9 Informasjonsteknologi i Forsvaret

9.1 Innledning

Forsvaret har gjennom årene anskaffet og utviklet en rekke elektronisk baserte informasjonssystemer. Slike informasjonssystemer brukes i militære operasjoner og i den løpende driften av organisasjonen, og systemene inkluderer både tele- og datasystemer.

Imidlertid overlapper mange av Forsvarets systemer hverandre. Systemene tar sjelden utgangspunkt i krigsorganisasjonens samlede behov for informasjon, men er ofte rettet inn mot enkeltområder i den daglige virksomheten. Informasjonen om styrkestrukturen er ikke god nok, og styringsinformasjonen for Forsvarets virksomhet i fred blir derfor utilstrekkelig. I tillegg har Forsvarets mange informasjonssystemer blitt utviklet for bruk på ulike typer teknisk utstyr.

Totalforsvarsperspektivet har i praksis blitt tillagt liten vekt i utbyggingen av militære og sivile informasjonssystemer. Planmessig utnyttelse av samfunnets samlede ressurser innenfor totalforsvarskonseptet krever utstrakt samarbeid og utveksling av informasjon. Behovet for samordning mellom Forsvaret og det sivile beredskap er derfor udiskutabelt.

Samordning og prioritering av Forsvarets ressurser må bygge på felles forståelse av Forsvarets oppgaver og virksomhet i fred, krise og krig. IT-satsningene i Forsvaret har hittil ikke vært gjennomført innenfor en helhetlig ramme. I enkelte tilfeller har selve teknologien blitt tillagt uforholdsmessig stor vekt. Forsvaret har heller ikke hatt gode nok strategier, planer og virkemidler for å dekke behovet for kompetanse innenfor IT-området. I årene som kommer er det nødvendig at Forsvaret utvikler og beholder slik kompetanse.

Til tross for at Forsvaret bruker betydelige midler på informasjonsteknologi, har Forsvarets informasjonssystemer hittil ikke bidratt nok til å øke effektiviteten i virksomheten. Dette gir god grunn til å opprettholde et kritisk søkelys på den videre IT-satsingen i Forsvaret. Den raske teknologiske utviklingen gir stadig nye muligheter for å løse Forsvarets oppgaver bedre. For å dra full nytte av disse mulighetene, må mål, organisasjon, kompetanse og teknologi ses i sammenheng. Bruk av informasjonsteknologi vil derfor stå sentralt i Forsvarets omstilling. Forsvaret må utnytte teknologiens muligheter aktivt for å videreutvikle et effektivt militært forsvar i fred, krise og krig. Dette må skje innenfor rammen av Totalforsvaret og alliansen. Derfor gis informasjonsteknologi spesiell oppmerksomhet i denne meldingen.

9.2 Viktige utviklingstrender

Den teknologiske utviklingen i sivil elektronikk og informasjonsteknologi ventes å fortsette med formidabel hastighet. Som nevnt i kapittel 4.6, fordobles i gjennomsnitt kapasitetene om lag hvert andre år. Dette gir nye muligheter og stiller nye krav til såvel vårt sivile samfunn som våre militære styrker.

Utbredelsen av informasjonsteknologi har skjedd svært raskt, og det finnes i dag knapt noen sektor i samfunnet som er uten elektroniske informasjonssystemer, se kapittel 4.6. Økt bruk av informasjonssystemer gjør samtidig mange sektorer i samfunnet avhengig av at disse systemene fungerer. Et annet uttrykk for den økte utbredelsen av informasjonsteknologi er den akselererende bruken av åpne, verdensomspennende datanettverk. Dette har ført til gryende oppmerksomhet om de politiske og militære utfordringene som dette kan skape i visse situasjoner, jf kapittel 4.7.

Vi går mot en ny virkelighet der strid i større grad kan utkjempes med støtte fra elektroniske hjelpemidler. Oppmerksomheten om og evnen til informasjonskrigføring øker i en rekke land og organisasjoner, jf kapittel 4.5. Nye ledelsessystemer basert på utstrakt bruk av informasjonsteknologi vil påvirke militære operasjoner på en gjennomgripende måte. Dette er utdypet i boks 9.1.

9.3 Overordnede krav

Informasjonsbehov

Forsvarets bruk av informasjonsteknologi må framfor alt dekke Forsvarets behov for informasjon. Fokus for Forsvarets virksomhet i fred er produksjonen av styrkestrukturen. De overordnede kravene til informasjon må derfor ta utgangspunkt i Forsvarets oppgaver og samlede styrkestruktur. For å sikre effektiv produksjon må informasjonen gjenspeile både de enkelte elementene og helheten i Forsvarets struktur og virksomhet.

