4 Friluftsliv

Friluftslivet er et gode som skal sikres og fordeles jevnt i befolkningen for å øke trivselen og bedre folkehelsen. Friluftslivet gir økt miljøkunnskap og oppslutning om miljøvern. Regjeringen mener derfor at det er viktig å synliggjøre et nasjonalt ambisjonsnivå på følgende områder i friluftslivpolitikken: Utøvelse av friluftsliv basert på allemannsretten, sikring av verdifulle friluftslivområder og grønnstrukturen i byer og tettsteder i særdeleshet, samt stimulering til utøvelse av friluftsliv, spesielt blant barn og unge. Friluftslivets nye, nasjonale resultatmål ble foreslått i St.meld. nr. 8 (1999–2000) «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand». Stortinget sluttet seg til disse ved behandlingen av meldingen i oktober 2000.

4.1 Mål

Mål på området Friluftsliv framgår av boks 4.1.

4.2 Tilstand og måloppnåelse

I 1999 ble det utført en panelstudie av endringer i nordmenns friluftsliv og naturopplevelser i perioden 1986–1999. Undersøkelsen tyder på at voksne nordmenns interesse for å utøve friluftsliv fortsatt er sterk og mer omfattende enn tidligere antatt. Denne interessen går på tvers av kjønn, alder, utdanning og bosted. Panelstudien viser at i 1999 deltok 90 prosent av den voksne befolkningen (29–79 år) minst én gang i seks av de mest tradisjonelle friluftsaktivitetene. Disse aktivitetene er bading utendørs, lengre fotturer i fjellet, lengre skiturer generelt og matauk-aktivitetene bær- og soppsanking, fiske og jakt.

Andre undersøkelser viser at hovedtrenden når det gjelder ungdom er at de svikter de «gamle» friluftsaktivitetene. De aktivitetene som viser størst nedgang i aldersgruppen 16–24 år er dagsturer på ski i skogen, bær- og soppturer – og fiske i ferskvann. De yngre synes å være på vei bort fra et tradisjonelt friluftsliv med vekt på høsting og naturopplevelse og til et mer sportspreget friluftsliv hvor de som er ute bruker naturen som arena for personlig utfoldelse, i form av sykling, rafting, klatring, og ulike andre spenningsaktiviteter. Foreliggende statistikk viser imidlertid ingen entydige tegn til rekrutteringssvikt blant ungdommen. Snarere skjer det en dreining i måten friluftslivet praktiseres på, både i befolkningen generelt og blant ungdom spesielt.

Det er et hovedtrekk helt tilbake til 1970-årene at det er blitt langt flere utøvere i mange friluftsaktiviteter. Når det gjelder skiturer og fotturer i fjellet, fotturer i skog og mark, løpe- og joggeturer i naturomgivelser og kjøring i alpinanlegg, økte antallet deltakere fram mot slutten av 1980-årene, mens deltakerandelen deretter har holdt seg forholdsvis stabil. Et annet viktig trekk er økningen i «moderne» aktiviteter så som kjøring i alpinanlegg og jogge- og sykkelturer i naturomgivelser. I 1990-årene økte omfanget av sykling i naturen sterkt. Det er også verd å legge merke til den sterke økningen i bruken av fjellet, spesielt sommerstid. Andelen som tar en dagstur til fots i fjellet er om lag doblet i løpet av de siste 30 årene.

Jaktdeltakelsen har vært forholdsvis stabil fra 1970-tallet og fram til i dag. Nyere data fra jegerregisteret viser imidlertid en økning på hele 11.000 jegere siste jaktår. Økningen er på seks prosent og er størst blant kvinner. I jaktåret 1999–2000 var det 1 500 flere kvinnelige jegere, en økning på hele 20 prosent. For fiske synes det å ha vært en liten nedgang i deltakelsen på 80-tallet, men deltakelsen tok seg opp igjen på slutten av 90-tallet.

