Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Rundskriv H-34/99

Statsbudsjettet 2000 - det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets budsjettvedtak

Kommuner
Fylkeskommuner
Fylkesmenn

H-34/99
Vår ref 99/5814
Dato 28.12.1999

Statsbudsjettet 2000 - det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets budsjettvedtak

Dette rundskrivet orienterer om de viktigste konsekvensene for kommunene og fylkeskommunene av Stortingets vedtak om statsbudsjettet for 2000. Hovedpunktene i rundskrivet gjelder:

  • skatteinntekter og skattører (pkt. 1)
  • rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner (pkt. 2 og 3)
  • særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester (pkt 4)
  • endringer i øremerkede tilskudd (pkt 5)
  • forsøket med rammefinansiering av øremerkede tilskudd (pkt 6)

På statsbudsjettet for 1999 er det foretatt korrigeringer i rammetilskuddet i forbindelse med innlemming av pensjonstilskudd til lærere i inntektssystemet for kommunene, jf. pkt 7.

1 Utviklingen i skatteinntekter og skattører for kommunesektoren i 2000

I statsbudsjettet for 2000 ble skatt på inntekt og formue til kommuneforvaltningen anslått til 88 630 mill. kroner, hvorav 57 900 mill. kroner for kommuner og 30 730 mill. kroner for fylkeskommuner. Veksten i skatteinntektene fra 1999 til 2000 ble anslått til 0,8 pst. for kommuner og 0,6 pst. for fylkeskommuner.

I forbindelse med presentasjonen av statsbudsjettet ble det gjort oppmerksom på at ny informasjon om likningsresultatet og skatteoppgjøret for personlig skattytere for inntektsåret 1998 isolert sett tilsa at skatteanslaget for 1999 ville bli om lag 800 mill. kroner lavere i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet. Denne nedjusteringen av skatteinntektene i 1999 er i stor grad knyttet til lavere gevinster og høyere tap ved realisasjon av aksjer, og skyldes trolig det sterke fallet i aksjekursene i andre halvår i 1998. Høyere aksjekurser i 1999 vil bidra til at nettoinntektene fra aksjesalg vil øke igjen, og det er derfor ikke grunnlag for å justere skatteanslaget for 2000.

En relativt stor del av svikten i skatteinntektene i 1999 antas å berøre Oslo kommune.

Det vedtatte statsbudsjettet for 2000 innebærer visse endringer i skatteopplegg og skattører i forhold til regjeringens opprinnelige forslag i statsbudsjettet. Det vedtatte skatteopplegget medfører isolert sett om lag 2,2 mrd. kroner reduserte skatteinntekter til kommunesektoren, i hovedsak som følge av videreføring av forsørgerfradraget i skatt , samt innføring av lønnsfradrag som erstatning for minstefradrag for lønnstakere med lave inntekter. Reduksjonen i kommunesektoren skatteinntekter som følge av revidert skatteopplegg er fordelt med om lag 1,4 mrd. kroner til kommunene og om lag 0,8 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Ved beregning av nye skattører er det lagt til grunn at nivået på skatteinntektene for kommuner og fylkeskommuner i 2000 skal være uendret i forhold til anslagene i det opprinnelige statsbudsjettet. Dette krever at den kommunale og fylkeskommunale skattøren settes opp med henholdsvis 0,35 og 0,20 prosentpoeng i forhold til regjeringens forslag i Nasjonalbudsjettet 2000, jf. følgende oversikt:

1999

2000

NB2000

Vedtatt

Endring

Kommuner

11,50

10,85

11,20

0,35

Fylkeskommuner

6,60

6,25

6,45

0,20

Kommunesektoren

18,10

17,10

17,65

0,55

Fellesskatt

9,90

10,90

10,35

-0,55

Alminnelig inntekt

28,00

28,00

28,00

0,00

Samlet sett innebærer de overnevnte forholdene at kommuner utenom Oslo og fylkeskommuner uten Oslo kan legge til grunn de vekstforutsetningene i skatteinntektene som ble presentert i det opprinnelige statsbudsjettet, dvs. 0,8 pst. vekst for kommuner og 0,6 pst. vekst for fylkeskommuner fra 1999 til 2000.

Vedlegg 1 viser maksimalskattørene for årene 1991 til 2000.

2 Endringer i rammetilskuddet til fylkeskommunene

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2000 vedtok Stortinget at fylkeskommunene skulle få en økning på 150 millioner kroner i rammetilskuddet ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr 1 (1999-2000). Disse pengene bevilges over kap. 572, post 60 og er fordelt etter kostnadsnøkkelen. Fordelingen er vist i vedlegg 2.

