3 Oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner
Ansvaret for behandlingen av Nordisk Råds rekommandasjoner og fremstillinger fordeles på de ulike embetsmannskomitéer umiddelbart etter at de er vedtatt av sesjonen eller presidiet. Behandlingen av rekommandasjoner rettet til regjeringene vil normalt bli koordinert og håndtert av formannskapet.
Embetsmannskomitéene og formannskapet tar straks etter sesjonen fatt på rekommandasjonsbehandlingen, samtidig som behandlingen av eldre, ikke avskrevne rekommandasjoner gjenopptas. Rekommandasjonene og fremstillingene vil vanligvis kreve nasjonale konsultasjoner og undersøkelser, og noen har også tverrsektorielle sider som gjør det nødvendig å involvere flere av Ministerrådets sektorer. I noen tilfelle er det også aktuelt med utredningen.
Innen 1. juli hvert år avgir Ministerrådet en meddelelse om alle aktuelle rekommandasjoner og fremstillinger. Meddelelsene redegjør for Ministerrådets standpunkt, gjennomførte tiltak eller status for arbeidet med rekommandasjonene.
1. juli 2002 hadde Ministerrådet 86 rekommandasjoner og fremstillinger til behandling, de fleste av dem med mange underpunkter. Ministerrådet har overfor presidiet gitt uttrykk for at denne rekommandasjonsmengden kan bidra til å gjøre Nordisk Råds prioriteringer mindre tydelig.
I brev av 18. mars 2002 har Den norske delegasjon bedt om en tilbakemelding om hva den norske regjering har gjort for å oppfylle visse rekommandasjoner.
I alt har delegasjonen bedt om en slik tilbakemelding vedrørende 15 rekommandasjoner. Det skal imidlertid understrekes at alle de nordiske land står bak de fellesnordiske meddelelser om rekommandasjonene som er oversendt Nordisk Råd.
Rekommandasjon 36/98/nord angående gjennomføring av nordisk miljøregnskap for energi samt harmoniserte miljøskatter på el (A 1188/när)
Rekommandasjonen lyder:
Nordisk Råd rekommanderer de nordiske lands regjeringer:
at det innen år 2001 gjennomføres tiltak i det nordiske elmarkedet for innføring av et enhetlig system der miljøkostnadene prises i produksjonsleddet. Formålet skal være å minimalisere utslipp av CO2 og andre klimagasser, samt
at det til år 2001 etableres et nordisk miljøregnskap for energi som et verktøy for å oppnå miljøgevinster gjennom en optimal utnyttelse av landenes energikilder med det formål å begrense miljøskadelige utslipp.
Ministerrådet har tidligere (år 2000) meddelt sin oppfatning av spørsmålet om harmoniserte miljøskatter på elproduksjon og uttalt at det ikke er realistisk som et ensidig nordisk tiltak, men at det bør gjennomføres på et europeisk plan.
Arbeidet med å etablere energiindikatorer pågår. Det er utarbeidet 11 indikatorer som bygger på offentlig tilgjengelige og internasjonalt sammenlignbare data. Tidsserier er utarbeidet for perioden 1990-1998 for Østersjøregionen. Ytterligere 12 generelle indikatorer som belyser energi- og miljøsituasjonen i regionen har blitt utarbeidet. Et antall ulike modeller for framskrivning av indikatorer har dessuten blitt kartlagt.
Det arbeides nå med å utarbeide en database med tidsserier som underlag for beregning av indikatorene. I løpet av 2002 kommer en hjemmeside med energistatistikk og indikatorer til å bli utarbeidet, der brukerne kan ta del i informasjonen via et fleksibelt tilbud av tabeller og diagram. Energistatistikken kommer også til å omfatte et titalls indikatorer som er utarbeidet innen rammen for Baltic Agenda 21 og den nordiske strategien for bærekraftig utvikling.
Arbeidet skal etter planen avsluttes høsten 2002, og Ministerrådet innbyr deretter til en konferanse i samband med Nordisk Råds sesjon i Helsingfors 29.-31. oktober, der resultatet presenteres og hjemmesiden aktiveres.
Rekommandasjon 12/1999/næring - Handlingsplan for avskaffelse av grensehindringer i Norden.
Det er Nordisk Ministerråds mål å avskaffe grensehindringer mellom de nordiske land i videst mulig omfang. Dette er høyt prioritert i det nordiske samarbeidet og kommer til uttrykk bl.a. gjennom sentrale strategiske dokumenter som «Ny nordisk dagsorden», de senere års formannskapsprogrammer og rapporten om nordboernes rettigheter.
Ministerrådet for Næring (MR-Næring) har det overordnede ansvaret for satsingsområdet «Det indre marked i Norden, inkl. samarbeidet om å fjerne grensehindringer» som er presentert i rapporten «Ny nordisk dagsorden».
Innenfor næringssektoren godkjente næringsministrene og Nordisk Råd i 2001 et nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram for 2002-2005 som sikter mot å redusere de nasjonale regelverk og lovgivning som hindrer utviklingen mot et bedre integrert og internasjonalt mer konkurransedyktig nordisk næringsmiljø.
Harmonisering og forenkling av regelverk og prosedyrer er viktige tiltak for å skape et «grenseløst» Norden. Ministermøtet på Svalbard i april i år satte bl.a. fokus på det betydelige forenklingsarbeidet innenfor offentlig forvaltning som pågår i de enkelte landene i Norden. Ikke minst informasjon om arbeidet med forenkling vil bidra til å stimulere økt samarbeid. I løpet av 2002 vil det utarbeides forslag til «Overenskomst om nordisk informasjonsutveksling relatert til næringssektoren». Under det norske formannskapet vil det igangsettes forberedende utredninger om konsekvensene av de gjeldende bedriftsskattesystemer i Norden i forbindelse med bedriftssammenslutninger- og oppkjøp.
Nordisk Ministerråd anser for sitt vedkommende at rekommandasjonen kan avskrives under hensyn til at det vil bli informert utførlig om mål og resultater i det fortsatte arbeidet for avskaffelse av grensehindringer i Norden.
Rekommandasjon 17/1999 om Nordisk handel med CO2-kvoter
I Nordisk Råds rekommandasjon 17/1999 om Nordisk handel med CO2-kvoter anbefales de nordiske lands regjeringer å utforme et felles system for handel med CO2-kvoter, samt å arbeide for å inkludere øvrige land i Østersjøregionen i et slikt marked.
I sin besvarelse av rekommandasjonen meddeler de nordiske lands regjeringer at de nordiske energi- og miljøvernministrene høsten 2000 sluttet seg til forslaget om etablering av en Testing Ground for Østersjøregionen for utprøving av Kyotomekanismene, og at arbeidet med etablering av en Testing Ground har fått nytt momentum etter Marrakesh-møtet i 2001.
Videre meddeler regjeringene at energisektoren og miljøsektoren samarbeider om å utvikle en politisk rammeavtale for Testing Ground, tentativt med sikte på undertegning når de budsjettmessige forutsetningene er på plass. Det er under utvikling en standard prosjektavtale som skal være en mal for de spesifikke prosjektavtalene, samt en håndbok for felles gjennomføring for å redusere kostnadene med utvikling av prosjekter. Det er også igangsatt et program for å bygge opp kunnskap og kompetanse om Kyotomekanismene i forvaltningen i de baltiske landene og Nordvest-Russland. Videre arbeides det med sikte på å fremskaffe midler i de nordiske landene for etablering av et investeringsfond for klimarelaterte prosjekter i Det nordiske miljøfinansieringsselskapets (NEFCO) regi, med sikte på at fondet kan bli operativt fra januar 2003. Et spill for simuleringer av gevinstene ved kvotehandel og for å få økt kompetanse på slik handel, gjennomføres i regi av BASREC (Baltic Sea Region Energy Co-operation) våren 2002.
