5 Endringer under Utenriksdepartementets budsjett

5.1 Innretning av norsk sivil støtte til Ukraina

For 2023 foreslår regjeringen at 7,5 mrd. kroner av Nansen-programmets midler fordeles til sivil støtte under Utenriksdepartementet. I tillegg foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser på inntil 75 mrd. kroner til Nansen-programmet for Ukraina som omfatter sivil og militær støtte i perioden 2023–2027, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Bidrag til reparasjon og gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur, kontinuitet i realøkonomien og støtte til statens og lokale myndigheters drift, vil være viktig i 2023. En betydelig andel av den sivile støtten vil også gå til humanitær bistand. Humanitær innsats vil ha prioritet så lenge det er store humanitære behov. Innsatsen for rydding av miner og eksplosiver er trappet betydelig opp og vil gis økt prioritet. Humanitær bistand skal også brukes til å hjelpe flyktninger i Ukrainas naboland. Midler fra rammen for Nansen-programmet kan brukes til sivil støtte for å avhjelpe konsekvensene av krigen mot Ukraina for Moldova.

Humanitær bistand

Den humanitære innsatsen skal bidra til at nødlidende, herunder barn, flyktninger og fordrevne, får nødvendig beskyttelse, assistanse og livsviktig bistand i lys av humanitære behov og i tråd med humanitære prinsipper. Minerydding og humanitær assistanse til husly, mat, vann og sanitær, utdanning, helsehjelp og psykososial støtte, samt beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold er blant de områder som vil bli høyt prioritet for 2023.

Kontantbasert bistand vil fortsatt være et viktig virkemiddel i den humanitære innsatsen. FN, Røde Kors-bevegelsen, EUs sivile beredskapsmekanisme (UCPM), samt norske og internasjonale humanitære organisasjoner vil være viktige partnere.

Øvrig sivil støtte

Ukrainske myndigheter vil ha store behov for støtte til å opprettholde grunnleggende tjenester, samt betale pensjoner og lønninger. Norge vil fortsette å gi driftsstøtte til ukrainske myndigheter gjennom Verdensbanken. Vi vil også vurdere å støtte regionale og lokale myndigheter. Også slik støtte vil gå gjennom etablerte, internasjonalt anerkjente organisasjoner med dokumentert leveringsevne og gode kontrollsystemer.

Så lenge Russland fortsetter sine målrettede angrep mot sivil infrastruktur vil bidrag til å erstatte og reparere utstyr ha høy prioritet. For bidrag til energisikkerhet og reparasjon og gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur vil Verdensbanken og EBRD være særlig aktuelle kanaler. EU-støttede kanaler kan også være aktuelle.

5.2 Tidligere besluttet eller avgitt sivil og humanitær støtte til Ukraina i 2022

For 2022 ble det fra norsk side gitt om lag 6,3 mrd. kroner i sivil og humanitær støtte. Norge var raskt ute med den humanitære støtten, og i 2022 ble det gitt rundt 2,6 mrd. kroner. Av dette gikk:

• 1,26 mrd. kroner til FN-systemet.

• 310 mill. kroner til Den Internasjonale Røde Kors-bevegelsen (Den internasjonale Røde Kors-komiteen og det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger).

• 655 mill. kroner til norske og internasjonale organisasjoner for humanitær innsats, minerydding i Ukraina og flyktningerespons i nabolandene (Caritas, Flyktninghjelpen, Geneva Call, Halo Trust, Kirkens Nødhjelp, Norcap, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna).

• Det ble satt av 365 mill. kroner til EUs sivile beredskapsmekanisme (UCPM) til Ukraina og naboland.

Det ble i tillegg gitt rundt 3,7 mrd. kroner til annen sivil støtte i 2022. Av disse gikk:

• 2 mrd. kroner til innkjøp av gass gjennom Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD).

• 1,3 mrd. kroner til Ukraina gjennom Verdensbanken.

• 150 mill. kroner til Moldova gjennom Verdensbanken.

• 130 mill. kroner i EØS-midler til støtte for ukrainske flyktninger i naboland.

• 50 mill. kroner i støtte til matsikkerhet gjennom EBRD.

• 37 mill. kroner i støtte til atomsikkerhet i Ukraina.

• 30 mill. kroner til Nordic Environment Finance Corporation for bærekraftig gjenoppbygging av infrastruktur i Ukraina.

• 6,25 mill. kroner til Helsingforskomiteens arbeid med dokumentasjon av krigsforbrytelser.

• 5 mill. kroner til telt, varmeovner, madrasser osv. i samarbeid med Nord universitet og lokale myndigheter i Ukraina.

