2 Lover, forskrifter, delegasjonsbestemmelser og retningslinjer

2.1 Oversikt over endringene. Hovedpunkter

Det er ikke foretatt endringer i bestemmelsene i jordloven, konsesjonsloven og odelsloven som har hatt betydning for skjønnsutøvelsen (praktiseringen) i saker behandlet etter nevnte lover. Det er imidlertid gitt enkelte nye retningslinjer for praktiseringen.

Det er videre gitt forskrifter etter jordloven § 11 som skal være med på å sikre miljøvernet innenfor landbruksnæringen. Forskriftene er nærmere beskrevet under pkt. 2.2.2.

Det er videre gitt nye delegasjonsbestemmelser på enkelte områder.

2.2 Jordloven

2.2.1 Endringer i jordloven

Ved lov av 22. desember 1999 ble lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank opphevet. De fleste av Landbruksbankens oppgaver ble samtidig overført til Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND). I forbindelse med endringen ble § 7 i lov om jord opphevet. Endringen førte til at de fleste bygdeutviklingsmidlene ble overført til SND. Utrednings- og tilretteleggingstiltak, onnebarnehager og praktikantordningen under bygdeutviklingsmidlene ble beholdt hos fylkesmannen. I St.prp. nr. 75 (1998-99), Ot.prp. nr. 11 (1999-2000) og St.prp. nr. 1 Tillegg 3 (1999-2000) er det forutsatt at den myndigheten Statens Landbruksbank hadde til å avgjøre klager over fylkeslandbruksstyrets vedtak etter jordloven § 12 skal overføres fra Statens Landbruksbank til ny sentral forvaltningsenhet. Enheten ble ved kgl. res. av 12. november 1999 opprettet med virkning fra 1. juli 2000. Den vil få navnet Statens landbruksforvaltning.

Landbruksdepartementet er i gang med å utarbeide nye delegasjonsbestemmelser i tråd med endringene.

2.2.2 Forskrifter

Landbruksdepartementet ga 20. desember 1996 i medhold av skogbruksloven § 17 a og jordloven § 11 tredje ledd forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Forskriften skal sikre at det tas nødvendig hensyn til miljøverdiene knyttet til jord- og skogbruksarealer. Departementet har utarbeidet et rundskriv som kort redegjør for noen av bestemmelsene i forskriften, rundskriv M-2/97. Rundskrivet følger som utrykt vedlegg. Med bakgrunn i Dokument nr. 8:90 (1996-97) og Innst. S. nr. 264 (1996-97), ba Stortinget 18. juni 1997 Regjeringen endre § 4-1 i forskriften. Endringen er nærmere beskrevet i rundskriv M-25/97. Rundskrivet følger som utrykt vedlegg.

Den 2. mai 1997 ga departementet med hjemmel i jordloven § 3 og § 11 annet ledd forskrift om nydyrking. Forskriften skal sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Før nydyrking kan settes i gang må planen være godkjent av kommunen. Departementet har utarbeidet et søknadsskjema som skal brukes for godkjenning av plan for nydyrking. Praktiseringen av reglene om nydyrking er tatt opp i et eget rundskriv, rundskriv M-19/97. Rundskrivet følger som utrykt vedlegg. Det er gjennomført en evaluering av nydyrkingsforskriften, jf. pkt. 2.2.4.

Ved endring av forskrift om intern arbeidsdeling mellom fylkeslandbruksstyret og fylkesmannen 19. juni 1997 ble fylkeslandbruksstyret gitt myndighet til å bestemme at klager over vedtak truffet av fylkesmannen etter delegert fullmakt ikke lenger skal forelegges styret. Endringen trådte i kraft 1. august 1997 og er beskrevet i rundskriv M-23/97.

Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet ga 17. juli 1997 med hjemmel i jordloven § 3 og § 11 første ledd, forurensningsloven § 9 nr. 1 og nr. 3 og forvaltningsloven § 28 tredje ledd forskrift om husdyrgjødsel. Forskriften ble gitt på nytt 26. november 1998 og endret 15. november 1999. Forskriften har som formål å hindre forurensning fra husdyrhold til bl.a. luft, vassdrag, sjøer og grunnvann, gjennom å sikre at husdyrgjødsel utnyttes best mulig som en ressurs for planteproduksjonen. Den skal også sikre at husdyrgjødsel disponeres på en slik måte at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas.

Landbruksdepartementet nedsatte 5. mai 1998 en arbeidsgruppe i samråd med Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet for å se nærmere på muligheten av å samordne fem forskrifter som i dag regulerer bruken av organisk gjødsel- og jordforbedringsmidler m.v. Forskriftene er fastsatt av tre departementer (Miljøverndepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Landbruksdepartementet) i medhold av jordloven, forurensningsloven, kommunehelsetjenesteloven og gjødselvareloven. Målsettingen med samordningen er bl.a. å forenkle og harmonisere regelverket, og å få til enhetlig forvaltning på kommunalt/fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Arbeidsgruppa legger vekt på forhold som kan gi kommunene økt handlefrihet ved at statlige styringsvirkemidler ikke medfører unødvendig ressursbruk eller hindrer effektive lokale løsninger. Arbeidsgruppa vil legge fram en rapport våren 2000.

I medhold av jordloven § 3 og § 18 er det fastsatt forskrifter om tilskuddsordningene i landbruket. En oversikt over disse forskriftene med angivelse av fastsettelsestidspunkt følger som utrykt vedlegg.

2.2.3 Retningslinjer for praktiseringen

Departementet har mars 1997 gitt en orientering om bruk av jordskifte i saker etter jord- og konsesjonslovgivningen. Departementet ga samtidig retningslinjer for saksbehandlingen ved fordeling av tilleggsjord og retningslinjer for fordelingssaker som skal gjennomføres ved jordskifte. Retningslinjene er tatt inn i rundskriv M-5/97. Rundskrivet følger som utrykt vedlegg.

Direktoratet for naturforvaltning ga 13. november 1997 retningslinjer om gjennomføring av makeskifte ved barskogvern. Landbruksdepartementet mottok i den forbindelse henvendelser knyttet til behandlingen av saker etter jord- og konsesjonsloven der vernemyndighetene var jordsøkere. Den 16. september 1999 ga departementet retningslinjer for saksbehandlingen i saker etter jord- og konsesjonsloven hvor verneinteresser gjør seg gjeldende. Retningslinjene følger som utrykt vedlegg.

Forholdet mellom forskrift om nydyrking gitt med hjemmel i jordloven og kulturminneloven § 9 og § 10 om undersøkelsesplikt og kostnadsdekning er nærmere beskrevet i rundskriv T-2/99. Erfaring fra praktiseringen av nydyrkingsforskriften viste at det var et behov for å klargjøre saksbehandlingen i forhold til hvilke tiltak som kun omfattes av nydyrkingsforskriften og hvilke tiltak som både omfattes av forskriften og kulturminneloven § 9 og § 10. Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet utga rundskrivet i februar 1999. Rundskrivet følger som utrykt vedlegg.

Det var pr. 1. januar 2000 etablert 92 permanente golfbaner i Norge. Det er på bakgrunn av en forventet økning i nye anlegg i tiden som kommer og signaler om uklarheter rundt landbruksmyndighetenes håndtering av slike saker, et behov for en revidering av tidligere gitte retningslinjer. Søknader om golfanlegg har hovedsakelig enten blitt behandlet etter plan- og bygningsloven på reguleringsplannivå eller som omdisponeringssøknader etter jordloven. Private interesser har i stor grad vært styrende for de fleste lokaliseringene.

Det er et mål å bidra til en bedre planlegging og lokalisering av nye golfanlegg. Landbruksdepartementet ønsker å bidra til at planlegging av permanente golfbaner skjer på kommuneplannivå, slik at det kan gjøres en helhetlig vurdering av arealbruken i kommunen. I pressområder hvor det er behov for å se på arealbruk på tvers av kommunegrenser kan det være hensiktsmessig med regionale planer. I rundskrivet vil det også bli pekt på at de mest produktive landbruksområdene nasjonalt og regionalt bør forbeholdes landbruksdrift.

