6 Kunnskapsbasert brannsikkerhetsarbeid
6.1 Forskning og utvikling
Regjeringen ønsker å videreføre den brede forsknings- og utviklingsaktiviteten som er etablert på brannsikkerhetsområdet. Prosjekter som gir ytterligere innsikt i hvilke deler av befolkningen som kan styrke brannsikkerheten til disse gruppene, vil bli prioritert og hvilke tiltak som vil være mest utsatt for brann i årene fremover. Det er nødvendig å etablere god kunnskap og rutiner når det gjelder brannsikkerheten for det økende antall eldre og pleietrengende i samfunnet, og det vil fortsatt være behov for å utvikle gode, gjennomførbare løsninger for å sikre tilstrekkelig brannsikkerhet i bygg som tilpasses universell utforming.
Parallelt vil det være behov for å studere og avklare nærmere hvilke nye utfordringer brann- og redningsvesenet står overfor gitt den utvikling som skjer, og hvordan disse utfordringene skal møtes. I dette ligger også nye utfordringer som følge av forventede effekter av klimaendringer, som ekstremvær.
Hovedredningssentralen (HRS) og de lokale redningssentralene (LRS) samler data om alle søks- og redningsaksjoner som gjennomføres. Det er et mål at dette datamaterialet skal utnyttes bedre til målrettet forebyggende innsats for å hindre og redusere konsekvenser av hendelser og innsats. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ta initiativ til samarbeid med HRS og Politidirektoratet om å etablere og gjennomføre en forebyggende strategi på redningsområdet. Samarbeidet skal identifisere og bidra til at digitalt verktøy for metodisk lagring og tilgjengeliggjøring av erfaringsmateriale etter redningsaksjoner tas i bruk.
Brannvesenets oppgaveportefølje endres fra å være innsatsstyrker ved branner til også å omfatte håndtering av andre typer ulykker, kriser og katastrofer. Håndtering av masseødeleggelsesmidler er en utfordring for brannvesenet. For å øke kompetansen om masseødeleggelsesmidler skal DSB i samarbeid med relevante forskningsmiljøer bidra til at brannvesenets beredskap styrkes på dette området, særlig med hensyn til å kunne håndtere et skadested som er forurenset av biologisk eller radioaktivt materiale, eller av kjemiske stridsmidler.
I Østfold er det etablert et utviklings- og samarbeidsprosjekt om rednings- og beredskapstjenester i grenseområdet mot Sverige, kalt Grenseløs redningstjeneste. DSB og HRS skal gjennom det nordiske redningstjenestesamarbeidet bidra til at landene utvikler og samhandler om forskning og utvikling på rednings- og beredskapsområdet. De nordiske landene har alle, enten anskaffet og innført digitale nødnett innen TETRA-standarden, eller står foran anskaffelser av slik teknologi, og det er behov for økt samhandling mellom landende. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) skal ta initiativ til at det etableres et fast samarbeid mellom landene med mål om å identifisere, påvirke og utvikle felles standarder for utstyr og digitale tjenester i slike nett. Det er i nød- og beredskapsetatenes interesse at land som Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island samarbeider om å få fram gode digitale tjenester og produkter som styrker redningsberedskapen og gir økt sikkerhet og håndteringsevne, nasjonalt og på tvers av landegrensene.
Brannvesenet har i hovedsak en klar overvekt av mannlige tilsatte med etnisk norsk bakgrunn. Sivilforsvaret har utfordringer når det gjelder å øke andelen kvinner i styrkeoppsettet. Justisdepartementet vil derfor be DSB ta initiativ til å fremme tiltak som kan bidra til økt mangfold i det kommunale brannvesenet og i redningsapparatet for øvrig.
Forskning og utvikling skal iverksettes på de områdene der kunnskapen om produkters innebygde brannsikkerhet er uklar eller der brannsikkerhetskravene er ufullstendige eller manglende. Hensikten er å få kunnskap for å utvikle hensiktsmessige kravspesifikasjoner eller faglig gode veiledninger. Forskning om brannårsaker vil fortsatt være viktig som grunnlag for hensiktsmessig innretning av forebyggende tiltak.
6.2 Brannetterforskning og undersøkelser
Brannetterforskning
Avdekking av brannårsak og eventuelt påvisning av ildspåsettelse er viktig, både for brannsikkerheten generelt og for å forebygge straffbare forhold. Oppklaring og eventuell strafferettslig forfølgelse av brannstiftere må antas å ha betydelig effekt, både for å skape ro i områder hvor det er anstiftet brann og for å forebygge nye branner (straffens allmennpreventive virkning).
Politiet har i dag ansvar for etterforskning av alle branner, jf. straffeloven § 224 fjerde ledd og påtaleinstruksen § 7-4 siste ledd.
Politidistriktene har nå fått en slik størrelse at det ligger godt til rette for å bygge opp gode fagmiljøer i alle distrikter, også innenfor den tekniske siden av brannetterforskning. Politidirektoratet nedsatte i 2008 en arbeidsgruppe som skal se nærmere på blant annet kravene til kriminalteknikere, om utdanningen er god nok og utarbeide forslag til felles retningslinjer for kriminaltekniske arbeidsoppgaver. Dette arbeidet er viktig også for brannetterforskningen, hvor tekniske undersøkelser ikke sjelden er avgjørende.
