Del 1
Oversikt over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettforslag

1 Oversiktstabeller for budsjettet

2 Virkeområde

Fagproposisjonen omfatter fire programområder. Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner, programområde 01 Fellesadministrasjon og programområde 19 Arbeidsliv og 33 Arbeidsliv under folketrygden.

Under programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner føres det opp forslag til utgifter for Det kongelige hus.

Programområde 01 Fellesadministrasjon omfatter budsjettene for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Datatilsynet, Fylkesmannsembetene, Statskonsult, Statens forvaltningstjeneste, Statens Pensjonskasse, Konkurransetilsynet og Statsbygg. I tillegg omfatter programområde 01 statens tilskuddsordning for partistøtte, tilskuddsmidler avtalt gjennom lønnsforhandlingene i staten samt overføringer til statens pensjonsordninger. Programområde 19 omfatter budsjettene for Aetat, Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Norges brannskole og Arbeidsforskningsinstituttet AS. Programområdet omfatter videre arbeidsmarkedstiltak, spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, samt midler til forskning og utredning under arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet.

3 Hovedoppgaver og politiske satsninger

Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal:

• legge til rette for desentralisering og delegering av ansvar og myndighet i offentlig sektor.

• ha et koordinerende ansvar i departementfellesskapet for organisasjons- og strukturspørsmål.

• ha ansvaret for å rådgi og veilede virksomheter i offentlig sektor innenfor omstilling, ledelse- og personalspørsmål, herunder et særskilt ansvar for tilrettelegging av en god personalpolitikk.

• ha ansvaret for et mest mulig trygt, inkluderende og selvregulerende arbeidsmarked, herunder et særskilt ansvar for å bidra til at alle grupper får muligheter til å utfolde seg i arbeidslivet.

• ha et spesielt ansvar for å sørge for at brukernes interesser og rettssikkerhet ivaretas gjennom økt brukerinnflytelse, brukerretting og kvalitetskontroll.

• ha ansvaret for å føre en aktiv konkurransepolitikk for å sikre gode og rimelige varer og tjenester til forbrukerne, og for å fremme effektivitet i næringsliv og forvaltning.

4 Moderniseringsprogrammet - brukerretting, effektivisering og forenkling i offentlig sektor

4.1 Målene

Regjeringen vil gi arbeidet med å modernisere offentlig sektor høy prioritet. I moderniseringsprogrammet vektlegger regjeringen brukerretting, effektivisering og forenkling, og økt handlefrihet til lokale enheter. Samtidig må modernisering av offentlig sektor ses i sammenheng med og bidra til en best mulig utnyttelse av arbeidskraften. En politikk som stimulerer til riktig utnyttelse av arbeidskraften og til at flest mulig kan delta i arbeidslivet, er avgjørende for verdiskapingen både i offentlig og privat sektor.

Offentlig sektor er til for den enkelte av oss enten vi opptrer som borger, direkte bruker av tjenester, skattebetaler eller næringsdrivende. Førstelinjetjenester mot brukeren, utforming av regelverk og organisering av forvaltningen skal ta utgangspunkt i behovene til dem den skal tjene. Samtidig skal ansatte i det offentlige ha utfordrende og utviklende arbeidsplasser og føle trygghet og delaktighet i jobbsituasjonen.

Brukerretting av det offentlige tjenestetilbudet handler om å la behovene til de enkelte brukere og brukergrupper styre både hvilke tjenester som skal gis og hvordan de gis. Norge er et flerkulturelt samfunn, og vi har et mangfold av samlivsformer, utdannelser og tilknytningsformer til arbeidslivet. Offentlige tjenester må i økende grad ta hensyn til dette. Offentlige tjenester spenner over et vidt spekter og er rettet inn mot mennesker i svært ulike livssituasjoner. I møtet med brukerne må offentlige tjenesteytere makte å ta hensyn til dette på en måte som viser respekt for den enkelte.

Effektivisering betyr at brukerne skal få flere og bedre tjenester for hver krone som brukes. Det innebærer at ressursene må reallokeres til de områder der de gir størst nytte sett i forhold til behovene (formålseffektivitet), og at ressursene utnyttes best mulig (kostnadseffektivitet). Gevinstene av å modernisere offentlig forvaltning er i stor grad avhengig av at vi klarer å utnytte arbeidskraften mer effektivt. For de som jobber i offentlig sektor vil derfor effektivisering i stor grad bety omstilling til nye oppgaver og funksjoner knyttet til leveranser av offentlige tjenester. Moderniseringsarbeidet må også bidra til et mer inkluderende arbeidsliv og en økt satsning på videreutvikling av de ansattes kompetanse.

