Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2008

Vedlegg til statsbudsjettet 2008

Publikasjonskode: A - 0020 B
Dokumentet i PDF-format (0,4 mb) 

 

Innhold

 

Bevilgninger til samiske formål 
Sametinget 
Arbeids- og inkluderingsdepartementet 
Utenriksdepartementet 
Kunnskapsdepartementet 
Justis- og politidepartementet 
Kultur- og kirkedepartementet 
Kommunal- og regionaldepartementet 
Helse- og omsorgsdepartementet 
Barne- og likestillingsdepartementet 
Landbruks- og matdepartementet 
Miljøverndepartementet

 

Bevilgninger til samiske formål

 

Som urfolk og minoritet i fire stater har samene behov for og rett til en særlig status i hen­hold til internasjonal og nasjonal rett. Norge har et særskilt ansvar for utvikling av samenes språk, kultur og levekår. Grunnlovens § 110a pålegger statens myndigheter å legge forhol­dene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt sam­funnsliv.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har samordningsansvaret for statlig same­politikk. Prin­sippet om departementenes sektoransvar gjelder på alle fagområder, og departementene har ansvar for å følge opp samepolitikken innenfor sine sektorer. Dette gjelder også de ord­ning­ene som er overført til Sametinget.

Med denne publikasjonen vil regjeringen gi en kort og samlet framstilling av de ulike depar­tementenes forslag til bevilgninger til samiske formål i 2008. Årets hefte omfatter bevilg­ninger som ikke har vært omtalt tidli­gere, slik at tallene i enkelte tilfeller ikke vil være sammenlign­bare med fjor­årets publikasjon.

Oversikt over bevilgninger til samiske formål (1000 kr):

Regnskap
2006

Saldert
budsjett
2007

Forslag
2008

Pst. endring
2007-2008

Utenriksdepartementet

2 5501)

2 5001)

2)

Kunnskapsdepartementet

209 206

238 154

249 526

4,8

Justis- og politidepartementet

4 740

4 600

3)

Kultur- og kirkedepartementet

58 861

84 582

86 480

2,2

Kommunal- og regionaldepartementet

300

2 100

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

171 562

179 300

210 100

17,2

Helse- og omsorgsdepartementet

36 000

37 300

40 500

8,6

Landbruks- og matdepartementet

151 883

149 927

156 100

4,1

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

10 000

Miljøverndepartementet

2 000

2 000

3 000

50

Samlet bevilgning

646 802

698 663

747 806

7,0

Samefolkets fond

4 700

4 700

Sum

646 802

703 363

752 506

7,0

1) Beløpet er et anslag over tilskudd gitt til samiske formål/urfolksformål.
2) Beløpet til samiske formål fordeles senere.  
3) Samlet bevilgning til samiske formål fordeles senere.


Sametinget

 

Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte omlag 311 mill. kr til samiske formål i 2008. Dette er en økning på ca. 35,7 mill. kr fra 2007 (13 pst). Sametingets første hele driftsår var 1990, og da hadde Sametinget et budsjett på 31,7 mill. kr. Utviklingen er i tråd med myndig­hetenes mål­setting om at Sametinget skal ha større innflytelse og myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen.

Figur: Bevilgninger til sametinget 1990-2008

Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnlovens § 110a. Som folke­valgt organ har Sametinget stor frihet. Det er ikke en etat eller et underliggende organ i for­hold til regjeringen, og den enkelte statsråd er derfor ikke ansvarlig for Sametingets poli­tiske virksom­het eller for de politiske vedtakene Sametinget gjør på de ulike områdene. Arbeids- og inklude­ringsministeren har likevel et overordnet konstitusjonelt ansvar når det gjelder bevilgningen gitt over kap. 680 Sametinget. Når det gjelder bevilg­ninger til Same­tinget over øvrige departe­menters budsjett, er det vedkommende fagstatsråd som har det konstitusjonelle ansvaret og oppfølgingsansvaret for om bevilgede midler benyttes i tråd med Stortingets forutsetninger.

Sametinget fikk i 1999 unntak fra bevilgningsreglementets § 4 om brutto­bud­sjettering og får hele sin bevilgning fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet på én 50-post. Tilsvarende over­føres bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Miljø­verndepartementet over 50-poster. Sametinget gis på denne måten et særlig selvstendig ansvar og frihet med hensyn til ressurs­dispone­ringen. Sametinget for­deler bevilgningen i sitt ple­numsmøte i november, med forbe­hold om Stor­tingets bud­sjettvedtak. Med de føringer som er lagt i Stortingets bud­sjettvedtak, fordeler Sametinget bevilgningen etter egne prioriteringer.

Sametinget er tillagt forvaltningsansvar for visse administrative forhold, slik som valg til sameting, fordeling av økonomiske tilskudd, fastsetting av nærmere bestemte deler av lære­planer for skolen, forvaltning av samiske kulturminner etter kulturminneloven og tilhørende forskrifter og oppnevning av representanter til ulike offentlige organer. Sametinget utøver dessuten myndighet og innflytelse gjennom deltakelse og repre­sentasjon i en rekke utvalg, styrer og råd.

Sametinget informerer om egen virksomhet på nettsiden www.samediggi.no.

 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

 

(i 1000 kr)

Kap.

Post

Tiltak

Regnskap
2006

Saldert
budsjett
2007

Forslag
2008

680

50

Sametinget

153 350

164 100

191 400

680

54

Sametinget

4 700

4 700

681

72

Samisk språk, informasjon m.v. 1)

5 782

4 600

5 800

681

74

Dokumentasjon, formidling mv.

1 300

682

01

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

4 619

2 300

2 675

683

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

650

683

01

Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester

375

1 000

684

01

Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift

2 436

2 600

3 025

684

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

550

685

90

Finnmarkseiendommen

5 000

Sum

171 562

179 300

210 100

1) Postene 70 og 72 ble slått sammen til én post 72 fra 2006.
2) Regnskapstallet innbefatter bl.a. bevilgningen på 1,2 mill. kroner fra Utenriksdepartementet
3) I tillegg fikk Kompetansesenteret for urfolks rettigheter en bevilgning på 1,2 mill. kroner fra Uten­riksdepartementet

 

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapitler:

Kap.

post

Tiltak

601

21

Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag

601

50

Norges forskningsråd, Program for samisk forskning

 

 

Overordnede mål i samepolitikken

Regjeringen legger til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samepolitikken som føres skal tjene den samiske befolk­ningen, slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

Grunnloven § 110a og sameloven er det nasjonale grunnlaget for regjeringens samepolitikk. Regjeringen legger videre vekt på at de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har sluttet seg til og som har særskilt betydning for samene, bl.a. FN-konvensjo­nen om sivile og politiske rettigheter (særlig artikkel 27) og ILO-konvensjon nr. 169 om ur­folk og stammefolk i selvstendige stater, blir oppfylt.

Regjeringens mål kommer for øvrig til uttrykk i følgende målsettinger:

  

1. Videreutvikle statens samarbeidsformer med Sametinget og med det samiske sivile samfunn

Arbeidet med samiske og samiskrelaterte spørsmål skjer i dag innenfor rammen av Regjeringens målsetting om en helhetlig samepolitikk, der samene selv gjennom Sametinget og samiske organisasjoner er medspillere og premissleverandører.

ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater fastsetter at Regjeringen har en plikt til å konsultere samene i saker som kan få direkte betydning for dem. Avtale om nærmere prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget i slike saker ble inngått 11. mai 2005. Prosedyrene ble fastsatt ved kgl.res. 1. juli 2005. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i samråd med øvrige departementer utarbeidet en veileder for statlige myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventuelle øvrige samiske interesser. Konsultasjonsprosedyrene og veilederen finnes på Arbeids- og inkluderingsdepartementets internettsider.[1] Arbeids- og inkluderingsdepartementet har igangsatt en evaluering av hvordan konsultasjonsordningen fungerer. Evalueringen vil bli omtalt i stortingsmeldingen om same­politikken som vil bli lagt fram våren 2008.