Allemannsretten er i dag truet av ulike former for kommersialisering, privatisering og stengsler. Antall ulovlige byggetiltak og stengsler i strid med friluftsloven ser ut til å øke i kystsonen. Mange enkelttiltak i kystsonen, spesielt langs Oslofjorden og på Sørlandskysten, har over tid redusert tilgangen til sjøen. Liberal dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet langs sjøen har mange steder ført til økt hytte- og boligbygging i strandområder som tidligere var attraktive for friluftsliv. I 1995 ble det gjennomført en undersøkelse om befolkningens kunnskap om allemannsretten. I aldersgruppen 40 til 64 år oppgir 75 prosent at de har kjennskap til hva begrepet innebærer. I aldersgruppen 15 til 24 år er det bare 40 prosent som svarer bekreftende på dette.

Boks 4.4 Barnas turlag

Barnas Turlag (BT) er Den Norske Turistforenings nye storsatsing for å flere barn og barnefamilier ut i naturen. Fra starten i 1999 og i løpet av år 2000 har BT fått over 10.000 medlemmer og antall turer har økt betraktelig i år 2000.

Barnas Turlag er et samlebegrep for det mangfoldet av tilbud og aktiviteter som tilbys barn og barnefamilier i DNTs lokale medlemsforeninger. Som medlem i BT får barna, sammen med sine foreldre, besteforeldre eller andre voksne, tilbud om å delta på dagsturer og overnattingsturer i nærområdet, i skogen, på fjellet eller ved kysten. BT arrangerer også egne overnattingsturer og leire for de eldste barna uten voksne. I BT er barn og voksne sammen om aktivitetene, men på de yngstes premisser. Naturopplevelsen, leken, gleden, nysgjerrigheten, fantasien og spenningen prioriteres framfor tilbakelagt distanse eller et detaljert aktivitetsprogram. God tid til opplevelse og tid til å spille videre på barnas egne idéer, spørsmål og påfunn er viktig.

I løpet av år 2000 har DNT gitt tilbud om et lokalt turmiljø for barnefamilier i 37 av 47 medlemsforeninger fra Nordkapp til Kristiansand. Antall og type arrangementer varierer med lokale ønsker, natur, kultur og ressurser. Turer og arrangementer er rimelige slik at alle som ønsker det skal kunne delta. Flere medlemsforeninger organiserer sitt tilbud i Barnas Turlag gjennom foreldrestyrte familiegrupper, mens andre har frivillige veiledere eller ansatte som planlegger og gjennomfører turene. De største

medlemsforeningene har et omfattende tilbud med opp til 50 annonserte turer. Totalt ble det gjennomført ca. 300 dagsturer og 120 overnattingsturer i BT i løpet av 1999. Antallet deltakere varierer fra 10 til 1.500, avhengig av type arrangement og lokale forhold. Satsingen på barn og barnefamilier har også bidratt til flere samarbeidsprosjekter med andre aktører og organisasjoner.

Flere og flere medlemsforeninger lar seg inspirere av andres positive erfaringer og ønsker å komme igang med Barnas Turlag. For perioden fram til 2004 har DNT som mål at BT skal bli et kjent begrep blant barn i Norge og utvikles til et allsidig og høyt prioritert opplevelsestilbud i alle turistforeningens medlemsforeninger.

Kilde: Den Norske Turistforening

Ved utgangen av 1999 var om lag 1800 områder sikret til friluftsformål ved statlig deltakelse, de fleste langs kyst og vassdrag, jf. figur 4.1. Staten og kommunene samarbeider om å sikre særskilte friluftsområder ved kjøp eller avtale basert på vedtatte arealplaner. Statlige midler til dette utløser regional og lokal egeninnsats, blant annet i regi av de interkommunale friluftsrådene. Samtidig har sentralisering, spesielt i og rundt byene, og generell velstandsøkning ført til større press på arealene. Dette fører til at mulighetene for å drive friluftsliv svekkes blant annet ved at naturområder nær tettsteder reduseres i størrelse og kvalitet, og ved at tilgjengeligheten til gjenværende områder blir vanskeligere.

Stier og ferdselsårer i landbrukets kulturlandskap er enkelte steder utsatt for gjengroing. Landbruksdepartementet legger til rette for økt ferdsel ved å gi tilskudd til tiltak i kulturlandskapet. I 1999 ble det gitt tilsagn til over 230 prosjekter. Dette innebærer en bedre tilrettelegging for allmennheten på i alt 2000 km sti.

