3 Samordning av brutto tjenestepensjon med den nye omstillingsstønaden fra folketrygden
3.1 Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning før fylte 67 år
3.1.1 Innledning
Som vist i punkt 2.3.2 kan de som har lavere aldersgrense enn 70 år, ta ut bruttoberegnet alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning før 67 år. Full brutto alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Har medlemmet mindre tjenestetid enn 30 år, avkortes alderspensjonen forholdsmessig.
Dersom mottakeren av særalderspensjonen samtidig har en gjenlevenderett i folketrygden, svarer samordningsfradraget for folketrygdytelsen til tre fjerdedeler av grunnbeløpet og det særtillegget som eventuelt kommer til utbetaling. Er tjenestetiden kortere enn full tid, skjer det en forholdsmessig reduksjon av samordningsfradraget. Tilsvarende gjelder når folketrygdytelsen er redusert som følge av kortere trygdetid enn 40 år. I tilfeller der ektefellepensjonen er redusert for arbeidsinntekt, skal samordningsfradraget i tjenestepensjonen også reduseres etter samme prosentsats som pensjonen fra folketrygden er redusert med, likevel slik at dersom tjenestepensjonen er gradert, benyttes den laveste av gradene.
3.1.2 Høringsforslaget
For dem som har eller tar ut særalderspensjon etter 2023 og får innvilget en omstillingsstønad, ble det i høringen foreslått at tjenestepensjonsordningene gjør et samordningsfradrag i tjenestepensjonen slik at samlet ytelse kan bli på om lag samme nivå som før omleggingen i folketrygden. Departementet foreslo at dagens samordningsregel videreføres for den nye omstillingsstønaden, noe som innebærer at tjenestepensjonen skal reduseres med et beløp som svarer til inntil tre fjerdedeler av grunnbeløpet så lenge det løper omstillingsstønad.
Videre ble det foreslått at det gjøres en forholdsmessig reduksjon av samordningsfradraget dersom tjenestepensjonen ikke er beregnet for full pensjonsgivende tjenestetid eller tjenestepensjonen er beregnet etter en stillingsandel som er lavere enn 100 prosent. I tilfeller der omstillingsstønaden er redusert for arbeidsinntekt, skal samordningsfradraget i tjenestepensjonen reduseres etter samme prosentsats som omstillingsstønaden er redusert med, likevel slik at dersom tjenestepensjonen også er gradert, benyttes den laveste av gradene. Dersom avdøde ikke har 40 års trygdetid i folketrygden, reduseres også fradraget etter samordningsloven forholdsmessig.
For tilfeller der omstillingsstønaden faller bort, ble det foreslått at samordningsfradraget også skulle opphøre.
Endringen ble foreslått i samordningsloven § 24 d tredje ledd.
3.1.3 Høringsinstansenes syn
Kommunal Landspensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring støtter forslaget. LO Kommune/LO Stat støtter også forslaget. De viser til at det vil videreføre tjenestepensjonene på om lag samme nivå som med dagens regler. Også Statens pensjonskasse støtter forslaget. De viser til at for å håndtere disse tilfellene riktig, er de avhengig av et samarbeid med Nav om utveksling av data for innvilgelse og opphør av omstillingsstønaden. De foreslår at det ikke tas hensyn til arbeidsinntekt. Gabler støtter også forslaget. De viser til at samordningsloven § 22 kan være en alternativ plassering av samordningsbestemmelsen dersom departementet ikke går videre på forslaget om samordningsregler for bruttoberegnet ektefellepensjon og omstillingsstønad.
3.1.4 Departementets vurdering og forslag
Departementet viser til høringsforslaget og støtten som høringsinstansene har gitt til forslaget. Departementet er enig i at den alternative plasseringen av bestemmelsen i samordningsloven § 22. Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 22 ny nr. 4 første punktum.
3.2 Brutto uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning
3.2.1 Innledning
Etter omleggingen av uførepensjonsreglene fra 2015 er utgangspunktet at det gis en netto uførepensjon også fra de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det er likevel videreført en mulighet for å yte det som i høringsnotatet ble omtalt som en bruttoberegnet uførepensjon på nærmere vilkår, når inntektsevnen ikke er satt ned i en slik grad at det foreligger rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden. Det må foretas tilpasninger for å kunne samordne en lav brutto uførepensjon i offentlig tjenestepensjonsordning med den nye omstillingsstønaden.
