Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2003-2004)

FOR BUDSJETTERMINEN 2004 — Utgiftskapitler: 300-342 Inntektskapitler: 3300-3342

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Utfordringer på kultur- og kirkefeltet

Kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre. Regjeringen vil bygge på den kristne og humanistiske kulturarv som et felles grunnlag for samfunnet vårt.

Den profesjonelle kunsten og den faglig forankrede kulturinnsatsen må fremmes som en verdi i seg selv. Derfor legger Regjeringen opp til en tydelig satsing på kunst og kultur. I begrepet "egenverdi" ligger en erkjennelse av kulturens grunnleggende betydning i menneskets tilværelse.

Begrepet "livskvalitet" omfatter ikke bare det materielle, men har også sosiale og åndelige sider. Kultur- og kirkepolitikken dreier seg særlig om områder som berører mennesket som åndsvesen. For å utvikle identitet og integritet, må individet oppleve nærhet til sitt eget liv og historie. Det er nødvendig å kjenne tilhørighet på de ulike livsarenaene som bl.a. hjem, nærmiljø, barnehage, skole og arbeid representerer. I kulturbegrepet ligger en verdiforankring som skaper trygghet, identitet og åpenhet for det ukjente.

Regjeringen ønsker å føre en offensiv kulturpolitikk med sikte på å sikre et utfordrende og stimulerende kulturtilbud til hele befolkningen. Regjeringen har nylig lagt fram St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Siktemålet med meldingen er å trekke opp hovedlinjene for de kulturpolitiske prioriteringene det kommende tiåret. Kvalitet må være et avgjørende kriterium for at tiltak skal prioriteres i den statlige kulturpolitikken.

Det er viktig å legge til rette for mangfoldet innenfor kulturlivet. Et bredt spekter av skapende, utøvende, dokumenterende og formidlende innsatser fra alle deler av kulturfeltet utgjør en verdifull og nødvendig motvekt mot den ensrettende kraften ulike kommersielle krefter i samfunnet kan representere. For å gi utfordringer og noe å strekke seg etter for den enkelte, og for å sikre en demokratisk utvikling hvor også mindretallets interesser blir ivaretatt, er det særlig viktig å sikre rom for det ikke-kommersielle og "smale" innenfor de ulike feltene.

Kirken er en betydelig kulturbærer - både når det gjelder arkitektur, billedkunst, teater og musikk. På det lokale plan har kultur og kirke mange sterke koplinger - både gjennom kulturarrangementer i kirkene og med ulike kulturelle uttrykk i gudstjenestelivet. Regjeringens visjoner for kulturpolitikken fram mot 2014 tar høyde for at kirken er en viktig del av kulturlivet.

Den kristne tro har gjennomsyret vår kultur og historie gjennom 1000 år. Den har satt sitt preg på lovgivning, litteratur, kulturelle uttrykk og på våre fellesskap. 86 pst. av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke. Oppfølgingen av St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid vil styrke Den norske kirke og bevare den som en bred folkekirke. Regjeringen vil styrke trosopplæringen slik at den kristne kulturarv kan overleveres til kommende generasjoner og gi dem tilhørighet i sin tro. Det legges opp til at også andre trossamfunn og religioner får økt tilskudd til opplæring av barn og unge. Trygghet på sitt eget gjør det mulig å leve side om side i dialog med hverandre i et samfunn preget av kulturelt og religiøst mangfold.

Utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Det er av sentral betydning å legge forholdene til rette for en bred og uavhengig offentlig debatt gjennom et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonsformidlere. Regjeringen vil derfor videreføre pressestøtten. Allmennkringkasterne har særlige forpliktelser knyttet til norsk språk og kultur. Gjennom konsesjonstildelingene til Kanal4 og P4 er allmennkringkastingskravene blitt skjerpet for de riksdekkende kommersielle radiokanalene. Departementet arbeider med en gjennomgang av NRKs vedtekter med sikte på en tydeliggjøring av kravene til programvirksomheten.

Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag innebærer en økning av departementets totale ramme på 232,7 mill. kroner, eller 4,3 pst. Den forventede lønns- og prisstigningen er på 3,3 pst. Lønns- og prisveksten er kompensert for de fleste institusjoner og tiltak under departementets budsjett. I tillegg har realveksten i departementets ramme og omprioriteringer innenfor rammen gitt rom for flere satsinger. Det foreslås økninger på områder som Stortinget tidligere har sluttet seg til, men også nye satsinger som følger av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014.

Innenfor den budsjettrammen som er til rådighet, foreslås bl.a. følgende satsinger:

  • oppfølging av St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid, med en økning av bevilgningen til dåpsopplæring på 25 mill. kroner

  • oppfølging av St.meld. nr. 22 (1999-2000) om arkiv, bibliotek og museer med:

    • 11 mill. kroner til styrking av 11 museer fordelt på syv fylker - som ledd i videre utbygging av det nasjonale museumsnettverket

    • en økning på 8,1 mill. kroner i driftsbevilgningen til Arkivverket

    • en økning på 10,5 mill. kroner i driftsbevilgningen til Nasjonalbiblioteket

    • en økning på 16,3 mill. kroner i tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst.

  • oppfølging av St.prp. nr. 48 (2001-2002) om nytt operahus, med en økning på netto 17,9 mill. kroner til Den Norske Opera, herunder midler til omstilling og utvikling av driften fram mot innflytting i nytt operahus, og en økning på 0,5 mill. kroner til regionopera i Trondheim

  • oppfølging av St.meld. nr. 9 (2001-2002). Målbruk i offentlig tjeneste med 1,5 mill. kroner til videreføring av arbeidet med opprettelse av et kompetansesenter for norsk språk

  • St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 er fulgt opp allerede i budsjettforslaget for 2004 med særlig henblikk på å styrke det frie feltet. Det foreslås bl.a. å styrke innkjøpsordningen for fonogram med 3 mill. kroner, festivalstøtteordningen med 2 mill. kroner, tilskudd til ulike festivaler o.l. med ca. 5 mill. kroner, og tilskudd til folkemusikk- og folkedansformål med 1 mill. kroner. Videre legges det opp til å bevilge 3 mill. kroner til en ny scene for dans, samt å gi 10 nye arbeidsstipend for kunstnere. Tilskuddet til OCA økes med 1,6 mill. kroner, og Det Norske Samlaget får økt sitt ordinære driftstilskudd med 2 mill. kroner. Tilskuddsordningen til interaktive medieproduksjoner økes fra 3 til 8 mill. kroner.