Når det gjelder forslaget om å etablere et kvotesystem i Norden, meddeler regjeringene at man har kommet til at dette må sees i sammenheng med arbeidet med EUs forslag til kvotesystem. Et europeisk kvotesystem fra og med 2005 vil gjøre et kvotesystem i Norden overflødig. De nordiske land har derfor konsentrert sitt arbeid om forhandlingsprosessen rundt EU-direktivet. Til slutt i sin besvarelse anbefaler regjeringene at rekommandasjonen avskrives.
Under det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet er oppfølging av forslaget om etablering av en Testing Ground for Kyotomekanismene i Østersjøregionen prioritert. Et slikt forsøksområde kan gi oss erfaring med hvordan klimagassutslipp i Østersjøregionen kan reduseres på en kostnadseffektiv måte. Etablering av et investeringsfond under Det nordiske miljøfinansieringsselskapet, NEFCO, vil legge grunnlag for samarbeid om felles gjennomføringsprosjekter i regionen og styrke oppfølgingen av Kyotoprotokollen. Fra norsk side er man opptatt av at arbeidet videreføres med sikte på at forsøksområdet kan bli operativt fra 2003. Regjeringen fremmet 22. mars 2002 en stortingsmelding med et opplegg for et nasjonalt kvotesystem for klimagasser. Norge har i likhet med de nordiske EU-medlemslandene et aktivt engasjement i forhold til EUs direktivforslag om et kvotesystem for klimagasser fra 2005, og man anser at direktivet også vil kunne ha betydning for norsk klimapolitikk. Et europeisk kvotesystem fra og med 2005 vil gjøre et kvotesystem i Norden overflødig.
Rekommandasjon 22/2000 Genmodificerede levnedsmidler (A1222/euro).
Rekommandasjonen lyder:
«Nordisk Råd rekommanderer de nordiske lands regeringer
at med udgangspunkt i sluterklæringen fra ministerkonferencen om sikker mad den 26.-27. juni 2000 arbejde for en meget restriktiv politik i forhold til godkendelse af markedsføringstilladelser for genmodificerede levnedsmidler,
at med udgangspunkt i sluterklæringen fra ministerkonferencen om sikker mad den 26.-27. juni 2000 arbejde for at sikre forbrugernes frie valg av levnedsmidler, også det frie valg som kan være betinget av etiske forhold og som derfor forudsætter at levnedmidler mærkes, hvis der på et tidspunkt i produktionskæden har været anvendt genmodificerede innholdsstoffer.»
De nordiske land stiller strenge helsemessige og miljømessige krav til produkter som ønskes markedsført, og legger føre-var-prinsippet til grunn for vurderingene som gjøres. Det foregår en utstrakt erfaringsutveksling og uformell samordning i disse spørsmålene.
EU-kommisjonen la i juli 2001, blant annet på bakgrunn av forbrukerpolitisk debatt og press fra de nordiske landene, fram et forslag til endring av EUs merkeregler hva gjelder genmodifiserte nærinsmidler. Dette forslaget vil kunne medvirke til å gi forbrukerne et reelt valg mellom tradisjonelle produkter og produkter fremstilt ved hjelp av genteknologi.
Videre er Nordisk Ministerråds prosjekt «Genteknologi og fødevarer - forbrugerindflydelse og forbrugerpolitik i en nordisk kontekst» avsluttet. Rapporten vil utgjøre et nyttig idé- og debattgrunnlag for den videre diskusjonen på området. Flere andre ministerrådsprosjekter involverer også aspekter vedrørende GMO, for eksempel et tverrsektorielt prosjekt om merking av etiske forhold ved næringsmidler og en kommende utredning om sporbarhet og dokumentasjonskrav ved kontroll med GMO-produkter samt utarbeidelse av en oversikt over mulige kontrollmetoder av GMO i frø og fôr.
Nordisk Ministerråd anser at det er en stor felles nordisk enighet i disse spørsmålene, og anbefaler at rekommandasjonen avskrives.
Rekommandasjon 29/2000 om demensproblematikk
Aldersdemens er et meget viktig område hvor det trengs større fokus og økt kunnskap om hva som er gode tjenester. Et samarbeid mellom de nordiske land vil være med på å heve oppmerksomheten og styrke arbeidet i å finne fram til gode løsninger. Økt levealder i befolkningen gir utsikter til at omfanget vil øke fordi sykdommen opptrer hyppigere i de eldste aldersgruppene.
Demens er et fagområde som har politisk prioritet. Det store antallet av demente i befolkningen gjør at alle deler av helsetjenesten må forholde seg til dette. Det trengs mer kunnskap på områder som utredning og behandling og hvordan vi tilrettelegger og utvikler gode tjenester for demente både i sykehus og i pleie- og omsorgstjenesten. I Nordisk Råds sosialpolitiske komité (EK-S) i Rovaniemi 8.-9. november 2001 ble det vedtatt at demens skulle være et satsningsområde. Det ble ved avslutning av dette møtet drøftet behov for å diskutere dette nærmere og prioritere satsningsområder innen fagfeltet. I egenskap av sitt formannskap i det nordiske samarbeidet tok Norge initiativ til et planleggingsmøte, som fant sted på Nordiska Hälsovårdhögskolan i Göteborg 22. mai. Det ble her enighet om å igangsette et tre-årig nordisk samarbeidsprosjekt. Det overordnede målet for samarbeidet skal være kvalitetsutvikling. Prosjektets formål skal være å utvikle en felles nordisk satsing på forebygging, diagnostisering, behandling, pleie og omsorg for demente, og å utvikle et nordisk nettverk for utdannelse av personell og overføring av oppdatert kunnskap (Best Practise).
Ministerrådet mener at rekommandasjonen kan avskrives.
Rekommandasjon 30/2000/Velferd
Narkotikabekjemping
Nordisk Råd ber i denne rekommandasjonen de nordiske lands regjeringer om å identifisere innsatsene mot narkotika, og å prioritere det forebyggende arbeidet for å forhindre spredningen av narkotikamisbruk i Norden og spredningen av narkotika til og mellom de nordiske landene.
I de nordiske landene er narkotikapolitikken en del av den helhetlige velferdspolitikken. Forebyggende arbeid prioriteres bl.a. innenfor skolesystemet. Til tross for ulikheter i narkotikapolitikken mellom de nordiske land og forskjeller i misbrukets omfang og form, eksisterer en grunnleggende enighet om det syn at narkotikamisbruk og dets følger skal bekjempes.
Tilgangen på narkotika øker i Norden, og EK-NARK følger denne utviklingen aktivt. Det samarbeides både på strategisk og operativt nivå, bl.a. gjennom det nordiske politi- og tollsamarbeidet (PTN), for å bekjempe narkotikahandel og kriminalitet.