Full uførepensjon beregnes i slike tilfeller på følgende måte:
25 prosent av grunnbeløpet i folketrygden, begrenset til 6 prosent av pensjonsgrunnlaget, og
69 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 ganger grunnbeløpet.
I dag utgjør samordningsfradraget i en brutto uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning inntil tre fjerdedeler av grunnbeløpet i folketrygden (G) og eventuelt særtillegg, når det også ytes en gjenlevendeytelse fra folketrygden. Er tjenestetiden kortere enn full tid eller tjenestepensjonen beregnet etter en stillingsandel som er lavere enn 100 prosent, skjer det en forholdsmessig reduksjon av samordningsfradraget. Tilsvarende gjelder når folketrygdytelsen er redusert som følge av kortere trygdetid enn 40 år. I tilfeller der ektefellepensjonen er redusert for arbeidsinntekt, skal samordningsfradraget i tjenestepensjonen dessuten også reduseres etter samme prosentsats som pensjonen fra folketrygden er redusert med, likevel slik at dersom tjenestepensjonen er gradert, benyttes den laveste av gradene.
3.2.2 Høringsforslaget
I høringsnotatet ble det foreslått at for tilfeller der det innvilges en brutto uførepensjon og en omstillingsstønad, må tjenestepensjonsordningene foreta et fradrag slik at samlet ytelse kan bli på om lag samme nivå som før omleggingen i folketrygden. Departementet foreslo at dagens samordningsregel videreføres for den nye omstillingsstønaden i form av at tjenestepensjonen reduseres med et beløp som svarer til inntil ¾ G så lenge det løper omstillingsstønad.
Det skjer en forholdsmessig reduksjon av samordningsfradraget dersom tjenestepensjonen ikke er beregnet for full pensjonsgivende tjenestetid eller tjenestepensjonen er beregnet etter en stillingsandel som er lavere enn 100 prosent. I tilfeller der omstillingsstønaden er redusert for arbeidsinntekt, skal samordningsfradraget i tjenestepensjonen reduseres etter samme prosentsats som omstillingsstønaden er redusert med, likevel slik at dersom tjenestepensjonen også er gradert, benyttes den laveste av gradene. Dersom avdøde ikke har 40 års trygdetid i folketrygden, reduseres også samordningsfradraget forholdsmessig.
Endringen ble foreslått tatt inn i samordningsloven § 24 d tredje ledd.
3.2.3 Høringsinstansenes syn
Statens pensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring støtter forslaget.
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har ingen innvendinger mot at fradraget begrenses til ¾ G, men stiller spørsmål ved om man skal anvende uføregraden eller utbetalingsgraden i samordningen. Uførepensjonen er beregnet ut fra en uføregrad, men kan også ha en lavere utbetalingsgrad enn uføregraden som følge av at uførepensjonen inntektsavkortes. Utbetalingsgraden vil gi den mest korrekte beregningen, men fordrer at saken følges opp hver gang det skjer en endring i utbetalingsgraden. KLP viser til at det skal skje et etteroppgjør både for omstillingsstønaden og uførepensjonen. Av praktiske hensyn, mener KLP det er fornuftig å anvende uføregraden ved fastsettelse av samordningsfradragene. Når resultatet av etteroppgjøret for omstillingsstønaden og uførepensjonen foreligger, foretas det en eventuell korrigering av fradraget i uførepensjonen.
LO Kommune/LO Stat støtter departementets forslag ettersom det vil sikre uførepensjoner på samme nivå som med dagens regler.
Gabler ber om en avklaring av om omstillingsstønad skal regnes som inntekt etter lov om Statens pensjonskasse § 29 og tilsvarende bestemmelser i de andre offentlige tjenestepensjonsordningene. Dersom omstillingsstønaden både skal være en samordningspliktig ytelse og samtidig medføre inntektsreduksjon av tjenesteuførepensjonen, vil dette kunne medføre en urimelig høy reduksjon av uføreytelsen fra offentlig tjenestepensjonsordning. Gabler viser til at omstillingsstønaden er å regne som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15, og de mener det bør presiseres i regelverket dersom omstillingsstønaden ikke skal avkorte tjenesteuførepensjonen. De påpeker også at arbeidsavklaringspenger ikke avkorter tjenesteuførepensjonen, selv om arbeidsavklaringspenger er pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15. Dersom en velger å oppdatere bestemmelsene om hvilke inntekter som gir avkortning av uførepensjon i offentlig tjenestepensjon, ønsker Gabler at en også stadfester eksplisitt at det skal gjøres unntak for arbeidsavklaringspenger.
