St.prp. nr. 1 (2003-2004)

FOR BUDSJETTERMINEN 2004 — Utgiftskapitler: 700-751 og 2711-2790 Inntektskapitler: 3700-3751, 5577, 5578

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslaget

Programområde 10 Helsevern

Programkategori 10.00 Helsedepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0700

Helsedepartementet (jf. kap. 3700)

143 009

100 500

101 436

0,9

0701

Forskning

185 369

190 900

121 585

-36,3

0702

Helse- og sosialberedskap

30 195

12 800

18 004

40,7

0703

Internasjonalt samarbeid

16 453

Sum kategori 10.00

358 573

304 200

257 478

-15,4

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

249 114

191 800

131 813

-31,3

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

3 263

4 000

4 080

2,0

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

70 100

108 400

121 585

12,2

70-89

Andre overføringer

36 096

Sum kategori 10.00

358 573

304 200

257 478

-15,4

Kap. 0700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

103 650

96 500

97 356

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

3 263

4 000

4 080

70

Tilskudd til Barentsregionen

36 096

Sum kap 0700

143 009

100 500

101 436

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 4 431 000 kroner

  • Post 45: 637 000 kroner

Kapitlet dekker driftsutgifter til Helsedepartementet.

I innledningen til denne proposisjon er det redegjort for de viktigste sakene som departementet arbeider med.

Kap. 3700 Helsedepartementet (jf. kap. 700)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

02

Diverse inntekter

6 262

03

Refusjoner fra Utenriksdepartementet

36 096

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

7

16

Refusjon fødselspenger

2 392

17

Refusjon lærlinger

13

18

Refusjon sykepenger

1 196

Sum kap 3700

45 966

Kap. 0701 Forskning

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Spesielle driftsutgifter

115 269

82 500

50

Norges forskningsråd m.v.

70 100

108 400

121 585

Sum kap 0701

185 369

190 900

121 585

Forslag som tidligere ble plassert under post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås nå ført opp under 720.21, 727.21, 728.21, 751.21

Overført fra 2002 til 2003:

Post 21: 5 707 000 kroner

Forskning og utvikling (FoU) har en sentral plass i regjeringens arbeid for utvikling av kvalitet og effektivitet i helsesektoren. Sektoransvaret innebærer blant annet å utvikle langsiktige strategier for kunnskapsoppbygging innenfor Helsedepartementets ansvarsområder. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse innhentes gjennom oppdragsforskning, grunnfinansiering og driftsstøtte til forskningsinstitutter/forskningsmiljøer. Videre innhentes dette gjennom delvis resultatbasert tilskudd til helseforetakene, tidligere regionsykehustilskuddet, og som en integrert del av virksomheten til underliggende etater og endelig langsiktig satsing i regi av Norges forskningsråd. Midlene som går gjennom Norges forskningsråd har i hovedsak et anvendt siktemål, og inngår i realiseringen av overordnede mål for helsesektoren.

For 2004 forslås medisinsk og helsefaglig forskning styrket med 12,5 mill. kroner over Helsedepartementets budsjett hvorav 9,5 mill. kroner under kap. 701 post 50 og 3 mill. kroner under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt. Som oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge vil regjeringen styrke forskningsinnsatsen på folkehelseområdet og når det gjelder kvinners helse. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse styrkes forskning om helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Videre vil regjeringen styrke den nasjonale forskningsinnsatsen rettet mot fattigdomsrelaterte sykdommer, gjennom utvikling av en nasjonal satsing på området Global helseforskning. Tilskudd til forskning på stamceller fra fødte mennesker (adulte stamceller) er fortsatt et prioritert området. I tråd med Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv vil også forskning innenfor dette feltet bli prioritert. Internasjonalt forskningssamarbeid vil bli vektlagt.

Direktefinansiert forskning og driftstilskudd

Direktefinansiert forskning initieres hovedsakelig av departementet for å evaluere og skaffe ny kunnskap til utvikling av innsatsområder. I tillegg gis tilskudd til forskningsmiljøer for at forskningskompetanse på departementets ansvarsområde kan opprettholdes og styrkes. De viktigste tiltak spesifisert på utgiftskapitler og poster er som følger:

  • Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt. Post 01: Tilskudd til økt forskning om psykisk helse. Post 21: Tilskudd til Den norske mor og barn-undersøkelsen.

  • Kap. 719 Helsefremmende og forbyggende arbeid post 21. Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren gjennom tilskudd til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og driftsstøtte til Norsk institutt for genøkologi.

  • Kap. 728 Forsøk og utvikling mv. Post 21 Spesielle driftsutgifter. SINTEF Unimed får tilskudd til basisfinansiering av forskningsvirksomheten relatert til spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet dekker bl.a. rapporter og analyser av effektivitet, kvalitet og tilgjengelighet i spesialisthelsetjenesten, kompetansebygging innen strategiske områder og deltakelse på internasjonale fagkonferanser. For nærmere omtale, vises til kap. 728.

  • Kap. 728 Forsøk og utvikling mv. post 21 Spesielle driftsutgifter. Evaluering av fastlegereformen. Studier av primærlegetjenesten. Tilskudd til senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø.

  • Kap. 728 Forsøk og utviklingsarbeid post 21. Spesielle driftsutgifter. Det er igangsatt en løpende prosessevaluering av reformen med statlig eierskap og foretaksorganisering jf. Ot.prp.nr.66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m. Evalueringen er en videreføring av en tidligere evaluering av regionalt helsesamarbeid.

  • Kap. 737. Kreftregistret post 70 Forskning på kreftsykdommers årsaker, naturlige forløp, diagnose og behandlingseffekter.

  • Kap. 743 Statlig stimuleringstiltak for psykisk helse. Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid: Regionsentre for barn og unge innen psykisk helse og nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress som etableres i 2004, har undervisning-, forskning,- og utviklingsarbeid som sine oppgaver. Medfinansiering av Senter for studier av problematferd og innovativ praksis. Evaluering av Opptrappingsplan for psykisk helse.

  • Kap. 751 Apotekvesenet, post 70 Tilskudd til apotek gjennom tilskudd til drift av Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo.

Nytt delvis resultatbasert tilskudd til forskning

Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene, jf Spesialisthelsetjenestelovens § 3-8 og helseforetakslovens §§1 og 2. Forsknings- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten er en forutsetning for å sikre kvaliteten på diagnostikk- og behandlingstilbudet til norske pasienter og er en videreutviklingen av helsetjenesten. Departementet ønsker økt produktivitet og kvalitet på forskning i sykehusene. Det foreslås at dagens tilskudd til regionsykehus oppheves i sin nåværende form, og at det innføres et mer målrettet delvis resultatbasert tilskudd til forskning på 370 mill. kroner. Tilskuddet skal sikre grunnleggende forskningsaktivitet og oppbygging av forskningskompetanse i helseregionen, samtidig som det skal stimulere til økt forskningsaktivitet. Tilskuddet fordeles med hhv 40% vekt på likt beløp pr helseregion (basistilskudd) og 60% vekt på forskningsresultater (resultatbasert tilskudd). Det vises til nærmere omtale i St. melding nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.

Forskning og utredningsarbeid i underliggende etater

I Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens strålevern inngår FoU som en integrert del av virksomheten. Dette skjer dels via midler over etatens egne budsjetter og dels via eksternt finansiert forskning.

Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress etableres i 2004. Det nasjonale senteret samler eksisterende mindre kompetansemiljøer og skal bidra til en styrking av forskningen på feltet. For nærmere omtale vises det til kap 743 post 73. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten opprettes i 2004. Hovedfunksjonen til senteret vil være metode- og kunnskapsoppsummeringer, det vil si å systematisere, vurdere og formidle kunnskap om effekter av metoder og tiltak for bedre å kunne oppnå helsepolitiske målsettinger og møte fremtidige faglige utfordringer. Miljøet vil ha en viktig rolle som premissleverandør blant annet i prioriteringsspørsmål. For nærmere omtale, vises til kap. 725.

En målsetning med fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen var å bedre utnyttelsen av innsamlede data og høyne kvaliteten på forskningen. For å sikre god data til forskningsmiljøer, både i og utenfor forvaltningen, skal Nasjonalt folkehelseinstitutt samle inn og behandle data til/fra sentrale helseregistre og befolkningsundersøkelser.