5.3 Flyktninger

Det forventes en økt ankomst av flyktninger fra Ukraina i 2023 sammenlignet med prognosene som lå til grunn for utarbeidelsen av Prop. 1 S (2022–2023). Utlendingsdirektoratets (UDI) oppdaterte prognoser fra januar 2023 anslår at det kommer 40 000 flyktninger fra Ukraina og 5 000 fra andre land til Norge i år. Det er betydelig høyere enn anslaget på totalt 14 000 ankomster, fordelt på 10 000 flyktninger fra Ukraina og 4 000 flyktninger fra andre land, i statsbudsjettet for 2023. UDIs høyeste scenario for 2023 er 120 000 ukrainske flyktninger til Norge. Visse utgifter til flyktninger og asylsøkeres opphold i løpet av det første året i Norge kan etter OECDs utviklingskomité DACs retningslinjer klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA). Anslagene for antall ankomster og økte flyktningutgifter er svært usikre. Regjeringen vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 komme tilbake med oppdaterte anslag for antall flyktninger og den budsjettmessige håndteringen av disse.

5.4 Endringer i budsjettforslaget for 2023

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Ukraina-innsatsen blir den største i norsk bistandshistorie. Et femårig program, i tillegg til den betydelige støtten som allerede er gitt, krever økt kapasitet og kompetanse i forvaltningen til styring og oppfølging av midlene i hele perioden.

En betydelig økning av bistanden til Ukraina over flere år vil kreve et robust oppsett i hele perioden for å sikre styring, koordinering og forsvarlig forvaltning av Utenriksdepartementets midler til Ukraina. Betydningen Russlands krigføring mot Ukraina har for norsk og europeisk sikkerhet, gjør det enda viktigere at norske myndigheter besitter tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om regionen. Mye av koordineringen av støtten til Ukraina vil finne sted i Kyiv og også andre utenriksstasjoner vil bli involvert i oppfølgingen og i koordineringen med andre givere. Dette gjelder i særlig grad EU-delegasjonen i Brussel. EU forventes å få en betydelig koordineringsrolle og det vil være behov for å sekondere norsk personell til samarbeidende institusjoner i Europa og internasjonalt.

I saldert budsjett for 2023 er det allerede bevilget 25 mill. kroner til styrket kapasitet for å følge opp bistanden til Ukraina. Det foreslås ytterligere 5 mill. kroner i 2023. Regjeringen vil komme tilbake med forslag om utgifter til styring og forvaltning av midlene i perioden 2024–2027 for å sikre god og forutsigbar styring av Nansen-programmet for Ukraina.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Kap. 150 Humanitær bistand

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Denne posten foreslås økt som en del av den ettårige ekstrabevilgningen til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger. Regjeringen vil bidra med assistanse og beskyttelse til de mest sårbare rammet av konsekvensene av krigen, som definert av responsplanene til FN og Røde Kors-bevegelsen og i tråd med de humanitære prinsippene.

For å kunne svare raskt og målrettet på humanitære behov, vil midlene kanaliseres gjennom FN-organisasjoner og Røde Kors-bevegelsen. I tillegg vurderes støtte gjennom norske humanitære organisasjoner Utenriksdepartementet har strategiske partnerskapsavtaler med. Partnerskapene med Flyktninghjelpen inkl. Norcap, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og Caritas gir forutsigbarhet både for departementet og organisasjonene, samt en mer effektiv og fleksibel forvaltning.

Det settes av 50 mill. til innsats i Afghanistan, via etablerte kanaler som har demonstrert evne til å levere raskt i en krevende kontekst.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1 200 mill. kroner.

Kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

Postene under dette kapittelet foreslås økt som en del av den ettårige ekstrabevilgningen til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger.

Post 70 Flyktninger og internt fordrevne, kan overføres

Regjeringen vil styrke humanitære tiltak for beskyttelse og assistanse til flyktninger, internt fordrevne og vertssamfunn. Dette inkluderer øremerket støtte til FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og andre humanitære organisasjoner. Særlig viktig er støtte til UNHCR som leder og koordinerer det internasjonale arbeidet med å beskytte og hjelpe flyktninger. Norge vil bidra til arbeidet med å finne bærekraftige løsninger for de store flyktningkrisene og situasjoner med intern fordrivelse. Norge vil også bidra med støtte til humanitære appeller for landsituasjoner med flyktninger og fordrevne. Denne bistanden gis i tråd med de humanitære prinsippene og baseres på en helhetlig vurdering av antall mennesker på flukt med behov for beskyttelse, størrelsen på de humanitære appellene, finansieringsbehov, samt relevante partneres tilstedeværelse, tilgang og kapasitet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 000 mill. kroner.

Post 72 Bærekraftige løsninger og vertssamfunn, kan overføres

Regjeringen vil styrke satsingen på mer varige løsninger for fordrevne og vertssamfunn. Dette omfatter økte bidrag til land i Midtøsten som er rammet av konsekvensene av Ukraina-krigen, inkludert Jordan, Syria og Libanon. Samarbeidet med FNs organisasjon for migrasjon (IOM) om støtte til bærekraftige løsninger for vertssamfunn, fordrevne og utsatte migranter i det nordlige Afrika, Sahel og på Afrikas Horn prioriteres også. Dette kan omfatte kapasitetsbygging for lokal migrasjonshåndtering og reintegrering i opprinnelsesland.

