Statusheving for vernepliktige

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Rapporten ble lagt frem for statssekretær Gunnar Heløe i Forsvarsdepartementet 16. april 2002.

Rapport fra arbeidsgruppen Statusheving for vernepliktige

Arbeidsgruppens innstilling skal bidra til statushevende tiltak for militære vernepliktige. Hensikten med statusheving er, at militære vernepliktige skal komme styrket ut av sin verneplikt i forhold til sammenlignbare grupper.


Foto: Olav Pekeberg/Soldatnytt

April
Jeg velger meg april!
I den det gamle faller
I den det ny får feste
det volder litt rabalder,
dog fred er ei det beste,
men at man noget vil.

Bjørnstjerne Bjørnson

Til Forsvarsdepartementet

Arbeidsgruppen - statusheving for vernepliktige, oppnevnt 15 januar 2002, legger med dette frem sin innstilling.

Oslo, april 2002

Jens Henrik Syversen

Tor Herman Hagen

Barbro Farbu

Tore Rich Steinholt

Anya Bartnes

Victoria Laurhammer

Odd Are Tveit

Per Olav Hauge

Oppnevning/sammensetning

Arbeidsgruppens medlemmer:

Oberstløytnant Jens Henrik Syversen, leder
Seniorrådgiver Tor Herman Hagen, Forsvarsdepartementet
Omstillingskonsulent Barbro Farbu, Sivile tjenestemannsorganisasjoner
Løytnant Tore Steinholt, Befalsorganisasjonene
Løytnant Anya Bartnes, Representant utdanningsavdeling (til 5 mars)
Flysoldat Victoria Laurhammer, Representant operativ avdeling (fra 5 mars)
Korporal Odd Are Tveit, Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet
Major Per Olav Hauge, Forsvarets overkommando, sekretær

Mandat for arbeidsgruppen

"Utrede og fremme forslag om statushevende tiltak for militære vernepliktige."

Forståelse av mandatet

Arbeidsgruppens innstilling skal bidra til statushevende tiltak for militære vernepliktige. Hensikten med statusheving er, at militære vernepliktige skal komme styrket ut av sin verneplikt i forhold til sammenlignbare grupper.

Arbeidsgruppen anser at en må vurdere tiltak som virker før, under og etter førstegangstjenesten.

Tiltakene som foreslås må virke direkte mot gruppen militære vernepliktige, slik at de selv føler statusheving så vel i Forsvaret som i samfunnet for øvrig.

Arbeidsgruppen har i sin tilråding lagt til grunn at den militære vernepliktige skal utdannes og trenes mot fredsoperativ drift, rekruttering til internasjonale operasjoner, forsvarsgrenens mobiliseringsoppsetning og Heimevernet.

Vernepliktens utvikling

Verneplikten har lange tradisjoner i Norge. Helt tilbake på 900-tallet finner vi i Leidangen et system hvor våpenføre menn ble mønstret og trent for å kunne møte en trussel utenfra. Med denne bakgrunn, og i lys av den militærfaglige og etiske utvikling som skjedde i de første årene etter Den franske revolusjon, var det ikke unaturlig at man på Eidsvoll i 1814 fastsatte prinsippet om at "enhver Statens Borger er i Almindelighet lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland", som det står i Grunnlovens paragraf 109. Likhetstanken var sentral, selv om den riktignok var omstridt. Først i 1897 fikk Norge i praksis allmenn verneplikt, slik vi i dag forstår begrepet. Fra et sikkerhetspolitisk synspunkt var det den gang nødvendig å kunne mobilisere alle våpenføre menn. Nasjonenes forsvarsevne ble hovedsakelig målt i antall soldater. Denne målestokken var i bruk helt til slutten av Den kalde krigen.

Etter 1989 har en rekke land har helt eller delvis avviklet verneplikten og omstilt sitt forsvar fra en anti-invasjonsrolle til en redusert, men mer mobil og slagkraftig innsatsstyrke. En tilsvarende utvikling - om enn i mindre grad - har også skjedd her til lands. Likevel består prinsippet om allmenn verneplikt i politisk retorikk. Realiteten er imidlertid at man i løpet av de siste ti årene har halvert innkallingene. Dette har skjedd dels ut fra et forminsket behov, dels på grunn av at "vernepliktskøen", som ble ansett som et stort problem på begynnelsen av 1990-tallet, nå er avviklet og at vi for tiden har små årskull, men først og fremst på grunn av budsjettilpasninger samt hensynet til omstillingsprosessen. Resultatet er at man i de nærmeste årene legger opp til at bare ca 40 % av det mannlige årskullet skal gjennomføre militær verneplikt. Årskullenes størrelse fremgår av nedenstående figur:

Årskullene 1982-2010

Fig 1. Kilde: Grøgaard og Ugland, 2000

Vi står her overfor en dramatisk endring i forhold til situasjonen for bare få år siden. I en FAFO-undersøkelse fra 1992, som ble etterprøvd og oppdatert i en tilleggsrapport i 2000, påviste forskerne at gjennomføringsgraden i perioden 1970-99, med små variasjoner, har ligget i leiet 65 % av klassifiseringsstyrken og 62-63 % av årskullet. Så sent som i 1999 lå det an til at de daværende 24-åringene ville oppnå en gjennomføringsgrad opp mot 67 %. Forsvarssjefen hadde frem til 1998 en uttalt målsetting om at 70 % av klassifiseringsstyrken skulle gjennomføre sin førstegangstjeneste. Et slikt mål virker i dag helt urealistisk.

Det er imidlertid feilaktig å hevde at alle som ikke gjennomfører militær førstegangstjeneste slipper unna verneplikt. Stortinget har nylig bestemt at siviltjenesten er en del av den alminnelige verneplikten, og sivilarbeiderne benevnes følgelig nå som sivile vernepliktige. Antallet militærnektere er for tiden på et relativt høyt nivå, anslagsvis 10 % av årskullet. Hvor mange som faktisk gjennomfører siviltjenesten er ikke kjent for arbeidsgruppen, men Justisdepartementet har gitt uttrykk for at man står overfor en "køproblematikk" på grunn av liten avviklingskapasitet.

Ved to anledninger har myndighetene søkt å etablere en form for samfunnstjeneste ved siden av og på linje med militær førstegangstjeneste og siviltjenesten. Begge ganger har forsøkene strandet tidlig i prosessen. I 1996 sluttet Stortingsflertallet seg til Brundtland-regjeringens avgjørelse om ikke å videreføre utredningene om samfunnsnyttig tjeneste. Samarbeidsregjeringen har i 2002 kommet til en tilsvarende konklusjon med hensyn til muligheten for å etablere en tredje kategori verneplikt.

Å bli stilt i samme kategori som dem som slipper unna, kan virke noe urettferdig overfor den gruppen mannskaper som tross alt prøver å gjennomføre sin militære førstegangstjeneste, men som faller fra før fastsatt dimisjonsdato. Frafallet de seneste årene har ligget mellom 14 og

24 %, ref følgende tabell:

Førstegangstjenesten 1996-2000

Førstegangstjenesten

1996

1997

1998

1999

2000

Planlagt styrke første utdanningsdag

22 000

22 190

21 853

19 200

16 042

Faktisk styrke første utdanningsdag

21 490

19 589

18 862

17 870

15 278

Andel faktisk styrke ift. planlagt (%)

98

88

87

93

95

Fullført førstegangstjeneste

18 428

16 027

14 243

14 778

12 876

Andel fullført ift. styrke første utdanningsdag (%) *

86

82

76

83

77

* Andelsprosenten er til dels beregnet ut fra kontingenter som møtte året før.

Fig. 2 Kilde: St. prp. nr. 1 (2001-2002)

Mange av dem som listes som frafall er fortsatt tjenestedyktige og har fått utsettelse med førstegangstjenesten på grunn av arbeid og utdanning. I praksis kan det imidlertid bli stadig vanskeligere å kalle disse inn igjen på et senere tidspunkt så lenge innkallingstallene er på et lavt nivå.

Ca 1 % av mannskapene er kvinner som avtjener frivillig førstegangstjeneste. Det er et mål for Forsvarsdepartementet at flere kvinner skal velge Forsvaret. I så fall vil dette øke antallet menn som ikke kommer inn til tjeneste.

Vi kan oppsummere med at praktiseringen av verneplikten er inne i en utvikling hvor den fremstår som stadig mer urimelig for dem som fullfører sin militærtjeneste. Dersom man også medregner den kvinnelige delen av ungdomskullet, ligger det nå an til at det for en periode bare vil være 20 % som utfører militær verneplikt. Det er et bredt politisk flertall som er imot å innføre kvinnelig verneplikt. Dette synet deles av Forsvarets ledelse og antakelig av de fleste unge kvinner. For stadig flere unge menn som er oppfostret i et miljø hvor det har hersket full likestilling mellom kjønnene, oppleves imidlertid denne situasjonen som sterkt urettferdig.

Arbeidsgruppen anser at det bare er to veier ut av dette uføret. Enten må verneplikten håndheves konsekvent og gjelde alle eller så må de som gjennomfører tjenesten belønnes bedre og få hevet status. Det første alternativet virker lite realistisk, all den tid Forsvarets reelle behov for mannskaper blir gradvis mindre og det ikke er noen synlig politisk vilje til å øke forsvarsbudsjettet med mange milliarder kroner. Løsninger med å redusere tjenestetiden kraftig for å få flest mulig inn, er neppe forsvarlig. Mellomkrigstidens kortvarige rekruttskole besto ikke prøven i 1940. I et moderne stridsmiljø skjerpes kravene til grundig og langvarig trening, spesielt når gjennomsnittsungdommens fysiske standard er nedadgående, som den uomtvistelig er i dag. Arbeidsgruppen konkluderer med at en vesentlig statusheving, ikke minst økonomisk, er det eneste alternativ. Det vil gi de mannlige soldatene kompensasjon for en urettferdig byrdebelastning og øke motivasjonen for kvinnene til å søke frivillig tjeneste.

Statusheving

Generelt

Arbeidsgruppen er av den oppfatning at militært vernepliktige oppfatter rettferdighet rundt gjennomføringsprosent av verneplikten til å ligge på ca 80 %. Når gjennomføringsprosenten blir/er lavere, oppfatter de militært vernepliktige dette som en urettferdighet. Ved fastsetting av godtgjørelser og nye statushevende tiltak må en ta dette i betraktning. En er også av den oppfatning, at status for de militært vernepliktige henger nært sammen med det syn samfunnet generelt har på Forsvaret. Derfor må Forsvaret fremstå tidsmessig, troverdig, og med oppdatert materiell, riktig utdanning og bra personell. Men dette alene veier ikke opp den urettferdighet enkelte vernepliktige kan føle i forbindelse med gjennomføringsprosenten. Derfor må en innføre egne tiltak som har til hensikt å øke statusen til de militært vernepliktige. Arbeidsgruppen finner det naturlig å dele tiltakene inn i 3 perioder. Disse er før, under og etter vernepliktsperioden. Hensikten med tiltakene er å søke en bedre selvoppfattelse blant soldatene. Dette vil i neste runde bidra til en økt aksept av den militære verneplikt blant befolkningen. I den grad en kan få sammenfallende mål for Forsvaret og den vernepliktige mener arbeidsgruppen at en felles måloppnåelse er mulig. Målsetningen blir å komme frem til en situasjon der den enkelte ungdom velger Forsvaret som et første valg.

