4 Regjeringens arbeid med samepolitiske saker og oppfølging av Sametingets merknader
I St meld nr 18 (1997-98) tilleggsmelding til St meld nr 41 ble det foretatt en grundig gjennomgang av regjeringens samepolitikk. I denne meldingen vil det bli lagt hovedvekt på departementenes kommentarer til Sametingets årsmelding.
4.1 Sametingsvalget
Sametingsvalget ble avviklet samtidig med stortingsvalget 15. september 1997. Det endelige resultat av sametingsvalget var klart først 11 dager etter at valget var gjennomført. Kommuner som tar i mot få stemmer til sametingsvalget har påpekt at det apparat som må bygges opp for å motta og holde valgoppgjør for disse få stemmene er svært ressurskrevende. Kommunal- og regionaldepartementet er derfor enig med Sametinget i at det er grunn til å vurdere valgreglene før neste sametingsvalg.
4.2 Utdanning
I januar 1998 sendte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ut høringsbrev om presiseringer av prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen etter det samiske læreplanverket. Høringsfristen utløp den 31. mars 1998. Departementet arbeider nå med de endelige formuleringene av de nevnte presiseringer.
I St meld nr 48 (1996-97) Om lærerutdanning tok Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til orde for å lage en utredning om samiske lærerutdanning. Stortinget sluttet seg til dette i Inst S nr 285 (1996-97). Utredningsutvalget er nå oppnevnt. Samisk utdanningsråd, Sametinget og Samisk høgskole har hver foreslått tre medlemmer. Mandatet for utredningsgruppa er nå fastsatt.
Den 3. april 1998 fremmet Regjeringen Ot prp nr 46 (1997-98) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Regjeringens forslag til nye lovbestemmelser for samisk opplæring bygger i stor grad på Opplæringslovutvalgets forslag til bestemmelser.
I Ot prp nr 46 blir det foreslått at betegnelsen same og samisk distrikt skal defineres på en utvetydig måte med referanse til sameloven. Adjektivet og språkbenevnelsen samisk blir foreslått å omfatte alle de tre samiske hovedspråkene i Norge. Den individuelle retten til opplæring i samisk språk for samiske elever foreslås utvidet til å gjelde hele landet både i grunnskolen og i den videregående skolen. Kommunene kan etter lovforslaget gi forskrift om at alle i grunnskolealderen i samiske distrikter skal ha opplæring i samisk språk. I kommuner utenfor samiske distrikter vil etter lovforslaget krav fra minst ti elever gi rett til opplæring i og på samisk. Denne retten har de så lenge det er minst seks elever igjen i gruppen.
Etter ordningen som gjelder i dag, er det departementet som gjennom læreplanverket fastsetter omfanget og innholdet i opplæringen. Under utarbeidelsen av L97 Samisk var Sametinget en aktiv deltaker. Lovforslaget innebærer at Sametinget skal få fullmakt til å fastsette det samiske innholdet i læreplanverket for grunnskolen og fastsette læreplaner i samiske språkfag og de særlige samiske fagene i videregående opplæring (duodji og reindrift) innefor rammer for tids- og ressursbruk som er fastsatt av departementet. Når det gjelder læreplaner for andre fag enn samisk for elever som har samisk i fagkretsen, foreslås det at Sametinget i samarbeid med departementet skal utarbeide utkast til planer som Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skal fastsette.
Myndighetsoverføring til Sametinget vil kreve administrativ kapasitet og pedagogisk fagkompetanse. Departementet vil overføre sekretariatet for Samisk utdanningsråd til Sametinget. Samisk utdanningsråd vil bli nedlagt fra samme tidspunkt.
Fra midten av 80-tallet har det innefor rammen av samarbeidsforumet «Conference of Circumpolar North Ministries of Education» funnet sted regelmessige samlinger for utdanningsministrene i nordområdene (Canada, Alaska, Grønland, Norge, Finland og Russland). Konferansen har hovedsakelig fokusert på utdanning for urfolksgrupper i nordområdene, og har bl.a. resultert i etableringen av et nettverk av høgskoler i de aktuelle land (Consortium of Small Colleges), der også Samisk høgskole deltar. Nettverket samarbeider om faglige spørsmål, og er også involvert i forberedelsene av neste konferanse, som vil finne sted i Rovaniemi i Finland høsten 1998.