Under forutsetning av uendret overskudd for Norsk Tipping AS i 2003, vil den samlede tilførselen av spillemidler utenfor statsbudsjettet til kulturformål bli om lag 300 mill. kroner for 2004, en dobling i forhold til inneværende år. Dette fordeles med 40 pst. til Den kulturelle skolesekken (120 mill. kroner), 30 pst. til Frifond (90 mill. kroner, hvorav 34,2 mill. kroner fordeles av Kultur- og kirkedepartementet og 55,8 mill. kroner av Barne- og familiedepartementet), og 30 pst. (90 mill. kroner) til lokale og regionale kulturbygg. Ut fra samme forutsetning vil det fordeles om lag 1,2 mrd. kroner av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2004.

Utgifter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert Budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

08.10

Administrasjon m.m.

263 281

251 886

260 037

3,2

08.20 Kulturformål 3 294 466

3 377 231

3 534 664

4,7

08.30 Film- og medieformål 703 484

699 182

733 559

4,9

08.40

Den norske kirke

980 154

1 025 042

1 057 820

3,2

Sum utgifter

5 241 385

5 353 341

5 586 080

4,3

2 Regjeringens økonomiske opplegg for 2004

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Ny informasjon om utviklingen i internasjonal økonomi kan tyde på at veksten er i ferd med å ta seg opp, selv om bildet ikke er entydig. Det er grunn til å tro at effektene av lettelsene i pengepolitikken i USA og en rekke EU-land gjennom de siste årene ikke er uttømt. I USA bidrar også en ekspansiv finanspolitikk til å trekke aktivitetsnivået opp.

Veksten i norsk økonomi har vært moderat de siste par årene. En betydelig svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen og en internasjonal lavkonjunktur har ført til svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer og tap av markedsandeler både hjemme og ute. Fall i investeringene har gitt negative impulser mot fastlandsøkonomien.

Vekstutsiktene bedret seg imidlertid gjennom sommermånedene i år. Lavere renter har trolig bidratt til sterk vekst i varekonsumet de siste månedene. Bedring i kjøpekraften pga. lav prisstigning og ytterligere stimulanser fra det lave rentenivået trekker i retning av fortsatt sterk vekst i privat forbruk. Kombinert med utsikter til sterkere oppgang i oljeinvesteringene, bidrar disse faktorene til at veksten i norsk økonomi antas å ta seg mer opp i 2004 enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2003.

Utviklingen i arbeidsmarkedet preges av den svake veksten i fastlandsøkonomien i år. Sysselsettingen har falt mer enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsledigheten økte markert gjennom første halvår i år. Erfaringsmessig vil det ta tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten anslås i nasjonalbudsjettet 2004 å stabilisere seg mot slutten av inneværende år og avta noe gjennom 2004.

3 Regjeringens politikk på kultur- og kirkeområdet

3.1 Hovedmål for kulturpolitikken

Kulturpolitikken skal fremme:

  • bevaring og formidling av kulturarven

  • kunstnerisk fornyelse og kvalitet

  • kulturelt mangfold, nasjonalt og internasjonalt.

Kunst og kultur spiller en grunnleggende rolle både for den enkeltes livskvalitet og for samfunnsutviklingen. Det er et mål å sikre hele befolkningen god tilgang til et mangfold av kulturopplevelser. Å oppnå bred oppslutning om kunst- og kulturtilbudene fordrer tilgang til et bredt spekter av kulturytringer i alle deler av landet. Det tillegges særlig vekt å nå fram til barn og unge med kunstopplevelser av høy kvalitet. Samspill over landegrensene og samarbeid mellom kulturinstitusjoner i andre land blir stadig viktigere.

For hele kulturfeltet er det et mål å bygge bruer mellom kultur og utdanning. Kulturinstitusjoner må settes i stand til å utvikle aktiviteter som er tilpasset behov i skolesektoren på ulike nivå.

Det tiltagende kulturelle mangfoldet i samfunnet utgjør en viktig ressurs for kulturlivet. Dette mangfoldet gir grunnlag for kreativitet og utvikling, samtidig som det byr på nye utfordringer.

Arkiver, bibliotek og museer forvalter verdier som samlet utgjør vårt felles samfunnsminne. Det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at disse samlingene bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte.

Stor bredde innenfor musikk og teater sikres gjennom støtte til både profesjonelle institusjoner, festivaler, frie grupper og ensembler - og gjennom støtte til frivillig innsats.

I kunstpolitikken må det nyskapende, framtidsrettede og visjonære også ha gode vekstvilkår. Det må bl.a. legges til rette for å dyrke fram nye kunstneriske ytringer på tvers av tradisjonelle sjangergrenser. Staten bidrar gjennom ulike stipendtyper, garantiinntektsordninger og vederlagsordninger til at kunstnere har rammevilkår til fritt å utøve sitt yrke.

3.2 Hovedmål for mediepolitikken

Utgangspunktet for mediepolitikken er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Staten har et ansvar for å skape et grunnlag for en fungerende offentlig dialog. Samtidig har mediene selv et klart ansvar for å ivareta medienes demokratiske funksjon. Særlig gjelder dette i forhold til redaksjonelle spørsmål som staten av prinsipielle grunner ikke bør gripe inn i.

For at mediene skal fungere som en infrastruktur for informasjon og ytringer i samfunnet, må de tilby et mangfold av troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i samfunnet, herunder minoriteter. Særlig viktig i denne sammenheng er norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur og norske samfunnsforhold.

Dette mangfoldet i innhold er imidlertid ikke mulig uten et mangfold også av uavhengige kilder til informasjon, et mangfold i medieeierskap, redaksjonell uavhengighet fra både staten, eierne og andre, tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser, journalistisk/redaksjonell kompetanse og et velfungerende medieetisk system.

Stortinget har tidligere sluttet seg til følgende operasjonelle mål for mediepolitikken:

For å ivareta ytringsfriheten som en forutsetning for et levende demokrati, skal mediepolitikken sikre:

  • et mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet; inkl. barn og ungdom, den samiske befolkningen og ulike minoritetsgrupper

  • et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, herunder et mangfold av aviser i alle landsdelene

  • grunnlaget for at det kan komme ut alternativer til de ledende nyhets- og aktualitetsmediene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå

  • medienes uavhengighet i redaksjonelle spørsmål; både fra myndigheter, eiere og andre

  • medienes tilgjengelighet for allmennheten.

Det er også et hovedmål å sikre et godt og mangfoldig audiovisuelt tilbud basert på norsk språk, kultur og norske samfunnsforhold.

I tillegg er det et hovedmål å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og å tilby kvalitativt norskspråklig innhold. Utfordringene her gjelder særlig i forhold til elektroniske medier som Internett og alle former for voldelige og spekulative dataspill.

