Satsingsområde 4

Samspill mellom frivillig og profesjonelt kulturliv

Foto: Anne Kolstad Morken

Kulturfrivilligheten og det profesjonelle kulturlivet inngår allerede i et tett samspill, og flere enkeltaktører og organisasjoner er både en del av kulturfrivilligheten og virker som profesjonelle. Hvem som er profesjonell, og hvem som er frivillig, er ikke nødvendigvis alltid like tydelig. Det finnes heller ingen entydige definisjoner eller allmenne kriterier for hvem som er kunstner. Et fellesskap kan enes om at noe er profesjonelt eller kunst, uten at den eller de som har skapt verket vil identifisere seg som profesjonell eller med kunstnerbegrepet. Likeledes kan en person mene at han eller hun er kunstner og skaper kunst, uten at fellesskapet anerkjenner vedkommende som profesjonell eller kunstner, eller det hen har skapt som kunst. Det er derfor ikke formålet til denne strategien å definere hvem som er profesjonell eller hvem som er frivillig på de ulike feltene, eksempelvis scenekunst, kulturvern, musikk eller visuell kunst, men i stedet peke på muligheter og utfordringer for å styrke et samspill mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet.

De fleste offentlige tilskuddsordninger på kulturområdet er innrettet mot enten frivillige eller profesjonelle utøvere. For profesjonelle aktører vil tilskudd være tilgjengelig gjennom for eksempel Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend, etter kvalitetsvurderinger av fagfeller med kunst- og kulturfaglig kompetanse. For det frivillige feltet vil tilskudd være tilgjengelig etter mer objektive kriterier, som medlemsmasse, registrering i Frivillighetsregisteret og kvantitative parametre. Vurderingen av hvilke aktører som hører hjemme under de profesjonelle tilskuddene, varierer. Kunst- eller kulturfaglig utdanning er en viktig parameter innen en rekke felt, som bidrar til å definere profesjonalitet. På andre felt vil utdanning ikke være tilgjengelig, som for eksempel innen folkedans eller slam. Andre kriterier for profesjonalitet vil kunne være ulike kvalitetsvurderinger i produksjon og formidling, og mottakelse i et felt eller i et marked.

En del organisasjoner i kulturfrivilligheten oppgir at det oppleves som utfordrende å finne tilskuddsordninger som støtter prosjekter hvor både frivillige og profesjonelle aktører deltar, og til prosjekter som går på tvers. I innspillene til strategien gjør dette seg spesielt gjeldende for organisasjoner som jobber med kultur og inkludering (som omtalt i kap. 3), eller organisasjoner som jobber med ulike kulturutrykk fra nasjonale minoriteter eller samiske uttrykk. Det kan for eksempel være stor frivillig innsats på kulturfeltet i minoritetsmiljøer uten at det blir fanget opp gjennom de tradisjonelle inte-resseorganisasjonene, for eksempel i religiøse miljøer.

Utvikling av regionale kulturfond

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil innføre regionale kulturfond. Tiltaket skal inngå i et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. I Kultur- og likestillingsdepartementets Prop. 1S (2022–2023) fremgår det at regionale kulturfond utredes som et tiltak som skal stimulere til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt. Målet er å styrke samspillet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, i tillegg til å forsterke lokal og regional kulturfrivillighet.

Et felles innspill fra Norsk kulturforum og en rekke paraplyorganisasjoner på musikkområdet anbefaler at de regionale kulturfondene særlig bør ha som formål å koble det frivillige og profesjonelle kulturlivet tettere sammen, og gjennom dette styrke de regionale nettverkene på kulturområdet. Disse aktørene viser til at det ofte er vanskelig å skaffe finansiering til satsinger og prosjekter der profesjonelle og frivillige samvirker.

Fylkesordfører-/rådslederkollegiet i KS har levert en felles uttalelse om regionale kulturfond, som understreker overordnede prinsipper de mener det er viktig å ta hensyn til i innretningen av fondene. Innspillet vektlegger at regionale kulturfond må innrettes på en måte som gir rom for regionale tilpasninger. Fylkeskommunene er positive til at fondene kan stimulere til aktivitet, men mener at det også må gis rom for innovasjon og utvikling.

Departementet har som ledd i arbeidet med strategien også mottatt en rekke andre innspill til formål og innretning av regionale kulturfond fra aktører i kultursektoren og kommunesektoren. Flere innspill fra både kultursektoren og kommunesektoren peker på at fylkeskommunene bør forvalte ordningen, men at det er viktig å involvere kulturlivets organisasjoner i fordelingsutvalg eller annen form for medvirkning i fordeling av midlene. Flere innspill understreker at etablering av regionale kulturfond ikke må erstatte eller føre til nedbygging av det Nasjonale kulturfondet eller eksisterende tilskuddsordninger, men komme i tillegg til disse. Et gjennomgående innspill til strategien om utvikling av offentlige tilskuddsordninger er behovet for samordning, forenkling og mulighet for å kunne søke om driftsmidler (jf. omtale under satsingsområde 1). Flere innspill anbefaler at både frivillige, profesjonelle og kommuner bør kunne søke midler fra regionale kulturfond, og at formål må tilpasses etter lokale og regionale behov.

Konkret innretning av regionale kulturfond, herunder konkretisering av formål, tilskuddstyper, forvaltningsmodell, retningslinjer og formelle mekanismer for dialog mellom forvaltningsnivåene og kultursektoren om fordeling av midlene i fondene, utvikles videre. Fylkeskommunene og berørte aktører involveres på egnet måte. Videre utvikling av tiltaket vil ses i sammenheng med departementets gjennomgang av spillemidler til kulturformål (jf. omtale under satsingsområde 1) og gjennomgang av desentralisert ordning til kulturbygg (jf. omtale under satsingsområde 2).

