6 De enkelte programmer og fagområder

Et hovedprinsipp for det sivile beredskap er at den myndighet som har et fagansvar i fred også skal ha det beredskapsmessige ansvaret. En krig eller krisesituasjon skal dermed ikke skape andre ansvarsforhold enn dem som er gjeldende i det daglige.

I forbindelse med utarbeidelsen av St meld nr 48 (1993-94) Langtidsplan for det sivile beredskap 1995-98, ble antall programmer redusert fra 17 til 13 for å oppnå bedre samsvar mellom programmene i langtidsplanen og budsjettkapitlene under programområde 05. Ordningen med program- og fagområder er i sterk grad knyttet opp til de tradisjonelle krigsberedskapsoppgavene, og reflekterer ikke, etter Justisdepartementets syn, i tilstrekkelig grad det sivile beredskaps rolle ved hendelser i fred. Beredskapet for å kunne møte en eventuell massetilstrømning av flyktninger omfattes ikke av programområdene, selv om dette er et felt det er nedlagt et betydelig arbeid i. I forbindelse med gjennomgangen av Justisdepartementets samordningsansvar og problemstillinger knyttet til budsjettordningen, vil ordningen med program- og fagområder bli gjennomgått i planperioden med sikte på å identifisere den mest hensiktsmessige måten å organisere beredskapsarbeidet på i fremtiden.

I perioden 1995-98 har departementene med program- og fagområder gjennomgått beredskapstiltakene innen sine sektorer for å tilpasse disse den endrede sikkerhetspolitiske situasjon.

I perioden vil koordineringen mellom beredskapstiltakene bli bedret blant annet ved at internkontroll innføres som felles norm for kvalitetssikring av arbeidet. Dette arbeidet ble igangsatt i forrige planperiode og vil fortsette i perioden 1999-2002.

De ulike departementer har ansvaret for sine programområder. For hvert programområde gis det en rapportering i forhold til arbeidet i foregående planperiode og en oversikt over tiltak som prioriteres i planperioden 1999-2002. Tiltakene innenfor de ulike programområdene baserer seg på de overordnede prinsipper for denne meldingen.

6.1 Matforsyning

Innledning

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for programmet. Dette inneholder fagområdene jordbruk, fiske, matvareimport, næringsmiddelindustri og varehandel. Nærings- og handelsdepartementet samarbeider med Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet innen deler av programmet.

Matvareforsyningsberedskapet var i perioden mars 1995- mai 1996 gjenstand for utredning i regi av Nærings- og handelsdepartementet for å tilpasse beredskapsarbeidet de nye planforutsetningene som er skissert i St meld nr 48, kap. 3 og fastsatt i kgl res 21.04.95. Prosjekt «MAT-95» ble sluttført 1. halvår 1996. Hensikten med arbeidet var å gjennomgå alle viktige elementer i beredskapsopplegget for matforsyningen samt å etablere nye mål og planleggingsforutsetninger for dette området.

Gjeldende trusselvurdering forutsetter ikke en total forsyningsmessig isolasjon av Norge under kriser og krig. Det ligger imidlertid implisitt i trusselbildet at det i områder av landet, særlig i Nord-Norge, kan oppstå distribusjonsproblemer og knapphetssituasjoner, blant annet for matvarer. Ut fra trusselsituasjonen og planforutsetningene forutsettes at normal handel med utlandet i stor grad opprettholdes og at de ulike aktørenes rutiner og infrastruktur skal fungere mest mulig normalt. Den fremtidige organiseringen av og planleggingsrutinene for matvareberedskapet vil derfor måtte være preget av klare prioriteringer og differensiering, men også av stor fleksibilitet.

Nærings- og handelsdepartementet legger følgende hovedmålsetting til grunn for arbeidet innen dette programområdet i planperioden:

Sivilbefolkningen og totalforsvaret skal sikres nødvendige matvareforsyninger også under ekstraordinære situasjoner. For sivilbefolkningen og de sivile delene av totalforsvaret er målet at matvaretilgangen tilsvarer tilnærmet normalt forbruksmønster. Mindre variasjoner og noe redusert tilførsel over kortere tid må imidlertid aksepteres. For det militære forsvaret gjelder særskilte krav.

Flere av de mest aktuelle scenariene for kriser i fredstid, som for eksempel økologiske kriser, sykdom på planter eller dyr, omfattende kjernefysisk nedfall, massemigrasjon eller store endringer i tilgang eller forbruk av matvarer på verdensbasis, kan ha forsyningsmessige konsekvenser med varighet i tid langt utover den perioden som er forutsatt i planleggingsforutsetningene generelt. Også væpnede konflikter kan ha langvarige markedsmessige konsekvenser utover krigsfasen i snever forstand. Tiltak som er nødvendige for å møte slike langvarige konsekvenser er bare i begrenset grad sammenfallende med de tiltakene som behøves for å kunne møte kortvarige og geografisk mer avgrensede kriser, men de er av avgjørende betydning i prosessen for å skape et mer robust samfunn.

Internasjonal handel med matvarer kan på mange måter sies å være et spesielt område siden de fleste aktuelle handelspartnere har sterk regulering både av produksjon og omsetning av slike varer ordinært. Siden matvarer er essensielle produkter for å ivareta egen befolknings ve og vel er det ingen grunn til å tro at reguleringen vil bli svekket ved markedsforstyrrelser eller internasjonale krisesituasjoner. Omsetning av råvarer vil dessuten i stor grad være bundet gjennom kommersielle kontrakter inngått før innhøsting. Svikt i avlinger regionalt kan for eksempel få store konsekvenser prismessig, men også i forhold til varetilgang i det hele tatt.

Selv om det ikke lenger anses som sannsynlig at Norge kan bli avsperret og dermed fullstendig avskåret fra forsyninger utenfra, arbeides det innenfor jordbruket fortsatt utfra en målsetting om bevaring av tilstrekkelig selvforsyningsevne gjennom beredskapsopplegg for omlegging av produksjonen i krisesituasjoner, aktivt jordvern og spredt produksjonsmønster. Dette er i tråd med St prp nr 8 (1992-93). Disse tiltakene må sees i sammenheng med tiltak som kan fremme en omlegging av forbruksmønsteret og beredskapslagring. For å opprettholde en troverdig matvaresikkerhet i forhold til alle typer kriser er det nødvendig å opprettholde disse tiltakene. En nedbygging av disse uten forutgående risiko- og sårbarhetsanalyser der også mer langvarige kriser og markedskriser på matvaresektoren legges inn som premiss, vil kunne få store konsekvenser, særlig for Nord-Norge, men også for urbane strøk i andre deler av landet.

Hovedmålsettingen skal nås ved hensiktsmessig utnyttelse av de ordinære leverandørenes ressurser og infrastruktur. Reguleringer og inngrep i ordinære rutiner skal bare forekomme når det er helt nødvendig. Planlegging av beredskapstiltak skal bare finne sted der det er dokumentert behov for slik planlegging. Inndelingen av landet i prioritetssoner i samsvar med planleggingsforutsetningene i St meld nr 48 stiller i seg selv krav til sterkere detaljering i planleggingen av forsyninger til prioritetssone 1. Også i andre områder kan imidlertid støtteplanleggingen til det militære forsvar eller evakuerings- eller krigsutflyttingsplaner gjøre det nødvendig med beredskapsplaner. Hvilke beredskapstiltak som planlegges brukt er avhengig av risiko- og sårbarhetsanalyser for den enkelte varen eller varegruppen. Så langt som mulig skal forsyningsproblemer løses ved operativ omprioritering gjennom næringslivet. For at dette skal kunne skje på en effektiv måte, må det bygges opp et forum for koordinering av aktørenes innsats i forhold til politiske og eventuelt militære prioriteringer. Her bør i tillegg til grossistsammenslutningene også landbrukssamvirkenes distribusjonssentraler og aktører fra fiskerinæringen inngå. Oppbyggingen av et slikt forum kan imidlertid måtte foregå i flere etapper.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

De tradisjonelle virkemidlene innen matvareberedskapet som rasjonering, varehandelsregister, beredskapslagring, produksjonsplaner, simuleringssystemet i selvforsyningsmodellen og egne leveranseplaner til det militære forsvar og lignende er beholdt. Det arbeides for å tilpasse dem til de nye planleggingsforutsetningene. Forberedelse til oppbygging av beredskapslagre i varslingsperioden (lageroppbyggingsplaner) er innført som et selvstendig virkemiddel.

Justisdepartementet/Direktoratet for sivilt beredskap og daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1995 en avtale om fordeling av arbeidsoppgaver, som blant annet omfatter rasjonering. Denne avtalen sikrer muligheten for å opprettholde nødvendig kompetanse til å kunne drive kontinuerlig oppdatering og systemoppfølging på dette feltet.

NHD overtok administrasjonen av beredskapslagre innenfor industri- og forsyningsberedskap, inkludert nødproviant, fra Direktoratet for sivilt beredskap 01.01.1996. Sammensetningen av beredskapslagrene av næringsmidler er vurdert av Statens ernæringsråd. På bakgrunn av forslagene i «MAT-95» og forslaget fra Statens ernæringsråd, har departementet startet arbeidet med justering av beredskapslagrene av næringsmidler. Etter Nærings- og handelsdepartementets skjønn bør det samlede lagerhold i Nord-Norge ideelt sett være på 30 dager for den ordinære befolkning i en beredskapssituasjon. Dette vil kunne oppnås ved en kombinasjon mellom faste lagre og planer for oppbygging av lagre. Lagrene er primært begrunnet i faren for krig, men det er lagt til rette for at de kan brukes ved krisesituasjoner i Norge og i utlandet. I tråd med dette vil det ved utplassering av lagrene bli tatt hensyn til faren for en flyktningesituasjon i Finnmark. Disse utgangspunktene legges til grunn for arbeidet i perioden 1999 - 2002.

Når det gjelder samarbeidet på denne sektoren innenfor NATO har NHD særlig prioritert utredninger om generell sårbarhet, NATOs samarbeid med andre internasjonale organisasjoner og samarbeidet med de baltiske landene.

Prioriterte oppgaver i planperioden

De presiseringene av planleggingsforutsetningene som er gjort i den generelle delen av meldingen når det gjelder krigsscenarienes lengde, sammen med det faktum at heller ikke langvarige forsyningskriser i fredstid er forutsatt, tilsier at Nærings- og handelsdepartementet gjennomgår sin beredskapsorganisering på forsyningssiden med sikte på en fullstendig omlegging. En slik omlegging vil i praksis innebære en nedleggelse av de to beredskapsplanlagte forsyningselementene: Industri- og forsyningsavdelingen og Direktoratet for utenrikshandel og vil, i tillegg til området matforsyning, også berøre industri- og bygg- og anleggsberedskapet. Det tas sikte på at en mer fleksibel kriseorganisasjon viderefører de mer kortsiktige oppgavene både ved kriser i fred og ved krig, mens tiltak for å møte langvarige krigsscenarier bygges ned. Den nye organisasjonen må i første rekke baseres på næringslivets og Nærings- og handelsdepartementets ordinære organisering, og må skreddersys for oppgavene i hvert enkelt tilfelle.

Jordbruk

Landbruksdepartementet er ansvarlig for fagområdet, og har ansvaret for å føre en langsiktig politikk for landets matvaresikkerhet.

Hovedstrategien i forhold til norsk mat- og matvaresikkerhet baserer seg fortsatt på utviklingen av et mer bærekraftig jordbruk. Den løpende innenlandske selvforsyningsgraden er ikke et godt mål på produksjonspotensialet i jordbruksproduksjonen. Mye av den langsiktig matvaresikkerheten ligger derfor i produksjonspotensialet i jordbruket forankret i jordvernet.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98:

Norges selvforsyningsgrad har de siste 15 år økt fra om lag 40% til 50%, men målet for selvforsyningsgrad sier lite om den langsiktige matvaresikkerheten. I beredskapssammenheng legges det fremdelses vekt på å opprettholde produksjonspotensialet på landets begrensede arealressurser. Dagens regionale produksjonsfordeling er gunstig blant annet ut fra forsynings- samt spredningshensyn. De produksjonsmuligheter som eksisterer på et spredt geografisk område er av stor betydning i forhold til mulige økologiske og ressursmessige kriser. Under langvarig beredskap er omlegging av jordbruksproduksjonen til en nær maksimal utnyttelse av produksjonsgrunnlaget fremdeles bærende i departementets beredskapsplan for å nå målet for innenlandsk selvforsyningsevne. I beredskapsarbeidet med å sikre en nasjonal forsyning av matressurser, baserer en seg også på å holde forhåndslagre av enkelte lagringsdyktige nøkkelprodukter i verdikjeden.

Beredskapsarbeidet knyttet til krigsproduksjonen i jordbruket baserer seg fremdeles på bruk av selvforsyningsmodellen som et dataverktøy. Departementet vil fastsette et Faglig beredskapsdirektiv for Landbruksdirektøren hos fylkesmannen basert på de forhold som er omtalt.

Beredskapslagring:

Departementet har gjennomført en foreløpig gjennomgang av sine beredskapslagre blant annet i lys av planforutsetningene og det nye trusselbildet. Gjennomgangen av lagringsopplegget er likevel ikke sluttført.

En mer spesifikk gjennomgang av lagringsopplegget vil bli prioritert i planperioden knyttet til de årlige jordbruksoppgjørene. Den videre gjennomgang av lagringen vil basere seg på vurderinger av handelsmønsteret, markedsmessige prisforutsetninger samt øvrige forhold «MAT-95»-rapporten påpeker har betydning for det samlede beredskapet i matvarekjeden. Departementet vil skille klart mellom lagring knyttet til innsatsfaktorer i jordbruket og kornvareberedskapet til menneskeføde.

Statens kornmonopol ble opphevet i 1995 blant annet som ledd i Norges forpliktelser i WTO. Statsmonopolet ble erstattet med et mer deregulert markedssystem pr. 1. juli 1995. Beredskapslagringen av korn er regulert i Kornlovens § 18: «Statens Kornforretning skal sørge for slike lagre av kornvarer som beredskapshensynet tilsier.» I dagens markedsordning for korn av 1995 er lagringskravet for matkorn/mel og forkorn/kraftfor henholdsvis 6 og 3 mnd. lagring pr 1 juli. Inndekningsdatoen representerer en lagringssikkerhet knyttet til overgangen fra en vekstsesong til en annen. Stortingets fastsatte lagringskrav for perioden 1995-1997 er oppfylt. I Nord-Norge og i andre områder av landet der det ikke dyrkes korn, baserer departementet seg fortsatt på å holde spredningslagre av korn- og kornvarer. Lagringen er idag gjenstand for anbud i markedet. Budsjettmidlene til beredskaplagringen dekkes over markedsordningen for korn. Departementet vil i planperioden se nærmere på det samlede beredskapsopplegget på kornsektoren i forbindelse med vurderingen av nåværende markedsordning samt den vurdering av statens kjøpeplikt av korn som skal foretas. En vil ta sikte på å forenkle lagringsopplegget av mel i Nord-Norge. Under denne gjennomgangen vil en ta hensyn til at lagringen også i framtiden skal være i overenstemmelse med de kravene som stilles til matvareberedskapet generelt innenfor rammene av planleggingsforutsetningene for det sivile beredskap.

Såkorn og andre frø:

Beredskapet er lovregulert i kornloven § 15 og administreres av Statens kornforretning. Aktører i såkornmarkedet har forpliktet seg til å holde 10-12% større lagre enn hva som ansees nødvendig ut fra kommersielle hensyn.

Rotvekst- og grønnsaksfrø er beredskapslagret i Nord-Norge. Beredskapslageret vil bli opprettholdt i planperioden. Beredskapslageret rulleres. Planteforsk administrerer ordningen. Beredskapslageret på Tjøtta er nedlagt.

Som en integrert del av jordbruksavtalen, overlagres eng- og beitefrø i alle deler av landet. Statens landbrukstilsyn administrerer ordningen. For å sikre frøforsyningen i år med dårlige frøavlinger er ordningen etablert slik at de godkjente såvareforretningene får en viss godtgjørelse for overlagring av norskprodusert engfrø. På grunn av at engfrøproduksjonen er sårbar og utsatt for klimasvingninger, er det nødvendig for frøproduksjon av klimatilpassede norsk sorter. Av denne grunn er tiltakene både rettet mot fredskriser og krig.

Prioriterte tiltak i planperioden:

Landbruksdepartementet vil i langtidsperioden prioritere å gjennomgå alle lagerordninger, særlig med sikte på å forenkle mel- og frøberedskapslagringen. En vil følge opp matprosjektet i samarbeid med NHD i samsvar med konklusjonene en har kommet fram til, og følge opp departementets beredskapsøvelse Landtex-98. Videre vil en implementere beredskapsplaner i departementet og underliggende etater, prioritere innføring av internkontroll og oppgradere administrative funksjoner som samband og internkommunikasjon.

Fiske

Fiskeridepartementet er ansvarlig for fagområdet.

Det arbeides utfra en målsetting om å opprettholde normal produksjon, innenlandsk handel og eksport også i kriser.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98:

Når det gjelder fisk eksporterer Norge normalt ca 90 % av oppfisket kvantum. Under forutsetning av at distribusjon og omsetning av fisk innenlands i en krisesituasjon i hovedsak vil bli opprettholdt på et normalt nivå vil tilgangen på fisk og fiskeprodukter til befolkningen kunne opprettholdes på et uendret nivå uten spesielle beredskapstiltak. Den beredskapsmessige sikkerheten for leveranser av fisk og fiskeprodukter til hjemmemarkedet vil være ytterligere sikret gjennom de store lagre av tørrfisk og klippfisk som holdes av næringen av kommersielle grunner til enhver tid. Så lenge det er tilgang på fôr, vil dessuten produksjonen av oppdrettsfisk kunne fortsette som normalt under de fleste krisescenarier.