For nærmere omtale av forsknings- og utredningsarbeidet i Sosial- og helsedirektoratet vises til kap. 720.

Post 50 Norges forskningsråd mv.

Forskning i regi av Norges forskningsråd og andre forskningsinstitusjoner er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale forvaltningsoppgaver, beslutninger i politikkutforming og utvikling av prioriterte fagfelt. Bevilgningen for 2004 skal dekke igangværende forskningsprogrammer og andre langsiktige satsinger knyttet til Helsedepartementets programkategorier. Midlene administreres i hovedsak av Norges forskningsråd. Bevilgningen for 2004 foreslås økt med 9,5 mill. kroner. Det er videre foretatt en intern omprioritering innen posten (3,8 mill. kroner) av samlet beløp (13,3 mill.kroner). Av dette er 3 mill. kroner knyttet til forskning på stamceller fra fødte mennesker, 1 mill. kroner til Global helseforskning, 3 mill. kroner til forskning på kvinners helse, herav 1 mill. kroner til Nasjonalt folkehelseinstitutt og 4,3 mill. kroner til oppfølging av forskningssatsinger beskrevet i St. melding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Som et ledd i oppfølgingen av Ot.prp. nr 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. vil Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ forskning (NAFKAM) bli ytterligere styrket med 3 mill. kroner.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4 - 5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Sosial- og helsedirektoratet har representanter i programstyrer. Det mottas årsrapport fra Norges forskningsråd.

Bevilgningen går til følgende programmer og satsinger i Norges forskningsråd:

Program for Helsetjenester og helseøkonomi

Programmets formål er å stimulere til forskning om helsetjenesten, medvirke til å rekruttere forskere til området, og bidra til å forankre forskningen i flere fagmiljøer. Hovedområder er helseøkonomi, psykisk helsearbeid og helsetjenestens organisering og styring.

I dag har helseøkonomimiljøene opparbeidet god infrastruktur og produktivitet med stor prosjektportefølje. Helseøkonomisatsingen evalueres i 2003. Innenfor psykisk helsearbeid er det fokus på å etablere nettverk og møteplasser, samt å bygge opp forskningsmiljøer. På området organisering og styring er det, som en følge av reformene og endringsprosessene som er igangsatt, et stort behov for kunnskap. Temaet er fremdeles i en oppbyggingsfase innenfor programmet.

Program for pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin

Programmets overordnede målsetting er å styrke den forskningsbaserte viten om effekten av nye og eksisterende behandlingstilbud innen helsetjenesten. Fra 2003 finansieres de kliniske kompetansesentrene av de regionale helseforetakene direkte, men det er fortsatt behov for oppfølging for å videreføre det arbeidet som er satt i gang. Programmet vil følge opp kompetansesenteret i alternativ behandling og andre forskere innenfor alternativ behandling. Den fremtidige organisatoriske forankring av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) vil bli avklart i løpet av 2004. I tråd med Ot.prp. nr. 27 Om lov om alternativ behandling av sykdom mv., vil NAFKAMs rolle som initiator og forskningssenter bli prioritert og senteret styrkes med 3 mill. kroner.

Programmet viderefører ellers arbeidet som nasjonal pådriver med iverksetting av store prosjekter, der forskningsmiljøer i flere helseregioner og land inkluderes.

Program for Mental helse

Programmets overordnede mål er å fremme forskning av høy kvalitet med relevans for mental helse. Det er et mål at denne forskningen kan bidra til en bedre folkehelse og fremme kvaliteten på helsetjenestetilbudet som gis personer med psykiske lidelser. Det er et stort behov for å styrke kommunikasjonen mellom forskningsmiljøene, herunder etablering/ oppfølging av nettverk og formidle den kunnskap som programmets aktiviteter generer. Det er derfor avholdt flere konferanser/seminarer, blant annet knyttet til forskning om behandling og forebygging av mentale problemer hos barn og unge.

Program for Helse og samfunn

Programmet skal bidra til å bygge opp og spre kunnskap om samfunnsmessige (økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle) forhold som har betydning for folkehelsen. Sentrale temaer i programmet er blant annet virkemidler i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet, helse- og sykdomsoppfatninger, helsevaner, livsstil, risikooppfatninger, uønsket svangerskap og abort, rusmiddelbruk samt sosial ulikhet og helse. Som en oppfølging av St.meld.nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge foreslås programmet styrket med 4,3 mill. kroner til forskning innenfor temaene fysisk aktivitet, kosthold og sosial ulikhet i helse.

I 2002 ble programmet helse og sykdom i kulturelt perspektiv avsluttet, en satsing som har ført med seg en utbygging av tverrfaglig samarbeid på feltet ved Universitetene i Oslo og Bergen, videre har det resultert i en rekke doktorgrader.

Program for Miljø og helse

Programmet skal fremskaffe ny kunnskap om sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse og på den måten bidra til risikovurderinger av miljøfaktorer og gi et bedre grunnlag for forvaltningmessige beslutninger. Programmet fokuserer både på inneklima og miljøfaktorer i utemiljøet og vil bidra til oppfølging av Nasjonal handlingsplan for miljø og helse og handlingsplanen Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. Sentrale temaer er bl.a. fukt i bygninger, luftforurensninger i byer og tettsteder, helse- og miljø, farlige kjemikalier, hormonlignende stoffer, gen-miljøinteraksjoner, luftveissykdommer, allergi og annen overfølsomhet, kostnad-nytteforskning. Programmet finansieres av Kultur- og kirkedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Helsedepartementet.

Program for Arbeid og helse

Arbeidslivet og arbeidsmiljøet har innvirkning på helse. Programmet skal ivareta bredden i arbeidsmiljøforskningen og tar sikte på å bygge opp forskningsmiljøer og kompetanse til internasjonalt nivå. Prioriterte tema for programperioden 2001-2005 er fysiske og psykiske helsekonsekvenser av nye arbeidskrav og utviklingstrekk i arbeidslivet, styrking av forskning på mekanismer for arbeidsrelaterte helseeffekter som muskel- og skjelettplager, kroniske smertetilstander, psykiske plager og luftveissykdommer, forskning på forholdet mellom helse og deltakelse i og utstøtning fra arbeidslivet, fysisk og kjemisk eksponering, samt videre utvikling av forskning på helseeffekter av intervensjoner, tiltak og endringer. Programmet finansieres fra Helsedepartementet, Sosialdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Næringslivets hovedorganisasjon.

Strategiske satsninger

Kvinnehelse

Prosjekter med særlig eller utelukkende relevans for kvinners helse inngår i mange av programmene i Norges forskningsråd (Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin, Helse og samfunn, Arbeid og helse, Mental helse), samt de to faggruppene for hhv. klinisk medisin og samfunnsmedisin/helsetjeneste. Temaene er blant annet mental helse, arbeidsliv og helse, osteoporose, kvinnespesifikk kreft (bryst og livmor), svangerskap, livsstilsfaktorer og spiseforstyrrelser. I 2002 pågikk 25 slike prosjekter med en samlet finansiering på nærmere 7 mill. kroner.

Satsing på kvinnehelse vil styrkes med 2 mill. kroner i 2004. Et satsingsområde her er forskning på forebygging og behandling av osteoporose. Behov for mer kunnskap på dette området er stort. Norges forskningsråd vil i 2004 bli bedt om å gi en utfyllende status på forskningsbehovet på kvinnehelse.

I tillegg til denne styrkingen under Norges forskningsråd foreslås også bevilgningen til Nasjonalt folkehelseinstitutt styrket med 1 mill. kroner til forskning på kvinners psykiske helse som oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003).

For mer om satsing på kvinnehelse vises det til kapitlet Oppfølging av kvinnehelsestrategien og kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet i del III.

Global helseforskning

Norge har i flere år påpekt at det internasjonalt må settes inn større ressurser til forskning på fattigdomsrelaterte sykdommer. Anslag over den totale ressursinnsatsen som går til medisinsk og helsefaglig forskning, har vist at en liten andel av forskningsressursene er rettet mot sykdommer som utgjør hoveddelen av den globale sykdomsbyrden. Regjeringen har som mål å styrke den nasjonale forskningssatsningen rettet mot fattigdomsrelaterte sykdommer. For å starte utviklingen av en nasjonal satsing på området avsettes 1 mill. kroner til formålet over Helsedepartementets budsjett.

