Prop. 48 L (2016–2017)

Endringer i folketrygdloven mv. (pleiepenger ved pleie av syke barn)

Til innholdsfortegnelse

8 Forholdet til arbeidsmiljøloven og retten til permisjon

8.1 Gjeldende rett

Arbeidsmiljøloven kapittel 12 regulerer arbeidstakers forskjellige permisjonsrettigheter, mens spørsmålet om eventuell kompensasjon ved permisjonsfravær i all hovedsak reguleres i folketrygdloven.

Arbeidsmiljøloven § 12-9 fjerde ledd omhandler retten til permisjon for situasjoner som gir rett til pleiepenger fra folketrygden. Vilkårene for rett til permisjon er i hovedsak korresponderende med vilkårene for å motta pleiepenger etter folketrygdloven §§ 9-10 og 9-11, men gjelder uavhengig av om man faktisk mottar pleiepenger. Arbeidsmiljøloven § 12-9 fjerde jf. andre og tredje ledd gir i dag rett til permisjon dersom:

  • barn under 12 år blir innlagt i helseinstitusjon og arbeidstaker oppholder seg ved helseinstitusjonen

  • barn under 12 år er utskrevet fra helseinstitusjon og arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie

  • barn under 18 år har livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade (uten hensyn til alder dersom barnet er psykisk utviklingshemmet)

For å understreke at arbeidstaker som et minimum skal ha rett til permisjon når arbeidstaker mottar blant annet pleiepenger fra folketrygden, er dette også uttrykkelig fastsatt i arbeidsmiljøloven § 12-9 andre ledd tredje punktum.

Så lenge man fyller vilkårene for pleiepenger gjelder det i dag ingen begrensninger i antall dager man har rett til denne ytelsen. Det samme gjelder retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-9 fjerde ledd.

8.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet ba om høringsinstansenes syn på to alternative forslag til regulering av arbeidstakers rett til permisjon i arbeidsmiljøloven § 12-9 fjerde ledd.

Det første forslaget var å beholde dagens permisjonsbestemmelser uendret. Forslaget innebar således at någjeldende rett til permisjon blir utvidet tilsvarende utvidelsen i pleiepengerettighetene.

Det andre forslaget var å endre vilkårene for rett til permisjon slik at disse blir sammenfallende med de nye vilkårene for rett til pleiepenger, eventuelt også med samme tidsbegrensning.

8.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er delt i synet på hvordan arbeidstakers rett til permisjon bør reguleres. Et flertall av høringsinstansene som har merknader til permisjonsregelen støtter forslaget om å beholde dagens permisjonsbestemmelse uendret.

Arbeids- og velferdsdirektoratet, YS, Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (OUS), Jussformidlingen, FFO, Norsk Epilepsiforbund,Cerebral Parese-foreningen og Norsk Spielmeyer-Vogt Forening mener at arbeidsmiljøloven § 12-9 bør beholdes uendret. FFO og Norsk Epilepsiforbund mener at det må framgå klart av arbeidsmiljøloven at arbeidstakeren har rett til permisjon i den perioden det er innvilget pleiepenger, og det må også framgå at permisjonsretten også gjelder etter utløpet av pleiepengeperioden dersom behovet for pleie ellers er det samme. Cerebral Parese-foreningen peker på at en permisjonsrett utover antall pleiepengedager kan sikre ansettelsesforholdet etter at retten til pleiepenger har opphørt. Norsk Spielmeyer-Vogt Forening viser til at en endring i permisjonsreglene vil få alvorlige konsekvenser for familier med varig syke og døende barn. Det er viktig at disse foreldrene ikke blir tvunget til å bryte kontakten med arbeidslivet. De mener at muligheten til å komme tilbake til ordinært arbeid etter at barnet dør eller omsorgen overtas av andre etter fylte 18 år, reduseres kraftig dersom foreldrene ikke har en arbeidsgiver å komme tilbake til.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold peker på at en videreføring av ordlyden i § 12-9 fører til at de skjønnsmessige og kompliserte vurderingene vil leve videre.

Finans Norge mener at høringsforslagets tidsbegrensning på fem år vil bli svært ressurskrevende for arbeidsgiver å håndtere, og at det vil gi liten forutsigbarhet i bemanningsplanleggingen.

KS, Spekter og Virke mener at det må være samme tidsbegrensning på permisjonsretten som for retten til pleiepenger. Virke mener også at det må være samsvar mellom de materielle vilkårene for pleiepenger i folketrygdloven og permisjon i arbeidsmiljøloven for at det ikke skal oppstå tvil om tolkningen.