2.2.4 Evaluering

Departementet iverksatte våren 1998 en evaluering av nydyrkingsforskriften. I første fase ble det innhentet materiale for året 1997. I fase 2 ble tallene for årene 1998 og 1999 samlet inn. Evalueringen bygger på saksregistreringer foretatt av kommunene. Fylkesmennene har sammenfattet tallene. Tallmaterialet viser at kommunene i 1999 avgjorde 870 søknader om godkjenning av plan for nydyrking. Tallene for 1998 og 1997 er henholdsvis 1.046 søknader og 627 søknader. I medhold av § 4 andre ledd i forskriften kan det stilles vilkår for godkjenning av nydyrkingen. Materialet viser at dette virkemiddelet er tatt i bruk i stor utstrekning. I 1999 er 419 tillatelser gitt med ulike former for vilkår. I 1998 er 564 tillatelser gitt på vilkår og i 1997 er 314 tillatelser gitt på vilkår. Søknader hvor tillatelser er gitt på vilkår utgjør med andre ord ca. 51 pst. av det totale antallet saker i perioden 1997-1999. Det ble satt vilkår ut fra hensynet til landskapsbildet i 685 saker (53 pst.), ut fra hensynet til biologisk mangfold i 350 saker (27 pst.), ut fra hensynet til kulturminner i 490 saker (38 pst.) og ut fra hensynet til friluftslivet i 70 saker (5 pst.). Materialet viser at det er satt flere vilkår for hver tillatelse.

De fleste søknadene er innvilget. I 1999 og 1998 avslo kommunene henholdsvis 15 søknader og i 1997 14 søknader. Materialet viser at avslagene er begrunnet ut fra landskapsbildet i 17 tilfeller og ut fra kulturminner i 16 tilfeller. Biologisk mangfold og friluftsinteresser er gitt som avslagsgrunn i henholdsvis 12 og 5 tilfeller. Tallene viser at det er gitt flere avslagsgrunner for hver sak, og at landskapsbildet og kulturminner er brukt som avslagsgrunn i flest tilfeller, dvs. i henholdsvis ca. 39 pst. og 36 pst.

Fylkeslandbruksstyrene har mottatt 13 klager over kommunenes avgjørelser i 1999, 11 klager i 1998 og seks klager i 1997. I 1999 er kommunenes avgjørelser endret av fylkeslandbruksstyret etter klage i syv saker. I 1998 er 4 avgjørelser endret, mens 5 avgjørelser er stadfestet. I 1997 var to vedtak stadfestet da evalueringen ble gjennomført.

Det er godkjent 17.247 dekar til nydyrking i 1999. I 1998 er det godkjent 20.882 dekar og i 1997 12.582 dekar.

Det er tidligere ikke samlet inn materiale som gir oversikt over totalt nydyrket areal på landsbasis. Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 1997 en utvalgstelling der opplysninger om nydyrket jord ble samlet inn. Tellingen omfattet driftsenheter med minst 5 dekar jordbruksareal. Det fremgår av tellingen at det til sammen ble nydyrket 44.088 dekar i årene 1994, 1995 og 1996.

I forbindelse med evalueringen har departementet mottatt merknader til forskriften fra kommunene og fylkesmennenes landbruksavdelinger. Rapportene viser at de fleste mener at forskriften er med på å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskapet. Materialet gir også signaler om at dette er avhengig av hvordan den enkelte kommune vektlegger disse verdiene og hvilke ressurser kommunen har avsatt til ivaretagelse av miljøinteressene.

2.3 Konsesjonsloven

2.3.1 Endringer i konsesjonsloven

Ved lov av 30. april 1999 nr. 23 ble konsesjonsloven § 2 andre ledd og § 13 andre ledd endret slik at myndigheten til å nytte statens forkjøpsrett nå kan overlates til kommunen. Kommunens vedtak om å nytte statens forkjøpsrett må være fattet innen tre måneder etter at kommunen mottok konsesjonssøknaden. Enkelte kommuner har som ledd i en forsøksordning fått fullmakt til å gjøre bruk av statens forkjøpsrett. Forsøksordningen er nærmere beskrevet under pkt. 2.6.

