9 Oppsummering og videreføringer

Nordisk politisamarbeid

Det nordiske politisamarbeidet har stor betydning for Norge. Departementet legger stor vekt på å bevare og videreutvikle dette. PTN-samarbeidet er en hjørnesten i bekjempelsen av narkotikakriminalitet og annen grenseoverskridende kriminalitet. Det tas videre sikte på å avslutte forhandlingene med Sverige og Finland om en politisamarbeidsavtale som regulerer adgangen for politiet til å krysse grensene ved forfølgelse og observasjon.

I dagens situasjon innebærer det en utfordring å sikre det nordiske samarbeidet, fordi det EU-baserte politisamarbeidet er i så sterk vekst og et flertall av de nordiske land er medlem av EU. Det er en fare for at det nordiske samarbeidet blir skadelidende fordi fokus og ressurser i de nordiske EU-landene i økende grad rettes mot samarbeidet i EU. Det må være en målsetting å sikre norsk deltakelse og innflytelse blant annet når tradisjonelt nordiske samarbeidsprosjekter videreføres i en EU-basert ramme. Dette er også en begrunnelse for at Regjeringen ønsker en samarbeidsavtale med Europol.

Østersjøregionen

Samarbeidet innenfor Østersjøregionen har som nevnt i innledningen vokst frem i løpet av de siste årene. Norge har deltatt aktivt i utviklingen av dette samarbeidet. Departementet vil støtte fortsatt videreføring av samarbeidet.

Interpol

Norge deltar aktivt i Interpol. Interpol er den sentrale internasjonale politiorganisasjonen og en nødvendig aktør i sak-til-sak samarbeidet internasjonalt. Interpol spiller en meget viktig rolle med hensyn til formidling av etterlysninger, anmodninger om rettslig bistand og forespørsler om etterforskingsbistand. Interpol er dessuten et viktig forum når det gjelder spredning av politifaglig informasjon. Det foregår mye opplæring i Interpols regi. Norge har bidratt aktivt til utviklingen av Interpol de senere år, blant annet ved at man har spilt en pådriverrolle med hensyn til Interpols innsats og funksjon mot misbruk og handel med barn.

Bilateralt politisamarbeid

Det er viktig å understreke betydningen av det praktiske, bilaterale politisamarbeidet. Bilateralt samarbeid kan foregå på grunnlag av egne avtaler, eller med hjemmel i nasjonal lovgivning og etter at det er formidlet kontakt mellom to lands politi, for eksempel gjennom Interpol. Norges prinsipielle holdning har som beskrevet i pkt. 4.3.2 vært å unngå bilaterale politisamarbeidsavtaler med enkeltland. Dette vil fortsatt være departementets hovedsyn.

Europarådet og FN

Europarådet og FN er også arenaer hvor Norge tradisjonelt deltar. Europarådets rolle er de senere år endret, fra i hovedsak å arbeide med utvikling av rettslig samarbeid til aktiv bistand til utvikling av demokratiet i øst- og sentraleuropa. Samtidig er kriminalitetsbekjempelse kommet mer i fokus. Pompidougruppen er et tverretatlig og tverrfaglig forum for narkotikasamarbeid knyttet til Europarådet, som Norge deltar aktivt i (jfr. 4.7.2). Også i FNs narkotikasamarbeid deltar Justisdepartementet aktivt. Norge er en hovedbidragsyter til UNDCP, FNs narkotikakontrollprogram. Deltakelsen i FNs samarbeid om kriminalitetsbekjempelse, som er av nyere dato, har fått noe mindre oppmerksomhet fra norsk side. Man deltar som observatør under de årlige sesjonene i FNs kriminalitetskommisjon. Deltakelsen er svært ressurskrevende. Norge deltar også i FNs forhandlinger om en konvensjon mot organisert kriminalitet (CATOC) og dette arbeidet vil bli videreført.

Schengen-samarbeidet

Fra norsk side har man de senere år lagt stor vekt på deltakelse i politisamarbeidet innenfor Schengen. (Jfr. St.prp. nr. 42 (1996-97)). Schengen-samarbeidet gir et utgangspunkt for nærmere politimessig samarbeid med de vesteuropeiske land utenfor Norden. Når Schengen-regelverket iverksettes vil norsk politi få tilgang til Schengen Informasjonssystemet (SIS). SIS ventes å bli det mest effektive ettersøkingssystemet innenfor Europa. Iverksettelse vil etter planen skje i annet halvår år 2000. Schengen-samarbeidet ble, som omtalt i innledningen, integrert i EU da Amsterdamtraktaten trådte i kraft. Fortsatt norsk deltakelse er sikret gjennom en samarbeidsavtale mellom EU, Norge og Island.

Regjeringen har tilkjennegitt overfor EU-landene at man fra norsk side ønsker å innlede forhandlinger om en tredjelandsavtale om samarbeid med Europol. Europol har fått tildelt kompetanse til å fremforhandle slike avtaler. Departementet har tilskrevet det finske EU-formannskap høsten 1999 og uttrykt ønske om prioritet når forhandlingene innledes. Arbeidet med å utforme norsk forhandlingsposisjon pågår.

Deltakelse i Civpol

Deltakelse med polititjenestemenn i internasjonale fredsoperasjoner er tradisjonelt ikke en del av det norske politiets hovedoppgaver. Justisdepartementet har likevel funnet det naturlig at Norge, i tråd med regjeringens generelle utenrikspolitiske linje, bidrar til fred og stabilitet også utenfor landets grenser, ved å stille polititjenestemenn til disposisjon i freds- og stabilitetsbevarende operasjoner i konfliktbelastede land.

Civpol har tradisjonelt ikke hatt ansvar for opprettholdelse av lov og orden eller utførelse av annen politivirksomhet i konfliktområdene. Civpols oppgaver har vært å observere landets lokale politi, med påfølgende veiledning og rapportering. Dette innebærer at Civpol arbeider nær den lokale politistyrken for å sikre at den enkelte tjenestemann løser sine oppgaver iht. internasjonale lover, regler og praksis, og at sivilbefolkningen ikke forskjellsbehandles med bakgrunn i f.eks. ulik etnisk tilhørighet. Opplæring av politipersonell er en annen viktig Civpol-oppgave. Enkelte lands politistyrker må «avmilitariseres» og omdannes til et sivilt politi, både med hensyn til. arbeidsmetoder og holdninger. Civpol fører også kontroll med de lokale politistyrkenes virksomhet i forbindelse med forberedelser til og avvikling av valg.

I forbindelse med Kosovo-konflikten og etableringen av en internasjonal fredsstyrke i Kosovo (KFOR) har FN iverksatt en Civpol-operasjon hvor politiet er gitt utøvende myndighet og er bevæpnet. Dette har gjort det nødvendig for Justisdepartementet å vurdere deltakelse i denne type operasjon. Etter grundige vurderinger er departementet kommet til at man vil tilby deltakelse med væpnet norsk politi i Kosovo. Det forutsettes frivillig verving av deltakere og egnet tilleggsutdanning.