Statushevende tiltak som har til hensikt å virke før gjennomføring av den militære verneplikten.

Kvinner og menn gjennomfører sesjon.

Arbeidsgruppen er av den oppfatning at Forsvaret er inne i en rivende teknologisk utvikling og at kravene til en rekke funksjonsområder er derfor økende. Videre oppfatter en at frivillighet til den militære verneplikt vil bidra til positive holdninger rundt verneplikten. Oppdatert informasjon er viktig for å kunne ta korrekte valg.

En må etter arbeidsgruppens oppfatning hente ut den beste delen av ungdomskullene, for å tilfredsstille Forsvarets målsetning. Derfor er en av den oppfatning at en må gi samme informasjon til den kvinnelige delen av årskullene, som en gir til den mannlige delen.

Arbeidsgruppen ser det som mest praktisk at sesjon blir rammen rundt informasjonen og veiledningen. I dag er det slik at en tilstreber en høyere kvinneandel i Forsvaret, men en gir ikke kvinner den samme mulighet til å få oppdatert informasjon. Med nåværende system er det kun de kvinner som tar initiativ som får oppdatert informasjon. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at Forsvarets totale behov blir best dekket ved at alle unge (kvinner og menn) får den samme informasjonen og mulighet for valg. Dette vil sikre lik informasjon og felles grunnlag for korrekte valg. Vi antar at statusheving av verneplikten øker i takt med andelen som frivillig gjennomfører den. Etter som kvinner ikke har lovbestemt verneplikt, vil dette understreke oppfattelsen av frivillighet og dermed bidra til statusheving for de som gjennomfører den militære verneplikten.

Forslag til tiltak

Kvinner pålegges sesjonsplikt på lik linje som for menn.

Valg av tjenestestilling og sted

Arbeidsgruppen er av den oppfatning at rett person på rett sted er betydningsfullt for individets selvoppfatning. Vi er også av den oppfatning at personens selvrespekt og motivasjon øker ved egen deltakelse i valget av tjenestestilling.

Med den utvikling Forsvaret er inne i er det arbeidsgruppens oppfatning at enhver vernepliktig soldat skal bli en spesialist, og må dermed verdsettes og selekteres i forhold til dette. Desto flere ganger en lykkes i å tilfredsstille Forsvaret og den militært vernepliktiges behov og ønsker er det vår oppfatning at begge parter vil tjene på dette. En kan heller ikke se bort ifra at dette gir synergieffekter som økt statusheving for de militært vernepliktige og Forsvaret. Derfor ønsker arbeidsgruppen at det legges opp til et system som gjør det lettere å velge tjenestestilling samt tjenestested. Dette at en selv aktivt har bidratt til valg av tjenestested og stilling, vil bidra til å øke motivasjonen for den fremtidige gjennomføringen.

Forslag til tiltak

Den vernepliktige må i størst mulig grad gis mulighet til å velge tjenestestilling og sted.

Kontakt med Forsvaret før oppstart av tjenesten

Dagens ungdom har et naturlig forhold til bruk av Internett, og bruken av Internett bringes stadig mer og mer inn i skolesystemet.

Tidlig informasjon fra Forsvaret bidrar til vesentlige avklaringer for den militært vernepliktige og er med på å etablere kontakt.

Etter at den fremtidige soldat har vært på sesjon og fått avklart tjenestestilling og sted vil det etter arbeidsgruppens mening være riktig å åpne for ytterligere informasjon og avklaringer. Med bakgrunn i ungdommens IT-kultur er det viktig at relevant informasjon finnes på Internett om Forsvaret. Vi vurderer det optimale informasjonsnivå for den kommende soldat å være til og med avdelings nivå. Derfor finner en det riktig at en utvikler Forsvarets bruk av Internett til å etablere en egen hjemmeside for hver avdeling.

For å garantere at de vernepliktige får den informasjonen som er nødvendig, finner arbeidsgruppen også det naturlig at avdelingssjefen tilskriver den enkelte vernepliktige før oppmøte. Denne informasjonen vil kunne bidra til å etablere trygghet og gode relasjoner mellom Forsvaret og den vernepliktige, samt muligens redusere innrykksreaksjoner.

En mulig synergieffekt av dette kan være redusert frafall ved oppmøte som kan bidra til at færre reserver må kalles inn, som igjen kan bidra til en reduksjon av Forsvarets utgifter.

Det er vanskelig og kvantifisere denne effekten, men arbeidsgruppen er av den oppfatning at god seleksjon og riktig informasjon bidrar til mer motiverte soldater.

Forslag til tiltak

Alle militære avdelinger må ha egen hjemmeside på Internett.

Militær avdelingssjef skal tilskrive den vernepliktige i god tid før oppmøte.

Statushevende tiltak med virkning direkte under førstegangstjenesten

Egenmelding

De militære vernepliktige har meget begrenset innflytelse på egen hverdag i forhold til det de øvrige jevnaldrende har. Dette føles for mange som en mangel på tillit. Som et statushevende tiltak anbefaler vi at det etableres et egenmeldingssystem for vernepliktige. Det bør settes et "tak" på antall dager i året en kan benytte egenmeldinger, og at en ut over dette må ha sykemelding fra lege. Det bør også stilles krav om sykemelding fra lege ved øvelse, tester og permisjoner.

Forslag til tiltak

Det bør vurderes å innføre en ordning for militære vernepliktige med egenmeldinger ved sykdom.