3.3 Hovedmål for idrettspolitikken

Målene for den statlige idrettspolitikken er nedfelt i St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring. I denne stortingsmeldingen blir virkemidlene gjennomgått og tilpasset utviklingen på idrettsområdet. Visjonen for idrettspolitikken er uttrykt som "idrett og fysisk aktivitet for alle". Dette innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Departementet vil spesielt satse på at forholdene skal legges til rette for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).

Idrettsanlegg er en viktig faktor i arbeidet for å nå målet om idrett og fysisk aktivitet for alle. Departementet legger stor vekt på å sikre bedre planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Departementet har økt tilskuddssatsene til enkelte anleggstyper med høyt brukspotensial og anleggstyper som gir mulighet for egenorganisert aktivitet.

For at det skal gis tilskudd av spillemidler, må anlegget inngå i kommunale planer. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på, i samarbeid med planmyndighetene, å bidra til videreutvikling av kommunenes planlegging på området idrett og fysisk aktivitet, og vil vurdere om dette kan sikres på andre måter enn ved særlige plankrav. Etter behandling av forslagene i Planlovutvalgets annen delutredning, vil endelige konklusjoner bli trukket.

Et utvalg som skulle vurdere sammenhengen mellom mål og virkemiddelbruk for statlig idrettspolitikk, Sundbergutvalget, ble oppnevnt i oktober 2001. Utvalget avga sin rapport i februar 2003. I rapporten gis en generell tilslutning til hovedlinjene i den statlige idrettspolitikken. For øvrig konkluderer utvalget med at virkemidler, både når det gjelder aktivitet og anlegg, må rettes inn mot lokale lag og foreninger. Det bør videre legges vekt på å stimulere til mer og bedre anleggsbygging i befolkningstette områder.

Departementet har gjennomført en åpen idé- og arkitektkonkurranse, "Aktivt møtested", for aktivitetsbygg og utendørsanlegg for barn og ungdom. Konkurransen har gitt en rekke nye ideer og tanker når det gjelder slike "aktive møteplasser" for barn og ungdom.

Samarbeidet med den frivillige medlemsbaserte idretten er viktig for å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Tilskudd til den frivillige medlemsbaserte idretten gis gjennom to kanaler. Det gis tilskudd til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Tildelingen av spillemidler til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité deles inn i fire rammetilskuddsposter - grunnstøtte NIF sentralt/regionalt - grunnstøtte særforbund - barn, ungdom og breddeidrett - toppidrett. Målene med støtten er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteten, og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er derfor en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar statlig tilskudd retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Formålet med tilskuddsordningen til lokale idrettslag er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale frivillige medlemsbaserte idretten. Ved hovedfordelingen i 2003 ble det avsatt 103 mill. kroner til fordeling mellom idrettslagene. I tillegg ble det avsatt 2 mill. kroner til integreringsarbeid lokalt gjennom særforbund.

Arbeidet mot bruk av dopingmidler er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Kultur- og kirkedepartementet og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité har samarbeidet om opprettelsen av et uavhengig antidopingorgan i Norge. Det uavhengige organet, Stiftelsen Antidoping Norge, er i drift fra 1. juli 2003.

Departementet legger videre vekt på å bidra til styrking av internasjonalt antidopingarbeid, herunder støtte til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA).

Norge har også generell internasjonal kontakt på idrettsområdet. For å sikre norsk innflytelse og gjensidig utvikling, er det tidligere inngått samarbeidsavtaler på idrettsområdet med Frankrike, Danmark, Russland og Cuba. En samarbeidsavtale med Kina vil bli inngått høsten 2003.

3.4 Hovedmål for kirkepolitikken

Kirkemøtet har satt som mål for Den norske kirke at den skal være en bekjennende, tjenende, misjonerende og åpen folkekirke. Dette målet danner grunnlaget for kirkens virksomhet og for all fornyelse av kirkens ordninger. Å bevare og videreutvikle Den norske kirke som en levende folkekirke på dette grunnlaget, er et hovedmål for kirkepolitikken.

Kjennetegnet ved en levende og åpen folkekirke er nærhet mellom kirke og folk, at kirkens medlemmer gjør bruk av kirkens tjenester, at kirken samler bred deltakelse og oppslutning, at kirken i sitt arbeid er åpen og at den møter alle mennesker med respekt ut fra den enkeltes livssituasjon. Kirken skal gi livshåp, åpne for fellesskap og skape muligheter for helhet og sammenheng i tilværelsen. Å bevare og videreutvikle Den norske kirke som folkekirke handler også om å legge til rette for at vår kristne kulturarv og det kristne verdigrunnlaget som vårt land er bygget på, kan føres videre.

En viktig del av det kirkepolitiske målet er å legge til rette for gode rammebetingelser for kirkens arbeid. Både de organisatoriske, økonomiske og rettslige rammene er viktige i denne sammenheng. Den norske kirke er til stede i våre lokalsamfunn gjennom de 1 300 menighetene som kirken omfatter. Kirkene og kirkegårdene, gudstjenestelivet, kirkens arbeid blant barn og unge, det kirkemusikalske arbeidet, kirkens diakoni - alt dette er i våre menigheter og lokalsamfunn kilder til lokal identitet og tilhørighet og en viktig del av det totale kulturlivet. Kirkens valgte organer i menighetene, på regionalt og sentralt nivå, skal understøttes i det ansvaret de har for å forme kirkens framtid.

Spørsmål om tro og livssyn, om identitet og tilknytning, er grunnleggende i et samfunn der det religiøse og kulturelle mangfoldet er økende. Opplæring i egen tro gir grunnlag for å utvikle og være trygg på egen identitet. I årene framover vil en styrking av dåpsopplæringen i Den norske kirke være blant de viktige kirkepolitiske målene. En styrket dåpsopplæring handler fundamentalt sett om å styrke folkekirken og ta vare på og overlevere til nye generasjoner den kulturarv og identitet vi har som nasjon og folk.

Gjennom de siste 20 år har det vært gjennomført betydelige kirkelige reformer. Kirkemøtet ble etablert i 1984 og en gjennomgripende fornyelse av kirkelovgivningen ble gjennomført fra 1997. Betydelige styringsoppgaver har blitt lagt til valgte kirkelige organer. Statskirkeordningen og mulige endringer i denne, utredes nå av et offentlig utvalg.

4 Forslag til kultur- og kirkebudsjett

4.1 Programkategori 08.10 Administrasjon m.m.

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter, utgifter til lotteriforvaltningen og tilskudd til tros- og livssynssamfunn og private kirkebygg.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 260,0 mill. kroner i 2004. Dette er en økning på 8,1 mill. kroner eller 3,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2003. Økningen skyldes at tilskuddet til private kirkebygg forelås økt med 3,6 mill. kroner i forhold til 2003, samt prisomregning og mindre tekniske endringer.