Rekommandasjon 31/2000/Velferd
Innsatser mot narkotika
Nordisk Råd ber i rekommendasjonen Nordisk Ministerråd om å fremskaffe en kvalifisert, faglig vurdering av erfaringer og resultater av de seneste års innsatser mot narkotika i de nordiske land, med vekt på sterke og svake sider ved disse innsatser sett i lys av narkotikasituasjonen som den ser ut og kan forutses i dag.
Sosialdepartementet skal bemerke at den nordiske nemnden for alkohol- og narkotikaforskning (NAD), på anmodning fra EK-NARK har foretatt en utredning av de seneste års utvikling i narkotikasmisbruket i Norden. I begynnelsen av 2002 utgav NAD publikasjonen «Bruk, missbruk, marknad og reaktioner». Publikasjonen inneholder en gjennomgang av erfaringer og resultater av de seneste års innsatser mot narkotika i de nordiske landene (1995-2000). Rapporten gir en oversikt over det tunge narkotikamisbruket i landene, samt over det nordiske narkotikamarkedet. Videre beskriver rapporten tiltaksapparatet og forebyggingsstrategiene i Norden. I tillegg beskriver den endringer i rettstilstand og rettspraksis, før den avslutningsvis beskriver utviklingstendensene i det internasjonale narkotikasamarbeidet og problemene i Nordens nærområder.
Fra norsk side skal det videre bemerkes at Regjeringen har satt ned en forskerkommisjon som skal oppsummere eksisterende kunnskap på rusmiddelområdet, se på behovet for ytterligere forskning og peke på rusmiddelpolitiske dilemmaer og valgmuligheter i årene som kommer.
Rekommandasjon 4/2001/Velferd
Om narkotikahandelen
Nordisk Råd har bedt Nordisk Ministerråd om å utforme en felles nordisk strategi, samordne nordiske innsatser mot hvitvasking av penger, samle kunnskap om narkotikabransjen som en fare for demokratiet i Norden og dets nærområder, og utforme en felles strategi for innsatser.
Straffeekspertgruppen under embetsmannskomitéen for justissektoren har fått i oppgave å vurdere de nordiske lands innsatser mot hvitvasking av penger gjennom de seneste år, og betydningen for å bekjempe forskjellige former for kriminalitet. Når resultatene av straffeekspertgruppens arbeid foreligger, vil de bli forelagt EK-NARK for videre behandling.
EK-NARK har gått i gang med å revidere narkotikasektorens nærområdestrategi. Strategien vil bli presentert så snart den er godkjent av MR-NARK.
Videre skal også det nordiske samarbeidet mellom politi- og tollvesen nevnes (PTN-samarbeidet). Samarbeidet er kommet i stand med det siktemål å bekjempe grov kriminalitet, først og fremst grov narkotikahandel.
Rekommandasjon 8/2001 om Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004
I Nordisk Råds rekommandasjon 8/2001 om det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004 anbefales Nordisk Ministerråd å føre inn ressurseffektivisering og atomsikkerhet som innsatsområder i miljøhandlingsprogrammet. Videre anbefales Ministerrådet å prioritere følgende saker i sitt arbeid i 2002:
Miljøregnskap for energi, etablering av et system for prissetting av miljøkostnader ved produksjon av elektrisitet, prosjekt for å prøve Kyotomekanismene i Østersjøregionen.
Miljøsikkerhet i hav og kystområder, bl.a. med tanke på å motvirke oljeforurensning.
Utslipp av radioaktivt avfall til hav og luft fra Sellafield m.fl., utslipp av radioaktivt avfall til hav og vassdrag fra brukt atombrensel, spesielt i Russland.
Årlig rapportering om utviklingen i Russland med tanke på import av brukt atomavfall samt om utviklingen i Sellafield.
Styrke nordisk innflytelse i internasjonale forhandlinger og prosesser vedrørende matvaretrygghet og dyrebeskyttelse.
I sin besvarelse av rekommandasjonen viser Nordisk Ministerråd til noen av rekommandasjonens koblinger mellom den nordiske strategien for bærekraftig utvikling og miljøhandlingsprogrammet, og presiserer at miljøhandlingsprogrammet kun skal implementere de deler av strategien som miljøsektoren er ansvarlig for i det nordiske samarbeidet. Ministerrådet anbefaler derfor Nordisk Råd å overveie å avskrive de deler av rekommandasjonen som miljøsektoren ikke er ansvarlig for, med tanke på at disse burde være tatt med i rekommandasjon 9/2001 om strategien for bærekraftig utvikling.
Videre meddeler Ministerrådet at ressurseffektivisering er tatt med som et innsatsområde i miljøhandlingsprogrammets kapittel om produktorientert miljøstrategi (POMS), og at flere grupper arbeider med ulike deler av dette emnet. Spørsmålet om atomsikkerhet har ikke blitt tatt eksplisitt med i miljøhandlingsprogrammet, fordi dette temaet ikke ligger spesifikt under de nordiske miljøverndepartementenes ansvarsområde. Miljøvernministrene behandler imidlertid spørsmål relatert til denne problematikken gennom sine diskusjoner på ministermøtene. Videre har de nordiske finansieringsinstitusjonene NEFCO og NIB engasjert seg i atomsikkerhetsprosjekter, spesielt i Russland.
Ministerrådet meddeler at energisektoren er ansvarlig for spørsmål relatert til miljøregnskap for energi og prissetting av energi. De nordiske energi- og miljøvernministrene sluttet seg høsten 2000 til forslaget om etablering av en Testing Ground for Østersjøregionen for utprøving av Kyotomekanismene. Arbeidet med etablering av en Testing Ground har fått nytt momentum etter Marrakech-møtet i 2001. Det vises til omtalen av rekommandasjon 17/1999 for en nærmere beskrivelse av dette arbeidet.
Videre meddeler Ministerrådet at miljøsektoren arbeider aktivt med miljøsikkerhet i hav og kystområder gjennom flere konkrete prosjekter. Det nordiske samarbeidet innenfor Hav- og luftgruppen er først og fremst rettet inn mot å utnytte EU-arbeidet, regionale konvensjoner og handlingsplaner for å bidra til en best mulig miljøtilstand på hav- og luftområdet i Norden og dets nærområder. En del av midlene fra den nordiske Hav- og luftgruppen går til driften av sekretariatet for København-avtalen, som er en nordisk avtale fra 1993 om felles innsats og samarbeid i forbindelse med forurensningskatastrofer som forårsakes av olje og andre skadelige stoffer i de nordiske havområdene. På Nordsjøkonferansen i Bergen 20.-21. mars i år var både oljeforurensning og radioaktiv forurensning av Nordsjøen blant temaene. Når det gjelder utslipp av radioaktive stoffer til havet, var det enighet om at fortsatte reduksjoner er nødvendige for å implementere OSPARs utslippsstrategi, og at framdriften skal evalueres på OSPARs ministermøte i 2003. Nordsjøstatene ble videre oppfordret til å redusere risikoen for uhellsutslipp fra nukleære anlegg, og å evaluere andre alternativer for håndtering av brukt kjernebrensel når de nåværende reprosesseringskontrakter er utløpt.