Selv om det fortsatt er en viss overkapasitet i fiskeflåten i forhold til oppfisket kvantum i dag vil det bli problemer med å oppfylle produksjonsmål i fiskerisektoren hvis en stor andel av de havgående fiskefartøyene blir rekvirert til andre beredskapsmessige formål i en krisesituasjon. En slik eventuell bred rekvirering av fiskefartøy vil ikke ha nevneverdige konsekvenser for leveranser til hjemmemarkedet, men vil kunne ha store konsekvenser for eksporten. Det legges derfor til grunn at en relativt liten andel av de havgående fiskefartøyene vil bli rekvirert til andre beredskapsmessige formål i en framtidig krisesituasjon.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan verdensmarkedet for norske fiskeriprodukter vil reagere på en internasjonal krisesituasjon så er det knyttet betydelig usikkerhet til dette. Det vil være et mål for Norge å arbeide for å opprettholde de internasjonale markedsforholdene for våre fiskeprodukter så stabile som mulig. Dette er viktig både for å kunne opprettholde aktiviteten og verdiskapningen i Norge i en viktig næringsgren i eksportsektoren og for å kunne bidra globalt med matvareleveranser til andre deler av verden som er avhengige av import av mat.

I en situasjon med store endringer i etterspørselssituasjonen på verdensmarkedet for våre produkter er det viktig at en har en administrativ beredskap som vil omfatte nødvendige reguleringer av den norske fiskeriaktiviteten for å tilpasse tilbudssiden til de nye markedsforholdene, og gjennomføre internasjonale forhandlinger for å videreføre norske leveranser i opparbeidede markeder. Kompetansen på disse områdene er god i forvaltningsapparatet i dag.

Prioriterte oppgaver i planperioden:

Fiskeridepartementet vil i samarbeid med Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet følge opp konklusjonene fra prosjekt «MAT -95».

Fiskerinæringen har i løpet av de senere år økt importen av råstoff fra Russland til videreforedling i fiskeindustrien i Nord-Norge. Skal forutsetningen om å opprettholde en tilnærmet normalsituasjon i fiskerinæringen legges til grunn må det også utvikles et markedsberedskap i forhold til endringer som kan oppstå i markeder som leverer fisk til Norge.

Et viktig beredskapsmessig virkemiddel i sammenheng med markedsberedskap er å arbeide for å inngå krisehandelsavtaler med andre land og utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser i forhold til markedsreaksjoner. Slike analyser må omfatte både studier av generelle markedsreaksjoner på tilbuds- og etterspørselssiden og konsekvenser i markedet av endrede produksjonsmessige og miljømessige rammevilkår for fiskeriene, for eksempel konsekvenser av økt radioaktiv forurensing av land og hav i nordområdene.

Matvareimport

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for fagområdet.

Det arbeides utfra en målsetting om i så stor grad som mulig å legge forholdene til rette for fortsatt import av varer i kriser og krig. Parallelt arbeides det med å redusere ulempene ved eventuelle avbrudd i importen.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

Arbeidet med inngåelse av bedriftsavtaler om krisehandel mellom Sverige og Norge har i perioden vært et prioritert område. Til nå er det inngått en krisehandelsavtale på matvaresektoren. Sverige er ingen viktig råvareleverandør på matvaresiden. Krisehandelssamarbeidet mellom Sverige og Norge har vært mer aktivt på tradisjonelle industriprodukter, og vil bli beskrevet nærmere under program 5 Industri og varehandel. Det er uformelle kontakter også med andre land på matvaresiden. Matvarer er imidlertid strategisk viktige varer og i de fleste land er matvareproduksjonen underlagt reguleringsordninger også i ordinære situasjoner. Dette vanskeliggjør bindende avtaleinngåelser.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tilgjengeligheten og muligheten for å bygge opp lagre i krisesituasjoner bør gjennomgås nærmere. Andre nasjoners beredskaps- og krisehåndteringstiltak - også allierte nasjoners - kan komme til å påvirke markedet negativt for oss. Næringslivet og fageksperter har blant annet i forbindelse med prosjektet «MAT-95» uttrykt sterk skepsis til markedstilgang i forberedelsesfasen til en krise, og i enda høyere grad i selve krisen. NHD ønsker i planperioden å iverksette forsknings- og utredningsprosjekter i forbindelse med kartlegging av markedenes robusthet i krise- og krig. Det er viktig å få kunnskap om dette for å få til realistiske risiko- og sårbarhetsanalyser.

Erfaringer fra ovennevnte prosjekt vil bli trukket inn blant annet i arbeidet med lageroppbyggingsplaner.

Næringsmiddelindustri

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for fagområdet.

Næringsmiddelindustrien kan sammenlignes med industri generelt. Dette fagområdet må derfor ses i sammenheng med Program 5 Industri og omsetning av industriprodukter.

Målsettingen for denne delen av matvareberedskapet er som for andre deler av industriberedskapet å legge forholdene til rette for en mest mulig hensiktsmessig utnyttelse av næringens ressurser og infrastruktur i kriser og krig.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

Råvarelagret av herdet marint fett er i perioden blitt sentralisert til ett lager i Nord-Norge. Grunnen er at den ene av margarinprodusentene hvor lageret lå har blitt nedlagt i perioden. Lagrene av fett har dessuten blitt vesentlig redusert i forrige planperiode. Dette skyldes at en del fett ikke lenger holdt tilfredsstillende kvalitet. Kvalitetsforringelsen skyldes at midlene til rullering ikke har vært tilstrekkelige all den tid lagerforholdene har vært dårligere enn opprinnelig forutsatt.

Prioriterte oppgaver i planperioden

De nye planleggingsforutsetningene stiller større krav til operativ krisehåndtering. NHD vil i perioden etablere en ny kriseorganisasjon innen matvareberedskapet basert på næringenes ressurser. Departementet vil søke å integrere næringsmiddelindustrien i dette opplegget.

Departementet har vedlikeholdt produksjonsplanene av middagshermetikk og hermetikkemballasje. Dette må imidlertid vurderes på nytt på grunnlag av dagens risikovurderinger og blant annet sees i sammenheng med omfanget av beredskapslagre av næringsmidler.

Varehandel

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for fagområdet.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

Beredskapsarbeidet innenfor området varehandel har til nå vært utført som omfattende og detaljert forhåndsplanlegging. Forsvaret, i samarbeid med fylkesmennene, har inngått et stort antall leveringskontrakter med dagligvareforretninger over hele landet. Leveringskontraktene skal dekke proviantbehovet ved mobiliseringsavdelingene i oppsetningsperioden. Det er utstedt leveringspålegg til grossister og større lagerholdere for å fylle opp militære proviantlagre. Dagens ordning er omfattende og detaljert, og passer ikke til gjeldende risikovurdering eller næringsstruktur.

Det foreligger et varehandelsregister over varehandelsbedrifter som jevnlig oppdateres. Registeret er for øvrig en del av NHDs ressursdatabase. Det arbeides med utarbeidelse av klarere kriterier for hvilke bedrifter som skal være en del av varehandelsregisteret.

Det arbeides med en ny forskrift om leveranser av matvarer til forsvaret ved beredskap og krig med bakgrunn i konklusjonene fra «MAT-95». Den utarbeides i tråd med planforutsetningene og forsvarssjefens direktiv for logistikk.

NHD har gjennomgått den eksisterende ordningen med leveringspålegg og kontrakter angående proviantleveranser til forsvaret og sivilforsvaret. Det er til sammen ca 2 300 slike leveringspålegg og kontrakter. Gjennomgangen viste store kvalitetsforskjeller. I de nye forskriftene forutsettes denne uoversiktelige ordningen erstattet med rammeavtaler. Internkontroll skal tas i bruk som et verktøy for å kvalitetsikre systemet.

Kravene til rasjoneringsforberedelser er i perioden endret fra å kunne bli iverksatt i løpet av 3 dager (72 timer) til at systemet i en varslingsperiode på 30 dager skal kunne bringes opp til beredskap på 72 timer fra beskjed gis og til systemene er operative. De nye kravene vil bli fulgt opp med internkontroll og rapportering. Det er utarbeidet øvingsopplegg. DSB har fått i oppdrag å gjennomgå rasjoneringssystemet. Denne gjennomgangen er forutsatt gjennomført i flere trinn, der man utreder hensiktsmessigheten ved ordningen generelt, foreslår tilpasninger til de nye planleggingsforutsetningene og ser spesielt på behovet for tilpasninger til det nye forsyningsopplegget for forsvaret. Anbefalingene fra dette arbeidet vil bli iverksatt i løpet av planperioden.

Prioriterte oppgaver i planperioden

I samarbeid med næringslivet og forsvaret skal det etableres en styringsmodell som har som mål å videreføre systemer for distribusjon av mat og andre basisvarer som ligger så nært opp til de ordinære rutiner som mulig. Det skal i perioden oppnevnes medlemmer til et samarbeidsforum for matvaredistributører med særskilte oppgaver ved kriser og krig. Dette forumet vil bestå av personer fra ledelsen i sammenslutninger. Det tas sikte på også å inkorporere distribusjonssiden av landbrukssamvirkene og enkelte større aktører når det gjelder distribusjon av fisk og fiskeprodukter. Sammen med deltagerne i dette forumet og forsvaret vil NHD arbeide videre med å komme fram til nye rutiner for beredskapsplanlegging og krisehåndtering.

Beredskapsplanlegging skal bare foretas i de geografiske områder og innenfor de sektorer der risiko- og sårbarhetsanalyser viser at slik planlegging er nødvendig. De gamle planene med leveringskontrakter og leveringspålegg skal trekkes tilbake, og når en finner det nødvendig erstattes med nye avtaler.

Det vil også i framtiden være nødvendig å sikre en rettferdig fordeling av knappe ressurser i en krisesituasjon. Direktoratet for sivilt beredskap skal foreta en vurdering av rasjoneringsforskriftene, og departementet vil forestå nødvendig oppfølging i denne forbindelse. Det er forøvrig et krav at kommunene skal opprettholde nødvendig kunnskap om rasjoneringssystemet.

6.2 Miljø

Miljøverndepartementet er ansvarlig for programmet. Statens forurerensningstilsyn (SFT) er ansvarlig for gjennomføringen på forurensningsområdet.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

Programområdets prioriteringer for planperioden med hensyn til kommunale avløp er gjennomført med utarbeidelsen av en ny veileder for renovasjon og kommunale avløp. Videre er det opprettet samarbeidsavtaler mellom SFT og Direktoratet for sivilt beredskap med hensyn på utnyttelse av Sivilforsvarets personellressurser i fredskriser knyttet til akutt oljeforurensning.

Strategi innenfor akutt forurensning

Krav om beredskap mot akutt forurensning er nedfelt i forurensningsloven og tilhørende forskrifter. Beredskapet mot akutt forurensning er bygd opp i tre nivåer; privat, kommunal/regional og statlig. Et av hovedprinsippene i forurensningslovens bestemmelser mot akutt forurensning er at den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal ha en tilfredsstillende beredskap. Det offentlige beredskapet (kommunal og statlig) er derfor i prinsippet et supplement til det private beredskapet. I praksis håndterer imidlertid det statlige beredskapet, under ledelse av SFT, akutte oljeutslipp fra skipsfarten.

Beredskapet for petroleumsvirksomheten er basert på miljøvernmyndighetenes felles regelverk med sikkerhetsmyndighetene (KRD, Oljedirektoratet og DBE). Ved siden av å gjennomgå og godkjenne beredskapsplaner for de enkelte utbygginger på sokkelen, ligger den vesentligste oppgaven for miljøvernmyndighetene i systemrevisjoner (miljørevisjoner), øvelser og inspeksjoner.

Krav om utarbeiding av beredskapsplaner mot olje- og kjemikalieuhell er et viktig virkemiddel overfor kommuner og den landbaserte industrien.

SFT har pålagt omkring 50 større norske industribedrifter, tankanlegg og offshore virksomheter å etablere beredskapsplan mot akutt forurensning og foreta øvelser i henhold til denne.

I 1993 startet SFT en omorganiseringsprosess av det kommunale beredskapet mot akutt forurensning: 51 interkommunale oljevernutvalg skal bli til 34 interkommunale beredskapsregioner. Omorganiseringen gjennomføres fordi beredskapet i henhold til endring i forurensningsloven i 1991 også skal omfatte andre kjemikalier enn oljeprodukter, beredskapet skal omfatte alle norske kommuner og beredskapet mot akutt forurensning skal bygge på miljørisikovurdering, uhellsscenarier som grunnlag for dimensjonering av beredskapet og miljøprioritering ved innsats. Den interkommunale beredskapsordningen bygger på frivillighet og regionaliseringen vil være avsluttet innen 1.1.1999.

Statens beredskap er i de siste årene styrket ved at avtaler er inngått med henholdsvis forsvaret, Direktoratet for sivilt beredskap, NORSAS og Sysselmannen på Svalbard. SFT har også sammen med beredskapspliktig industri og de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning i særlig risikofylte områder utarbeidet samordningsplaner.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tilsyn og kontroll vil bli en høyere prioritert oppgave for miljøvernmyndighetene etterhvert som beredskapsplaner for kommunene og den landbaserte industrien blir godkjent. Det er SFT som fører tilsyn og kontroll med beredskapet mot akutt forurensning. Tilsynet utføres på grunnlag av utarbeidet beredskapsplan. Beredskapssituasjonen observeres kontinuerlig innenfor det etablerte beredskapsapparatet, og eventuelle nødvendige tiltak for å styrke beredskapet vurderes utfra de observasjoner som gjøres.

Et viktig område hvor en vil vurdere dagens tiltak i beredskapsapparatet er i forhold til det økende antall slep av blant annet utrangerte russiske militære fartøyer langs norskekysten. Disse slepene blir i mange tilfeller utført av slepebåter som ikke tilfredsstiller forventet standard for sleping langs den norske kysten i vinterhalvåret. En vil derfor vurdere å sikre hjemmelsgrunnlag for å kunne foreta inngrep overfor skipsvrak under slep langs norskekysten.

Samtidig vil en i den løpende vurderingen av denne delen av beredskapsapparatet legge spesiell vekt på å styrke beredskapsrutinene i forhold til den forventede økningen i mengden av russisk oljetransport langs norskekysten.

6.3 Utenriks skipsfart

Innledning

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for programmet. Norges Rederiforbund ved Skipsfartens beredskapssekretariat er ansvarlig for utarbeidelsen av de ulike tiltak innenfor området skipsfartsberedskap.

Hovedmål for skipsfartsberedskapet er utvikling og vedlikehold av tilpasningsdyktige planer for effektiv drift av handelsflåten, for norske og allierte formål, under fredskriser og i krig. Det er i denne forbindelse et viktig mål å planlegge for tilstrekkelig bemanning av norske skip.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

Krigsplanleggingen som har funnet sted innenfor Planning Board for Ocean Shipping er ferdigstilt, og det tas kun sikte på å ta fram planene for ajourføring dersom situasjonen skulle tilsi dette.

Introduksjons- og opplæringsseminar for personell i beredskapsorganisasjonen er gjennomført i planperioden 1995-98. I tillegg kommer tradisjonell øvingsvirksomhet.

Planleggingen av krisehåndteringssystemet innenfor NATO er fullført og er nå mer fleksibelt og effektivt enn tidligere. Det er valgt ut syv norske eksperter (sivile) og disse har også deltatt på øvelser. Krisehåndteringen innenfor NATO foregår for øvrig nå i Civil Emergency Crisis Cell.

Skipsfartens beredskapssekretariat har deltatt i årlige møter i regi av Transportberedskapsorganisasjonen som ledes av Samferdselsdepartementet.

Det nye Skipsfartsstyret avholdt sitt første møte vår 1997. Skipsfartsstyret er et frittstående organ underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Skipsfartsstyret skal forberede og gjennomføre planer og tiltak for skipsfartens område i tilknytning til nasjonalt og internasjonalt beredskap for krise og krig.

Skipsfartens nasjonale krigskvarter er gjenstand for løpende nødvendig vedlikehold.

Kriser i fredstid håndteres av departementets kriseorganiasjon. Ved ulykker til havs baserer denne seg på varsling og oppdateringer gjennom Sjøfartsdirektoratets beredskapsopplegg.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Internasjonalt medfører NATOs vektlegging av kriser i fredstid nye utfordringer for planleggingen innenfor skipsfartsberedskap. De færreste NATO-land har en lovgivning som gir myndighetene anledning til å rekvirere sivile skipsfartsressurser i fredstid, slik at man er avhengig av markedet. Som en konsekvens av dette har myndighetsorganer fra forskjellige NATO-land konkurrert i markedet om de samme ressursene med den følge at kostnadene øker. Det vil bli arbeidet for å få vedtatt innenfor NATO et organ eller en mekanisme som kan koordinere operasjonene i markedet slik at kostnadene kan reduseres.

Alle NATO-lands militære styrker arbeider med modernisering og effektivisering av sine systemer. På transportområdet medfører dette endrede krav med hensyn til hvilke skipstyper og hva slags type utstyr som kan benyttes. Tilgang til skip kan blant annet by på problemer, men kan løses ved bruk av alternative skipstyper. Dette krever imidlertid planlegging og forberedelse med bistand fra eksperter i sivil skipsfart. Forsvarets behov for sivil skipsfartsstøtte må konkretiseres og tilgjengelige ressurser, primært i Nordsjø-området kartlegges.

Praktisk talt samtlige NATO-land befinner seg i den situasjon at det i stor utstrekning benyttes skipsmannskaper fra land utenfor NATO. Dette medfører nye krav til beredskapsplanleggingen i mannskapssektoren. NHD vil fortsette arbeidet med å tilrettelegge forholdene for at norske skip i en krise- eller krigssituasjon kan bemannes med norske eller allierte sjøfolk, herunder styrke og vedlikeholde en norsk bemanningsreserve.

Som en del av Partnership for Peace-samarbeidet (PfP) arbeides det i NATO med å trekke partnerne inn i ulike deler av NATOs arbeid. Det vil bli arbeidet med å kartlegge PfP-landenes interesse og behov for internasjonal skipstransportkapasitet. Samarbeidet forventes å kreve ytterligere ressurser i langtidsplanperioden.