Under arbeidet med konsultasjonsavtalen ble det enighet om at det er nødvendig å se på prose­dyrene for utarbeidelsen av Sametingets budsjett som en egen sak fordi prosedyrer i forbin­delse med budsjettarbeid reiser en rekke særskilte spørsmål og problemstillinger. En arbeids­gruppe oppnevnt av Regjeringen og Sametinget avleverte den 27. april 2007 en rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer mellom Regjeringen og Sametinget. Regjeringen vil drøfte saken i den planlagte stortingsmeldingen om samepolitikken.  

 

2. Helhet og sammenheng i samepolitikken nasjonalt og internasjonalt

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede samordningsansvaret for statlig samepolitikk. Fagdepartementene har ansvar for å ta initiativ til å følge opp gjennomføringen av samepolitikken innenfor sine sektorer.

Regjeringen har videreført samarbeidet som ble etablert i 2000 mellom de respektive minist­rene som er ansvarlige for samiske saker, og sametingspresidentene i Finland, Sverige og Norge, der en regelmessig orienterer, drøfter og behandler samiske spørsmål av felles interesse. Målsetningen er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd.

I Regjeringens nordområdestrategi, fremlagt i 2006, er urfolkenes situasjon, fremtidige utford­ringer og muligheter et viktig tema. Regjeringen vil at urfolkene i nord skal ha en sterk posi­sjon og rolle i utviklingen av egen situasjon og vil bidra til at urfolkene får økte muligheter til å samhandle seg imellom og med aktuelle samarbeidspartnere i nordområdene. Regjeringen vil i nært samarbeid med aktuelle samiske institusjoner og organisasjoner, bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling i nordområdene, herunder innen rammen av Arktisk råd og prosjektsam­arbeid med Nordvest-Russland. Bevilgningen til nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland er ikke rettet direkte mot samiske formål, men prosjektsamarbeid mellom urfolk er ett av satsingsområdene, jf. kap. 118 Nordområdetiltak mv., post 70 Nordområdetiltak og pro­sjektsamarbeid med Russland. Prosjekter som støttes retter seg normalt mot samiske og andre urfolksmiljøer i Arktisk, Russland og Norge.

 

3. Styrke samiske næringer og sikre naturgrunnlaget for samisk kultur

I tråd med Soria Moria-erklæringen foreslår Regjeringen at det i 2008 etableres et verdiskap­ningsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk. Sametinget vil få ansvaret for å administrere programmet, herunder vurdere å gjennomføre særskilte ­prosjekter og tildele midler for å sikre utvikling og innovasjon innen inn­landsfiske, laksefiske, fjordfiske og rein­drifts­turisme, jf. kap. 680, post 50 Sametinget. Verdiskapingsprogrammet bør omfatte en ut­vikling av duodji som næring ved å bygge ut en struktur med veilednings- og produksjonsverk­steder for duodji (med nye verksteder og veilederstillinger) som dekker hele det samiske bosettingsom­rådet. Programmet legger også opp til ekstra tilskudd til bedrifter som har lær­linger i duodji.

Norge har gjennom ratifikasjon av Konvensjonen om biologisk mangfold forpliktet seg til å ivareta samers tradisjonelle kunnskap, jfr. artikkel 8 (j). Regjeringen vil styrke arbeidet med kartlegging, dokumentasjon og videreføring av tradisjonelle samiske kunnskap i Norge. Dette er viktig for å sikre en bærekraftig bruk av det biologisk mangfold, så vel som for å sikre samenes kultur og levemåte i framtida. Et slikt arbeid bør i stor grad skje lokalt, av lokale aktø­rer. Det bør utvikles egnede opplegg for registrering av tradisjonskunnskap, utvikles kompe­tanse og metoder for innsamling, samt definere strategier for nye dokumentasjonstiltak. Regje­ringen ønsker å prioritere et arbeid med dokumentasjon av samisk tradisjonskunnskap i Norge, jf. kap. 681 Tilskudd til samiske formål, post 74 Dokumentasjon, formidling mv.

 

4. Fremme bruk av samisk språk og sikre at offentlig forvaltning tar hensyn til samiske bruke­res kulturbakgrunn

Regjeringens fremste mål når det gjelder samisk språk, er å øke bruken av samisk i det offent­lige rom. Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer. Mer offentlig informasjon må utgis også på samisk. Regjeringen har derfor bl.a. etablert samisk som et eget språkvalg på lik linje med nynorsk på Regjeringens internettsider, jf. www.regjeringen.no.

Regjeringen foreslår at Sametingets budsjett økes med 5 mill. kroner som følge av at forvalt­ningsområdet for samisk språk fra 2008 vil bli utvidet til også å omfatte Snåsa kommune.

Østsamene er en meget liten gruppe, og østsamisk kultur og språk i Norge er under sterkt press. Det er behov for å sette inn tiltak for å styrke kulturen og språket. Regjeringen vil i 2008 sette av midler til ulike revitaliseringstiltak av østsamisk kultur over kap. 681 Tilskudd til samiske formål, post 72 Samisk språk informasjon m.v. Aktuelle tiltak vil bli utformet i dialog med østsamene og Sametinget. 

Det sørsamiske språket er også under sterkt press, med bare noen få hundre brukere. Et viktig tiltak for å styrke sørsamisk språk vil være å gi også de sørsamiske språkbrukerne IT-redskaper som en hjelp til rettskrivingen. Sametinget driver et prosjekt der målet er å utvikle et samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling. En stavekontroll til brukere av nordsamisk og lulesamisk er under utarbeidelse, og vil foreligge i løpet av 2007. Denne teknologien vil være et svært viktig hjelpemiddel for å ta vare på og utvikle samisk språk. Prosjektet er finan­siert av Sametinget og flere departementer, og skal være ferdig i løpet av 2010.

For å bidra til å revitalisere sørsamisk språk og kultur ble det under Stortingets budsjettbe­handling for budsjetterminen 2007 satt av 500 000 kroner til Elgå skole i Engerdal, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007). Bevilgningen videreføres i 2008.

 

5. Legge til rette for samisk forskning og økt kunnskap om det samiske samfunn

Se omtale under kap. 601, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsprogram/Kap. 601, post 50 Norges forskningsråd, Program for samisk forskning.

 

6. Synliggjøring og formidling av samisk kultur

Informasjon og økt kunnskap om samer og samisk kultur vil kunne motvirke negative hold­ninger til samene og til samiske kulturuttrykk.

Gjennom prosjektet Samiske veivisere – Ofelaš får tre samiske ungdommer i oppgave å infor­mere ikke-samisk ungdom om samisk språk, kultur og samfunnsliv.[2] Veiviserne oppnevnes for et år av gangen og besøker blant annet videregående skoler over hele landet. Administrativt er de tilknyttet Samisk høgskole i Kautokeino, som er ansvarlig for den praktiske gjennom­føringen av prosjektet. Statskonsult har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet evaluert prosjektet. Evalueringen viser at veiviserprosjektet har hatt positiv effekt gjennom å gi informasjon om samer og samisk kultur, og bidra til å motvirke fordommer og vrangforestil­linger om samer. Regjeringen vil derfor videreføre veiviserprosjektet som et fast tiltak. På bak­grunn av Statskonsults vurderinger, vil Regjeringen også drøfte en ev. utvidelse av prosjektet med sametingspresidentene og ministrene i de nordiske land.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet utgir det elektroniske nyhetsbrevet Nytt om samepoli­tikken 4–6 ganger i året.[3] Målet med nyhetsbrevet er både å spre kunnskap om samiske forhold til allmennheten, og nå ut til den samiske befolkningen med aktuell informasjon. Nyhetsbrevet inneholder aktuelt stoff om arbeidet med samepolitikken.

 

Kap. 601, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsprogram/Kap. 601, post 50 Norges forskningsråd, Program for samisk forskning

Som en del av kvalitetsreformen er det foretatt en gjennomgang av samisk høyere utdanning og forskning, jf. St.meld. nr. 34 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning og Innst. S. nr. 12 (2002-2003).