Forenkling skal gjøre det enklere for brukerne å forholde seg til og bruke forvaltningen. Offentlig sektor må organisere seg slik at brukerne lett finner fram i tjenestetilbudet. Borgere og bedrifter har også krav på et ryddig regelverk og enkel tilgang på rettighetsinformasjon. Klarhet i hvilke roller ulike deler av forvaltningen har gir også en enklere offentlig sektor, samtidig som det gir sikkerhet for at det offentlige opptrer ryddig i tilfeller hvor det oppstår rollekonflikt.

Gjennom dette arbeidet legger regjeringen opp til å skape et enklere og ryddigere samfunn, et tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov, en effektiv offentlig sektor, en produktivitets- og effektivitetsfremmende offentlig sektor og en inkluderende og stimulerende personalpolitikk.

4.2 Virkemidlene

Strukturendringer

De sentrale virkemidlene for å nå de ovennevnte målene er delegering av myndighet innad i staten og desentralisering av oppgaver til kommunene. Lokal frihet og lokalt ansvar gjør det mulig å ta i bruk innsikt og kompetanse som bygger på direkte kontakt med brukerne og kunnskap om lokale forhold. Slik kunnskap er avgjørende for å komme fram til gode og brukerrettede tjenestetilbud og arbeidsformer og for å utnytte ressursene på en mer effektiv måte.

Det er et selvstendig mål for moderniseringsarbeidet at kommunenes handlefrihet skal styrkes.

Avklaring av roller

For at delegering og desentralisering av myndighet skal føre til mer brukerretting, effektivisering og forenkling, må visse rammevilkår være på plass. Den første fasen av moderniseringsarbeidet er konsentrert om dette. Det dreier seg om å vurdere tilknytningsformer og finansieringsordninger for statlig virksomhet, styrke tilsynsmyndighetene, etablere sentrale veiledningsfunksjoner og å få på plass visse personalpolitiske rammer.

Desentralisering vil kreve et klarere skille mellom politikk, forvaltning og tjenesteyting, og at tilknytningen mellom organene som skal ivareta disse funksjonene, er klare og ryddige. Som et ledd i dette arbeidet har regjeringen startet en gjennomgang av forholdet mellom departementer og direktorater. Samtidig videreføres og intensiveres arbeidet med fristilling av statlig tjenesteproduksjon. I tillegg vurderes tilknytningsformer for fristilte enheter, herunder statsforetak som egen tilknytningsform.

Delegering og desentralisering av myndighet betyr ikke fravær av sentral styring og prioritering av ressursbruk, men en omlegging til styring gjennom insentiver framfor regler og direktiver. Skal økt brukerretting og større formåls- og kostnadseffektivitet oppnås gjennom lokal frihet, må de lokale enhetene arbeide under rammebetingelser som gir incitamenter til dette. Større valgfrihet for brukerne og finansieringssystemer som bygger på at pengene følger brukerne vil for eksempel gi slike incitamenter gjennom å bidra til konkurranse mellom ulike tjenesteytere.

Økt konkurranse

Økt konkurranse mellom ulike leverandører av offentlig finansierte tjenester er et sentralt virkemiddel for å gi brukerne bedre og billigere tjenester. Regjeringen vil derfor systematisk arbeide med innføring av finansieringsordninger som legger til rette for konkurranse. Skal en legge til rette for økt konkurranse mellom leverandører av offentlige tjenester, må det etableres et klarere skille mellom bestiller- og leverandørrollene. Et slikt skille vil både gjøre det mulig å etablere konkurranse mellom offentlige tjenesteprodusenter, mellom offentlige og private aktører som leverer tjenester bestilt av det offentlige, og eventuelt bare mellom private aktører dersom det skulle være ønskelig. Mange kommuner har kommet langt med å etablere et slikt skille og å etablere konkurranse mellom offentlige og private leverandører. Regjeringen vil åpne opp for større innslag av samspill og konkurranse mellom private og offentlige tilbud innenfor statens ansvarsområde. Dette vil bl.a. gjelde helse, utdanning, arbeidsmarkedstiltak og eiendomsforvaltning.

Finansieringsordninger

Finansieringsordninger som effektive styringsvirkemidler, må kunne ivareta ulike hensyn og tilpasses de faktiske forhold rundt den aktivitet som skal finansieres. Det vil derfor være nødvendig å bruke et bredt spekter av finansieringsordninger - enkeltvis eller i kombinasjon. På tjenesteområder der det ikke er naturlig å innføre brukervalgfrihet og konkurranse mellom ulike leverandører, vil en så langt som mulig søke å innføre mer direkte former for resultatbaserte finansieringsformer. Skal slike ordninger fungere etter hensikten, må mål og resultatmåling så langt som mulig knyttes til resultater for brukerne. Rammebevilgninger er en aktuell finansieringsform der en ønsker å kombinere direkte kostnadskontroll med stor frihet til målprioritering innen rammen. Dette gjelder f.eks. for statens finansiering av kommunesektoren.