Vedlegg 2

Kolonne 1: Forslag til rammetilskudd for 2000 i St.prp.nr. 1 (1999-2000).

Kolonne 2: Økning i rammetilskudd på 150 millioner kroner fordelt etter kostnadsnøkkelen.

Kolonne 3 (kolonne 1 + kolonne 2): Rammetilskudd for 2000 etter stortingsbehandling høsten 1999.

3 Endringer i rammetilskuddet til kommunene

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2000 vedtok Stortinget at kommunene skulle få en økning på 500 millioner kroner i rammetilskuddet ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr 1 (1999-2000). Disse pengene bevilges over kap. 571, post 60 og er fordelt etter kostnadsnøkkelen. Fordelingen er vist i vedlegg 3.

Vedlegg 3

Kolonne 1: Forslag til rammetilskudd for 2000 i St.prp.nr. 1 (1999-2000).

Kolonne 2: Økning i rammetilskudd på 500 millioner kroner fordelt etter kostnadsnøkkelen.

Kolonne 3 (kolonne 1 + kolonne 2): Rammetilskudd for 2000 etter stortingsbehandling høsten 1999.

Kolonne 4: Andel av det ordinære skjønnstilskuddet som er knyttet til særlig ressurskrevende brukere (jf. omtale i pkt 4).

4 Særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester

Det ordinære skjønnstilskuddet til kommunene for 2000 inkluderer nærmere 323 millioner kroner som kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester. Vi gjør spesielt oppmerksom på at innsatsmidlene til kommuner med særlig ressurskrevende psykisk utviklingshemmede på Sosial- og helsedepartementets budsjett (SHD) fra 2000 er innlemmet i KRDs skjønnstilskudd.

Midlene er fordelt til kommunene i tråd med prinsippene i kapittel 3.8.6 i St. prp. nr. 69 (1998-99) Om kommuneøkonomien 2000 m.v. Det er lagt til grunn at det i utgangspunktet kun gis tilskudd til kommuner med enkeltbrukere som medfører årlige utgifter til pleie- og omsorgstjenester m.v. på mer enn 600 000 kroner. I forhold til innsatsmidlene er målgruppen utvidet til å gjelde alle hjelpetrengende uavhengig av årsaken til hjelpebehovet, samt at det er lagt til grunn en bredere kommunaløkonomisk vurdering. Det bidrar til å gi en noe annen fordeling av midlene.

I skjønnstildelingen er det tatt utgangspunkt i følgende gradering av den kommunale egenandelen for den enkelte ressurskrevende bruker:

Kostnadsanslag (mill. kr)

Kommunal egenandel (pst)

Beregnet av

0-0,6

100

0,6-1,5

50

Overskytende 0,6 mill. kr

1,5-2,0

25

Overskytende 1,5 mill. kr

2,0-5,0

10

Overskytende 2,0 mill. kr

Tildeling av midler gjennom andre relevante finansieringsordninger er trukket fra kostnadsanslaget før fastsetting av tilskudd. Vi viser til at gjennom rammetilskuddet gis det en grunnfinansiering for psykisk utviklingshemmede ved egne kriterier i kostnads-nøkkelen. I tillegg kommer øremerkede tilskudd slik som ordningene for kommuner med sikringsdømte psykisk utviklingshemmede (kap. 673 post 65) og funksjons-hemmede flyktninger (kap. 521 post 60).

Det er også tatt spesielt hensyn til kommunestørrelse og kommuneøkonomi ved at kommuner med få innbyggere og svak økonomi er prioritert.

I kolonne 4 i vedlegg 3 er det vist hvor mye av det ordinære skjønnstilskuddet til den enkelte kommune i 2000 som er knyttet til særlig ressurskrevende brukere. Disse beløpene inngår i det ordinære skjønnstilskuddet til kommunene, jf. kol. 7 i tabell 1 i ”Grønt Hefte” (rundskriv H-28/99).

I kommuneøkonomiproposjonen for 2001 vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av kompensasjonsordningen for særlig ressurs-krevende brukere, bl.a. med sikte på å få vurdert ordningens treffsikkerhet. Her vil også en statlig toppfinansieringsordning bli nærmere vurdert. KRD vil bl.a. i samarbeid med SHD arbeide videre i første halvår 2000 med rapporteringsopplegget for kommunene i forhold til særlig ressurskrevende brukere.