Når det gjelder selve ordlyden i lovforslaget, viser Gabler til at tjenesteuførepensjon også kan være redusert for inntekt. De forutsetter at tjenesteuførepensjonens utbetalingsgrad skal legges til grunn i samordningen hvis denne er lavere enn omstillingsstønadens utbetalingsgrad. De viser til at for uførepensjoner er utbetalingsgraden lik den faste uføregraden multiplisert med forholdet mellom uførepensjon henholdsvis etter og før inntektsreduksjon.
Gabler viser også til at brutto uførepensjon kan være innvilget før 2015 og deretter ha løpt sammenhengende som en «konvertert» pensjon som ikke er omregnet til «ny» pensjon etter § 4 fjerde ledd i forskrift 3. juli 2014 nr. 949 om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015. Gabler forutsetter at innvilgelse av omstillingsstønad skal medføre at tjenesteuførepensjonen skal omregnes fra «konvertert» pensjon til «ny» pensjon og ber om bekreftelse på om dette er korrekt.
3.2.4 Departementets vurdering og forslag
Forslaget gjelder tilfeller der en person har en brutto uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning uten samtidig rett til uføreytelse fra folketrygden, men rett til omstillingsstønad fra folketrygden.
Departementet opprettholder forslaget fra høringen. Forslaget innebærer at dagens samordningsregel videreføres i form av at tjenestepensjonen reduseres med et beløp som svarer til inntil tre fjerdedeler av grunnbeløpet så lenge det løper en omstillingsstønad. Samordningsfradraget avkortes forholdsmessig dersom tjenestepensjonen ikke er beregnet for full pensjonsgivende tjenestetid eller tjenestepensjonen er beregnet etter en stillingsandel som er lavere enn 100 prosent. I tilfeller der omstillingsstønaden er redusert for arbeidsinntekt, skal samordningsfradraget i tjenestepensjonen reduseres etter samme prosentsats som omstillingsstønaden er redusert med, likevel slik at dersom tjenestepensjonen også er gradert, benyttes den laveste av gradene. Dersom avdøde ikke har 40 års trygdetid i folketrygden, reduseres også fradraget etter samordningsloven forholdsmessig.
Gabler har reist spørsmålet om uførepensjonen skal både inntektsavkortes og samordnes med omstillingsstønaden. Departementet er enig med Gabler i at dersom omstillingsstønaden både skal være en samordningspliktig ytelse og samtidig gi en inntektsreduksjon av uførepensjonen, vil dette kunne medføre en urimelig høy reduksjon av uføreytelsen. Det foreslås derfor at omstillingsstønaden i disse tilfellene kun skal være en samordningspliktig ytelse. Det er tatt inn en bestemmelse i tjenestepensjonslovene som fastslår at omstillingsstønad ikke inngår i inntektsprøvingen av uførepensjonen. Departementet følger i den forbindelse også opp forslaget fra Gabler om å tydeliggjøre at arbeidsavklaringspenger ikke heller skal inngå i inntektsprøvingen av uførepensjonen. Det samme foreslås også å gjelde for overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15 og kapittel 17 A når uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen er beregnet som en nettopensjon.
