Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 52 S (2015–2016)

Endringer i statsbudsjettet 2016 under Nærings- og fiskeridepartementet (Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – rammer for kullvirksomheten)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) driver kullgruvevirksomhet på Svalbard gjennom det heleide datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG).

Konsernet er i en krevende situasjon. Styret vedtok i desember 2014 å redusere kulldriften til et minimumsnivå som følge av vedvarende lave kullpriser og en krevende økonomisk situasjon. I dag foregår kulldriften i Svea Nord (seks mil sør for Longyearbyen) og i Gruve 7 (som ligger utenfor Longyearbyen). Lunckefjellgruven (som ligger nordøst for Svea) skulle etter forretningsplanen være i produksjon nå, men denne er innstilt. Konsernet hadde 206 ansatte ved utløpet av 2015, men gjennomfører nå en nedbemanningsprosess.

Arbeidsplassene knyttet til konsernets kullgruvedrift har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Selskapet har et ressursgrunnlag som kan gi mulighet for forretningsmessig kulldrift på Svalbard i flere år fremover dersom markedssituasjonen bedres vesentlig. Foruten kullvirksomheten, arbeider konsernet med boligvirksomhet i Longyearbyen og arktisk logistikk.

Det Internasjonale energibyrået IEA og ulike markedsaktører peker på at de lave prisene og svake markedsutsiktene for kull skyldes bl.a. fallende forbruk av kull i USA og EU, utflating av forbruksveksten i Kina og overproduksjon globalt, og at denne situasjonen forventes å vedvare og bli forsterket av klimapolitikk og økt konkurranse fra fornybar energi.

Departementet la i Prop. 118 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet (Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – eiendommer og gruvedrift) frem forslag om å kjøpe eiendom fra SNSK og styrke likviditeten i SNSG. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 343 S (2014–2015). SNSG ble tilført 295 mill. kroner ved at staten kjøpte grunneiendommer og infrastruktur av konsernet. Videre ble 205 mill. kroner bevilget som ansvarlig lån fra staten til SNSK. Midlene ble stilt til disposisjon for drift i SNSG. Stortinget sluttet seg også til departementets forslag om å innløse resterende aksjeeiere i SNSK. Hensikten med dette var å kunne gi staten som eier økt fleksibilitet i den videre utviklingen av konsernet. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, ble eier av alle aksjene i SNSK 15. juni 2015.

Bakgrunnen for Prop. 118 S (2014–2015) var en henvendelse fra styret om kapitalbidrag som følge av svake kullpriser, store tap på valutasikringsavtaler og svake markedsutsikter for kull. Det fremgikk av proposisjonen at likviditetstilførselen i første omgang skulle legge grunnlag for kullvirksomhet i begrenset omfang i 2015 og 2016, men med mulighet for drift ut over 2016. Videre drift ville imidlertid ifølge styret kreve at markedsforholdene utviklet seg positivt, at selskapet lyktes med kostnadsreduksjoner og at ny finansiering kom på plass. Det fremgikk også at dersom markedsforholdene ikke bedret seg, ville det være stor risiko for at kullvirksomheten i SNSG måtte avvikles etter årsskiftet 2016/2017. Det ble samtidig inngått en avtale mellom selskapet, SNSG, staten som eier og SNSGs bank (DNB) om hvilken produksjon mv. som skal foregå i SNSG frem til 31.12.2016 (restruktureringsavtalen).

Selskapet har i ettertid gjennomført store og krevende kostnadsreduksjoner. Det står likevel nå i en situasjon der markedspremissene etter styrets vurdering er så krevende at videre oppfaring i Lunckefjell, på kort sikt, er urealistisk sett fra et bedriftsøkonomisk ståsted.

Selskapet har utarbeidet en ny forretningsplan. På bakgrunn av denne har styret gått i dialog med staten som eier om hvordan statens mål med eierskapet i SNSK kan ivaretas. I forretningsplanen fremgår det driftsalternativer fra og med 2017 og forberedende aktiviteter i 2016. Styret foreslår å utvide driften i Gruve 7 til to skift og å stille gruveaktivitetene i Svea og Lunckefjell i bero (driftshvile). Den foreslåtte driftshvilen innebærer å konservere gruvene og driftsmidler slik at eventuell fremtidig oppfaring og produksjon i Lunckefjell kan gjennomføres. Styret foreslår en driftshvileperiode på inntil tre år, 1.1.2017-31.12.2019, med forberedende aktiviteter i 2016. Perioden reflekterer styrets syn på hvor lenge det er realistisk å ha driftshvile uten at tilstanden i gruvene forringes for mye. Slik driftshvile krever finansiering fra eier. I 2016 vil det i henhold til forretningsplanen foregå produksjon frem til og med april og deretter utskiping av kull og forberedelser til innføring av driftshvile og iverksettelse av to skift i Gruve 7.

