Prop. 88 S (2017–2018)

Kommuneproposisjonen 2019

Til innholdsfortegnelse

Del 4
Statlige styringssignaler

12 Oppgavefordeling og regelverk

12.1 Arbeids- og sosialdepartementet

12.1.1 Innlemming av tilskudd til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet

Som et ledd i arbeidet med å redusere statlig detaljstyring varslet regjeringen i Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017 en innlemming i rammetilskuddet til kommunene av to ulike tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet (se også omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 12.6.5). Tilskudd til boligsosialt arbeid over kap. 621, post 63 var i 2016 på om lag 60 mill. kroner. I 2017 og 2018 ble henholdsvis 10 mill. kroner og 28,5 mill. kroner innlemmet i rammetilskuddet. Det legges opp til å innlemme ytterligere midler i 2019 ettersom igangsatte forsøk/igangsatt arbeid i kommunene avsluttes. For at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal kunne bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder utviklingsarbeid hvor arbeid, bolig og sosiale tjenester ses i sammenheng, videreføres om lag 10 mill. kroner på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

12.1.2 Gjennomgang av kvalifiseringsprogrammet

Det framgår av Prop. 1 S (2017–2018) at Arbeids- og sosialdepartementet vil gjennomgå regelverket og erfaringer med kvalifiseringsprogrammet for å vurdere om det er behov for endringer for å øke deltakelsen i programmet. Høringsnotat om forslag til endringer i sosialtjenesteloven om kvalifiseringsprogrammet ble sendt på offentlig høring 21. mars 2018. De foreslåtte endringene skal samlet sett sørge for en forenkling som vil gi kommunene mer handlingsrom og gjøre det enklere å praktisere regelverket. Arbeids- og sosialdepartementet vil konsultere KS i det videre arbeidet med å anslå eventuelle merkostnader for kommunene.

12.1.3 Forskrift om arbeidstid for avlastere

Etter en dom i Høyesterett i 2016 (HR-2016-1366-A) vil avlastere normalt være å anse som arbeidstakere og ikke oppdragstakere. For at det fortsatt skulle være mulig å tilby døgn- og helgeavlastning etter helse- og omsorgstjenesteloven og barnevernloven, fastsatte Arbeids- og sosialdepartementet med virkning fra 1. juli 2017 forskrift om arbeidstid for avlastere. Partene i kommunal sektor inngikk så en særavtale som utfyller forskriften. Det er usikkert hvordan kommunene vil tilpasse seg den nye rettstilstanden og hvilke konsekvenser endringene vil få.

12.2 Barne- og likestillingsdepartementet

12.2.1 Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)

Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) ble vedtatt av Stortinget 25. april 2017. Planen synliggjør hovedutfordringer knyttet til vold og overgrep, særlig mot barn, og foreslår tiltak og strategier for å møte disse utfordringene. Opptrappingsplanen skal blant annet bidra til å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Videre skal planen bidra til et bedre samarbeid mellom statlige og kommunale instanser og økt kompetanse om vold og overgrep i ulike kommunale tjenester.

Arbeidet med å følge opp tiltakene i opptrappingsplanen er godt i gang. Våren 2018 lanserer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) nye verktøy for å hjelpe kommunene i deres arbeid med å forebygge og avdekke vold og overgrep. Dette gjelder simuleringsspillet «SNAKKE», der ansatte skal øve seg og få hjelp til å samtale med barn og unge om vanskelige temaer, og nettressursen «Jeg vet» som kan brukes på skolen for å undervise om voldsrelaterte temaer. Kommunene oppfordres til å ta verktøyene i bruk.

Kommunale eller interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner er viktige virkemidler for å samordne innsatsen i kommunene. Handlingsplaner kan bidra til å styrke kunnskapsnivået hos de ansatte i kommunene og videreutvikle samarbeidet mellom faggrupper, sektorer og forvaltningsnivåer. En nettbasert veileder skal bistå kommunene i utviklingen av kommunale handlingsplaner.

12.3 Helse- og omsorgsdepartementet

12.3.1 Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre

Helse- og omsorgsdepartementet har våren 2018 lagt fram Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.

Utgangspunktet for Leve hele livet er en erkjennelse av at de gode løsningene finnes ute i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, men at de i liten grad spres til andre. Reformen har derfor blitt til gjennom en omfattende dialogprosess med brukere, pårørende, frivillige, ansatte, ledere og forskere for å få innspill til gode eksempler og løsninger.