4.2 Programkategori 08.20 Kulturformål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerstipend, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg, samt allmenne kulturformål.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 3 534,7 mill. kroner i 2004. Dette er en økning på 157,4 mill. kroner eller 4,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2003.

Budsjettforslaget inneholder følgende hovedprioriteringer:

  • styrking av musikk- og scenekunstfeltet, herunder innkjøpsordningen for fonogram, festival- og turnestøtteordningen, folkemusikk/-dans og tilskudd til etablering av scene for dans

  • styrking av språk- og litteraturfeltet og økt satsing fram mot Ibsenjubileet i 2006

  • økt driftstilskudd til Nasjonalmuseet for kunst, etablert 1. juli 2003, til videre oppbygging av institusjonen

  • økt driftstilskudd til Den Norske Opera som ledd i en opptrapping fram mot innflytting i nytt operahus

  • styrking av Arkivverket

  • økte driftsmidler til Nasjonalbiblioteket

  • økt tilskudd til distriktsmuseene som ledd i etableringen av et nasjonalt museumsnettverk.

4.3 Programkategori 08.30 Film- og medieformål

Programkategorien omfatter pressestøtte, bevilgninger til filmformål og midler til drift av statlige virksomheter på film- og medieområdet. Departementet foreslår en bevilgning på i alt 733,6 mill. kroner i 2004. Dette er en økning på 34,4 mill. kroner eller 4,9 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2003.

For å sikre barn og unge tilgang til dataspill og andre interaktive produksjoner for nye medier med norsk språk og innhold, foreslår departementet å gjøre forsøksordningen med tilskudd til produktutvikling innenfor nye medier permanent. Bevilgningen til ordningen foreslås økt til 8 mill. kroner.

Produksjonstilskuddet til avisene foreslås økt med 3,3 pst. til 247 mill. kroner.

NRK ble i 2003 tatt inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og 12 pst. merverdiavgift på kringkastingsavgiften. Regjeringen foreslår at merverdiavgiften på kringkastingsavgiften reduseres til 6 pst., jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet, kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift, post 71 Merverdiavgiftskompensasjon til NRK. Kompensasjonsordningen opphører. Det foreslås en kringkastingsavgift for fjernsynsmottakere på kr 1 745 ekskl. merverdiavgift. Kringkastingsavgiften for 2004 blir etter dette kr 1 850 inkl. merverdiavgift, som er en videreføring på samme nivå som i 2003. Forslaget innebærer en videreføring av NRKs økonomiske rammevilkår på om lag samme nivå som i 2003.

I tillegg foreslår regjeringen en bevilgning på 7 mill. kroner til dekning av kostnadene ved sammenslåingen av Statens medieforvaltning, Statens filmtilsyn og Eierskapstilsynet til et nytt Medietilsyn. Det tas sikte på at Medietilsynet skal være operativt innen 1. januar 2005.

4.4 Programkategori 08.40 Den norske kirke

Programkategorien omfatter driftsbevilgninger til Kirkerådet, bispedømmerådene, presteskapet, Det praktisk-teologiske seminar, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, samt tilskudd til kirkelige formål, bl.a. til de kirkelige fellesrådene og til Den norske Sjømannsmisjon. Også Opplysningsvesenets fond hører inn under kategorien. Fondet er imidlertid selvfinansierende og belastes ikke statsbudsjettet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 057,8 mill. kroner i 2004. Dette er en økning på 32,8 mill. kroner, eller 3,2 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2003.

I budsjettforslaget for 2004 er det på kirkens område innarbeidet en betydelig økning til kirkens dåpsopplæring. I 2003 ble det bevilget 5 mill. kroner til en styrket dåpsopplæring. For 2004 foreslås det bevilget til sammen 30 mill. kroner til igangsettingen av reformen av kirkens dåpsopplæring, jf. Innst. S. nr. 200 (2002-2003) og St.meld. nr. 7 (2002-2003). Dette er en økning på 25 mill. kroner i forhold til 2003.

Prestetjenesten er under utvikling og endring. Departementet ser en styrking av prostens lederrolle som særlig viktig for den framtidige utviklingen av prestetjenesten. Det er for 2004 satt av 3 mill. kroner til tiltak rettet mot prostetjenesten og innarbeidelsen av ny tjenesteordning for prostene i 2004.

For 2004 foreslås det bevilget 100 mill. kroner som generelt statstilskudd til fellesrådene.

Til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep ble det i 2003 bevilget 0,7 mill. kroner over statsbudsjettet. Det foreslås bevilget 1,0 mill. kroner til dette ressurssenteret i 2004.

Det er innarbeidet midler til to nye fengselspreststillinger i 2004.

Til Den norske Sjømannsmisjon foreslås det bevilget 47,7 mill. kroner. Bevilgningen var på 46 mill. kroner i 2003.

Fra Opplysningsvesenets fond er det for 2004 budsjettert med et tilskudd til felleskirkelige tiltak på 25,5 mill. kroner. Dette er samme beløp som i 2003.

Den norske kirke vil fra 2004 bli omfattet av ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner.

For øvrig representerer budsjettforslaget under kategorien i hovedsak en videreføring av bevilgningsnivået for 2003.

5 Fordeling av spilleoverskudd til kultur- og idrettsformål utenfor statsbudsjettet

5.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Stortinget vedtok lov av 21. juni 2002 nr. 37 om endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., Besl. O. nr. 52 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen innebærer at den andel av spilleoverskuddet som går til idrettsformål og kulturformål skal trappes opp over tre år slik at det i 2005 fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål skal fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordeles av Kongen skal om lag 40 pst. av midlene gå til å realisere den kulturelle skolesekken over hele landet, om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser.

Av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2002 er 150 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kongelig resolusjon 9. mai 2003. Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2003 på de tre hovedområdene:

(i 1 000 kr)

2003

Den kulturelle skolesekken:

- fylkeskommunene

36 000

- sentrale tilskuddsordninger

24 000

Sum

60 000

Frifond:

- musikk- og amatørteaterarbeid

17 000

- annen frivillig virksomhet 1)

28 000

Sum

45 000

Lokale og regionale kulturelle møteplasser:

- lokale kulturbygg

28 725

- regionale kulturbygg

16 275

Sum

45 000

Totalt

150 000

1) Forvaltes av Barne- og familiedepartementet.