Det er flere hensyn bak statens eierskap i SNSK. Etter en helhetsvurdering, hvor hensynet til opprettholdelse og videreutvikling av samfunnet i Longyearbyen på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk veier tungt, foreslår regjeringen at staten som eier bidrar med kapital til å legge til rette for driftshvile i Svea og Lunckefjell og til at driften i Gruve 7 ved Longyearbyen videreføres og utvides til to skift, i tråd med forretningsplanen.

Videre drift i Gruve 7 vil bidra til fortsatt leveranse derfra av kull til kraftverket i Longyearbyen i en tiårsperiode. Driftshvile i Svea og Lunckefjell vil legge til rette for at noe aktivitet i Svea kan opprettholdes i en krevende omstillingsperiode for Longyearbyen og gi muligheter for eventuell oppstart av gruvedrift i Lunckefjell i løpet av en periode på inntil tre år, dersom kullprisene, på tross av krevende markedsutsikter, øker vesentlig i denne perioden.

Videre drift i Gruve 7 og driftshvile som beskrevet over forutsetter at konsernets egenkapital og likviditet styrkes. Departementet foreslår at SNSK i 2016 tilføres ny egenkapital til investeringer, arbeidskapital og andre aktiviteter for å planlegge for driftshvile i Svea og Lunckefjell og iverksette to skift i Gruve 7, samt til delvis dekning av konsernets usikrede pensjonsforpliktelser i driftshvileperioden.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslår departementet at det i statsbudsjettet for 2016 bevilges 112 mill. kroner over kap. 950, post 95, som tilføres som ny egenkapital i SNSK. Likviditeten som foreslås stilt til rådighet for SNSG må betraktes som risikokapital. Det foreslås derfor å bevilge avsetning til eventuelle fremtidige tap tilsvarende egenkapitalinnskuddets størrelse.

For å styrke soliditeten til SNSK foreslår departementet også at det ansvarlige lånet som omtalt over, på 205 mill. kroner, med tillegg av renter, konverteres til egenkapital i SNSK i 2016.

For å kunne videreføre drift i Gruve 7 og gjennomføre driftshvile i Svea og Lunckefjell vil SNSK-konsernet ved utløpet av 2016 ha behov for ytterligere likviditet, bl.a. for å kunne betjene fordringer SNSG har på morselskapet og eksterne kreditorers krav mot SNSG, som vil avhenge av den økonomiske utviklingen i selskapet i 2016. Alternativet til å tilføre slik kapital kan innebære konkurs i gruveselskapet. I tillegg forutsetter en iverksettelse av driftshvile i Svea og Lunckefjell, med dagens markedsutsikter og forventninger, en årlig bevilgning på 144 mill. kroner i inntil tre år fra og med 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette, bl.a. basert på den videre markedsutviklingen. Regjeringen vil også komme tilbake til Stortinget dersom det blir aktuelt å gjenoppta driften innenfor driftshvileperioden.

Departementet vil vurdere alternative løsninger og de strukturelle rammene for konsernets videre virksomhet, herunder også alternative løsninger for eventuell videreføring av virksomhet i Svea og Lunckefjell, og vil ha en dialog med styret om dette.

Ved en eventuell avvikling av gruvevirksomheten har SNSG oppryddingsplikt i henhold til tillatelsene, og det er stilt krav om sikkerhetsstillelse fra selskapet for slike kostnader for Lunckefjell. Omfanget av oppryddingskostnadene er imidlertid usikre og avsatte midler synes ikke å være tilstrekkelig for samlede forventede oppryddingskostnader. Oppryddingskostnader kan også påløpe når produksjonen i Svea og Lunckefjell midlertidig opphører. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette, dersom det skulle bli en aktuell problemstilling som krever kapital.

For bedre å reflektere de ulike hensynene staten har som eier i SNSK, vil regjeringen endre kategoriseringen av statens eierskap i selskapet. Regjeringen vil flytte SNSK fra kategori 3 – forretningsmessige mål og spesifikt definerte mål, til kategori 4 – sektorpolitiske mål. Dagens rammer for eierstyringen av selskapet ut over dette videreføres, og det stilles krav om effektiv drift.

Situasjonen rundt SNSK-konsernet understreker behovet for omstilling av svalbardsamfunnet. Regjeringen tar en aktiv rolle i dette. Etter forslag fra regjeringen har Stortinget allerede bevilget 50 mill. kroner til arbeidsplasser og omstilling i Longyearbyen over statsbudsjettet 2015. Regjeringen vil også fremme en egen stortingsmelding om Svalbard. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det blir aktuelt å tilføre SNSK midler til å gjennomføre nye prosjekter.

Til toppen
Til dokumentets forside