5 Endringer i øremerkede tilskudd

I vedlegg 4 er det en oversikt over samtlige øremerkede tilskudd etter Stortingets budsjettvedtak. De viktigste endringene foretatt etter at Regjeringen la fram sitt forslag i St. prp. nr 1 er:

Kap. 221 post 63 Tilskudd skolefritidsordninger

Bevilgningen til skolefritidsordninger er vedtatt økt med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Kap. 239 post 60 Utlånsordning for skolebøker i videregående skole

I budsjettforliket mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet ble det satt av 100 mill. kroner for 2000 til utlånsordning av lærebøker i videregående skole. Det er vedtatt bevilget dette beløp på ny post 60. Regjeringen er bedt utforme regler for hvordan utlånsordningen skal praktiseres med sikte på at ordningen kan tre i kraft fra og med skoleåret 2000-2001.

Kap. 521 post 60 Integreringstilskudd

Bevilgningen er vedtatt redusert med 71 mill. kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag. Reduksjonen i bevilgningen skyldes endrede volumforutsetninger, og har således ingen innvirkning på de satser som er lagt til grunn i integreringstilskuddet for 2000.

Kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Bevilgningen er redusert med 50 mill. kroner til 10 995 mill. kroner.

Kap. 730 post 61 Refusjon av poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) foreslo Regjeringen pga. forventet aktivitetsøkning at det opprinnelige bevilgningsforslaget for 2000 økes med 130 mill. kroner. Den vedtatte bevilgningen for 2000 er således 2 945,5 mill. kroner.

Kap. 730 post 62 Tilskudd til regionsykehus

Bevilgningen er økt med 35 mill. kroner til 1 531,9 mill. kroner.

Kap. 743 post 63 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern i fylkene

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) foreslo Regjeringen å redusere bevilgningsforslaget for 2000 med 30 mill. kroner. Dette beløpet er overført posten for poliklinikkrefusjon (kap. 730 post 61) for å finansiere økt psykiatrisk poliklinikkbehandling. Den vedtatte bevilgningen for 2000 er således 627,9 mill. kroner.

Kap. 856 post 60 Driftstilskudd til barnehager

Bevilgningen er økt med 132 mill. kroner til 4 716 mill. kroner.

Kap. 1064 post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Bevilgningen er redusert med 20 mill. kroner til 10 mill. kroner.

Kap. 1320 post 60 Tilskudd til fylkesvegformål

Bevilgningen er økt med 25 mill. kroner til 250,9 mill. kroner.

6 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Kommunal- og regionaldepartementet vil i januar 2000 komme tilbake med informasjon om endelig beløp til forsøkskommunene fra kap 571 post 68. Det vil derfor ikke bli utbetalt midler fra det nye forsøksrammetilskuddet før ved utbetalingen av det ordinære rammetilskuddet i februar 2000.

Det vil bli foretatt enkelte justeringer i forhold til de foreløpige beløpene som ble varslet i brev fra departementet til forsøkskommunene av hhv. 29.10.99 og 07.12.99.

7 Statsbudsjettet for 1999 - korrigeringer i forbindelse med innlemming av pensjonstilskudd til lærere i inntektssystemet for kommunene

I statsbudsjettet for 1998 ble pensjonstilskudd for lærere lagt inn i inntektssystemet. Statens Pensjonskasse har i to runder foretatt korreksjoner av beregningsgrunnlaget for 1998. Den ene runden i vår gjaldt 12 kommuner. Den neste runden i høst gjaldt i tillegg om lag 400 kommuner, slik at nesten samtlige kommuners beregningsgrunnlag for pensjonstilskudd for lærere i 1998 har blitt korrigert. Kommunal- og regionaldepartementet vil foreta motsvarende beregninger i rammetilskuddet.

I St. prp. nr. 20 (1999-2000) Endringer i statsbudsjettet for 1999 under Kommunal - og regionaldepartementets forvaltningsområde står det følgende under kap 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning:

”I 1998 ble øremerket tilskudd til kommunene til pensjon til lærere lagt inn i rammetilskuddet. Midlene tilsvarte det kommunene innbetalte til Statens Pensjonskasse til pensjonstilskudd til lærere inklusive arbeidsgiveravgift. Midlene blir fra 2000 innlemmet i overgangsordningen i inntektssystemet. I den anledning har Statens Pensjonskasse foretatt en etterberegning av opprinnelig beregningsgrunnlag basert på opplysninger fra kommunene. Dette medfører en korrigering i 1999 av innbetalingene for 1998. De kommunene som har innbetalt for mye til Statens Pensjonskasse, får dette kompensert ved en reduksjon i neste innbetalingskrav. De som har innbetalt for lite, får krav om økt innbetaling til Statens Pensjonskasse. Kommunal- og regionaldepartementet vil kompensere over rammetilskuddet de kommunene som får økt innbetalingskrav og trekke i rammetilskuddet de kommunene som får redusert krav, arbeidsgiveravgiften inkludert.