Spisskompetansen på brannetterforskning ved Kripos utvikles stadig. Ved bistand til politidistriktene benyttes ofte brannhunder i forbindelse med den kriminaltekniske undersøkelsen. Kripos har videre ansvaret for en kriminalteknisk kontaktpersonsordning mellom politidistriktene og Kripos, som ble etablert av Justisdepartementet 15. november 1994. Ordningen ivaretar blant annet behovet for informasjonsflyt om nye prosedyrer, ny metodikk og ønsket praksis innen fagområdet kriminalteknikk, herunder brannetterforskning.
Politidirektoratet iverksatte i 2005 prøveprosjekt med distriktsvise felles etterforskningsgrupper hvor også brannvesenet og det lokale eltilsynet (DLE) har deltatt i etterforskningen. Prosjektet ble gjennomført i tre politidistrikter: Midtre Hålogaland, Vestoppland og Vestfold i 2006-2007 og evaluert av en arbeidsgruppe med deltakelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kripos og høyere påtalemyndighet. Arbeidsgruppens anbefaler i sin rapport, som ble avgitt i juni 2008, at det etableres en fast ordning med slike brannetterforskningsgrupper i alle landets 27 politidistrikter. Arbeidsgruppen påpeker i rapporten at dersom en ordning med landsdekkende etterforskningsgrupper skal fungere i tråd med målsettingen, må brannvesenets plikt til å bistå i brannetterforskning forankres bedre.
Politiet har anledning til å be om bistand til etterforskningen fra DLE og brannvesenet i det distriktet brannen har funnet sted. DLE har etter dagens regelverk plikt til å bistå politiet i etterforskingen. Brannvesenet har ikke en tilsvarende tydelig plikt etter brannregelverket. Justisdepartementet har fremmet forslag til ny bestemmelse i forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn som gir brannvesenet plikt til å bistå politiet i brann- og ulykkesetterforskning. Det er forventet at endringen vil tre i kraft i løpet av 2009.
Justisdepartementet avventer en faglig vurdering og anbefaling av arbeidsgruppens rapport fra Politidirektoratet, etter samråd med Riksadvokaten. Forslaget om å gjøre ordningen landsdekkende er interessant, men det er utfordringer knyttet til at tre aktører med ulik organisatorisk tilknyting inngår i en slik ordning: politi (statlig), brannvesen (kommunalt) og de lokale eltilsyn (nettselskap, enten privat eller kommunalt). Det må understrekes at selv om andre etater kan gi gode bidrag i etterforskningen av brannsaker, er etterforskning en virksomhet som må ledes og styres av politiet. Klare ansvarsforhold er her viktig. De økonomiske konsekvensene av forslaget må også utredes, men det er grunn til å anta at et slikt formalisert samarbeid ikke vil innebære nevneverdig økt belastning i forhold til dagens samarbeid. Justisdepartementet vil komme tilbake til saken på en hensiktsmessig måte.
Norsk brannvernforening har tatt opp med Riksadvokaten at det synes som om ikke alle bygningsbranner etterforskes av politiet. Riksadvokaten rettet i mars i år en forespørsel til politimestrene for å bringe klarhet i dette og vil i tilfelle følge dette opp.
Det er en utfordring for politiet å avdekke straffbare forhold som begås over tid og i flere forskjellige politidistrikter. Dette gjelder også brannsaker. Arbeidet med å finne løsninger på dette, og tiltak som kan stimulere politidistriktene til å samarbeide bedre og å ta større ansvar for distriktsovergripende saker er godt i gjenge, blant annet gjennom en arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet.
Som nevnt innledningsvis, har politiet plikt til å etterforske alle branner, også der det ikke foreligger mistanke om at det har funnet sted en straffbar handling. Bakgrunnen for politiets utvidede etterforskingsplikt på brannområdet er at det er av stor betydning å finne årsaken til branner. Da ansvaret for å undersøke årsaksforholdene i sin tid ble lagt til politiet var det kun politiet som hadde den nødvendige utredningskapasiteten. Dette har endret seg, og departementet vil arbeide videre med spørsmålet om det alminnelige ansvaret for å undersøke årsaksforholdene ved brann.
Undersøkelser
Undersøkelser og annen gjennomgang av branner og ulykker er viktig både for å kunne dokumentere hva som har skjedd og for å trekke erfaringer og lærdom tilbake til arbeidet med å forebygge hendelser og sikre et godt rednings- og beredskapsapparat som er i stand til å håndtere ulike hendelser.
Erfaringsmaterialet brukes for å evaluere tiltak og regelverk og å gi erfaringstilbakeføring til aktuelle aktører som objektseiere, bygningsmyndigheter og brannvesen, for å hindre at lignende hendelser inntreffer i fremtiden. DSBs undersøkelser omfatter vurderinger av forhold som politiet sjelden vurderer eller har kapasitet til å vurdere gjennom sin brannetterforskning.
Undersøkelsene av branner og ulykker har ikke som mål å avdekke straffbare forhold. Det overordnede målet for undersøkelsene er at resultatet bidrar til forbedring av brannsikkerheten.
DSB har sammen med Statens bygningstekniske etat (BE) undersøkt flere branner. I brannene med mange døde i 2008 i Drammen og Oslo var det viktig å finne ut mest mulig om brannene, ikke bare brannårsakene, men også brannforløpet og hvorfor brannene fikk så tragiske utfall.
Det er mange som bør få tilgang til erfaringer fra reelle hendelser. Ikke minst bør relevante læresteder gjøres i stand til å nyttiggjøre seg erfaringsmaterialet fra undersøkelser i sin undervisning.