Tjenestetillegg for militært vernepliktige

Tjenestetillegget er ment å skulle dekke den del av det daglige underhold som det ikke er praktisk å gi som naturalytelser. Tjenestetillegget skulle, basert på det årlige lønnsoppgjøret i staten, fått en jevnlig justering. Tjenestetillegget reguleres etter lønnstrinn 6 som er første begynnerlønn i staten som 18 år gammel. Tjenestetillegget hadde ikke i årene 1980 – 1998 noen realnivåøkning. 1. juli 1998 (som følge av Haaker- utvalgets innstilling) økte tjenestetillegget fra 74,20 til 90,40 kr pr dag. Tjenestetillegget økte videre i 1999 til kr 95,- pr dag og i år 2000 til 100.- kr pr dag. I 2001 ble tjenestetillegget hevet til kr 102.- pr dag.

I Danmark har de vernepliktige et system med lønn under tjenesten og en dimisjonsgodtgjøring i størrelsesorden NOK 15.000,-. Sverige vil i løpet av 2002 etablere en ordning med dimisjonsgodtgjøring med inntil SEK 39.500,- for de som gjennomfører det lengste tjenestealternativet.

Tjenestetillegget er av vesentlig betydning for de vernepliktige da det er dette som avgjør den vernepliktiges kjøpekraft og mulighet til utfoldelse i samfunnet. Dagens nivå på tjenestetillegget setter store begrensninger for hva den vernepliktige kan foreta seg i fritiden.

Som følge av den generelle velstandsutviklingen i samfunnet, har også dagens ungdom større kjøpekraft enn tidligere. Tjenestetillegget har til tross for en viss økning de seneste år ikke reflektert denne utviklingen. Særlig momsreformen i løpet av 2001 har hatt en negativ effekt i forhold til de vernepliktiges forbruksmønster. Reduksjonen av matprisene har hatt liten betydning for de vernepliktige, mens 24% prisøkning på en rekke tjenestetilbud har en kraftig innvirkning. Den vernepliktige har heller ikke muligheten til å skaffe seg en kveldsjobb eller lignende da han vanskelig kan beregne tjenestetidens lengde. Dette betyr for den vernepliktige at tjenestetillegget er det han må forholde seg til gjennom hele førstegangstjenesten.

Vi er også av den oppfatning at tjenestetillegget og dimisjonsgodtgjørelse må økes i forholdet til et eventuelt redusert inntak av vernepliktige. Dette fordi volumet på sammenlignbare grupper øker og dermed forsterker skjevhetene ytterligere.

Forslag til tiltak

Tjenestetillegget må økes dersom gjennomføringsprosenten går ned.

Kutt av støttefunksjoner

Arbeidsgruppens oppfatning er at en generelt kan inndele de vernepliktige i kategoriene "operativ tjeneste" og såkalte "støttefunksjoner". Herunder menes det med "operativ tjeneste" soldater som direkte utdannes mot et "skarpt" militært oppdrag. Disse soldatene skal gjennomføre oppgaver i forbindelse med int- ops, fredsoperativ tjeneste og rettet mot mobiliseringsforsvaret. Oppgaver som fredsstøttefunksjoner skal ikke utføres av vernepliktige.

Vi er kjent med at Tillitsmannordningen gjentatte ganger har påpekt viktigheten av en meningsfull tjeneste, som er direkte relatert til militær virksomhet. Problemstillingen har også vært tatt opp av de sivile fagorganisasjonene.

I den omstillingen Forsvaret nå er inne i har man skilt primær og støttevirksomhet i organiseringen av det nye Forsvaret. Samme tankegang bør legges til grunn ved tilrettelegging av tjenesten for de vernepliktige. Således bør en umiddelbart vurdere samtlige støttefunksjoners(soldater) videre eksistens.

Vi anser at en sterkere fokus på den operative tjenesten for de vernepliktige, vil bidra til å styrke deres status.

Forslag til tiltak

Vernepliktige skal utdannes mot mobiliseringsforsvaret, internasjonale operasjoner og fredsoperativ tjeneste.

Tjeneste i støttefunksjoner bør i størst mulig grad reduseres.

Lærlingordningen


Vi anser at dagens lærlingordning er positiv både for den enkelte vernepliktige, for Forsvaret og samfunnet for øvrig. Ordningen bør videreutvikles for å øke lærlingenes motivasjon og status.

Forslag til tiltak

Lærlingordningen videreutvikles.

Vernepliktig akademisk befal

Forsvaret har i dag en ordning med vernepliktig akademisk befal (VAB). Denne ordningen omfatter i dag leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter, psykologer og prester. Disse akademikerene utfører sin førstegangstjeneste som befal og lønnes på løytnants nivå. Ordningen fungerer bra, og bør utvides til å omfatte også andre akademikergrupper, eksempelvis jurister og forskere.

Forslag til tiltak

Ordningen med vernepliktig akademisk befal utvides.

Alkoholservering ved Forsvarets kantiner

Vi er kjent med at det sporadisk er gjennomført prøveordninger med ølservering på enkelte av Forsvarets kantiner. Vi anbefaler en utvidelse av denne ordningen til å gjelde hele Forsvaret.

Den vernepliktige kommer fra det sivile samfunn der vedkommende har hatt tilgang til alkoholservering når han/ hun er over 18 år. Ved fremmøte til militærtjeneste nektes så soldaten denne muligheten. Det kan ses som et paradoks at Forsvaret på den ene siden fokuserer på at soldaten skal møtes med tillit og gis ansvar og helhetlige oppgaver, mens soldaten – på den andre siden – ikke vises tillit.

Vi ser for oss en ordning som baserer seg på ølsalg i tilknytning til matservering ved kantinene og etter den lokale sjefs godkjenning.

Forslag til tiltak

Prøveordningen med ølservering ved Forsvarets kantiner utvides.

Militært faglig innhold i tjenesten

Vernepliktige avtjener førstegangstjeneste med det mål for øye å bli utdannet til soldat. Forsvarets militære utdanning skal dermed reflektere reelle situasjoner soldaten skal trenes mot. Dette har stor betydning for soldatenes motivasjon.