Rammevilkår

Økt grad av desentralisering av den offentlige tjenesteproduksjonen stiller økte krav til tilsyn for å sikre at tjenestene holder høy nok kvalitet og for å ivareta rettsikkerheten til den enkelte. Omorganisering av statlige tilsyn er derfor høyt prioritert i moderniseringsarbeidet, og regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om statlig tilsyn før årsskiftet. Systematiske brukerundersøkelser vil også være et viktig verktøy innenfor et system med stor frihet for lokale tjenesteytere. Slike undersøkelser bør benyttes av statlige myndigheter både på lokalt og sentralt nivå.

I en moderne offentlig sektor vil en hovedoppgave for sentrale myndigheter være å gi lokale enheter rammevilkår som frigjør lokalt initiativ og kreativitet. Men sentrale myndigheter må i tillegg ta ansvar for nødvendig utviklingsarbeid, veiledning og opplæring. Arbeid med følgende er nå i gang eller under utvikling:

• Et nytt program for lederutvikling i statsforvaltningen som skal sikre organisasjons- og ledelsesutvikling i samsvar med målene i moderniseringsarbeidet. Programmet skal tilpasses behovene i de ulike deltakernes organisasjoner. Programmet vil bli todelt; én del rettes mot ledere på sentralt hold, inklusive etatsledere og den andre delen rettes mot ledere i fristilte lokale enheter.

• Horisontale nettbaserte læringsnettverk som skal bidra til spredning av kunnskap om organisasjonsutvikling mv. mellom enheter innen stat og kommune.

• Direkte samarbeid med en gruppe på 20 referansekommuner for forsøksvirksomhet, erfaringsutveksling og veiledning.

• Tilrettelegging av en IKT-infrastruktur som støtter opp under en effektiv og brukerstyrt offentlig sektor, og som også støtter opp under gode lokale løsninger slik at IKT i større grad blir et lokalt ansvar.

Personalutvikling

Delegering og desentralisering må også innebære å gi lokale ledere handlefrihet i lønns- og personalspørsmål for å kunne motivere og premiere de ansatte. I årets lønnsoppgjør la regjeringen stor vekt på å øke potten som går til lokale forhandlinger, og det ble et gjennombrudd på dette punktet både i stat og kommune. Regjeringen vil også skape mer fleksible ansettelses- og arbeidstidsbestemmelser, og har allerede foreslått en oppmykning av overtidsbestemmelsene for Stortinget. Arbeidslivslovutvalget legger fram sin innstilling i løpet av 2003, og det er regjeringens mål at arbeidet skal gi en ny og bedre arbeidsmiljølov for hele arbeidslivet i Norge. I forbindelse med omstilling og flytting av statlige virksomheter, vil regjeringen stimulere til bruk av individuelle karriereplaner og/eller sluttpakker for de ansatte istedenfor ventelønn og andre former for førtidspensjonering. Dette vil gi de ansatte større trygghet, og motivasjon for innsats i perioder med omstilling.

4.3 Arbeidsmåter

Regjeringen legger opp til at moderniseringsarbeidet skal være prosessorientert. De opptrukne mål og retningslinjer for arbeidet gir ikke forhåndsdefinerte løsninger. Egnede endringstiltak skal fremkomme gjennom at ledere og de ansatte involveres og tar eierskap til å brukerrette, effektivisere og forenkle egen organisasjon. Moderniseringsprogrammets arbeidsmål angir retningen for denne utenifra og inn-tenkningen.

Samtlige departementer deltar med endringsprosjekter ut fra moderniseringsprogrammets mål. Ansvaret for gjennomføringen av de enkelte tiltakene i moderniseringsarbeidet ligger også først og fremst i hvert fagdepartement.

Departementene har til sammen over 200 prosjekter, tiltak, utredninger og andre arbeider i gang som skal bidra til brukerretting, effektivisering og forenkling i offentlig sektor, herunder 12 som går på tvers av ulike departementer. De 12 prosjektene er:

• Organisasjon, ledelse og personal

• Regelforenkling

• IKT

• Konkurransepolitikk

• Tilsyn

• Departementer/direktorater

• Finansieringsformer

• SATS - Samordning Arbeid, Trygd og Sosiale tjenester

• Skole

• Kommunesektoren

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet som servicedepartement

• Sektorreformer

Programmet nå inne i en fase hvor det fokuseres på gjennomgang av de mange prosjektene.