Etableringen av Forsvarets samlede krigsorganisasjon forutsetter mobilisering. Derfor eksisterer sammenhengen mellom organisasjon, personell, materiell, eiendom, bygg og anlegg langt på vei bare «på papiret». Hvis denne informasjonen ikke er komplett, korrekt og konsistent, eller hvis ikke kommunikasjonssystemene strekker til, vil krigsorganisasjonen ikke kunne etableres så raskt som forutsatt ved mobilisering.

Forsvarets informasjonsbehov kan grovt sett grupperes ut fra behovene knyttet til ledelse av henholdsvis krigsorganisasjonen og fredsorganisasjonen. Ledelsen av fredsorganisasjonen må sikres informasjon som gir både helhetlig og tilstrekkelig detaljert oversikt over virksomheten i fred. Dette omfatter blant annet mål, oppdrag og planer for utviklingen av Forsvarets styrkestruktur. For ledelse av militære operasjoner vil all informasjon som bygger opp situasjonsforståelsen og understøtter selve ledelsen av operasjonene, stå sentralt. Dét krever informasjon om status for egne styrker, etterretninger, klimatiske og geografiske forhold mm, og evne til å kommunisere med underlagte avdelinger og enheter. I moderne militære operasjoner vil hastighet og initiativ være vesentlig, jf kapittel 4.5. Dette stiller store krav til informasjonssystemene som skal legge forholdene til rette for effektiv ledelse av slike operasjoner i fred, krise og krig.

Samvirke og samarbeid

Forsvaret av Norge baseres på prinsippet om totalforsvar og alliert støtte. Det er derfor en forutsetning at informasjonssystemene i Forsvaret må kunne utveksle informasjon med andre deler av Totalforsvaret, våre allierte og internasjonale organisasjoner. Automatiseringsgraden ved slik informasjonsutveksling vil imidlertid avhenge av omforente standarder og må avstemmes mot kostnadshensyn.

Regjeringen ønsker aktivt å påvirke utformingen av strategier og planer for informasjonsutveksling, både nasjonalt og internasjonalt, for å ivareta sivile så vel som militære behov. Forsvarsdepartementet må fortløpende avgjøre i hvilke nasjonale og internasjonale fora det er nødvendig å være representert med forsvarskompetanse. Konkrete eksempler kan være utviklingen av felles kommando- og kontrollsystemer i NATO, planlegging av allierte styrkers bruk av våre tele- og datanett ved innsetting i Norge, eller deltakelse i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. Dette engasjementet skal bidra til at informasjon kan utveksles på best mulig måte. Forsvaret må også være i stand til å vurdere konsekvensene av økende bruk av informasjonsteknologi på sivil side i vårt eget samfunn, på militær side hos våre allierte og hos potensielle motstandere.

Helhet

Regjeringen anser at all utvikling av informasjonssystemer bør ses i sammenheng, og styres og koordineres fra en felles synsvinkel. For å bidra til nødvendig samordning i Forsvaret skal det utvikles et sett med helhetlige krav til Forsvarets informasjonssystemer.

Informasjonsteknologi er også en viktig faktor i omstillingen i Forsvaret. Departementet vil derfor prioritere satsinger som kan effektivisere Forsvaret sett under ett. Disse satsingene må samtidig ivareta behovene i forsvarsgrenene og de enkelte avdelinger.

For å sikre at Forsvaret utvikler effektive systemer, må utviklingen skje med et helhetlig perspektiv også på et annet plan. Fokus må settes på sammenhengene mellom mål, organisasjon, kompetanse og teknologi. Et ensidig teknologisk fokus vil ikke vinne fram. Teknologien er kun et hjelpemiddel for effektiv håndtering av informasjon. Innføring av tekniske løsninger uten at brukerne har eller gis tilstrekkelig kompetanse, eller at organisasjonen er tilpasset de nye arbeidsmønstrene, vil ha små positive, og kanskje til og med negative virkninger. Utviklingen på IT-siden må derfor være en integrert del av Forsvarets samlede organisasjonsutvikling.