Norges forskningsråd har startet et nytt program for samisk forskning i 2007. Programmet har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, og bidra til rekruttering og videre utvikling av samisk som vitenskapsspråk. I tillegg legges det vekt på internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksbygging og formidling av forskningen. Program­perioden er utvidet fra 5 til 10 år. Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepar­tementet finansierer programmet.

 

Kap. 680, post 50 Sametinget

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at Sametinget tildeles 191,4 mill. kroner i 2008. Av økningen på 22,6 mill. kroner skal 8,4 mill. kroner finansiere inventar og utstyr i de deler av det nye vitenskapsbygget i Kautokeino som Sametinget skal benytte. Videre skal 5 mill. kroner dekke Sametingets merutgifter i forbindelse med at forvaltningsområdet for samisk språk vil bli utvidet til også å omfatte Snåsa kommune i 2008. Det er også foreslått satt av 350 000 kroner i 2008 til Sametingets arbeid knyttet til gjennomføringen av Sametings­valget i 2009.

I tråd med Soria Moria-erklæringen foreslår Regjeringen at det i 2008 etableres et verdiskap­ningsprogram for næringskombinasjoner. Sametinget vil få ansvaret for å administrere pro­grammet, herunder vurdere å gjennomføre særskilte ­prosjekter og tildele midler for å sikre utvikling og innovasjon innen inn­landsfiske, laksefiske, fjordfiske og reindrifts­turisme, jf. omtale under delmål 3. Regjeringen har foreslått en bevilgning på 6,5 mill. kroner til etable­ringen av et verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner i 2008. De administrative kost­nadene knyttet til driften av programmet er inkludert i bevilgningsforslaget.

 

Kap. 680, post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000 vedtok Stortinget 16. juni 2000 å bevilge 75 mill. kroner til et «Samefolkets fond». Om fondets formål uttalte fler­tallet i finansko­miteen at avkast­ningen av fondet skulle gå til ulike tiltak som ville styrke samisk språk og kultur. I vedtaket fra Stor­tinget blir opprettelsen av fondet omtalt som en kol­lektiv erstat­ning for de skader og den uretten for­norskingspolitikken har påført det samiske folk. Det fore­slås en bevilgning på 4,7 mill. kroner i 2008, som utgjør avkastningen av fondet for 2007. Av­kastningen av fondet er ikke en del av Same­tingets ramme­bevilgning.

 

Kap. 681, post 72 Samisk språk, informasjon o.a.

Regjeringen vil videreføre satsingen på samisk språk og informasjon om samiske forhold. I 2008 vil tiltak som kan bidra til å revitalisere østsamisk kultur og sørsamisk språk bli særlig prioritert, jf. omtale under delmål 4. Regjeringen foreslår å øke kap. 681, post 72 Samisk språk, informasjon mv. med 1 mill. kroner i 2008 til 5,8 mill. kroner.

 

Kap. 681, post 74 Dokumentasjon, formidling mv.

Regjeringen ønsker i 2008 å styrke arbeidet med ivaretakelsen av tradisjonell samisk kunnskap i Norge. Regjeringen foreslår derfor at det fra 2008 opprettes et nytt kap. 681 Tilskudd til samiske formål, post 74 Dokumentasjon, formidling mv. Hovedformålet med tilskuddsposten vil være å støtte tiltak som har til formål å innhente, systematisere og formidle samers tradisjonelle kunnskaper. Regjeringen foreslår at det bevilges 1,3 mill. kroner til en satsing på tradisjonell samisk kunnskap i 2008.

 

Kap. 682 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, post 1 Driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter har som målsetting å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolks rettigheter. Senteret har utarbeidet egne web-sider.[4] Her finnes bl.a. informasjon om senteret og dets virksomhet, samt utredninger, rapporter og artikler om urfolks rettigheter. Senteret utgir også et eget tidskrift Gáldu Čála – Tidskrift for urfolks rettigheter.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,675 mill. kroner til drift av senteret over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett i 2008. Det vil også bli satt av midler til senteret over Utenriksdepartementets budsjett. I tillegg foreslås det bevilget 650 000 kroner til finansiering av inventar og utstyr i de deler av det nye vitenskapsbygget i Kautokeino som Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter skal benytte.

 

Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift, post 1 Driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

For å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift er det etablert et internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift i Kautokeino. Senteret skal medvirke til å formidle og utveksle informasjon og få i stand faglig samarbeid mellom reindriftsfolk i arktiske områder. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljø og andre fag­miljø, og internasjonale organisasjoner og samarbeidsorgan.

Det foreslås å øke bevilgningen til drift av senteret med 350 000 kroner i 2008 til om lag 3 mill. kroner. I tillegg foreslås det bevilget 550 000 kroner til finansiering av inventar og utstyr i de deler av det nye vitenskapsbygget i Kautokeino som Internasjonalt fag- og formidlingssen­ter for reindrift skal benytte.

 

Utenriksdepartementet

 

Kap.

post

Tiltak

115

70

Tilskudd til presse, kultur og informasjonsformål, kan overføres

116

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

118

70

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres

163

71

Humanitært bistand og menneskerettigheter, kan overføres

 

Kap 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål, post 70 Tilskudd til presse, kultur og informasjonsspørsmål, kan overføres

Tilskudd som gis under denne posten skal bl.a. bidra til å styrke interessen for og kunnskapen om Norge i utlandet, og styrke kulturlivets internasjonale samarbeid. Profileringen av Norge som sentral aktør i nordområdene er ledd i dette arbeidet. I 2007 ble 10 mill. kroner øremerket tiltak knyttet til Nordområdestrategien. Urfolksdimensjonen er en integrert del av de fleste pro­sjekter knyttet til disse midlene. Av prosjekter med en særlig urfolkstilknytning i 2007 kan nevnes støtte til samisk filmfestival, støtte til Riddu Riđđu-festivalen, støtte til Sjøsamisk studieforbund og støtte til samisk deltakelse på norsk kulturfestival i Fargo, USA.

I 2006 ble det gitt et tilskudd på 50 000 kroner til Riddu Riđđu-festivalen under kap. 115 Presse-, kultur og informasjonsformål, post 70 Tilskudd til presse, kultur og informasjons­spørsmål. Det ble i tillegg utbetalt i alt 255 000 kroner under kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 01 Driftsutgifter til urfolks journalistkonferanse og til utveksling av journaliststudenter ved Samisk høgskole.

Støtte til prosjekter for å styrke urfolksdimensjonen anslås til ca. 1 mill. kroner i 2007. Dette inkluderer de midler som går til samiske kunstnere og annen samisk deltakelse i forbindelse med den øvrige støtte til festivaler, festspill og andre kulturelle mønstringer herunder Barents Spektakel og Barentsdagene. Arbeidet innen Nordområdestrategien planlegges videreført på samme nivå i 2008.

 

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Formålet med denne bevilgningen er å ytes tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesse er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne type samarbeid. Bevilgningen nyttes i første rekke til tilskudd til samer og til russiske urfolk, og i all hovedsak til dekning av norske og russiske urfolksrepresentanters deltakelse på møter i Arktisk råd og i Barentsrådet. For 2007 er det for dette formålet et samlet budsjett på 600 000 kroner. Det tas sikte på en videreføring av denne bevilgningen i 2008.

 

Kap. 118 Nordområdetiltak mv., post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres

Over bevilgningen til Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland gis det blant annet støtte til urfolksprosjekter som bidrar til fremme av demokrati og næringsutvikling. I 2006 ble det gitt om lag 2 mill. kroner i tilskudd til slike prosjekter, herunder 0,5 mill. kroner gjennom Barentssekretariatet i Kirkenes til urfolksprosjekter i russisk del av Barentsregionen. I 2007 vil nivået på støtten til urfolksprosjekter i Nordvest-Russland minst ligge på samme nivå. Det tas sikte på en videreføring av bevilgningen i 2008.

 

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter i Kautokeino, som er opprettet på grunnlag av forslag i St.meld. nr. 21 (1999-2000) Handlingsplan for menneskerettigheter, finansieres av Utenriksdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Utenriksdepartementets bidrag finansieres over kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres. Støtten fra Utenriksdepartementet var på 1,2 mill. kroner i årene 2004 -2007. Det forventes at støtten til kompetansesenteret i 2008 vil bli videreført på samme nivå som tidligere.