Tidsmessig og riktig materiell bør være en forutsetning for å kunne utføre tjeneste som soldat. Vi er av den oppfatning at standarden vedrørende materiell for den enkelte soldat må oppgraderes betraktelig. Vi ser det som særdeles nødvendig at enhver soldat når et definert minimumsnivå og at denne utdanning skjer ved bruk av tidsriktig materiell.

Forslag til tiltak

Forsvaret må definere et klart minimumsnivå som alle soldater skal oppnå, utstyrt med tidsriktig materiell.

Medarbeidersamtaler

Vi er kjent med at Forsvaret har gående et prøveprosjekt med medarbeidersamtaler for vernepliktige. En innføring av medarbeidersamtaler mellom den enkelte vernepliktige og hans/ hennes foresatte vil helt klart medføre betydelig økning innenfor kommunikasjon, helhetsforståelse og trivsel. Enhver organisatorisk utvikling er fundamentert på organisasjonens kommunikative ferdigheter. Både soldaten og Forsvaret vil tjene på en slik ordning. En god dialog er en forutsetning for en god gruppedannelse og bygging av avdelingsånd. Vi ser dette som et ytterligere bidrag for å få et godt og troverdig Forsvar.

Forslag til tiltak

Medarbeidersamtaler innføres for alle vernepliktige.

Individuell yrkesrelatert veiledning

Vernepliktsordningen retter seg primært mot aldersgruppen 19 – 22 år. Dette er en kategori personell som befinner seg i startgropen av sin yrkeskarriere. Utdanning har her blitt viktigere og viktigere for dagens ungdom.

Slik vi ser det, er den vernepliktige i grenseområdet mellom studier eller arbeid, derfor er det viktig at en har tilgang til kvalifisert veiledning.

Arbeid

Studier

Arbeid

Studier

Verneplikt

Arbeid


Videregående skole (Reform 94)


Fig. 5 Tabellen viser vernepliktens plassering i forhold til utdanning og arbeid.

Den vernepliktige som "stopper" ett år føler han/ hun skal ha noe tilbake. Her bør Forsvaret evne å utnytte den kompetanse som ligger i de lokale Voksenopplæringskontorene bedre. For å hindre at "tapet" oppleves som særlig stort kan dette bøtes på med aktiv yrkesrelatert veiledning.

Forslag til tiltak

Aktiv individuell yrkesrelatert veiledning må innføres.

Nulltoleranse for narkotika

Forsvaret opplever som samfunnet forøvrig en stadig økende narkotikaproblematikk. Da Forsvaret mottar et tverrsnitt av befolkningen må en anta at en også mottar et tverrsnitt av narkotikaproblematikken. Dersom fremtidige arbeidssøkere kan vise til en gjennomført militær førstegangstjeneste, der det er en absolutt nulltoleranse i forhold til narkotika, er dette en positiv verdi for både arbeidssøker og arbeidsgivere.

Forslag til tiltak

Forsvarets nulltoleranse i forhold til narkotika må markedsføres i samfunnet.

Utdanningspoeng for tjenesten (vekttall)

Førstegangstjenesten må også ha en verdi i forhold til sivil utdanning. Dette gjelder for både praktisk og teoretisk opplæring i Forsvaret.

Eksamensstyrte poeng for selve førstegangstjenesten vil kunne innebære at førstegangstjenesten blir styrt av offentlige godkjente rammeplaner. Dette medfører at den operative tjenesten rammes. Vi er av den oppfatning at gjennomføring av førstegangstjenestens lengste alternativ må gi 15 poeng.


Arbeidsgruppen viser til det arbeid som har foregått i forbindelse med å få Forsvarets skolesystem som høyere utdannelse. Tilsvarende bør gjøres for førstegangstjenesten.

Forslag til tiltak

Førstegangstjenesten må gi 15 poeng (5 vekttall) i forhold til høyere sivil utdanning.

Opplæring i kulturforståelse og konflikthåndtering

Den militære struktur er i dag innrettet slik at man periodevis rekrutterer en stor andel av de vernepliktige til internasjonale operasjoner. I seg selv utdannes soldaten militærfaglig på en tilfredsstillende måte, men tjenestegjøring i Int- ops innebærer mer enn direkte fagmilitær aktivitet. For å kunne håndtere problemstillinger i aktuelle områder bør en derfor i større grad sette soldaten i stand til å kjenne til og forstå aktuelle kulturforskjeller og konflikter.

Av den grunn bør Voksenopplæringen i Forsvaret tilby kurs innen fagene "kulturforståelse" og "konflikthåndtering". Dersom en kan gi incitament for opparbeidelse av en slik kompetanse så tidlig som mulig i tjenesten vil dette gi soldatene og Forsvaret en bredere faglig plattform.

Det bør etableres bonusordninger som tilfaller den enkelte soldat dersom slik kompetanse er ervervet i løpet av førstegangstjenesten. Vi er av den oppfatning at bonusen kan være på kr 500,- pr kurs. Det bemerkes videre at samfunnet forøvrig vil kunne høste positive effekter av at en større gruppe av ungdommen erverver seg slik kompetanse.

Forslag til tiltak

Kurs innen konflikthåndtering og kulturforståelse innføres og ved bestått eksamen tilstås en bonus.

Bonusordninger knyttet til tjenestens innhold

Drift av de enkelte enheter i Forsvaret bygger på et utdanningsløp der en først sørger for at den enkelte soldat kommer opp på et bestemt faglig nivå. Deretter rettes fokus mot tilsvarende måloppnåelse på troppsnivå, kompani, bataljon (tilsv). Utdanningsløpet baserer seg således på at de ulike nivåene oppnås innenfor bestemte standarder og innen for bestemte tidsrom. En slik kompetanseutvikling baserer seg dels på egenutvikling, dels på samarbeid mellom enkeltindivider. Dette stiller krav til at den enkelte tar ansvar for egenutvikling.