Leve hele livet har fem innsatsområder:

  1. Et aldersvennlig Norge

  2. Aktivitet og fellesskap

  3. Mat og måltider

  4. Helsehjelp

  5. Sammenheng i tjenestene

På hvert av innsatsområdene legger reformen fram fem forslag til løsninger. Løsningene er basert på lokale eksempler som kommunene og spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med frivillig sektor og andre aktører i lokalsamfunnet, kan gjennomføre med lokale tilpasninger.

Helse- og omsorgsdepartementet har allerede lagt fram en rekke meldinger og planer for å utvikle gode og bærekraftige løsninger, blant annet om folkehelse, primærhelsetjeneste, sykehus og spesialisthelsetjeneste, og tiltak for økt kompetanse og kapasitet i omsorgstjenestene. Disse meldingene og planene danner grunnlaget for Leve hele livet.

Gjennomføring og virkemidler

For å få mest mulig samtidighet og felles framdrift er reformperioden fastsatt til fem år, med felles oppstart 1. januar 2019 og med ulike faser knyttet til kartlegging, planlegging, gjennomføring og evaluering.

Ettersom reformen i stor grad handler om å endre praksis og bidra til omstilling og kvalitetsutvikling av ordinær virksomhet, legges det til grunn at kommuner og helseforetak selv kan foreta nødvendige omprioriteringer innenfor egen drift og økonomiske rammer. Flere av de foreslåtte løsningene kan bidra til mer effektive tjenester og et mindre omfattende tjenestebehov hos innbyggerne på sikt, og representerer nødvendige omstillinger for å møte en økt andel eldre innbyggere. Forbedring av eldreomsorgen skal i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter.

Endringsarbeid medfører imidlertid ofte omstillingskostnader i reformperioden. Å gjøre endringer i organisasjoner som samtidig skal sikre døgnkontinuerlig drift hele uken gjennom hele året, er særskilt krevende. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger. Det forutsettes at kommunene gjennom politisk behandling tar stilling til forslagene i reformen og beskriver hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Videre forutsettes det at de deltar i regionale nettverk for Leve hele livet og bidrar til erfaringsdeling og gjensidig faglig støtte og bistand med andre kommuner. Fylkesmannen vil bistå kommunene i utvikling, gjennomføring og evaluering av lokale planer.

Regjeringen ønsker å inngå et samarbeid med kommunesektoren ved KS om gjennomføring. Ansvaret for spredning og implementering av Leve hele livet legges til Helsedirektoratet med styringslinje til fylkesmannen. I samarbeidet om gjennomføring av tiltak rettet mot helse- og omsorgssektoren knytter Helsedirektoratet også til seg et nasjonalt fagmiljø etter nærmere utlysing. Arbeidet med et aldersvennlig Norge er mer sektorovergripende, og vil bli organisert i nært samarbeid med KS, og sett i sammenheng med framtida for Statens seniorråd.

Hovedinnsatsen fra statens side vil ligge på regionalt nivå, der fylkesmennene samarbeider med KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), fylkeskommunene og andre regionale fagmiljøer, samt fylkeseldreråd og aktuelle organisasjoner. Det regionale støtteapparatet for reformperioden vil drive nettverksarbeid, gi informasjon, råd og veiledning og bistå kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid.

Nettverkssamarbeidet kan bygges på eksisterende kommunenettverk, regionale læringsnettverk og samarbeidsfora mellom spesialisthelsetjenesten, fylkeskommunene og kommunene. Fylkesmannen skal rapportere på framdrift og resultater til sentrale myndigheter.

Helse- og omsorgsdepartementet kommer nærmere tilbake til oppfølgingen av reformen i det enkelte års statsbudsjett.

12.3.2 Lovfesting av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens

Ved behandlingen av Dokument 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»

I tråd med Stortingets vedtak tar Helse- og omsorgsdepartementet sikte på å fremme en lovproposisjon, slik at lovplikt kan innføres fra 1. januar 2020.

12.3.3 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Stortinget vedtok en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering for årene 2017–2019 ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017). Det ble i 2017 bevilget 100 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i tilknytning til opptrappingsplanen. I tillegg var 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2017 begrunnet med opptrappingsplanen. 100 mill. kroner av den foreslåtte veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2019 vil være begrunnet med opptrappingsplanen.

12.3.4 Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet, og planen tar for seg de tre innsatsområdene forebygging, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. Stortinget vedtok planen ved behandlingen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020).

For 2019 er 200 mill. kroner av den foreslåtte veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene foreslås fordelt etter sosialhjelpsnøkkelen.