Næringsrettet bio- og genteknologi

Fra helsesektorens side er det store forventninger knyttet til både grunnleggende forskning og produktutvikling innenfor genteknologi. Selv om utviklingen på dette området kan kalles revolusjonerende, må det erkjennes at vi så langt bare har begynt å forstå visse grunnleggende biologiske og genetiske prosesser som virker inn på hvordan sykdom skal behandles. I tillegg mangler det kunnskap om langsiktige helseeffekter ved bruk av genmodifiserte næringsmidler. I tiden som kommer vil det derfor være behov for omfattende og ressurskrevende forskning.

I 2003 satte Helsedepartementet av midler til Programmet etikk, samfunn og bioteknologi. Dette videreføres i 2004 Programmet skal blant annet bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, samt utvikle forskningsbasert kunnskap om feltet. Et mål for programmet er også å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi.

Forskning på stamceller fra fødte mennesker

Forskning på stamceller fra fødte mennesker er forskningsområde som Regjeringen vil prioritere høyt også i 2004. Satsningen startet i 2002. Siktemålet er å utvikle og styrke kompetansen når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning med stamceller fra fødte mennesker med sikte på behandlingstilbud til pasienter med alvorlig sykdom. Departementet ønsker å styrke satsingen på dette forskningsområdet med 3 mill. kroner i 2004. Samlet foreslås det 8 mill. kroner til denne forskningen i 2004.

Legemiddelforskning (farmakologisk forskning m.v.)

Satsingens mål er å øke den forskningsbaserte kunnskapen innen legemiddelepidemiologi, farmakologi, farmakoterapi og farmasi. Dette skal gi grunnlag for å dokumentere legemidlers nytteeffekt samt gi kunnskap om hvorvidt legemiddelbruk er i samsvar med dokumentert kunnskap og faglige anbefalinger. Et reseptbasert legemiddelregister etableres i 2003, og legemiddelepidemiologisk forskning har en sentral plass i registerets formål.

Mat og helse

Sammensetningen av kostholdet spiller en viktig rolle for flere av dagens folkesykdommer. Samtidig dokumenteres stadig nye sammenhenger mellom kostfaktorer og helse. Forbrukernes bevissthet om kostholdets betydning er økende, men de faktiske kostholdsendringene er vanskelige å få til. Utfordringene innenfor satsingen er knyttet til hvordan kostholdet påvirker normale fysiologiske funksjoner og risiko og sykdomsforløp for kroniske sykdommer, og hvilke typer strategier og tiltak som vil påvirke valg av matvarer og kosthold i gunstig retning. Risikoaspektene ved ny teknologi, bl.a. relatert til genmodifisert mat, er et prioritert forskningstema.

Drikkevannsforskning

Målsettingen for programmet er å bringe den nasjonale kunnskapen opp på et nivå som kan bidra til at nasjonale målsettinger etterleves og internasjonale forpliktelser oppfylles. Programmet er en del av den nasjonale satsningen for å oppgradere norsk vannforsyning, og skal bringe fram kunnskap for å bedre drikkevannskvaliteten.

Prioriterte områder er vannkvalitet og helse, behandling av drikkevann, vedlikehold og økonomi, distribusjonssystemer og vannkvalitetsovervåking og hvordan disse utfordringene kan møtes med teknologi innen vannbehandling.

EUs strålevernprogram

EURATOMs forskningsprogrammer er en del av EUs rammeprogram for forskning, men omfattes ikke av EØS-avtalen. Norge har deltatt på prosjektbasis innen EURATOMs forskningsprogrammer fra 3. rammeprogram (1989). EUs 5. rammeprogram for forskning ble videreført av 6. rammeprogram ved årsskiftet 2002-2003. EU åpner for at Norge fortsatt kan delta på prosjekt til prosjekt-basis inne EURATOMs forskningsprogrammer. Strålevern og avfall er identifisert som mest aktuelt for norsk deltakelse. Deltakelsen samfinansieres av Helsedepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet, Utenriksdepartementet, Nærings-og handelsdepartementet og Fiskeridepartementet.

Antibiotikaresistens

Satsingen på området antibiotikaresistens er et ledd i regjeringens Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens som avsluttes ved utløpet av 2004. Det vil i løpet av dette året bli tatt stilling til videreføring av forskningsinnsatsen.

Selv om vi kjenner mange ulike resistensmekanismer og begynner å forstå hvordan antimikrobiell resistens kan utvikles og spres, mangler vi kunnskap som grunnlag for å velge de riktige og nødvendige tiltakene for å få kontroll med det truende resistensproblemet. Videre er det få tiltak vi har målt effekten av. Satsingen skal bidra til at:

  • de norske resistensproblemene som har særtrekk som bare kan studeres i Norge, prioriteresNorge får frontlinjeforskere på området

  • forskningen bidrar til å gjøre undervisning og klinisk praksis mer kunnskapsbasert

  • Norge kan oppfylle sine forpliktelser i forhold til den internasjonale kunnskapsbasen

Aktuelle fagområder for forskningen er mikrobiologi, klinisk medisin, odontologi og veterinærmedisin, helsetjenesteforskning, epidemiologi og miljøforskning.

Kap. 0702 Helse- og sosialberedskap

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

30 195

12 800

18 004

Sum kap 0702

30 195

12 800

18 004

Regnskap for 2002 og saldert budsjett for 2003 gjelder tidligere kap. 797

Nemnd for bioteknologi (tidligere kap. 702) er nå ført opp under kap 712 Bioteknologinemnda.

Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 771 000 kroner

Formål og hovedprioriteringer

Helseberedskapen skal, med sikte på kriser i fred og i krig, verne befolkningens helse, sørge for nødvendig medisinsk behandling, pleie og rehabilitering, samt yte slike tjenester innenfor sivilt-militært samarbeid.

Sosialberedskapen - herunder trygd - skal, med sikte på kriser i fred og i krig, best mulig opprettholde befolkningens velferd, yte midler til livsopphold, sørge for pleie, omsorg, praktisk hjelp og avlastning. Helse- og sosialberedskapen bygger på sivilt beredskaps virksomhetsidé.

Helse- og sosialberedskapstiltak er integrert i de respektive sektorene og finansieres i hovedsak over ordinære driftsbudsjetter. Bevilgningen over kap. 702 omfatter særlige beredskapstiltak, samt delfinansiering av enkelte tiltak over ordinære driftsbudsjetter. På grunn av sammenhengen er enkelte beredskapstiltak på de ordinære driftsbudsjetter også omtalt.

I 2004 skal helse- og sosialberedskapen ha særlig fokus på følgende tiltak:

  • styrke krisehåndteringsevnen i helse- og sosialtjenesten

  • styrke beredskapen mot atom-, biologiske og kjemiske hendelser

  • arbeide for en robust forsyningssikkerhet i helsetjenesten

  • internasjonalt helseberedskapssamarbeid

Resultatrapportering 2002 og tilstandsvurdering 2003

Prioriteringene i 2002 -2003 er i stor grad en oppfølging av Stortingets tidligere vedtak mht å styrke den helsemessige beredskap mot atom-, biologiske og kjemiske våpen.

Oppfølgingen etter terroraksjonene 2001 har stått sentralt. Dette gjelder styrking av beredskapen mot radiologiske/nukleære-, biologiske og kjemiske midler.

Beredskapen mot radiologiske/nukleære-, biologiske og kjemiske midler

Stortinget har bevilget midler til å oppgradere analysekapasiteten og til oppbygging av et beredskapslager av legemidler mot atom-, biologiske og kjemiske midler, jf. Innst. S. nr. 23 (2001-2002) og St. prp. nr. 3 (2001-2002), samt Innst. S. nr. 260 (2002-2003) og St. prp. nr 65 (2002-2003). I forbindelse med styrkingen av beredskapen har det vært nødvendig først å foreta utredning av hvilke konkrete tiltak som var nødvendig (typer legemidler og utstyr, omfang, samt lager og logistikkordninger). Dette arbeidet har vært tidkrevende og en forsvarlig bruk av de bevilgede midlene lot seg derfor ikke gjennomføre i løpet av 2002. Det var derfor et mindreforbruk i 2002 på 35 mill kroner, som ikke var overførbare til 2003. Stortinget gjenbevilget 10,5 mill kroner av dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003. I tråd med Stortingets bevilgninger arbeides det med innkjøp til og plan for drift og vedlikehold av lageret. Nytt analyseutstyr for kjemiske, biologiske og virologiske midler er anskaffet. Immunglobuliner og miltbrannvaksiner vil bli bestilt og satt i produksjon i 2003. Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 5 mill. kroner i 2004 for videre oppfølging av tiltakene, jf. nærmere beskrivelse under punktet om satsingsområder i 2004.