Utenriksdepartementet har på bakgrunn av søknad støttet Sametingets internasjonale virksom­het. Støtten i 2004 på 500 000 kroner, i 2005 på 350 000 kroner og i 2007 på 550 000 kroner. Utenriksdepartementet vil som tidligere vurdere evt. søknader fra Sametinget om fortsatt støtte til deres internasjonale urfolksarbeid. Også disse midlene tildeles over kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter, post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

  

Kunnskapsdepartementet

 

(i 1000 kr)

Kap.

post

Benevnelse

Regnskap

2006

Saldert

budsjett

2007

Forslag

2008

206

223

50

50

Samisk utdanningsadminstrasjon

Tilskudd til Sametinget

Samisk utdanningsadministrasjon,

Tilskudd til Sametinget

30 572

31 887

222

01

Statens grunnskoler og grunnskoleinternat, Driftsutgifter og utstyrsanskaffelser, kan overføres

85 600

88 000

89 500

225

63

Tilskudd til samisk grunnopplæring, kan overføres

43 060

47 775

51 196

226

21

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, Spesielle driftsutgifter

3 500

4 000

4 000

231

50

Tilskudd til samiske barnehagetilbud

11 435

11 870

12 380

248

21

Særskilte IKT-tiltak i utdanningen, Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan benyttes under post 70

1 200

1)

274

50

Statlige høgskoler, Statstilskudd

34 9582)

275

50

Høgskoler, Basisfinansiering statlige høgskoler

47 651

50 900

51

Resultatbasert finansiering statlige høgskoler

3 525

3 501

52

Forskningsfinansiering statlige høyskoler

4 761

6 162

Sum

209 206

238 154

249 526

1) Bevilgningen er overført til kap. 226 post 21 fra 1. januar 2006
2) Tall er hentet fra Samisk høgskoles regnskap.

 

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over disse kapitler og poster:

Kap.

post

Tiltak

271

50

Universitetet i Tromsø, Statstilskudd

285

52

Norges forskningsråd, Forskningsformål

 

Kap.  223 Samisk utdanningsadministrasjon, post 50 Tilskudd til Sametinget

Bevilgningen (tidligere kap. 206) dekker utgifter til Sametingets opplæringsavdeling, til produksjon og utvikling av læremidler for samiske elever, til læreplaner på samisk og til å gi råd og veiledning til lærere som gir opplæring til samiske elever i barnehage, grunnskole og videregående opplæ­ring. Bevilgningen til Sametinget foreslås videreført på samme nivå som i 2007.

 

Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat, post 01 Driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på kapitlet dekker blant annet drift av skole og internat ved Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal og undervisnings- og internattjenester ved sameskolene i Snåsa og Målselv kommuner, samt samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og rein­driftsskole i Kautokeino. I tillegg bevilges midler til å dekke utgifter til ventelønn for tidligere ansatte ved nedlagte statsinternat i Finnmark.

I samråd med utdanningsavdelingene til Sametinget og Fylkesmannen i Finnmark skal skolene også ta del i arbeidet med å styrke voksenopplæringstilbudet for den samiske befolk­ningen.

Formålet med bevilgningen er å gi samiske elever opplæringsforhold som bidrar til å styrke deres samisk språk og identitet.

En arbeidsgruppe med representanter for Kunnskapsdepartementet, Sametinget og Utdan­ningsdirektoratet leverte sommeren 2007 en innstilling om det framtidige forvaltningsansvaret for de statlige samiske videregående skolene. Utvalget foreslår at forvaltningen av de to sko­lene legges til Fylkesmannen i Finnmark. Rapporten er sendt Sametinget til uttalelse.

For 2008 foreslås det å videreføre bevilgningen til samiske grunn- og videregående skoler på samme nivå som i 2007.

 

Kap. 225 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring, post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringa, kan overføres

Målet med tilskuddsordningen er å medvirke til at det blir gitt opplæring i og på samisk, i sam­svar med de rettighetene som går fram av § 6-2 og 6-3 i opplæringslova, samt å styrke læreres kompetanse i samisk språk og kultur.

I skoleåret 2006–07 fikk om lag 2 672 elever i grunnskolen opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Tilsvarende tall for skoleåret 2005-06 var 1 945. Antall som velger samisk som første eller andrespråk har derfor økt. I tillegg fikk 1 110 elever opplæring i samisk språk og kultur i 2005-06. Faget samisk språk og kultur ble ikke videreført i 2006-07 etter ønske fra Sametinget. Det totale antall elever som får opplæring i samisk er derfor redusert etter inn­føringen av Kunnskapsløftet.

I videregående opplæring fikk 285 elever/lærlinger opplæring i samisk våren 2007. Av disse fikk 283 opplæringen i fylkeskommunale skoler og 2 i frittstående skoler. Våren 2006 ble det gitt samiskopplæring til 310 elever/lærlinger i videregående opplæring; 305 i fylkeskommunale og 5 i frittstående skoler.

Prognosen for 2008 viser at elevtallet vil øke. Det foreslås at bevilgningen økes i 2008.

 

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, post 21 Spesielle driftsutgifter

Kunnskapsdepartementet gir støtte til Sametinget for å stimulere bruken av IKT i samisk utdanning, med særlig fokus på utvikling av et samisk skolenett og digitale lære­midler på samisk. Det er utviklet samiskspråklige diagnostiske leseprøver for grunn­skolen, og disse er tilgjengelig for skoler med samiske elever. I tillegg er det gitt støtte til fjernundervisning i det sørsamiske området og til pedagogiske utviklingspro­sjekter i regi av Sametinget. I samarbeid med Kirke- og kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet gis det støtte til utvik­ling av et elektronisk ordretteprogram for samisk språk. Det gis også støtte til samisk læreplanarbeid. For 2008 foreslås det bevilget 4 mill. kroner over kap. 226, post 21.

 

Kap. 231 Barnehager, post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Det foreslås å bevilge kroner 12 380 000 i tilskudd til samiske barnehagetilbud over kap. 231 post 50 i 2008. Formålet med tilskuddet er å legge til rette for at samiske barn skal få utviklet språket sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehagen.

Tilskuddsordningen omfatter tilskudd til samiske barnehager, tilskudd til språktiltak i norske barnehager med samiske barn og midler til informasjons- og utviklingsarbeid og veiledning. Det er Sametinget som forvalter tilskuddsordningen. I 2006 ble det fordelt tilskudd til 43 samiske barnehager, mens 23 norske barnehager med samiske barn fikk tilskudd til samisk språkopplæring. Sametinget tildelte videre midler til utviklingsarbeid og pedagogisk materiell til bruk i barnehager. Det foreslås at bevilgningen for 2008 videreføres på samme nivå som i 2007.

 

Kap. 271 Universiteter, post 50 Basisfinansiering statlige universitet

Det blir bevilget midler til samiske formål gjennom Universitetet i Tromsø. Fra 2002 er det tildelt midler til to stipendiatstillinger øremerket for samisk forskning.

 

Kap. 275 Høyskoler, post 50 Basisfinansiering statlige høyskoler

Regjeringen har gjennomgått samisk høyere utdanning og forskning ved Samisk høgskole og andre institusjoner som et ledd i Kvalitetsreformen, jf. Innst. S. nr. 12 (2002–2003) og St.meld. nr. 34 (2001–2002)

Regjeringen ser det som viktig å øke kunnskapsgrunnlaget om samiske samfunnsforhold, samt samisk språk og kultur. Regjeringens vil derfor blant annet styrke samisk høyere utdanning og forskning generelt, samt øke rekrutteringen av samiskspråklige studenter. Ett av tiltakene som nevnes i St.meld. nr. 34 (2001–2002) er styrking av sørsamisk språk og kultur og lulesamisk. Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Bodø er fra 2005 tildelt midler til styrking og videreutvikling av henholdsvis sørsamisk og lulesamisk.