Nasjonalt vil det i planperioden bli foretatt en gjennomgang av skipsfartsberedskapet, herunder organisering, mål for virksomheten, NORTRASHIP-organisasjonen i lys av nye forutsetninger med videre Allerede nå er det imidlertid klart at de presiseringene som er gjort i denne meldingen gjør at NORTRASHIP-organisasjonen står overfor en omstrukturering i retning av større fleksibilitet.

Statens varekrigsforsikring, som har til formål å avlaste risiko for norsk næringsliv slik at det er mulig å opprettholde varetransport i krigstid, er vurdert av en arbeidsgruppe som la fram sin innstilling 1. mars 1998. Et flertall i arbeidsgruppen anbefaler at virksomheten videreføres.

6.4 Energi

Innledning

Olje- og energidepartementet har det overordnede ansvaret for fagområdene petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, beredskapsforsyningen av drivstoffer og forsyningen av elektrisk kraft. Landbruksdepartementet er ansvarlig for fagområdet om energibærerne ved, torv og flis.

Hovedtyngden av systemer og virkemidler under energiberedskapen er i stor grad utviklet i en annen sikkerhetspolitisk situasjon. Innen fagområdene er det under forrige langtidsperiode startet en markert forskyvning i planlegging og ressursbruk fra rene krigsberedskapstiltak til tiltak som skal gjøre områdene mere ivaretatt og robuste i forhold til hele krisespekteret. Videreføring av dette arbeidet vil bli prioritert i planperioden.

Petroleumsvirksomheten

Målet for petroleumspolitikken er at olje- og gassressursene skal gi verdiskapning og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og miljø, og gi grunnlag for verdiskaping utover varigheten av de norske olje- og gassressursene.

I internasjonal politikk er olje og gass en strategisk vare med stor betydning for samfunnslivet og den økonomiske aktivitet i fred. Oljen er også vesentlig for forsvarsevnen i krig. Norges betydning for energiforsyningen i Europa forutsettes å ville øke inn i neste århundre. Energien må leveres med høy grad av pålitelighet og en garanti i forhold til leveranselangsiktighet vil i økende grad være en forutsetning for våre mottakerland. En langvarig stans vil kunne få alvorlige nasjonaløkonomiske konsekvenser.

Historisk har ikke beskyttelse og sikring av petroleumsvirksomheten vært en del av det sivile beredskap. Omfanget av denne virksomheten og den gjensidige avhengighet som er skapt, og at overgangen mellom fred, krise og krig i det moderne samfunnet er blitt mindre markant, har ført til at petroleumsvirksomheten har utviklet seg til å bli vesentlig i forhold til samfunnets sårbarhet. Et aspekt som kan illustrere dette er for eksempel miljøkonsekvenser av eventuelle anslag mot sokkelinstallasjoner og transportsystemer.

Siden olje- og gassvirksomheten startet på slutten av 1960-tallet er det utviklet et integrert produksjonssystem som en del av forvaltningen av ressursene. Det er et komplisert samspill mellom plattformer, ilandføringsrør og landingsterminaler som sikrer full utnyttelse av hele produksjonssystemet, gir en høy utvinningsgrad og høy kostnadseffektivitet. Enkelte petroleumsinnretninger befinner seg også utenfor norsk kontinentalsokkel, og i enkelte tilfeller på andre staters territorium, men er likevel underlagt norsk jurisdiksjon.

I dag preges beredskapstiltakene for petroleumsvirksomheten av et klart skille mellom fredshendelser og krig, og systemer som i det alt vesentlige utarbeidet på 80-tallet. Et gjennomgående sikringskonsept for hele petroleumsvirksomheten vil måtte bli svært omfattende og berøre formelt ansvar, kapasitet og ressursinsats. Det er etablert et samarbeid om dette mellom de ansvarlige myndigheter og arbeidet gis høy prioritet.

Beredskapsforsyningen av drivstoffer

Drivstofforsyningstjenesten er en del av den sivile støtten til totalforsvarets funksjoner. Beredskapssystemene og virkemidlene skal ved kriser i fred og ved beredskap/krig sørge for at samfunnet så langt som mulig sikres sitt behov for drivstoffer.

Staten v/Olje- og energidepartementet eier ett og har eierandeler i tre store drivstoffanlegg i fjell. Eierforholdene er blant annet en konsekvens av lov om bygging og sikring av drivstoffanlegg. Anleggene drives av kommersielle oljeselskap i henhold til kontrakt med Olje- og energidepartementet. Da de statlige eierforholdene ble etablert var det underdekning av sikret lagerkapasitet, spesielt i Nord-Norge. I dag kan det geografiske element nedtones, også spesielt fordi forsvaret har øket sin lagerkapasitet i fjell i landsdelen. I tillegg er det slik at i henhold til lov om forsynings- og beredskapstiltak underlegges de kommersielle oljeselskaper ved beredskap og krig statlig styring og kontroll. I en slik situasjon vil eierskapet til anleggene være av mindre betydning. Etterhvert som operatørkontraktene med oljeselskapene utløper vil Olje- og energidepartementet vurdere statens eierskap.

Lagring av strategisk viktige varer for beredskapsformål er en viktig del av totalforsvarskonseptet. Beslutningen om å holde sivile statlige oljeproduktlagre har opprinnelig sin årsak i det sivile behovet ved beredskap og krig. I dag er dette volumet i henhold til NATO standard og bruksområdet er utvidet til også å gjelde fredskriser. Norge er avhengig av alliert støtte og innsats ved sikkerhetspolitiske kriser. Olje- og energidepartementet vil i samarbeid med forsvaret og oljeselskapene foreta en analyse av drivstoffsituasjonen i forbindelse med NATOs krisehåndterings- og forsterkningsplaner til Norge.

Landbruksdepartementet avviklet ordningen med beredskapslagring av oljeprodukter på det enkelte gårdsbruk, hvor Olje- og energidepartementet etter søknad kunne refundere kostnaden til beredskapsdelen av volumet, i forbindelse med jordbruksoppgjøret 1995.

Raffinerte oljeprodukter har begrensninger i forhold til hvor lenge de kan ligge lagret. De siste årene er også kravet til en bedre miljømessig kvalitet på oljeproduktene blitt høynet. Slike krav forventes å øke i tiden fremover og staten må i større grad enn tidligere tilpasse sine produkter. Produkter som ikke har tilstrekkelig spesifikasjonskvalitet vil det være liten mulighet til å benytte som et virkemiddel gjennom det kommersielle distribusjonssystemet.

For å kunne opprettholde nåværende målsetting om en måneds dekning av behovet vil et strengt nødvendig vedlikehold måtte bli en kostnad over budsjettet for det sivile beredskap. Dersom ikke området kan prioriteres innenfor rammene vil vedlikeholdet føre til en reduksjon i målsettingen. I forrige planperiode ble det gjennomført vedlikehold for deler av statens beholdninger, men fremdeles gjenstår relativt store volumer hvor fornying må gjennomføres.

En ikke uvesentlig del av oljeforsyningsberedskapet er de kommersielle oljeselskapers deltakelse i Beredskapsorganisasjonen for drivstofforsyningen. Organisasjonen skal ved beredskap og krig, under ledelse av Olje- og energidepartementet, styre oljeselskapenes samlede ressurser og infrastruktur. Oljeselskapene deltar med personell i forhold til sin markedsandel. Organisasjonen er nå omstrukturert og tilpasset den kommersielle organiseringen. I forbindelse med omstruktureringen så man også på hensiktsmessigheten ved en eventuell bruk av organisasjonen ved regionale og lokale krisesituasjoner i fred. Man fant en slik bruk lite formålstjenlig. Ved større forstyrrelser i oljemarkedet vil det derimot være naturlig å benytte organisasjonens ledelse på sentralt nivå. I langtidsperioden vil aktivitetene holdes på et rimelig nivå og prioritet vil bli gitt øvelser i totalforsvarssammenheng.

Det foreligger forskrifter og et system for å begrense forbruket av oljeprodukter. Fredskrisesystemet er i all hovedsak knyttet til norsk deltakelse og norske interesser innenfor IEA. Tiltakene for fred spenner over en skala fra frivillig sparing og restriksjoner til rasjonering med kort. I tillegg kommer bruk av beredskapsbeholdningene. Det er Direktoratet for sivilt beredskap som administrerer de store rasjoneringssystemene under OED, og da spesielt de elementer som retter seg mot fylkesmenn og kommuner. Gjeldende planforutsetninger har redusert behovet for aktivt vedlikehold av elementene, men det er nødvendig å ajourføre i forhold til samfunnsendringene ikke minst på den informasjonstekniske siden. I perioden vil en se på mulighetene for slik effektivisering og styrke opplæringsvirksomheten rettet mot rasjoneringspersonell på regionalt og kommunalt nivå.

Det volumbehovet totalforsvaret har for enkelte kritiske typer drivstoffer også i en tidlig varslings- og beredskapsfase, sårbarheten i forsyningskjeden ved mer sentraliserte og knappe systemer for forsyning og distribusjon, samt en økende internasjonalisering gjør at drivstofforsyningsberedskapet opprettholdes i sin nåværende form i langtidsperioden. Målsettingen vil være å få til et system som i mindre grad skiller mellom ulike typer beredskap og som i stor grad vil trekke på næringens evne til å takle forsyningsmessige kriser.

Forsyningen av elektrisk kraft

Så vel freds- som krigsberedskap i kraftforsyningen går ut på å holde infrastrukturen i form av produksjonsanlegg, transformatorstasjoner, koblingsanlegg og overføringsanlegg intakte. Ved skader og havarier skal høy reparasjonsberedskap raskest mulig bringe skadede komponenter tilbake til driftsklar tilstand.

I 1993 ble beredskapselementet tatt inn i Energiloven ved en utvidelse av lovens kap 6. Samtidig ble instruksen for Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon endret slik at kraftselskapene ble pålagt å gjennomføre beredskapsplanlegging for fredstidsberedskap og foreta nødvendige sikringstiltak mot skader som naturgitte forhold og teknisk svikt i fredstid.

Fra å være en virksomhet som først og fremst skulle gjøre det enkelte kraftforsyningsanlegg motstandsdyktig mot de skader som krigshandlinger kunne forvolde, er beredskaps- og sikkerhetsarbeidet innen kraftforsyningen i dag en virksomhet som i videste forstand skal bidra til å sikre kraftforsyningen best mulig mot skader og påkjenninger som skyldes naturgitte forhold, teknisk svikt eller tilsiktede ødeleggelser. Dette søkes oppnådd ved at det gjennomføres fysiske og administrative sikrings- og beredskapstiltak ved oppbygging og drift av kraftanlegg- og kraftsystem.

Kraftforsyningen følger opp den markerte forskyvning som skjer innen sivilt beredskap fra planlegging og ressursbruk for rene krigsberedskapstiltak til tiltak som skal gjøre fredssamfunnet mer robust mot kriser og påkjenninger. Vær- og klimapåkjenninger har i de siste år rammet store del av kraftnettet og tilhørende systemer, særlig i kystområdene på Vestlandet og i Nord-Norge. FNs klimapanel har uttalt at vi kan forvente større værmessige påkjenninger i årene fremover. Disse hendelser og påkjenninger har avdekket at kraftforsyningen generelt bør settes bedre i stand til håndtere større skader og krisesituasjoner, både materielt og organisasjonsmessig. Innen Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon vil det derfor arbeides for å bli bedre i krisehåndtering, blant annet gjennom opplæring og realistiske øvelsesspill for ledere og ansatte. Andre tiltak vil være oppfølging og kontroll av beredskapsplaner og gjennomføring av internkontroll.

Det stilles stadig strengere krav til sikkerhet og miljø på arbeidsplassen. Pålagte sikringstiltak skal beskytte kraftforsyningsanleggenes personell, ikke bare bygningsmasse og teknisk utrustning. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet er derfor ikke lengre begrenset til sikring av infrastruktur, det skal også i større utstrekning enn tidligere forholde seg til de skader og påkjenninger som mennesker kan bli utsatt for på sine arbeidsplasser. Innen kraftforsyningen er mange arbeidsplasser potensielle kilder til skader og ulykker. Det er nok å nevne kraftstasjoner i fjell med lange adkomsttuneller, transformatorstasjoner med livsfarlige høye spenninger og brannfarlig materiell, arbeid i stolper og master. Man vil legge stor vekt på at kraftforsyningens personell gjennom avpasset kurs- og opplæringsvirksomhet blir satt i stand til å klare seg i en nødsituasjon. I samarbeid med andre etater vil det bli utarbeidet retningslinjer for å oppnå bedre sikkerhet ved kraftforsyningens forskjellige anlegg og virksomheter.

Det står fast at kraftforsyningen skal ha en beredskap også for krig. Kraftforsyningen representerer en svært viktig samfunnsfunksjon, da fravær av elektrisk kraft vil skape kaos og gjøre forsvaret av landet vanskeligere. Sikker kraftforsyning bidrar derfor sterkt til landets samlede forsvarsevne. Innen rammen av Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon er det forberedt instrukser og retningslinjer for administrasjon og drift av kraftforsyningen under en væpnet konflikt. Man har valgt å se denne form for beredskap som en videreføring av fredsberedskapsarbeidet. Kraftforsyningens oppgaver og organisasjonsmessige struktur gjør det naturlig med en slik tilpasning.

Det er nødvendig å øke innsatsen for den del av beredskapsarbeidet som gjør kraftforsyningen mer skikket til å håndtere skader som skyldes naturgitte forhold og teknisk svikt, med særlig vekt på reparasjonsberedskap og rehabiliteringsevne etter skader som følge av uvær og flom. Opprustning av driftssamband og operativt samband vil fortsette. Driftssentraler, styrings- og kontrollsystemer vil bli beskyttet mot elektromagnetiske påkjenninger (EMP/EMI).

Kraftforsyningens og samfunnets evne til å håndtere knapphetskriser vil bli forbedret gjennom et utvidet instruksverk og opplæring. Bygningstekniske sikringstiltak skal redusere faren for flomskader ved utsatte kraftstasjoner og andre kraftanlegg. Videre skal gjennomføring av kurs i krisehåndtering for personell i fylker, kommuner og etater bedre samfunnets evne til å håndtere flom og unormale situasjoner i vassdrag.

Innføring av risiko- og sårbarhetsanalyser skal høyne kvaliteten på beredskapsplanleggingen. Arbeidet med NVEs beredskapsplaner vil bli koordinert med regionkontorer, fylkesmenn og andre beredskapsetater. I en markedsorientert kraftforsyning blir det stadig viktigere å motarbeide at beredskaps- og sikkerhetsarbeidet blir nedvurdert til fordel for mer kortsiktige økonomiske prioriteringer. Dette gjør det nødvendig kontinuerlig å utvikle og ajourføre det regelverk som ligger til grunn for pålegg og krav innen virksomhetsområdet.

Arbeidet med sikring og bevoktning av kraftanlegg skal fortsette i nært samarbeid med forsvar og politi. For å nytte de samlede ressurser best mulig skal krigsberedskapet der det er mulig legges opp som en fortsettelse av fredsberedskapet.

Ved, torv og flis

Landbruksdepartementet er ansvarlig for energibærerne ved, torv og flis. Beredskapsopplegget i skogsektoren er innarbeidet i det nye beredskapsdirektivet overfor landbruksdirektøren hos fylkesmannen. Det er satt en tidsgrense for produksjonstiltak i en periode på 2 år sammenhengende erklært beredskap. Dette gjelder ikke for vedhugst. Beredskapet er kun administrativ. Når det gjelder eventuell iverksetting av tiltak, baserer departementet seg fremdeles på statsgarantiordninger med hjemmel i forsyningsloven.

6.5 Industri og omsetning av industriprodukter

Innledning

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for programmet. Programmet dekker et område av betydelig omfang, idet det blant annet innbefatter det beredskapsmessige ansvar for produksjon og råvareforbruk for all norsk industri.

Hovedmålsettingen på området er å legge forholdene til rette for maksimal utnyttelse av landets industri- og varehandelsressurser med sikte på å dekke totalforsvarets og sivilbefolkningens viktigste behov for varer og tjenester fra industrien og varehandelen i en krise- eller krigssituasjon. Mens industriberedskapet tidligere var ensidig rettet mot å dekke forsvarets, sivilforsvarets og befolkningens behov ved langvarig krig og avsperringssituasjoner, skal arbeidet nå rettes inn mot å sikre robustheten til de prioriterte samfunnsområdene som eksempelvis kraftforsyning, transport, helsesektoren med videre i krise og krig. Støtten til forsvaret og sivilforsvaret skal dimensjoneres og innrettes i henhold til planleggingsforutsetningene.

Industriberedskapsplanleggingen har to klare siktemål: Det ene er å avklare om forsvarets eller sivilforsvarets krigstidsbehov kan dekkes av industriens normale produksjon, slik at brukerne kan unngå å sitte med unødvendige lagre av utstyr og derved frigi midler som kan brukes til andre prioriterte oppgaver. Det andre er gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser å avdekke essensielle varer og tjenester og avklare om det er nødvendig å sette inn særskilte forhåndsplanlagte tiltak for å være tilstrekkelig forberedt på å møte de aktuelle scenarier. Virkemidlene beholdes, men tilpasses ovennevnte prioriteringer. I tillegg tas planlegging for oppbygging av beredskapslagre i varslingsperioden inn som eget tiltak.

I planleggingen må det tas hensyn til at en krise i Norge trolig vil være en del av en internasjonal krisesituasjon. Dette kan skape etterspørselspress etter blant annet strategiske varer og medføre at man ikke får tilgang til den aktuelle vare, eventuelt må akseptere en forsinket leveranse eller forlenget leveringstid.