Det foreslås å øke bevilgningen med 300 mill. kroner.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 73 Ukraina og naboland, kan overføres

Bevilgningen dekker både humanitær bistand i Ukraina og nabolandene og bidrag til å opprettholde Ukrainas statsfinanser og kritiske infrastruktur. Støtten skal baseres på Ukrainas behov. Deler av bevilgningen kan brukes i Moldova.

Fleksibilitet er avgjørende for rask og effektiv respons. Den humanitære innsatsen og øvrig sivil bistand samles derfor, som i Prop. 1 S (2022–2023), under samme post. Den humanitære bistanden forvaltes på samme måte som øvrig norsk humanitær innsats. Den rettes inn mot behov hos de mest sårbare menneskene, herunder barn, i tråd med FNs humanitære appeller og de humanitære prinsippene.

Den humanitære bistanden vil kanaliseres gjennom organisasjoner med dokumentert leveringsevne i komplekse kriser, som FN-organisasjonene, Røde Kors-bevegelsen, norske humanitære aktører som Utenriksdepartementet har strategiske samarbeidsavtaler med, EUs sivile beredskapsmekanisme (UCPM) samt andre aktuelle internasjonale organisasjoner.

Den sivile støtten til Ukraina skal som hovedregel kanaliseres gjennom anerkjente internasjonale institusjoner med dokumentert leveringsevne, god kapasitet og gode kontrollsystemer, herunder EBRD og Verdensbankgruppen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7 495 mill. kroner. I tillegg foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser på inntil 75 mrd. kroner til Nansen-programmet for Ukraina som omfatter sivil og militær støtte i perioden 2023–2027, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 75 Afrika, kan overføres

Denne posten foreslås økt som en del av den ettårige ekstrabevilgningen til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger. Ringvirkninger i Afrika er særlig høye priser på mat, innsatsmidler, kunstgjødsel og energi. I en rekke afrikanske land bruker en gjennomsnittshusholdning nå mer enn halvparten av inntekten på matutgifter. Redusert bruk av gjødsel som følge av økte priser reduserer avlingene. Regjeringen vil styrke innsatsen for matsikkerhet i Afrika sør for Sahara med vekt på helhetlige innsatser som både har umiddelbar effekt og som kan virke forebyggende på fremtidige kriser. Eksempler på tiltak er programmer for distribusjon av egnet såkorn, og kontantoverføringer. Satsingslandene i regjeringens matsikkerhetsstrategi og andre sentrale samarbeidsland vil vektlegges, så vel som lokalsamfunn der klimaendringer, konflikt, prisstigning på mat, og mange fordrevne har ført til stor matusikkerhet. Sistnevnte gjelder særlig land i Vest-Afrika, på Afrikas horn og i Sentral-Afrika.

Norske og lokale sivilsamfunnsorganisasjoner er viktige kanaler for midlene, sammen med multilaterale aktører, nasjonale og lokale myndigheter.

Det foreslås å øke bevilgningen med 600 mill. kroner.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres

Denne posten foreslås økt som en del av den ettårige ekstrabevilgningen til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger. Det er spesielt viktig å bidra til at innsatsvarer som kunstgjødsel og såvarer når ut til bøndene før vekstsesongen. Tiltak i Afrika vil prioriteres. Støtten vil kanaliseres gjennom partnere med god tilstedeværelse, tilgang og kapasitet, som for eksempel Verdens matvareprogram (WFP), FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO), FNs fond for landbruksutvikling (IFAD) og sivilt samfunn. Regjeringen vil styrke innsats for matsikkerhet gjennom sivilt samfunn og det foreslås en ekstraordinær utlysning på inntil 500 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1 500 mill. kroner.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Denne posten foreslås økt som del av den ettårige ekstrabevilgningen til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger. Verdensbanken og giverlandene planlegger en ekstraordinær, frivillig giverlandspåfylling av Kriseresponsvinduet i Verdensbankens fond for de fattigste landene, IDA, parallelt med at giverlandene vil mobilisere ekstrabidrag til Ukraina gjennom IDA. De to innsatsene vil få hvert sitt givervindu i ett og samme program (Special IDA Program for Ukraine Recovery & Crisis Response). IDAs Crisis Response Window støtter spesielt hardt kriserammede lavinntektsland, i økende grad gjennom matsikkerhetstiltak i de fattigste afrikanske landene. Siden juli 2022 har alle akutte krisetildelinger i kriseresponsvinduet gått til matsikkerhetstiltak, 66 pst. av midlene til afrikanske land. Kriseresponsvinduet er nå gjenstand for historisk høy etterspørsel og forventes å gå tomt for midler uten ekstraordinære bidrag fra giverland. Gitt IDAs finansieringsmodell vil hver giverkrone kunne gi 1,50 kroner i krisebistand til de fattigste landene på svært myke lånevilkår eller rene gavevilkår.

Det foreslås å øke bevilgningen med 400 mill. kroner til Kriseresponsvinduet i Verdensbankens fond for de fattigste landene, IDA.