St.meld. nr. 22 (2007-2008)

Samfunnssikkerhet— Samvirke og samordning

Til innholdsfortegnelse

8 Internasjonalt samarbeid innen sivil beredskap og krisehåndtering

Regjeringen vil legge vekt påinternasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet og krisehåndtering innenfor rammen av NATO, EU og FN.

Naturkatastrofer, industriulykker, villede handlinger eller andre uønskede hendelser er ikke noe nytt innenfor det europeiske risikobildet. Men samfunnsutviklingen de siste tiårene har medført at konsekvensene av denne typen hendelser har potensial til å bli større enn tidligere. Internasjonalt samarbeid innenfor rammen av regionale og internasjonale organisasjoner, muliggjør at Norge kan gi effektiv assistanse til allierte, medlemmer og partnere, samtidig som det også styrker vår nasjonale samfunnssikkerhet og beredskap.

8.1 Sivilt beredskapsarbeid i NATO

Det sivile beredskapsarbeidet i NATO har fått større oppmerksomhet de siste år. Også i forbindelse med NATO-operasjoner i Afghanistan og på Balkan blir det stadig tydeligere at et sivilt-militært samarbeid er påkrevet, både i forhold til de sivile myndighetene i operasjonsområdet, men også at sivil-militære samarbeidsrelasjoner nasjonalt kan være aktuelle å mobilisere i forbindelse med planlegging og gjennomføring av operasjonene.

Debatten om hvorvidt NATO kan tilføre en merverdi sett i forhold til medlemslandenes og andre internasjonale organisasjoners arbeid innenfor samfunnssikkerhetsområdet, vil øke de kommende årene. Det forventes videre en fortsatt høy oppmerksomhet rundt hvordan man skal få til en bedre sivil-militær samhandling i operasjonsområdene, herunder Afghanistan. Dette er problemstillinger som Norge fortsatt vil være opptatt av.

Det sivile beredskapsarbeidet i NATO, ligger under Seniorkomiteen for beredskapsplanlegging (SCEPC). Komiteen rapporter direkte til NATOs råd. Målsetningene for SCEPC for 2007 – 2008 er gruppert i fire hovedkategorier: assistanse til NATOs militære myndigheter, støtte til nasjonale myndigheter, samarbeid med partnere og internasjonale organisasjoner og styrket effektivitet i komitéarbeidet.

I inneværende periode vil særlig temaene beskyttelse av kritisk infrastruktur, sivil-militært samarbeid og beskyttelse av sivilbefolkningen mot masseødeleggelsesmidler stå sentralt. Norge, ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, har bidratt til at NATO har utviklet et trenings- og utdanningsprogram og retningslinjer om håndtering ved hendelser med bruk av masseødeleggelsesmidler, såkalte minimumsstandarder. Justisdepartementet legger opp til at Norge vil benytte disse bidragene i utviklingen av den nasjonale beredskapen mot masseødeleggelsesmidler.

8.2 Internasjonal krisehåndtering

Hvert år blir millioner av mennesker rammet av katastrofer. Internasjonalt finnes det flere ordninger som legger til rette for at naboland skal kunne bistå med ressurser når katastrofen rammer. Hvis en større krise skulle ramme Norge kan også vi nytte godt av dette samarbeidet. Disse ordningene er således også med på å styrke den nasjonale beredskapen.

8.2.1 Sivilt beredskapsarbeid i EU

Norge har siden 1998 deltatt i EUs handlingsprogram for sivil beredskap, jf. St.prp. nr. 45 (1999 – 2000). Fra 2002 har Norge også deltatt i det operative verktøy, den såkalte Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering, jf. St.prp. nr. 37 (2002 – 2003). Deltakelsen er basert på EØS-avtalen og innebærer rett til deltakelse i arbeids- og styringsgrupper under Kommisjonen samt innmelding av norske ressurser som kan mobiliseres etter henvendelser fra Kommisjonens krisekoordineringssenter (MIC). Norge kan ved behov anmode om bistand i form av eksperter, ressurser og kompetanse for å understøtte nasjonal krisehåndtering.

Det er fattet et rådsvedtak om at Samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering skal videreutvikles og styrkes. Rådsvedtaket fastlegger at det skal videreutvikles felles informasjons- og varslingssystemer, treningsprogram, sivilbeskyttelsesmoduler og en transportstøtteordning i tillegg til flere arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling. Sentralt i dette samarbeidet om operativ sivil beredskap og krisehåndtering er informasjonskoordineringssenteret Monitoring and Information Centre (MIC). MIC forvaltes av Kommisjonen og har kontinuerlig kontakt med de deltakende stater. Rådsvedtaket er innlemmet i EØS-avtalen.