12.3.5 Digitalisering av helse- og omsorgstjenesten

IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren

Bedre utnyttelse av informasjonsteknologi (IKT) er nødvendig for å realisere pasientens helsetjeneste og nå målet om én innbygger – én journal. Regjeringen har tatt viktige grep for å samordne utviklingen gjennom omorganisering av helseforvaltningen og etablering av Direktoratet for e-helse 1. januar 2016. Videre har styringssystemet for e-helsetiltak og etableringen av Nasjonalt e-helsestyre med deltakelse fra spesialisthelsetjenesten, KS, flere enkeltkommuner og pasientorganisasjoner tatt utviklingen et stykke på vei.

Direktoratet for e-helse anbefaler i rapporten IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren at det etableres en nasjonal leverandørfunksjon som skal bidra til mer effektiv oppgaveløsning, sterkere nasjonal samordning og mer koordinert bruk av det private leverandørmarkedet. I rapporten fra Direktoratet for e-helse foreslås det å etablere en sterkere myndighetsrolle på IKT-området og en profesjonell aktør som kan forvalte kontrakter med leverandører og levere nasjonale tjenester til statlige aktører, kommuner og andre aktører i helse- og omsorgstjenesten. Departementet vurderer nå hvordan anbefalingene i rapporten kan følges opp i dialog med direktoratet og sentrale aktører i helse- og omsorgssektoren.

Én innbygger – én journal

Direktoratet for e-helse arbeider med å planlegge en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor Midt-Norge. Arbeidet skjer i tett samarbeid med kommunesektoren. Samtidig legger Helseplattformen i Midt-Norge opp til en felles løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister. Direktoratet for e-helse sørger for koordinering og erfaringsutveksling mellom Helseplattformen og det nasjonale arbeidet.

12.3.6 Kommunal betaling for pasienter i psykisk helsevern og TSB

Forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter har fra 2017 også omfattet pasientgruppene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB), men selve betalingsplikten har ikke trådt i kraft for disse områdene. Regjeringen legger opp til at kommunene fra 2019 også skal betale for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB.

Allerede i kommuneproposisjonen for 2013 varslet regjeringen Stoltenberg at de tok sikte på å innføre ordningen også for disse fagområdene. Denne regjeringen har signalisert tydelig at tilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusproblemer skal styrkes, og i kommuneproposisjonen for 2018 ble det varslet at betalingsplikten skulle innføres fra 2019. Det har vært registrert en betydelig reduksjon i antall utskrivningsklare døgn i psykisk helsevern og TSB de siste årene, og selv om datagrunnlaget i Norsk pasientregister ikke er komplett, mener regjeringen det er nødvendig og forsvarlig å innføre ordningen nå.

Det vil overføres midler fra de regionale helseforetakenes rammefinansiering til kommunenes rammetilskudd i forbindelse med innføringen av betalingsplikten. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2019 komme tilbake med endelig forslag på størrelsen på beløpet som skal overføres til kommunene i forbindelse med innføringen av ordningen, men legger foreløpig til grunn at antall utskrivningsklare liggedøgn i psykisk helsevern og TSB befinner seg i intervallet 32 000 til 47 000. Prisen per utskrivningsklart liggedøgn skal være lik for disse fagområdene som for somatikk. Dette innebærer at det foreløpig legges til grunn å overføre mellom anslagsvis 150–220 mill. kroner fra helseforetakenes rammefinansiering til kommunenes rammetilskudd.

I kommuneproposisjonen for 2018 ble det også varslet at regjeringen vil ta stilling til om det er folkeregistrert kommune eller oppholdskommune som skal ha betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter. Helse- og omsorgstjenesteloven slår fast at kommunen har plikt til å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Etter regjeringens syn må betalingsplikten følge plikten til å yte tjenester, og regjeringen vil derfor endre forskriften, slik at det fra 2019 er oppholdskommunen som får plikt til å betale for utskrivningsklare pasienter. Denne endringen omfatter også utskrivningsklare pasienter i somatiske avdelinger. Regjeringen legger videre opp til i forskriften å tydeliggjøre rutiner for fastsettelse av oppholdskommune i de tilfeller hvor dette avviker fra folkeregistrert kommune.

12.3.7 Omsorg 2020

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Planen skal bidra til at kommunene utvikler gode og bærekraftige løsninger for å møte framtidens utfordringer på omsorgsfeltet. Den omfatter tiltak for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Planen følges opp og rapporteres på i de årlige statsbudsjettene.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene gjennomføres i seks kommuner og løper i utgangspunktet ut april 2019. I tråd med Jeløya-plattformen arbeider regjeringen med hvordan forsøket kan videreføres. Regjeringen vil komme tilbake til saken i budsjettforslaget for 2019.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser

I årene framover blir det viktig å få flere heldøgns omsorgsplasser for å møte den store økningen i antallet brukere som vil komme fram mot 2030. Av den grunn er deler av investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser øremerket netto tilvekst fra 2017. Som følge av stor søknadsinngang til investeringstilskuddet foreslås det i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 å øke tilsagnsrammen i 2018 tilsvarende om lag 700 plasser.

