Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 97 L (2015–2016)

Endringer i sikkerhetsloven (reduksjon av antall klareringsmyndigheter mv.)

Til innholdsfortegnelse

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Generelt

Departementet har vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslagene. Det er særlig forslagene som gjelder redusert klareringsmyndighetsstruktur, endringer i varighet av leverandørklarering, varslingsplikt og kompetanse for Kongen i statsråd til å fatte vedtak ved risiko for sikkerhetstruende virksomhet, og tilsvarende bestemmelse om anskaffelser til kritisk infrastruktur dersom samme type risiko foreligger, som det er sett nærmere på. Flere av forslagene har administrativ effektivisering som formål. Dette gjelder særlig forslagene om reduksjon av antall klareringsmyndigheter og endring av varighet på leverandørklareringer.

12.2 Reduksjon i antall klareringsmyndigheter

12.2.1 Særlig om klareringsmyndigheten i sivil sektor

Reduksjon av antall klareringsmyndigheter i sivil sektor forventes å ha en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Den samfunnsøkonomiske besparelsen er beregnet til i overkant av 80 mill. kroner over 15 år. Besparelsen er knyttet til økt effektivitet ved at flere saker kan behandles med færre årsverk, og kostnadsbesparelser ved samlokalisering på ett sted i stedet for 26 ulike steder. Omorganiseringen er vurdert å gi bedre kvalitet i saksbehandlingen og kortere og mer forutsigbar ventetid for myndighetene som anmoder om sikkerhetsklarering.

Forslaget vil medføre overføring av bevilgninger til Justis- og beredskapsdepartementet fra departementer som i dag bevilger midler til sivile klareringsmyndigheter. De øvrige departementene (alle unntatt Forsvarsdepartementet) vil gjennom tiltaket redusere ressursbruk og utgifter på området, mens Justis- og beredskapsdepartementet overtar oppgaver (og utgifter). Det er beregnet at 26 virksomheter anvender ca. 24 årsverk på klareringsoppgavene i 2014. Det er knyttet en viss usikkerhet til beregningen av den besparelsen som her kan oppnås, idet departementer og virksomheter fortsatt vil opprettholde sitt ansvar som autorisasjonsmyndighet med blant annet innhenting av personopplysningsblanketter og gjennomføring av autorisasjonssamtaler. Imidlertid er hovedbegrunnelsen for omorganiseringen å få en bedre kvalitet i saksbehandlingen som kan sikre nødvendig kompetanse på behandling av klareringsanmodninger og gjennomføring av sikkerhetssamtaler mv. Omorganiseringen forventes også å gi en kortere og mer forutsigbar ventetid for myndighetene som anmoder om sikkerhetsklarering. Ekstrakostnader ved etablering av én sivil klareringsmyndighet vil dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer gjennom inndekning av en forholdsmessig andel av kostnadene.

12.2.2 Særlig om klareringsmyndigheten i forsvarssektoren

Forslaget om en reduksjon av antallet klareringsmyndigheter vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning i forsvarssektoren. Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har allerede i dag hovedtyngden av klareringssaker i denne sektoren. Konkret innebærer forslaget at Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som klareringsmyndigheter opphører, ved at disse etatenes klareringssaker i framtiden skal behandles i FSA. Også Forsvarsdepartementets klareringssaker i første instans overføres til FSA. Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet beholder oppgaven som klareringsmyndighet for eget personell.

I en overgangsfase vil det være en risiko for noe økte restanser. Ved eventuelle ansettelser av personell til å foreta sikkerhetsklareringer skal disse sertifiseres og læres opp. Det vil derfor kunne ta noen tid før FSA oppnår full effektivitet på saksbehandlingen. Departementet foreslår derfor at det i en overgangsperiode tas høyde for å beholde noe av dagens portefølje i Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg. Forsvarsbygg foretar i dag også klareringssakene til FFI i henhold til egen avtale. Departementet mener det kan være grunn til å ha en overgangsperiode på cirka ett år.

Departementet er kjent med at ressurssituasjonen i FSA er krevende, og det foregår parallelle prosesser, som forbedret saksbehandlingsverktøy og tilføring av økt saksbehandlingskapasitet, for å tilpasse ressursene til saksmengden. En samordning av klareringsmyndigheten i forsvarssektoren som foreslått, vil ikke medføre behov for nye lokaler eller større ressursoverføringer. Forslaget antas på den bakgrunn ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Det tas sikte på en intern overføring av ressurser fra Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg til FSA i en grad som er tilpasset den økte saksbehandlingsmengden. Finansieringen av den foreslåtte endringen vil kunne foretas innen gjeldende budsjettrammer.

12.3 Varigheten av leverandørklareringer

Konsulentselskapet BDO har vurdert økonomiske og/eller administrative besparelser og konkurransevridende konsekvenser av å endre fra oppdragsbasert til tidsbasert leverandørklarering med varighet på opptil 5 år.

BDO konkluderer med at det ikke foreligger vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser forbundet med den foreslåtte endringen. Endringen antas først og fremst å bidra til at sikkerhetsgraderte anskaffelser kan gjennomføres hurtigere. BDO konkluderer videre med at den foreslåtte endringen kan ha en konkurransevridende effekt, i den forstand at endringen muligens kan føre til et komparativt konkurransefortrinn for leverandører med gyldig leverandørklarering på konkurransetidspunktet.