Samisk høgskole har utarbeidet en langsiktig plan for å bli akkreditert som vitenskapelig høy­skole, jf. Innst. S. nr. 12 (2002–2003) og St.meld. nr. 34 (2001–2002).

Nordisk Samisk Institutt ble en egen enhet ved Samisk høgskole i 2005.

Nordisk ministerråd vedtok at alle nordiske institutt skulle overdras til vertsnasjonene, og i perioden 2005-07 trappet Nordisk ministerråd ned finansieringen av Nordisk Samisk Institutt. Nedtrappingen skjer over en periode på fire år, og 2008 er siste året med nedtrapping. Grunnet denne nedtrappingen har Kunnskapsdepartementets bevilgning til Samisk høgskole økt med 1,2 mill. kroner både i 2005, 2006 og 2007. Det foreslås at bevilgningen til Samisk høgskole økes med 1,2 mill. kroner også i 2008. Bevilgningen har da økt med total 4,8 mill. kroner fra 2005-2008.

 

Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino

I samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet arbeider Kunnskapsdepartementet med å oppføre et nytt samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. I forbindelse med statsbudsjettet for 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005 – 2006) og Budsjettinnst. S. nr. 12 (2005 – 2006), ble det gitt startbevilgning til Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. Bygget er forventet ferdigstilt for innflytting i 2009. Formålet med nybygget er blant annet å samle samiskspråklige oppgaver og samisk vitenskapelig virksomhet i et større miljø. Samisk høg­skole, Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Samisk spesialpedagogisk støtte og Nordisk Samisk Institutt vil sammen med Sametingets språk- og opplæringsavdeling, Gáldu – Kompetansesen­ter for urfolksrettigheter, Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift og Samisk arkiv være brukere av bygget.

I 2007 ble det bevilget 15,7 mill. kroner til brukerutstyr for enhetene underlagt Kunnskaps­departementet. Bevilgningen videreføres i 2008.

 

Kap. 275, Høyskoler, post 52 Forskningsfinansiering

I 2008 styrkes Samisk høgskole ved at det bevilges midler til en stipendiatstilling knyttet til regional utvikling og innovasjon.

 

Kap. 285, Norges forskningsråd, post 52 Forskningsformål

Samisk forskning får støtte over kap. 285 post 52. Midlene har i hovedsak gått til Program for samisk forskning, som ble avsluttet i 2006. Programmet har vært finansiert med midler fra Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Et nytt program for samisk forskning er startet i 2007 og skal løpe i ti år. Programmet har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, bidra til rekruttering og videre utvikling av samisk som vitenskapsspråk. Det legges også vekt på internasjonalt forsk­ningssamarbeid, nettverksbygging og formidling av forskning. Det bevilges om lag 6,7 mill. kroner over kap. 285, post 52 til programmet i 2007. Nivået vil ventelig bli det samme i 2008.

 

 

Justis- og politidepartementet

 

Kap.

post

Tiltak

400

01

Samerettsutvalget/Forskningsprosjektet samiske sedvaner og rettsoppfatninger

440

01

Midler til politidistrikter med kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk

470

72

Tilskudd til Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark

 

Kap. 400 Justisdepartementet, post 01 Driftsutgifter

I 2007 har Justisdepartementet avsatt 2,9 mill. kroner til Samerettsutvalget på kap. 400, post 01, hvorav et mindre beløp er øremerket til forskningsprosjektet om samiske sedvaner og retts­oppfatninger utenfor Finnmark fylke. Forbruket i 2006 var til sammen ca. 3,073 mill. kroner. Forskningsprosjektet vil avsluttes i 2007. Samerettsutvalget vil avgi sin innstilling i løpet av høsten 2007. Utgiftene i 2007 har vært dekket innenfor Justisdepartementets rammer.

 

Kap. 440 Politidirektoratet - Politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter

Det har i flere år vært stilt midler til disposisjon over kap. 440, post 01 for politidistrikter med tospråklig befolkning (samisk/norsk). Målsettingen er å motivere til økt kunnskap om det samiske språk i politidistrikter med samisk befolkning. Politidistrikter som har merarbeid som følge av tospråklighet, kan søke om tilskudd fra de avsatte midlene. Ordningen administreres av politimesteren i Vestfinnmark politidistrikt i henhold til egen instruks.

Avsetningen for 2007 er på 400 000 kroner. Forbruket i 2005 og 2006 var på henholdsvis
263 837 kroner og 138 870 kroner. Med utgangspunkt i regnskapstallene for tidligere år vil det bli vurdert å justere avsetningen for 2008.

 

Kap. 470 Fri rettshjelp, post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Rettshjelpskontoret Indre Finnmark ble opprettet i 1997. Det understrekes i prosjektbeskrivel­sen at "store deler av befolkningen her er samer som er en minoritetsgruppe med særlige prob­lemer, både språklig og geografisk. Behovet for rettshjelp må i denne gruppen regnes som ekstra stort". Det er dårligere advokatdekning i området enn på landsbasis. Dette er også noe av bakgrunnen for driften av kontoret.

Justisdepartementets tilskudd for 2007 til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark er ca. 1,28 mill. kroner. Det tas sikte på å tildele et tilsvarende beløp (prisjustert) i 2008. Forbruket i 2006 var ca. 1,33 mill. kroner.

Kontoret hadde 188 saker til behandling i 2006. Det ble gitt muntlig rådgivning ved 180 saker.

 

Kultur- og kirkedepartementet

 

(i 1000 kr)

Kap.

Post

Tiltak

Regnskap

2006

Saldert

budsjett

2007

Forslag

2008

320

53

Samiske kulturformål

43 743

47 405

53 543

320

73

Nasjonale kulturbygg (Østsamisk museum)

0

20 000

9 700

320

73

Nasjonale kulturbygg (Ája Samisk Senter)

0

1 500

3 000

326

78

Samisk språkteknologi

500

500

335

75

Tilskudd til samiske aviser

13 368

13 877

18 887

340

71

Tilskudd til kirkelige formål

1 250

1 300

1 350

Sum

58 861

84 582

 86 480

 

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapitler:

Kap.

Post

Tiltak

326

01

Språk, litteratur- og bibliotekformål

329

01

Arkivformål, driftsutgifter

334

72

Knutepunktinstitusjoner

340

01

Kirkelig administrasjon, driftsutgifter

340

75

Trosopplæring

341

01

Presteskapet, driftsutgifter

 

 

Kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål

Midler til samiske tiltak under Kultur- og kirkedepartementets budsjett er samlet under denne posten. Midlene dekker tilskudd til samisk spesialbibliotek, mobil bibliotek­tjeneste, samisk kunstnerstipend, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, stedsnavn­tjenesten og opp­følging av samisk språklov, samiske museer, samiske musikk­festivaler og Beaivváš Sámi Teáhter.

Kultur- og kirkedepartementet foreslår at det i 2008 blir satt av 53,5 mill. kroner over kap. 320, post 53 Samiske kulturformål. Bevilgningen til samiske kulturformål er dermed økt med 21,4 mill. kroner over tre år.

 

Kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg

Kostnadsrammen for Østsamisk museum i Neiden er fastsatt til 37 mill. kroner. Statsbygg er byggherre. Byggingen ble igangsatt i sommeren 2007. Bygget skal stå ferdig i 2008. Bevilg­ningsbehovet for 2008 er 9,7 mill. kroner. Det vil da gjenstå behov for 2,5 mill. kroner i 2009, som gjelder utgifter i garantiperioden.

Ája Samisk Senter har en viktig oppgave i bevaringen og utviklingen av den sjøsamiske kultu­ren. I 2005 finansierte Troms fylkeskommune en delutvidelse av senteret. Det gjenstår å gi museet og det samiske biblioteket forsvarlige arealer. I tillegg må eksisterende kultursal for­nyes. Prosjektet skal gjennomføres innenfor 22 mill. kroner i tilskudd fra staten. Statsbygg er byggherre. Det foreslås 3,0 mill. kroner til prosjektering i 2008.