I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:7 (2017–2018), jf. Innst. 110 S (2017–2018), vedtok Stortinget å be regjeringen sørge for at investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger likebehandler nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av anmodningsvedtaket i budsjettforslaget for 2019.

12.4 Justis- og beredskapsdepartementet

12.4.1 Ny personopplysningslov

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 23. mars 2018 Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i EØS-avtalen. Lovforslaget fastsetter regler om behandling av personopplysninger og gjelder for både offentlig og privat sektor. Forslaget er i betydelig grad en videreføring av prinsippene og reglene i gjeldende personopplysningslov, men innebærer også en rekke endringer både på detaljnivå og av mer grunnleggende karakter. Blant annet forslås det å pålegge offentlige organer å utpeke personvernombud.

12.5 Klima- og miljødepartementet

12.5.1 Tilskudd til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan overføres til kommunene, jf. Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. og Innst. 376 L (2016–2017). Dette innebærer at kommunene vil overta fylkesmannens oppgaver i tilknytning til forvaltning av disse tilskuddene. Det legges opp til at forskrift om tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap endres, slik at oppgavene overføres til kommunene fra 1. januar 2020.

Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Riksantikvaren, som utgjør sekretariatet for ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, har gjennom sine tildelingsbrev for 2018 fått i oppdrag å legge fram forslag til endring av gjeldende forskrift innen 1. oktober 2018.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å vurdere delegasjon av myndighet etter naturmangfoldloven §§ 20 annet ledd og 21 annet ledd til kommunene. Kommunenes myndighet etter bestemmelsene vil i så fall komme i tillegg til den myndigheten som Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og fylkesmennene har etter bestemmelsene. En eventuell delegasjon vil finne sted annet halvår 2018.

12.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

12.6.1 Oppfølging av samerettsutvalget

Kommunal- og moderniseringsdepartementet konsulterer for tiden med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om samerettsutvalgets forslag til lovregler om konsultasjoner i NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Regjeringen tar sikte på å forankre konsultasjonsplikten i et eget kapittel i sameloven, inkludert en overordnet lovbestemmelse om konsultasjonsplikt for kommuner og fylkeskommuner. En lovfesting av plikten vil sikre at konsultasjonene gjennomføres i tråd med de folkerettslige kravene.

Departementet vil utarbeide en veileder som skal beskrive nærmere hvordan den lovbestemte konsultasjonsplikten kan utøves i praksis. Veilederen vil ikke være rettslig bindende, men kan peke på fleksible løsninger for gjennomføring av konsultasjonsplikten. Løsningene kan trolig i stor grad bygge på allerede eksisterende ordninger for medvirkning i kommuner og fylkeskommuner. Departementet vil involvere KS, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund i arbeidet med veilederen. Departementet tar sikte på å fremme proposisjonen for Stortinget i juni 2018, forutsatt at det oppnås enighet i konsultasjonene med Sametinget.

12.6.2 Endringer i matrikkellova

Stortinget vedtok 15. mars 2018 endringer i matrikkellova m.m. Vedtaket innebærer at det gjeldende kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling og eiendomsregistrering blir videreført, men at det blir innført krav om personlig autorisasjon for eiendomslandmålerne. Utfyllende bestemmelser om autorisasjon og overgangsordninger vil bli gitt i forskrift. Ordningene vil bli utformet i dialog med kommunene og landmålerbransjen.

12.6.3 Effektive planprosesser

Regjeringen ønsker mest mulig effektive planprosesser for utvikling av byer og tettsteder. Erfaringer har vist at planlegging med sikte på fortetting og transformasjon i allerede utbygde områder er særlig krevende og komplisert. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor satt i gang et utredningsarbeid. Dette skal bidra til at kommunene, utbyggere og grunneiere skal kunne gjennomføre planprosesser, omdanne eiendommer, fordele kostnader og gjennomføre andre relevante forberedelser til byggestart i slike områder, på en raskere, mer effektiv og forutsigbar måte enn i dag. Dette vil være til det beste for innbyggerne. Arbeidet vil berøre både plan- og byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkelloven, samt tilgrensende regelverk. Departementet vil sørge for at kommunesektoren, BAE-næringen (bygg, anlegg og eiendom) og andre blir involvert underveis i utredningsarbeidet.