Ved å innføre bonusordninger for en måloppnåelse sikrer man en større motivasjon for den enkelte. Videre vil samarbeid bli satt i fokus, og dette gir automatisk en gevinst til soldaten og Forsvaret.

Vi finner det av den grunn hensiktsmessig å innføre en ordning der måloppnåelse på følgende definerte nivåer premieres:

  • Grunnleggende nivå (eks kr 500,-)
  • Godkjent soldat (eks kr 500,-)
  • Avdelingstest/Generalmønstring (eks kr 1000,-)

Forslag til tiltak

Bonusordninger tilknyttet tjenestens innhold innføres.

Signalisere fellesskap - avdelingsånd

Med redusert antall soldater og utvikling av et felles utdanningssystem finner vi det riktig at de vernepliktige i størst mulig grad bruker ensartede uniformer. Markering av forsvarsgren og fagfelt samt avdelingstilhørighet kan gjøres ved hjelp av eksempelvis bransjemerker.

For å stimulere til bruk av uniform på fritid og reise, bør det bli gratis for de vernepliktige å reise i uniform med alle kollektive transportmidler med unntak av fly, der det må etableres gunstige rabattordninger.

Forslag til tiltak

Innføring av ensartede uniformer.
Videreutvikling av avdelingsmerker og bransjemerker.

Vernepliktige i uniform skal reise gratis med kollektive transportmidler.

Raskere oppfølging av permisjonssøknader


Vi er av den oppfatning at ansvar og myndighet må henge sammen, samt at dobbeltarbeid må unngås. Dagens ordning vedrørende permisjonsmyndighet ligger i all vesentlighet på kompanisjefsnivå. Dette medfører at lavere nivåer må saksbehandle og fremsende til kompanisjef. Det er etter vår mening unødvendig tidsbruk og dobbeltarbeid.


Med dagens kompetansenivå finner vi det riktig å delegere kompanisjefens myndighetsområde ned til troppssjefsnivå. Dette vil redusere saksbehandlingstiden betraktelig og synliggjøre lavere ledere mer.

Forslag til tiltak

Permisjonsmyndighet som nå er tillagt kompanisjefsnivå overføres til lavere nivå, eks troppssjefsnivå.

Statushevende tiltak med virkning etter utført førstegangstjeneste

Dimisjonsgodtgjørelse

Dimisjonsgodtgjørelse er ment å lette overgangen til det sivile samfunn etter endt verneplikt.

Vi ønsker på lik linje med Ombudsmannen for Forsvaret å heve denne godtgjørelsen vesentlig, blant annet som følge av kostnadsutviklingen på boligmarkedet og det generelle prisnivået i samfunnet forøvrig.

Godtgjørelsen bør dekke utgifter som påløper i forbindelse med etablering på boligmarkedet (depositum) og en viss startkapital. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at de som gjennomfører en kortere verneplikt enn 12 mnd bør også gis en dimisjonsgodtgjøring som bidrar i stort i henhold til samme intensjon for de med 12 mnd tjeneste.


Vi henviser til punkt 4.3.2, fig 4, hvor vi har inkludert dimisjonsgodtgjørelsen. Vi mener at de nye satsene må være:

Ved fullført førstegangstjeneste:

  • Inntil 9 mnd: kr 15.000,-
  • Mer enn 9 mnd: kr 25.000,-

Ved avbrutt førstegangstjeneste:

  • dimisjonsgodtgjøringen beregnes ut fra en dagsats på kr 35,-.

Forslag til tiltak

Dimisjonsgodtgjørelsen økes til kr 25.000,- for de med lengst tjenestealternativ.

Ansiennitet til arbeidslivet

De vernepliktige mister ett år av sitt yrkesaktive liv som følge av førstegangstjenesten, dette bør derfor kompenseres med ansiennitet i arbeidslivet.

Dette prinsippet er allerede innarbeidet i avtaleverket for statlig sektor og i noen grad i privat sektor. Det har vist seg vanskelig å få gjennomført dette på generell basis uten å få prinsippet lovfestet.

Forslag til tiltak

Tjenesteansiennitet ved avtjent

førstegangstjeneste lovfestes.

Oversikt over arbeidsgruppens anbefalte tiltak

  • Kvinner pålegges sesjonsplikt på lik linje som for menn.
  • Den vernepliktige må i størst mulig grad gis mulighet til å velge tjenestestilling og sted.
  • Alle militære avdelinger må ha egen hjemmeside på Internett.
  • Militær avdelingssjef skal tilskrive den vernepliktige i god tid før oppmøte.
  • Det bør vurderes å innføre en ordning for militære vernepliktige med egenmeldinger ved sykdom.
  • Tjenestetillegget må økes i forhold til gjennomføringsprosenten.
  • Vernepliktige skal utdannes mot mobiliseringsforsvaret, internasjonale operasjoner og fredsoperativ tjeneste.
  • Tjeneste i støttefunksjoner bør i størst mulig grad reduseres.
  • Lærlingordningen videreutvikles.
  • Ordningen med vernepliktig akademisk befal utvides.
  • Prøveordningen med ølservering ved Forsvarets kantiner utvides.
  • Forsvaret må definere et klart minimumsnivå som alle soldater skal oppnå, utstyrt med tidsriktig materiell.
  • Medarbeidersamtaler innføres for alle vernepliktige.
  • Aktiv individuell yrkesrelatert veiledning må innføres.
  • Forsvarets nulltoleranse i forhold til narkotika må markedsføres i samfunnet.
  • Førstegangstjenesten må gi 15 poeng (5 vekttall) i forhold til høyere sivil utdanning.
  • Kurs innen konflikthåndtering og kulturforståelse innføres og ved bestått eksamen tilstås en bonus.
  • Bonusordninger tilknyttet tjenestens innhold innføres.
  • Innføring av ensartede uniformer.
    Videreutvikling av avdelingsmerker og bransjemerker.
  • Vernepliktige i uniform skal reise gratis med kollektive transportmidler.
  • Permisjons myndighet som nå er tillagt kompanisjefsnivå overføres til lavere nivå, eks troppssjefsnivå.
  • Dimisjonsgodtgjørelsen økes til kr 25.000,- for de med lengst tjenestealternativ.
  • Tjenesteansiennitet ved avtjent førstegangstjeneste lovfestes.