 

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 01 Samisk bibliografi

Nasjonalbiblioteket har siden 1993 hatt samisk bibliografi som særskilt oppgave. I tillegg til det samiskspråklige materialet tas det også med litteratur på andre språk, innen alle fag og emner som berører samiske forhold. Målet er en felles nordisk bibliografi.

 

Kap. 329 Arkivformål, post 01 Driftsutgifter

Samisk arkiv er fra 2005 etter ønske fra Sametinget overført fra Sametinget til Riksarkivaren.

 
Kap. 334 Film- og medieformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner

Det er en forutsetning for tilskuddet til Nordnorsk filmsenter AS under kap. 334 Film- og medieformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, at det skal produseres minst én samisk film i året med støtte fra selskapet.

Samisk filmproduksjon og tilskuddene til samiske filmproduksjoner er for øvrig nærmere om­talt i St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet.

 

Kap. 335 Pressestøtte, post 75 Tilskudd til samiske aviser

Tilskudd til samiske aviser bevilges over kap. 335 post 75. De samiske avisene har mottatt statsstøtte siden 1979, fra 1987 over egen budsjettpost. Over posten gis det tilskudd til produk­sjon av samiske aviser og tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk. I tillegg gis det et øremerket tilskudd til publikasjonen Nuorttanaste. Tilskuddsordningen forvaltes av Medietil­synet og er regulert i forskrift av 17. mars 1997 om tilskudd til samiske aviser. Pressestøtten er først og fremst begrunnet ut fra pressens betydning for demokrati og ytringsfrihet. I tillegg har de samiske avisene en viktig oppgave i forhold til å opprettholde og videreutvikle det samiske skriftspråket. For 2008 er det foreslått en bevilgning på nær 18,9 mill.kr.

 

Kap. 340 Kirkelig administrasjon, post 01 Driftsutgifter, post 71 Tilskudd til kirkelige formål og post 75 Trosopplæring

I driftsbevilgningen som tildeles Kirkerådet under kap. 340 post 01 inngår også bevilgningen til Samisk kirkeråd. Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet 1992. Rådet skal samordne kirkens innsats blant de samiske befolkningsgrupper og arbeide for å bedre folks kjennskap til samisk kirkeliv.

Under post 71 har det gjennom flere år vært gitt tilskudd til Det norske Bibelselskap til over­settelse av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk. I hovedsak går tilskuddet til overset­telse av Det gamle testamente til nordsamisk, et arbeid som ble påbegynt i 1998 og var for­ventet å gå over ti år. Av økonomiske grunner er oversettelsesarbeidet forskjøvet noe i tid. For 2008 foreslås en bevilgning på kr 1 350 000.

Av tilskuddet som bevilges under post 75 Tilskudd til trosopplæring i Den norske kirke, er utviklingen av et opplæringstilbud forankret i samisk språk, kultur og historie et prioritert inn­satsområde. Et eget prosjekt er på denne bakgrunnen etablert i hele Indre Finnmark prosti, som har en stor andel samiskspråklig befolkning. Målsettingen ved prosjektet er å utvikle et tro­sopplæringstilbud som er forankret i den lokale kristne tradisjonen og som formidles på bar­nas samiske morsmål. Høsten 2007 vil det bli etablert en nettside for samisk trosopplæring, med materiell på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, kvensk og norsk. I tillegg gjennomføres tiltak i regi av Samisk kirkeråd, bl.a. for å rekruttere personer med samisk morsmål til kirkelige stillinger. Budsjettforslaget for 2008 innbærer en ytterligere økning i bevilgningen til trosopplæringsreformen.

 

Kap. 341 Presteskapet, post 01 Driftsutgifter

I bevilgningene til presteskapet under kap. 341, post 01, inngår også kirkelig betjening av den samiske befolkningen. I Nord-Hålogaland bispedømme er det flere samisktalende prester, og en stiftskapellan med tjeneste blant spredtboende samer. I Nidaros bispedømme er det opprettet en preste- og diakonstilling med tjeneste overfor sørsamene i bispedømmet. Den norske kirke har også en egen tolketjeneste, som omfatter tre tolker i 70 pst. stilling og to tolker i 20 pst. stilling.

Posten omfatter også bevilgninger til Kirkelig utdanningssenter i nord. Utdanningssenteret ble opprettet i Tromsø i 1997 for å gi et kirkelig utdanningstilbud i nord, og bl.a. med det formål å profilere det samiske perspektivet i praktisk-kirkelig utdanning.

  

Spillemidler til samisk idrett

Ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping AS for spilleåret 2006 til idrettsformål i 2007, ble det avsatt 500 000 kroner til samisk idrett. Tilskuddet ble overført til Sametinget, som er ansvarlig for den videre fordelingen av midlene i tråd med målsettingen for tilskuddet. Det vil tas stilling til eventuell fordeling av spillemidler til samisk idrett for 2008 i forbindelse med hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål våren 2008.

Formålet med tilskuddet er å støtte opprettholdelse og videreutvikling av de særegne samiske idrettsaktiviteter som er en del av tradisjonell samisk kultur. Tilskuddet skal primært benyttes til aktiviteter rettet mot barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). 

 

Kommunal- og regionaldepartementet

 

(i 1000 kr)

Kap

post

Benevnelse

Regnskap

2006

Saldert budsjett

2007

Forslag

2008

552

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

1)

300

2 100

1Nytt program

 

 

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Kommunal- og regionaldepartementet bevilger 2,1 mill. kroner per år til gjennomføring av et samisk program innenfor mål 3 i et europeisk territorielt samarbeid i den nye perioden 2007-2013 (tidligere Interreg IIIA). Det samiske programmet, Sápmi, inngår som et delprogram i Interreg IVA Nord. Formålet med bevilgningen er å fremme regional næringsutvikling og verdiskapning over landegrensen, gjennom å stimulere til omstilling, innovasjon og nyetable­ring, og ved samarbeid mellom regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Midlene som bevilges finansierer den statlige andelen i de grenseregionale programmene.

Sekretariatsfunksjonen for Sápmi deles mellom Troms fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Midlene overføres til Troms fylkeskommune, som er det sekretariatsfylket som ivaretar økonomiforvaltningen i Sápmi.

 

 

Helse- og omsorgsdepartementet

 

(i 1000 kr)

Kap.

post

Benevnelse

Regnskap

2006

Saldert

budsjett

2007

Forslag

2008

724

21

Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten mv, kan nyttes under post 70

11 800

12 200

13 000

 

 

I tillegg blir det bevilget midler til samiske formål over følgende budsjettkapittel:

(i 1000 kr)

Kap.

post

Benevnelse

Regnskap

2006

Saldert

budsjett

2007

Forslag

2008

743

75

Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres

24 200

25 100

27 500

 

Kap. 724 Helsepersonell og tilskudd til persontiltak, post 21 Forsøk og utvik­ling i primærhelsetjenesten mv, kan nyttes unders post 70

Utvikling av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

For 2007 disponeres 12.5 mill kroner til videreføring av tiltak på grunnlag av handlingsplanen ”Mangfold og likeverd”. Av disse midlene er 5,9 mill kroner overført Sametinget. Sosial- og helsedirektoratet forvalter om lag 6,6 mill kroner. Av disse midlene er Senter for samisk helse­forskning i 2007 tildelt 5,6 mill kroner.

Midlene inkluderer også et grensekommunesamarbeid mellom kommuner i Nord-Finland, Finnmark og Nord-Troms på ca 1 mill kroner.

Departementet skal sammen med Sametinget videreføre arbeidet. Hovedprinsippene i Mang­fold og likeverd danner grunnlaget for et videre arbeid. Det vises for øvrig til kap.743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse for omtale av utvikling av nasjonale kompetansebaser for tjenester til samisk befolkning innen psykisk helsevern.

For 2008 forslås midler til videreføring av arbeidet.

 

Kap. 743 Statlig stimulering av psykisk helse, Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres

Det er under etablering et samisk kompetansesenter for utvikling av psykiatriske tjenester til den samiske befolkning med henholdsvis en familieavdeling i Karasjok og en voksenavdeling i Lakselv, jf St.prp. nr. 63 (1997-1998). Helse Nord har utarbeidet en overordnet plan for kom­petansesenteret. Hovedutfordringen for det kliniske arbeidet er å åpne virksomhet for forsk­ningsaktivitet og utvikle et system for formidling av klinisk erfaring. Kompetansesenterets kliniske virksomhet er en integrert del av kompetansesenteret. Familieavdelingen i Karasjok ble åpnet i 2004, og akutteamets virksomhet fungerer som et ambulant team.