2.3.2 Forskrifter. Retningslinjer for praktiseringen

Myndigheten til å fastsette forskrift etter konsesjonsloven § 5 tredje ledd ble delegert til Landbruksdepartementet ved kgl. res. av 17. juli 1992. Det er i perioden 1996-1999 innført 11 forskrifter etter bestemmelsen. Myndigheten til å oppheve slik forskrift ble ved kgl. res. av 22. september 1995 delegert til Landbruksdepartementet. Departementet har i perioden opphevet 3 forskrifter. Dette innebærer at det på landsbasis pr. 31. desember 1999 er innført 72 lokale forskrifter etter konsesjonsloven § 5 tredje ledd.

Departementet endret 30. juni 1997 kapitaliseringsrentefoten ved avkastningsberegninger for jordbruksareal og skog. Endringen innebærer at det nyttes en kapitaliseringsrentefot på 7 pst. ved avkastningsberegninger i forbindelse med konsesjon. Endringen er nærmere beskrevet i rundskriv M-22/97. Rundskrivet følger som utrykt vedlegg.

Lov om jord ble sanksjonert 12. mai 1995. Samtidig ble konsesjonsloven § 6 første ledd nr. 1 og odelsloven § 27 endret. Departementet ga 2. november 1998 retningslinjer for behandlingen av søknader om fritak fra driveplikten etter nevnte bestemmelser i de tilfeller der eiere hadde et tidsbegrenset fritak fra driveplikten da lovendringen trådte i kraft 1. juli 1995. Retningslinjene er beskrevet i rundskriv M-18/98. Rundskrivet følger som utrykt vedlegg.

2.4 Odelsloven

Ved lov av 12. januar 1996 nr. 4 ble odelsloven § 31 endret. Endringen medførte at henvisningen til jordloven § 13 (oreigning) i odelsloven ble tilpasset ny jordlov av 12. mai 1995.

2.5 Forvaltningsloven

Ved forskrift av 29. desember 1993 fastsatte Landbruksdepartementet ny forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. Forskriften trådte i kraft 1. januar 1994. Ved endringen av 6. juni 1995 ble forskriften tilpasset ny jordlov. Den 19. juni 1997 vedtok departementet å forhøye behandlingsgebyrene på bakgrunn av prisstigningen siden forrige endring av gebyrsatsene i 1993. Denne endringen er tatt opp i rundskriv M-23/97. Rundskrivet følger som utrykt vedlegg.

2.6 Delegasjonsbestemmelsene gitt etter jordlov, konsesjonslov og odelslov

Ved bestemmelser av 9. februar 1996 ble alle funksjoner departementet hadde i medhold av følgende forskrifter overført til Statens Kornforretning:

• generell forskrift om produksjonstillegg

• forskrift om produksjonstillegg for husdyrproduksjon

• forskrift om areal- og kulturlandskapstillegg

• forskrift om produksjonstillegg for dyrking av fôr i fjellet

• forskrift om driftsvansketillegg for brattlendte bruk

• forskrift om produksjonstillegg for seterdrift i fjellregioner

• forskrift om refusjon av avløysarutgifter for ferie og fritid

• forskrift om refusjon av avløysarutgifter ved sjukdom m.v.

• forskrift for tilskudd til kursvirksomhet for avløsere, landbruksvikarer og daglige ledere av avløserlag

• regler om tilskott for tilsatte avløsere som har deltatt på avløserkurs godkjent av Landbruksdepartementet

• forskrift om tilskudd til landbruksvikarvirksomhet

• forskrift om katastrofeordningene i planteproduksjon

• forskrift om katastrofeordningen i honningproduksjon

Bestemmelsene ble gitt i medhold av jordloven § 3 og § 18.