Ministrene ble enige om en rekke initiativer for å redusere miljøpåvirkninger fra skipsfart. Ministerdeklarasjonen fra Nordsjøkonferansen omfatter blant annet en oppfordring om å redusere forurensningsfaren knyttet til transport av radioaktivt materiale, blant annet ved å arbeide for å styrke regelverket for denne typen transporter. Ministrene ble enige om å sette sjøtransport av radioaktivt materiale på dagsorden for konferansen om miljøeffekter av skipsfart som skal holdes i Sverige senest i år 2006. Formannen i 2002 for Ministerrådet for miljø, miljøvernminister Børge Brende, holdt et innlegg om havmiljøspørsmål på et møte med Nordisk Råds miljø- og naturessursutvalg i Oslo den 29. januar i år.
I besvarelsen av rekommandasjonen meddeler Ministerrådet at de nordiske miljøministrene ved flere anledninger har tatt kontakt med britiske myndigheter vedrørende utslippene fra Sellafield. Kravet fra de nordiske miljøvernministrene er at utslippene av technetium-99 umiddelbart skal reduseres til under 10 TBq/år. Den nåværende utslippsgrensen er på 90 TBq årlig. Den 21. august 2001 sendte ministrene et felles brev til sin britiske kollega, miljøminister Michael Meacher. I tilknytning til EUs miljørådsmøte den 29. oktober 2001, hadde de nordiske miljøministrene et møte med Margaret Mary Becket (Minister for Environment, Food and Rural Affairs) og miljøvernminister Michael Meacher om Sellafield-utslippene. Saken ble også diskutert av de nordiske miljøministrene på deres møte den 30. oktober 2001 og det ble avholdt en felles pressekonferanse om saken. Miljøministrene har fått god drahjelp fra Nordisk Råd, bl.a. gjennom det brevet Nordisk Råds presidium sendte til den britiske regjering i forbindelse med sesjonen i 2001.
Utslippene fra Sellafield og transport av radioaktivt materiale langs kysten er høyt prioritert fra norsk side under formannskapet. Miljøvernministeren har hatt en rekke møter med britiske ministre om Sellafieldsaken, og han har også besøkt Sellafieldanlegget. Det er videre gjort flere skriftlige henvendelser om saken, og etablert en bilateral dialog på embetsplan med britiske miljømyndigheter. Saken ble også tatt opp bilateralt med den britiske miljøvernministeren under Nordsjøkonferansen i Bergen. Videre er saken tatt opp mellom de norske og britiske utenriks- og helseministrene. 21 mai 2002 hadde statsminister Bondevik et møte med sin britiske kollega Tony Blair der Sellafield sto på dagsordenen. Det felles nordiske kravet om stans i technetium-utslippene er fra norsk side således det siste året fremmet gjentatte ganger overfor den britiske regjering.
På sitt møte den 20. august 2001, hadde de nordiske miljøministrene en lengre diskusjon om utviklingen i Russland og samarbeidet med Russland. Ministrene var enige om at det er meget viktig både politisk og økonomisk å samarbeide og støtte forbedringen av miljøtilstanden i Russland, både gennom bilateralt samarbeid og i internasjonal sammenheng. I forbindelse med møtet, som ble holdt «back-to-back» med Barentsrådets ministermøte, kom de nordiske ministrene med en uttalelse hvor de uttrykte sin bekymring for planene om import av radioaktivt avfall til Russland.
Når det gjelder rapportering om utviklingen i Russland samt Sellafield, meddeler Ministerrådet at en slik rapportering kan skje i forbindelse med muntlige innlegg under sesjonen eller ved at Nordisk Råd inviterer Nordisk Ministerråd til å redegjøre for å diskutere ønskede tema.
I besvarelsen meddeler Ministerrådet at matvaretrygghet ikke faller inn under miljøsektorens anvarsområde. De ansvarlige sektorer er jord- og skogbrukssektoren, fiskerisektoren og næringsmiddelsektoren, og det ble på et felles ministermøte i juni 2001 besluttet å etablere et nytt felles ministerråd med ansvar for matvarespørsmål. Det ble nedsatt en nordisk prosjektgruppe med representanter fra jord- og skogbruksektoren, fiskerisektoren, næringsmiddelsektoren, konsumentsektoren og miljøsektoren, for å utarbeide en nordisk handlingsplan for økt matvaretrygghet. Beskyttelse av plante- og dyrearter er omfattet av miljøhandlingsprogrammets kapittel om biologisk mangfold og genetiske ressurser. Flere prosjekter er igangsatt for å følge opp de konkrete målsettingene i miljøhandlingsprogrammet innen dette området. Det Nordiske Genressursrådet (NGR), som ble etablert som et rådgivende organ for Ministerrådet i 2001, har til formål å utgjøre et forum for strategisk diskusjon i spørsmål knyttet til genressurser. Både miljø- og landbruksmyndighetene er representert og det er aktuelt å inkludere også andre sektorer, bl.a. fiskerisektoren, i arbeidet. NGR fungerer som forum for samordning og informasjonsutveksling i nasjonale og internasjonale spørsmål og utveksler synspunkter om nasjonale og nordiske posisjoner i forkant av relevante internasjonale møter.
Økt fokus på hvordan nordisk samhandling og initiativ kan styrke arbeidet på havmiljøområdet er høyt prioritert under det norske formannskapet. Utover de tradisjonelle havmiljøspørsmål knyttet til forurensningsbekjempelse og bevaring av biologisk mangfold gjelder dette også spørsmål om kystsoneforvaltning og integrering av marine og ferskvannsrelaterte spørsmål. Miljøsektoren arrangerte i samarbeid med fiskerisektoren en tverrsektoriell nordisk konferanse om bærekraftig havmiljøforvaltning og kystkultur i september 2002. I Norge ble det 15. mars i år lagt fram en stortingsmelding om en helhetlig havmiljøpolitikk. I meldingen foreslås det å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet der hensynet til miljø, fiskeri, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal vurderes samlet. Videre foreslås det bl.a. å styrke kontrollen og overvåkingen av skipstrafikken langs kysten, å endre organiseringen av oljevernberedskapen, og at det settes fokus på oljeutvinningen offshore.
Rekommandasjon 9/2001 om Bærekraftig utvikling - En ny kurs for Norden
I Nordisk Råds rekommandasjon 9/2001 om Bærekraftig utvikling - en ny kurs for Norden, anbefales nordiske lands regjeringer og Nordisk Ministerråd å:
Virke for at Kyotoprotokollen trer i kraft før FNs toppmøte i Johannesburg høsten 2002.
Gjennomføre prosjekter for utprøving av Kyotomekanismene i Østersjøregionen.
Ta initiativ til tiltak på internasjonalt plan for å bistå utviklingslandene i å møte klimaproblemene.
Virke for at de indikatorer som utvikles på internasjonalt plan for å måle bærekraftig utvikling tar hensyn til sosiale faktorer såvel som økonomiske og miljømessige faktorer.
Videreføre innsatsene på nasjonalt og nordisk nivå angående reduksjons- og effektiviseringsmålene faktor 4 og faktor 10, bærekraftige produksjons- og forbruksmønster og livsløpsanalyser m.m.
Initiere forskning og utvikling angående teknologi for hydrogen som framtidig energibærere.