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

4.3 Virkemiddelbruk og tiltak

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om friluftsliv. Siktemålet med meldingen er å:

• klargjøre friluftslivets betydning for en bærekraftig utvikling

• styrke det miljøvennlige friluftslivet basert på allmennhetens rett til fri ferdsel

• sikre at barn og unge får muligheter til å vokse opp i nær kontakt med naturen

• gjennomføre ytterligere tiltak for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen

• vise friluftslivets betydning for trivsel og folkehelse

• bedre tilgangen til jakt og fiske

• vurdere ytterligere overføring av oppgaver og ansvar til kommunalt nivå

Stortinget har bedt Regjeringen foreta en gjennomgang av friluftslivspolitikken og fremme en ny stortingsmelding i løpet av inneværende periode. Regjeringen vil legge fram en slik melding våren 2001 og vil der foreta en vurdering av mål og virkemidler for en moderne friluftslivspolitikk for bedre helse og livskvalitet for alle.

En bærekraftig utvikling der vår livsstil ikke er til skade for naturen og for framtidige generasjoner, er en overordnet målsetting for samfunnsutviklingen. Meldingen vil understreke friluftslivets mulighet til å skape forståelse for den gjensidige avhengigheten mellom mennesket og naturen.

Regjeringen vil arbeide for at barn får de nødvendige miljømessige og ferdighetsmessige muligheter til en fysisk aktiv oppvekst i nær kontakt med natur. En vil videre stimulere til utøvelse av friluftsliv basert på kunnskap om naturen, om miljøhensyn og om regler for ferdsel.

Alle bør ha mulighet til å drive friluftsliv der de bor. Grøntområder som binder tett bebygde områder sammen med omkringliggende naturområder, har stor betydning for interessen for og muligheten til å utøve friluftsliv i hverdagen. Arbeidet for å sikre en tilfredsstillende grønnstruktur i byer og tettsteder og sikring av friluftsområder i nærmiljøene, har høy prioritet. I denne sammenheng vil tiltak for å bevare de bynære skogsområdene også bli vurdert.

Regjeringen vil tydeliggjøre ferdselsbestemmelsene i friluftsloven og avklare forholdet mellom allemannsretten og kommersiell virksomhet i utmark.

Regjeringen vil trappe opp innsatsen for å sikre allemannsretten på kyst- og strandstrekninger. Fylkesmennenes innsats i arbeidet med økt tilgjengelighet til kyst- og strandsonen er styrket. Det er gitt tilsagn om utvidelse av Skjærgårdsparken til Lindesnes. Det potensialet til friluftsliv som ligger i Forsvarets og andre aktuelle statlige etaters eiendommer langs kysten, vil bli tatt i bruk. Et forbud mot bruk av vannscootere trådte i kraft 1. januar 2001.

Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet har sammen lagt fram en nasjonal handlingsplan for miljø og helse. Dette er en oppfølging av Verdens helseorganisasjons ministerkonferanse i Helsinki i 1994, og hovedformålet med handlingsplanen er å integrere helse- og miljøtankegangen i begge sektorer. En forutsetning for god helse er et sunt og helsefremmende miljø. Mer vekt på positive miljøforhold som friluftsliv, naturkontakt, kulturopplevelser, stedskvalitet og historisk forankring kan bidra til overskudd til å mestre hverdagens krav. Arbeidet med friluftslivets bidrag til helse og trivsel vil bygge videre på denne handlingsplanen.

Det er videre behov for å gå kritisk igjennom de ordninger og bestemmelser som bidrar til å skape barrierer for jakt og fritidsfiske, slik som kvaliteten på tilbudene og informasjon om mulighetene, virkningene av avgiftene for jakt og fritidsfiske, fiskeravgift og aldersgrenser for kort. Siktemålet må være å stimulere til økt høsting av naturens overskudd.

Meldingen vil også trekke opp forventninger til kommunenes innsats for friluftslivet og se på muligheter til ytterligere overføring av oppgaver og ansvar.

Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan omfatter flere tiltak for å fremme friluftslivet. Det skal blant annet arbeides for økt bevissthet om opplevelsesverdier og ferdselsmuligheter i jordbrukets kulturlandskap, og det skal legges økt vekt på arealdifferensiering i virkemiddelbruken ved skogbrukstiltak, der også friluftsinteressene trekkes inn som vurderingsgrunnlag.