Det er også bevilget midler til utvikling av et elektronisk meldesystem for smittsomme sykdommer som skal sørge for at epidemier og sykdomsutbrudd kan bli oppdaget vesentlig raskere enn i dag. Folkehelseinstituttet har startet oppbyggingen av systemet for elektronisk overføring av meldinger fra de mikrobiologiske laboratoriene og allmennlegekontorene. De tekniske løsningene samkjøres med andre helseregistre som instituttet har ansvar for.

Folkehelseinstituttet har økt sin kompetanse og styrket sin rolle som nasjonalt organ for faglig rådgivning og støtte i håndtering av hendelser med biologiske midler. Folkehelseinstituttet har etablert en nasjonal mobil feltepidemiologisk gruppe som kan bistå kommuner med faglig rådgivning og støtte i håndtering av hendelser med biologiske midler. Gruppen har bidratt i oppfølgingen av flere utbrudd og vært sentral i håndteringen av beredskap mot SARS i Norge.

Tiltakene kommer i tillegg til den allminnelige smittevernberedskapen, som danner utgangspunkt for håndtering av hendelser med biologiske midler. Kommunale smittevernplaner, smittevernplaner i spesialisthelstjenesten, jf. arbeids- og myndighetsfordelingen som er gitt i smittevernloven, utgjør fundamentet for håndteringen av smittsomme sykdommer, herunder større utbrudd, eventuelt som følge av bruk av biologiske midler. Beredskapen blir jevnlig testet bl.a. i årlige influensaepidemier. I 2003 er smittevernberedskapen gjennomgått og testet på alle nivå i helsetjenestene og helseforvaltningen gjennom håndteringen av SARS-epidemien.

Koppevirus er ett av flere biologiske midler som er vurdert som et mulig middel til bruk ved terroraksjoner eller stridshandlinger. Risikoen for uønsket spredning av viruset antas å være lav, men konsekvensene ved et evt. utbrudd pga manglende beskyttelse i befolkningen og sykdommens alvorlighetsgrad kan være betydelige. En nordisk ekspertgruppe har etter oppdrag fra de nordiske lands helseministre utarbeidet forslag til nordisk rammeplan for håndtering av utbrudd av kopper. Bl.a. med utgangspunkt i den nordiske rammeplanen har Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeidet et utkast til nasjonal beredskapsplan mot kopper som legges til grunn inntil endelig plan er fastsatt. Et team er etablert og vaksinert for å møte eventuelle utbrudd.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2003 arbeidet for å gi C-beredskapen en tydeligere rolledeling og hensiktsmessig organisering både internt i helsesektoren og mht samarbeidet vis a vis andre beredskapsetater. I løpet av 2003 vil det bli etablert en nasjonal gruppe i Sosial- og helsedirektoratet for å styrke kompetansen på kjemiske midler. Det er også etablert landsfunksjon og kompetansesenter ved Ullevål Universitetssykehus for behandling av personer som har vært eksponert for radiologiske/nukleære, biologiske og kjemiske midler.

Beredskapsplanen for Kriseutvalget ved atomulykker, utvalgets faglige rådgivere og sekretariat har blitt oppdatert. Innen enkelte sektorer, som inngår i denne beredskapen, pågår fortsatt utarbeidelsen av beredskapsplaner. Statens stråleverns samarbeid på nordisk og internasjonalt plan er svært viktig på dette området. Ved behandlingen av St prp nr 54 (2001-2002) Om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets beredskap bevilget Stortinget midler til atomulykkeberedskapen for å kunne oppgradere deler av utstyrsparken i sammenheng med økt beredskap ved evt terroranslag. Det mobile laboratoriet er i ferdigstillelsesfasen. Prognoseverktøy er videreutviklet, og system for kommunikasjon er under utvikling. Operativiteten til de sivile og militære mobile målesystemene er under oppgradering, men det er pga prioriteringer innen Forsvaret uklart om tiltaket kan ferdigstilles inneværende år.

Sammenholdt med tiltakene som ble gjennomført i 2002, er beredskapen mot radiologiske/nukleære, biologiske og kjemiske midler samlet sett bedret sammenliknet med tiden før terroranslagene høsten 2001. Det gjelder både mht legemidler mv, utstyr, beredskapsplaner, øvelse og samhandlingsrutiner. Arbeidet med å styrke denne delen av helseberedskapen vil bli videreført.

Lov om helsemessig og sosial beredskap

Loven, som trådte i kraft 1. juli 2001, stiller krav om utarbeidelse av beredskapsplan for helse- og sosialtjenestene som kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten skal sørge for tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanene skal bygge på en gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse i den enkelte virksomhet.

For å gi tid til å innrette seg etter lovkravet, og å ta hensyn til de omfattende omorganiseringene og endringene i eierskap som har preget helseforvaltningen i 2002, besluttet regjeringen at kravet skulle være innfridd innen 1. juli 2003.

Forsyningssikkerhet av medisiner, materiell og utstyr

Beredskapsloven pålegger aktørene i helse- og sosialtjenestene å sørge for tilstrekkelig sikkerhet for forsyning av viktige legemidler, utstyr og materiell, sett i forhold til risiko- og sårbarhetsanalyse og prinsippet om å sørge for forsvarlige helsetjenester.

Medisinsk utstyr og forbruksmateriell produseres i liten grad i Norge, og gjør helsetjenesten sårbar overfor leveransesvikt eller ved uventet økt forbruk. Samtidig bidrar produsentenes og grossistenes forsyninger etter "just in time"-prinsippet til begrensede legemiddellagre innenlands. Forsyningen av legemidler og helsemateriell er således sårbar. Det er derfor nødvendig å ha en beredskap for de viktigste og mest brukte typene legemidler og materiell i tilfelle leveransene skulle svikte. Beredskapsordningen hviler på to hovedelementer; lagring og særskilte leveranseavtaler.

Norsk Medisinaldepot AS har siden 1970-tallet hatt et kriselager av legemidler på vegne av norske helsemyndigheter. Det er også etablert lagre av medisinsk forbruksmateriell. Lagrene rulleres bl.a. gjennom internasjonale nødhjelpsaksjoner og gjennom grossistenes øvrige lagre. Lagrene er imidlertid begrensede.

Det andre hovedelementet i beredskapen er å bygge inn forsyningssikkerhet i avtaleverk med leverandører og i sektorens ordinære logistikksystemer. Så langt finnes slike avtaler bare i begrenset omfang. Både på avtalesiden og når det gjelder beredskapslagre er det derfor nødvendig med fortsatt innsats og en kontinuerlig vurdering av lagrenes innhold og struktur.

I tråd med signalene gitt i St meld nr 17 (2001-2002) er det startet et arbeid med å avvikle de gamle beredskapslagrene som ble bygd opp på 1950-tallet. Det utstyret som er i god stand tilbys primært til helsetjenesten i kommunene og helseforetakene, sekundært til frivillige organisasjoner mv.

Sivilt-militært samarbeid

Den sivile helsetjenesten har ansvar for å sørge for helsetjenester til sivilbefolkningen og forsvaret i krig. Det arbeides med å avklare innhold og omfang av behov i forhold til Forsvarets nye organisering. Arbeidet i helsesektoren med plankravet som følger av lov om helsemessig og sosial beredskap utgjør et vesentlig grunnlag for arbeidet.

Mattrygghet i et helseberedskapsperspektiv

Organisasjonsendringer innen matforvaltningen og etableringen av et nytt mattilsyn vil bl.a. medføre at hele næringsmiddelkjeden fra jord/fjord til bord blir organisert under én ledelse. Da vil tiltak bedre kunne rettes inn der de har størst effekt. Målsettingen med det nye mattilsynet er bl.a. helsemessig trygg mat. Det sikres bl.a. gjennom en effektiv beredskap for tilfeller der det frambys mat som ikke er trygg, og som kan medføre helsefare.

