Informasjon om endringer i opplæringslova og privatskolelova

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Stortinget vedtok i vårsesjonen flere endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. Departementet gir i dette rundskrivet en kort redegjørelse for hovedinnholdet i endringene. De fleste lovendringene trer i kraft 1. august 2009.

Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Private skoler med godkjenning etter privatskoleloven
Private grunnskoler med godkjenning etter opplæringsloven
Privatskoleorganisasjonene
Utdanningsdirektoratet
KS

 

Nr.
F-12-09
Vår ref.
200900432
Dato
03.07.2009


 

Informasjon om endringer i opplæringslova og privatskolelova


Lagtinget vedtok 16. juni 2008 endringer opplæringslova og privatskolelova. Ved kongelig resolusjon 18. juni ble Lagtingets vedtak sanksjonert. Lovendringene er gjort gjeldende fra 1. august 2009, med unntak av endringene i privatskoleloven § 3-4a som trer i kraft 1. august 2011. Det vises til endringslov nr. 94. Det vises forøvrig til Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), Innst. O. nr. 86 (2008-2009) og Besl. O. nr. 104 (2008-2009) som kan leses på www.stortinget.no. Opplæringsloven § 13-3d, som er vedtatt til gjennomføringen av forvaltningsreformen, trer i kraft 1. januar 2010.

Departementet gir i dette rundskrivet en kort redegjørelse for hovedinnholdet i endringene.

1. Bakgrunnen for endringene
Endringene er blant annet oppfølging av tiltak varslet i St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, jf. Innst. S. nr. 42 (2008-2009). Det er også gjort enkelte opprettinger og rettstekniske endringer som ikke innebærer realitetsendringer i gjeldende rett, blant annet er forslaget til ny § 13-3d i opplæringsloven vedtatt endret til nynorsk siden den som del av gjennomføringen av forvaltningsreformen ved en inkurie ble vedtatt på bokmål.

Lovendringene omfatter:
    - lovfeste plikt i opplæringslova og privatskolelova til tidlig innsats i fagene norsk eller samisk og matematikk på 1.–4. årstrinn
    - endre reglene i opplæringslova og privatskolelova om organisering av elevene i grupper
    - lovfeste plikt i opplæringslova og privatskolelova for skoleeiere til å utarbeide og drøfte en årlig rapport om tilstanden innenfor grunnskoleopplæringen   og videregående opplæring
    - presisere retten minoritetsspråklige elever har til utvidet tid i videregående opplæring etter opplæringslova
    - presisere plikten i opplæringslova og privatskolelova til å kartlegge ferdighetene minoritetsspråklige elever har i norsk
    - presisere plikten i opplæringslova til foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring
    - lovfeste hjemmel i opplæringslova og privatskolelova for forskrifter om rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen
    - endre reglene i privatskolelova som gjelder private skoler som gir særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede
    - lovfeste rett i opplæringslova til refusjon for utgifter som er knyttet til opplæring i helseinstitusjoner

2. Plikt til tidlig innsats i fagene
Plikten presiserer skoleeieres plikt til tilrettelegging av tidlig innsats for elever på 1.–4. årstrinn i fagene norsk eller samisk, og matematikk. Innsatsen skal rettes mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning, blant annet ved økt lærertetthet. Plikten vil være en del av tilpasset opplæring. Lovendringene gir ikke elever individuelle rettigheter, og det er ikke knyttet enkeltvedtak til opplæringen. Retten til spesialundervisning forblir uendret og skal gjelde på samme som før. Formålet med plikten til tidlig innsats er å få flest mulig til å nå kompetansemålene i nors eller samisk og matematikk, og at de elevene som har svakest grunnleggende ferdigheter får et faglig løft.

3. Endring i reglene om organisering av elevene i grupper – sosial tilhørighet
Endringene presiserer at elevene i opplæringen skal deles i klasser eller basisgrupper som ivaretar behovet for sosial tilhørighet. Etter endringen kreves det at en så stor andel av opplæringen skjer i klassen eller basisgruppen at elevenes grunnleggende behov for sosial tilhørighet ivaretas der. Kontaktlæreransvaret er ved lovendringen koblet direkte til klassen/basisgruppen, og de elevene som er der.