Dertil må utfordringer og sårbarhet i tilknytning til en stadig stigende globalisering og spesialisering innen industrien, med for eksempel ett sluttprodukt sammensatt av innsatsvarer fra en rekke underleverandører, i nødvendig grad vektlegges i planleggingsarbeidet. Det samme gjelder den generelle tendens til økende lagersentralisering.

Gjennom bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser, som blant annet inkluderer nødvendige vurderinger i tilknytning til ovennevnte faktorer, skal planleggingen avdekke om det er behov for særskilte tiltak som for eksempel beredskapslagring eller krisehandelsavtaler for å sikre tilgang til varen i en krisesituasjon. Særskilt produksjonsplanlegging skal i størst mulig grad gjelde produksjon innenfor det ordinære varespekteret og foregå på ordinære produksjonssteder.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

Dette området har til dels vært preget av detaljert og statisk forhåndsplanlegging, og rettet mot et langsiktig kriseforløp. I denne perioden har det vært gjennomført nødvendig vedlikehold av eksisterende systemer, som produksjonsplaner, leveringspålegg, lagre, regional industriberedskapsorganisasjon med videre

Nærings- og handelsdepartementet har sammen med de øvrige representerte instanser i sivil-militær arbeidsgruppe utviklet et nytt opplegg for planlegging av sivil støtte til forsvaret, gjennom utarbeidelsen av prinsipper for sivilt-militært logistikksamarbeid/prinsipper for sivil forsyningsstøtte til forsvaret.

Departementet har deltatt i arbeidet med revisjon av Forsvarssjefens direktiv for logistikk.

Det utarbeides i den forbindelse et nytt system for leveranser av materiell og materialer til totalforsvaret ved beredskap og i krig, for å vitalisere forsvarets mulighet til å hente inn/spille på industriens ressurser i krise/krig. Systemet utarbeides i tråd med gjeldende planforutsetninger, ovennevnte prinsipper for sivilt-militært logistikksamarbeid/sivil forsyningsstøtte til forsvaret og Forsvarssjefens direktiv for logistikk. Det skal dessuten basere seg på internkontrollprinsippet.

Det er gjennomført en studie, en risiko- og sårbarhetsanalyse, av produktet infusjonsvæske i tråd med ovennevnte nye prinsipper. Prosjektet ble utført i samarbeid med forsvaret, Statens helsetilsyn og bransjen, og ble ferdigstilt i 1997. (Se også Program 7 Helse-, sosial- og trygdeberedskap.)

Med utgangspunkt i at Norge kunne bli forsyningsmessig isolert ble det i begynnelsen av 1970-årene etablert fire farmasøytiske beredskapsfabrikker med tilhørende lagre av råvarer og emballasje. Blant annet på grunn av at disse fabrikkene ikke lenger er tidsmessige i forhold til de produkter som anvendes innen dagens helsevesen, ble de tre gjenværende fabrikkene avviklet i 1995. I samarbeid med Statens helsetilsyn er produksjonsutstyret og emballasjen nå plassert hos en farmasøytisk bedrift som har påtatt seg å produsere medisiner med dette utstyret etter oppdrag fra Statens helsetilsyn. Råvarelageret er tilbakeført eieren, Statens helsetilsyn. (Se også Program 7 Helse-, sosial- og Trygdeberedskap.)

Innen industri har vi i dag beredskapslagre av henholdsvis thyroxin-natrium, sprengstoffråvarer, dynamitt, akkumulatorråvarer, buss/lastebil- og industridekk, naturgummi (+ nødvendige kjemikalier), bly, tinn, kopper og tetningsmidler for hermetikkemballasje.

Nærings- og handelsdepartementet er i gang med å gjennomgå denne lagerporteføljen ut fra de nye planforutsetninger. Det er så langt foretatt en gjennomgang av beredskapslageret av dekk og gummiråvarer, som konkluderer med at det bør avvikles. Det anbefales imidlertid å beholde tilstrekkelige lagre av råvarer for vulkanisering av dekk, primært i Midt-Norge, for å støtte transportlinjen Sør-Norge - Nord-Norge (landverts). Videre anbefales lageret av akkumulatorråvarer avviklet i forbindelse med nedlegging av produksjon hos den aktuelle bedrift, den eneste gjenværende nasjonale produsent på batterisektoren. For å kompensere for eventuell avvikling vil det tilstrebes å inngå en krisehandelsavtale for aktuelle akkumulatorråvarer. Det er videre på dette området allerede inngått en krisehandelsavtale vedrørende leveranser av husholdningsbatterier, fordi lageret av forbruksbatterier er avviklet på grunn av at bedriften nedla lageret i Norge. Lagergjennomgangen vil bli videreført i planperioden.

Innenfor området rasjonering har departementet bedt Direktoratet for sivilt beredskap om å gjennomgå rasjoneringssystemet for tekstilvarer og skotøy, et system skreddersydd for en langvarig krig, for å få vurdert hvorvidt dette kan utfases eller «legges på is» inntil videre.

Internasjonalt beredskapsarbeid i regi av NATOs Industriplanleggingskomité (Industrial Planning Committee) er løpende fulgt opp gjennom deltagelse i møter, seminarer, trening og øvelser samt aktuelt utredningsarbeid i denne forbindelse.

Krisehandelssamarbeidet med Sverige er fulgt opp også i denne planperioden. Det er til nå inngått ca. 50 krisehandelsavtaler innen området industri. Det har imidlertid etterhvert vist seg å by på visse problemer med inngåelse av tradisjonelle krisehandelsavtaler, spesielt avtaler som er i norsk favør. Det skyldes blant annet at selve krisehandels-protokollen/avtalen ikke er i tråd med det nye trusselbildet, ettersom den ble til under Den kalde krigen med dens forespeiling av avsperring og forsyningsmessig isolasjon og med store krav til tilgang på råvarer. Det forhold at det i det vesentlige er råvarer som eksporteres fra Norge til Sverige, og ferdigvarer som handles motsatt vei, bidrar til ytterligere å forsterke dette bildet. Det arbeides imidlertid nå med å forsøke å endre disse forhold. Denne saken er belyst i en egen rapport som er utarbeidet av arbeidsgruppen for svensk-norsk krisehandel. Det har for øvrig vært arbeidet med sikte på å innlede krisehandelssamarbeid også med andre land.

Prioriteringer i planperioden

En viktig oppgave innen industriberedskapet i planperioden blir å planlegge og tilrettelegge nødvendig forsyningsstøtte til forsvaret og sivilforsvaret og i tillegg rette arbeidet inn mot å styrke robustheten i de prioriterte områdene som transport, telekommunikasjon og lignende i samarbeid med industrien som produserer varer og tjenester til disse områdene. Dette planleggingsarbeidet tenkes i stor grad utført i form av analyser av konkrete produkter og vareslag gjennomført i tråd med de nye utarbeidede prinsipper for sivilt-militært logistikksamarbeid/sivil forsyningsstøtte til forsvaret. Både aktuell(e) behovsstiller(e) og fagdepartement kan foreslå en vare for studie, og også fylkesmennene ved sine beredskapsavdelinger vil bli bedt om å rapportere inn til sentralt nivå aktuelle vareslag for nærmere utredning. Den enkelte studie gjennomføres i samarbeid mellom behovsstillere og fagdepartement, samt at også aktuelle bransjer og i nødvendig grad fylkesmennene på regionalt plan vil bli trukket inn i arbeidet.

Nærings- og handelsdepartementet vil gjennomgå ulike beredskapstiltak innen dette området som produksjonsplaner med videre, med sikte på å tilpasse dem til det nye trusselbildet og eventuelt fjerne dem som ikke lar seg tilpasse.

Samtlige gjenstående beredskapslagre vil således bli gjennomgått i planperioden, med sikte på å tilpasse antallet og størrelsen til gjeldende planleggingsforutsetninger.

Videre vil arbeidet med å revidere krisehandelsavtalen med Sverige med sikte på nødvendig tilpasning til det nye trusselbildet fortsette i planperioden.

Det vil i henhold til en avtale mellom Nærings- og handelsdepartementet og Justisdepartementet/ Direktoratet for sivilt beredskap om fordeling av arbeidsoppgaver innenfor NHDs beredskapsmessige fagområder bli utarbeidet årlige kravspesifikasjoner til fylkesmennene med hensyn til de oppgaver disse skal utføre på vegne av departementet innenfor området materiell. Planleggingsarbeidet på regionalt nivå vil gjennom dette kunne bli løpende vurdert.

Den regionale industriberedskapsorganisasjonen vil bli gjennomgått i perioden. Den vil i mellomtiden ikke bli øvet, men medlemslistene vedlikeholdes. Departementets egen krigstidsorganisasjon vil bli vurdert i lys av de løsninger man kommer fram til i oppfølgingen av de gjeldende planleggingsforutsetningene. Ved kriser i fredstid vil man som på andre områder basere seg på departementets kriseorganisasjon.

Departementet vil delta i eventuelt gjenstående arbeide med revisjon av Forsvarssjefens direktiv for logistikk på aktuelle områder, samt nødvendig løpende revisjonsarbeid i tilknytning til direktivet.

Internasjonalt beredskapsarbeid i regi av NATOs industriplanleggingskomité vil også i planperioden være en prioritert oppgave.

6.6 Samferdsel

Innledning

Samferdselsdepartementet er ansvarlig for programmet. Samferdselsberedskap består av fagområdene Transportberedskapsorganisasjonen (TBO), veier, jernbanetransport, lufttransport, post, telekommunikasjon og havner.

Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for fagområdene, med unntak for fagområdet havner som er underlagt Fiskeridepartmentet som fagdepartement, men hvor Samferdselsdepartementet er program- og budsjettansvarlig for beredskapet. De respektive etater er ansvarlige på tiltaksnivå.

Hovedmålet for samferdselsberedskap er at totalforsvarets behov for transport- og kommunikasjonstjenester kan bli dekket tilfredsstillende ved beredskap og krig og under fredskriser. I tillegg må samferdselsberedskap omfatte forberedelser til de tiltak som er nødvendig for å fylle Norges forpliktelser overfor NATO herunder å tilrettelegge videretransport av forsyninger og forsterkninger som vil ankomme Norge under krise og krig.

Samferdselsberedskap har som siktemål at planer og organisasjon er så fleksible at de kan brukes både i fred og i krig, og slik at fredstidsberedskap på en del områder representerer et selvstendig planleggingsformål.

Transportfunksjonen er avgjørende for landets forsvarsevne ved en mobilisering i Norge. NATOs nye forsterkningsplan for Norge i kombinasjon med landets spredte ressurser, behov for rask sammentrekning av styrker og flytting av styrker mellom landsdeler vil øke betydningen av beredskapsforberedelser på transportsektoren.

Flere av departementenes tidligere underlagte etater er blitt omgjort til statlige selskaper. Problemstillinger vedrørende beredskapsarbeid i statlige selskaper er belyst i kap 5. Utfordringene en står overfor berører Samferdselsdepartementet i stor grad. Flere av departementets tidligere underlagte etater, Televerket, Postverket og NSB, har blitt omgjort til statlige selskaper. For Telenor betyr dette at de spesielle samfunnspålagte oppgaver som hittil er ytt vederlagsfritt til totalforsvaret etter 01.01.1998 skal dekkes som statlig kjøp av tjenester.

For å komme i takt med utviklingen innen telekommunikasjon og for å imøtekomme myndighetenes forutsetninger vedrørende omfang og innhold i de ulike sikringstiltak på tele- og informasjonsområdet ble det 1. mars 1998 opprettet et rådgivende organ - Totalforsvarets råd for sikring av tele- og informasjonssystemer (TRSTI) - rådet skal bidra til at totalforsvaret blir sikret tilgang til tele- og informasjonstjenester ved fredskriser, beredskap og i krig.

Samferdselsdepartementet

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

Samferdselsdepartementet har i perioden arbeidet for å samordne de underliggende virksomheters beredskapsarbeid. Det holdes nå halvårlige etats- og virksomhetsmøter med forutgående rapportering. Departementet legger vekt på å trekke underlagte etater og virksomheter mer med i høringssaker, samarbeid med forsvaret med videre.

Transportberedskapsorganisasjonen (TBO)

Utvalget som ble nedsatt i 1992 for å vurdere vegtransport- og kystransportberedskapets organisasjon, mål og oppgaver, avga sin innstilling i juni 93. Etter høringsbehandling ble TBOs organisasjon og oppgaver fastlagt ved et prinsippvedtak i september 1995. En arbeidsgruppe under ledelse av departementet og representanter fra fylkeskommunene utarbeidet deretter forslag til revidert regelverk for TBO.

TBOs nye organisasjon er trådt i kraft fra 1. juli 1997 med et års prøvetid for organisasjonens nye regelverk.

TBO baseres nå på transportnæringens fredsorganisasjon og ordinære virksomhet. Dette er i samsvar med de nye planleggingsforutsetninger i St.meld. nr. 48 (1993-94) og vil bidra til å lette overgangen fra fred til krig samtidig som det er med på å legge forholdene til rette for en mest mulig fleksibel bruk av ressursene. Ved organiseringen av vegtransport- og kysttransportberedskapet og det tilhørende instruksverket er disse hensyn søkt tilgodesett gjennom etableringen av et nært samspill mellom næringens utøvende ledd og offentlige myndighetsorganer.

Som ledd i arbeidet med nytt instruksverk for TBO har SD i samarbeid med OED og DSB utarbeidet nye retningslinjer for drivstoffrasjoneringstjenesten ved beredskap og krig.

SD har sendt ut nytt kurs- og øvelsesdirektiv for TBO for perioden 1. juli 97 - 31. desember 99. Direktivet, som er tilpasset TBOs nye organisasjon og oppgaver slik disse er gjort gjeldende fra 1. juli 97, vil være retningsgivende for samferdselsadministrasjonenes planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av kurs og øvelser for beredskapsdisponert personell i TBO.

Reservedelslagring

De nye planleggingsforutsetningene for det sivile beredskap åpner for redusert beredskapslagring av innsatsfaktorer og en differensiering av behovet for beredskapsforberedelser mellom de ulike landsdelene. Departementet har, i samarbeid med hovedforhandlerne, foretatt en halvering av beredskapslagrene av bildeler for Volvo og Scania. Reduksjonen av beredskapslagrene er, for en vesentlig del, foretatt i Sør-Norge.

Plan for mottak av sjøverts transporter til Nord-Norge ved beredskap og krig

Departementet nedsatte i april 1994 en regional arbeidsgruppe med representanter fra sivil og militær side for å utarbeide utkast til plan for mottak av sjøverts transport til Nord-Norge ved beredskap og krig. Planverket er godkjent i oktober 1997.

Infrastrukturtiltak og -investeringer

Reservebroberedskap

Departementet har som uttalt mål at flere etater, særlig Statens vegvesen og Jernbaneverket samt Forsvaret, så langt som det er teknisk mulig og hensiktsmessig, baserer seg på det samme reservebro- og nødreparasjonsmateriell. Ved en gjennomtenkt beredskapslagring og lokalisering samt organisatorisk og operativ koordinering, kan man oppnå en bedre beredskapsdekning med tilnærmet samme ressurser.

Det er blitt satt ned en styrings- og prosjektgruppe som skal utrede hvilke muligheter en mer effektiv reservebroberedskap kan gi andre etater som normalt ikke kan forventes å bygge opp egen beredskap på området.

Utredningen skal ta utgangspunkt i etatenes egne beredskapsplaner og reservebrobehov som også skal omfatte fredskriser.

Mobile Ro-Ro ramper

I forrige langtidsplan var det vedtatt å bygge to mobile Ro-Ro ramper til Nord-Norge. Departementet har siden 1995 tildelt midler til Kystverket til prosjektering og bygging av rampe nr 1.

For ytterligere beskrivelse av Ro-Ro prosjektet henvises det til avsnittet om fagområdet havner.

Mobile ferjekaier

Departementet har i planperioden over kap. 1360 delfinansiert Vegdirektoratets prosjekt med å utvikle, oppgradere og beredskapslagre en prototype på en mobil ferjekai, jfr. avsnittet om Statens vegvesen nedenfor.

Teleberedskap

Departementet har i langtidsplanperioden hatt en rekke teleberedskapssaker til behandling. Av viktige saker nevnes:

• Databehandling og datakommunikasjon i totalforsvaret

• Totalforsvarets IT-strategi

• Krav til utbygging og drift av mobilnettene ved beredskap og krig

• Totalforsvaret bruk av TETRA-standard for mobilkommunikasjon

• Prioriterte telekommunikasjoner for totalforsvaret

• Nye rutiner for ordningen med viktige prioriterte telefoner (VPT)

• Retningslinjer for beskyttelse av elektroniske installasjoner mot elektromagnetisk puls (EMP)

I samarbeid med Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har Samferdselsdepartementet arbeidet med de beredskapsmessige konsekvensene av at Telenors gjenværende eneretter bortfalt fra 1. januar 1998. Teletjenester som totalforsvaret etter dette tidspunkt ønsker levert fra Telenor må kjøpes og dekkes over de respektive departementers budsjetter. Avtale om dette er inngått av Justisdepartementet. Fra 1. januar 1998 er ansvaret overført til Samferdselsdepartementet.

Departementets strategier og tiltak i planperioden

Strategier

Strategier for departementet i planperioden vil være å:

• Tilpasse styringen av beredskapsarbeidet i underlagte virksomheter til virksomhetenes organisatoriske tilknytning til departementet

• opprettholde tilstrekkelig øvede beredskapsorganer for å sikre at beredskapet kan virke effektivt ved kriser og i krig

• redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur ved blant annet å bygge opp beredskapslagre av reservemateriell (mobile Ro-Ro-ramper, mobile ferjekaier, beredskapsbroer, telekommunikasjonsutstyr, med videre)

• planlegge effektiv bruk av landets samlede transport- og sambandsressurser under kriser i fred og i krig.