Dette medfører en økning i post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning på 41,153 millioner kroner for 1999. Dette er et nettobeløp, dvs noen kommuner skal trekkes i rammetilskudd, mens andre mottar et tillegg. Økningen motsvares av redusert utbetaling for Statens Pensjonskasse og økte statlige inntekter i arbeidsgiveravgift.”

Beløp for den enkelte kommune

Vedlegg 5 inneholder en oversikt over beløpet for den enkelte kommune. Kommuner som skal ha et tillegg over rammetilskuddet, står oppført med pluss-beløp. Kommuner som skal trekkes, står oppført med minus-beløp. Kommuner som får tillegg i rammetilskuddet, vil motta dette i løpet av inneværende år , etter stortingsbehandlingen 17. desember, som en ekstraordinær utbetaling av rammetilskudd. Kommuner som skal trekkes i rammetilskuddet, vil bli trukket i 1. ordinære utbetaling av rammetilskuddet i 2000.

Følgende gjelder bare for disse 12 kommunene: Folldal, Sandefjord, Våle, Ramnes, Haugesund, Karmøy, Kristiansund, Røst, Moskenes, Kvænangen, Alta, Nesseby.

12 kommuner har allerede fått et trekk/tilskudd for etterberegning av pensjonstilskudd for 1998 og 1999. Dette er beskrevet i rundskriv H-24/99. Korrigeringene som følge av etterberegningene for disse kommunene gjaldt for både 1998 og 1999.

I overgangsordningen for 2000 tabell B2 i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp.nr. 1 (1999-2000) er lagt inn siste endring fra Statens Pensjonskasse. For de 12 kommunene skulle også endringen fra Kommuneøkonomiproposisjonen 2000 vært inkludert. Dette vil bli rettet opp i beregninger til inntektssystemet 2001. De 6 kommunene som taper på dette, vil i år 2000 få en kompensasjon over skjønnet. Se beløp i kolonne 4 i vedlegg 6.

8 Datoer for utbetaling av rammetilskudd og inntektsutjevning til kommuner og fylkeskommuner i 2000

Pengene skal være på mottakers konto på følgende dager:

04.01, 03.02, 02.03, 04.04, 04.05, 30.05, 04.07, 04.09, 04.10 og 02.11. 2000. På de 7 datoene som er uthevet, vil rammetilskuddet inkludere inntektsutjevnende tilskudd. På bilagene som (fylkes)kommunene mottar, står det enkelte tilskudd fra kapittel 572/571 oppført. Der vil det inntektsutjevnende tilskuddet være beløp nummer 2.

Med hilsen
Thor Bernstrøm e.f.
avdelingsdirektør

Einar Bye
rådgiver

6 vedlegg

Kopi m/vedlegg: Kommunenes Sentralforbund

Lagt inn 5. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
VEDLEGG

Vedlegg 1

Maksimalskattørene for alminnelig inntekt fordelt på skattekreditorer

Maksimalsatsene for kommuner og fylkeskommuner var uendret i perioden 1979-1993. Fra 1979 har maksimalsatsene vært brukt i samtlige av landets kommuner og fylkeskommuner.

Maksimalskattøren for alminnelig inntekt fra personlige skattytere

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

Kommuner utenom Oslo

13,50

13,50

13,50

13,00

12,25

11,75

11,50

10,75

11,50

11,20

Fylkeskommuner utenom Oslo

7,50

7,50

7,50

7,25

7,00

7,00

6,75

6,25

6,60

6,45

Kommuneforvaltningen (Oslo)

21,00

21,00

21,00

20,25

19,25

18,75

18,25

17,00

18,10

17,65

Fellesskatt (unnt. Finnmark og Nord-Troms)

7,00

7,00

7,75

8,75

9,25

9,75

11,00

9,90

10,35

Alminnelig inntekt

28,00

28,00

28,00

28,00

28,00

28,00

28,00

28,00

28,00

Maksimalskattøren for alminnelig inntekt fra etterskuddspliktige skattytere

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998(1)

1999

2000

Kommuner utenom Oslo

13,50

7,00

7,00

5,50

5,50

4,75

4,25

0,00

0,00

0,00

Fylkeskommuner utenom Oslo

7,50

4,00

4,00

4,00

2,75

2,50

2,50

0,00

0,00

0,00

Kommuneforvaltningen (Oslo)

21,00

11,00

11,00

9,50

8,25

7,25

6,75

0,00

0,00

0,00

Fellesskatt

17,00

17,00

18,50

19,75

20,75

21,25

28,00

28,00

28,00

Alminnelig inntekt

28,00

28,00

28,00

28,00

28,00

28,00

28,00

28,00

28,00

(1) Stortinget vedtok 30.11.98 å omgjøre kommunale etterskuddsskatter til statlig skatt.

Lagt inn 5. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen