7 Arbeidstilknytning og likestillingsperspektivet

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a gir pasient og bruker rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Samtidig er pleie og omsorg utført av pårørende av stor samfunnsmessig betydning. Gjennom folketrygden kan det ytes stønader hvor formålet er å erstatte tapt arbeidsinntekt ved arbeidsfravær på grunn av barns sykdom (omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger). Formålet er ikke å betale for utføring av pleieoppgaver, men å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt. I tillegg kan trygden yte hjelpestønad som en kontantytelse til bruker for at denne skal kunne kjøpe seg private pleietjenester.

Departementet ser at det er behov for å legge bedre til rette for foreldres mulighet til å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for pleietrengende barn. Det er også nødvendig å opprettholde en høy yrkesaktivitet for å kunne finansiere velferdsordningene. Dette er i tråd med arbeidslinja i velferdspolitikken.

Pårørendeomsorg vil kunne gå på bekostning av arbeidsmarkedsdeltakelse og omvendt. Det er derfor viktig å se på virkemidler som kan gi optimal fordeling av pårørendeomsorg og arbeidstilbud (med arbeidstilbud menes den enkeltes tilbud av arbeidskraft til arbeidsmarkedet). Et slikt virkemiddel kan være å begrense hvor lenge en kan motta pleiepenger med permisjon fra arbeidet. Jo lenger arbeidsfraværet varer, desto høyere blir risikoen for svakere karriereutvikling og svekket tilknytning til arbeidslivet. Herunder øker risikoen for utstøting, lavere lønn eller vanskeligheter med å returnere til tidligere stilling på grunn av nye kompetansekrav eller omorganiseringer. Fravær fra arbeidet over veldig lang tid kan derfor medføre fare for varig frafall fra yrkeslivet.

Det er også viktig å legge til rette for økt fleksibilitet for foreldre for å kunne kombinere arbeid og pleieoppgaver. Økt mulighet til gradert uttak av pleiepenger vil bedre mulighetene til at foreldre kan arbeide ved siden av omfattende pleieoppgaver, mens barnets behov for pleie og tilsyn da blir i varetatt av andre.

Pleiepengeordningen er til en viss grad arbeidsrettet i og med at den har et krav om forutgående yrkesaktivitet.

Det er et mål å legge til rette for at personer som står i vanskelige omsorgssituasjoner sikres tilknytning til arbeidslivet. Det er viktig at det stimuleres til likestilling mellom kjønnene i fordeling av omsorgsoppgaver og yrkesaktivitet. Statistikken viser at kjønnsfordelingen i pleiepengetilfeller sett under ett er om lag 60 prosent kvinner og 40 prosent menn (NOU 2011: 17). Mødrene er i enda større flertall (92 prosent) blant foreldre som mottar omsorgslønn for omsorg for egne barn (NOU 2011: 17). For rett til pleiepenger i dag kreves forutgående yrkesaktivitet og ytelsen beregnes på bakgrunn av tidligere inntekt. Dette kreves ikke for mottakere av omsorgslønn. Det er således større sannsynlighet for en jevnere kjønnsfordeling i uttak av pleiepenger enn ved omsorgslønn.