Våren 1998 vil det første kullet samiske sykepleiere bli uteksaminert av Samisk høgskole, desentralisert fra Høgskolen i Finnmark avd. Hammerfest. Høsten 1998 vil det bli tatt opp et nytt kull til samiske sykepleierutdanning desentralisert til Kautokeino.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har hatt rapporten om sørsamisk utdanning ute på høring. Sametinget ga sin høringsuttalelse i plenumsmøte i februar 1998. Departementet vil vurdere forslagene i rapporten på bakgrunn av høringsuttalelsene.
4.3 Kultur
4.3.1 Arbeidet med stortingsmelding om museum, bibliotek og arkiv
Kulturdepartementet vil sette igang et arbeid med en stortingsmelding om museum, bibliotek og arkiv. Departementet vil legge opp til et nært samarbeid med Sametinget i dette arbeidet.
4.3.2 Samisk forlagsdrift
Over Sametingets budsjett ble det i 1997 avsatt 1,5 mill. kroner til samisk forlagsdrift. Tilskuddet er ment som et bidrag til utgivelse av skjønnlitteratur på samisk og for å sikre utgivelse av slik litteratur på et område der salgstallene vanligvis er lave. Det er imidlertid viktig at produksjonen av skjønnlitteratur på samisk blir fulgt opp av et tilfredsstillende salgs- og distribusjonsapparat.
4.3.3 Språk
Aktiv bruk av samisk språk står sentralt i den videre utvikling av samisk kultur. Samisk orddatabank har en viktig oppgave når det gjelder utviklingen av terminologi. Dette er et arbeid som krever kontinuerlig oppfølging og videreføring.
4.3.4 Kulturutvikling
Sentralt i utviklingen av den samiske kultur står kunstnerne. De tilskuddsordninger som finnes under Sametinget og på statsbudsjettet for øvrig, er viktige bidrag for å gi kunstnerne et økonomisk grunnlag å arbeide ut fra. Påvisningen av manglende ressurser er et forhold både Sametinget og statsmyndigheten for øvrig har merket seg.
4.3.5 Felles nordisk språksamarbeid
Kulturdepartementet ser det som viktig at det finner sted et samarbeid mellom samer i alle land når det gjelder den samiske språkutviklingen. På den måten hindres en utvikling der språkene i de ulike land går i forskjellig retning. Det felles nordiske språksamarbeidet som er satt i gang, og der også samene i Russland er med, må i denne omgang ses som et positivt tiltak.
4.3.6 Samiske kulturbygg
Møteplasser er viktig for kulturell utfoldelse og utvikling. Dette gjelder ikke minst innen området samisk kultur. Sametinget har utarbeidet en samlet plan for samiske kulturbygg der dette er et sentralt moment. I sin vurdering av statlige investeringstilskudd til samiske kulturbygg vil derfor Kulturdepartementet legge Sametingets plan til grunn og fremme forslag i overensstemmelse med Sametingets prioriteringer.
4.3.7 Overføring av forvaltningsansvar for statstilskudd til Sametinget
I St meld nr 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk ble det foreslått at forvaltningsansvaret for statstilskuddene til Samisk musikkfestival, Beaivváš Sámi Teáhter, Samisk spesialbibliotek og De Samiske Samlinger overføres til Sametinget. Stortinget sluttet seg til forslaget under beghandlingen av St meld nr 41 (1996-97) og St meld nr 18 (1997-98). Kulturdepartementet vil ta initiativ til å drøfte disse overføringene med Sametinget.
4.4 Næringspolitikk
4.4.1 Reindrift
Landbruksdepartementet vil understreke at en snarlig reintalltilpasning i Finnmark vil være nødvendig for å sikre et biologisk mangfold og det materielle grunnlaget for reindriftsnæringen i disse områdene.
Reindriftsavtalen 1998-99
Staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund avsluttet forhandlingen om den nye reindriftsavtalen mars 1998. St prp nr 49 (1997-98) Om reindriftsavtalen 1998-99 m.m. ble avlevert 27. mars 1998 og ligger nå til behandling i Stortinget. Reindriftsavtalens økonomiske ramme er opprettholdt uendret med 75 mill. kroner.