12.6.4 Overvannshåndtering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet utreder hvordan overvannshåndtering kan bli ivaretatt mer effektivt gjennom plan- og byggesaksbehandlingen. Arbeidet er en oppfølging av NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget om endringer i plandelen av plan- og bygningsloven i 2018. Forslag til endringer i byggesaksdelen av loven krever mer omfattende utredning og vil derfor bli fremmet på et senere tidspunkt.

12.6.5 Innlemming av boligsosialt kompetansetilskudd i rammetilskuddet

Som et ledd i arbeidet med å redusere statlig detaljstyring varslet regjeringen i Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017 innlemming av to ulike tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet til kommunene (se også omtale under Arbeids- og sosialdepartementet, punkt 12.1.1). Den delen av det tidligere boligsosiale kompetansetilskuddet på kap. 581, post 78 som gikk til kommunene, er fra 2017 gradvis innlemmet i rammetilskuddet til kommunene etter hvert som tidligere gitte tilsagn er utbetalt. Det ble innlemmet 5,7 mill. kroner i 2017 og 15,1 mill. kroner i 2018. Det vil i statsbudsjettet for 2019 bli foreslått å innlemme ytterligere om lag 15 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene. De gjenværende midlene på kap 581, post 78, som i 2017 endret navn til tilskudd til boligsosiale tiltak, videreføres og skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Tilskuddet går til frivillige aktører, organisasjoner, stiftelser mv.

12.7 Kunnskapsdepartementet

12.7.1 Plikt til tidlig innsats

Kunnskapsdepartementet la 23. mars 2018 fram Prop. 52 L (2017–2018) Endringar i opplæringslova, friskolelova og folkehøgskolelova (plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til fleirfagleg samarbeid m.m.).

Det første forslaget innebærer at skolen får en plikt til å gi tilbud om egnet intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Forslaget forsterker aktivitetsplikten til skolene når det gjelder tilpasset opplæring og vil legge til rette for at flere elever som trenger det blir fanget opp tidlig. Det andre forslaget innebærer at skolen får en plikt til å samarbeide med andre kommunale tjenestetilbydere om flerfaglig vurdering og oppfølging av elever med helsemessige, personlige og emosjonelle vansker knyttet til opplæringen. Etter dagens regelverk har flere kommunale tjenester en lovfestet plikt til å samarbeide med skolen. Plikten skolen har til samarbeid er imidlertid ikke på en formålstjenlig måte speilet i opplæringsloven. Det tas sikte på at lovendringene trer i kraft 1. august 2018.

12.7.2 Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO

Kunnskapsdepartementet sendte forslag om å lovfeste en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO) på høring i juni 2017 med frist 20. september 2017. Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor både i barnehageloven og opplæringsloven. Det skal framgå av opplæringsloven og barnehageloven at formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Departementet fremmet 6. april 2018 Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.) der disse endringene inngår. Planlagt ikrafttredelse er 1. august 2018.

12.7.3 Bemannings- og pedagognorm i barnehage

Kunnskapsdepartementet sendte forslag om å lovfeste en bemanningsnorm i barnehageloven på høring i juni 2017 med frist 13. oktober 2017. Bemanningsnormen innebærer at barnehagene skal ha en grunnbemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Barna skal regnes som over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Departementet foreslår at kommunen kan gi dispensasjon fra bemanningsnormen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Videre foreslås det at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon. Departementet fremmet 6. april 2018 Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.) der disse endringene inngår. Planlagt ikrafttredelse er 1. august 2018.

Kunnskapsdepartementet fastsatte nylig i forskrift et skjerpet krav til pedagogisk bemanning i barnehage. Pedagognormen innebærer at det skal være minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år, og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Ikrafttredelse er 1. august 2018.

12.7.4 Språkkrav for ansatte i barnehagen

Kunnskapsdepartementet la fram Prop. 170 L (2016–2017) Endringer i barnehageloven (krav til norskspråklig kompetanse) i september 2017. Departementet foreslår å lovfeste et krav om norskspråklig kompetanse for å kunne ansettes i barnehage. De foreslåtte lovendringene ble vedtatt av Stortinget 1. mars 2018 og trer i kraft 1. august 2018.