Kompetanseoppbygging

Forsvaret har ikke hatt gode nok strategier, planer og virkemidler for å dekke behovet for kompetanse innenfor IT-området. Departementet vil vurdere tiltak for å ivareta dette bedre. Forståelsen for informasjonsteknologiens muligheter i utviklingen av Forsvaret må styrkes. Det er særlig viktig å bygge opp slik forståelse og kompetanse hos Forsvarets ledere. Derfor må både krigsskolene og Forsvarets stabsskole bidra til den nødvendige kompetanseoppbyggingen. Forsvaret trenger imidlertid også spesialisert strategisk kompetanse og fagkompetanse på IT-området. Tiltak som kan bidra til å rekruttere og holde på nødvendig kompetanse, er beskrevet nærmere i kapittel 8.

Sårbarhet og sikkerhet

Etter hvert som samfunnets avhengighet av elektroniske informasjonssystemer øker, øker også behovene for å beskytte disse systemene på en forsvarlig måte. Funksjoner som bank- og finansvirksomhet, energiforsyning, telekommunikasjon, samferdsel, vannforsyning og petroleumsproduksjon vil bli meget sårbare dersom for eksempel sensitiv informasjon kan leses eller påvirkes av uvedkommende fra åpne datanett. Det er et mål at viktige informasjonssystemer i samfunnet må fungere tilfredsstillende i fred så vel som i krise og krig. Forsvaret skal arbeide aktivt for at disse systemene blir utviklet og brukt på en sikker og forsvarlig måte.

Utviklingen av nettverk med mange informasjonsleverandører og automatiserte søke- og sammenstillingsverktøy vil øke betydningen av helhetlig og strategisk kontroll med spredningen av informasjon. Om nødvendig må slik overordnet kontroll gå på bekostning av den tradisjonelle, og mer detaljerte, kontrollen. Det vises for øvrig til Stortingets behandling av lov om forebyggende sikkerhetstjeneste, jf Ot prp nr 49 (1996-97).

Standardisering og gjenbruk

Standardisering og gjenbruk blir en stadig viktigere del av arbeidet med å utvikle informasjonssystemer. I stedet for å skreddersy nye tekniske løsninger fullstendig, utnyttes i større grad løsninger som allerede er utviklet i andre sammenhenger. Dette kan bidra til å redusere utviklingstiden, utviklingskostnadene og vedlikeholdskostnadene.

På administrative områder kan slik gjenbruk for Forsvarets del ta utgangspunkt i kommersielle markedsstandarder eller konsepter og løsninger utviklet av andre offentlige etater. På operative områder kan konsepter og løsninger utviklet i NATO, eller av andre lands forsvar, være aktuelle. Økt standardisering og gjenbruk kan også redusere bruken av spesialisert teknisk utstyr og på sikt bidra til å redusere problemene med teknisk samvirke. Det er likevel viktig at kravet om standardisering og gjenbruk ses i sammenheng med kravet om at informasjonssystemene framfor alt skal dekke militære behov, og at løsningene må være hensiktsmessige for vårt Forsvar.

9.4 Tiltak i perioden 1999-2002

Perioden 1999-2002 vil bli preget av IT-prosjekter på tvers av forsvarsgrener og våpensektorer. På visse områder er Forsvaret allerede i gang med å utvikle felles systemer for hele organisasjonen.

Følgende tiltak skal gjennomføres i perioden:

• Etablering av en standard for helhetlige krav til informasjonssystemene i Forsvaret ( Forsvarets basiskonfigurasjon). En slik standard vil bety at hele organisasjonen på sikt får systemer som om nødvendig kan «snakke» sammen. Denne satsingen må imidlertid ses i et lengre tidsperspektiv enn de kommende fire år, men i løpet av perioden skal standarden innføres for de høyest prioriterte systemene.

• Sterkere fokus på kunnskap om informasjonsteknologi ved Forsvarets skoler. Sammen med personalpolitiske tiltak skal dette bidra til å styrke Forsvarets kompetanse på IT-området.

• Videreutvikling av den overordnede styring og koordinering av IT-prosjekter i Forsvaret for å sikre at felles satsinger får nødvendig prioritet.

• Prioritering av forskning og utvikling som styrker kunnskapen om sårbarhet og sikkerhet i informasjonssystemene.

• Avklaring av hvordan Forsvaret skal forholde seg til utviklingen i det frie telemarkedet.

I tillegg vil Forsvarsdepartementet følge opp arbeidet med bedre styring og samordning av IT innenfor den offentlige sektor, gjennom utarbeidelse av nye retningslinjer og plandokumenter for Forsvaret.