I tillegg er partene enige om å disponere i alt 9 mill. kroner til engangstiltak. Av dette bevilges 5 mill. kroner over statsbudsjettet, mens 4 mill. kroner dekkes av omdisponeringer innenfor eksisterende avtalerammer.
Engangstiltakene er delvis rettet mot å avhjelpe situasjonen for reindriften i Finnmark og Troms etter krisevinteren 1996-97, og delvis for å avhjelpe situasjonen for enkelte driftsenheter i Troms, Nordland, og Sør Trøndelag/Hedmark etter flere år med vedvarende tap. Det avsettes også 4,5 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt for slaktesesongen 1998-99.
Det foreslås videre at produksjonstilskudd skal falle bort for driftsenheter der eieren har alderspensjon. Dette gjøres for å stimulere til tidligere generasjonsoverganger.
Situasjonen etter Aurssundendommen og nedsettelse av reindriftslovkommisjon
Norske Reindriftssamers Landsforbund framsatte 5. desember 1997 krav om at det må avklares nærmere hvordan situasjonen som har oppstått i de sørsamiske områdene etter Høyesteretts dom i Aursundensaken vil bli fulgt opp fra myndighetenes side, og at det må nedsettes en reindriftslovkommisjon for en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen.
I samråd med Kommunal- og regionaldepartementet la Landbruksdepartementet frem et opplegg forhåndtering av situasjonen i sørområdene og for revisjon av reindriftsloven.
Når det gjelder situasjonen etter Aursundendommen forutsettes dette å skje på følgende måte:
Aktuelle saker, hvor det i rettsapparatet er avsagt dom for at rett til reinbeite ikke foreligger, skal håndteres innenfor eksisterende lovgivning og gis prioritet. Det foreligger en klar vilje fra Regjeringens side til å sikre næringsgrunnlaget for den sørsamiske reindriften. Slik sikring av næringsgrunnlaget skal primært skje gjennom leieavtaler. Det vil være aktuelt at staten går inn som part i slike leieavtaler. I den utstrekning leieavtaler ikke gir en tilstrekkelig sikring av næringsgrunnlaget, vil det bli ekspropriert rett til reinbeite dersom vilkårene for dette i reindriftsloven § 31 første ledd er oppfylt.
Utgifter i forbindelse med leieavtaler og/eller ekspropriasjon av beiterett skal dekkes av staten. Økonomisk bistand for øvrig vil bli vurdert konkret i de enkelte tilfeller.
Når det gjelder spørsmål om endringer i reindriftsloven som berører de grunnleggende rettighetsspørsmål for næringen, forutsetter Landbruksdepartementet at disse vurderes i forbindelse med videreføring av Samerettsutvalgets arbeid. Det er imidlertid mye som taler for at en mer begrenset revisjon av loven, som berører forvaltningen og de mer interne forhold i næringen, er ønskelig og nødvendig. Landbruksdepartementet har derfor kommet til at det nedsettes et utvalg med mandat å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelser som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forhold i reindriften. Ved sammensetningen av et slikt utvalg bør reindriftsnæringen sikres med bred representasjon, og det bør være medlemmer med god kunnskap om og innsikt i reindrift og reindriftsrettslige spørsmål. Departementet tar sikte på å nedsette utvalget så snart som mulig etter at Stortinget har behandlet proposisjonen om reindriftsforhandlingene.
4.4.2 Fiskeri
Fiskeridepartementet vil med det første legge fram en stortingsmelding om strategier for fremtidig utvikling av norsk fiskerinæring. Oppfølgingen av innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg vil bli behandlet i denne.
4.5 Barn og unge
4.5.1 Samisk barne- og ungdomsplan
Sametingets barne- og ungdomsplan ble behandlet i Sametinget høsten 1997. Planen vil bli et viktig redskap for oppfølging av Barneombudets kartleggingsprosjekt av levekår og livssituasjon for samiske barn og unge, og NOU 1995: 6 «Plan for helse- og sosialtjenester i den samiske befolkning i Norge». Disse utredningene har kartlagt dagens situasjon, og peker på forhold og foreslår tiltak som det vil være naturlig å følge opp gjennom en helhetlig barne- og ungdomsplan.