Underordnede organers myndighet til å treffe avgjørelser i saker etter konsesjonsloven, jordloven og odelsloven var fastlagt i delegasjonsbestemmelser av 6. juni 1995. Ved endring av 19. juni 1997 ble fylkesmannen gitt fullmakt til å avgjøre klage over kommunens vedtak i de tilfellene der ervervet er konsesjonspliktig som følge av forskrift fastsatt med hjemmel i konsesjonsloven § 5 tredje ledd. Samtidig ga departementet fylkesmannen fullmakt til å gjøre unntak fra hogstforbudet etter konsesjonsloven § 27 første ledd og begjære salg gjennom namsmyndighetene. Fylkesmannen er dessuten ved endringen gitt fullmakt til å trekke konsesjonsmeddelelsen tilbake ved brudd på vilkår og sette frist for salg, og gi konsesjonspålegg i saker etter konsesjonsloven § 5 tredje ledd. Endringene trådte i kraft 1. august 1997. Endringene er tatt inn i rundskriv M-23/97 og M-2/99. Rundskrivene følger som utrykt vedlegg.

Statens Landbruksbank ble ved delegasjonen av 19. juni 1997 gitt fullmakt til å avgjøre alle klager over fylkeslandbruksstyrets vedtak truffet etter § 12 i jordloven. I forbindelse med behandlingen av delingssaken er Statens Landbruksbank også gitt fullmakt til å treffe avgjørelse etter § 9 i jordloven (klager over omdisponeringsvedtak) dersom arealet ikke overstiger 5 dekar. Likeledes ble Statens Landbruksbank gitt fullmakt til å avgjøre klager over vedtak fattet av fylkeslandbruksstyret etter delegasjonsbestemmelsene § 2-1 nr. 6 (spørsmålet om en eiendom med flere registernummer må regnes som en driftsenhet etter jordloven § 12 fjerde ledd). Tidligere lå denne myndigheten til Landbruksdepartementet. For behandling av klager i perioden 1. januar 2000 til 1. juli 2000 vises det til pkt. 2.2.1 og 2.6 siste avsnitt.

Myndigheten til å avgjøre søknader om fritak fra bo- og driveplikt for inntil 5 år var gjennom delegasjonsbestemmelsene lagt til kommunen. Denne kompetansen er utvidet i de nye delegasjonsbestemmelsene. De gir kommunene fullmakt til å avgjøre alle søknader om fritak fra bo- og driveplikt etter konsesjonsloven § 6 andre ledd og odelsloven § 27a. Fylkeslandbruksstyret er klageinstans.

Den 5. mai 1999 delegerte departementet som en forsøksordning myndighet til å avgjøre saker som gjelder konsesjon og bruk av statens forkjøpsrett til kommunene i Oppland, Sogn og Fjordane og Nordland. Delegasjonen omfatter ikke myndighet til å avgjøre søknader om konsesjon på aksjer og ikke bruk av statens forkjøpsrett der formålet er å tilgodese naturvern- og friluftsformål. Forsøksordningen gjelder for søknader som kommer inn i perioden 1. juni 1999 til og med 31. desember 2001. Fylkeslandbruksstyret er klageinstans over vedtak truffet av kommunene i Oppland og Nordland. Myndigheten til å avgjøre klager etter forsøksordningen er lagt til fylkesmannen i saker truffet av kommunene i Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er dessuten gitt myndighet til å kreve skjønn etter konsesjonsloven § 14. Det er gitt retningslinjer for kommunene i prøvefylkene. Retningslinjene er nærmere beskrevet i rundskriv M-9/99. Rundskrivet følger som utrykt vedlegg.

Statens Landbruksbank opphørte 1. januar 2000. Som en følge av dette endret departementet delegasjonsbestemmelsene 15. desember 1999. Den myndigheten som var lagt til Statens Landbruksbank er som en midlertidig ordning tilbakeført til departementet fra 1. januar 2000. Denne myndigheten vil bli lagt til Statens landbruksforvaltning 1. juli 2000.