Departementet anser det som positivt at saksbehandlingstiden vil bli redusert med den foreslåtte endringen. Det vil gi mulighet til å gjennomføre sikkerhetsgraderte anskaffelser hurtigere og mere effektivt. Imidlertid registrerer departementet at endringen etter BDOs vurdering potensielt kan bidra til at noen aktører i markedet oppnår et konkurransefortrinn over tid. BDO skriver at dette potensielt kan gi en eller flere rådende aktører fordeler på lang sikt fordi det vil kunne være økonomisk fordelaktig for kjøperen (Forsvaret) å beholde eksisterende leverandører. BDO uttaler videre at det er viktig å ha et bevisst forhold til at slik problematikk kan oppstå, og eventuelt legge inn mekanismer for å redusere risiko for at dette inntreffer.

Departementet er enig i at det er viktig å ha et bevisst forhold til eventuelle konkurransevridende effekter. Eventuelle «mekanismer for å redusere risiko» er imidlertid allerede ivaretatt i gjeldende regelverk. Lov om offentlige anskaffelser stiller krav om at leverandører skal likebehandles og ikke diskrimineres. Etter departementets syn vil endringen fra oppdragsbasert til tidsbestemt leverandørklarering vanskelig kunne ha en konkurransevridende effekt uten at konkurransen samtidig er lagt opp på en måte som bryter med prinsippene i lov om offentlige anskaffelser. Videre mener departementet at tidsbestemte leverandørklareringer ikke vil være konkurransevridende dersom klareringsenheten evner å ta av store topper. Da vil en ny leverandør kunne bli klarert i tide og således reelt sett være med i konkurransen. I alle tilfeller er det svært viktig at gjeldende regelverk på området blir fulgt, således at ingen leverandører blir favorisert.

12.4 Anskaffelser til kritisk infrastruktur

Loven får i utgangspunktet ingen umiddelbare økonomiske konsekvenser for offentlig sektor. Et eventuelt varsel vil kreve oppfølging og ressursbruk hos departementet som mottar varselet, og hos myndigheter som blir anmodet om å avgi rådgivende uttalelser om leveransens risikopotensiale og leverandørens sikkerhetsmessige pålitelighet. Eventuelle merutgifter tas innenfor eksisterende rammer.

Iverksetting av loven vil få noen konsekvenser for virksomheter som eier eller rår over kritisk infrastruktur. Noen av disse virksomhetene vil måtte implementere nye retningslinjer og/eller rutiner for anskaffelser til kritisk infrastruktur. Den enkelte private virksomhet vil anslagsvis kunne påføres kostnader tilsvarende ett årsverk til implementering av nye rutiner/retningslinjer. Bestemmelsen vil også kunne medføre økt tidsbruk ved den enkelte anskaffelse, grunnet kravet om å vurdere risikoen ved anskaffelsen.

For anskaffelser som innebærer en ikke ubetydelig risiko for sikkerhetstruende virksomhet, vil de økonomiske konsekvensene kunne bli moderate for eiere av kritisk infrastruktur, både offentlige og private. Her vil det kunne påløpe kostnader til implementering av risikoreduserende tiltak, og det vil kunne bli ytterligere økt tidsbruk. Eventuelle merutgifter for det offentlige vil tas innenfor ordinære budsjettprosesser.

Dersom Kongen i statsråd vedtar å gripe inn i en anskaffelse, kan dette potensielt få store økonomiske konsekvenser både for offentlig og privat sektor. De største konsekvensene antas å kunne komme ved vedtak om å utestenge én eller flere leverandører fra et marked. Spesielt innenfor ekomsektoren vil det kunne være aktuelt at varslingsplikten utløses på kort sikt. Forutsatt at et varsel medfører utestengelse av én eller flere leverandører fra ekommarkedet, er et anslag fra konsulentselskapet BDO at endringen kan medføre en kostnadsdrivende effekt på investeringer innenfor sektoren mellom 1 og 10 pst., dvs. 80 til 800 millioner kroner årlig. I tillegg kommer eventuelle effekter for driftskostnadene innenfor sektoren. Departementet vil påpeke at et vedtak om å utestenge leverandører i ytterste konsekvens vil kunne medføre kostnader på flere milliarder kroner for enkelttilbydere, forutsatt at Kongen i statsråd pålegger tilbydere å bytte leverandør i sin helhet. En konsekvens av slik utestengelse vil også kunne være reduserte investeringer, redusert innovasjon og redusert vekst i ekombransjen.

12.5 Varslingsplikt for virksomheter

Selve varslingsplikten antas ikke å ha større økonomiske eller administrative konsekvenser for berørte etater. Departementene vil kunne få noe økt veiledningsansvar ved innføring av varslingsplikt og påføres noe merarbeid ved oppfølging av varslinger. Utgiftene knyttet til dette vil tas innenfor gjeldende rammer.

Adgangen for Kongen i statsråd til å fatte nødvendige vedtak antas kun å bli brukt i svært sjeldne tilfeller. Eventuelle vedtak som blir gjort for å hindre en planlagt eller pågående aktivitet, vil etter omstendighetene kunne få økonomiske konsekvenser for berørte næringsdrivende.

Det er videre foretatt en vurdering av om regelendringen vil kunne gjøre Norge til et mindre attraktivt marked å investere i for globale aktører. Globale investorer vurderer vanligvis regulatorisk og politisk risiko ved investeringer i det globale markedet. Den foreslåtte bestemmelsen kan tolkes til å bidra til uforutsigbarhet i enkelte prosesser. Samtidig kan investorer i land som Norge har et sikkerhetsmessig samarbeid med, med høy grad av sannsynlighet kunne forutsette at bestemmelsen ikke vil gjøres gjeldende overfor potensielle investeringer. Videre blir utenlandske investeringer i Norge i praksis trygget av arbeidet som norske sikkerhetsmyndigheter gjør for å sikre landets selvstendighet og trygghet. I lys av dette kan utenlandske investorer se på den nye bestemmelsen som positiv, og at den kan bidra til å gjøre det norske markedet mer attraktivt å investere i.

Til toppen
Til dokumentets forside