Midlene til statlige tilskuddsordninger under den kulturelle skolesekken forvaltes og viderefordeles i 2003 av ABM-utvikling og Norsk kulturråd. Tilskudd til musikk- og amatørteaterarbeid under Frifond blir viderefordelt av Norsk musikkråd og Norsk Amatørteaterråd. Når det gjelder lokale og regionale kulturelle møteplasser, fastsetter departementet fordelingen av midler til regionale kulturbygg, mens fylkeskommunene får tildelt rammer for viderefordeling av tilskudd til lokale kulturbygg.

Med hensyn til framtidig håndtering av midler til den kulturelle skolesekken, vises til St.meld. nr. 38 (2002-2003), som ble lagt fram 6. juni 2003. Frifondsordningen og tilskudd til lokale og regionale møteplasser blir nærmere drøftet i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, som ble lagt fram 29. august 2003.

Basert på det faktiske overskuddsnivået for 2002 for spillemidlene til de tre øremerkede formålene og forslag til bevilgning i statsbudsjettet vil følgende beløp bli stilt til disposisjon i 2004 sammenlignet med 2003:

(i mill. kr)

Formål

Saldert budsjett

2003

Spille-

inntekter

2003

Sum

2003

Forslag

2004

Spille-

inntekter

2004

Sum 2004

Kulturell skolesekk

12,8

60,0

72,8

12,8

1)

120,0

132,8

Frifond

15,1

17,1

2)

32,2

10,0

2)

34,2

44,2

Lokale og regionale kulturbygg

8,0

45,0

53,0

0

90,0

90,0

Sum

35,9

122,1

158,0

22,8

244,2

267,0

1) Midlene er lagt inn på kap. 325, post 01 og kap. 328, post 70.

2) I tillegg kommer spillemidler som gjelder Barne- og familiedepartementets andel av frifondsordningen, slik den er fordelt i dag, i 2003 27,9 mill. kroner, i 2004 55,8 mill. kroner.

5.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

I 2002 ble det samlede spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS 2 700 mill. kroner. Overskuddet fra 2002 ble, i henhold til lov om endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., fordelt med 4/18 til forskningsformål, 7/18 til idrettsformål og 7/18 til kulturformål. Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet til ulike idrettsformål i 2003, fordelt ved kongelig resolusjon 25. april 2003:

(i 1 000 kr)

2003

Idrettsanlegg i kommunene

525 000

Idé- og arkitektkonkurranse

11 500

Anlegg for friluftsliv i fjellet

10 000

Nasjonalanlegg/spesielle anlegg

26 000

Idrettsforskning

16 500

Idrettsfaglig utvikling

1 600

Anleggsfaglig utvikling

2 900

Idrettsanleggsregisteret (KRISS)

1 500

Plan- og utviklingsarbeid i fylkeskommunene

2 200

Antidopingarbeid

14 600

Fysisk aktivitet, lokal tilhørighet og sosial integrasjon

15 300

Friluftstiltak for barn og ungdom

2 500

Landslaget Fysisk Fostring i Skolen

1 000

Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité

314 400

Tilskudd til lokale idrettslag og foreninger

105 000

Sum

1 050 000

6 Modernisering og forenkling av offentlig sektor

Restrukturering av museumssektoren er den største reformprosessen innenfor publikumsrettet virksomhet under Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde. Museumssektoren er preget av en fragmentert institusjonsstruktur med over 800 museer og samlinger, hvorav mer enn 200 direkte eller indirekte nyter godt av statlige driftstilskudd. I samsvar med føringene i St.meld. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, pågår det viktige endringsprosesser i et betydelig antall museumsregioner med sikte på å utvikle konsoliderte museumsenheter, dvs. færre, men faglig og administrativt sterkere enheter som kan spille en rolle i et nasjonalt nettverk.

Det nye statlige samordnings- og utviklingsorganet for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, ble formelt etablert og kom i operativ funksjon fra 1. januar 2003. Den nye institusjonen erstatter tre eksisterende organer: Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og Norsk museumsutvikling. Dessuten skal den nye institusjonen tilføres kompetanse som gjør den i stand til å arbeide også med arkivspørsmål. Alt i alt representerer dette en omfattende forenkling og samordning, både ved at tre tidligere organer er erstattet av ett, ved at det nye organet skal arbeide på tvers av faglige sektorgrenser, og ved at det skal ivareta departementsovergripende samarbeidsoppgaver i tilknytning til arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet, jf. nærmere omtale under kap. 325.

Som omtalt i budsjettproposisjonen for 2003 er det gjennomført en utredning om virksomheten i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Hovedkonklusjonen i utredningen er en anbefaling om at Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks struktur må endres både når det gjelder produksjon og organisasjonsform. Med basis i en beskrivelse av krav til Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks tjenesteproduksjon i årene framover trekkes det to hovedkonklusjoner i rapporten:

  • ansvaret for produksjon av pensumlitteratur for studenter bør overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet. Det anbefales at studenttjenesten samlokaliseres med relatert virksomhet ved Huseby kompetansesenter.

  • det bør vurderes å flytte Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek til Mo i Rana og gjennomføre en samlokalisering med Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana. Teknologiske forhold og behovet for å kople Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks virksomhet tett opp mot nye faglige samarbeidspartnere utgjør hovedbegrunnelsen for forslaget.

Rapporten har vært til høring i berørte institusjoner, organisasjoner, fag- og brukermiljøer.

Høringsuttalelsene til rapporten gir bred oppslutning om en organisasjonsform som vesentlig kan forbedre tjenestene til brukerne. Det er imidlertid ulike syn på hvordan dette overordnede målet kan nås. Hovedtendensen i høringsuttalelsene er at de fleste støtter forslaget om overføring av ansvaret for produksjon av studielitteratur til Utdannings- og forskningsdepartementet. Begrunnelsen er at dette vil være naturlig i forhold til sektoransvarsprinsippet.

Flere stiller seg positive til et samarbeid med Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana. Viktige oppgaver vedrørende arkiv- og distribusjonstjenester kan overføres til Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana eller ivaretas i et samarbeid. Det er innledet samtaler mellom de to institusjonene med sikte på økt bruk av digital teknologi. Forslaget om å flytte hele Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek til Rana - med unntak av studielitteraturen - og samlokalisere Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana er de fleste høringsinstanser i mot. Begrunnelsen er et ønske om å videreutvikle og styrke Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek som et selvstendig kompetanse- og ressurssenter som samarbeider og knytter allianser med andre miljøer.

For departementet er det et overordnet mål at bibliotektjenestene for blinde og synshemmede blir vesentlig forbedret. Dette gjelder produksjon så vel som distribusjon, og det gjelder både skjønnlitteratur og studielitteratur. Organisering av ansvarlig institusjon, bruk av ny teknologi og nye produksjonsmetoder er bidrag til å nå dette målet.