Beredskapsarbeidet til Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) skal videreføres i Mattilsynet, slik at tilsynet framstår som en effektiv beredskapsorganisasjon.

Samarbeidsrelasjoner innenfor helse og sosialberedskapen

Organisasjonsendringene i den sentrale og regionale helseforvaltningen, og eierskapsendringene i spesialisthelsetjenesten, har medført nye og endrede samarbeidsforhold både innad i helsesektoren og overfor andre forvaltningsledd og samarbeidsparter.

Innen helse- og sosialberedskapen har det vært satset på å konsolidere samarbeidslinjer i den nye organisasjonen, og oppnå god koordinering vis a vis andre beredskapssektorer som helsetjenesten samvirker med.

Internasjonalt samarbeid

Flere av helseberedskapsutfordringene er også internasjonale utfordringer som må møtes ved nasjonale tiltak og et godt regionalt og globalt samarbeid.

I nordisk sammenheng er samarbeidsforholdene styrket gjennom den nordiske helseberedskapsavtalen som ble underskrevet i juni 2002. Landene skal så langt mulig yte hverandre assistanse, informere hverandre om tiltak som iverksettes, og ellers å fremme samarbeid ved å fjerne hindringer i nasjonale regler, samarbeide om erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Avtalen retter seg mot kriser og katastrofer generelt, men med vekt på atom/nukleære, biologiske og kjemiske hendelser. Med avtalen er helseberedskapssamarbeidet nå knyttet til det nordiske samarbeidet under Nordisk ministerråd.

Når det gjelder internasjonalt helseberedskapssamarbeid for øvrig deltar Norge i NATOs Joint Medical Committee, i WHO og i EU, m. fl.

WHOs rolle i håndteringen av SARS har vært en god illustrasjon på betydningen av internasjonalt samarbeid om epidemiologisk overvåkning og analyse, tidlig varsling og reaksjonsformer ved utbrudd av smittsomme sykdommer. EU har også økt sin satsing på helseberedskap. Sentralt i Norges engasjement i forhold til EU er deltakelse i EUs varslingssystem for smittsomme sykdommer og deltakelse i Health Security Committee.

Satsingsområder og mål for 2004

Gjennomføring av lov om helsemessig og sosial beredskap står sentralt.

Sosial- og helsedirektoratet, Statens strålevern og Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjennom veiledning, tilrettelegging og pådrivervirksomhet bidra til at virksomhetene i kommunehelse- og sosialtjenesten samt spesialisthelsetjenesten videreutvikler og øver sitt beredskapsplanverk med sikte på å styrke sin krisehåndteringsevne.

Entydige samarbeidslinjer og gode kommunikasjonsløsninger internt i sosial- og helsetjenesten og overfor andre viktige samarbeidsparter er en forutsetning for å håndtere en beredskapshendelse på en tilfredsstillende måte. Utvikling av samarbeidslinjer og beredskapsnettverk, samt utvikling av gode og sikre kommunikasjonsløsninger vil derfor stå sentralt.

Arbeidet med å styrke beredskapen mot biologiske og kjemiske midler vil også stå sentralt. Kompetansemiljøene styrkes gjennom nasjonale grupper for begge fagområdene som skal kunne gi råd og støtte til krisehåndtering lokalt. Tilgjengelighet for legemidler til behandling av anslag med biologiske og kjemiske agens skal gjennomgås, og nødvendige lagerordninger for de viktigste legemidlene skal etableres.

Statens strålevern skal i samarbeid med fylkesmennene videreføre utviklings-, opplærings- og øvelsestiltak innen atomulykkeberedskapen på regionalt og lokalt nivå. Arbeidet med samordning av nordisk helseberedskap i forhold til pasienter med mulig stråleskade videreføres.

Sosial- og helsedirektoratet skal i nært samarbeid med den utøvende helsetjenesten arbeide for å etablere en sikker og robust forsyning av viktige innsatsfaktorer og eventuelt etablere nasjonale beredskapslagre av livsnødvendige innsatsfaktorer. Gamle beredskapslagre skal avvikles.

De nasjonale tiltakene vil bli fulgt opp i sammenheng med samarbeidstiltak på nordisk og internasjonalt plan, gjennom bl.a. NATO, EU og WHO.

Merknader til budsjettforslaget

For 2004 er det behov for midler til dekning av ytterligere innkjøp av legemidler og utstyr, med sikte på at beredskapslageret i.f.t. atom-, biologiske og kjemiske midler over tid skal få det nødvendige innhold og omfang, samt til dekning av driftsutgifter av lageret. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til videreføring av vedtatte planer for 2004.

Kap. 0703 Internasjonalt samarbeid

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Spesielle driftsutgifter

16 453

Sum kap 0703

16 453

De bevilgninger som nå foreslås under dette kapittel ble tidligere bevilget under kap. 701.21, 719.21, 739.21 og 750.01.

Formål og hovedprioriteringer

Det internasjonale samarbeidet innen helsesektoren er omfattende og økende. Land samarbeider for å løse helsemessige utfordringer som ikke stopper ved grensene, både for å øke kunnskap og utvikle samarbeidsordninger for å kunne drive effektivt forebyggende arbeid og sykdomsbekjempelse nasjonalt, og å bidra til dette arbeidet i våre nærområder og i andre deler av verden. Samarbeid med andre land og internasjonale organisasjoner bidrar til å styrke effekten av tiltak på nasjonalt nivå. Det er derfor en målsetting å videreutvikle det internasjonale samarbeidet.

Norges engasjement spenner over et bredt felt innen en rekke arenaer. Hovedvekten ligger på samarbeidet gjennom internasjonale organisasjoner som WHO, Europarådet, OECD og Nordisk ministerråd. Videre utgjør samarbeidet med EU innenfor rammen av EØS/EFTA en hovedpilar i det internasjonale helseengasjementet. Norge er også pådriver i helsesamarbeidet som foregår i våre nærområder, herunder Barents helseprogram, Østersjørådets aksjonsgruppe mot smittsomme sykdommer og etableringen av et "Partnerskap for helse og livskvalitet" innenfor rammen av EUs nordlige dimensjon. Norge er også engasjert i en rekke bilaterale samarbeidsordninger på helsesektoren, hvorav samarbeidet med Kina, Frankrike og Russland står høyt på dagsorden. Også gjennom NATO og WTO deltar Norge i helserelatert samarbeid.

Det internasjonale samarbeidet er integrert i de respektive fagområdene og finansieres i stor grad over ordinære driftsbudsjetter. Bevilgninger over dette kapitlet går i stor grad til å ivareta konkrete forpliktelser spesielt i forhold til EØS-avtalen. Det er også et mål å øke synligheten av denne innsatsen gjennom å samle omtalen, og legge til rette for en tydeligere prioritering av internasjonale saker.

Bevilgningen over kap 703 omfatter først og fremst tiltak som retter seg mot ivaretakelse av forpliktelser knyttet til EØS-avtalen. Det er i tillegg naturlig å gi en oversikt over øvrige hovedområder for departementets internasjonale arbeid, jf. nærmere omtale under budsjettkapitlene til Statens strålevern, Sosial- og helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Tiltakene innen rammene av Barentssamarbeidet, EUs nordlige dimensjon og Partnerskap for helse samt Østersjørådet skjer med prosjektmidler bevilget over Utenriksdepartementets budsjett. Det vises også til Mattilsynets budsjettkap 1115 under Landbruksdepartementet.