12.7.5 Språkkrav i barnehagen for personer med utenlandske yrkeskvalifikasjoner som styrer eller pedagogisk leder

Kunnskapsdepartementet sendte 10. november 2017 på høring et forslag om å lovfeste at for å bli fast eller midlertidig ansatt som styrer eller pedagogisk leder, må personer med utenlandske yrkeskvalifikasjoner dokumentere norskferdigheter. Høringsfristen var 1. februar 2018. Departementet foreslår at det forskriftsfestes at kommunen kan gi dispensasjon fra kravet om norskferdigheter for inntil ett år av gangen dersom barnehageeier søker om det, stillingen har vært offentlig utlyst og det ikke er søkere som oppfyller kravet om norskferdigheter. Departementet fremmet 6. april 2018 Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.) der disse endringene inngår. Planlagt ikrafttredelse er 1. august 2018.

12.7.6 Norm for lærertetthet

Fra og med høsten 2018 innføres det en nasjonal norm for lærertetthet på skolenivå for 1.–10. trinn. Skoleåret 2018–2019 skal gruppestørrelse 2 (dvs. i ordinær undervisning) være maksimalt 16 på 1.–4. trinn og maksimalt 21 på 5.–10. trinn. Fra og med høsten 2019 er målet at gruppestørrelse 2 skal være 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.–10. trinn. Normen gjelder på hvert hovedtrinn, på skolenivå. Normen regulerer ikke skolens klassestørrelse eller størrelsen på undervisningsgrupper.

Kommunene har siden 2015 mottatt et øremerket tilskudd til å økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Tilskuddet har vært øremerket lærerstillinger til undervisning og er fordelt etter delkostnadsnøkkelen for grunnskolen. Regjeringen foreslår at det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet inngår i kompensasjonen til kommunesektoren for innføring av lærernormen. Alle kommunene beholder imidlertid det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet ut kalenderåret 2018.

Delkostnadsnøkkelen for grunnskole revideres for å ta høyde for de nye forskriftene om lærertetthet. Bevilgningen til lærernormen innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles etter ordinære kriterier i inntektssystemet når ny kostnadsnøkkel foreligger, etter planen i 2020. Fram til innlemming i rammetilskuddet gis kompensasjonen til kommunesektoren for innføring av lærernormen som et øremerket tilskudd. Over tid vil det være større fleksibilitet til å flytte årsverk mellom hovedtrinn og mellom skoler for å oppfylle kravene.

En konsekvens av lærernormen er at enkelte skoler vil behøve flere lærere på et eller flere hovedtrinn. Dette vil skolene og kommunene kunne løse enten gjennom nyansettelser eller ved å flytte lærerårsverk mellom hovedtrinn innad på en enkelt skole eller mellom skoler innad i hver enkelt kommune. Høsten 2018 er det bevilget 200 mill. kroner utover det eksisterende tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn for innføringen av lærernormen. Samlet bevilgning høsten 2018 er 700 mill. kroner. Det legges til grunn for beregningen at kommunene har brukt det øremerkede tilskuddet som ble bevilget i perioden 2015–2018, til flere lærerårsverk. I beregningen benyttes derfor GSI-tall fra skoleåret 2014–2015 for 1.–4. trinn, dvs. årsverkstall fra før innføringen av det øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn, og GSI-tall fra skoleåret 2017–2018 for 5.–10. trinn.

På kort sikt kan det argumenteres for at kommunene ikke har full fleksibilitet til å flytte eksisterende årsverk. Fram til innlemming i rammetilskuddet legges det derfor til grunn for beregning av kompensasjon at eksisterende årsverk kun kan flyttes mellom hovedtrinn, men ikke mellom skoler i den enkelte kommune. Mindre fleksibilitet til å flytte årsverk innebærer isolert sett et høyere bevilgningsnivå. For å ta hensyn til situasjonen i enkeltkommuner tildeles det i tillegg særskilte stimuleringsmidler i 2018. Samlet sett kompenseres kommunesektoren mer enn fullt ut for innføring av lærernormen i 2018.

Fram til innlemming i rammetilskuddet fordeles bevilgningen til dels etter den eksisterende delkostnadsnøkkelen for grunnskolen og til dels etter objektive kriterier, med utgangspunkt i behov per innbygger, for å ivareta både kommuner med et relativt og absolutt behov.

Stortingets vedtak sier at det skal utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Dette følges blant annet opp gjennom særskilte stimuleringsmidler til lærerrekruttering i 2018 og forskrift for lærernormen som er på høring.

12.7.7 Utskifting av læremidler som følge av fagfornyelsen i skolen

Stortinget har sluttet seg til fornyingen av fagene i skolen som Kunnskapsdepartementet varslet i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Fagfornyelsen medfører behov for å endre læreplaner for fag. I Meld. St. 28 (2015–2016) varslet departementet at utskifting av læremidler som følge av læreplanarbeidet skulle vurderes. Departementet har videre besluttet at en ny struktur for yrkesfag i videregående opplæring vil bli innført fra høsten 2020. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag, i samråd med partene i arbeidslivet, å utvikle læreplaner for den nye yrkesfaglige tilbudsstrukturen.