4.4 Reformprosjekter under Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har som initiativtaker, støttespiller, pådriver og kontrollør, en sentral rolle i regjeringens moderniseringsarbeid. Departementet har også særskilt ansvar for følgende prosjekter:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet som servicedepartement

• Arbeidsdeling mellom departementer og direktorater

• Organisering og lokalisering av offentlig tilsyn

• Konkurransepolitisk handlingsplan

• Finansieringsreformer

• Organisasjons-, ledelse og personalutvikling

• IKT i offentlig forvaltning

Det er redegjort nærmere for prosjektene nedenfor.

5 Omtale av særskilte saker

5.1 Organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Gjennomgang av den administrative oppgaveløsingen i regjeringskvartalet og i underliggende virksomheter

Regjeringen ser det hensiktsmessig at Arbeids- og administrasjonsdepartementet på det administrative området i større grad ivaretar departementenes felles behov for tjenester og for rådgivning. Dette omfatter eiendom, innkjøp og drift, personal- og lederutvikling, informasjon, omstilling, brukerretting og styring.

Regjeringen vil gjennomgå dagens system for administrativ oppgaveløsning i regjeringskvartalet og vurdere hvordan Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan styrkes som et servicedepartement overfor departementsfellesskapet. I likhet med moderniseringsarbeidet for offentlig sektor for øvrig, vil målsetningene være brukerretting, effektivitet og forenkling.

Omdannelsen av Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil også berøre oppgaveløsingen i enkelte av departementets underliggende virksomheter. Regjeringen vil på et senere tidspunkt legge fram forslag overfor Stortinget om en mer bruker- og framtidsrettet organisering av Statens forvaltningstjeneste, Statskonsult, Statens Pensjonskasse og Statsbygg.

Departement og direktorat

Prosjektet om arbeidsdelingen mellom departementer og direktorater, som ble varslet i regjeringens redegjørelse for Stortinget om modernisering i offentlig forvaltning, er satt i gang. Prinsippene som legges til grunn for arbeidet er økt grad av delegering av oppgaver og et klarere skille mellom tjenesteproduksjon, forvaltning og tilsyn for å kunne ivareta brukernes behov best mulig. I regjeringens melding til Stortinget om tilsyn vil det bli foreslått tiltak for å hindre uheldig rolleblanding spesielt, mellom tilsynsoppgavene og andre oppgaver. Det er også satt igang arbeid for å utvikle og forbedre etatsstyringen og samhandlingen mellom departementer og ulike typer forvaltningsorganer inkludert direktoratene.

Statlige tilsyn

Som et ledd i regjeringens program for å brukerrette, effektivisere og forenkle offentlig sektor, er det igangsatt en generell gjennomgang av organiseringen av statlige tilsynsmyndigheter. Gjennomgangen setter bl.a. fokus på overlappende myndighetskompetanse, sammensetning av det enkelte tilsyns ulike kompetanseområder, uavhengighet, lokalisering mv. Omorganisering og styrking av tilsynsmyndighetene er en viktig del i arbeidet med effektivisering av offentlig sektor. Det tas sikte på fremleggelse av en stortingsmelding før årsskiftet.

5.2 Konkurransepolitisk handlingsplan

Regjeringens konkurransepolitiske handlingsplanen skal gjennomføres som et samarbeid mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet, jf. nærmere omtale nedenfor under punktet «hovedmål og strategier» i kategoriomtalen under 01.50 «Konkurransepolitikk». Gjennomføringen av handlingsplanen skal bidra til å styrke alle deler av konkurransepolitikken, men vil være særlig viktig med hensyn til å implementere konkurransepolitiske hensyn på andre politikkområder. Viktige utfordringer ved gjennomføringen av handlingsplanen vil bl.a. være:

• å styrke Konkurransetilsynets posisjon og uavhengighet som tilsynsmyndighet, herunder vurdere om tilsynet med konkurranseforhold bør samles i Konkurransetilsynet

• å sørge for at konkurransemessige uheldige bivirkninger av offentlige reguleringer reduseres til et minimum

• at offentlige anskaffelser gjennomføres på en måte som stimulerer og ikke hemmer konkurransen

• at offentlig forretningsdrift, herunder nedsalg av statlige eierandeler, gjennomføres på en måte som ikke skader eller vrir konkurransen

• å sørge for at offentlig virksomhet blir organisert og drevet på en måte som fremmer konkurranse