Tiltak

- Virksomhetsstyring

Samferdselsdepartementet har i forrige langtidsperiode arbeidet for å samordne de underliggende virksomheters beredskapsarbeid blant annet ved å pålegge virksomhetene å utarbeide skriftlige halvårsrapporter om planer for og status vedrørende ulike mål, strategier og tiltak i beredskapsarbeidet, og ved å gjennomføre halvårlige virksomhetsmøter. I kommende langtidsperiode vil departementet videreutvikle styringen og koordineringen av underliggende virksomheter.

- Transportberedskapsorganisasjonen (TBO)

Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for å organisere de sivile transporttjenester under fredskriser, beredskap og krig. Departementet har i denne forbindelse planlagt en sivil transportberedskapsorganisasjon, TBO. Organisasjonen etableres ved Kgl res, og skal etter nærmere bestemmelser være ansvarlig for vesentlige deler av landets vegtransport- og kysttransportberedskap samt kjøretøyreparasjoner for sivile og militære formål.

Transportberedskapsorganisasjonen (TBO) har, på grunnlag av planleggingsforutsetningene i St meld nr 48 (1993-94), endret struktur ved å bygge videre på transportnæringens fredsorganisasjon og vanlige virksomhet. Dette vil bidra til å lette overgang en fra fred til krig, og er med på å legge forholdene til rette for en mest mulig fleksibel bruk av ressursene. Den nye organisasjonen ble iverksatt fra 1. Juli 1997.

TBO vil ha offentlige styringsorganer som sikrer at ressursene vil bli brukt effektivt og rasjonelt i forhold til de krav organisasjonen kan bli stilt overfor. Også ved fredskriser kan TBO bli satt opp helt eller delvis innen et nærmere angitt geografisk område.

Prioriteringer vedrørende TBO i planperioden:

• Det vil bli opprettholdt en øvet og effektiv transportberedskapsorganisasjon som kan utføre nødvendige transporter for totalforsvaret og det sivile samfunn ved fredskriser og krig.

• I samarbeid med skipsfartens beredskapsekretariat vil det bli gjennomført øvelser for kystfartens beredskapsorganer.

• I samarbeid med forsvaret og skipsfartens beredskapssekretariat vil Samferdselsdepartementet arbeide for å dekke forsvarets og det sivile samfunns behov for innenriks sjøtransport og tilrettelegge for best mulig utnyttelse av landets ressurser innen kysttransport og herunder utpeke fartøyer for bruk ved forhåndspålagte transporter for militære og sivile formål.

• Det vil fortsatt opprettholdes lagring av reservedeler for busser, vare- og lastebiler til innenlands forbruk for TBO. Omfang og innhold av lagrene vil bli vurdert fortløpende.

- Infrastruktursatsinger

Erfaringer fra krig viser at infrastrukturen innen samferdselssektoren er et utsatt angrepsmål. En svikt i transportfunksjonen kan, i en krise eller krigssituasjon, medføre alvorlige konsekvenser for forsvaret og samfunnet for øvrig. Departementet vil i langtidsplanperioden prioritere å investere i bygging av en Ro-Ro rampe nr. 2 for Nord-Norge, mobile ferjeleier og reservebroer. Dette er infrastrukturtiltak som BAS-rapporten har anbefalt som et prioritert satsingsområde.

Departementet legger vekt på at infrastrukturtiltakene innen sektoren skal kunne benyttes i fred så vel som i krig.

- Transportstøtte til forsvaret

Samferdselsdepartementet vil videreutvikle og forbedre samarbeidet med forsvaret i forbindelse med strategier og planer for transportstøtte til forsvaret. Halvårlige kontaktmøter mellom forsvaret og departementet og andre transportmyndigheter og -virksomheter, hvor aktuelle tema innen transportberedskap kan tas opp til diskusjon er allerede institusjonalisert, og vil fortsette i den kommende langtidsperioden.

Forsvarets nye organisasjon har medført nye rutiner for innmelding av transportbehov. Planlegging av transportstøtte til forsvaret etter de nye prinsippene vil kreve koordinering fra sentralt hold, samtidig som detaljplanleggingen bør konsentreres om de regionale ledd.

- Vertslandstøtte

I forbindelse med NATOs forsterkningsplan for Norge vil Samferdselsdepartementet i samarbeid med underlagte og samarbeidende virksomheter, fylkeskommuner og forsvaret utarbeide strategier og planer for transportstøtte (vertslandstøtte) til NATO-styrker som er planlagt for å forsterke det norske forsvaret i krig. Forsterkningsplanen vil kreve stor transportinnsats fra sivil side. Hvis planen må iverksettes antas det at NATO vil legge beslag på store deler av de aktuelle regioners transportkapasitet for en gitt periode. Planleggingen av vertslandsstøtten og koordinering av planene for mottak av alliert støtte til Norge til øvrige transportplaner antas å bli en stor og ressurskrevende utfordring i langtidsplanperioden.

- Telekommunikasjon

Samfunnet har i økende grad gjort seg avhengig av distribuert informasjon over telenettene for å kunne fungere, samtidig som kompleksiteten innen tele- og datateknologien er sterkt økende.

Den pågående dereguleringen av telesektoren vil øke mangfoldet av teleoperatører og teleleverandører. Utviklingen fører til utvidet infrastruktur som i utgangspunktet har en positiv innvirkning på overlevelsesevnen til telenettene, samtidig som økt konkurranse og krav til lønnsomhet kan komme i konflikt med samfunnets ønsker om tilstrekkelig sikkerhet og seighet/robusthet.

Totalforsvarets råd for sikring av tele- og informasjonssystemer (TRSTI) ble opprettet 1.mars 1998, samtidig med at Totalforsvarets sambandsnemd (TSBN) ble nedlagt.

TRSTI er et bredt sammensatt organ med representanter fra offentlig regulatørmyndigheter, sentrale brukere av tele- og informasjonstjenester innen totalforsvaret samt sivile og militære telenettoperatører.

Rådet har som formål å bidra til at totalforsvaret blir sikret tilgang til robuste og pålitelige tele- og informasjonstjenester både ved kriser i fred, i en beredskapssituasjon og i krig.

Rådet rapporterer til Samferdselsdepartementet. Rådets bidrag og forslag fremmes overfor Samferdselsdepartementet som koordinerer oppfølging av de enkelte sakene.

For å sikre samfunnets vitale behov for telekommunikasjoner ved kriser, katastrofer og i krig er det to sentrale satsingsområder:

1. Sikre rask reetablering i nettene ved større skader. Mest nærliggende eksempel på tiltak er transportabelt telemateriell som må oppgraderes i takt med utviklingen i nettene.

2. Sikre prioritert kommunikasjon for de viktigste brukerne. Eksempler på tiltak er prioriterte samband, samfunksjonering mellom nettopperatører, egne nett etc. Herunder inngår også tiltak for å sikre operativ samordning mellom teleoperatører i gitte/definerte situasjoner

Viktige sårbarhetsreduserende tiltak i Telenors tjeneste- og transportnett er maskestruktur og omrutingsmuligheter, transportabelt telemateriell, samt gjennomføring av spesielle beskyttelsestiltak (fysiske og elektroniske) for de viktigste installasjonene.

Risiko- og sårbarhetsanalyser vil være et satsingsområde under telekommunikasjoner i langtidsperioden, med sikte på balanse mellom effekten av tiltak og kostnader. Analysene må blant annet omfatte og sammenfatte kunnskap om viktige brukeres behov, utviklingen innen telekommunikasjoner og tilgjengelig teknologi.

Det er igangsatt et eget utredningsprosjekt i regi av FFI for analyser av sårbarhetsreduserende tiltak innen telekommunikasjon. Prosjektet er en oppfølging av BAS-prosjektet.

Viktige saker for øvrig i langtidsplanperioden vil være:

• Vurdering og utarbeidelse av felles IT-strategi for totalforsvaret

• Databehandling og datakommunikasjon i totalforsvaret

• Krav til utbygging og drift av mobiltelefonnettene ved beredskap og krig

• Nye rutiner for ordningen med viktige prioriterte telefoner (VPT)

Veier

Statens vegvesen er ansvarlig for fagområdet.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

I Telemark ble det i 1993-94 gjennomført et pilotprosjekt på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Erfaringene fra prosjektet vil danne grunnlag for risiko- og sårbarhetsanalyser i landets øvrige fylker.

Vegvesenet har benyttet fredskriser som selvstendig planleggingspremiss i forrige planperiode. Etaten har utarbeidet en egen håndbok om trafikkberedskap og flere fylker har foretatt en vurdering av viktige transportruter og utarbeidet omkjøringsplaner. I flere fylker er det i tillegg etablert et samarbeid med politiet for blant annet å utarbeide lokale redningsplaner, varslingsrutiner og omkjøringsruter.

Flommen på Østlandet i juni 1995 gav etaten verdifulle erfaringer med hensyn til krisehåndtering i fred.

Etatens ressursoversikter, herunder lagret materiell, er forbedret. Oversiktene kan benyttes til å iverksette tiltak i en fredstidskriseorganisasjon.

Den eksisterende reservebroberedskapet er opprettholdt og vedlikeholdt i planperioden.

Prototypen av en mobil ferjekai er utprøvet, oppgradert og beredskapslagret ved Molde. Det første ordinære kaisettet er levert.

Prioriteringer i planperioden

• gjennomføre opplæring og øvelser av nøkkelpersonell på alle nivå innenfor både myndighet og produksjon, jfr. etatens nye organisasjon.

• forbedre kontakten med forsvaret i alle fylker. Forsvaret må blant annet klargjøre hvilke vegruter som er viktigst, og vegvesenet må foreta en risiko- og sårbarhetsanalyse av dette veinettet.

• iverksette de tiltak som blir resultatet av samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket og forsvaret om reservebroer og samordning av fremtidige materiellinnkjøp.

• om mulig, anskaffelse av fire komplette reservekaisett som skal være likt fordelt på Nordland/Troms samt Møre og Romsdal. En prototype vil tjene som trenings- og brukssett. Full beredskapsmessig effekt krever imidlertid en ganske ressurskrevende forhåndsrekognosering og innmåling av aktuelle ferjeplasser. Dessuten grundig opplæring og løpende trening av montasjelagene. Dette vil derfor være prioriterte satsingsområder i langtidsperioden. Den store totalforsvarsmessige betydning reservekaiene har tilsier videre et nært samarbeid med forsvaret, særlig i Nord-Norge.

Av hensyn til et effektivt beredskapssystem anser Statens vegvesen det som viktig å opprettholde en egen produksjonsavdeling i alle fylker og å sørge for en viss geografisk spredning av disse.

Jernbanetransport

Jernbaneverket (JBV) og NSB BA er ansvarlige for fagområdet

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

JBV og NSB BA har opprettet felles beredskapsutvalg noe som gir en økonomisk gevinst samtidig som koordineringskapasiteten styrkes. Beredskapsutvalgene kan, ved ekstraordinære behov, styrkes med tiltredende medlemmer fra ledelsen i NSB BIL AS og Gardermobanen AS.

Tiltak for å redusere sårbarhet og risiki ved virksomheten er ivaretatt innen gjeldende planverk og prosedyrer. Dette arbeidet er en kontinuerlig prosess.

Jernbaneverket har bistått departementet i NATO samarbeidet i Planning Board For Inland Surface Transport (PBEIST).

Prioriteringer i planperioden

• Arbeid med koordinering vedrørende reservebroer mellom Forsvaret, JBV og Vegdirektoratet. I langtidsperioden vil arbeidet trolig resultere i en helhetlig nasjonal reservebroplan som kan nyttes så vel i fred som i krig.

• Det er ønskelig å anskaffe gradert samband og spesielle jernbanevogner.

Lufttransport

Luftfartsverket (LV) er ansvarlig for fagområdet

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

LV har i perioden prioritert videre utvikling av beredskapsplanverket slik at dette skal dekke både krisesituasjoner i fred og krig. Dette er i tråd med prioriteringene i St meld nr 48. I perioden er det utviklet et helhetlig krisehåndteringskonsept for lufthavnene som består av fire deler: totalforsvarsanalyse, risiko- og sårbarhetsanalyse, planverk og beredskapsutvalg.

LV har i planperioden gjennomført en årlig, intern beredskapsøvelse som involverer alle lufthavnenheter.

I planperioden har stamruteflyplassene blitt tilført kryptomateriell slik at disse kan kommunisere (tale) opp til og med HEMMELIG. LV håper å kunne bygge ut systemet til også å omfatte en tekstformidlingsenhet innen utgangen av 1998.

LVs hovedadministrasjon er omorganisert. Beredskaps- og sikkerhetsavdelingen er gitt et overordnet ansvar for all krisehåndtering. Også på lufthavnene er det gjennomført organisasjonsendringer slik at ansvar/oppgaver for krisehåndtering, sikkerhet og beredskap i større grad er blitt samlet.

LV deltar aktivt i NATO-samarbeidet gjennom Civil Aviation Planning Committee (CAPC).

Prioriteringer i planperioden

• Implementering av det nye krisehåndteringskonseptet på lufthavnene som antas å være fullført innen utgangen av 1998. I langtidsplanperioden vil det derfor være nødvendig med en omfattende kvalitetssikring.

• I tillegg til risiko- og sårbarhetsvurderingene som gjennomføres på den enkelte lufthavn, foreta en nasjonal risikovurdering for luftfart. Vurderingen bør dekke hele planperioden og omfatte hele krisespekteret.

Post

Posten Norge BA er ansvarlig for fagområdet.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

I Posten Norge har det hittil ikke vært arbeidet spesielt med å integrere freds- og krigsberedskap. Fredskriseplanlegging er imidlertid innbakt i virksomhetens driftsrutiner. Posten Norge har foretatt risikoanalyser både på IT-siden, for hovedpostgangen og for Postens godssenter.

Posten Norge har deltatt i NATO-samarbeidet gjennom arbeidsgruppen Postal Working Group.

Prioriteringer i planperioden

• Sikre at relevante posttjenester skal kunne fungere på en for samfunnet tilfredsstillende måte både under fredskriser og i krig.

• Benytte risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for beredskapsplanlegging og skadeforebygging.

• Vedlikeholde og videreutvikle katastrofeplaner for Postens produksjonssystemer.

Telekommunikasjoner

Telenor AS er ansvarlig for fagområdet

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

Telenor har i planperioden forsterket konsernledelsens stab for sikkerhet.

Telenor benytter risiko- og sårbarhetanalyser som en kontinuerlig prosess, og har årlig investert i kommersielle sikkerhets- og beredskapstiltak.

Telenor har i takt med endringene i trusselbildet økt ressursbruken på beredskap mot kriser og katastrofer i fred. Konsernet har i planperioden vedtatt intern policy og retningslinjer for fredsberedskap, og det er gjennomført flere regionale øvelser.

Arbeidet med kommersiell og forvaltningsmessig beredskap er i Telenor nært integrert, og beredskapstiltakene dekker så vel et vidt spekter mulige fredskriser som krig. Ren krigsberedskap uten fredsmessig verdi er i denne sammenheng helt marginalt.

Telenor har innen NATO-samarbeidet deltatt i Civil Communication Planning Committee (CCPC).

Prioriteringer i planperioden

Se under departementet om tiltak og prioriteringer i planperioden.

Havner

Kystverket er ansvarlig for fagområdet

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

I forrige langtidsplan ble det bestemt at det skulle bygges to mobile Ro-Ro ramper til Nord-Norge.

De to rampene vil dekke både militære og sivile behov. Øverstkommanderende I Nord-Norge vil disponere rampene i krise og krig, samt til øvelser i fred. I fredstid vil rampene bli plassert i viktige trafikkhavner til bruk i vanlig kommersiell virksomhet.

Rampene plasseres i havner der de vil gi optimal sivil nytte i landsdelen i fredstid. Ro-Ro rampe nr. 1 er siden desember 1997 plassert i Bodø havn.

Samtlige beredskapshavner er øvet i perioden 1994-96. En ny 3-års syklus er innledet. Ca 200 nøkkelpersoner innen havneadministrasjon og i havnekomitéene øves årlig. Øvingsopplegget er en kombinasjon av presentasjoner, gjennomgang av planer og bruk av reelle «cases» som gruppeøvelser. Øvelsesopplegget for havneberedskapspersonell inneholder håndtering av en god del krisebetonte hendelser som kan inntreffe i havnen både i krig og fred.

Bruken av havnekomitéene begrenser seg til krisesituasjoner relatert til krig. Hvorvidt komitéene kan nyttiggjøres som et fredstids «krisestyringsorgan» vil være opp til den administrative leder av havneforvaltningen i de enkelte kommuner.

Prioriteringer i planperioden

• Opplæring av havneberedskapspersonell. Aktiviteten bør opprettholdes med øving av samtlige beredskapshavner i løpet av en 3-års syklus. Erfaringen har vist at dette er en passende øvingsfrekvens for å vedlikeholde kunnskaper og interessen for havneberedskapet. Øvelsene vurderes som kostnadseffektive sett i lys av oppnådde resultater i forhold til ressursinnsatsen.

• Fullføre byggingen av Ro-ro rampe nr. to for Nord-Norge

6.7 Helse-, sosial-, og trygdeberedskap

Sosial- og helsedepartementet er ansvarlig for programmet. Programmet består av fagområdene smittevern, helseberedskap, atomulykkeberedskap, tilsyn med mat, levende planter og dyr, vannforsyning og vann som næringsmiddel, næringsmiddelkontroll, sosial- og omsorgstjenester samt trygd.

SHD samarbeider med Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet innen deler av programmet.

Internkontroll og tilsyn

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

I 1995 startet Sosial- og helsedepartementet, i samarbeid med Direktoratet for sivilt beredskap, et prosjekt for innføring av internkontroll og kvalitetsstyring i beredskapsplanleggingen i statlig sektor. Prosjektet er avgrenset til arbeid med beredskapsplaner (kriseplaner) rettet mot fredstidskriser og omleggingsplaner rettet mot sikkerhetspolitiske kriser/krig.

Det er utarbeidet faglige mål og krav til, samt foretatt en ansvarsplassering for, beredskapsforberedelser innen departementets ansvarsområde. Det er videre utarbeidet en tilsynsveileder.