Nuso. Foto: De Unges Orkesterforbund

Utvikling av kunnskapsgrunnlaget

For bedre å kunne utforme treffsikre ordninger som ivaretar samspillet mellom profesjonelle og frivillige på kulturområdet, er det behov for å styrke kunnskapen om dette samspillet på ulike felt.

Regjeringen er allerede i gang med flere prosesser som bidrar til å styrke kunnskapen om forholdet mellom det profesjonelle og frivillige kulturlivet. Våren 2023 nedsettes et utvalg som skal utarbeide en offentlig utredning (NOU) om musikkfeltet. Formålet med utredningen er en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet som ser både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng. Utvalget skal kartlegge roller og aktiviteter, samt sammenhenger mellom aktører, virksomheter, institusjoner og det frie feltet. Oversikten skal både dekke de delene av musikksektoren som finansieres av offentlige driftstilskudd og tilskuddsordninger, og de delene som får lite eller ingen offentlig støtte.

Arbeidet med en NOU om musikkfeltet vil bidra til et oppdatert kunnskapsgrunnlag for fremtidig politikkutvikling og innretting av virkemidler på tvers av frivillig og profesjonell aktivitet på musikkfeltet. Denne utredningen vil derfor også være relevant for innretting av regionale kulturfond.

Regjeringen innhenter også kunnskap om samspillet mellom institusjoner og frivillige. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har «Frivillighetens rolle inn mot offentlig finansierte kulturorganisasjoner» som tema for et forskningsprosjekt i perioden 2019–2024, som vil se på en rekke sentrale problemstillinger i forholdet mellom frivillige og profesjonelle i institusjoner. Motivasjon blant frivillige, samarbeidsrelasjoner mellom frivillige og institusjonene, samskaping, dynamikk og utfordringer, og kompetanse blant de frivillige innenfor musikk- og scenekunstinstitusjoner, biblioteker, arkiv og museum. Forskningsprosjektet følger opp Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid (museumsmeldingen), som løfter ambisjonen om å styrke forskning og kunnskapsarbeid om museene og de frivillige.

Veiledning om endringer i arbeidsmiljøloven

Stortinget har vedtatt et forslag fra regjeringen til endringer i lov 20. desember 2022 nr. 99 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) mv. (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern) i samsvar med innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen 9. mars 2023. Lovendringene vil tre i kraft 1. januar 2024.

Bakgrunnen for endringene er at det er ønskelig å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Regjeringen mener at det er viktig at arbeidsmiljøloven forsterkes og fornyes for å møte utviklingen i arbeidslivet. Endringene innebærer blant annet en presisering av lovens arbeidstakerbegrep, ved at sentrale momenter for klassifiseringen tas inn i lovteksten. Dette skal tydeliggjøre når loven får anvendelse og gi et klarere og mer brukervennlig regelverk. Det innføres en presumpsjonsregel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold. Dette skal gjøre det enklere å avklare sin rettsstilling for de som befinner seg i en «gråsone» mellom arbeidstaker og oppdragstaker.

Frivillighet Norge, Norges Musikkorps Forbund og Norsk musikkråd deltok i høringen som ble avholdt i forbindelse med Arbeids- og sosialkomiteens behandling av Prop. 14 L (2022–2023). Disse aktørene uttrykte bekymring for at presumpsjonsregelen vil gjøre det mer krevende å drive frivillige organisasjoner. Frivillighet Norge viste til at lokallagsstyrer i frivillig sektor vanligvis ikke er honorert og at styrene ofte skifter medlemmer. Frivillighet Norge anførte at for slike styrer er forutsetningene for å være en ansvarlig arbeidsgiver mye dårligere enn i større virksomheter som har en ansatt daglig leder, og normalen er derfor å kjøpe tjenester fra eksterne oppdragstakere. De nevnte organisasjonene ga uttrykk for bekymring for at teksten i lovforslaget ikke er godt nok utredet mht. konsekvenser for det frivillige feltet.

Regjeringen er kjent med kulturfrivillighetens innspill i komitehøringen av endringene i arbeidsmiljøloven, og at et flertall i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 14 L (2022–2023) vedtok følgende merknad: «…det er avgjørende at det utarbeides en god veileder for frivillige organisasjoner…». Regjeringen vil komme tilbake til dette på egnet måte.

Forstørr bilde

NUK turne 2021. Foto: Ung i Kor

Samspill med kommunale kulturaktører

Kulturfrivillighetens aktiviteter skjer ofte i samspill med kommunale kulturaktører. Eksempelvis samarbeid med bibliotek om lokaler og arrangementer, med ungdomsklubber og med kulturskoler. En rekke organisasjoner som korps, kor og amatørteater oppgir at de samarbeider med kulturskolen om bruk av profesjonelle aktører som instruktører og dirigenter, regissører osv. I rapporten «Kultur + skole = sant»19 trekkes det frem at kulturskolen er en særlig viktig aktør for kulturfrivilligheten, som bidrar til å bygge tilbudet rundt frivillig organiserte kulturaktiviteter som korps eller kor. Samtidig gir kulturskolen tilbud som kan være konkurrerende eller et supplement til det lokale kulturlivet. Både Norges Musikkorps Forbund og Norsk kulturskoleråd peker i sine innspill til strategien på at det er behov for å se nærmere på og utvikle samspillet mellom det kommunale kulturskoletilbudet og den lokale kulturfrivilligheten. Kartlegging av samarbeidet mellom kommunal kulturskole og frivilligheten lokalt kan bidra til å belyse utfordringer i samarbeidet mellom profesjonell og frivillig og identifisere mulige tiltak for å styrke kulturfrivillighetens økonomi og muligheter for økt deltakelse.