Kommunene og fylkeskommunene er kompensert gjennom rammetilskuddet for utskifting av alle læremidler i løpet av tre år. En raskere utskifting av lærebøkene vil delvis bety en merutgift og delvis en forskyvning av utgifter mellom år. Behovet for læremiddelutskifting og nytt utstyr i videregående opplæring vil både være avhengig av hvor store endringene i læreplanene for fag blir, og innføringstakt for de nye læreplanene.

Det tas sikte på at nye læremidler som følge av fagfornyelsen vil bli innfaset i samsvar med besluttet innføringstakt for de nye læreplanene. 1.–9. trinn og Vg1 vil få nye læreplaner i 2020, 10. trinn og Vg2 vil få nye læreplaner i 2021 og Vg3 vil få nye læreplaner i 2022. Endringene av læreplaner i videregående opplæring som følge av fagfornyelsen gjelder fellesfagene. Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes utgifter som følge av raskere utskiftning av læremidler i tråd med fagfornyelsen kommer i budsjettåret 2020. Nye læreplaner i programfagene som følge av ny yrkesfaglig tilbudsstruktur skal iverksettes høsten 2020 for Vg1, høsten 2021 for Vg2 og høsten 2022 for Vg3. Nye læremidler og utstyr som følge av endringer i tilbudsstrukturen og læreplanene i programfagene vil måtte bli innfaset i tråd med denne tidsplanen. Kunnskapsdepartementet vil gå i dialog med KS om beregning av ev. mer- og mindrekostnader for kommunesektoren som følge av utskiftingen av læremidler i forbindelse med fagfornyelsen og ny yrkesfaglig tilbudsstruktur.

12.7.8 Integreringsløftet – regjeringens strategi for en helhetlig og samordnet integreringsinnsats

Integrering er en toveisprosess hvor myndighetene skal sikre gode muligheter og den enkelte innvandrer må stille opp med egeninnsats. Integreringspolitikken har et solid kunnskapsgrunnlag som viser at mye går i positiv retning, men det viser også at vi ikke er i mål i arbeidet med å inkludere innvandrere i arbeids- og samfunnsliv.

Regjeringen vil gjennomføre et integreringsløft – en helhetlig reform av integreringsfeltet – for å få raskere og bedre resultater. Innen utgangen av 2018 vil regjeringen legge fram en strategi for helhetlig og samordnet integreringsinnsats. Strategien skal gi retning for tverrsektoriell og tverrfaglig innsats for raskere og bedre integrering, med mål om økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Eventuelle større endringer for kommunesektoren vil bli drøftet som en del av konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren. For flere av områdene er det behov for ytterligere utredninger før ev. tiltak vurderes. Forslag til tiltak som gjennomføres fra 2019 fremmes i statsbudsjettet for 2019.

12.8 Landbruks- og matdepartementet

12.8.1 Endringer i reglene om nydyrking

Det følger av klimaforliket at nydyrkingsforskriften skal revideres slik at hensynet til klima blir gjenspeilet. I tillegg har Stortinget gjennom budsjettforhandlingene for 2017 (vedtak nr. 108 pkt. 17) bedt regjeringen fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr. Landbruks- og matdepartementet sendte et forslag om endring av reglene om nydyrking på høring 11. juli 2017, med høringsfrist 11. oktober 2017. Forslaget innebar en endring av jordloven § 11 andre ledd, samt endringer i forskrift om nydyrking, hvor forslaget om å innføre et forbud mot nydyrking av myr var det mest sentrale. Det ble i tillegg foreslått en adgang til å dispensere fra forbudet i «særskilte tilfeller». Departementet tar sikte på å legge fram et lovforslag for Stortinget, hvor det også vil bli redegjort for innholdet i dispensasjonsbestemmelsen som vil framgå av den reviderte forskriften.

12.9 Samferdselsdepartementet

12.9.1 Forskrift om energi- og miljøkrav ved offentlige anskaffelser av kjøretøy

Forskrift om energi- og miljøkrav ved offentlige anskaffelser av kjøretøy trådte i kraft 1. januar 2018, og Samferdselsdepartementet er forvaltningsmyndighet. Forskriften gjelder for oppdragsgivere som er omfattet av anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og operatører med løyve for persontransport, dvs. kollektivtrafikk. Forskriften regulerer hovedsakelig utslipp av CO2 for anskaffelser hvor verdien overstiger gitte terskelverdier. Terskelverdiene ble endret 6. april 2018, og for oppdragsgiver som er omfattet av anskaffelsesforskriften, er den 1,3 mill. kroner (ekskl. mva.). For anskaffelser som gjøres etter forsyningsforskriften, er den 4,1 mill. kroner (ekskl. mva.).