Sosial- og helsedepartementet og utvalgte etater på regionalt nivå har ferdigstilt nye kriseplaner rettet mot ekstraordinære situasjoner i fredstid samt omleggingsplaner avledet av Sivil hovedomleggingsplan. Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) deltar i arbeidet når det gjelder næringsmiddelberedskap, herunder drikkevannsberedskap.

Videreføring til regionalt nivå er startet opp ved et prøveprosjekt i Vestfold. Dette prøveprosjektet ledes av Statens helsetilsyn ved fylkeslegen i Vestfold, og er bredt sammensatt. Prosjektet videreføres i planperioden 1999 - 2002.

Parallelt arbeides det i flere fylker med fornying av beredskapsplanverket.

Hordalandprosjektet, som ble fullført i 1997 i regi av fylkeslegen i Hordaland, skal danne grunnlag for nye helseberedskapsplaner for helsetjenesten i Hordaland.

Prioriteringer i perioden

• Internkontrollsystemet sentralt skal videreføres. Det skal gjennomføres systemrettet tilsyn i utvalgte nivå-to etater.

• Internkontrollsystem regionalt vil bli basert på erfaringer fra prøveprosjektet i Vestfold. Dette skal samordnes med pågående planprosjekter blant annet i Finnmark, Troms og Nordland

• På lokalt nivå skal internkontroll innen helse- sosial- og trygdeområdet samordnes med de prosjektene som pågår i kommunene i regi av Direktoratet for sivilt beredskap ved fylkesmennene

• Tilsyn med sykehusenes og kommunehelsetjenestens planverk, øvelsesaktivitet, kompetanseoppbygging og utstyr vil komme i gang i løpet av planperioden.

Smittevern

Statens institutt for folkehelse og Statens helsetilsyn er ansvarlig for utarbeidelse av tiltak innen fagområdet.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

• Utdanningen av kommunalt personell i infeksjonsepidemiologisk beredskap er kommet i gang

• Folkehelsa har forberedt egen produksjon av vaksiner

• De fleste kommuner har utarbeidet smittevernplaner

• Fra 1997 er det holdt årlige smittevernøvelser mellom sentralt og lokalt nivå

Prioriteringer i planperioden

• Utvikle og vedlikeholde kompetanse og beredskapsorganisasjonen på alle nivå.

• Tilpasse smittevernberedskapet etter løpende risikovurderinger

• Utarbeide nasjonal beredskapsplan for verdensomspennende epidemier (influensa).

• Utarbeide et overvåkingssystem for antibiotikaresistens i Norge

Helseberedskap

Statens helsetilsyn er ansvarlig for utarbeidelse av tiltak innen fagområdet.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

• Prosjektet «Legemiddelberedskap for fremtiden» som har vurdert den etablerte beredskapslagringen av legemidler samt kommet med forslag til en mer kostnadseffektiv beredskap, ble avsluttet sommeren 1996. Rapporten påpeker manglende samsvar mellom gitte beredskapsmål og reell beredskap. Det kreves betydelige investeringer for å kunne etablere en grunnleggende beredskap, jfr St meld nr 48 (1993-94)

• Legemiddelberedskapsfabrikkene er nedlagt og beredskapsvæskesentralene er under avvikling

• Prosjekt om industribasert infusjonsvæskeberedskap startet i 1997 i Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Forsvarets overkommando-Sanitetsstaben og Statens helsetilsyn i tråd med anbefalingene fra legemiddelprosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 1997

• Det er inngått avtale med Norsk medisinaldepot om avvikling av medikamentenheter. Arbeidet påbegynnes i 1998

• Prosjekt for vurdering av Statens helseberedskapsmateriell og den fremtidige lagerstruktur startet i 1997. Det er utarbeidet en prosjektplan og etablering av selve prosjektet er i gang. Hovedmålet er å effektivisere beredskapet for medisinsk utstyr og materiell i tråd med planforutsetningene for langtidsperioden. Det skal også foretas en gjennomgang av etablerte lagres struktur, innhold og beliggenhet med tanke på lagrenes anvendbarhet for fred og krig. Prosjektet vil pågå i fire år

• Det er utarbeidet et utkast til ny lov om helsemessig og sosial beredskap (lovprosjektet).

Prioriteringer i planperioden

• Videreføre og følge opp materiellberedskapsprosjektet

• Vedlikeholde materiellberedskapet - innkjøp av nytt helseberedskapsmateriell for fredsbruk

• Følge opp legemiddelberedskapsprosjektet

• Følge opp lovprosjektet

Atomulykkeberedskap

Kriseutvalget for atomulykker er ansvarlig for utarbeidelse av tiltak i en akutt fase ved en ulykke. Statens strålevern har ledelsen av og er sekretariat for Faglig råd og Kriseutvalget for atomulykker.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

• Det er avholdt kurs, møter og øvelser for å videreutvikle og vedlikeholde kompetansen og beredskapsnivået hos Faglig råd og Kriseutvalget for atomulykker

• Strålevernets beredskapsorganisering er omlagt slik at den er mest mulig lik den daglige organisasjonen

• Strålevernets beredskapslokaler er bygd om og gjort mer hensiktsmessig. Overvåkingsnettverkene og MEMbrain er videreutviklet

• Det arbeides kontinuerlig med systemer for overvåking og varsling. Når det gjelder sikkerheten ved nærliggende atominstallasjoner henvises til Regjeringens handlingsplan for atomsaker i Øst-Europa, hvor Strålevernet har en sentral rolle i en rekke prosjekter

• Det er avholdt kurs og møter for å styrke informasjonsberedskapet. Satsingsområder er intern informasjon og publikumsinformasjon

• Det er utarbeidet undervisningsopplegg for behandling av stråleskader og undervisning er holdt ved noen sykehus. Det jobbes med en samlet plan for det strålemedisinske beredskap og kompetanse ved sykehusene

• Det er gjennomført kurs og møter med representanter fra fylkesmennenes atomberedskapsorganisasjoner for å heve deres kompetanse. Planarbeidet for fylkesmennene er fullført

• Etter første funksjonsperiode for Faglig råd og Kriseutvalget er det gjennomført en ekstern evaluering (Scanpower-rapporten) av atomulykkesberedskapet. Rapporten har vært på en bred høring

• Det pågår en avklaring av ansvarsforhold i forhold til Hovedredningssentralene og en vurdering av beredskapet ved de lokale redningssentralene i tilknytning til IFE's anlegg ved Halden og Kjeller

Erfaringer fra øvelser og mindre reelle hendelser viser at beredskaps- og informasjonstiltakene har positiv effekt og at prioriteringene har vært effektive.

Prioriteringer i planperioden.

• Følge opp pågående evaluering av beredskapsorganisasjon med ny kgl res

• Videreutvikle Kriseutvalgets, rådgivernes og Statens Stråleverns planverk og interne beredskap, herunder informasjon, kompetanseutvikling og øvelser

• I samarbeid med fylkesmennene utrede kommunikasjonsalternativer mellom det sentrale og regionale nivå ved atomulykker, gjennomføre kompetanseheving ved kurs, øvelser og informasjonsspredning

• Kontinuerlig oppdatere risikobildet.

• Innen det strålemedisinske område gjennomføre kurs for nøkkelpersonell ved sykehusene og videreutvikle biologisk dosimetri

• Gjennomgå landets måleberedskap og varslingsrutiner, videreutvikle, fornye og harmonisere dem nasjonalt og internasjonalt

Tilsyn med mat, levende planter og dyr, vannforsyning og vann som næringsmiddel

I St meld nr 40 (1996-97) Matkvalitet og forbrukertrygghet, trakk regjeringen opp nye retningslinjer for helsemessig trygg mat, blant annet i lys av økt internasjonal handel med mat og matvarer. Regjeringen la i meldingen opp til økt satsing på matsikkerhet.

Næringsmiddellovgivingen gir viktige rammebetingelser for produksjon og omsetning av næringsmidler. Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) er ansvarlig for landets kjøttkontroll. SNT fører videre tilsyn med smittestoffer, biotoksiner, radionuklude, samt eventuelt rester av plantevernmidler i mat. SNT autoriserer videre all innenlands omsetning av mat. De kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene utgjør viktige ressurser i beredskapsøyemed lokalt, og er tilsynsmyndighet blant annet når det gjelder drikkevann til mennesker, næringsmiddelindustri samt husdyr. Det legges opp til at beredskapet innen SNT styrkes i perioden.

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

• Kompetansen blant SNTs personell er styrket. Folkehelsa har holdt kurs og veiledet vannverkspersonell i vannverksdrift og beredskap. Et EDB-basert register over landets vannverk er ferdigstilt og til disposisjon for regionalt nivå.

• «Program for vannforsyning» har bidratt, gjennom faglig veiledning og økonomisk støtte, til forbedringer av vannforsyningen.

1. januar 1995 ble det utøvende ansvaret for importkontroll med næringsmidler av animalsk opprinnelse og virksomheter som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter, i henhold til EØS-avtalen, overført fra kommunen til staten v.SNT med mulighet for delegasjon til kommunale næringsmiddeltilsyn (KNT). Departementet mener at dette, blant annet gjennom igangsatte nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammer, har bidratt til å styrke samordningen på næringsmiddeltilsynsområdet, samt bidratt til en mer effektiv bruk av ressurser. Dette arbeidet vil i tiden fremover ytterligere bli styrket.

49 KNT-er har ansvar for å utføre radioaktivitetsanalyser på næringsmidler generelt. Årlige overvåkingsprogrammer er iverksatt og styres av SNT.

SNTs beredskapsveileder for det kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynet er koblet til SHDs gjennomgang av det helsemessige beredskap og ferdigstilt. Samtlige KNT-er skal ha utarbeidet kriseplaner i langtidsperioden.

Listeføring og beskrivelse av utstyr, og bruken av dette i en krisesituasjon, herunder under utflytting, pågår, og vil bidra til å gi en oppdatert oversikt over behovet for beredskapsutstyr hos de kommunale-/interkommunale næringsmiddeltilsynene.

SLaN-prosjektet (1990-1996) har bidratt til en betydelig heving av kompetansen i KNT-ene i de syv regionale laboratoriene som var med i prosjektet. Seks av de syv laboratoriene har gjennom kvalitetssikringsarbeid, arbeidet frem akkreditering for sine mest anvendte fysikalsk-kjemiske og mikrobiologiske analyser. SLaN-laboratoriene har også hatt til oppgave å bistå øvrige laboratorier i KNT i deres arbeid med kvalitetssikring av aktuelle analyser, herunder akkreditering. Pr. juli 1997 har 23 KNT-laboratorier fått analyser kvalitetssikret frem til akkreditering. Flere laboratorier står for tur.

Prioriteringer i planperioden

• Styrke kompetansen hos lokale tilsynsmyndigheter

• Teste vannverkenes beredskapsplaner i samarbeid med tilsynsmyndighetene

• Sikre tilgangen på laboratorier som kan foreta nødvendige analyser på næringsmiddelområdet

• Videreføre program for vannforsyning

• Sørge for å få godkjent vannforsyningssystemer, herunder utarbeide beredskapsplaner

• Klarlegge ansvar på sentralt nivå for sikker vannforsyning

• Styrke kompetansen innen næringsmiddelhygiene, herunder drikkevann og epidemiologi hos fylkesmannen

• Samarbeide tett med fylkesmenn, spesielt fylkesmennenes beredskapsavdelinger og fylkesleger blant annet gjennom fylkesvise fellessamlinger

• Fortsette beredskapsarbeidet overfor KNT-ene, dels direkte og dels gjennom fylkesmennene.

Statens dyrehelsetilsyn (SDT) forvalter blant annet husdyrloven, fiskesjukdomsloven, dyrevernloven samt lov om veterinærer. SDT er ansvarlig for veterinær og fysiosanitær grensekontroll og er statens karantenemyndighet. Blant annet i lys av økt handel med mat, styrkes beredskapet innen SDT i perioden. Det legges særlig vekt på bedret fiskehelse ved fiskeoppdrettsanlegg. I zoonosespørsmål er det etablert et operativt samarbeid mellom SDT og SNT.

Veterinærinstituttet har ansvaret for produksjonsberedskapet når det gjelder epizootivaksine mot dyresykdommer. Nedfôring av småfe med for høye verdier av Bq/kg sammenlignet med tiltaksgrensene, vil fortsatt gjennomføres ved uttak av berlinerblått over jordbruksavtalen.

Statens Landbrukstilsyn forvalter sentrale beredskapslover som lov om tilsyn med fôrvarer, floghavre, plantevernmidler, tiltak mot plantesykdommer og skadedyr på planter samt lov om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler. Beredskapet styrkes i perioden.

I totalforsvarssammenheng vil man i tiden fremover stå overfor utfordringer i det sivil-militære samarbeidet når det gjelder mat- og vannsikkerhet i forhold til mulige problemstillinger knyttet til spredning, smitte og evt. bruk av B- og C- våpen, enten av kriminelle organisasjoner eller fremmede makter.

Sosial- og omsorgstjenester

Det er kommunene som disponerer ressursene i sosial- og omsorgssektoren. Kommunene er pr. idag ikke pålagt ved lov å utarbeide beredskapsplaner for sektoren.

Prioriteringer i planperioden

Fylkesmannsembetet er viktig når det gjelder å påvirke kommunene til å følge nasjonale målsettinger. En målsetting for planperioden er derfor at fylkesmannen skal arbeide for at kommunene skal lage beredskapsplaner for sosial- og omsorgstjenestene.

Trygd

Rikstrygdeverket er ansvarlig for utarbeidelse av planverk og tiltak for trygdeberedskap i trygdeetaten. Som ledd i å dokumentere driftssikkerheten ved kriser, vil Rikstrygdeverket høsten 1997 gjennomføre en øvelse for å teste EDB-sentralene. En vil i øvelsen blant annet teste beredskapet i situasjoner hvor tilgangen til offentlige registre er redusert og kommunikasjon forøvrig er usikker.

Prioriteringer i planperioden

• Fylkestrygdekontorene skal utarbeide krise- og omleggingsplaner

• Utvikle planverktøyet i ytre etat med særlig vekt på støtte til utvikling og videreutvikling av de EDB-messige sikringsrutinene for opprettholdelse av utbetalingsfunksjonene i krise og krig

• Sikre arbeidsmessig og ressursmessig beredskap ved forflytninger, herunder sikre mobiliseringsfritak for nøkkelpersonell i trygdeetaten

6.8 Samordning og sivilforsvar

Justisdepartementet er ansvarlig for programmet. Direktoratet for sivilt beredskap er ansvarlig for utarbeidelse av tiltak.

Med utgangspunkt i Justisdepartementets samordningsfunksjon skal Direktoratet for sivilt beredskap bidra aktivt til samordning og tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet, samt ta nødvendige beredskapsinitiativ.

Direktoratet for sivilt beredskap skal være et ressurs- og kompetansesenter for generell kriseberedskap på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Kompetansen skal dekke hele spekteret fra fred til krig. Direktoratet skal ta utgangspunkt i hvilken sårbarhet og hvilke trusler det norske samfunn står overfor.

Direktoratet skal i sitt arbeid legge et helhetlig, sektorovergripende perspektiv til grunn.

Når det gjelder rapportering for departementets og direktoratets virksomhet i perioden, vises det til kapittel 3.

Særlig prioriterte tiltak:

Sårbarhetsreduserende tiltak

Arbeidet med å bedre kommunenes evne til å forebygge og å håndtere kriser skal fortsatt vektlegges i planperioden. Direktoratet skal i samarbeid med fylkesmennene arbeide videre med motivasjonsskapende og tilretteleggende tiltak overfor kommunene. Det vil bli lagt vekt på å utvikle samarbeidet med Kommunenes Sentralforbund på dette feltet. Det er en sentral utfordring å etablere rutiner for å formidle resultatene av kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser til andre forvaltningsnivåer slik at problemer som bare kan finne sin løsning på regionalt og sentralt nivå kan håndteres der.

Justisdepartementet vil sette i gang et lovarbeid som skal utrede innføring av en sektorovergripende plikt for kommunene til å drive beredskapsplanlegging. Siktemålet er å skape trygge og robuste lokalsamfunn med styrket evne til å forebygge og håndtere kriser og krig. Direktoratet vil være en viktig støttespiller for departementet i dette arbeidet.

Det er en målsetting for Regjeringen at beredskapsmessige hensyn skal tas i all samfunnsplanlegging. Risiko- og sårbarhetsanalyser må være grunnlaget for dette på alle forvaltningsnivåer.

I en krisesituasjon er sikker kommunikasjon avgjørende. Justisdepartementet vil i perioden prioritere arbeidet for at beslutningstakere på alle nivåer kan kommunisere sikkert seg imellom og mot forsvaret i en krisesituasjon.

Kvalitetssikring av beredskapsarbeidet gjennom internkontroll og tilsyn

Arbeidet med innføring av internkontroll og gjennomføring av systemrettet tilsyn vil bli gitt prioritet i planperioden. I det videre arbeid vil det bli lagt vekt på å sikre at beredskap blir en integrert del av normale planprosesser.

Justisdepartementet skal i kraft av sin samordningsfunksjon arbeide for at departementene etablerer internkontroll som styringsverktøy for beredskapsarbeidet. I den forbindelse vil det avklares hvordan et systemrettet tilsyn med departementenes internkontrollsystemer skal fungere.

I forbindelse med fastsetting av retningslinjer for fylkesmannens samordningsrolle ved kriser i fred, er det stilt krav til fylkesmennene om å utarbeide planer og tiltak for å ivareta denne funksjonen. Det er også en uttrykt forventning fra Justisdepartementet om at fylkesmennene ser ivaretakelse av samordningsfunksjonen i sammenheng med sine øvrige beredskapsoppgaver innenfor blant annet akutt forurensning og atomulykkeberedskap, og at de utarbeider en helhetlig beredskapsordning for å møte disse utfordringene. Direktoratet for sivilt beredskap vil fra høsten 1998 gjennomføre systemrettede tilsyn med denne planleggingen. I denne forbindelse vil det bli tilstrebet å få til et samarbeid med fagmyndigheter som Statens strålevern og Statens forurensningstilsyn.