Gjennomføringen av planen er et viktig ledd i regjeringens program for brukerretting, effektivisering og forenkling av offentlig sektor. Bruk av konkurransepolitiske virkemidler vil være sentralt med sikte på å innfri målsetningen om økt effektivitet i den offentlige tjenesteproduksjonen. Det vil bli lagt økt vekt på å fastsette rammevilkår for offentlige virksomheter som gir incitamenter til konkurranse, effektivitet og brukerrettet organisering. Utskilling av enkelte offentlige virksomheter, konkurranseutsetting av offentlige tjenester og konkurranse mellom offentlige tjenesteprodusenter vil være viktig i denne sammenheng. På denne måten vil konkurranse og konkurransepolitikk få økt betydning for hele samfunnsutviklingen, og bidra til en effektiv offentlig sektor som kan være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

5.3 Omstilling av Aetat

Regjeringen vektlegger at Aetat skal være en kvalifiseringsetat. Delegering og desentralisering skal bidra til at etatens tjenester utformes i samsvar med brukernes og markedets behov. Rammebetingelsene må endres, og som ledd i dette ble blant annet sysselsettingsloven endret med virkning fra 1. juli 2002. Endringen innebærer blant annet at etaten står friere til å tilpasse egen organisasjon og lokalisering til beste for brukerne og markedets interesser. Samlet vil dette gi gevinster i form av bedre tjenestetilbud og ressursutnyttelse.

Regjeringen legger i budsjettforslaget for 2003 opp til at midlene til arbeidsmarkedstiltak, som tidligere har vært fordelt på ordinære arbeidsmarkedstiltak (kap. 1591) og spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (kap. 1592), samles under ett nytt tiltakskapittel kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak. Formålet med sammenslåingen er mer fleksibel og effektiv ressursbruk og økt vekt på målstyring framfor virkemiddelstyring. Dette er nærmere omtalt under programområde 19 Arbeidsliv.

Forsøk med aktivitetsbasert finansiering

Regjeringen arbeider målbevisst med å skape en bedre og mer effektiv forvaltning. Nye finansieringsordninger i arbeidsmarkedspolitikken er et ledd i dette arbeidet.

Både aktivitets- og resultatbaserte finansieringsordninger er i ferd med å bli implementert innenfor deler av arbeidsmarkedspolitikken. Målet med innføringen av disse finansieringsordningene er i første rekke å bedre kvaliteten på tjenestene som tilbys den enkelte arbeidssøker. I tillegg legger ordningene til rette for aktivitet og en mer effektiv ressursbruk slik at flere arbeidssøkere kan gis tilbud og at måloppnåelsen under arbeidsmarkedspolitikken kan bedres. Gjennom økt bruk av eksterne tjenesteleverandører og samarbeidspartnere vil en kunne oppnå en klarere rendyrking av Aetats bestillerrolle i forhold til dagens oppgavedeling. Blant annet vil det være aktuelt å utnytte kompetansen i de ulike bedriftene som allerede leverer attføringstjenester overfor personer med behov for utvidet bistand.

Nye finansieringsordninger i arbeidsmarkedspolitikken er nærmere omtalt under Programkategori 19 Arbeidsliv.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

Regjeringen ser svært alvorlig på utviklingen i syke- og fraværsstatistikken. Regjeringen Stoltenberg inngikk i begynnelsen av oktober 2001 en fireårig intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Målsettingen med avtalen var å redusere sykefraværet og tidligavgangen fra arbeidsmarkedet og få flere personer med redusert funksjonsevne tilbake i arbeid. Avtalen skal evalueres i løpet av 3. kvartal 2003. Dersom evalueringen viser at det åpenbart ikke er mulig å nå de operative mål for avtaleperioden med de avtalte virkemidler, opphører avtalen.

Det vises for øvrig til nærmere omtale under programområde 19.

5.4 Personal-, ledelse- og organisasjonsutvikling

Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal legge til rette for en inkluderende og stimulerende personalpolitikk. Departementets hovedmål og strategier for arbeidsgiverpolitikken er å:

• legge forholdene til rette for at forvaltningen får bedre forutsetninger for å rekruttere, beholde og anvende etterspurt arbeidskraft gjennom rådgivning og veiledning samt videreutvikling av lov- og avtaleverk.

• legge til rette for personalutvikling på alle nivåer i statsforvaltningen for å sikre kvalitet og omstillingsevne.

• dyktiggjøre lokale statlige arbeidsgivere i arbeidsgiverrollen og stille krav til personalledelse hvor en bl.a. nyttiggjør seg av det mangfold av kompetanse og verdier som ulike grupper i samfunnet har.