Både Gabler og KLP tar opp at for en uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen kan uføregraden være forskjellig fra utbetalingsgraden når uførepensjon er redusert for inntekt. Uføregraden fastsettes ved innvilgelse av uførepensjonen. Uførepensjonen reduseres deretter løpende mot inntekt. Gabler omtaler i sitt høringssvar at for uførepensjoner er utbetalingsgraden lik den faste uføregraden multiplisert med forholdet mellom uførepensjon henholdsvis etter og før inntektsreduksjon. Det er videre fastsatt i forskrifter til blant annet lov om Statens pensjonskasse at det skal skje et årlig etteroppgjør for hvert kalenderår. Gabler forutsetter at tjenesteuførepensjonens utbetalingsgrad skal legges til grunn i samordningen hvis denne er lavere enn omstillingsstønadens utbetalingsgrad. KLP skriver i sitt høringssvar at i tilfellene hvor utbetalingsgraden for uførepensjon er lavere enn uføregraden, er det utbetalingsgraden som vil gi den mest korrekte samordningsberegningen. Det fordrer imidlertid at saken følges opp hver gang det skjer en endring i utbetalingsgraden. De mener, av praktiske hensyn, at det er fornuftig å anvende uføregraden ved fastsettelse av samordningsfradragene. Når resultatet av etteroppgjøret for omstillingsstønaden og uførepensjonen foreligger, foretas det en eventuell korrigering av fradraget i uførepensjonen.
Departementet foreslår at utbetalingsgraden for uførepensjonen inngår i beregningen av samordningsfradraget dersom denne er lavere enn utbetalingsgraden for omstillingsstønaden. Dette vil gi det mest korrekte samordningsfradraget. Alternativet som KLP foreslår, om bruk av uføregraden, er kanskje lettere å administrere, men krever en korrigering i etteroppgjøret, noe som også må regelfestes. Departementet legger til grunn at det vil være forholdsvis få tilfeller denne problemstillingen er aktuell for, og at utbetalingsgraden kan legges til grunn. Dette gir et mest mulig korrekt resultat uten å gå veien om korrigering gjennom etteroppgjøret. Departementet mener også løsningen er best rent regelverksteknisk.
Spørsmålet Gabler tar opp om brutto uførepensjon som er innvilget før 2015 skal regnes som «konvertert» pensjon eller «ny» pensjon i tilfeller det innvilges omstillingsstønad etter 2023, vil departementet vurdere nærmere. I tillegg til en realitetsvurdering vil departementet vurdere om forholdet også bør framgå av forskrift 3. juli 2014 nr. 949 om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med virkningstidspunkt før 1. januar 2015.
Det vises til lovforslaget i lov om Statens pensjonskasse § 29 første ledd nye fjerde og femte punktum, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 12 første ledd nye fjerde og femte punktum, samordningsloven § 22 ny nr. 5 og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 15 første ledd nye fjerde og femte punktum.
3.3 Oppsatt brutto alderspensjon for dem som er omfattet av ny offentlig tjenestepensjonsordning (årskull fra og med 1963-kullet)
3.3.1 Innledning
Det er vedtatt en ny alderspensjonsordning i de offentlige tjenestepensjonsordningene for medlemmer født i 1963 eller senere. For opptjeningstid etter 2019 gis det en nettoberegnet alderspensjon kalt påslagspensjon. Denne ytelsen kan tas ut fra fylte 62 år. For opptjeningstid før 2020 gis det en oppsatt pensjonsrett. Denne ytelsen er en bruttoberegnet pensjon som også kan tas ut fra fylte 62 år.
Det er i dag innført samordningsregler for denne bruttopensjonen mot alderspensjon fra folketrygden i samordningsloven § 24 c. Reglene gjelder både ved fleksibelt uttak av tjenestepensjonen før 67 år og en ny samordningsberegning ved 67 år.
Spørsmålet som behandles i punktet her, er om, og i så fall hvordan, slik bruttoberegnet alderspensjon skal samordnes med omstillingsstønad fra folketrygden.
3.3.2 Høringsforslaget
Departementet viste i høringsnotatet til at det kan tenkes ulike løsninger. Det kan utformes helt nye samordningsregler, men dette vil måtte bli komplekse regler. Videre er det et alternativ at alderspensjonen utbetales uten at den samordnes med omstillingsstønaden. Det er i denne sammenheng et moment i vurderingen at dersom den enkelte venter med uttaket av den oppsatte tjenestepensjonen til etter 67 år, vil ytelsene uansett ikke samordnes siden det da ikke kommer omstillingsstønad til utbetaling. Dette kan tilsi at det ikke foretas samordning av den oppsatte tjenestepensjonen med omstillingsstønaden fra folketrygden dersom tjenestepensjonen tas ut fleksibelt før 67 år.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslo i høringsnotatet at den oppsatte alderspensjonen skal kunne mottas uten at den samordnes med omstillingsstønaden. Det er en del av vurderingen at samordningsregler i et slikt tilfelle vil måtte bli komplekse, noe som er ønskelig å unngå. Videre er det også en del av begrunnelsen at ytelsen uansett ikke ville blitt samordnet med omstillingsstønaden dersom tjenestepensjonen først ble tatt ut etter fylte 67 år.