Det er et mål at de fleste kommunene har etablert et kvalitetssikringssystem for sitt beredskapsarbeid i løpet av planperioden. Progresjonen i arbeidet vil imidlertid ha nær sammenheng med tilgrensende faktorer som progresjonen i innføring av internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet (HMS) og annet kvalitetssikringsarbeid i kommunene, samt arbeidet med en generell plikt til beredskapsplanlegging.

Fra 1998 skal fylkesmennene legge systemrettet tilsyn til grunn for sin beredskapsmessige kontakt med kommunene. Det legges opp til en tilsynsform som vektlegger veiledning fremfor kontroll.

Bedret evne til krisehåndtering på alle nivåer vil bli en viktig utfordring i perioden. Den samlede øvingsvirksomheten innenfor det sivile beredskap er omfattende og ressurskrevende, og det er behov for langsiktig, grundig og koordinert planlegging. Justisdepartementet ser det som nødvendig at fremtidige totalforsvarsøvelser må avtales i samarbeid med Forsvarsdepartementet og andre departement med beredskapsansvar.

Øvelsenes plass i forhold til internkontroll og tilsyn vil bli gitt spesiell oppmerksomhet.

Modernisering og tilpassing av tradisjonelle krigsberedskapsordninger

Justisdepartementet vil ta initiativ til en overordnet vurdering av de eksisterende tradisjonelle krigsberedskapsordninger for å tilpasse disse til dagens utfordringer. Eksempler på slike ordninger er krigskvarter, fritaksordningen og ordningen med viktige prioriterte telefoner. En slik vurdering vil være naturlig og nødvendig etter at fagdepartementene i perioden 1995-98 har gjennomgått og vurdert sine særskilte ordninger. Direktoratets helhetlige beredskapskompetanse vil være vesentlig i dette arbeidet.

Arbeidet vil starte opp med en gjennomgang av de krigsberedskapsordninger som direktoratet har ansvaret for.

Videreutvikling av etatstyringsfunksjonen overfor fylkesmennene

En prioritert oppgave i planperioden vil være å videreutvikle direktoratets etatstyringsfunksjon i forhold til fylkesmennene. En sentral oppgave vil være å gi enhetlige styringssignaler fra ulike beredskapsmyndigheter på sentralt nivå, slik at felles, nasjonale målsettinger kommuniseres til fylkesmennene og videre til kommunene.

Sivilforsvar

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

Sivilforsvaret har i perioden gjennomgått en omfattende omorganisering. Denne er beskrevet i meldingens kapittel 3.

I perioden har det vært arbeidet med å tilpasse bygg og anlegg, alarmplasser, kommandoplasser, skoler, leirer, magasiner med videre til den nye organisasjonen. Herunder avhending av overflødige bygg og anlegg.

Prioriteringer i planperioden

I perioden vil det bli arbeidet videre med å gjøre sivilforsvarets materielle og personellmessige ressurser bedre tilgjengelig for det ordinære sivile samfunnet. Sivilforsvaret vil i denne sammenheng bistå kommunene i arbeidet ved utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser og kriseplaner.

Sivilforsvaret skal bli bedre tilgjengelig ved ulykker. Ordningen med fredsinnsatsgrupper vil bli evaluert i denne sammenheng og må særlig vurderes i forhold til frivillige organisasjoners innsats. Det tas også sikte på å videreutvikle kurstilbudet ved sivilforsvarets skoler med sikte på å styrke samarbeidet med andre beredskapsetater og bidra til å bedre samfunnets evne til å håndtere ekstraordinære situasjoner.

De to støtteteamene for internasjonal innsats vil bli opprettholdt. Konseptet med slike grupper vil bli vurdert mot slutten av perioden.

Etter gjeldende retningslinjer skal sivilforsvaret ha primæransvaret for brann- og redningstjeneste og sanitet på skadestedet under krig. Hensiktsmessigheten ved denne organiseringen vil bli vurdert i forbindelse med en revisjon av sivilforsvarsloven.

Satsningen på beredskap mot fredskatastrofer er naturlig og nødvendig, idet den særlig skaper forståelse for betydningen av å prioritere beredskapsarbeidet. Denne satsningen vil bli videreutviklet i planperioden. Tradisjonelle beredskapsoppgaver skal tilpasses den endrede risiko og dimensjoneres etter gjeldende styrkeoppsett/materielloppsett for sivilforsvaret. Dette gjøres som et ledd i arbeidet med å modernisere de tradisjonelle krigsberedskapstiltakene.

De beredskapssituasjoner som samfunnet blir stilt ovenfor i tiden fremover, vil i større grad kreve raske og fleksible situasjonstilpassede handlinger. Av denne grunn vil øvelses- og opplæringstiltak for sivilforsvarsstyrkene bli videreutviklet mht å kunne møte nye beredskapssituasjoner.

Vurderingen av fredsinnsatsgruppene (FIG) vil blant annet omfatte disse elementene:

• å gjøre alle FIG-ene til selvstendige operative enheter uavhengig av innsatsgruppene (IG-ene). Det vurderes også å sette opp alle FlG-ene med egne kjøretøyer, for derved å øke operativiteten. Lokale tilpasninger utfra kommunenes behov vil bli vektlagt på materiellsiden.

• forsterke allerede operative grupper på materiellsiden. Bakgrunnen for en slik prioritering er at fredsinnsatsgruppene utgjør et viktig element i arbeidet med å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn i kommunene

Andre viktige oppgaver vil være

• Opplæring og øvelse av krigsreserven (KR) vil av budsjettmessige grunner ikke bli gjennomført i planperioden, den vil imidlertid bli satt opp i styrkeplanen.

• Det skal for de fem gjenværende sivilforsvarsleirene i slutten av planperioden vurderes videre drift. Målsettingen for arbeidet i perioden er en langt bedre kapasitetsutnyttelse.

• Med bakgrunn i en tverretatlig arbeidsgrupperapport, vil radiacmåletjenesten (måling av radioaktivt nedfall) i sivilforsvaret vurderes og det vil bli foreslått justeringer, dette arbeidet ses i sammenheng med nåværende styrkeoppsett.

• Sivilforsvaret vil i planperioden bidra til å understøtte kommunenes beredskapsarbeid. Dette betyr at man stiller sivilforsvarets ressurser til rådighet ved utarbeidelse av kommunale ROS analyser, kriseplanlegging, ressursutplassering og faktisk bistand ved behov.

• Det internasjonale samarbeidet på beredskapssektoren bl,a. gjennom NATO's Committee for Civil Protection (CPC) vil bli videreført. Det vil også være behov for oppfølging av bilateralt samarbeid med Estland og Latvia

• Direktoratet vil fortsatt delta i samarbeidet mellom EU og EFTA-landene innen sivil katastofeberedskap i samarbeid med de øvrige beredskapsetatene.

• På materiellsiden vil det særlig bli satset på oppdatering/utskifting av eldre materiell i brannvern- og redningstjenesten, samt personlig verneutstyr til mannskapene. Videre vil det bli investert i noe materiell for å oppnå en bedre tilpasning til beredskapsetatene i kommunene.

• Tilpasning av bygg og anleggsmasse gjennom avhending eller avstengning må fortsette for å spare kostnader. Nye rutiner for drift og vedlikehold ved forbedring og effektivisering av planarbeidet er nødvendig. Arbeid med energiøkonomiseringstiltak fortsetter. Omlegging av rutiner med større bruk av egne ansatte i arbeidstiden til utføring av kontroll og tilsyn vil spare kostnader.

For nærmere omtale av de tradisjonelle sivilforsvarstiltakene tilfluktsrom, varsling, krigsutflytting og gassvern vises det til kapittel 5.9.

Justisdepartementet vil i perioden starte et arbeid med revisjon av sivilforsvarsloven for å tilpasse den til sivilforsvarets nåværende oppgaver og utfordringer.

6.9 Bank- og Pengevesen

Finansdepartementet er ansvarlig for programområdet.

Rapport fra virksomheten 1995-98.

• arbeidet med sikring av norske økonomiske verdier i utlandet har kommet langt i planperioden 1995 -98. Dette viktige arbeidet må videreføres i planperioden. Avtaler inngås med utenlandske myndigheter i land hvor Norge har plassert betydelige økonomiske midler.

• en arbeidsgruppe har sett på fylkesmannen plass i det fremtidige finansielle beredskap i planperioden 1995-98. Dette arbeidet må følges opp i planperioden. Gjeldende regelverk/fullmakter på området bør gjennomgås og ajourføres i planperioden.

• i planperioden ble det foretatt visse endringer i organiseringen av beredskapsplanleggingen innen finansiell sektor.

På sentralt nivå ble det opprettet et nytt koordinerende samarbeidsorgan for å bedre beredskapsplanleggingen innen finansiell sektor (betalingsformidlingen), under ledelse av Norges Bank.

Dette ble fulgt opp på regionalt nivå ved at de eksisterende Fylkesbankberedskapsrådene (FBBR) ble avviklet og erstattet med regionale koordinerende samarbeidsorgan innen finansiell sektor, «Fylkesberedskapsråd for finansiell sektor». De regionale rådene ledes også av Norges Bank, og rapporterer til det sentrale samarbeidsorganet.

• i samråd med Finansdepartementet har Norges Bank høsten 1997 igangsatt en større risiko- og sårbarhetsanalyse av betalingsformidlingen i Norge.

Strategi for planperioden:

Sikre at betalingsformidlingen opprettholdes og fungerer tilfredsstillende i fred, under fredskriser og i krig, slik at samfunnets behov dekkes.

Prioriteringer i planperioden:

Utarbeide og holde ajour nødvendige retningslinjer ved administrasjon av bank- og pengevesen under fredskriser og i krig. Dette medfører behov for et videre utredningsarbeid på blant annet følgende områder:

• gjennomføring/oppfølging av en risiko- og sårbarhetsanalyse av betalingsformidlingen i Norge. Analysen bør anvendes slik at den gir grunnlag for å utarbeide en prioritert handlingsplan for risiko/sårbarhetsregulerende tiltak innen området elektronisk betalingsformidling. Infrastrukturområdene som bankdatasentraler, backupsentraler, telelinjer, strømforsyning vannforsyning og lignende skal vurderes i forhold til risiko og konsekvenser ved avbrudd i betalingsformidlingen. Eventuelle sårbarhetsreduserende tiltak bør behandles og implementeres slik at også fredstidsutnyttelse oppnås.

• utarbeide tiltak for å motivere de finansielle institusjoner for implementering av nytt beredskapsplanverk.

• innføre internkontroll med tilhørende tilsyn innen finansiell sektor av sivilt beredskap.

• omfattende endringer i forsvarets organisasjon vil medføre behov for ajourføring, eventuelt omlegging av krigfinansieringplanen for forsvaret.

• foreta en nærmere vurdering av informasjonsberedskapen på finansiell sektor.

• foreta en gjennomgang av alle råd og utvalg som arbeider med beredskap på finansiell sektor for å oppnå bedre ressursutnyttelse gjennom å samordne/sanere.

6.10 Informasjon

Alle offentlige etater har et ansvar for informasjon innen sine sektorer. I krise og krig er det imidlertid en særlig utfordring å sørge for at befolkningen får tilgang til informasjon og at den informasjonen som gis holder god kvalitet.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kulturdepartementet har særlig ansvar på området.

Kulturdepartementet er ansvarlig for fagområdet Radio og TV.

Rapport fra virksomheten 1995-98.

Innenfor nærkringkastingssektoren er det i forrige langtidsperiode inngått særskilt avtale mellom Statsministerens kontor, NRK, Telenor og Norsk nærradioforbund om samarbeid med nærradioene ved kriser og i krig. Avtalen legger opp til et nært samarbeid mellom nærradiostasjoner og NRK og Telenor for å sikre at myndighetene i løpet av kort tid vil kunne nå befolkningen med viktig informasjon. I fredstid trer avtalen i kraft når en ulykke eller katastrofe gjør det nødvendig for myndighetene å gi befolkningen retningslinjer for hvordan de skal forholde seg i en aktuell situasjon.

I § 1-7 i ny forskrift om kringkasting av 28. februar 1997 er det lagt opp til at et departement, eller den som har fått delegert slik myndighet, kan kreve melding sendt i kringkastingssending, nærkringkasting eller kabelnett når liv eller helse er truet.

Radio og TV

Kulturdepartementet er ansvarlig for fagområdet. NRK er ansvarlig for utarbeidelse av tiltak.

Det overordnede mål for NRKs beredskapsplanlegging er å sikre at «melding fra statsmyndighet» og annen viktig informasjon når befolkningen under kriser og krig. Midlene, bevilget over Kulturdepartementets budsjett kap. 398, brukes til særskilte beredskapstiltak som gjennomføres i NRKs regi.

Ved forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig av 6. oktober 1989, er NRK gitt hovedansvar for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap og krig.

I konsesjonsvilkårene for TV 2 og P4 er det nedfelt plikt til å treffe særskilte beredskapstiltak.

Tiltak i perioden

Hovedtiltakene i perioden vil stort sett tilsvare tiltakene i forrige periode. Den raske utviklingen på informasjonsområdet krever imidlertid mulighet for løpende justeringer innenfor de tekniske tiltaksområder. Generelt gjelder at teknisk utstyr har kortere brukstid i dag enn tidligere.

Overfor fylkene vil man prioritere fornyelse av utstyr og løpende vedlikehold av beredskapsanlegg i fylkesmennenes krigskvarter. I perioden vil det også tilrettelegges for fjernsynsproduksjon i stadig flere av anleggene.

Behovet for fornyelse og nyanskaffelser av transportabelt programproduksjonsutstyr er økende. Årsaken til dette er at ny teknologi i stadig økende grad tas i bruk sammen med økende behov for fjernsynsinstallasjoner.

Totalforsvaret gjør seg stadig mer avhengig av mobiltelefon og personsøker som et hjelpemiddel i varslings- og kommunikasjonssammenheng. Erfaringen tilsier imidlertid at slikt utstyr kun virker når man minst har behov for det. Det har en naturlig forklaring i at systemene er bygget ut for vanlig bruk og ikke for det økte trafikkbehovet som oppstår i forbindelse med krisesituasjoner. I beredskapsplanlegging har NRK tatt konsekvensen av dette ved at det er bygget opp og stadig utvider et eget kommunikasjonsnett. Mobilt kommunikasjonsutstyr er lagret for å kunne utplasseres i katastrofeområder.

NRKs deltakelse i øvelser viser seg å ha stor nytteverdi - også for andre deler av totalforsvaret. Det legges stor vekt på å øve samordning; ikke minst med tanke på å møte kriser og katastrofer i fred. I perioden er det en målsetting å gjennomføre en stor øvelse hvert annet år og avholde flere mindre perfeksjoneringsøvelser. Øvelser av type TOTEX kommer i tillegg til disse.

Fredsutnyttelse av planer og utstyr

Planlegging for å kunne møte en beredskaps- eller krigssituasjon og sivile kriser er på mange måter sider av samme sak. I henhold til de styrende prinsipper som har ligget til grunn for det sivile beredskap siden St meld nr 24 (1992-93) har det vært lagt stor vekt på at beredskapsforberedelsene skal ha en nytteverdi i fred. NRKs håndtering av flomkatastrofen i 1995 viste at dette har hatt effekt. Planlegging for å kunne møte en katastrofesituasjon i fred gjør også at beredskapsplanleggingen fremstår som mer meningsfull, og samtidig er det et faktum at erfaringene fra fredskatastrofer utgjør et nyttig grunnlag for å kunne planlegge med tanke på en beredskaps- krigssituasjon.

Beredskapslagre

Beredskapslagring av reservedeler og utstyr blir stadig viktigere. Det faktum at produksjonsbedrifter og importører i stor grad reduserer sitt lagerhold er beredskapsmessig meget uheldig i og med at mye av materiellet nå er samlet i sentrallagre utenfor landets grenser. Forbruksmateriell som ikke produseres i Norge vil også bli vanskelig tilgjengelig i en beredskapssituasjon. Det sees som avgjørende at det utstyr som inngår i NRKs beredskap er av en slik art at en selv i størst mulig grad har mulighet til å holde utstyret ved like og har reservedeler. Dette krever imidlertid at lagerholdet av vitale komponenter økes.

Sårbarhet

Stadig innføring av ny og komplisert teknologi gjør at samfunnet blir mer sårbart. Bortfall av satellittbaserte tjenester og internett, som samfunnet i økende grad gjør seg avhengig av, vil kunne få avgjørende konsekvenser i en beredskapssituasjon. Det sees som viktig å opprettholde alternative beredskapsløsninger for innsamling og utsendelse av informasjon gjennom bruk av bakkebaserte løsninger og faste linjer. I planleggingen legges det stor vekt på at NRKs distriktskontorer skal fungere som selvstendige enheter, noe som minsker sårbarheten. I tråd med det sikkerhetspolitiske grunnlag og det faktum at forsyningslinjene til Nord-Norge er sårbare vil de nordligste fylkene bli prioritert med hensyn til forhåndslagring av materiell. Fylkesmennenes anlegg i disse fylker vil også være permanent klargjort i motsetning til anlegg i andre deler av landet som krever supplering fra NRKs ordinære utstyrspark.

Den teknologiske utviklingen i perioden langtidsplanen dekker er for en stor del uforutsigbar. NRK er i beredskapsplanleggingen tilbakeholden med å innføre ny teknologi før erfaringene tilsier at man har oppnådd tilfredsstillende driftssikkerhet. I beredskapsforberedelsene er det derfor til en viss grad nødvendig å stå på to ben gjennom å beholde teknologi som NRK forøvrig forlater. Avgjørende for resultatet av informasjonsformidlingen ved sivile kriser/katastrofer og i beredskapssituasjoner er at beredskapsutstyr og teknologi er av samme standard som det som til enhver tid for øvrig er i bruk. Dette «tekniske etterslep» er mulig gjennom at man i planleggingen tilrettelegger for en stor grad av omdisponering av NRKs normale produksjonsapparat.

