16 Oppfølging av meldingens strukturelle endringsforslag
Justisdepartementet fremsetter forslag til endringer både i domstolenes oppgaver og i inndelingen av domssognene. I det følgende skisserer Justisdepartementet momenter som vi bli lagt til grunn ved oppfølgingen av de foreslåtte endringer. Fremstillingen i dette kapittelet begrenses til å behandle forslaget om å ta tinglysingsoppgavene ut av domstolene og til endringene i domstolstrukturen. Justisdepartementet vil også som en del av oppfølgingsarbeidet foreta nødvendige endringer i lagdømmeinndelingen slik det følger av domstolloven § 16, og gå gjennom Forskrift om stedlig virkekrets for by- og herredsretter som skal behandle militære straffesaker etter krigstidsreglene av 6. oktober 1997.
I de tilfeller hvor et lagssogn eller et domssogn er delt i flere loddtrekningerskretser, skal lagrettemedlemmer og meddommere trekkes fra den krets der rettsmøtet skal holdes, jf. domstolloven § 86a. I dag betyr det at lagrettemedlemmer og meddommere fra en rekke loddtrekningskretser ikke blir trukket ut, da rett som regel settes på det sted hvor domstolen er lokalisert.
I forbindelse med sammenslåinger av domstoler vil det i enda større grad bety at lagrettemedlemmer og meddommere fra en rekke loddtrekningskretser ikke vil bli trukket ut. Justisdepartementet vil i forbindelse med oppfølgingen av stortingsmeldingen se nærmere på gjeldene regelverk, herunder vurdere å endre domstolloven § 86a.
For oppfølging av de øvrige, og adskillig mindre omfattende endringsforslagene, vises til det enkelte kapittel.
16.1 Tinglysing
Justisdepartementet foreslår at tinglysingen flyttes ut av domstolene, og at ansvaret for forvaltning og føring av tinglysingsregisteret overføres til Statens kartverk.
Overføring av ansvaret for forvaltning og føring av tinglysingsregisteret forutsetter endringer i tinglysingsloven med tilhørende forskrifter. Tinglysingsmyndigheten må overføres fra herreds- og byrettsdommeren til Statens kartverk (tinglysingsloven § 1), samtidig som hele loven må gjennomgås med sikte på å gjøre de nødvendige justeringer som vil følge av at hele strukturen endres. Andre lover og forskrifter må også gjennomgås med sikte på å finne frem til områder hvor tinglysingsdommeren kan være tillagt myndighet. Departementet vil også vise til at gebyr ved tinglysing i fast eiendom er regulert i rettsgebyrloven. En vil videre måtte se på ordningen med at tinglysingsavgjørelser kan påkjæres til lagmannsretten.
Som det er redegjort for i kapittel 4 Tinglysing i fast eiendom , mener Justisdepartementet det vil være hensiktsmessig i en mellomfase å overføre tinglysingsoppgavene fra førsteinstansdomstolene til fylkesvise enheter tilknyttet Statens kartverk. Neste fase kan enten være overgang til et begrenset antall regionale enheter, eller en fullstendig sentralisering av tinglysingsoppgavene.
Justisdepartementet antar at overføring av tinglysingsoppgavene bør skje gradvis. Det fremstår som lite hensiktsmessig først å slå sammen domstolene til større enheter, for så å overføre tinglysingsoppgavene til fylkesvise enheter tilknyttet Statens kartverk. Av hensyn til så vel publikum som de ansatte i domstolene mener departementet at overføringen av tinglysingsoppgavene fra domstolene til fylkesvise enheter bør skje i forkant av, eventuelt samtidig med endringer i domssogninndelingen. Justisdepartementet mener en slik fremgangsmåte også reduserer de samlede kostnadene ved reformene og er med på å begrense den risiko som alltid vil være tilstede når registre overføres mellom forskjellige enheter.
Justisdepartementet legger til grunn at overføringen av tinglysingsoppgavene bør starte på de steder hvor domstol og fylkeskartkontor er lokalisert samme sted. Det vil i de aller fleste tilfeller være i de større byene. Kartverket kan etablere et faglig miljø med tidligere tinglysingsfunksjonærer fra domstolene. Dermed vil vi få etablert en enhet som har kompetanse innenfor tinglysing ved hvert fylkeskartkontor. Departementet antar at en overgang av tinglysingsfunksjonærer til Kartverket vil lette overføring av tinglysingsoppgavene fra de øvrige domstolene til de fylkesvise enheter tilknyttet Statens kartverk. På samme tid vil en sikre kvaliteten på registret ved overgangen og bidra til at en del av funksjonærene fortsatt vil kunne benytte sin tinglysingsfaglige kompetanse.