3.3.3 Høringsinstansenes syn
LO Kommune/LO Stat, Statens pensjonskasse og Gabler støtter departementets forslag.
NITO er enig i at oppsatt brutto alderspensjon ikke bør samordnes med omstillingsstønad.
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har ingen innvendinger mot forslaget.
Oslo Pensjonsforsikring støtter forslaget om at det ikke skal samordnes med oppsatt brutto alderspensjon for personer født i årskull etter 1962, og påpeker at det uansett normalt ikke vil foreligge rett til omstillingsstønad i slike tilfeller siden uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen forutsetter uttak av alderspensjon fra folketrygden, noe som igjen innebærer bortfall av omstillingsstønad fra folketrygden.
3.3.4 Departementets vurdering og forslag
Som vist til i høringsnotatet kan kombinasjonen av oppsatt brutto alderspensjon og omstillingsstønad løses på flere måter. Det ble foreslått at den oppsatte alderspensjonen ikke skal samordnes med omstillingsstønad fra folketrygden. De av høringsinstansene som uttaler seg om forslaget, støtter denne løsningen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet opprettholder forslaget om at det ikke skal skje noen samordning av oppsatt brutto alderspensjon for opptjeningstid før 2020 for medlemmer født etter 1962 som samtidig mottar omstillingsstønad fra folketrygden. Det samme gjelder overfor en tilstått gjenlevendeytelse fra folketrygden for tiden før 2024 som videreføres i en periode etter 2023.
Det vises til lovforslaget i samordningsloven § 22 ny nr. 4 andre punktum.
3.4 Samordning av brutto tjenestepensjon med egen alderspensjon eller uføretrygd i folketrygden – nominell frys av gjenlevendefordeler
3.4.1 Innledning
I etterlattereformen i folketrygden er det vedtatt endringer i regelverket for personer som har rettigheter som gjenlevende ved beregning av alderspensjon eller uføretrygd fra folketrygden. Endringene gjelder den årlige reguleringen av pensjonen som skjer med virkning fra 1. mai.
For personer født fra og med 1944 utgjør gjenlevendefordelen i alderspensjon differansen mellom alderspensjon medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle. Det er vedtatt at personer født i 1944 eller senere ikke får gjenlevendefordelen regulert etter folketrygdloven § 19-14, jf. § 19-16 åttende ledd.
For personer med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 som har et gjenlevendetillegg, skal tillegget ikke reguleres årlig. Videre skal økninger i egen alderspensjon som følge av reguleringen, medføre at gjenlevendetillegget reduseres.
Når det gjelder tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle, følger det av folketrygdloven § 12-18 første ledd, slik den vil lyde fra 1. januar 2024, at tillegget skal holdes nominelt uendret og ikke reguleres årlig.
Det er ikke videreført en rett til gjenlevendetillegg for nye tilfeller med uføretrygd. Det vil derfor bare være løpende tilfeller når reformen trer i kraft som har en uføretrygd med gjenlevendetillegg. For alderspensjonister derimot, kan det oppstå nye tilfeller etter 2024, både ved at en alderspensjonist blir etterlatt, eller ved at en etterlatt blir alderspensjonist og får rett til en alderspensjon med gjenlevendefordeler. Dette gjelder bare årskullene fram til og med 1962-kullet. Disse får alderspensjonen helt eller delvis beregnet etter folketrygdloven kapittel 19. For de påfølgende årskullene er det ikke innført en fordel i egen alderspensjon. Disse får alderspensjonen fullt ut beregnet etter folketrygdloven kapittel 20.
Personer med gjenlevenderettigheter i egen alderspensjon eller uføretrygd fra folketrygden kan også ha en pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning som er samordnet med folketrygdytelsen. Samordningen skjer på ulik måte avhengig av om vedkommende har uføretrygd eller alderspensjon i folketrygden. Endringene i folketrygden reiser spørsmål om tilpasninger i samordningsregelverket.