I 2004 er hovedutfordringene i Norges internasjonale helsearbeid:

  • være godt orientert om utviklingen i EU innen viktige helserelaterte fagområder, og følge opp og påvirke utviklingen i en retning som samsvarer med nasjonale helsepolitiske målsettinger

  • følge opp utviklingen av nytt EU-regelverk og sørge for rettidig gjennomføring av regelverket i norsk rett

  • videreutvikle Norges helsepolitiske satsinger i nærområdene med vekt på Barentssamarbeidet, Østersjørådets arbeid mot smittsomme sykdommer og EUs nordlige dimensjon

  • bidra til vektlegging av helse i formannskapsperioden i Europarådet i 2004

  • styrke og videreutvikle bilateralt helsesamarbeid

  • gjennom deltakelse i WHO ivareta helsepolitiske målsettinger, dra nytte av WHOs helsefaglige kunnskapsutvikling og støtte WHOs helsefremmende arbeid

Resultatrapportering 2002 og tilstandsvurdering 2003

EU/EØS

Siden 1995/96 har Norge deltatt i åtte av EUs handlingsprogram om folkehelse. Norge deltar også i EUs nye folkehelseprogram (2003-2008) som gjelder fra 1. januar 2003. I det nye folkehelseprogrammet samler EU sine eksisterende handlingsprogram for folkehelse i ett program, samtidig som virkeområdet for programmet er utvidet. Folkehelseprogrammet har tre hovedsøyler: 1) Innsamling og analyse av helsedata og bedring av informasjonen om disse data til brukergrupper, 2) Rask reaksjon mot helsetrusler, 3) Forebygging av risikofaktorer og fremming av folkehelsen. Kontingenten for den norske deltakelsen, samt kostnader til to nasjonale eksperter ved EU-kommisjonen knyttet til folkehelseprogrammet, dekkes over dette kapitlet.

På næringsmiddelområdet følges regelverksutviklingen i EU opp ved at det årlig gjennomføres mellom 50-100 rettsakter. Norge deltar i relevante fora for å påvirke innholdet i nytt regelverk. Norge arbeider med gjennomføring av parlament- og rådsforordning (EF) nr 178/2002 om allment næringsmiddelregelverk og om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority; EFSA). EFSAs hovedoppgave er å fremskaffe uavhengige vitenskapelige vurderinger i saker som har direkte eller indirekte betydning for næringsmiddeltryggheten; herunder risikovurderinger knyttet til dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse. EFSAs vitenskapelige vurderinger vil danne grunnlag for utvikling av regelverk i regi av EU-kommisjonen.

Norge har siden opprettelsen av EFSA vært invitert til og deltatt i møter i myndighetens rådgivende utvalg. Gjennomføringen av forordning 178/2002 vil sikre norsk deltakelse i EFSA. Deltakelsen innebærer en årlig forpliktelse for Norge til å bidra økonomisk til myndigheten, og kostnadsrammen for 2004 vil være på om lag 5 mill. kroner. Det tas forbehold om EØS-komitebeslutning om forordning 178/2002 høsten 2003. Det legges videre opp til at myndigheten skal være fullt ut operativ fra 2006, med en total årlig kostnadsramme for Norge på om lag 10,6 millioner NOK. Departementet finansierer utgifter til en nasjonal ekspert tilknyttet EU-kommisjonen innenfor området mattrygghet og helse over dette kapitlet. I samarbeid med Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet og det nye Mattilsynet vil det bli utarbeidet en samlet strategi for internasjonalt arbeid på matområdet.

På legemiddelområdet domineres EU/EØS-arbeidet av EUs gjennomgang av felles regler for godkjenning og markedsføring av legemidler; den såkalte legemiddelreformen. I det siste har det vært en dreining mot løsninger som ligger nærmere det Norge og EFTA lenge har tatt til orde for. Når endringsforslagene blir vedtatt i EU, noe som muligens kan skje før EU-utvidelsen 1. mai 2004, vil det måtte gjennomføres et betydelig implementeringsarbeid nasjonalt. Videre er det vedtatt ny, nasjonal forskrift med regler om opptak av legemidler til blåreseptordningen. Dette har vært en omfattende prosess, som har ledet frem til et godt regelverk som er i henhold til de krav EU/EØS-reglene stiller til blant annet transparens. På området medisinsk utstyr har det ikke vært store regelverksendringer. Norske representanter deltar i flere utvalg, komiteer mv innenfor områdene legemidler og medisinsk utstyr. I løpet av høsten 2003 vil det bli tilsatt en nasjonal ekspert på legemiddelområdet i EU-kommisjonen. Det forventes at stillingen vil åpne nye muligheter for Norge til å motta informasjon og influere på EUs regelverksutvikling på legemiddelområdet. Det er avsatt midler til en nasjonal ekspertstilling på dette kapitlet.

Som en følge av EØS-avtalen er det krav om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner innen EØS-området. EUs regelverk om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell har også virkning for Norge. Det pågår en løpende utvikling av regelverket på dette området som medfører krav til rettidig tilpasning av norsk regelverk. For norske helsemyndigheter er det av stor interesse å sikre at det helsepersonell som til enhver tid arbeider i Norge, har en tilfredsstillende opplæring. Helsemyndighetene må derfor holde seg oppdatert om utviklingen av regelverket og søke å bidra til at utformingen av regelverket ivaretar de hensyn som norske helsemyndigheter legger vekt på. For å sikre et tilfredsstillende nivå på dette arbeidet er det nødvendig å både prioritere samarbeid i EU/EØS-sammenheng, men også bilateralt samarbeid med øvrige medlemsland.

Direktiv 2001/37/EF om innhold i og merking av tobakksvarer er implementert gjennom fasetting av ny nasjonal forskrift. Det innebærer blant annet at helseadvarslene på sigarettpakker er endret både i størrelse og innhold. Videre pålegger forskriften tobakksindustrien å årlig avgi opplysninger til Sosial- og helsedirektoratet om tobakksprodukters innhold, samt å oppgi formålet med ingrediensene.

Etter terrorhandlingene i september 2001 etablerte EU-landene et samarbeid om beredskap mot terror med bruk av biologiske og kjemiske midler. Samarbeidet skjer innen rammen av Health Security Committee. EFTA-landene deltar fra 2. halvår 2003 i helseberedskapskomiteens arbeid. Deltakelsen gir tilgang til et nettverk for informasjon og varsling relatert til bruk av biologiske og kjemiske midler, og muligheter for deltakelse i arbeidsgrupper for utvikling av felles standarder og verktøy i krisehåndteringssammenheng.

EF-domstolen har i en rekke saker gitt uttalelser om pasienters rett til å få dekket utgifter til helsehjelp i utlandet, av sitt hjemland. Som et resultat av dette og de enkelte lands håndtering av krav om kostnadsdekning nasjonalt, har EU-kommisjonen satt i gang et arbeid for å se på hvordan tilgang til helsetjenester innenfor fellesskapsområdet kan organiseres. Rettsutviklingen i EU får virkning for norsk regelverk på dette området. Resultatet av det arbeidet som nå pågår kan få betydning for organisering og finansiering av norsk helsetjeneste. Det er derfor viktig for norske helsemyndigheter både å være orientert om utviklingen og være aktive i de fora der det lar seg gjøre.

Helsedepartementet har siden januar 2003 deltatt aktivt i European and Developing Countries Clinical Trials Partnership (EDCTP). EDCTP er et stort, EU-basert forskningsprogram med hovedformål å bekjempe hiv/aids, tuberkulose og malaria i Afrika sør for Sahara. Landenes innsats skal skje ved koordinering av nasjonale aktiviteter med samme formål, samt støtte til gjennomføring av klinisk utprøving av legemidler og andre intervensjoner for å bekjempe de nevnte sykdommene. EDCTP kan støtte prosjekter hvor intervensjonen er utviklet under programmet, så vel som ny bruk av kjente intervensjoner. De kliniske utprøvingene skal fortrinnsvis skje i Afrika sør for Sahara. Norsk deltakelse i EDCTP gir mulighet for kunnskapsdeling og bredt internasjonalt samarbeid på et prioritert område i kampen mot sykdom og fattigdom.

I tillegg til ovennevnte tiltak som finansieres over dette kapitlet, gis det i det følgende en kort rapportering på internasjonalt arbeid og tiltak som finansieres over andre kapitler;

Bilaterale samarbeidsordninger og -avtaler

I april 1999 inngikk helseministrene i Norge og Kina en helsesamarbeidsavtale (Memorandum of Understanding), som i oktober 2002 ble utdypet gjennom en treårig handlingsplan (Plan of Cooperation). Samarbeidet omfatter områdene helsesystemer og reform, tradisjonell kinesisk medisin, psykisk helse, helse og livsstil, funksjonshemminger og rehabilitering, helse og IKT og hiv/aids. Samarbeidet har ført til omfattende kontakt mellom helsemyndighetene og helsefaglige miljøer i Kina og Norge.