Barne- og ungdomsplanen inneholder forslag til tiltak på følgende områder: Identitetsskapende arbeid, utdanning, helse og sosiale tjenester, media, ungdomsorganisasjoner, kultur, religion, næring og forskning. Planen vil bli et viktig bidrag til bedring av samiske barns oppvekstkår, spesielt når det gjelder barn og ungdom utenfor kjerneområdet i Finnmark. Barne- og ungdomsplanen vil også kunne bli et redskap som klargjør mål og bidrar til nødvendig samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå.
4.5.2 Særskilt tilskudd til samiske barnehager
Det gis et særskilt tilskudd til samiske barnehager. Tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære statstilskuddet og skal dekke de ekstrautgifter et samisk barnehagetilbud medfører. Målet med tilskuddsordningen er å sikre at samiske barn i barnehagene får utvikle og styrke sitt samiske språk og kulturgrunnlag.
Departementet igangsatte høsten 1997 en evaluering av det samiske tilskuddet.
Det er foreslått at særskilt tilskudd til samiske barnehager skal overføres til Sametinget, men tidspunktet for overføringen er foreløpig ikke avklart.
4.5.3 Samisk utdanningsråd - tilskudd til utviklingstiltak på barnehageområdet
Samisk utdanningsråd er fra 1994 styrket med en egen fagkonsulent på barnehageområdet. Dette har gitt Samisk utdanningsråd nødvendig kompetanse og muligheter for å arbeide nærmere med utfordringer på barnehagefeltet. For Barne- og familiedepartementet og fylkesmennene er Samisk utdanningsråd et rådgivende organ i samiske barnehagespørsmål.
Samisk utdanningsråd har i 1997 fått 200 000 kroner til utviklingsarbeid i barnehager.
4.6 Likestilling
Kvinnene innen reindriften har på en del områder i dag ikke oppnådd den nødvendige likestilling. En viktig målsetting for Regjeringen er derfor å styrke samiske kvinners situasjon i reindriften, slik at de yrkesmessig likestilles med menns yrkesaktivitet innenfor næringen. På denne bakgrunn har avtalepartene i forbindelse med reindriftsavtalen 1998-99 ønsket å synliggjøre kvinnenes verdiskapende arbeid i reindriften ved at det gis et ekstra produksjonstilskudd på 22 500 kroner til driftsenheter hvor begge ektefellene deltar aktivt i reindriften. For ytterligere å styrke kvinnene innen reindriften, vil det bli opprettet en kvinnekonsulentstilling ved Reindriftsforvaltningen i Alta.
4.7 Samiske helse- og sosialspørsmål
Sosial- og helsedepartementet vil avklare organisatoriske og administrative forhold vedrørende oppfølgingen av NOU 1995: 6 «Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge» gjennom en dialog med Sametinget, jfr. årsmeldingens pkt. 2.1.3.
Sosial- og helsedepartementet ønsker fra 1999 å overføre øremerkede tilskuddsmidler til opplæringstiltak, forsøks- og utviklingsarbeid m.m. til Sametinget. Fra høsten 1998 vil dette bli forberedt gjennom overføring av midler til en saksbehandlerstilling ved Sametinget, som vil bistå Sametinget i oppfølgingen av NOU 1995:6.
Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for oppfølgingen av NOU 1995: 6 for perioden 1998-2001. Denne vil berøre flere departementers ansvarsområder, men arbeidet forankres i Sosial- og helsedepartementet.
I forhold til den helse- og sosialfaglige oppfølging vil Sametinget og dets organer ha en rådgivende rolle overfor Sosial- og helsedepartementet. På embetsmannsnivå vil Sosial- og helsedepartementet ha løpende kontakt med referansegruppa og saksbehandler, på politisk nivå vil Sosial- og helsedepartementets ledelse møte Sametingets ledelse, og forholde seg til uttalelser fra Sametingsplenum og Sametingsrådet.
4.8 Tiltak for å bekjempe prostitusjon
Regjeringen er opptatt av de problemer prostitusjon medfører i Finnmark. Politiet i Finnmark, spesielt i Vardø politidistrikt, har lagt ned et stort arbeid for å kontrollere dette. Men politiets innsats må tilpasses det faktum at kjøp og salg av seksuelle tjenester ikke er straffbart i Norge. Spørsmålet om å kriminalisere prostitusjon og/eller kjøp av seksuelle tjenester, ble vurdert av Seksuallovbruddutvalget. Utvalget gikk ikke inn for kriminalisering. Utredningen har vært på høring, og saken er nå til vurdering i Justisdepartementet.