3.4.2 Høringsnotatet
I høringsnotatet viste departementet til at det ved første gangs samordning er dagens regler som vil gjelde. Ved påfølgende årlige reguleringer av ytelsene mente departementet det var behov for endringer i samordningsreglene.
Det ble vist til at selv om ytelsen fra folketrygden delvis vil bli regulert på en annen måte enn ordinær regulering, vil en enkel tilnærming være at dette ikke medfører endringer for samordningsfradraget, alt annet likt. Departementet foreslo derfor at samordningsfradraget reguleres på samme måte som øvrige pensjonsytelser fra tjenestepensjonsordningen. Dette vil sørge for at tjenestepensjonen ikke kompenserer for den manglende reguleringen av deler av folketrygdytelsen i samordningen.
Dersom det skjer endringer i folketrygdytelsen, for eksempel hvis mottakeren får økt opptjening i folketrygden eller det skjer endringer i uttaksgraden, vil det kunne bli en større utfordring hvordan samordningen skal skje for å unngå at tjenestepensjonen kompenserer for manglende regulering. Departementet ba i høringen om innspill til hvordan denne problemstillingen kunne løses.
For personer som er født i perioden 1954–1962, vil ektefellepensjonen fra tjenestepensjonsordningen fra 67 år bli beregnet med en del brutto for den andelen av alderspensjonen fra folketrygden som er opptjent etter de gamle opptjeningsregler i folketrygdlovens kapittel 19, og en del netto for den andelen som er opptjent etter kapittel 20. For disse årskullene er det bare den delen som er opptjent etter kapittel 19, som er omfattet av problemstillingen.
3.4.3 Høringsinstansenes syn
NITO viser til departementets forslag om at samordningsfradraget fortsatt skal reguleres årlig slik at tjenestepensjonen ikke blir høyere som følge av at ytelsen fra folketrygden ikke blir regulert. De uttaler at dette bør gå begge veier slik at tjenestepensjonen heller ikke bør bli lavere som følge av høyere ytelse fra folketrygden. Dette vil gi samme resultat som i tilfeller der man innfører en nettopensjon.
Statens pensjonskasse tar opp problemstillingen rundt endringer i ytelsene, som for eksempel økt opptjening i folketrygden eller endringer i uttaksgraden. De vil kunne håndtere disse sakene på samme måte som i dag der det er ulik regulering av ytelsene, men det vil kreve noe systemutvikling.
LO Kommune/LO Stat mener det ikke bør gjøres samordningsfradrag i bruttopensjonsnivåene for andre pensjonsytelser enn det personen faktisk mottar, og at fradragene derfor ikke bør reguleres dersom ikke ytelsen det gjøres fradrag for blir regulert. De påpeker at det vil være en utfordring hvordan samordningen skal gjøres dersom det skjer endringer i folketrygdytelsen.
Oslo Pensjonsforsikring er enig i at den foreslåtte løsningen tjener formålet om at offentlig tjenestepensjon ikke skal kompensere for endringene i gjenlevendeytelsen som følge av etterlattereformen, og de støtter forslaget.
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) støtter departementets forslag om at samordningsfradraget reguleres på samme måte som øvrige pensjonsytelser fra tjenestepensjonsordningen. Dette vil ivareta at tjenestepensjonen ikke kompenserer for den manglende reguleringen av deler av folketrygdytelsen. Når det gjelder endringer i folketrygdytelsen, uttaler KLP at det er vanskelig å vurdere temaet. Det gjelder både med henblikk på hvordan gjenlevendefordelen endres ved økt opptjening, samt at det er vanskelig å se for seg alle tenkelige tilfeller. KLP gir likevel noen betraktninger både for gjenlevendetillegg i alderspensjon og uføretrygd.
Gabler tar opp tilsvarende problemstillinger som KLP gjør. De viser til at når det gjelder gjenlevendetillegg til uføretrygd, er det kun ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning som gjør fradrag for dette tillegget. Ikke-ervervsprøvd ektefellepensjon samordnes mot gjenlevendetillegg etter reglene i samordningsloven § 23 a tredje ledd. Ervervsprøvd ektefellepensjon gjør kun fradrag for tillegget dersom det samtidig løper uføre- eller alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, jf. § 2 i forskrift 22. januar 2015 nr. 50 om samordning av enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden når det også ytes uførepensjon eller alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Dersom det løper ikke-ervervsprøvd ektefellepensjon og uføre- eller særalderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og uføretrygd med gjenlevendetillegg i folketrygden, gjelder § 3 i forskriften.