Departementet vil derfor igangsette et utviklingsprosjekt med sikte på at det potensialet som ligger i endrede organisasjonsformer, bruk av ny teknologi og samarbeid med andre aktører kan komme brukerne av Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks tjenester best mulig til gode. Det tas sikte på en rask avklaring av særlig følgende spørsmål:

  • konkretisere hvordan Norsk lyd- og blindeskriftbiblioteks tjenester kan dekkes i samarbeid med Nasjonalbibliotekets virksomhet i Rana

  • samarbeide med private produsenter av lydbøker

  • den framtidige plasseringen av ansvaret for studielitteratur

  • effektivisering av virksomheten.

Videreføring av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek som selvstendig institusjon lokalisert i Oslo forutsetter at omstillingstiltakene raskt gir målbare resultater i form av bedre dekning av brukernes behov.

Det er igangsatt en prosess for å omdanne Norsk språkråd til et nytt kompetansesenter for norsk språk. Dette avspeiler behovet for tilpasning til en ny situasjon der de fremste språkpolitiske utfordringene ikke lenger dreier seg om de tradisjonelle rettskrivnings- og normeringsspørsmålene. Språkvern, språkdyrking og språkstyrking i vid forstand framstår som mer påtrengende oppgaver etter hvert som norsk språk blir utsatt for et stadig sterkere press som følge av den omseggripende internasjonaliseringen og den teknologiske utviklingen, jf. omtale under kap. 326.

Lov av 19. mai 1990 nr. 11 om stadnamn gjelder fastsetting av skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Regelverket har medført en omstendelig og ressurskrevende behandling av sakene. Det er derfor gjennomført en evaluering av hvordan loven fungerer i praksis. Evalueringen og høringsuttalelsene til denne viste at det er behov for endringer i bestemmelsene i loven med forskrifter dersom regelverket skal kunne praktiseres på en enklere og mer hensiktsmessig måte. Departementet vil derfor legge fram odelstingsproposisjon med forslag om revisjon av loven våren 2004.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 222 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, å slå sammen Eierskapstilsynet, Statens filmtilsyn og Statens medieforvaltning. Det ble også vedtatt at det nye Medietilsynet skal lokaliseres i Fredrikstad. Departementet tar sikte på at Medietilsynet skal være operativt fra og med 1. januar 2005. Departementet vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2004 med nødvendige lovendringer i forbindelse med dette.

Departementet foreslår at Norsk filmutvikling opprettholdes som egen virksomhet. Virkemidlene bør i framtiden målrettes bedre, både innholdsmessig og mot mer avgrensede målgrupper.

Innenfor kirkesektoren er det de siste årene gjennomført forsøk som sikter mot en bedret ledelse og organisering av prestetjenesten. Forsøkene har vært evaluert i 2003. Erfaringene fra forsøkene vil danne grunnlaget for det videre fornyelsesarbeidet på området.

Kirken er geografisk inndelt i over 1 300 sokn, med hvert sitt menighetsråd. I tiden framover vil det være viktig å legge til rette for forsøk og tiltak som kan bidra til en mer rasjonell kirkelig drift, bl.a. gjennom samarbeids- og fellesløsninger på tvers av menighetsgrenser og mellom flere fellesråd. For å få kunnskap om kirkens virksomhet i menighetene, og viktige utviklingstrekk over tid, registreres og rapporteres økonomiske og andre data fra lokalt til regionalt og sentralt nivå i kirken. Dagens rapporteringskrav og -løsninger er omfattende. I samarbeid med kirkelige organer pågår nå et utviklingsarbeid med sikte på forenkling og forbedring av rapporteringen på kirkens område. En rapport om løsninger for overgang til elektronisk kirkebokføring ble nylig avgitt. Denne vil danne grunnlaget for den videre behandlingen av spørsmålet. Kirkens ordning utredes nå av et offentlig utvalg.

Det er også gjennomført forenklinger av regelverk innenfor ulike deler av departementets ansvarsområde.

Departementet vil fortsette å ha fokus på tiltak som kan bidra til en mer effektiv offentlig sektor. Målsettingen må være å overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting, noe som også må innebære at ressursene må utnyttes mer effektivt og fleksibelt.

7 Miljøomtale

7.1 Departementets miljøhandlingsplan 2001-2004

Det tidligere Kulturdepartementet presenterte sin miljøhandlingsplan i oktober 2001. Departementets sektoransvar på miljøområdet omfatter følgende tre felt:

  • museene og utvalgte kulturverntiltak

  • kulturbygg, idrettsanlegg og friluftsliv

  • offentlige rom, utsmykking, arkitektur og design.

Departementets tiltak i perioden vil omfatte en kombinasjon av flere virkemidler, kobling av vern, utvikling og formidling, samt holdningsskapende arbeid, veiledning, faglig rådgiving og stimuleringstiltak.

Miljøhandlingsplanen omfatter områder som allerede følges opp på basis av dokumenter som tidligere har vært behandlet i Stortinget, og som vil bli fulgt opp i kommende budsjettproposisjoner og i andre dokumenter til Stortinget:

  • museene og utvalgte kulturverntiltak gjennom budsjettmessig oppfølging av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving i budsjettproposisjonen for 2003 og årene framover

  • kulturbygg og anlegg for idrett og fysisk aktivitet vil bli ivaretatt gjennom Kultur- og kirkedepartementets tilskudd til regionale og lokale kulturbygg og spillemidlene til idrettsformål, samt bevilgninger til nasjonale kulturbygg og tusenårssteder. I budsjettproposisjonen for 2002 la departementet for første gang fram en investeringsplan for nasjonale kulturbygg og tusenårssteder. Denne investeringsplanen er oppdatert i budsjettproposisjonen for 2003 og vil også bli oppdatert i årene framover.

  • estetisk kvalitet i omgivelsene gjennom en satsing på saksfeltet offentlig rom, utsmykking, arkitektur og design.

Tiltak og oppgaver ivaretas i hovedsak av aktører tilknyttet Kultur- og kirkedepartementet. Disse aktørene har stor profesjonell kompetanse, stor kontaktflate og samarbeider både internt innenfor kultursektoren og på tvers av sektorene. Viktig er også samarbeidet med de frivillige organisasjonene, som yter en betydelig innsats. På dette feltet har offentlig og privat virksomhet sammenfallende interesser.

7.2 Rapport for 2002

Den norske kirke arbeider kontinuerlig for å bevisstgjøre og fremme forståelse for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av skaperverket og en rettferdig fordeling av jordas ressurser.