Hovedutfordringen for det kliniske arbeidet er dels å bygge opp kompetanse på språk og kultur samt flerkulturell forståelse, dels å åpne virksomheter for forskningsaktivitet og utvikle et system for formidling av klinisk erfaring.

 

Barne- og likestillingsdepartementet

 

Kap.

Post

Tiltak

857

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

855

21

Statlig forvaltning av barnevernet, spesielle driftsutgifter

850

01

Barneombudet, driftsutgifter

 

Kap 857 Barne- og ungdomstiltak, post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

Målet med tilskuddsposten er å stimulere til internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet. Målgruppen er frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, enkeltpersoner og grupper av barn og ungdom, institusjoner som arbeider med barn og ungdom, samt offentlige myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt.

Innenfor rammen av denne posten vil Barne- og likestillingsdepartementet bidra til gjennomføringen av Nordområdestrategien ved å prioritere det ungdomspolitiske samarbeidet i Barentsregionen. Det vil bli avsatt midler til multilaterale prosjekter og aktiviteter for barn og ungdom i Barentsregionen. Målgruppene for bevilgningen er barn og ungdom fra de 13 regionene og urbefolkningene i Barentsregionen. Midlene forvaltes av Barentssekretariatet i Kirkenes.

 

Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, Post 21 Spesielle driftsutgifter

Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge får midler fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet til utvikling av tiltak og prosjekter for utvikling av det samiske perspektivet i barnevernet.

 

Kap. 850 Barneombudet Post 01 Driftsutgifter

Hovedmål for ombudets virke framgår i lov om barneombud. Barneombudets overordnede oppgaver er å fremme barns interesser i samfunnet, herunder vurdere om lovverket, forvaltning og rettspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.

Samiske barn og unges rettigheter skal ivaretas, og et tettere samarbeid mellom Barneombudet og blant annet Sametinget skal utvikles. Barneombudet samarbeider med ombudene i Sverige og Finland for å øke kompetansen om samiske barn og unge. Barneombudet har også vært i kontakt med disse barneombudene med tanke på å få etablert et felles prosjekt i samarbeid med de respektive sametingene på Nordkalotten. Bevilgningen til Barneombudet ble i 2007 økt med 1 million kroner blant annet for å styrke arbeidet med å sikre samiske barn og unges rettigheter. Denne styrkingen videreføres også i 2008.

 

Landbruks- og matdepartementet

 

(i 1000 kr)

Kap

Benevnelse

Regnskap

2006

Saldert budsjett

2007

Forslag

2008

1147

Reindriftsforvaltningen

53 069

57 427

59 100

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

98 764

92 500

97 000

Sum

151 883

149 927

156 100

 

Kap. 1147 Reindriftsforvaltingen

(i 1000 kr)

Post

Tiltak

Regnskap

2006

Saldert budsjett

2007

Forslag

2008

01

Driftsutgifter

38 280

38 528

39 042

45

Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres

4 543

6 349

6 508

70

Tilskudd til fjellstuer

757

680

680

71

Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres

9 489

11 870

9 870

82

Radioaktivitetstiltak, kan overføres

3 000

Sum

53 069

57 427

59 100

 

Reindriftsforvaltningen skal legge til rette for at målene i reindriftspolitikken blir nådd. Reindriftsforvaltningen forvalter reindriftsloven og virkemidlene under reindriftsavtalen. Rein­driftsforvaltningen er også sekretariat og utøvende organ for Reindriftsstyret og områdestyrene, og har en rådgivende funksjon i forhold til næringen.

Reindriftspolitikken bygger på to selvstendige verdigrunnlag; en næringspolitisk produksjons­verdi og en samepolitisk kulturverdi. De reindriftspolitiske målene er sammenfattet i begrepet ”En bærekraftig reindrift”. Med dette menes en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

 

Rapport 2006

Reindriftsforvaltningen skal medvirke til å sikre ressursgrunnlaget for en bærekraftig reindrift. Dette omfatter for eksempel at forvaltningen i samarbeid med næringen skal fastsette ramme­vilkår, drive rettledning for å legge til rette for god avkastning og føre kontroll med at ramme­vilkår blir overholdt. Ressurssituasjonen og forekomsten av rovvilt påvirker i vesentlig grad driftsforholdene i reindriften. Det er derfor viktig med nært samarbeid mellom rovviltforvalt­ningen og reindriftsforvaltningen i de ulike regionene. Arbeidet skjer fortløpende gjennom innsamling av data om reintallet, tap, beitebruk og ressurssituasjon med mer. Dette blir sikret gjennom offentlige tellinger, befaringer av beite, administrering av transport, fornying og ved­likehold av grensegjerder, samt informasjon og rettledning av distriktsstyrene, sonestyrene, siidaene og den enkelte reineier. I sammenheng med ressursforvaltningen blir det også gjen­nomført driftskontroll, konfliktløsninger og kontroll av avtaletiltak.

I 2006 startet forvaltningen arbeidet med en treårig plan for fastsetting av resterende rammebe­tingelser i Finnmark. Planen er en oppfølging av Riskrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark. Forvaltningen har i 2006 i hovedsak konsentrert seg om de ytre grensene, og områdegrensen mellom Øst- og Vest-Finnmark er behandlet av Rein­driftsstyret.

Reindriftstyret vedtok på slutten av 2005 å evaluere prosessen med fastsetting av øvre reintall i Vest-Finnmark. Evalueringen ble gjennomført av Samisk høgskole. Evalueringen viser bl.a. at samspillet mellom reindriftsutøvere og forvaltningen ikke har vært god nok, og at målet om øvre reintall ikke er nådd innen fastsatt frist. Imidlertid påpekes det at situasjonen hadde vært vesentlig verre om ikke tiltak hadde blitt iverksatt.

Reindriftsforvaltningen har et ansvar for å ivareta reindriftens arealinteresser i den allmenne arealforvaltningen. En vesentlig del av ressursene ved forvaltningen går med til denne type saker. Utfordringen er at tallet på enkeltsaker er økende.

Reindriftsforvaltningen har arbeidet med å øke reindriften sin innvirkning gjennom de virke­midlene som styrer arealbruken. Ved endringer av lover og forskrifter som styrer arealbruken har forvaltningen gitt innspill.

De siste årene har interessen for å etablere vindkraftverk økt. Mange av kraftverkene er søkt lokalisert innenfor reinbeiteområdene. Reindriftsforvaltningen har løpende gjennomført tema­tiske konfliktvurderinger for vindkraftprosjekter som er omsøkt. I løpet av 2006 har man registrert at ulike vindkraftaktører har vist større interesse sørover i reinbeiteområdene. Dette har særlig vært synlig i Nord-Trøndelag reinbeiteområde.

Fra Reindriftens utviklingsfond er det overført 2 mill kroner til Samisk utviklingsfond.

Det er lagt til rette for at reindriftsutøverne kan levere meldingsskjemaet og søknader om til­skudd/rovvilterstatninger elektronisk. Videre er det utarbeidet rettledningsmateriell og interne samordningsregler for tilskuddsbehandling.

Det er gjennomført tellinger av rein i Finnmark samt i de sørlige reinbeiteområdene. I de til­feller hvor det har vært større avvik mellom tellinger og utøverne sine egne rapporter, er det satt i verk tiltak.

Reindriftsnytt er utgitt med 4 nummer. Magasinet har om lag 1400 abonnenter og vender seg til reindriftsutøvere og forvaltning. Reindriftsforvaltningen har gitt ut Ressursregnskapet for reindriften, samt Totalregnskapet for reindriften.