3.4.4 Departementets vurdering og forslag
Departementet foreslo som nevnt ovenfor at samordningsfradraget reguleres på samme måte som øvrige pensjonsytelser fra tjenestepensjonsordningen. Dette vil sørge for at tjenestepensjonen ikke kompenserer for den manglende reguleringen av deler av folketrygdytelsen gjennom samordningsberegningen.
Høringsinstansene har ulikt syn på dette forslaget. LO Kommune/LO Stat mener det kun bør gjøres samordningsfradrag i bruttopensjonsnivåene for pensjonsytelser som personen faktisk mottar, og at fradragene ikke bør reguleres dersom ikke ytelsen det gjøres fradrag for har blitt regulert. NITO uttaler at dette bør gå begge veier slik at tjenestepensjonen heller ikke blir lavere som følge av høyere ytelse fra folketrygden. Oslo Pensjonsforsikring, Statens pensjonskasse og KLP støtter forslaget.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til prinsippet som ble lagt til grunn i høringsnotatet og Prop. 13 L (2020–2021) om at de offentlige tjenestepensjonsordningene ikke skal kompensere for at folketrygdloven er endret. Departementet foreslår på denne bakgrunn at samordningsfradraget skal reguleres på samme måte som den offentlige tjenestepensjonen.
Høringsnotatet tok også opp problemstillinger som gjelder endringer i folketrygdytelsen utover årlig regulering. Statens pensjonskasse uttaler i høringen at de vil kunne håndtere dette på samme måte som i dag der det er ulik regulering av ytelsene, men det vil kreve noe systemutvikling.
Både KLP og Gabler tar opp flere konkrete problemstillinger om dette temaet. De viser til at samordningsreglene er ulike avhengig av hvilken folketrygdytelse og tjenestepensjonsytelse det er snakk om. Problemstillingene de tar opp gjelder både hvordan folketrygdytelsen mer detaljert skal omregnes i visse tilfeller, og hvordan endringer påvirker samordningen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet deler synspunktene om at det kan oppstå detaljer som må vurderes og eventuelt regelfestet. Det er likevel etter departementets syn viktig å få lovfestet hovedregelen om at også samordningsfradraget skal reguleres årlig, første gang fra 1. mai 2024. Departementet vil arbeide videre med å følge opp de øvrige høringsinnspillene. Departementet tar sikte på at regelverksbehovene følges opp i en forskrift til samordningsloven.
Det vises til lovforslaget i samordningsloven § 24 d.
3.5 Lovtekniske endringer i samordningsloven
3.5.1 Høringsforslaget
I høringsnotatet viste departementet til at det var nødvendig med enkelte lovtekniske endringer i samordningsloven. Det skyldes at det er vedtatt at folketrygdloven kapittel 16, ytelser til tidligere familiepleiere, skal oppheves, og at folketrygdloven kapittel 17 gis nytt innhold. Stortinget vedtok også et nytt kapittel 17 A med overgangsregler for personer som har en ytelse på ikrafttredelsestidspunktet. Det gjør det nødvendig med enkelte lovtekniske endringer.
Samordningsloven § 22 nr. 3 første punktum viser i dag til pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7. Det ble i høringsforslaget foreslått presisert at bestemmelsene som det vises til i teksten, er bestemmelser slik de lød før endringene 1. januar 2024.
Overskriften til samordningsloven kapittel VII lyder i dag «Samordning med pensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon i privat sektor fra 1. januar 2011». Departementet foreslo i høringsforslaget å endre kapitteloverskriften for å ta høyde for de nye samordningsreglene for omstillingsstønaden som ble foreslått tatt inn i kapitlet.