Landets kirker og kirkegårder er viktige kulturminner. Departementet ser bevaring av våre eldre kirker, kirkegårder og miljøet omkring som en viktig del av kulturminnevernet. Ansvar for å ivareta de verdier som våre kirker og kirkegårder representerer tilligger kommunene og kirken lokalt.

Opplysningsvesenets fond eier og forvalter en betydelig bygnings- og eiendomsmasse. En stor del av bygningene er enten verneverdige eller fredet. For å forvalte disse på en måte som tar vare på de kultur- og kirkehistoriske verdier de representerer har fondet en kontinuerlig dialog med Riksantikvaren og brukerne. Miljøhensyn er et grunnleggende aspekt i forvaltningen av landbrukseiendommer. Dette gjelder blant annet å sikre biologisk mangfold i skogsområder og redusere avrenning fra gårdsdrift.

Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim er blant våre fremste kulturminner. Sikring og vern av dette bygningsanlegget er statens oppgave. Det antikvariske vedlikeholdet av Nidarosdomen skjer på grunnlag av en langsiktig restaureringsplan for Domkirken.

Sikring av gravminner har vært en prioritert del av forvaltningen av landets kirkegårder i 2002. Det er nå kun en liten andel av gravminnene som ikke er forskriftsmessig sikret. Arbeidet forventes sluttført i løpet av 2003.

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, er det etablert et felles statlig samordnings- og kompetanseorgan for arkiv, bibliotek og museer, ABM-utvikling. Arbeidet med å gjennomgå hele landet med sikte på regional konsolidering av institusjonsstrukturen på museumsområdet har fortsatt i 2002. Likeledes er museenes tiltak knyttet til sikring, registrering og katalogisering av gjenstander videreført. Formidlingstiltak overfor barn og unge ble prioritert både ved museene og gjennom tiltaket Den kulturelle skolesekken.

Norsk kulturråd ga i 2002 støtte til i alt 155 kulturvernprosjekter, hvorav 70 ved museene. Prosjekter relatert til samtidsdokumentasjon og kulturelt mangfold ble særlig prioritert. Begrunnelsen er at samtidsdokumentasjon har inntil nylig vært en sporadisk aktivitet ved norske museer, og evne og vilje til å speile samtidens kulturelle kompleksitet derfor er en stor utfordring for sektoren. Kulturrådet oppfatter også museene som steder der både urfolk, minoriteter og nye ikke-vestlige innvandrere og flyktninger som har kommet til landet de siste tiårene skal kunne oppleve kulturelle trekk som speiler egen identitet og kulturarv. Samtidig er det like viktig at andre får kunnskap om minoritetenes kulturelle bakgrunn og egenart. Kulturrådets avsetning går hovedsakelig til kulturhistorisk dokumentasjon og formidling av kunnskap gjennom utstillinger, film-/videoprosjekter og fagbøker.

Kultur- og kirkedepartementet har i 2002 videreført arbeidet med kvalitetssikring av egne byggesaker for å ivareta intensjonene i veilederen "Estetikk i statlige bygg og anlegg". Det foreligger planer om revidering av veilederen, noe som Norsk Form arbeider med.

Norsk Form arbeidet i 2002 med en rekke prosjekter innenfor seks programområder: Ny arkitektur, Offentlig design, Designinnovasjon og designkritikk, Stedsutvikling, Felles uterom, Skole og omgivelser. Institusjonen markerte seg særlig med utstillinger i bybildet, mot spesielle grupper og i kommuner. Det treårige programmet "Skole og omgivelser" som ble avsluttet ved utgangen av 2000, ble innlemmet i Norsk Forms ordinære virksomhet. Det pågikk et samarbeid mellom de nordiske land etter initiativ fra Norsk Form om utvikling av fremtidens skole. Sammen med Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, Norsk kulturråd og noen medvirkende kommuner pågikk et prosjekt om utsmykking av skoleanlegg som en del av undervisningen. Under de aktuelle programområder fortsatte arbeidet med å bidra til økt kompetanse om det offentlige rom i kommuner og fylkeskommuner. Arbeidet med programmet Tusenårssteder i kommunene ble videreført. Flere prosjekter rettet mot utvikling av offentlig design og designkritikk ble gjennomført i 2002. FORM 2002 - Designernes Høstutstilling ble vist i Oslo, på Gardermoen og Maihaugen. Innenfor programområdet Ny arkitektur ble det lagt vekt på de samfunnsmessige endringer som fører til nye betraktningsmåter for arkitekturen. Bl.a. ble flere presentasjoner og samtaler om arkitektur gjennomført i Villa Stenersen.

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg markerte i 2002 sitt 25 års jubileum bl.a. med gjennomføring av en nordisk konferanse i Oslo og utdeling av fondets pris for god utsmykking. Fondet organiserer sitt arbeid i tre hovedområder, skape - forvalte - formidle, der de ulike utsmykkingsordninger faller under den skapende prosessen. Utsmykkingsfondet hadde en sterkere satsing på kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg som følge av økning i bevilgningen i 2002. Fondet prioriterte at barn og unge skal få tilgang til kunst gjennom bl.a. utsmykking av skolebygg og samarbeid med Norsk Form og Norsk kulturråd om utsmykking av skoleanlegg (se også omtale av Norsk Form ovenfor). Kultur- og kirkedepartementet gjennomførte i 2002 en evaluering av ordningen for utsmykking av statlige bygg. Konklusjonen var at ordningen videreføres etter dagens modell. Midler til utsmykking av statlige bygg stilles til disposisjon for fondet som en del av byggerammen til de aktuelle byggeprosjektene. Det meste av midlene kom fra Statsbygg.

Utsmykkingsfondet fikk i 2002 flere større og utfordrende utsmykkingsoppdrag, blant dem om nytt Operabygg i Bjørvika og under Forsvarsbygg. I alt hadde Utsmykkingsfondet 55 statlige, 189 kommunale/fylkeskommunale og 8 uteromsprosjekter under arbeid i 2002. Samlede utbetalinger til utsmykkingsprosjekter var på 16,2 mill. kroner.

Departementet vektlegger miljøforhold ved søknad om forhåndsgodkjenning av planer for anlegg til idrett og fysisk aktivitet.

Søkere må redegjøre for miljøforhold ved prosjektene. Følgende temaer skal det redegjøres for: miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep

Det er i tillegg til tidligere veileder "Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg" utarbeidet en enklere veileder som retter seg først og fremst mot byggherrer, blant annet kommuner og idrettslag, men også deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg. Veilederen er mer generell enn den tidligere og går ikke i dybden på hvert enkelt område, men henviser til ulike fagmiljøer og andre steder hvor man kan finne mer informasjon og hjelpemidler.