Finansiering og gjennomføring av tiltakene

Arbeidsgruppen har listet en rekke tiltak som isolert sett er kostnadsdrivende.

I sum vil de kunne utgjøre en merutgift på minimum en halv milliard kroner pr år. Dette fremgår av følgende regnestykke basert på en gjennomsnittlig soldatstyrke på 10 000:

Stipulerte utgifter

Økt dimisjonsgodtgjøring med ca 18 000 kr …………………..180 000 000 kr

Økt tjenestetillegg med ca 50 kr pr dag ……………………… 170 000 000 kr

Merutgifter ifm å gjennomføre sesjon også for kvinner …….. 30 000 000 kr

Merutgifter ved å redusere mannskaper i støttefunksjonen .. 30 000 000 kr

Merutgifter ved å styrke militær trening, bedre utstyr osv …… 70 000 000 kr
Merutgifter til diverse bonusordninger…………………………...20 000 000 kr

Totalt ………………………………………………………………500 000 000 kr

Det kan også påløpe utgifter på en del av de øvrige tiltak som det er vanskelig å tallfeste på forhånd.

Arbeidsgruppen har i det foranstående søkt å illustrere hva vi anser som et riktig nivå på godtgjøringer og hvordan vi for øvrig kan få bedret de vernepliktiges status. Vi har således ikke tatt utgangspunkt i en fast kostnadsramme eller et forventet bevilgningsnivå fra myndighetenes side, jf. reaksjonene på Forsvarsstudie 2000.

Enhver som har fulgt den senere tids budsjettdebatt, innser imidlertid at det ikke er realistisk å få gjennomført en slik reform uten å ha en anvisning av hvordan dette kan finansieres eller uten ytterligere å underbygge et eventuelt krav om tilleggsbevilgninger. Haaker-utvalgets tiltak med økt tjenestetillegg og flere reiser har til nå hovedsakelig blitt dekket inn ved omdisponering av midler som allerede var avsatt til de vernepliktige. Samlet sett representerer de derfor ingen vesentlig statusheving for verneplikten, selv om fordelingen av midler og goder nå oppfattes som bedre enn før – også av de vernepliktige selv. Arbeidsgruppen finner det ikke mulig å gjøre en tilsvarende omfordeling en gang til. Fremtidig statusheving må bygge på de eksisterende godtgjøringer og velferdsgoder. Midlene kan bare hentes inn "utenfra". Vi vil i det etterfølgende vise hvilke områder og forhold det er aktuelt å se nærmere på med hensyn til finansiering og gjennomføring.

Innsparinger som er foretatt på verneplikten de seneste årene

Ved den halvering av vernepliktsstyrken som er foretatt siden 1992, er det spart inn betydelige summer. Selv når man tar med i betraktning at det ikke lenger er "vernepliktskø" og at årskullene er mindre, jf. pkt 4 fig 1, representerer dette anslagsvis en milliard kroner pr år. Et redusert ambisjonsnivå med hensyn til gjennomføringsgrad fra 70 til 40 %, gir samme resultat når årskullene er på ca 27000 og med gjeldende tjenestemønster. Disse innsparingene har i meget liten grad kommet den enkelte vernepliktige til gode i form av økte godtgjøringer, hevet status, bedre utstyr osv, til tross for at skjevhetene i forhold til rettferdighetsprinsippet har økt dramatisk.

Bortfall av intensjonene om å etablere en tredje kategori verneplikt

Så sent som ved begynnelsen av inneværende år var det tilsynelatende et bredt politisk flertall for å etablere en tredje kategori verneplikt. Som det fremgår av Forsvarsdepartementets Gjennomføringsproposisjon og Justisdepartementets melding om samfunnssikkerhet, vil et slikt tiltak bli uforholdsmessig dyrt med kostnader helt opp mot 5 milliarder kroner pr år dersom det skal gjennomføres for hele årskullet. Mye tyder derfor på at Stortinget slutter seg til Regjeringens vurdering om ikke å innføre en slik form for verneplikt. Vi er enige i at det ikke er noen farbar vei å etablere en tredje kategori verneplikt. Like fullt tror vi at myndighetene med sin intensjon hadde stipulert med at dette ville koste noe, f eks 300 millioner kroner . Disse midlene bør nå i sin helhet tilfalle de vernepliktige ut fra rettferdighetshensyn.

Siviltjenesten

Sivil verneplikt koster ca 230 millioner kroner pr år. Likevel er siviltjenesten konsekvent underfinansiert, og det er derfor en betydelig kø av mannskaper som venter på å bli innkalt til tjeneste. Samtidig har denne formen for verneplikt fått et stadig mindre vernerelevant innhold og fremstår nå som et rent sanksjonsmiddel overfor menn som nekter å utføre militærtjenesten. Sivil verneplikt er også kjønnsdiskriminerende i det kvinner ikke er søknadsberettiget. Videre er siviltjenesten ut fra samfunnsøkonomiske betraktninger åpenbart ulønnsom. Militærnekterne mister mer enn ett skoleår ved å ha 14 måneders tjeneste, og kommer derfor sent i gang med arbeid innenfor den sektor de ønsker å gjøre karriere og hvor de vil være mest produktive. I en tid hvor ambisjonsnivået for gjennomføringsgraden på militær førstegangstjeneste er så lav som 40 % av det mannlige årskullet, er det sannsynligvis ingen fare for at Forsvaret skal få for liten tilgang på mannskaper selv om antallet militærnektere gikk opp. Ved å innføre sesjonsplikt for begge kjønn, vil Forsvaret dessuten få mulighet til å rekruttere langt flere godt motiverte og dyktige kvinner som kan erstatte de menn som ønsker å unndra seg verneplikt.