I tilfeller der alderspensjon fra folketrygden er tatt ut før 67 år, skal enke- og enkemannspensjon etter samordningsloven § 24 nr. 2 tredje punktum samordnes med den pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 som enken eller enkemannen ville hatt rett til dersom vedkommende ikke hadde tatt ut alderspensjon. Ettersom folketrygdloven kapittel 17 får nytt innhold, ble det foreslått i høringsnotatet at det er reglene i folketrygdloven kapittel 17 slik det lød før 1. januar 2024 som inngår i samordningsberegningen.
3.5.2 Høringsinstansenes syn
Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår en tydeliggjøring av endringsforslaget til samordningsloven § 22 nr. 3 første punktum. De foreslår at det framgår av bestemmelsen at den tidligere bestemmelsen i folketrygdloven § 16-7 gjelder tidligere familiepleiere. Sammen med Gabler mener de utkastet til endring av samordningsloven § 22 nr. 3 første punktum bør endres noe. De viser til at folketrygdloven § 15-7 ikke endres fra 1. januar 2024 og at ordstillingen derfor bør endres.
Oslo Pensjonsforsikring (OPF) har en kommentar til høringsforslaget om endring av samordningsloven § 24 nr. 2 tredje punktum. Det gjelder som nevnt ovenfor tilfeller der det er tatt ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år. Da skal brutto ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning i dag samordnes med «den pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 som enken eller enkemannen ville hatt rett til dersom vedkommende ikke hadde tatt ut alderspensjon». Høringsforslaget var at brutto ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning i slike tilfeller etter 2023 skal samordnes med «den pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, slik det lød før 1. januar 2024». OPF mener disse tilfellene har en parallell til situasjonen der gjenlevendeytelsen eller omstillingsstønad fra folketrygden opphører. De ser i utgangspunktet ikke noe i veien for at tilfeller der alderspensjonen er tatt ut før 67 år behandles på samme måte. En alternativ løsning vil derfor kunne være at de tilfeller som omfattes av gjeldende § 24 nr. 2 tredje punktum i samordningsloven, i tilfeller som oppstår etter 2023, får samme løsning som tilfeller der gjenlevendeytelse eller omstillingsstønad fra folketrygden faller bort etter 2023. OPF har for de sistnevnte tilfellene foreslått omgjøring av bruttoberegnet ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til nettoberegnet pensjon.
3.5.3 Departementets vurdering og forslag
Samordningsloven § 22 nr. 3 første punktum viser i dag til pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7. I høringsforslaget ble det foreslått presisert at bestemmelsene som det vises til i teksten, er bestemmelser slik de lød før endringene 1. januar 2024. Det er behov for å endre henvisningen til folketrygdlovens bestemmelser som følge av etterlattereformen i folketrygden, men bare for folketrygdloven § 16-7. Innspillet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Gabler om at endringene ikke gjelder § 15-7 er derfor hensyntatt i lovforslaget. Innspillet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om å presisere at § 16-7 gjelder tidligere familiepleiere, er også hensyntatt.
Overskriften til samordningsloven kapittel VII lyder i dag slik: «Samordning med pensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon i privat sektor fra 1. januar 2011». Siden den delen av forslaget fra høringen som gjaldt samordning av bruttoberegnet ektefellepensjon med omstillingsstønad ikke er en del av lovforslaget, jf. punkt 2.5 ovenfor, ser ikke departementet behov for å endre overskriften til kapittel VII. Den eneste tilføyelsen som gjøres i kapitlet er den nye bestemmelsen i § 24 d om regulering av gjenlevendefordelene i egen alders- og uføretrygd, jf. punkt 3.4 ovenfor. For denne tilføyelsen er dagens overskrift dekkende.
Når det gjelder endringsforslaget til samordningsloven § 24 nr. 2 tredje punktum, har Oslo Pensjonsforsikring et innspill knyttet til tilfeller der det er tatt ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år. De viser til at en alternativ løsning for tilfeller som oppstår etter 2023, er å omgjøre bruttoberegnet ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til nettoberegnet pensjon. Departementet viser til at en slik løsning krever utredning, og vil vurdere alternativet sammen med problemstillingen som gjelder bortfall av gjenlevendeytelsen eller omstillingsstønaden fra folketrygden. Inntil denne vurderingen er gjort, foreslår departementet at endringsforslaget fra høringen blir fulgt opp i proposisjonen her.
Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 22 nr. 3 første punktum og § 24 nr. 2 tredje punktum.