4. Plikt til å utarbeide årlig rapport om tilstanden innen for grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen
Lovendringen innfører en plikt for kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere til å utarbeide en årlig rapport om tilstanden innenfor grunnskoleopplæringen og videregående opplæring. Rapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan også bygges ut med annen omtale som skoleeierne mener er hensiktsmessig ut fra lokale behov. Rapporten skal drøftes av kommunestyret, fylkesting og øverste ledelsen ved private skoler.

5. Presisering av retten minoritetsspråklige elever har til utvidet tid i videregående opplæring
Lovendringen presiserer den rettigheten minoritetsspråklige elever har til utvidet tid i dag. Bakgrunnen for presiseringen er innføringen av eget hjemmelsgrunnlag for retten til særskilt språkopplæring i videregående opplæring (gjeldende fra 1. august 2008) som nødvendiggjør en klarere formulering av gjeldende rett til utvidet tid i videregående opplæring.

6. Presisering av plikten til å kartlegge ferdigheten minoritetsspråklige elever har i norsk
Lovendringen presiserer den gjeldende plikten kommuner og fylkeskommuner har til å kartlegge ferdighetene i norsk hos minoritetsspråklige elever før det blir fattet vedtak om å starte opp med eller avslutte særskilt språkopplæring, og plikten de har til slik kartlegging underveis i opplæringsløpet. Kartleggingen skal sikre at de elevene som har rett til særskilt språkopplæring får retten oppfylt, og den skal sikre at de elevene som har slik opplæring får realisert overgangen til ordinær undervisning når ferdighetene tilsier det. Dette er i samsvar med lovens intensjon.

7. Presisering av plikten til foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring
Lovendringen presiserer den plikten til foreldresamarbeid som både kommunen og fylkeskommunen har i dag, men som ikke er formulert i egen bestemmelse men følger av ulike konkret lovregler. Ved organiseringen av det nærmere innholdet i foreldresamarbeidet skal det tas lokale hensyn. Departementet vil vurdere behovet for utfyllende regler i forskrift.

8. Lovfeste hjemmel for forskrifter om rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskolen
Lovendringen innebærer en lovfesting av hjemmel for departementet til å gi forskrifter om aktiviteter som ikke er opplæring i fag, herunder fysisk aktivitet. Aktiviteten vil være en del av den lovfestede retten og plikten til grunnskoleopplæring. Med hjemmel i lovreglene vil det bli utarbeidet forskrifter om fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen. Departementet viser i denne forbindelse til at et forslag om forskrifter har vært på høring og nå er under behandling i Utdanningsdirektoratet.

9. Endring i reglene som gjelder private skoler som gir særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede
Lovendringene gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om tilskuddsordningen for skoler som gir særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede etter privatskoleloven, og åpner samtidig for at slike skoler etter søknad kan få dispensasjon til å kreve inn skolepenger. Det innføres ikke krav om at skolene krever inn skolepenger, kun en mulighet for den enkelte skole til å søke om dette.

10. Lovfeste rett til refusjon for utgifter som er knyttet til opplæring i helseinstitusjoner
Lovendringen innebærer at fylkeskommunen der helseinstitusjonen ligger, får en rett til refusjon av utgifter som er knyttet til opplæring av barn og unge fra fylkeskommunen der pasienten er bosatt på det tidspunktet da pasienten ble innlagt. Refusjonsretten er avgrenset til å gjelde utgifter knyttet til opplæring av pasienter i institusjoner som tilbyr tverrfaglig, spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og pasienter i institusjoner innen psykisk helsevern. Forslaget medfører ikke endringer i institusjonsfylkets helhetlige ansvar for opplæringen til pasienter i helseinstitusjon. Formålet er å medvirke til rimeligere fordeling av de økonomiske kostnadene knyttet til opplæringen. Departementet vil gi utfyllende bestemmelser om refusjonssatser i forskrift.


Med hilsen

Ann Helen Elgsæther (e.f.)
avdelingsdirektør 
Roger Spidsberg
seniorrådgiver