6.11 Arbeidskraft

Arbeids- og adminidtrasjonsdepartementet er ansvarlig for programmet. Arbeidsdirektoratet er ansvarlig for utarbeidelse og oppfølging av tiltak.

Arbeidsmarkedsetatens oppgaver under krise og krig er å gjennomføre en planmessig regulering av arbeidsmarkedet og i nødvendig utstrekning foreta omdisponering og utskriving av sivil arbeidskraft. Gjennomføringen av disse tiltak skal sikre at totalforsvaret og samfunnet for øvrig har til rådighet eller får tilført nødvendig sivil arbeidskraft. Under fredskriser skal arbeidsmarkedsetaten på anmodning fra oppdragsgivere bistå med sivil arbeidskraft ved bruk av registrerte arbeidsledige og frivillige som melder seg til arbeidskontorene, primært fra eget fylke.

Rapport fra virksomheten 1995-98.

Behovsregisteret for arbeidskraft er holdt ajour. Arbeidet med ajourføring av forskrifter, direktiver og instrukser vil fortsette, blant annet på grunn av endringene i departementsstrukturen fra 1. januar 1998.

Prioriteringer for perioden 1999-2002

Videreføre påbegynt organisasjonsendring innen Arbeidsmarkedsetatens beredskapsorganisasjon. Målet med organisasjonsendringer er å få en kostnadseffektiv organisasjon, mest mulig lik fredstidsorganisasjonen, og tilpasset endrede forutsetninger i beredskap/krig, samt fredskriser.

Arbeidsmarkedsetaten skal opparbeide og vedlikeholde et forsvarlig administrativt beredskapsnivå gjennom regelverk, omleggingsplaner og fredskriseplaner. Det er viktig å ha kvalifiserte tjenestemenn i freds- og krigsorganisasjonen.

Vedlikeholde et registreringssystem som kan gi grunnlag for regelmessige vurderinger vedrørende arbeidskraftbehovet etter mobilisering ved all prioritert virksomhet. Omfanget av, og metodene for, registrering skal i fred tilpasses endret varslingstid og risikobilde.

Vurdere oversikter over tilgjengelige arbeidskraftressurser til dekning av arbeidskraftbehovet i beredskap/krig gjennom planer for disponering og utskriving. Under fredskriser nyttes oversikter over ledigmeldte arbeidssøkere for å dekke etterspørselen av arbeidskraft.

Prioriteringer i planperioden

Justere omleggingsplaner for beredskap/krig etter eventuelle endringer av Sivil hovedomleggingsplan (SHOP)

Fullføre arbeidet med utarbeidelse av beredskapsplaner (krisehåndteringsplaner) rettet mot fredskriser.

Fullføre omorganisering av Arbeidsmarkedsetatens beredskapsorganisasjon

Fortsette arbeidet med behovsregistreringen med vekt på kvalitetssikring av arbeidskraftplanene. Metode og ambisjonsnivå tilpasses trusselbildet og varslingstid.

Kartlegge tilgjengelige arbeidskraftressurser med sikte på en totalforsvarsmessig disponering og utnyttelse av arbeidskraften spesielt innen sjømannsberedskapet.

Gjennomføre årlige beredskapskurs, øvelser og konferanser for å vedlikeholde personellets innsikt og kompetanse i etatens oppgaver i beredskap/krig og under fredskriser.

Foreta revisjoner i instrukser og direktiver.

Fortsette arbeidet med utarbeidelse av interkontrollsystemet og gjennomføre internkontroll av beredskapsarbeidet i ytre etat.

I Arbeidsdirektoratet er arbeidet med beredskapsplaner ved fredskriser nylig påbegynt. Det er imidlertid klart at med dette vil beredskapsarbeidet totalt sett bli mer omfattende og ressurskrevende for Arbeidsmarkedsetatens beredskapsorganisasjon. Samtidig virker fredskriseproblematikken svært motiverende for etaten og gir en nyttig bieffekt på beredskapsarbeidet for beredskap/krig.

Det arbeides med en ny organisasjonsmodell for Arbeidsmarkedsetatens beredskapsorganisasjon. Den nye organisasjonen vil ta hensyn til beredskap ved fredskriser. Den skal også ivareta landsdelsprioriteringer med hensyn til omfang og nivå av beredskapsarbeidet i fredstid rettet mot beredskap/krig.

Integrering av freds- og krigsberedskapet

For Arbeidsdirektoratet er det for tidlig å uttale seg om integrering. Ledelsen av etatens arbeid under fredstidskriser vil i størst mulig utstrekning utføres av det ordinære ledelsesapparat. Det synes også mest hensiktsmessig i første omgang å utarbeide en separat plan for fredskriser. Målet for planen er å utarbeide rutiner for anmodning om tildeling av arbeidskraft og synliggjøre hvor arbeidskraften hentes fra.

Sårbarhet innen egen sektor

Arbeidsmarkedsetatens sårbarhet under fredskriser og beredskap/krig synes å være i overensstemmelse med FFI Rapport -«Beskyttelse av samfunnet (BAS) - Sluttrapport». Rapporten peker på følgende prioriterte områder: - kraftforsyning - ledelse/informasjon - telekommunikasjon. Dette vurderes også til å være de mest sårbare områder innen sivil arbeidskraftberedskap.

Internkontroll

Arbeidsdirektoratet skal utarbeide retningslinjer for utøvelse av internkontroll innen beredskap. Retningslinjene skal godkjennes av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Departementet vil ha ansvar for å gjennomføre tilsyn i Arbeidsdirektoratet, mens Arbeidsdirektoratet skal gjennomføre samme kontroll i ytre etat.

Arbeidsdirektoratet prioriterer tilsyn rettet mot fylkesarbeidskontorenes internkontrollsystem og vil vektlegge kvalitetskontroll av omleggingsplaner, behovsregistrene, krigsoppsetningsplaner. Beredskapsoppdatering og sikkerhet vil prioriteres på både fylkes- og distriktsnivå.

6.12 Politiberedskap

Justisdepartementet er ansvarlig for programmet.

Politiet har en sentral rolle i totalforsvarssammenheng blant annet ved :

• 54 politidistrikter og ca. 350 lensmannsdistrikter, ca. 8000 polititjenestemenn og kvinner hvorav ca. 4750 har spesiell operativ kompetanse og status

• ordinære ordens- og sikkerhetsoppgaver, herunder hjelp og servicefunksjoner til publikum i akutte situasjoner og beskyttelse av samfunnets fellesgoder

• døgnkontinuerlig beredskap for å være klar til innsats i påkommende tilfeller og spesielt forberedt for å møte oppgaver og oppdrag under terror- og sabotasjeaksjoner, redningstjeneste og kriser/katastrofer i fred som rammer materielle verdier.

• at politiet er samfunnets eneste sivile apparat som kan anvende makt under tjenesteutøvelse i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.

Politiet har et eget beredskapsplanverk som både benyttes jevnlig i praksis og øves periodisk.

Politiets organisasjon, ansvars- og oppgaveområde endres i prinsippet ikke fra fred, gjennom kriser og under krig, jfr. politiloven av 4. august 1995 §§ 1 og 2. Under mobilisering og krig er politiets medvirkning av sentral betydning for at andre ledd i totalforsvaret skal få full effekt. Politiets arbeidsoppgaver i denne forbindelse er blant annet kontrollfunksjoner, hindre panikk og masseutflytting for eksempel ved å formidle troverdig informasjon til befolkningen, ta hånd om flyktningestrømmer, holde kommunikasjonslinjene åpne for prioriterte veitransporter, vakthold og andre beskyttelsestiltak overfor personer og virksomheter.

En prioritert oppgave er å videreutvikle politiets del av beredskapsplanverket for atomulykker og flyktningestrømmer, i samarbeid med andre aktører med ansvar for dette.

I henhold til politilovens § 27, 3.ledd, tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for avverge fare og begrense skade i ulykkes- og katastrofesituasjoner. Hjelpeinnsatsen organiseres og koordineres av politiet inntil annen myndighet overtar i henhold til sitt sektor- eller samordningsansvar, men da uten den sektorovergripende beslutningsmyndigheten som tilligger politimesteren, jfr. retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred fastsatt ved kgl res av 12.12.97, samt Justisdepartementets kommentarer til retningslinjene.

Politiet kan styrke sin kapasitet ved å trekke inn politireservemannskaper. Ordningen med politireserve har vært vurdert i et beredskapsprosjekt i regi av Justisdepartementet, og må ses i sammenheng med spørsmålet om generelt mobiliseringsfritak for alt politipersonell. Etter dagens ordning skal politiet avgi mannskaper til forsvaret ved mobilisering i et slikt omfang at politiet tappes for de mannskapsressurser som er påkrevd for å opprettholde samfunnsordenen i en mobiliserings-/krigssituasjon. De tjenestemenn som avgis representerer en vesentlig del av politiets operative styrke. Politiets samlede oppgaver antas å ville øke vesentlig i en mobiliserings/krigssituasjon. Det er således ønskelig med mobiliseringsfritak for alle polititjenestemenn-/kvinner for å kunne ivareta disse omfattende oppgavene, og det foregår en dialog mellom Justisdepartementet og forsvaret vedrørende mobiliseringsfritak for fast ansatte polititjenestemenn. Blir det gitt generelt mobiliseringsfritak, kan politireserven bli vesentlig redusert. Dette vil føre til reduserte kostnader i forhold til dagens ordning. Dersom mobiliseringsordningen blir opprettholdt, må politireserven revurderes og ressurskrevende ordninger må eventuelt iverksettes.

Ved kgl res av 13. februar 1998 ble det fastsatt instruks for forsvarets bistand til politiet i fred. Når det er forenlig med primæroppgavene, skal forsvaret gi bistand til politiet i situasjoner hvor politiets egne ressurser ikke strekker til. Den politimester som mottar bistand fra forsvaret har den overordnede ledelse av operasjonen. Aktuelle situasjoner hvor det kan være aktuelt med bistand fra forsvarets side, vil for eksempel være i forbindelse med naturkatastrofer, fjerning av eksplosiver eller ved nærliggende fare for anslag av omfattende skadevoldende karakter rettet mot vesentlige samfunnsinteresser. Forøvrig vil omfanget av forsvarets bistand til politiet i fred være et vesentlig moment ved dimensjoneringen av politireserven i fredstid.

Strategi for planperioden

Påse at politioperativt beredskapsplanverk til enhver tid er hensiktsmessig harmonisert med planene for totalforsvaret. Planverket må øves periodisk. Oppdatere målsettinger for innsatsressursenes ansvar og oppgaver og for den utdanning, øvelse og utrustning disse skal gis.

6.13 Bygg og anlegg

Innledning

Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig for programmet. Kommunal - og regionaldepartementet er ansvarlig for fagområdet byggelovgivning og boligbygging

Bygg- og anleggsberedskap (BA-beredskap) tar sikte på å sikre at bygg- og anleggsressurser (BA-ressurser) prioriteres og er tilgjengelig for samfunnet for freds- og krigsmessig krisehåndtering. Med dette som utgangspunkt er det gitt at samfunnet skal fungere mest mulig som normalt ved kriser eller krig. Forsvaret og aktuelle sivile behovsstillere skal tildeles entreprenørressurser i henhold til de gjeldende planleggingsforutsetningene slik at livs- og krigsviktige prosjekter og installasjoner kommer til utførsel ved beredskap eller krig. Videre skal totalforsvarets oppsetninger få øremerket anleggsmaskiner til sine krigsoppsetningsplaner.

Målsetting

De gjeldende planleggingsforutsetningene gir landet en inndeling som tilsier at beredskapstiltakene gis en høyere status i den nordligste landsdelen. Forhåndsplanlagte livs- og krigsviktige prosjekter og installasjoner skal fullføres i løpet av en periode på 30 dager. Likeledes skal utskrivingen av maskiner til forsvarets oppsetninger over hele landet kunne fullføres i løpet av 30 dager. For øvrige beredskapstiltak utenfor den nordligste landsdelen gjelder en fullføringstid på 6 måneder. Utenfor den nordligste landsdelen legges det dessuten noe sterkere føringer på hvilken utstrekning en forhåndsplanlegging for BA-tjenester skal utføres.

BA-beredskap skal opprettholde et system for å sikre at:

• Anleggsmaskiner er øremerket for totalforsvarets oppsetninger.

• Entreprenørressurser er øremerket for utførelse av livs- og krigsviktige prosjekter og installasjoner.

• BA-bransjen har tilstrekkelige ressurser for å fungere mest mulig som normalt ved kriser, slik at den kan dekke aktuelle behov for bransjens ressurser som måtte oppstå p.g.a. ulykker, katastrofer, krigshandlinger med videre

Rapportering om virksomheten i perioden 1995-98

På bakgrunn av St meld nr 24 (1992-93) Det fremtidige sivile beredskap ble det i januar 1994 nedsatt en prosjektgruppe som hadde som oppgave å kartlegge og evaluere alle sider av bygg- og anleggsberedskapet. Denne studien er fullført og den gjeldende Forskrift for bygg- og anleggsberedskap, fastsatt ved kgl res av 6. juni 1997, er et direkte resultat av de konklusjoner som ble trukket i prosjektrapporten.

Rapporten fastslo blant annet følgende forbedringspunkter ved det daværende arbeidet:

• Fagfeltet innebar vesensforskjellige oppgaver som ikke ble vurdert enhetlig og i forhold til premissene for beredskapsarbeidet. Dette førte til at det ikke eksisterte noen samlet oversikt over hvilken total belastning en krise- eller beredskapssituasjon ville påføre bransjens ressurser.

• Det ble avdekket mangler ved utskrivingen av anleggsmaskiner til totalforsvaret ved mobilisering.

• Prosedyrer fastlagt i det den gang gjeldende direktiv ble ikke fulgt og førte til misforståelser med hensyn til de enkelte aktørers ansvar i forhåndsplanleggingen.

• EDB-hjelpemidler var ikke utviklet i tilstrekkelig grad.

• Detaljnivået på planleggingen var på enkelte felter for stort, og førte til at en uforholdsmessig stor mengde ressurser på sivil side ble bundet i utskrivingsarbeidet.

• Mangel på internkontroll førte til lokale variasjoner når det gjaldt planleggingsarbeidets art og utstrekning.

• Organiseringen på sentralt nivå var lite preget av representasjon fra BA-bransjens side.

Den nye forskriften for BA-beredskap tar hensyn til punktene nevnt ovenfor og det er lagt vekt på at internkontrollprinsippet tas i bruk som arbeidsmetode. Videre foretas det en omlegging av systemet slik at fagområdets arbeidsfelter sees i sammenheng når det gjelder det totale ressursgrunnlaget og bruk av planleggingsressurser. Dette åpner blant annet for en mer rasjonell utnyttelse av fagfeltets ressurser ved krisehåndtering i fredskriser.

Parallelt med arbeidet med ny forskrift for fagfeltet, har NHD også deltatt i arbeidet med nytt Forsvarssjefens direktiv for logistikk. Dette er viktig med tanke på koordinering av gjeldende beredskapsforskrifter på sivil og militær side. Sivil og militær planlegging er nå harmonisert.

Kriseorganisasjonen for fagfeltet er også endret, ved at organisasjonen slankes noe i de sørligere landsdelene.

For å dekke behovet for en database over de BA-ressursene som finnes, har NHD i planperioden utviklet en ressursdatabase. Denne er utformet med tanke på at den skal være et verktøy i alle prosesser i planleggingsarbeidet for BA-beredskap. Databasen oppdateres av fylkesmennene og en sentral oppdatering på bakgrunn av fylkenes innsamlede datagrunnlag gjøres på årlig basis. Databasen gir en unik mulighet til å føre kontroll med totalforsvarets ressursbehov sett i sammenheng med de faktiske ressurser som er kartlagt. Databasen gir videre muligheter for å føre tilsyn med arbeidet innenfor fagfeltet.

Prioriterte oppgaver i planperioden

En sentral oppgave vil være å sørge for at utskrivingssystemene for hhv. maskiner for totalforsvarets oppsetninger og livs- og krigsviktige tjenester, slik de er beskrevet i ny forskrift for fagfeltet, fungerer og har en høy kvalitet.

Organiseringen av fagfeltet som beskrevet i forskriften skal innarbeides. Direktoratet for sivilt beredskap arbeider med iverksettingen av ny organisasjon, og dette arbeidet vil angå fylkesmennene, forsvaret, bygg- og anleggsledelsen, bygg- og anleggsbransjen, Direktoratet for sivilt beredskap og NHD.

Det vil være behov for å utvikle og gjennomføre øvelser for kriseorganisasjonen på sentralt og regionalt nivå. I denne sammenhengen må det fokuseres både på freds- og krigsrelaterte scenarier.

Som et ledd i det økte fokus som settes på fredsrelaterte krisescenarier, er det viktig å kartlegge hvilke type kriser som vil berøre fagfeltet og på hvilken måte dette vil skje.

NHDs ressursdatabase vil være et sentralt verktøy i beredskapsarbeidet for fagfeltet, og det er derfor viktig at den blir oppdatert og videreutviklet slik at den tilfredsstiller de krav som blir satt.

Byggelovgiving og boligbygging

Kommunal - og regionaldepartementet er ansvarlig for fagområdet byggelovgivning og boligbygging

Prioriteringer i planperioden

Departementet vil sluttføre arbeidet med vurderinger av beredskapstiltak i forbindelse med Husbankens virksomhet. Arbeidet med beredskapstiltak knyttet til bankvirksomheten i Husbanken vil gis særlig prioritet. Det vises i denne sammenheng til Program 9 om bank- og pengevesen som Finansdepartementet har ansvaret for.