• prioritere tiltak som kan bidra til å øke andelen kvinner i lederstillinger, herunder toppstillinger

sette i gang et bredt anlagt program for lederutvikling i offentlig sektor og vurdere incentiver og rammevilkår i tilknytning til lederfunksjonen.

Endringsbehov og brukertilpasning stiller utfordrende krav til ledere og ansatte i offentlig sektor. Omstillingene griper inn i både den forvaltningsmessige og tjenesteproduserende delen av offentlig sektor når det gjelder arbeidsformer, personal- og organisasjonsutvikling. Staten må også ha en ledelses-, lønns- og personalpolitikk som gjør den konkurransedyktig og attraktiv overfor kompetent arbeidskraft.

5.5 Omstilling og delegering i Staten

Tilretteleggelse av lederutviklingsprogrammer

Det grunnleggende i moderniseringsarbeidet er å ta utgangspunkt i brukernes behov når premissene for ledelse- og organisasjonsutvikling legges. Et viktig virkemiddel i brukerorienteringen er desentralisering og delegering. Målene for arbeidet med lederutvikling er derfor å:

• Utvikle ledere sentralt fra å styre gjennom detaljerte regler og prosedyrer til å styre gjennom krav til måloppnåelse og bruk av insentiver

• Utvikle ledere lokalt fra å være detaljstyrte til å bli i stand til å ta det lederansvaret som følger av økt delegering og desentralisering

• Videreutvikle rammebetingelsene for utøvelse av lederskap for å etablere et mer fleksibelt system

• Utvikle en tjenestekultur

• Legge til rette for et organisasjonsutviklingsverksted.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider for tiden med å utvikle et program for ledere i sentralforvaltningen. Programmet skal styrke de profesjonelle ferdighetene til ledere i sentralforvaltningen, med særlig vekt på evnen til å delegere, fristille og desentralisere. Parallelt med dette vil det bli gjennomført utviklingsprogrammer for lokale ledere i tjenesteytende enheter. Disse programmene utvikles og gjennomføres i regi av sektordepartementene.

Større frihetsgrader i lønnspolitikken

En sentral utfordring fremover er å legge til rette for at statlige virksomheter kan anvende lønnspolitikken og lønnsdannelsen strategisk og differensiert innenfor rammen av en forsvarlig inntektspolitikk.

I det statlige tariffområdet kom partene til enighet om en ny profil og innretning på det generelle tillegget i retning av større vekt på prosenttillegg. Videre ble det i hovedtariffoppgjøret pr. 01.05.02 avsatt 2 pst. pr. dato til lokale forhandlinger for statsansatt og for skoleverket. Dette er den største avsetning som er satt av til lokale forhandlinger noen gang. Under årets oppgjør ble det videre innført flere virkemidler for lokale arbeidsgivere for å stimulere til økt fleksibilitet og frihet for å beholde og rekruttere arbeidstakere. Herunder nevnes muligheter for å fastsette lønnsendring for ledere, og belønne ekstraordinær innsats. Seniorpolitiske virkemidler er innført for å stimulere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid og legge til rette for tiltak som kan bidra til en mer effektiv statlig tjenesteyting. For kommunene som arbeidsgivere, er det også gitt større frihet til å belønne ekstraordinær arbeidsinnsats for å fremme effektivitet og et bedre skoletilbud.

Motarbeide utstøting

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at den enkelte arbeidstaker blir omstillingsdyktig. Aktiv bruk av kompetanseplanlegging og individuelle karriereplaner er fundamentet for å sikre motiverte ansatte. For å unngå at virksomhetene går til unødvendige oppsigelser med overgang til ventelønn, vil de selv måtte bære kostnadene ved dette. Bruk av ventelønn er et samfunnsmessig dyrt virkemiddel og negativt for den enkelte ansatte som kan ende som passiv trygdemottaker. Nye virkemidler som bruk av sluttvederlag, skal aktivt sørge for at overtallige bringes over i nytt arbeid så raskt som mulig. Omstillingen skal ikke virke slik at eldre arbeidstakere støtes ut.

Tidligpensjonssystemene som AFP og særaldersgrenser stimulerer i dag ikke til lang yrkeskarriere. Pensjonskommisjonen tar derfor til orde for at et mer fleksibelt uttak for alderspensjon bør kombineres med prinsippet om at arbeid skal lønne seg, og lang yrkesdeltagelse og sen pensjonering skal gi høyere årlig pensjon. Forslag om overgang til livsløpsprinsippet for pensjonsopptjening vil kunne bidra til dette. Departementet vil vurdere disse forslagene.