I sin besvarelse av rekommandasjonen meddeler regjeringene i de nordiske land og Nordisk Ministerråd at klimaforhandlingene i Marrakech i november 2001 resulterte i enighet om regelverket for gjennomføring av Kyotoprotokollen og at de nødvendige avklaringer dermed er gjort for at avtalen kan ratifiseres og tre i kraft. Protokollen trer i kraft nitti dager etter at minst 55 land, herunder industriland som representerer minst 55% av CO2-utslippene i 1990, har ratifisert protokollen. Per 1. august 2002 var protokollen ratifisert av 77 land, hvorav 23 er industriland som til sammen sto for 36% av vedlegg I-landenes utslipp i 1990. De nordiske land har alle ratifisert protokollen. Island ratifiserte den 23. mai og Norge den 30. mai, mens Danmark, Finland og Sverige ratifiserte sammen med øvrige medlemsland i EU og Det europeiske fellesskap den 31. mai 2002. På grunn av 90-dagers regelen, ville ikke protokollen tre i kraft til Johannesburg-møtet ettersom ikke tilstrekkelig mange parter med utslippsforpliktelser hadde deponert sine ratifikasjonsdokument innen 6. juni.
Videre meddeles det at de nordiske energi- og miljøvernministrene høsten 2000 sluttet seg til forslaget om etablering av en Testing Ground for Østersjøregionen for utprøving av Kyotomekanismene og at arbeidet med etablering av en Testing Ground har fått nytt momentum etter Marrakech-møtet i 2001. Det vises til omtalen av rekommandasjon 17/1999 for en nærmere beskrivelse av dette arbeidet.
I besvarelsen meddeles det at det på den gjenopptatte sjette Partskonferansen i Bonn i juli 2001 ble oppnådd politisk enighet om en omfattende finansieringspakke som skal bistå utviklingslandene i å møte klimaproblemene. Pakken ble formelt vedtatt på den sjuende partskonferanse i Marrakech i november 2001. Industrilandene forpliktet seg blant annet til å øke sin klimabistand, herunder ved en økning av Den globale miljøfasilitetens (GEF) kapital i de pågående påfyllingsforhandlinger. Videre ble det enighet om opprettelse av tre nye fond som skal administreres av GEF. Under møtet i Bonn avga Norge, EU, Canada, Island, New Zealand og Sveits en politisk erklæring hvor disse erkjente behovet for forutsigbar og adekvat finansiering for å bistå utviklingslandene på klimaområdet. Erklæringen ga løfte om årlig finansiell støtte til utviklingsland som er parter til konvensjonen på 410 millioner amerikanske dollar innen 2005.
Videre meddeles det at den tverrsektorielle gruppen som er nedsatt under samarbeidsministrene for å følge opp strategien for bærekraftig utvikling, bl.a. har som oppgave å utvikle indikatorer som kan brukes som et instrument for rapportering av fremskritt i forhold til bærekraftig utvikling. Et nordisk indikatorsett for bærekraftig utvikling kan i stor grad ta utgangspunkt i internasjonale indikatorsett som utvikles for eksempel i EU, OECD og FN, og vil omfatte så vel miljømessige, økonomiske og sosiale faktorer. Det vil kunne anvendes av de nordiske land til å påvirke utviklingen av indikatorer internasjonalt i det omfang de nordiske indikatorene går lengre enn disse, i henhold til det såkalte «løftestangprinsippet».
I besvarelsen meddeles det at flere grupper i Ministerrådet arbeider med ulike deler av emnet ressurseffektivitet, bl.a. den tverrsektorielle gruppen mellom miljø, konsument og næring om integrert produktpolitikk (IPP-gruppen). Gruppens overordnede mål er å arbeide for å minske de negative effektene på miljø og helse av produksjonen og forbruket av varer og tjenester i hele livsløpet, samt å fremme effektiv anvendelse av ressurser. Ministerrådet gjennomførte i 1999 en studie av faktor 4/faktor 10 i de nordiske landene. Formålet med studien var å gi svar på om det er mulig å øke miljøeffektiviteten med faktor 4/10 i ulike økonomiske sektorer i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Studien konkluderte med at det er viktig å implementere strategier for å øke miljøeffektiviteten og faktor 4/10 mål. Det ble imidlertid stilt spørsmål ved om faktor 4/10 er relevante som generelle mål. Miljøproblemene har ulik karakter, og relevant faktor for økt miljøeffektivitet vil variere avhengig av miljøproblem, for eksempel for miljøfarlige kjemikalier, klima osv.
Videre meddeles det at Nordisk energiforskning (NEFP) ble etablert som en nordisk institusjon under Nordisk Ministerråd i 2000, og tok som sin hovedaktivitet opp i seg virksomheten i det tidligere Nordisk energiforskningsprogram. NEFP skal langsiktig bidra til kunnskapsbaserte forutsetninger for en kostnadseffektiv reduksjon av energibruken og utvikling av nye fornybare energikilder og miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å styrke grunnkompetansen ved universitet og høyskoler og andre forskningsinstitusjoner, samt gjennom å skape velfungerende forskernettverk mellom de nordiske landene. I et fremtidig energisystem vil hydrogen kunne spille en sentral rolle, bl.a. pga. hydrogenets store miljøfordeler. Hydrogen til energiformål kan representere to typer funksjoner: Energilager og/eller energibærer. Hydrogen er spesielt interessant når det kan produseres fra fornybare energikilder (sol, vind) for eksempel ved elektrolyse av vann. Da får man mulighet til å «samle opp» (lagre) disse tilfeldige energikildene, noe som vil være et viktig fremskritt. Den «nest beste» løsningen er å produsere hydrogenet fra fossile energibærere med utskillelse og håndtering av CO2.
Under det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet er oppfølgingen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling høyest prioritert. Et viktig innsatsområde er havmiljø og kystkultur, og i september 2002 avholdes en nordisk konferanse om dette temaet. Videre er det under formannskapet igangsatt et Nordisk Millennium Ecosystem Assessment (MA) som en del av et globalt utredningsprosjekt som har til formål å vise hvilken verdiskapning naturen selv står for. Andre viktige innsatsområder under formannskapet er økt satsing på kulturmiljøarbeid samt arbeidet for å etablere et forsøksområde i Østersjøregionen for utprøving av de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen. Strategien utgjorde et felles nordisk bidrag til FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg i september 2002. Den første rapportering på oppfølgingen av strategien, herunder arbeidet med indikatorer, finner sted i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i oktober 2002.
Rekommandasjon 21/2001: Kvinne- og barnehandel.
Nordisk Råd anbefaler de nordiske regjeringene:
1. om å i fellesskap å følge opp nåværende lovstiftning mot kvinne- og barnehandel, og i den sammenhengen vurdere behovet for eventuelle lovendringer eller tiltak
De nordiske justisministrene besluttet i 2000 å be Embedsmandskomitéen for lovgivningsspørsmål om å utarbeide en oppdatert redegjørelse for innsatsen med handel mot kvinner i de nordiske landene. Den ble behandlet på det nordiske justisministermøtet i august i 2001. Her ble det blant annet besluttet at de nordiske og baltiske justisministrene i samarbeid med likestillingsministrene skal stå bak en felles nordisk-baltisk kampanje mot handel med kvinner i 2002.(se pkt.4)
2. om å i europeisk og i internasjonalt samarbeid intensivere arbeidet mot handel med kvinner
Våren 2001 oppnevnte Nordisk Ministerråd, EK-JÄM, en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere situasjonen i de nordiske og de baltiske landene når det gjelder handel med kvinner og unge jenter for seksuell utnyttelse. Gruppens medlemmer representerer deltakerlandenes likestillingsansvarlige myndigheter. Implisitt i mandatet ligger dermed kravet om å ta utgangspunkt i et kjønnsperspektiv både for å forstå og vurdere denne formen for menneskehandel og i utarbeidelse av forslag til tiltak for å forebygge og bekjempe handel med kvinner. Her ligger en felles nordisk erkjennelse av at det vil være utilstrekkelig å ta utgangspunkt i et politifaglig og strafferettslig perspektiv for å bekjempe denne formen for kriminalitet. Kulturelle og strukturelle forhold som enten gjør kvinner og unge jenter utsatt for seksuell utnyttelse eller som skaper etterspørsel etter tjenester som gjør det lønnsomt å drive handel med mennesker for slik utnyttelse, må også legges til grunn for vurderinger og tiltak.