4.9 Naturgrunnlaget for samisk kultur
Nærings- og handelsdepartementet finner ikke grunn til å kommentere Sametingets oppfatning av forslaget til ny minerallov da dette ikke er et forslag utarbeidet av departementet, men av et utvalg nedsatt av departementet. Forslaget er således et selvstendig forslag fremmet av Minerallovutvalget.
Departementet finner imidlertid grunn til å kommentere nærmere Sametingets uttalelse om at de finner det påfallende at Minerallovutvalget ble nedsatt så lenge Samerettsutvalgets mandat ikke var oppfylt.
Lovverket knyttet til mineraler er til dels gammelt, fragmentert og uoversiktlig, og det har lenge vært behov for å foreta en gjennomgang med tanke på samling av regelverket i en lov og nødvendige forandringer for å bringe regelverket mer i pakt med nåtidens behov. Det ble derfor ansett nødvendig å sette i gang dette lovarbeidet i 1993. P.g.a. forholdet til samiske interesser ble det oppnevnt en representant fra Sametinget (Otto Jebens) til Minerallovutvalget. Forholdet til samiske spørsmål utgjorde en begrenset del av arbeidet med ny minerallovgivning, og departementet fant det ikke forsvarlig å utsette dette omfattende arbeidet til Samerettsutvalgets utredning var fremlagt bl.a. fordi tidspunktet for dette var usikkert.
Nærings- og handelsdepartementet arbeider med en egen proposisjon om ny minerallov. Departementet tar sikte på at spørsmål omkring mineralutvinning i samiske områder skal reguleres gjennom egne forskrifter. Nærings- og handelsdepartementet vil opprette dialog med Sametinget vedrørende utformingen av forskriften.
Konvensjon om biologisk mangfold
Sametinget deltar i oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold gjennom deltakelse i den norske delegasjonen på internasjonale møter. Miljøverndepartementet mener dette er svært positivt og viktig for andre urfolk.
Sametinget fremholder at det biologiske mangfoldet danner det materielle kulturgrunnlaget også for samene som urfolk og minoritet, og at sikring av det materielle grunnlaget er den beste forutsetning for å kunne drive kulturvern. Sametinget har videre vist til at samisk høsting av ressursene er i seg selv et vern av det biologiske mangfoldet.
Miljøverndepartementet vil bemerke at samspillet mellom kultur og natur er viktig. For å kunne bevare det som er grunnlaget for kulturen - naturen - må utøvelse av samisk kultur skje på en måte som ikke ødelegger naturgrunnlaget, jf. utstrakt bruk av snøscooter og barmarkskjøretøyer. Når det gjelder høsting av ressursene, har reinbeiter vært - og er - overbeitet, og er eksempel på at samisk høsting av ressursene ikke alltid verner det biologiske mangfoldet. Høsting av ressursene skal være bærekraftig, dvs at høstingen må skje innenfor naturens tålegrense. I denne sammenhengen vil det være viktig å bygge på samisk kunnskap og tradisjoner.
Samisk kulturminneråd
Samisk kulturminneråds virksomhet er nå under evaluering og rapport fra evalueringen vil foreligge i løpet av sommeren 1998. Rapporten vil danne grunnlag for Miljøverndepartementets videre arbeid med Samisk kulturminneråd.
4.10 Nordisk samarbeid
4.10.1 Nordisk samekonvensjon
En nordisk arbeidsgruppe med representanter fra regjeringene og sametingene i Finland, Sverige og Norge har i perioden desember 1996-juni 1998 drøftet grunnlag og behov for en nordisk samekonvensjon
Den nordiske arbeidsgruppen fremholder at det forhold at samene som ett urfolk bebor Norge, Sverige og Finland gir disse statene et felles ansvar for bevaring og utvikling av samenes næringsgrunnlag, språk og kultur. For at samene som folk skal kunne bevare sin felles samiske identitet og fortsatt bevare og videreutvikle sin status som ett folk på tvers av grensene, er det viktig å understreke de tre staters felles ansvar og felles forpliktelser ovenfor samene.
