Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nidaros Domkirke - Steinmeyerorgelet - Klage på Riksantikvarens avvisning av klage

Riksantikvaren avviste klage på sitt vedtak om å gi dispensasjon for innbygging av kirkeorgel i Nidarosdomen etter forvaltningsloven § 28, på grunn av manglende rettslig klageinteresse. Departementet opprettholdt avvisningsvedtaket, idet det fakultetsinstituttet som klaget ble ansett for å ha teoretisk interesse i saken, men at dette ikke er tilstrekkelig for å fastslå rettslig klageinteresse.

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 26.09.12 der De påklager Riksantikvarens vedtak av 04.09.12. Riksantikvaren har i det vedtaket avvist Deres klage på dispensasjonsvedtak av 22.06.12 på grunn av manglende rettslig klageinteresse, jf forvaltningsloven § 34 jf § 28. Klagen ble oversendt departementet fra Riksantikvaren den 01.10.12 for endelig behandling. I oversendelsen er De gitt anledning til innen to uker å komme med kommentarer til Riksantikvarens saksfremstilling. Departementet har ikke mottatt noen kommentarer.

Konklusjon:

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens avvisningsvedtak. Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Riksantikvaren ga den 22.06.12, i medhold av kulturminneloven § 8 første ledd, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) dispensasjon for plassering av restaurert orgel ved vestfronten i Nidarosdomen. Kirken er et automatisk fredet kulturminne etter kulturminneloven § 4. Demontering av eksisterende orgelbygg og tilpasning av restaurert orgelbygg innebærer inngrep som krever tillatelse fra Riksantikvaren, jf kulturminneloven § 8 første ledd jf § 3.

Institutt for byggekunst ved NTNU klaget på vedtaket ved brev av 22.06.12. Instituttet påberopte historisk tilknytning til restaureringen av Nidarosdomen, da tre professorer ved den tidligere Arkitektavdeling ved Norges Tekniske høyskole også hadde vært sentrale i restaureringsarbeidene. Klagen var begrunnet med at den omsøkte – og tillatte plasseringen av Steinmeyerorgelet, var besluttet på et mangelfullt grunnlag. I klagen ble det tatt til orde for at alle tenkelige oppstillingsmuligheter for orgelet burde utredes grundig før en beslutning.

Riksantikvaren fattet 04.09.12 vedtak om å avvise klagen etter forvaltningsloven § 34 første ledd, idet instituttet ikke har rettslig klageinteresse i saken, jf forvaltningsloven
§ 28 første ledd. Riksantikvaren mente at instituttet ikke hadde slik tilknytning til saken, som det kreves etter § 28. Tilknytningskravet innebærer at forvaltningsloven ikke gir klagerett for å ivareta andres interesser. Heller ikke tidligere ansattes arbeid i kirkerestaureringen, gir instituttet slik tilknytning til saken at det har klagerett.

Instituttet klaget på avvisningsvedtaket i brev av 26.09.12. Riksantikvaren har vurdert saken på nytt og opprettholder sitt vedtak. Klagen ble oversendt departementet den 01.10.12.

Klagers anførsler i klagen 26.09.12 på avvisningsvedtaket

Klager mener at et inngrep av den art som planlegges i kirken har ”faktiske konsekvenser” – og dermed gir klagerett for alle som føler en tilknytning til denne bygningen. Instituttet har ansvar for arkitektutdanning og forskning i bl.a. bygningsvern. Med dette følger plikt til å forsvare Nidarosdomen mot forringelse. Bygningen brukes også som kasus i undervisningen. Disse forhold begrunner instituttets klagerett etter loven. Riksantikvaren anvender § 28 feil når rammen for klagerett legges slik det er gjort, og konkluderer i hvert fall i strid med lovens intensjon.

Riksantikvarens merknader, jf oversendelsesbrev av 01.10.12

Riksantikvaren fastholder at instituttet ikke har klagerett; instituttet oppfyller ikke rollen som ”part”, og det har heller ikke på annet grunnlag ”rettslig klageinteresse” i saken. Riksantikvaren finner ikke grunnlag for å omgjøre avvisningsvedtaket av 04.09.12.

Departementets merknader

Forvaltningsloven av 10.02.1967 gir reglene om behandlingsmåten for blant annet enkeltvedtak, og overprøvelse av disse.

Etter forvaltningsloven § 28 første ledd kan en part i saken eller annen med rettslig klageinteresse i saken klage på vedtaket. Første ledd regulerer uttømmende hvem som har klagerett. Er man verken part, eller mangler ”rettslig klageinteresse”, har man ikke klagerett. Manglende klagerett er én av grunnene som kan føre til at ”vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger” etter forvaltningsloven § 34. Klagen skal da avvises, uten at forvaltningen går inn i noen drøfting av temaet for klagen.

For å ha rettslig klageinteresse må man ha en viss tilknytning til saken. Det kreves ikke at vedtaket får følger for klagerens rettslige forhold, men klagerens tilknytning til saken må være av en slik art og styrke at det ut fra en objektiv vurdering er rimelig at vedkommende får prøvd vedtaket for en høyere forvaltningsinstans.  

Instituttet har med sitt ansvar for utdanning og forskning innenfor arkitektur og bygningsvern en naturlig og faglig interesse for byggearbeider i Nidarosdomen. Selv om instituttets arbeidsfelt gjelder blant annet vern av kulturhistoriske verdier, er det departementets vurdering at instituttet kun kan ha en teoretisk interesse i saken. Dette gir ikke den tilknytning til Riksantikvarens tillatelse som kreves for å gi rettslig klageinteresse. Departementet mener videre at instituttet ikke har noen historisk tilknytning til byggearbeidene på og i Nidarosdomen, selv om det har eksistert fagpersoner som har vært tilknyttet instituttet og restaureringsarbeidene på samme tid. Departementet slutter seg forøvrig til Riksantikvarens begrunnelse.

Etter departementets vurdering foreligger det i saken ikke rettsanvendelsesfeil eller saksbehandlingsfeil som kan ha påvirket resultatet, jf fvl § 41.

Konklusjon:

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens avvisningsvedtak. Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Susanne Colding

Kopi:
Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO