3 Regjeringens samarbeid med Sametinget

Sametinget har i sin årsmelding understreket at samene vil hevde retten til selvbestemmelse. Sametinget har ikke gitt noen nærmere definisjon på hva de mener med denne retten. Slik Regjeringen forstår det vil kjernen i denne retten måtte være at samene innenfor det nasjonale rammeverket i størst mulig grad skal kunne styre utviklingen av det samiske samfunnet, både hva gjelder det materielle kulturgrunnlaget, retten til å overføre kultur fra generasjon til generasjon, retten til å formulere og målbære egne ønsker og å representere seg selv.

Når det gjelder Sametingets rett til selvbestemmelse over egen kultur og samfunnsliv, er dette også et mål for Regjeringen. På denne bakgrunn har det fra Sametingets opprettelse vært en kontinuerlig prosess for overføring av myndighet fra departementene til Sametinget. Regjeringen har i St meld nr 18 (1997-98) tillegg til St meld nr 41 (1996-97) understreket at Regjeringen har som målsetting å gi Sametinget større politisk innflytelse i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen, slik som skolepolitikk, næringsutvikling, språk og kultur.

Når det gjelder samenes rett til selvbestemmelse over landområder, er dette behandlet i Samerettsutvalgets innstilling. Regjeringen vil vurdere forhold omkring samenes rett til selvbestemmelse over egne landområder i denne sammenheng. ILO-konvensjon nr 169 om urbefolkninger er en viktig faktor i vurderingen av Samerettsutvalgets innstilling.

Sametinget har videre i sin årsmelding understreket at grunnprinsippet i forholdet mellom samer og ikke-samer, er at en forhandler seg frem til enighet og gjensidige avtaler mellom våre folks representative organer og at dette grunnprinsippet må fastsettes i loves form. Det kommer imidlertid ikke klart fram hva Sametinget legger i en slik forhandlingsrett.

ILO-konvensjon nr 169 om urbefolkninger har i art. 6 bestemmelser om regjeringenes konsultasjon med urbefolkningenes representative organer. Konvensjonen understreker at konsultasjonene skal foregå i beste hensikt og med den målsetting å oppnå enighet om eller tilslutning til de foreslåtte tiltakene.

Sametinget skal være hovedaktør i utviklingen av det samiske samfunnet. Det er imidlertid på det rene at den øvrige samfunnsutviklingen i Norge legger rammer for utviklingen av det samiske samfunnet. Sametinget har derfor en viktig rolle som premissleverandør og som rådgivende organ overfor myndighetene. For at Sametinget i størst mulig grad skal kunne påvirke denne utviklingen er det av avgjørende betydning at det legges opp til et nært samarbeid mellom Sametinget og Regjeringen. Målet med et slikt samarbeid må være å komme frem til ordninger hvor Sametinget i størst mulig grad skal kunne ha innflytelse på utviklingen av det samiske samfunnet, samtidig som Regjeringen opprettholder den nødvendige grad av den helhetlige faglige myndighet på sitt ansvarsområde. Et mål med samarbeidet må videre være at Sametinget etterhvert må få større avgjørelsesmyndighet i saker som angår den samiske befolkning. Samtidig er det viktig å sikre Sametinget innflytelse på de generelle samfunnsprosesser i Norge som også vil legge rammer for det samiske samfunnet. Først og fremst bør dette gjøres ved at Sametinget kommer inn i prosessen i utviklingen av de forskjellige politikkområdene så tidlig som mulig. Regjeringen vil arbeide for å utvikle et nærmere samarbeid med Sametinget med sikte på å øke Sametingets mulighet til innflytelse på de prosesser som direkte berører det samiske samfunnet eller i stor grad setter rammer for utviklingen av dette.

Et sentralt område for samarbeid mellom Regjeringen og Sametinget er budsjettprosessen. Regjeringen vil etablere faste møter på politisk nivå mellom Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet, og øvrige berørte departementer. Det ble avholdt møter mellom kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten, og mellom kulturministeren og sametingspresidenten, 27. januar 1998. På disse møtene ble Sametingets prioriteringer for neste års budsjett drøftet.

For å styrke utviklingen av en helhetlig samepolitikk og Sametingets innflytelse på denne utviklingen er det av avgjørende betydning med god samordning mellom fagdepartementene. Ut fra denne erkjennelse har Regjeringen den 12.01.1998 opprettet et eget statssekretærutvalg for samiske spørsmål. Statssekretærutvalget ledes av statssekretæren for samepolitiske saker i Kommunal- og regionaldepartementet. Utvalget har hittil hatt 4 møter. Statssekretærutvalget vil være et viktig forum for diskusjon om større prinsipielle samepolitiske saker som Regjeringen behandler. En hovedoppgave for utvalget er å arbeide for å skape et mest mulig helhetlig rammeverk for samepolitikken.

Et annet viktig instrument i Regjeringens bestrebelse mot en bedre samordning av samepolitikken er utnevnelsen av en egen statssekretær for samiske saker. Gjennom statssekretærens arbeid har Kommunal- og regionaldepartementet løpende kontakt med politisk ledelse i fagdepartementene om samepolitiske saker.

Regjeringen legger stor vekt på samordning av samiske saker også i budsjettsammenheng, og har etablert nye prosedyrer for behandling av samiske saker. Samiske saker fremmes samlet til Regjeringens budsjettkonferanser, og Regjeringens samepolitikk og bevilgninger til særlige samiske tiltak skal gis en samlet omtale i Kommunal- og regionaldepartementets St prp nr 1. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å initiere og samordne de nødvendige prosesser i denne sammenheng.