Veilederen er et hjelpemiddel for byggherren til å kunne:

  • utarbeide egne miljømål og -krav for sitt prosjekt, som grunnlag for utarbeidelse av en enkel miljøplan

  • følge opp at prosjekterende planlegger og entreprenør gjennomfører tiltak som sikrer at byggherrens miljømålsetninger og -krav blir overholdt i praksis.

8 Oversikt over budsjettforslaget for 2004

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst.

endr. 03/04

Administrasjon m.m.

0300

Kultur- og kirkedepartementet

89 470

90 004

90 371

0,4

0301

Deltaking i internasjonale organisasjoner

22 108

0305

Lotteritilsynet

48 861

55 765

56 129

0,7

0310

Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg

102 842

106 117

113 537

7,0

Sum kategori 08.10

263 281 251 886 251 886 3,2

Kulturformål

0320

Allmenne kulturformål

604 520

604 279

591 537

-2,1

0321

Kunstnerformål

273 359

286 291

296 741

3,7

0322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

238 496

241 706

268 951

11,3

0323

Musikkformål

407 659

420 109

434 505

3,4

0324

Teater- og operaformål

791 755

804 941

852 318

5,9

0325

Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

61 160

66 050

76 670

16,1

0326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

307 205

326 941

346 216

5,9

0328

Museums- og andre kulturvernformål

438 003

454 118

485 912

7,0

0329

Arkivformål

172 309

172 796

181 814

5,2

Sum kategori 08.20 3 294 466 3 377 231 3 534 664 4,7

Film- og medieformål

0334

Film- og medieformål

403 627

397 822

423 696

6,5

0335

Pressestøtte

295 163

298 561

307 064

2,8

0336

Informasjonsberedskap-kringkasting

4 694

2 799

2 799

0,0

Sum kategori 08.30 703 484 699 182 733 559 4,9

Den norske kirke

0340

Kirkelig administrasjon

356 530

365 677

394 264

7,8

0341

Presteskapet

584 694

625 115

629 056

0,6

0342

Nidaros domkirke m.m.

38 930

34 250

34 500

0,7

Sum kategori 08.40 980 154 1 025 042 1 057 820 3,2

Sum utgifter 5 241 385 5 353 341 5 586 080 4,3

Det vil også bli fordelt spillemidler til kulturformål på om lag 300 mill. kroner i 2004 utenfor statsbudsjettet, jf. nærmere omtale under pkt. 5 ovenfor. Disse midlene vil, i likhet med spilleoverskuddet til idrettsformål, bli fordelt av Kongen.

Omlegging av beregningen av arbeidsgiveravgiften og avvikling av el-avgiften fra 1. januar 2004 innebærer samlet en netto reduksjon i disse utgiftene i forhold til 2003. Som følge av dette er departementets utgiftsramme samlet redusert med 7,6 mill. kroner.

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post- gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst.

endr. 03/04

01-01

Driftsutgifter

1 796 812

1 760 069

1 807 602

2,7

21-23

Spesielle driftsutgifter

74 774

37 279

50 801

36,3

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

32 760

25 805

25 671

-0,5

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

504 975

518 568

549 019

5,9

60-69

Overføringer til kommuner

189 412

154 946

-100,0

70-89

Overføringer til private

2 642 618

2 856 624

3 152 987

10,4

90-99

Utlån, avdrag m.v.

34

50

-100,0

Sum under departementet

5 241 385

5 353 341

5 586 080

4,3

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst.

endr. 03/04

Administrasjon m.m.

3300

Kultur- og kirkedepartementet

2 709

52

52

0,0

3301

Deltaking i internasjonale organisasjoner

4 562

3305

Inntekter fra spill og lotterier

1 772 820

1 571 805

1 300 529

-17,3

Sum kategori 08.10 1 780 091 1 571 857 1 300 581 -17,3

Kulturformål

3320

Allmenne kulturformål

927

260

269

3,5

3321

Kunstnerformål

15

3322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

27 635

250

259

3,6

3323

Musikkformål

16 121

15 983

16 558

3,6

3324

Teater- og operaformål

26 117

8 000

8 288

3,6

3325

Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

4 243

740

5 947

703,6

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

27 773

12 582

13 035

3,6

3328

Museums- og andre kulturvernformål

18 739

15 478

16 035

3,6

3329

Arkivformål

12 212

6 962

7 213

3,6

Sum kategori 08.20 133 782 60 255 67 604 12,2

Film- og medieformål

3334

Film- og medieformål

44 091

24 427

24 910

2,0

Sum kategori 08.30 44 091 24 427 24 910 2,0

Den norske kirke

3340

Kirkelig administrasjon

30 425

7 314

7 577

3,6

3341

Presteskapet

33 187

6 129

6 350

3,6

3342

Nidaros domkirke m.m.

11 734

9 300

9 774

5,1

Sum kategori 08.40

75 346

22 743

23 701

4,2

Sum inntekter

2 033 310

1 679 282

1 416 796

-15,6

Oversikt over poster med stikkordet "kan overføres", utenom 30-49 poster:

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Benevnelse

Overført

pr. 01.01.2003

Forslag 2004

320

60

Lokale og regionale kulturbygg

6 479

320

73

Nasjonale kulturbygg

31 071

71 000

320

74

Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

4 911

109 337

320

75

Kulturprogram

309

4 680

320

76

Hundreårsmarkeringen 1905-2005

3 100

23 500

320

81

Kulturell skolesekk

4 265

321

73

Kunstnerstipend m.m.

2 942

92 463

334

71

Filmtiltak m.m.

136

25 335

334

75

Medieprogram

10 000

340

75

Dåpsopplæring

28 500

340

79

Til disposisjon

65

500

Når stipendperioden for enkelte stipendmottakere blir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin. Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjettermin.

Bevilgningene til kontingenter for departementets deltakelse i EUs kultur- og medieprogrammer bygger på anslag og varierer som følge av valutasvingninger.

Departementets behov for midler under kap. 340, post 79 er vanskelig å forutsi og behovet varierer fra år til år.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Antall årsverk under Kultur- og kirkedepartementet pr. 01.03.2003:

Kap.

Betegnelse

Pr. 01.03.2003

300

Kultur- og kirkedepartementet

134

305

Lotteritilsynet

50

320

Allmenne kulturformål

44

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

107

323

Musikkformål

45

324

Teater- og operaformål

29

325

Samarbeidstiltak for arkiv, bibliotek og museer

54

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

384

328

Museums- og andre kulturvernformål

70

329

Arkivformål

214

334

Film- og medieformål

135

340

Kirkelig administrasjon

185

341

Presteskapet

1 334

342

Nidaros domkirke m.v.

45

-

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond

34

Sum årsverk

2 864

Til toppen
Til dokumentets forside