 

Budsjettforslag 2008

Stortinget vedtok 7. juni 2007 en ny reindriftslov. Loven trådde i kraft 1. juli 2007. Loven er basert på at reindriften er avhengig av de biologiske ressursene, og at bruken av disse må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Loven skal bidra til en sikring av reindriftens arealer som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Loven skal også legge til rette for økonomisk og kultu­rell bærekraft. Reindriften er en næring, samtidig som den er av sentral betydning for samisk kultur. Det er lagt til rette for større grad av internt selvstyre i næringen. Samtidig er det utfor­met sanksjonsregler som gir myndighetene hjemmel til å følge opp med ulike former for tiltak dersom det interne selvstyret ikke fungerer, eller det er nødvendig med hensyn til ressurs­grunnlaget eller andre samfunnshensyn. Reindriftsforvaltningen skal drive aktiv informasjons­virksomhet om den nye loven, og støtte Landbruks- og matdepartementet i utarbeiding av nød­vendige forskrifter og rundskriv.

Forvaltningen skal også i 2008 prioritere arbeidet med å gjennomføre en treårig plan for fast­setting av manglende rammebetingelser, med hovedvekt på Finnmark. Dette arbeidet er ikke minst viktig for næringen. Det er gjennom klare rammebetingelser man kan gi reindriften den nødvendige trygghet og muliggjøre en effektiv oppfølging av de juridiske virkemidlene. Fast­setting av rammebetingelser har ikke hatt den forventede progresjon. Årsaken til dette er flere. Her nevnes særskilt reindriftens oppmerksomhet omkring bruksrettenes omfang. Med bak­grunn i de utfordringene man har møtt, vil departementet i samarbeid med forvaltningen vur­dere andre metoder for å få sluttført arbeidet. I den sammenheng vil tiltak for å få nødvendige rettslige avklaringer stå sentralt.

For å ha nødvendig kontroll med utviklingen i reindriften, skal forvaltningen sikre at nødven­dig grunnlagsdata om bl.a. beiteforhold og slaktevekter blir innhentet.

Reindriftsforvaltningen skal fortsette å etablere nettverk og allianser til andre offentlige organ, og gjøre disse kjent med reindriftens behov for sammenhengende areal, samt konsekvensene for reindriften av ulike tiltak innenfor reinbeiteland. Videre skal forvaltningen arbeide for å få dokumentert reindriftens arealbruk og gjøre denne kjent for kommuner og fylker.

Reindriftsforvaltningen skal være en aktiv pådriver i forhold til endringer av lover og forskrif­ter som styrer arealbruken. Videre skal forvaltningen satse på økt kompetanse i forhold til gjel­dende regelverk både blant egne tilsatte og blant reindriftsutøverne.

Reindriftsforvaltningen skal arbeide videre med å få verdiklassifisert reindriftens arealer.

I sammenheng med at det er etablert en metode for konfliktvurdering av særskilte områder ved vindkraftutbygging, skal forvaltningen løpende utarbeide en tematisk konfliktvurdering for reindrift av meldte og omsøkte vindkraftprosjekt.

Reindriftsforvaltningen skal bistå i en effektuering av henholdsvis ny norsk-svensk reinbeite­konvensjon, samt eventuelle reinbeiteavtaler i Rørosregionen.

Reindriftsforvaltningen skal bidra til at verdiskapingen i reindriften øker. I samarbeid med næringens organer og andre aktører, skal forvaltningen bidra til at de økonomiske ressursene over reindriftsavtalen nyttes på en formålstjenlig måte som gir størst effekt og verdiskaping. I sammenheng med dette skal forvaltningen arbeide for at virkemidlene fra Reindriftens utvik­lingsfond og Verdiskapingsprogrammet for reindrift blir koordinert, slik at effekten av de to ordningene blir størst mulig. Videre skal forvaltningen arbeide for å legge til rette for en positiv samhandling mellom reindriftsnæringen, Innovasjon Norge og egen forvaltning i gjennom­føringen av verdiskapingsprogrammet.

Reindriftsforvaltningen skal arbeide aktivt for å synliggjøre behovet og legge til rette for å styrke kvinnenes stilling i reindriften. Videre er det sentralt at arbeidet med verdiskaping i reindriften blir sett i sammenheng med satsingen på de kvinnerettede tiltakene. Et viktig for­hold i likestillingen er rekruttering.

Reindriftsforvaltningen skal medvirke til at man får utarbeidet et enklere og bedre regelverk for tilskuddsordningene. I 2008 skal Reindriftsforvaltningen sørge for å videreføre arbeidet med å legge til rette for elektroniske selvbetjeningsløsninger i forvaltningen, systemutvikling og gi innspill til forenklinger i de økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen. Videre skal for­valtningen arbeide for å sikre rask og lik behandling av de enkelte utøverne i de ulike reinbei­teområdene. Som en del av kontrollarbeidet skal forvaltningen fortsette å telle rein i de ulike reinbeiteområdene. Ved større avvik mellom telling og utøvernes egen rapportering, skal det settes inn tiltak. Reindriftsforvaltningen skal delta aktivt i arbeidet med å utvikle konfliktfore­byggende tiltak i forhold til andre næringsinteresser.

Dokumentasjon av reindriftens arealbruk og rettigheter er avgjørende for næringen sin fremtid. Nettverk og allianser til andre offentlige organer skal gjøres kjent og øke aksepten for reindrif­tens nærvær. Videre er det stilt krav om nær kontakt mellom næringens representanter og Reindriftsforvaltningen for å opparbeide tillit og forståelse. Et slikt samarbeid er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig utvikling.

Reindriftsforvaltningen skal være en virksomhet som utnytter sine ressurser på en effektiv måte, og som gjennom forvaltning og rådgivning sikrer brukerne effektive tjenester.

Reindriftsforvaltningen skal videreføre innsatsen mot utvikling av personal- og lønnspolitikk, kompetanseoppbygging, organisasjonsutvikling, økonomistyring, ledelsesutvikling, arbeids­miljø, interne driftsoppgaver samt IKT. I forhold til kompetanseoppbygging skal forvaltningen særlig prioritere opplæring av de tilsatte i samisk språk.

 

Kapittel 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

(i 1000 kr)

 

Post

Tiltak

Regnskap

2006

Saldert budsjett

2007

Forslag

2008

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

40 800

37 300

39 800

72

Tilskudd til organisasjonsarbeid

5 900

5 900

6 200

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

47 445

47 500

49 200

79

Velferdsordninger

1 800

1 800

1 800

82

Kostnader vedrørende radioaktivitet i rein

2 819

 

Sum 1151

98 764

92 500

97 000

 

Kapittelet omfatter bevilgninger til gjennomføring av reindriftsavtalen. Videre har kapittelet frem til 2008 også omfattet bevilgninger for dekning av kostnader i forbindelse med radioakti­vitet i reinkjøtt. Denne bevilgningen er fra og med 2008 overført til kapittel 1147 Reindriftsfor­valtningen.  Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste operative redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Her fastsettes bruken av de økonomiske virkemidlene, bl.a. ut fra reindriftslovens intensjoner og bestemmelser. For nær­mere omtale av mål og strategier i reindriftspolitikken vises det til St. prp. nr. 74 (2006-2007) og Innst. S. nr. 284 (2006-2007) Om reindriftsavtalen 2007-2008, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2007.

 

Miljøverndepartementet

 

(i 1000 kr)

Kap.

post

Benevnelse

Regnskap

2006

Saldert

budsjett

2007

Forslag

2008

1429

50

Tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid

2 000

2 000

3000

 

Kap. 1429 Riksantikvaren, post 50 Tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid

Miljøverndepartementet viderefører ordningen med tilskudd til samisk kulturminnevernarbeid. Tilskuddsordningen skal ivareta overordnede kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljøer. Posten er foreslått økt med 1,0 mill. kroner i 2008 til 3,0 mill. kr. Midlene skal i hovedsak nyttes til større vedlikeholds- og restaureringsarbeid. Midlene stilles til disposisjon for Sametinget gjennom tildelingsbrev.

Miljøverndepartementet har delegert myndighet etter kulturminneloven til Sametinget.

 

[2] Se www.samiskeveivisere.no for mer informasjon om de samiske veiviserne.