EFTAs arbeidsgruppe for sivilt beredskap ledes for tiden av Norge. Arbeidsgruppen er først og fremst en egnet møteplass for EFTA-statene for drøfting av fagrelaterte spørsmål i relasjon til pågående diskusjoner innenfor Samordningsmekanismen. Dernest åpner EFTA-kanalen for muligheten til å invitere Kommisjonen til diskusjon og meningsutveksling om temaer som er av spesiell interesse for medlemslandene. For det tredje gir EFTA-landenes deltagelse i EUs Samordningsmekanisme en mulighet til å bli informert om tilstøtende programmer av interesse, herunder tilgang til juridiske betraktninger om hvorvidt deltagelse i disse er mulig innenfor rammen av EØS-avtalen.

8.2.2 Instrument for sivil beredskap i EU

Stortinget ga i Innst. S. nr. 263 (2006 – 2007), jf. St.prp. nr. 66 (2006 – 2007) EUs finansielle instrument for sivil beredskap (2007 – 2013), sin tilslutning til retningslinjer for finansiering av innsats og krisehåndtering ved større katastrofer, med utgangspunkt i det tidligere handlingsprogrammet og Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering. Samarbeidet innen sivil beredskap og krisehåndtering styrker evnen til innsats i kriser og effektiviserer bruk av innsatsgrupper, eksperter og andre ressurser gjennom en solid struktur samt økt effektiv koordinering med andre internasjonale organisasjoner.

Gjennom det finansielle instrumentet kan norske offentlige, private og frivillige søke om del- eller fullfinansiering av prosjekter innen sivil beredskap og krisehåndtering. Det er visse krav til søknad og utforming av prosjekt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sammen med Räddningsverket fått tilslag om økonomisk støtte fra EU til å holde en felles krisehåndteringsøvelse i 2009 og har således opparbeidet verdifull erfaring som kan brukes til å støtte andre norske miljøer i en eventuell søknadsprosess.

8.2.3 Internasjonal krisehåndtering i NATO

I 1998 ble koordineringssenteret Euro-Atlantic Disaster Coordination Center (EADRCC) etablert. Dette ble gjort for å sikre en best mulig koordinert sivil innsats fra allierte så vel som partnere ved naturkatastrofer eller andre uønskede hendelser. EADRCC har ved flere anledninger vist å kunne gi merverdi til komplekse, multinasjonale kriseinnsatser.

Det er også blitt enighet om en Memorandum of understanding (MOU) on Vital Cross Border transport, som Norge sluttet seg til vinteren 2007. Dette skal lette grensepassering og derved overføring av bistand (personell og materiell) mellom NATO og partnerskapsland ved alvorlige krisesituasjoner.

8.2.4 IDRL – International Disaster Response Laws

Under den 30. Røde Kors- og Røde Halvmåne-konferansen ble det vedtatt retningslinjer om hvordan statene kan bedre sine respektive katastrofelovgivninger. Retningslinjene er ikke-bindende og omhandler både mottak og utsendelse av bistand, med særlig fokus på mottakerstatens egne rettslige hindringer for mottak av krisebistand.

Det antas at retningslinjene vil ha stor betydning for utsending av bistand – og krisehjelp til utlandet. Men også ved mottak av nødhjelp antas retningslinjene å være relevante for Norge, da Norge i fremtiden vil kunne ha behov for utenlandsk assistanse i en krisesituasjon. Hellas har i den siste tid hatt behov for hjelp gjennom EU-systemet i forbindelse med skogbranner og USA erfarte et stort antall mangler i nasjonalt regelverk i forbindelse med mottak av katastrofebistand under orkanen Katrina.

Retningslinjenes målsetting er å effektivisere utsending og mottak av katastrofebistand for blant annet grensepassering av hjelpearbeidere, herunder visumbestemmelser og arbeidstillatelser, lettere grensepassering for redningsressurser og utstyr, herunder fritak for alle toll- og avgiftsbestemmelser samt forenklede prosedyrer relatert til innførsel av matvarer.

Det foreligger i dag ingen samlet oversikt over rettslige hindringer i norsk regelverk og prosedyrer for å motta krisehjelp eller noen plan for å avhjelpe disse manglene. Regjeringen har bestemt at alle aktuelle departementer gjennomgår sitt rammeverk for å kartlegge om det foreligger rettslige hindringer for mottak og utsending av bistand. I den grad det avdekkes slike rettslige hindringer, vil rammeverket endres for å avhjelpe dette.

Til forsiden