Norge og Frankrike inngikk i februar 2003 en helsesamarbeidsavtale. Avtalen skal først og fremst bidra til utveksling av informasjon og kunnskap og partnerskap mellom regionale etater og sykehus, samt å arrangere besøk og seminarer.

En bilateral avtale om helsesamarbeid med Russland ble inngått i 1999 og gjelder etter forlengelse ut 2004. Avtalen vektlegger kontakt på ekspertnivå, og omfatter utvikling av samarbeid innen felt som organisering av helsetjenesten, smittevern, mor/barn-helse og forsyning av legemidler og medisinsk utstyr. I praksis gjennomføres samarbeidet gjennom en rekke samarbeidsprosjekter under Barents helseprogram og Østersjørådets smitteverninitiativ.

WHO

Norge er ett av 194 medlemsland i Verdens helseorganisasjon, FNs særorganisasjon for helse, og ett av 52 medlemsland i WHOs Europaregion. WHOs mandat er å arbeide for at alle folk skal ha den beste helsetilstanden som er mulig å oppnå. Arbeidet i WHO omfatter politikkutforming, faglig virksomhet og kunnskapsutvikling, globalt og lokalt. Departementer, etater og fagmiljøer utenfor forvaltningen er engasjert i arbeidet. Den årlige medlemskontingenten samt tilleggsbidrag finansieres over Utenriksdepartementets budsjett. Helsedepartementet finansierer kostnader knyttet til spesielle tiltak og enkeltoppdrag for Norges helseråd i Geneve.

Departementet deltok i 2002 i tre forhandlingsrunder om WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader. Konvensjonen ble vedtatt på Verdens helseforsamling i mai 2003. Norge signerte og ratifiserte konvensjonen 16. juni 2003.

Nordisk ministerråd - helsesamarbeid

Helsedepartementet deltar i første rekke i ministerrådet for sosial- og helseministre. Det norske formannskapet i 2002 la vekt på å utnytte potensialet for oppbygging av kompetansenettverk innenfor høyspesialisert medisin, samarbeid om analyse av det nordiske arbeidsmarkedet for helsepersonell og en samlet videreutvikling av de nordiske systemene for overvåking av antibiotikaresistens. Departementet er i naturlig utstrekning også representert i andre ministerråd, som ministerrådene for fiskeri-, jord-, skogbruk- og næringsmidler og for narkotikapolitikk.

Det er videre etablert et godt samarbeid på helseberedskapsområdet gjennom den nordiske helseberedskapsavtalen som ble underskrevet i juni 2002. Avtalen knytter helseberedskapssamarbeidet til det nordiske samarbeidet under Nordisk ministerråd. Det vises til kap 702 Helse- og sosialberedskap for en nærmere omtale av beredskapssamarbeidet med de nordiske landene.

Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og arbeidet i EUs nordlige dimensjon

Barentsrådet vedtok i 1999 et samarbeidsprogram for helse i Barentsregionen. I 2002 ble det utbetalt 15 mill. kroner til helseprosjekter rettet mot smittsomme sykdommer, mor-barn helse, livsstilsproblemer, tiltak for urfolk og kvalitetsheving av helsetjenester. En evaluering utført av Fridtjof Nansens institutt konkluderte med at satsingen har vært vellykket og har ført til forbedringer i russisk helsevesen. Videre ble det bevilget 20 mill. kroner til prosjekter i Russland og Baltikum gjennom Aksjonsgruppen for smittevern i Østersjøregionen, som omfatter samarbeid innen tuberkulose, hiv/aids-kontroll, antibiotikaresistens, smitteovervåking, fengselshelsetjeneste og reformer for en mer effektiv helsetjeneste. Fra norsk side er tiltak mot tuberkulose og helse og hygiene i fengsler gitt prioritet, og det er oppnådd gode resultater. Generelt kan det sies at situasjonen er i bedring hva gjelder tuberkulose, mens mye gjenstår med tanke på hiv-forebygging.

Det forberedes et partnerskap for helse- og sosialsamarbeid innenfor rammen av EUs nordlige dimensjon. Samarbeidet med Russland og Baltikum vil utvides til å omfatte sosiale forhold, det er derfor behov for å sette helse i en bredere sammenheng der det i tillegg til smittsomme sykdommer også i større grad fokuseres på livsstilsrelaterte sykdommer, samt en videre utvikling av helse- og sosialtjenestene i regionen. I Barentsrådet arbeides det med et nytt samarbeidsprogram for helse og sosiale forhold 2004-2007. Et nytt Barents helseprogram og eventuell videreføring av Aksjonsgruppen for smittevern i Østersjøregionen vil sees i forhold til partnerskapet, handlingsplanen for EUs nordlige dimensjon og EUs nye folkehelseprogram. Midler til dette samarbeidet bevilges over Utenriksdepartementets budsjett.

Europarådet

Rådets 7. helseministerkonferanse ble i 2003 arrangert i Norge. Konferansen vedtok en deklarasjon med fokus på menneskets verdighet i møte med helsetjenestene. Konferansens temaer vil søkes fulgt opp gjennom det norske formannskapet i Europarådet i 2004. Fra norsk side vil man bidra til at de europeiske lands bruk av biomedisin overfor mennesker skjer innenfor rammen av menneskerettighetene og respekten for menneskets verdighet og livets ukrenkelighet.

OECD-samarbeid på helsesektoren

OECD har initiert en større satsning for å utrede helsesystemer, beskrive omfang og kvalitet på helsetjenestetilbudet og analysere pågående helsereformer i medlemslandene. Arbeidet avsluttes med en rapportering til ministermøtet i 2004. Rapporter og analyser fra prosjektet har stor verdi for den norske helseforvaltningen i arbeidet med å videreutvikle vår nasjonale helsetjeneste. Helsedepartementet er aktivt involvert i delprosjekter som skal utvikle indikatorer for måling av kvalitet i helsetjenesten, tiltak for å redusere ventetider på behandling og metoder for å kvalitetssikre innføring av ny teknologi i helsetjenesten. En viktig målsetting for Norge er at OECD viderefører dette arbeidet etter 2004.

Satsingsområder og resultatmål i 2004

Følgende resultatmål gjelder for program og tiltak som finansieres over dette budsjettkapitlet;

  • delta bredt i EUs folkehelseprogram, herunder legge til rette for at norske fagmiljøer blir aktive deltakere i forskningsprosjekter

  • forsterke forbindelsene til EU på fagområder av sentral betydning for helsesektoren, og øke norsk kompetanse på utviklingen i EU på viktige områder for norsk helseforvaltning gjennom å finansiere stillinger til nasjonale eksperter i EU-kommisjonen

  • delta i EUs matvarebyrå (EFSA)

  • delta i partnerskapet for helse- og sosialsamarbeid innenfor rammen av EUs nordlige dimensjon

  • følge opp WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader

  • delta i European Observatory on Health Care Systems

Merknader til budsjettforslaget for 2004

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til norsk deltakelse i EFSA, jf. Nærmere omtale under punktet om resultatrapportering 2002 og tilstandsvurdering 2003.

Programkategori 10.10 Folkehelse

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0710

Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710)

477 226

474 270

495 049

4,4

0711

Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)

92 504

0712

Bioteknologinemnda

6 123

6 550

6 781

3,5

0715

Statens strålevern (jf. kap. 3715)

102 816

84 740

91 341

7,8

0719

Helsefremmende og forebyggende arbeid

125 918

97 870

75 517

-22,8

Sum kategori 10.10

804 587

663 430

668 688

0,8

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

698 347

589 240

591 608

0,4

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

17 966

14 530

14 821

2,0

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

29 600

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

315

70-89

Andre overføringer

58 359

59 660

62 259

4,4

Sum kategori 10.10

804 587

663 430

668 688

0,8

Programkategorien omfatter bevilgninger til virksomhetene Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bioteknologinemnda, Statens strålevern og midler til helsefremmende og forebyggende arbeid foreslått bevilget under kap. 719. St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnereNorge ble behandlet av Stortinget 5. juni 2003. Stortingsmeldingen retter søkelyset mot folkehelsearbeidet i Norge og trekker opp mål og strategier for det neste tiåret. Stortingsmeldingen danner grunnlaget for det videre arbeidet på området. Omtalen av oppfølgingen av stortingsmeldingen er i sin helhet samlet i denne programkategorien under kap. 719, mens forslag til bevilgning er fremmet også under andre programkategorier og kapitler.