Kravene skal vurderes i løpet av 2018 i lys av den teknologiske utviklingen, og ev. forslag til endring vil bli sendt på høring på vanlig måte. Nye krav vil kunne bli gjort gjeldende i løpet av 2019. Videre har EU-kommisjonen foreslått nye og skjerpede krav til utslipp av CO2 ved offentlige anskaffelser av kjøretøy, som vil gjelde fra 2025. Etter at de nye kravene er vedtatt i EU, vil ev. endring av den norske forskriften bli sendt på høring i 2019. Her vil de økonomiske og administrative kostnadene bli utredet.

12.9.2 Nasjonale takstretningslinjer for nullutslippskjøretøy

Ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett 2017 vedtok Stortinget 5. desember 2016 følgende:

«Stortinget ber regjeringen utvide fordelene for elbiler gjennom følgende tiltak:
Det etableres en nasjonal bindende regel om at nullutslippskjøretøy ikke skal betale mer enn maksimalt 50 pst. av takstene for konvensjonelle kjøretøy når det gjelder bompenger, ferjer og parkering.»

Vedtaket er videre omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet.

Bompenger

Nullutslippskjøretøy er fellesbetegnelsen på elbiler og hydrogenbiler. I gjeldende takstretningslinjer for bompengeinnkreving på offentlig vei er nullutslippskjøretøy fritatt fra å betale bompenger. Regjeringen legger nå opp til at det lokalt kan fastsettes en takst for nullutslippskjøretøy som varierer mellom 0 og 50 prosent av ordinær takst fratrukket brikkerabatt i alle bompengeanlegg. I tråd med bompengepolitikken generelt forutsettes det forankring av takstnivået for nullutslippskjøretøy i lokalpolitiske vedtak.

I planleggingen av nye bompengeprosjekter legges det i utgangspunktet til grunn en takst for nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 på 50 prosent av takst etter brikkerabatt, og i takstgruppe 2 på 0 prosent, dersom det ikke er fattet lokalpolitiske vedtak om noe annet innenfor gjeldende rammer. Det åpnes også for å ta betaling for nullutslippskjøretøy i eksisterende bompengeprosjekt dersom det er lokalpolitisk tilslutning til dette. Betaling av bompenger som nullutslippskjøretøy krever bruk av elektronisk brikke og gyldig avtale.

I bypakker med miljødifferensierte takster skal nullutslippskjøretøy ikke betale mer enn 50 prosent av det bensindrevne kjøretøy betaler. Det er ikke et krav om elektronisk brikke og gyldig avtale for betaling av bompenger som nullutslippskjøretøy i bypakker med miljødifferensierte takster.

Samferdselsdepartementet vil følge med på den teknologiske utviklingen og veksten i antall nullutslippskjøretøy og vurdere takstnivået for nullutslippskjøretøy i lys av dette.

Endringene innføres ved at takstretningslinjene for bompengeinnkreving på offentlig vei endres. Forutsatt lokalpolitisk tilslutning vil det kunne bli innført betaling for nullutslippskjøretøy i de første bompengeprosjektene i løpet av 2018.

Ferjer

Det er ulik praksis for taksering av nullutslippskjøretøy på riksvegferjesamband og fylkesvegferjesamband. I tillegg er det forskjeller mellom fylkeskommunene. For å gi forbrukere større forutsigbarhet om nullutslippskjøretøyfordelene framover, innføres følgende nasjonale regel, med virkning fra 1. juli 2018, gjennom et rundskriv til fylkeskommunene:

«Nullutslippskjøretøy skal ikke betale mer enn maksimalt 50 prosent av takstene for tilsvarende stort konvensjonelt kjøretøy på ferje. Taksten for nullutslippskjøretøy skal kunne rabatteres med ulike rabattordninger på lik linje med konvensjonelle kjøretøy.»

Parkering

Forslag til endring av vegtrafikkloven og parkeringsforskriften, for at elektriske og hydrogendrevne kjøretøy ikke skal betale mer enn halvparten av prisen for parkering sammenliknet med konvensjonelle kjøretøy på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser, har vært på høring. Lovproposisjon til Stortinget planlegges fremmet i juni 2018.

Til toppen
Til dokumentets forside