Arbeidsgruppen skulle kartlegge nasjonale og internasjonale tiltak, initiativ og prosjekter for å bekjempe og forebygge slik handel og på bakgrunn av en analyse foreslå felles nordiske tiltak som kan vedtas i de enkelte landene. Gruppen skulle også se på hvordan samarbeidet mellom myndighetene i Østersjøregionen kan forbedres for å forhindre handel med mennesker, særlig handel med kvinner og unge jenter til prostitusjon. I dag er gruppen integrert i den nordisk-baltiske arbeidsgruppen med medlemmer fra justis og likestillingssektoren for å forberede og gjennomføre en felles kampanje mot handel med kvinner.
Norge deltar i et bredt europeisk samarbeid mot handel med kvinner gjennom Europarådet (Likestillingskommitéen). Europarådet utarbeidet i 1999 en rekommandasjon mot "Trafficking". Det er også utarbeidet en lovoversikt (1998) på området for Europarådets medlemsland. Temaet står fortsatt høyt på dagsorden.
Det norske Forsvaret har allerede innført en regel i bestemmelser om opptreden for forsvarets personell som av tjenestlige grunner oppholder seg i utlandet. Her heter det blant annet under punkt 4: «Norsk personell som tjenestegjør i utlandet plikter å (c) avstå fra kjøp av seksuelle tjenester, og (d) unnlate å motta gaver som er egnet til, eller av giveren er ment, å påvirke mottakerens tjenstlige handlinger eller som det ved reglement er forbudt å motta jfr. Tjenestemannslovens § 19.»
Norge har sommeren 2001 inngått en avtale med politienheten i EU, Europol. Europols mandat er å styrke og effektivisere den samlede bekjempelse av alvorlig organisert kriminalitet hvor handel med mennesker inngår. Det betyr at norsk politi kan drive informasjonsutveksling med kolleger i EU-land.
Justisdepartementet etablerte høsten 2001 et nasjonalt prosjekt, CATCH, under Politidirektoratet, som skal etterforske og avsløre bakmenn i store og alvorlige saker knyttet til organisert kriminalitet. Handel med kvinner for seksuell utnyttelse er et aktuelt saksfelt.
Innenfor Østersjøsamarbeidet er en ekspertgruppe om handel med kvinner nedsatt under «Baltic Sea Task Force on Organized Crime», og har fått permanent status. Gruppen består av eksperter innenfor justis og politisekstoren, samt Interpol og Europol. Ekspertene skal drøfte implementering av avtaler og beslutninger som tas under «Task Force». En viktig funksjon er å gjennomføre kartlegging av problemets omfang og substans, og å forberede og koordinere internasjonale tiltak knyttet til kunnskap om feltet. Det arbeides med å videreutvikle kartleggingssystemer og utvikle metoder og samarbeidsformer for informasjonsutveksling. Den skal også vurdere behov og metoder for kompetanseheving i politiet på dette feltet.
Nordisk Råd anbefaler videre Nordisk Ministerråd
3. å gi støtte til blant annet de frivillige organisasjonenes aktiviteter mot kvinne- og barnehandel
Det vises til punkt 4.
4. å medvirke til informasjon og kunnskapsspredning angående kvinne- og barnehandel
De nordiske og baltiske ministrene med ansvar for likestillingsspørsmål besluttet 15. juni 2001 å gjennomføre en koordinert informasjonskampanje mot handel med kvinner i de nordiske og baltiske landene i 2002. Det nordiske justisministermøtet 16. august 2001 besluttet å delta i likestillingsministrenes nordisk-baltiske kampanje.
Kampanjen skal bevisstgjøre allmennheten om denne formen for kriminalitet og den vanskelige situasjonen ofrene er i. Den skal omfatte opplysningsarbeid for å hjelpe ofrene og hindre at nye kvinner involveres i handel. Kampanjen skal øke bevisstheten og kunnskapen i institusjoner og organisasjoner som finansierer ulike samarbeidsprogram og prosjekter om behovet for å sikre arbeidsmuligheter for kvinner.
Det lages egne kampanjer i alle landene med utgangspunkt i den lokale situasjonen, og hvert land skal etablere en nasjonal arbeidsgruppe. En nordisk-baltisk planleggingskommité med representanter fra justis- og likestillingsdepartementene i de deltagende landene er nedsatt og hadde sitt første møte 21.-22. februar i Vilnius for å utarbeide en plan for kampanjen. Norge, som formannskapsland i NMR, leder arbeidsgruppen.
Innenfor denne paraplyen vil det bli utarbeidet informasjonsmateriell og undervisningsinitiativ rettet mot ulike målgrupper. Det tas også sikte på å mobilisere og gi støtte til frivillige organisasjoners samarbeid med myndigheter for å utvikle et system for beskyttelse og bistand til ofre for handel med kvinner.
Kampanjen startet med et seminar i Tallin, Estland 29.-31. mai 2002, og avsluttes med et seminar i Riga, Latvia ultimo november 2002.
Rekommandasjon 23/2001 medborger Tiltak mot tvangsekteskap
Medlemsforslaget ble fremmet av den sosialdemokratiske gruppen i Nordisk Råd. Forslaget ble sendt på bred høring. Nordenutvalgets betenkning sier i punkt 6, sammenfatning og konklusjon:
»Høringssvarene viser en udbredt skepsis mod det mulige og ønskelige i en harmonisering af nordisk lovgivning, både fordi problemet stiller sig på forskellige måder i de enkelte lande og fordi det berører mange lovområder, som er langt fra ensartet udformet i alle nordiske lande.
Mange maner til forsigtighed, således at foranstaltninger mod tvangsækteskab ikke udvikler sig til det modsatte af hvad man ønsker, ved at begrænse menneskerettigheder hos etniske minoriteter, eller have andre utilsigtede konsekvenser.
Der er generel støtte til informationsudveksling mellom de nordiske lande, som for eksempel kan kanaliseres igjennom en nordisk arbejdsgruppe. Information og udredninger om problemets karakter, om de metoder som bruges for at bekæmpe det og om de retslige rammer og regler i de enkelte lande, kan bidrage til at sprede gode praktikker og føre til samordning mellom de nordiske lande.»
Nordenutvalget foreslo at Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
at snarest muligt, på baggrund af erfarings- og informasjonsudbytte udarbejde forslag om samordning af tiltag mod tvangsækteskap i de nordiske lande.