Vi anbefaler derfor at ordningen med siviltjeneste for militærnektere bringes til opphør og at frigjorte midler i sin helhet tilfaller de militære vernepliktige.

Inntil videre kan dette løses ved at ordningen suspenderes og at myndighetene opprettholder lovverket i fall det skulle være behov for å gjeninnføre et sanksjonsregime. Vi vil imidlertid anbefale at man parallelt søker å utvikle andre former for sanksjonering som er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt og som ikke øker utgiftene på en sektor som har liten verdi i forhold til verneplikten og Totalforsvaret.

Unngå kødanning

Soldater som avtjener førstegangstjenesten i 19 – 20 årsalderen, har minimalt behov for forsørgerstøtte, dekning av boutgifter osv. Ved siden av at det er prinsipielt uheldig å utsette de vernepliktiges førstegangstjeneste for å spare penger i en periode, vil utsettelse uvegerlig føre til økte kostnader for Forsvaret og større problemer for den vernepliktige med å tilpasse seg tjenesten.

Vi anser derfor at det er bedre at de eldste i et køsystem slipper helt fri enn at man skal prøve å ta alle inn over tid, ref situasjonen i forhold til siviltjenesten.

Endret tjenestemønster

Førstegangstjenestens lengde er i dag 12 måneder. Riktignok er det vedtatt man i tillegg skal ha et tjenestemønster for Heimevernet på 100 operative dager, dvs ca 6 måneder i praksis, men denne ordningen er i Gjennomføringsproposisjonen foreslått utsatt til 2005. De nærmeste to årene skal således 12 måneders tjeneste være normalen. Det vil ganske sikkert være mulig å differensiere tjenesten ytterligere i spennet mellom 6 og 12 måneder eller å redusere den lengste tjenesten generelt til f eks 10 måneder, slik vi har sett i andre land.

Vi vil imidlertid advare mot en slik utvikling av tjenestemønsteret. De vernepliktige må få en fullverdig og meningsfull førstegangstjeneste. Fagmilitært er dette vurdert til å være 12 måneder, både for at soldaten skal tilegne seg tilstrekkelige ferdigheter og for at den fysiske treningen skal være forsvarlig, spesielt når utgangspunktet er relativt dårlig. Tilpasset skoleåret er det også en fornuftig disponering av den vernepliktiges tid. Mannskaper som dimitterer på andre tidspunkt enn midtsommers har erfaringsmessig problemer med raskt å kunne innordne seg i forhold til skole og arbeid.

Førstegangstjeneste øremerket for Heimevernet er definert som fullverdig og kan på lang sikt utjevne forskjellene i belastningen på ungdomskullet og i samlet tjenestetid. En kortvarig tjeneste er likevel ikke særlig fleksibel i forhold til Forsvarets behov og vil antakelig ikke fremstå med samme status for de vernepliktige, verken innenfor eller utenfor Forsvaret. Det er et problem at man etter å ha erklært prinsippet om utjevning av tidsbelastningene mellom førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste, fortsatt i all hovedsak baserer fordelingen til Heimevernet på overskuddet av mannskaper med det lengste tjenestealternativet. I nærmere 20 år fremover vil derfor mannskaper med 12 måneders førstegangstjeneste måtte stille opp på årlige treninger sammen med dem som eventuelt har fått kortere tjeneste. En ordning som virker utjevnende og rettferdig i stort, vil ikke nødvendigvis fremstå som det samme i troppen.

Ytterligere reduksjon av soldatstyrken

En reduksjon av vernepliktige i støttefunksjoner medfører en viss økning i driftsutgiftene ved at ansatte eller eksterne tjenesteytere utfører til dels de samme oppgavene. Forsvarets behov for soldater blir imidlertid samlet mindre. Dette kan gi innsparinger som i alle fall kompenserer for merutgiftene.

Dersom myndighetene også revurderer etableringen av en kortvarig Heimevernstjeneste og viderefører ordningen med en fordeling av mannskaper som har fullført 12 måneders tjeneste, er det rom for betydelige innsparinger.

Fredsstrukturen bør da kunne reduseres og konsentreres om avdelinger med 12 måneders utdanning, samtidig som krigsstrukturen opprettholdes med større fleksibilitet ved at mannskapene har kompetanse og ferdigheter til å dekke flere oppgaver. Verneplikten vil fortsatt være en bærebjelke i strukturen, men ikke med like stor gjennomføringsgrad som før. Gitt at soldatene får høyere status, herunder bedre trening og utstyr, er dette etter vårt syn en akseptabel og kostnadseffektiv videreutvikling av verneplikten.

Gjennomføring av tiltakene

Vi har i denne rapporten lagt fram en samlet oversikt over hva vi mener vil bidra til å heve de militært vernepliktiges status. Det får bli opp til myndighetene å velge hva som skal gjøres og i hvilken takt tiltak skal iverksettes.

Vår enstemmige anbefaling er imidlertid klar: Snarest mulig!

Uten hevet status vil det ikke være gjennomførbart å opprettholde et vernepliktssystem som bare omfatter 20 % av ungdomskullet.

VEDLEGG