Tinglysingsregisteret er sårbart, og føringen krever stor grad av nøyaktighet og kontinuerlig ájourhold. Departementet er særlig opptatt av at den faglige oppfølging og kvalitetssikring ved overføring av tinglysingsoppgavene må sikres.
Justisdepartementet vil i samarbeid med Statens kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon as utarbeide en gjennomføringsplan for overføring av tinglysingsoppgavene fra domstolene til fylkesvise enheter tilknyttet Statens kartverk.
16.2 Ny domstolstruktur
Dagens domstolstruktur består av 87 domssogn med 92 førsteinstansdomstoler. I Justisdepartementets forslag til fremtidig domstolstruktur er antall domssogn redusert til 63 og antall førsteinstansdomstoler redusert til 65 inkludert domstolene i Oslo.
Forslaget innebærer omfattende endringer i dagens domssogninndeling. Departementet mener det er lite hensiktsmessig på dette tidspunkt å angi en eksakt tidsplan for når den enkelte sammenslåing bør finne sted.
Endringene i domssogninndelingen må ses i sammenheng med overføring av tinglysingsoppgavene til fylkeskartkontorene. Departementet mener tinglysingen må tas ut av domstolene før eller senest samtidig med at det gjennomføres endringer i domstolstrukturen. Det forhold at de aller fleste fylkeskartkontorene er lokalisert til de større byene tilsier at domstoler i de samme byene vil være blant de første som får overført tinglysingsoppgavene til kartverket. Det må videre tas hensyn til at endringer i ett domssogn vil få konsekvenser for øvrige domssogn i samme fylke. Enkelte steder vil endringer i ett fylke også få konsekvenser for tilgrensende fylker. I tillegg til dette må det gjøres konkrete vurderinger og lokale tilpasninger for hver enkelt domstol.
Endringer i domssogninndelingen forutsetter budsjettmessig dekning og vil skje over flere år. Ved å gjennomføre endringene gradvis, vil departementet få mulighet til å måle effekten av gjennomførte sammenslåinger, samt vinne erfaringer med forløpet til selve sammenslåingsprosessen.
Justisdepartementet har vurdert om det vil være hensiktsmessig å foreta samtlige endringer, dvs. overføring av tinglysingsoppgaver og endringer i domssogninndeling, fylke for fylke, eventuelt lagdømme for lagdømme.
En slik innfallsvinkel kan være hensiktsmessig i de tilfeller hvor endringer i et domssogn får konsekvenser for øvrige domssogn i angjeldende fylke, eller for domssogn i tilgrensende fylker. Imidlertid varierer forholdene innad i de enkelte fylker og lagdømmer. Domstolene innen hvert enkelt fylke har ulik størrelse og geografisk virkeområde, lokalsituasjonen er forskjellig osv. Endringer kan finne sted domssogn for domssogn innen hvert enkelt fylke, men det er ingen forutsetning at hele fylket tas samtidig.
16.3 Bemanning
De endringsforslagene som settes frem i meldingen, vil berøre et betydelig antall ansatte i domstolene, både dommere og funksjonærer. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 14 Fylkesvis vurdering av den fremtidige domstolstrukturen . Gjennomføringen av endringene vil bli gjennomført i henhold til gjeldende lover og avtaler, og i samsvar med de generelle retningslinjene for omstilling i staten. Justisdepartementet har ansvar for å finne frem til løsninger som ivaretar både arbeidstakernes og domstolenes interesser så langt det er mulig. Det må legges til rette for at effektiviseringsgevinsten ved endringene kan realiseres, samtidig som domstolenes behov for arbeidskraft og kompetanse ivaretas både i overgangsperioden og på lengre sikt.
Justisdepartementet er klar over at det kan være vanskelig å beholde motivert arbeidskraft i en situasjon hvor det er mange uavklarte spørsmål med hensyn til sammenslåing av domstoler. Blant annet av denne grunn vil det være hensiktsmessig å få beslutning om sammenslåing snarest mulig. Gjennomføringstakten må ses i sammenheng med den faktiske bemanningssituasjon i domstolene, særlig alderssammensetningen, slik at omstillingskostnadene ikke blir unødig høye.