Rekommandasjonen om tvangsgifte er drøftet mellom statsråd Margareta Winberg og statsråd Laila Dåvøy. De to statsrådene tenker seg en oppfølging ved at likestillingsministerkonferansen drøfter et dokument der det legges opp til en rundebordsministerkonferanse om tvangsgifte høsten 2002.
Embetsmannskomitéen for likestilling drøftet i møte 12.-14. april en konferanse med de nordiske innvandrerkvinne-organisasjoner. Under dette punktet ble referert at Norge inviterer til et informasjonsutvekslingsseminar for de embetsmenn som arbeider med spørsmål vedrørende tvangsekteskap og hvor de ulike landenes erfaringer presenteres, herunder samarbeid med kvinner med minoritetsbakgrunn, samt drøfting av opplegget for rundebordskonferansen til høsten. Denne arrangeres høsten 2002, om likestilling for innvandrerkvinner og -menn, herunder om tvangsekteskap. Med bakgrunn i disse drøftelsene vil en kunne utarbeide forslag til samordning av tiltak mot tvangsekteskap i de nordiske land.
Rekommandasjon 24/2001 angående Sikker fødevaremerkning og vareinformation i Norden
Norge innførte den 5. juli 2002 en merkeordning for beskyttelse av produktbetegnelser, med utgangspunkt i EUs tilsvarende ordning. Ordningen lovbeskytter produktbetegnelser på landbruksbaserte næringsmidler med en spesiell opprinnelse, geografisk tilknytning eller tradisjonelt særpreg. Produktets nærmere spesifikasjoner angis i en produktforskrift og de produktene som har en beskyttet betegnelse kan merkes med et spesielt merke som angir dette. Ved å velge de merkede produktene, vil forbrukerne dermed være sikret at disse produktene oppfyller visse krav om geografisk tilknytning eller produksjonsmåte.
Den 1. november iverksettes en ordning med obligatorisk merking av opprinnelsesland for uemballert frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter.
Rekommandasjon 29/2001 angående Internasjonale avtaler om handel og transport av levende dyr
Til rekommandasjonens andre del vil landbruksdepartementet vise til at Norges generelle holdning er at man må utnytte de muligheter som ligger i det harmoniserte EØS-regelverket for å fastsette strengere nasjonale bestemmelser. Norge har også benyttet den muligheten som ligger i transportdirektivene til å kunne gi strengere nasjonale bestemmelser om innenlands slaktedyrtransport.
Rekommandasjon 30/2001/Presidiet: Konfliktforebygging og sivil krisehåndtering
Nordisk Råd vedtok høsten 2001 en rekommandasjon til de nordiske lands regjeringer om å styrke arbeidet med sivil krisehåndtering og konfliktforebygging. Regjeringene anmodes om å styrke og utvikle FNs overordnede rolle når det gjelder sivil krisehåndtering og konfliktforebygging, å samarbeide om å styrke OSSEs krisehåndteringsevne (REACT), å opprettholde fremdriften i arbeidet med å utvikle konfliktforebygging og sivil krisehåndtering i EU, herunder gjennom samarbeid med ikke-medlemsland, og å støtte arbeidet med sivilt beredskap i NATO/PfP i retning av et utvidet sikkerhetsbegrep og sivil krisehåndtering. Regjeringene anmodes om å arbeide for ansvarsfordeling og samsyn mellom ulike internasjonale organisasjoner, å støtte opp om frivillige organisasjoners muligheter til å delta i konfliktforebygging og sivil krisehåndtering og generelt støtte forskning og kompetansebygging på området. Regjeringene oppfordres til å etablere en fast nordisk ordning for ministre og høyere embetsmenn for samråd og utvikling av samarbeidsinitiativ når det gjelder konfliktforebygging og sivil krisehåndtering, til å nedsette en nordisk arbeidsgruppe for å undersøke nærmere mulighetene for samordning av innsatsen for konfliktforebygging, og til å nedsette en arbeidsgruppe som kan utrede mulighetene og forutsetningene for å etablere en nordisk sivil hurtigreaksjonsevne.
I sine hovedtrekk er rekommandasjonen fra Nordisk Råd helt i tråd med de målsetninger som ligger til grunn for alle de nordiske lands arbeid med disse spørsmålene, jfr. også programmet for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Mange av anbefalingene er således ivaretatt gjennom pågående politiske prosesser. Generelt er det imidlertid slik at de nordiske lands ulike institusjonelle tilknytning til NATO og EU vil legge begrensninger på mulighetene for å fremme felles nordiske initiativer, i alle fall formelt sett. Således utarbeider f.eks. EU i økende grad felles posisjoner i andre internasjonale fora, som OSSE og FN.
Når det gjelder de enkelte punkter i rekommandasjonen, kan følgende fremheves: Det nordiske samarbeidet i FN ivaretas gjennom gjensidig informasjonsutveksling og ukentlige konsultasjoner på ambassadørnivå. De nordiske land har i mange spørsmål sammenfallende syn og har stor nytte av dette uformelle samarbeidet, selv om muligheten for felles initiativer på nordisk basis i dag er begrenset av hensyn til EU-landenes felles posisjoner. Når det gjelder konfliktforebygging spesielt, har de nordiske land bidratt til UNDPs fond for konfliktforebygging for å styrke organisasjonens arbeid på dette området.
Alle de nordiske land er aktive deltakere i OSSEs operative virksomhet gjennom konkrete personellbidrag som kanaliseres gjennom OSSEs REACT-system. De nordiske land har bidratt til å videreutvikle REACT og til å gjøre dette til et prioritert område innenfor OSSE-systemet.
De nordiske land har lagt stor vekt på å utvikle EUs evne til sivil krisehåndtering som et element i den felles europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikken (ESDP). De nordiske land har understreket at arbeidet med å etablere en felles europeisk krisehåndteringsevne ikke vil gå på bekostning av landenes deltakelse i internasjonale operasjoner i FN-regi. EU tar da også sikte på å kunne anvende ESDP til å gi felles europeiske bidrag til FN-operasjoner. Under det svenske EU-formannskapet våren 2001 ble det vedtatt en handlingsplan for konfliktforebygging. Denne vil bli fulgt opp av det danske EU-formannskapet høsten 2002.
Fra norsk side har vi lagt stor vekt på å bidra til EUs utvikling av en selvstendig europeisk krisehåndteringsevne. Norge har oppnådd gode deltakerordninger i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, blant annet som følge av påtrykk fra de nordiske EU-medlemsland, og vil bidra til EUs første krisehåndteringsoperasjon når EU overtar ansvaret for FNs politioperasjon i Bosnia i januar 2003. EUs mål er innen 2003 å utvikle en sivil innsatsevne som omfatter politi, personell fra de øvrige ledd av rettskjeden (domstoler, påtalemyndighet, fengselsvesen), eksperter innen menneskerettigheter og sivil administrasjon, samt redningsmannskaper. Fra norsk side har vi innmeldt 80 politifolk, dvs. 1 prosent av våre samlede politistyrker, for fremtidige EU-ledede operasjoner. Man tar også sikte på å kunne bidra innenfor de øvrige personellkategoriene. Vilkårene for slik deltagelse er ikke avklart i dag og kan blant annet avhenge av hvordan ansvaret for bredere sivil innsats plasseres i EU-systemet. EUs militære operasjoner og politiinnsatser håndteres av Rådssekretariatet, mens mer langsiktig sivil bistand administreres av Kommisjonen.