Pensjonskommisjonen stiller spørsmålet om alder alene er tilstrekkelig kriterium til å fratre fra arbeidet tidlig. Et alternativ er derfor å vurdere å erstatte særaldersgrenser med krav om opphør av oppgaver av en bestemt art etter en viss alder, og la vedkommende i stedet få tilbud om andre arbeidsoppgaver slik at en bedre kan gjøre nytte av den arbeidsevne vedkommende har. Pensjonskommisjonen tilrår derfor at særaldersgrensene i det offentlige og private tjenestepensjonsordninger gjennomgås og moderniseres. Prinsippet bør etter kommisjonen mening være at arbeidets art og risiko avgjør behovet for tidlig pensjonering, og at det så langt som mulig bør legges til rette for alternative oppgaver. Dette er en overordnet målsetning departementet vil ta sikte på å legge til rette for.

I samarbeid med partene i arbeidslivet og øvrige myndigheter skal arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv innen det statlige tariffområdet videreføres og forsterkes. Arbeidet med å redusere sykefraværet og få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb, har prioritet.

Lette overgang mellom offentlig og privat sektor

Departementet vil parallelt med Pensjonskommisjonens utredning, vurdere endringer av den statlige tjenestepensjonsordningen slik at den blir bedre harmonisert med ordningene i privat sektor. De anbefalinger og forslag som Pensjonskommisjonen legger fram, vil være ett utgangspunkt for dette arbeidet.

For å bidra til at omstillingen i offentlig sektor faktisk fører til mer effektive og bedre offentlige tjenester, vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet følge opp pågående omstillingsprosesser, spesielt når det gjelder erfaringer som høstes med personalmessige rammebetingelser og virkemidler. Dette vil skje i en nær dialog med brukerne, bl.a. gjennom fylkesvise samlinger av statsetater under temaet: «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser».

5.6 Et mer inkluderende arbeidsliv

Arbeide for likestilling

For å utnytte lederkompetansen optimalt gis arbeidet med å oppnå en jevnere fordeling av kvinner og menn i lederstillinger i statsforvaltningen fortsatt høy prioritet. Regjeringen har derfor satt et nytt måltall til minst 40 pst. representasjon av begge kjønn innen 1. juli 2006 med en mellomrapportering 1. januar 2004. Det er også vedtatt prosedyreregler som sikrer at dette vedtaket blir fulgt opp ved ansettelser.

a) Lederutviklingsprogram for kvinner

Arbeids- og administrasjonsdepartementet driver en rekke tiltak som har som mål å rekruttere kvinner til ledelse i Staten. Et eget mentorprogram for kvinnelige ledere vil bli videreutviklet, likeledes møteplass for kvinnelige mellomledere i departementene. Programmet «Vil jeg bli leder?» har også som overordnet målsetting å rekruttere kvinner. Departementet vi vurdere å sette i gang et trainee-opplegg for kvinnelige lederkandidater, for å stimulere til styrket rekruttering av kvinner til topplederstillinger i staten.

b) Kvinnedatabase

Kvinnedatabasen som driftes av Kompetansesenter for likestilling, gir en oversikt over kvinnelige kandidater til styrer, råd og utvalg og til lederposisjoner i offentlige og private virksomheter. Departementet vil vurdere om databasen skal fortsette ut over forsøksperioden.

Inkludere funksjonshemmede

Aetats tiltak vil bli nyttet for å nå målet i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv om å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne.

Det vil bli satt i gang forsøk med differensiert driftsstøtte til tiltaksarrangører av Varig tilrettelagt arbeid. Forsøket har som mål å etablere fleksible statlige støtteordninger som gjør tiltaksarrangørene i stand til å gi et bedre tilbud til personer med behov for Varig tilrettelagt arbeid. En slik ordning vil bedre mulighetene for virksomhetene til å ansette personer med ulikt funksjonsnivå.

Inkludere innvandrere

Departementet vil videreføre arbeidet med rekruttering og integrering av personer med innvandrerbakgrunn. Tiltakene i Kommunal- og regionaldepartementets handlingsplan mot rasisme og diskriminering vil bli fulgt opp.

For å sikre at innvandrernes kompetanse blir tatt i bruk i arbeidslivet, vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere en ordning med sterkere positive tiltak for å rekruttere og integrere innvandrere.

Ventelønnsinsentiver for Aetat

Det settes i gang et forsøk med bonus for formidling av arbeidssøkere med ventelønn. Bonus som insentiv vil kunne gi flere ventelønnsmottakere jobb. Aetat administrerer forsøket, men vil selv ikke være formidlingsaktør. Forsøket har en varighet på inntil to år.