16.4 Forhold ved den enkelte domstol
Endringer i domssogninndelingen vil ha konsekvenser både for domstolens brukere og for ansatte ved den enkelte domstol. Justisdepartementet vil så langt som mulig ta hensyn til lokale forhold og behov ved gjennomføring av de endringer som skal skje. Dette innebærer at ulempene for dem som berøres, både ansatte og publikum, skal minimaliseres.
Justisdepartementet vil legge flere kriterier til grunn ved vurdering av fastsettelse av tidspunkt for sammenslåing: Geografisk nærhet til domstoler som skal slås sammen, domstolenes lokalforhold, leieavtalers utløpstidspunkt, alderssammensetningen til personalet, rekruttering og størrelse på domstolen. De økonomiske konsekvensene av de ulike endringsforslagene vil variere. Departementet vil ta i betraktning sammenslåingsforslagenes økonomiske konsekvenser når tidspunkt for sammenslåing skal fastsettes. Samlede utgifter ved tomgangsleie og ventelønn er sentrale elementer i dette.
Kriteriene vil kunne trekke i ulik retning. Avveining mellom de enkelte kriteriene må foretas i hvert enkelt tilfelle.
Geografisk nærhet . Justisdepartementet mener domstoler som i dag er lokalisert til samme by, eller ligger nær hverandre geografisk, forholdsvis lett kan slås sammen. Konsekvensene for publikum og de ansatte vil være minimale på disse stedene. Justisdepartementet mener det vil være hensiktsmessig å starte sammenslåing av domstoler som har geografisk nærhet til hverandre.
Forhold knyttet til domstollokaler. Standarden på dagens lokaler varierer. Mange domstoler har lokalforhold som er i samsvar med de krav som stilles til standard og sikkerhetsnivå, mens situasjonen knyttet til lokalene ved andre domstoler er lite tilfredsstillende, men allikevel akseptable. Ved mange embeter må det gjøres utbedringer på lengre sikt eller det må leies nye lokaler. Justisdepartementet mener at sammenslåing bør finne sted forholdsvis raskt ved de steder hvor det er et stort behov for å utbedre domstollokalene.
Leieavtaler. I løpet av de senere år har det blitt inngått mange nye leieavtaler for domstolenes lokaler. Leieavtalene løper som regel i 15–20 år. Ved andre domstoler står man foran fornyelse av leieavtalen, eller nye domstollokaler må leies. Justisdepartementet vil ikke inngå nye leieavtaler av lengre varighet på steder hvor det er foreslått endringer i dagens struktur.
Alderssammensetning til personalet. Ved flere domstoler vil deler av personalet stå i fare for å miste sin arbeidsplass, eventuelt bli tvunget til å flytte, eller bli pendlere. Justisdepartementet er innstilt på å minimalisere ulempene for de ansatte. Justisdepartementet ser at den eldre delen av personalet vil ha større problemer med å flytte, pendle, eller skaffe seg nytt arbeid, jf. kapittel 14. Dette innebærer at departementet så langt som mulig vil ta hensyn til alderssammensetningen til personalet ved domstolen når endelig tidspunkt for sammenslåing skal fastsettes.
Rekruttering. Ved de domstoler hvor det er aktuelt å ansette nye funksjonærer, eller foreta utnevnelser av sorenskriver/dommer, vil det være hensiktsmessig å foreta sammenslåing før nye ansettelser/utnevnelser finner sted.
Størrelse. En del av de mindre domstolene vil komme under minimumsgrensen hva angår størrelse når tinglysingen tas ut. Ved disse embetene vil det være hensiktsmessig å foreta sammenslåing parallelt med at tinglysingen tas ut.
Ved fastsettelse av endelig tidsplan for når sammenslåing skal finne sted, vil departementet se hen til både plan for overføring av tinglysingsoppgaver til fylkeskartkontorene, fylkesvise/lagdømmevise hensiktsmessighetsbetraktninger, og oppsatte vurderingskriterier mht. forhold ved den enkelte domstol.
16.5 Organisering av oppfølgingen i Justisdepartementet
Etter at meldingen er behandlet i Stortinget, vil Justisdepartementet detaljplanlegge og gjennomføre endringer. Prosessen vil følge reglene om medbestemmelse for de ansatte i Hovedavtalen for statsansatte, og Tilpasningsavtalen for domstolene.
Justisdepartementet vil satse på god og løpende informasjon i det kommende oppfølgningsarbeidet. Ved gjennomføring av de enkelte sammenslåinger vil dommere og funksjonærer ved de lokale domstolene bli trukket aktivt med i prosessen. På denne måten vil lokalt initiativ og engasjement beholdes.