Norge og de øvrige nordiske land har ligget langt fremme for å utvikle NATOs arbeid for sivilt beredskap, ikke minst når det gjelder å legge et moderne sikkerhetsbegrep til grunn som også omfatter sivil krisehåndtering. I 2002 har man spesielt lagt vekt på arbeidet med å bedre Alliansens beredskap mot angrep med masseødeleggelsesvåpen. Norge har også tatt til orde for at partnerlandene involveres i størst mulig grad i dette arbeidet, noe som også har blitt støttet av Sverige og Finland gjennom deres aktive engasjement.
Det har vært et generelt siktemål både for Norge og de andre nordiske land å få til en best mulig koordinering mellom NATO og andre internasjonale organisasjoner som FN, OSSE og EU innen humanitære operasjoner og katastrofeberedskap. Ressurshensyn og de nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankring tilsier da også dette. Et praktisk eksempel er arbeidet for å sikre nært samråd og praktisk operativt samarbeid mellom EU og NATO på krisehåndteringsområdet, herunder når det gjelder mulig EU-overtagelse av NATO-operasjon i Makedonia.
Når det gjelder involvering av frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og praktisk samarbeid på arbeidsnivå, er et viktig forum det uformelle samarbeid som siden høsten 2000 er utviklet mellom de nordiske land og Tyskland, og som også er kommet til å omfatte de baltiske land og Polen. Dette er et uformelt nettverk av myndighetsrepresentanter, NGOer og relevante forskningsinstitusjoner. Et hovedtema har vært politisamarbeid i internasjonale fredsoperasjoner, et annet andre sivile innsatsstyrker i fredsoperasjoner. Dette vil også være tema når Norge står ansvarlig for gjennomføringen av seminaret høsten 2002.
Rekommandasjonen om å etablere en separat samarbeidsordning om sivil krisehåndtering og konfliktforebygging på ministernivå eller høyere embedsmannsnivå har ikke vunnet særlig oppslutning. Nytten av slikt samarbeid er åpenbar, men synes mest hensiktsmessig ivaretatt ved å ta disse spørsmålene inn i dagsordenen for de vanlige minister- og embedsmannsmøter, noe som da også gjøres jevnlig. Så langt har det ikke vært ønske om å etablere en felles nordisk innsatsstyrke på det sivile området. Alle de nordiske land arbeider nå med å utvikle sine ressurser på dette området, og det er enighet om fortløpende å vurdere muligheten for ytterligere konkret, men uformelt, nordisk samarbeid på disse områdene.
Rekommandasjon 45/2001 om Nordisk forvaltningsstrategi om rovdyr
I Nordisk Råds rekommandasjon 45/2001 om Nordisk forvaltningsstrategi om rovdyr anbefales Nordisk Ministerråd å utarbeide et forslag til en felles forvaltningsstrategi for å bidra til langsiktig livskraftige rovdyrsstammer.
I sin besvarelse av rekommandasjonen meddeler Nordisk Ministerråd at det både er fellestrekk og ulikheter ved Finlands, Sveriges og Norges internasjonale forpliktelser når det gjelder forvaltningen av de store rovdyrene. Bare Finland og Sverige er bundet av EUs habitatdirektiv. Et fellestrekk er at alle tre land har ratifisert Konvensjonen om biologisk mangfold. Videre har alle tre land ratifisert Bern-konvensjonen, der bjørn, jerv og ulv er oppført i Vedlegg II, mens gaupe er oppført i Vedlegg III. Norge og Sverige har ikke gjort noen reservasjoner for disse artene og er dermed forpliktet til å følge opp konvensjonens bestemmelser. Derimot har Finland reservert seg når det gjelder ulv.
Videre meddeler Ministerrådet at det under Bern-konvensjonen er gitt flere rekommandasjoner som har betydning for partslandenes forvaltning av store rovdyr. I rekommandasjon nr. 43 (1995) blir Norge, Sverige, Sør-Spania og Alperegionen spesielt oppfordret til å vurdere å sette i verk tiltak for å bygge opp igjen de enkelte landenes ulvebestander. En tilsvarende oppfordring blir rettet til Norge, Sverige og Finland når det gjelder jerv. Videre blir Norge blant flere andre land bedt om å kartlegge om det er nødvendig med slike tiltak også for bjørn. I rekommandasjon nr. 74 (1999) blir de kontraherende parter anbefalt å utarbeide og iverksette nasjonale aksjonsplaner for de store rovviltartene i tråd med aksjonsplanene presentert av Large Carnivore Initiative for Europe. I rekommandasjon nr. 82 (2000) vises det til ulven i Sør-Fennoskandia, og det anbefales at Norge og Sverige fortsetter sin eksisterende politikk som tar sikte på å opprettholde sør på den Skandinaviske halvøy en levedyktig ulvebestand som deles mellom de to statene, samtidig som man minimaliserer konflikter med sauehold og tradisjonell reindrift. Under Bern-konvensjonen er det etablert en ekspertgruppe for store rovdyr («Group of Experts on Large Carnivores»). Denne gruppens mandat er bl.a. å foreslå bevaringstiltak for å sikre levedyktige bestander av store rovdyr i tråd med artikkel 2 i konvensjonen og foreslå metoder for å minimalisere konflikter.
Ministerrådet meddeler at både Konvensjonen om biologisk mangfold og Bern-konvensjonen har bestemmelser om samarbeid over landegrensene. Siden bjørn, jerv, ulv og gaupe er utbredt både i Norge, Sverige og Finland, er det naturlig at disse landene har et nært samarbeid om forvaltningen av disse artene. Det er likevel et grunnleggende prinsipp at de enkelte partslandene er ansvarlige for å innfri sine egne forpliktelser i forhold til konvensjonene. De enkelte land må derfor fatte sine egne avgjørelser for å sikre at artene overlever innenfor landets grenser. Norge, Sverige og Finland har hver for seg vedtatt nasjonale målsettinger for forvaltningen som går ut på å sikre levedyktige bestander av alle de fire store rovviltartene. Dette danner et godt utgangspunkt for samarbeid. Samarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland om de store rovdyrene er betydelig styrket i løpet av de siste ti årene og omfatter nå, i tillegg til det ordinære arbeidet innenfor konvensjonene, samarbeid både mellom sentrale og regionale viltmyndigheter og samarbeid om forskning.
I besvarelsen påpeker Ministerrådet at en felles forvaltningsstrategi om rovdyr utarbeidet av Nordisk Ministerråd lett kan medføre dobbeltarbeid. Det vil være mer hensiktsmessig om Nordisk Ministerråd gjennom sine kontakter i de berørte landene følger den samarbeidsprosessen som allerede pågår. Den eksisterende samarbeidsprosessen er basert på at både Norge, Sverige og Finland ser det som viktig å videreføre og utvikle sitt samarbeid om de store rovdyrene. Nordisk Ministerråd anbefaler derfor at rekommandasjonen avskrives.
Fra norsk side anses det mest hensiktsmessig å videreføre og utvikle det allerede eksisterende samarbeidet om store rovdyr i Norden. I Norge har forholdet til Bern-konvensjonens forpliktelser vært gjenstand for drøfting i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr 35 (1996-97) Om rovviltforvalting, jfr. Innst.S.nr. 301 (1996-97).