Seniorsenterets satsing

Regjeringen ønsker å motvirke tendensen til synkende gjennomsnittlig avgangsalder fra yrkeslivet. Eldre arbeidstakere er en viktig ressurs for norsk arbeidsliv, både gjennom den kompetansen de representerer og ved det store antall arbeidstakere de utgjør. Den demografiske utviklingen med relativt flere i den øvre aldersgruppen gjør det særlig viktig å motvirke tendensene de siste 10-20 årene til synkende gjennomsnittlig avgangsalder fra yrkeslivet. Senter for seniorpolitikk har fått en sentral rolle i arbeidet for å rette oppmerksomheten mot bedre arbeid for å styrke eldre arbeidstakeres muligheter i arbeidslivet. Sammen med partene i arbeidslivet har senteret utarbeidet en plan over tiltak på området. Planen som går over en periode på fem år er støttet av regjeringen, og det er gitt økonomisk tilskudd i 2002 med til sammen 5,3 mill. kroner. Midlene er brukt til mobilisering av arbeidslivsorganisasjonene, informasjon og kunnskapsspredning, forsøks- og utviklingsprosjekter, etablering av konsulentnettverk og veiledningsmateriell. Senter for seniorpolitikk har også engasjert seg for å få styrket utdanningstilbudet på høyskolenivået om en livsfaseorientert personalpolitikk.

I statlig sektor vil også en del av de tariffavsatte midlene til kompetanseutvikling anvendes til tiltak for oppfølging av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Seniorpolitiske kompetansetiltak er ett av satsingsområdene, og det skal settes i gang en evaluering av ulike seniorpolitiske prosjekter.

Videre er det viktig at arbeidsforhold og regelverk legges til rette slik at eldre arbeidstakere kan fortsette i arbeid også etter at pensjonsalderen er nådd. Disse utfordringene gjelder også for statens egen tjenestepensjonsordning og seniorpolitikk.

5.7 Informasjons-og kommunikasjonsteknologi (IKT) i moderniseringsarbeidet

IKT skal bidra til å gjøre hverdagen enklere for brukere av offentlig forvaltning, mer effektiv ressursbruk innad i forvaltningen, samt bidra til demokratisk medvirkning og dialog mellom forvaltningen og borgerne/brukerne. Brukerens nytte av IKT-baserte tjenester vil være bestemmende for hvordan det offentlige utformer disse tjenestene. Regjeringen legger vekt på at effektiviseringsgevinstene i større grad må realiseres og at eksisterende teknologi må utnyttes bedre.

Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for en IKT-infrastruktur som støtter opp under en effektiv og brukerstyrt offentlig sektor, og som også støtter opp under lokale løsninger slik at IKT i større grad blir et lokalt ansvar. For å få til dette vil det være nødvendig med sentrale initiativ på områder hvor en slik ønsket utvikling er hensiktsmessig. Et aktuelt område er her en felles elektronisk signatur for offentlig sektor, såkalt PKI (Public Key Infrastructure). Dette vil regjeringen komme tilbake til i sin IKT-strategi for offentlig sektor som legges frem før årsskiftet 2002-2003.

Utveksling av læring og kunnskap mellom og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er et viktig virkemiddel for å gjennomføre regjeringens moderniseringsprogram.

Regjeringen tar derfor sikte på å etablere et nettverksbasert system (knowledge management) for å identifisere, utvikle og spre kunnskap ved bruk av informasjonsteknologi.

6 Forskning og utvikling (FoU)

Forskning og utvikling skal sikre Arbeids- og administrasjonsdepartementet et bredt kunnskapsgrunnlag for politiske og faglige beslutninger. Departementet har samtidig et ansvar for å bidra til å fremme kunnskapsutviklingen på en rekke ulike fagområder.

På denne bakgrunn har departementet et langsiktig forskningsperspektiv på sentrale områder som konkurransepolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk, arbeidsgiver- og personalpolitikk, inntekts- og fordelingspolitikk.

Departementets engasjement på FoU-området skjer i hovedsak i samarbeid med Norges forskningsråd, først og fremst gjennom større forskningsprogrammer som ARENA, Velferdsprogrammet, Offentlig sektor i endring, Næring, finans og marked, Helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren, Arbeid og helse og Arbeidslivsforskning - Nye utfordringer for arbeidslivet. Det vises til nærmere omtale av FoU-aktiviteten under de enkelte programområde, -kategori og budsjettkapitlene.

7 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

Departementets miljøutfordringer er i hovedsak knyttet til Statsbyggs virksomhet, på Arbeidsmiljø og sikkerhetsområdet og til Statens forvaltningstjeneste. Det vises til omtale under programkategori 01.20 Fellestjenester, programkategori 01.60 Statsbygg og programkategori 19.10 Arbeidsmiljø og sikkerhet.