Verdal kommune og Bergen kommune mener det vil være vanskelig for arbeidsgiver å håndtere så lange permisjoner som opptil fem år, og viser til at det vil kunne skje store endringer i organisering, teknologi, kompetansekrav og innhold i arbeidsoppgaver mv. i en slik periode.

Virke, Spekter, Verdal kommune og Bergen kommune viser også til at retten til fast ansettelse for vikarer som arbeider sammenhengende i en stilling i tre år, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 sjette ledd, må vurderes i denne sammenheng. De peker på at arbeidsgiver vil kunne oppleve at både den ansatte, som etter loven har rett til pleiepenger og permisjon i inntil fem år, og vikaren, som har krav på fast ansettelse etter tre år, har rett på stilling i virksomheten.

8.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet mener at reglene om rett til permisjon ved barns sykdom i arbeidsmiljøloven § 12-9 fjerde ledd bør beholdes uendret. Permisjonsretten vil da i praksis bli utvidet tilsvarende utvidelsen i pleiepengerettighetene.

Av de høringsinstansene som har merknader til permisjonsregelen, er det et flertall som støtter dette forslaget. Konsekvensen av å beholde dagens bestemmelse uendret er at man fortsatt vil ha rett til permisjon dersom man mottar pleiepenger, men også uavhengig av dette dersom man fyller vilkårene i arbeidsmiljøloven § 12-9 fjerde ledd. Departementet vil påpeke at en mulighet til å ta permisjon uten rett til økonomisk kompensasjon vil kunne ha en egenverdi av flere grunner. Arbeidstaker vil da kunne ta permisjon selv om han eller hun ikke kan eller vil motta pleiepenger. En rett til permisjon som gjelder uavhengig av retten til pleiepenger vil også kunne forhindre at forelderens permisjon blir påvirket av saksbehandlingstid hos Arbeids- og velferdsetaten eller avhengig av et innvilget vedtak om pleiepenger i førsteinstans. Foreldre med psykisk utviklingshemmede barn over 18 år vil også fremdeles kunne ta permisjon dersom barnet har livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Videre vil det kunne være mulig å ta permisjon dersom vilkårene i arbeidsmiljøloven er oppfylt, selv om pleiepengeperioden er utløpt. Sistnevnte kan særlig være aktuelt for foreldre med alvorlig syke barn som gjennomgår langvarige behandlinger og som senere opplever tilbakefall eller ny sykdom, eller tilfeller der begge foreldre i perioder tar ut pleiepenger samtidig og retten til pleiepenger da brukes opp raskere.

Flere høringsinstanser har pekt på at retten til fast stilling etter tre års sammenhengende midlertidig ansettelse, se arbeidsmiljøloven § 14-9 sjette ledd, må medføre at pleiepengene og permisjonsretten må begrenses til tre år. Departementet viser til at pleiepenger er en erstatning for tapt inntekt ved midlertidig fravær fra arbeid. For å ha krav på pleiepenger kreves både forutgående yrkesaktivitet og tap av arbeidsinntekt, og reglene i folketrygdloven forutsetter dermed at man har rett til lovlig fravær. Statistikk fra Arbeids- og velferdsetaten viser at det er få som tar ut pleiepenger sammenhengende i over ett år, og veldig få som tar ut ytelsen sammenhengende over mange år. Etter den nye ordningen skal pleiepenger fortsatt være en erstatning for inntektstap ved midlertidig fravær. Dager med graderte pleiepenger skal telles tilsvarende den graden man tar ut pleiepenger per uke, men maksimalt i til sammen inntil ti år, se punkt 6.7.3.4. Selv om det vil bli flere mottakere av pleiepenger etter den nye ordningen, antas det at det fremdeles vil være relativt få foreldre som vil motta pleiepenger sammenhengende over lange perioder. Dersom en virksomhet skulle oppleve overtallighet etter å ha gitt langvarig permisjon til en forelder som pleier sitt syke barn, vil situasjonen måtte behandles etter de alminnelige regler som gjelder for å møte overtallighet.

For å ivareta syke barns tilsyns- og pleiebehov og samtidig ivareta hensynet til foreldrenes yrkesdeltakelse og arbeidstilhørighet, har departementet funnet det mest hensiktsmessig å ikke begrense de permisjonsrettighetene som ligger inne i loven i dag.

For å gjøre bestemmelsen mer brukervennlig og logisk oppbygd, foreslår departementet en lovteknisk justering ved at regelen om at arbeidstaker uansett har rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden i nåværende andre ledd tredje punktum blir eget femte ledd.

Det vises til lovforslaget, arbeidsmiljøloven § 12-9 andre og femte ledd.

Til dokumentets forside