Statenes felles anerkjennelse av at samene som ett urfolk i de tre stater har et særlig og spesielt behov for ivaretakelse og utviklingsmuligheter for sin kultur, sitt levesett og samfunnsliv, understreker behovet for en samordnet politikk og et harmonisert lov- og regelverk i forhold til samene.
Den nordiske arbeidsgruppen konkluderer med at det vil være behov for et videre arbeid på dette området. Den nordiske arbeidsgruppen har gjennom sitt arbeid sett at man på nordisk nivå fortsatt har mange uløste oppgaver med hensyn til samarbeidet om samiske spørsmål. Dette samarbeidet har på politisk nivå hittil ikke hatt faste ordninger.
En enstemmig arbeidsgruppe anbefaler at det så snart som mulig etableres et nordisk samarbeid der man får et organisert politisk samarbeid på nordisk nivå. En erklæring bør danne grunnlag for opprettelsen og oppfølgingen av samarbeidet. Arbeidsgruppen har kommet med forslag til hvordan det nordiske samarbeidet i samiske spørsmål kan organiseres.
Det bør være to nivåer på dette samarbeidet:
Ministrene og sametingspresidenter kommer sammen en gang i året.
En fast gruppe av embetsmenn/tjenestemenn fra regjeringene og sametingene som kommer sammen noe oftere.
I tillegg nedsettes det ekspertutvalg/komiteer etter behov.
Den nordiske arbeidsgruppen har utført et forberedende arbeid for den videre prosess med sikte på en nordisk samekonvensjon. En enstemmig arbeidsgruppe konstaterer at arbeidet med en nordisk samekonvensjon er viktig og at det bør føres videre. Arbeidsgruppen presiserer at det er grunnlag og behov for en nordisk samekonvensjon. På bakgrunn av dette anbefaler arbeidsgruppen at det arbeides videre med sikte på en nordisk samekonvensjon. En mulig måte å gjøre dette på, er å utpeke et ekspertutvalg som arbeider videre med spørsmålet, og utreder dette nærmere før man eventuelt nedsetter et forhandlingsutvalg.
4.10.2 Samisk parlamentarisk råd
Sametingspresidentene vedtok på møte den 3.11.1997 at Samisk parlamentarisk råd først formelt kan oppnevnes den 24.02.1999. Frem til da vil sametingspresidentene fungere som styre for dette samarbeidet.
Sametingene har opprettet et fellesprosjekt for å planlegge etableringen av Samisk parlamentarisk råd. Prosjektet har sekretariat i Kautokeino. Regjeringen ser utviklingen av Samisk parlamentarisk råd å være av stor betydning for utviklingen av det felles samiske samfunnet. Utviklingen av et Samisk parlamentarisk råd vil også gi nye muligheter for samarbeid mellom Sametingene og nordiske organer.
Det er viktig å se spørsmålet om Samisk parlamentarisk råd i sammenheng med det øvrige samarbeidet som foregår på nordisk plan omkring samiske spørsmål.
4.11 Samene i utenrikspolitisk sammenheng
Norge har påtatt seg en rekke forpliktelser i forhold til de internasjonale konvensjoner og andre instrumenter Norge har ratifisert. Her er først og fremst Norges forpliktelser i forhold til bestemmelsene i ILO-konvensjon nr 169 sentrale. Norge er videre aktive i arbeidet med FNs urfolkserklæring. Det er på det rene at utviklingen i det internasjonale samfunnet, og spesielt Norges aktive rolle i denne utviklingen forplikter Norge i forhold til gjennomføringen av sin samepolitikk. Videre er det klart at gjennomføringen av de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner vil være av betydning for utviklingen av forståelsen av disse konvensjonene internasjonalt.
Sametinget understreker for øvrig behov for en forsterket satsing på urfolkssamarbeid innenfor Arktisk Råd, Konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21. Utenriksdepartementet vil understreke at utgifter til reisevirksomhet som følge av et økt internasjonalt engasjement fra samisk side, naturlig bør dekkes over budsjettmidler som er øremerket til samiske formål og som disponeres av Kommunal- og regionaldepartementet.