Kap. 0710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

331 049

335 480

351 744

21

Formidlingsvirksomhet

138 887

124 260

128 484

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

7 290

14 530

14 821

Sum kap 0710

477 226

474 270

495 049

Regnskap for 2002 og saldert budsjett for 2003 gjelder tidligere kap 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 45: 5 115 000 kroner

Formål og hovedprioriteringer

Folkehelseinstituttets overordnede mål er å bedre helsetilstanden i befolkningen ved å framskaffe kunnskap om helsemessige utviklingstrekk og om hvilke forhold som påvirker helsen, samt å gi kunnskapsbaserte råd som kan bidra til bedre helse.

Folkehelseinstituttet skal ha det overordnede nasjonale ansvaret for forskning, overvåking, beredskap og rådgivning innen smittevern og miljømedisin/miljørettet helsevern, herunder bidra til helserisikovurderinger og faglige råd i forbindelse med mat, drikkevann og genteknologi. Instituttet skal også ha et generelt ansvar for epidemiologisk forskning og datainnsamling, herunder ansvaret for forvaltningen av fem av landets seks sentrale nasjonale helseregistre. Videre skal instituttet ha nasjonalt ansvar for tjenesteyting og kunnskapsutvikling innenfor det rettstoksikologiske fagområdet.

Det er definert fire hovedmål for Nasjonalt folkehelseinstitutt:

  1. God oversikt over helseforholdene i befolkningen

  2. Solid kunnskap om forhold som påvirker helsen

  3. Nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse

  4. Rettssikre råd og tjenester

Resultatrapport 2002

Statens rettstoksikologiske institutt ble fusjonert med Nasjonalt folkehelseinstitutt med virkning fra 01.01.2003, og utgjør nå en av instituttets fire fagdivisjoner. Resultatrapportering for 2002 er gjennomført separat for de to enhetene.

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Folkehelseinstituttet var i 2002 i en fase preget av strategiutvikling, omorganisering og nedbemanning. En bredt anlagt intern strategiprosess med klargjøring av faglige og oppgavemessige satsingsområder er gjennomført.

Instituttet startet i 2002 arbeidet med å utvikle samlet plan for databehandlingsansvar for helseregistre. Muligheter for felles datafangst-løsninger for de ulike registrene er utredet. Instituttet har bistått departementet med å utarbeide forslag til ny forskrift for Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Tuberkuloseregisteret, og har gjennomført en utredning med hensyn til elektronisk overføring av data til MSIS. Det er arbeidet for å oppnå en løsning med hensyn til elektronisk dataoverføring av fødselsmeldinger fra sykehusene til Medisinsk fødselsregister. Instituttet har utarbeidet plan for reetablering av overvåking av medfødte misdannelser, fremmet forslag om hjertemisdannelsesregister og etablert et eget cerebral parese-register.

Norgeshelsa er oppdatert med nye data. Et pilotprosjekt med utvikling av nettversjon er igangsatt.

Det ble i 2002 opprettet en avdeling for legemidler ved instituttet. WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology, Narkotikaregisteret og legemiddelstatistikken (grossiststatistikk) er overført fra Norsk Medisinaldepot (NMD), og inngår nå i den nye avdelingen. Det er utviklet systemer for mottak av månedlige data direkte fra alle legemiddelgrossistene.

Instituttet har samarbeidet med Sosial- og helsedirektoratet om opptrappingsplanen for psykisk helse, psykisk helse hos barn og unge og selvmordsforebygging. Instituttet har i 2002 bl.a. bidratt med forskning på depresjon etter fødsel og mental helse hos småbarnsmødre og innvandrerungdom i Oslo.

Instituttet har videreutviklet strategi for arbeidet med sosial ulikhet og helse.

Instituttet har bidratt til å styrke beredskapsarbeidet, bl.a. gjennom å utvikle et oppdatert planverk, øke kompetansen på diagnosesiden med hensyn til bioterrorisme og influensaepidemi. Instituttet har også bistått departementet med å opprette et nasjonalt legemiddellager for atypiske hendelser (katastrofeberedskap). Det vises til nærmere omtale under kap. 702 Helse- og sosialberedskap. Instituttet har koordinert arbeidet med å oppklare utbrudd av alvorlige Pseudomonas-infeksjoner knyttet til bruk av forurensede Dent-o-sept munnpensler. Det er utarbeidet nytt nasjonalt system for registrering av sykehusinfeksjoner, og instituttet har samordnet undersøkelser av sykehusinfeksjoner i sykehus og i kommunale helseinstitusjoner for eldre. Veiledning av de kommunale smittevernlegene har skjedd gjennom fylkesvise kurs, smitteverndagene og seminarer om sykehushygiene.

Instituttet har fulgt opp tiltakene i Tiltaksplan for å bekjempe antibiotikaresistens, og deltatt i det europeiske overvåkingssystemet for antibiotikaresistens. Det er utført en utredning om nasjonalt overvåkingssystem for HIV-resistens. Instituttet har bistått departementet med å utarbeide ny forskrift om tuberkulosekontroll, og har gitt ut en egen veileder til helsetjenesten om den nye tuberkulosestrategien. Instituttet har deltatt aktivt i arbeidet med å overvåke tuberkuloseutviklingen i Norden og de øvrige Østersjølandene.

Barnevaksinasjonsprogrammet er videreført. Vaksineinformasjon overfor foreldre har vært prioritert.

For å kunne møte et forventet økt smittepress i befolkningen har instituttet styrket forebygging av næringsmiddelbårne infeksjonssykdommer og deres epidemiologi. Nye genteknologiske metoder for overvåking og utbruddsoppklaring er under utvikling. Det er gjennomført undersøkelser knyttet til salmonella og kartlegging av årsaker til campylobacteriose. Instituttet har bidratt til å oppklare en rekke sykdomsutbrudd.

Instituttet har påbegynt arbeidet med å kartlegge forbruk av risikomatvarer som inneholder miljøgifter.

Instituttet har støttet Statens forurensningstilsyn med rådgivning og deltagelse på nasjonale og internasjonale møter i forbindelse med risikovurdering og klassifisering av nye og eksisterende kjemikalier. Arbeidet med å kartlegge dioksinnivå i morsmelk er ferdigstilt, og det er utviklet ny kunnskap om kjemiske stoffers reproduksjonsskadelige effekter. Instituttet har bidratt med råd med hensyn til luftforurensning/luftkvalitet (WHO/EU), inneklima og støy.

Instituttet har styrket informasjonstjenester vis a vis fagmiljøer og allmennheten gjennom lansering av nye internettsider med fortløpende oppdatering av informasjon bl.a. om instituttets egen forskning.

Statens rettstoksikologiske institutt

Antall saker fra politiet med spørsmål om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol er stigende, mens antall saker med spørsmål om påvirkning av alkohol har vært på samme nivå som 2001. I 2002 økte antall anmodninger om sakkyndige uttalelser med 6%. De fleste av disse sakene har tidligere vært innsendt for analyse og fortolkning ved Statens rettstoksikologiske institutt (nå Nasjonalt folkehelseinstitutt). Samtidig har instituttet hatt stor utskifting av leger, noe som i 2002 bidro til at instituttet ikke var i stand til å etterkomme ønsket om å få en betydelig del av denne virksomheten inn som en del av det normale arbeidet.

Det ble mottatt ca 1800 saker vedrørende avklaring av årsaker til uventede dødsfall med rettslig obduksjon. Det antas at dette utgjør 90 % av toksikologiske undersøkelser i forbindelse med slike dødsfall i Norge.

Instituttet deltar i rusmiddelkontrollen av innsatte i fengsler, personell i Forsvaret, deler av norsk yrkesliv og i sosialmedisinske saker, i alt nærmere 30.000 saker. Instituttet får gjennom denne analyseaktiviteten en god oversikt over misbruket både i spesielt belastede miljøer og blant grupper som vil kunne representere utsnitt av normalbefolkningen.

Instituttet har videreutviklet bruken av avansert teknologi for analyse av legemidler i påvirkningssaker, og tok i 2002 i bruk et av de mest avanserte instrumentene på området. Dette er et ledd i et omfattende moderniseringsprogram som i løpet av de nærmeste år vil omfatte en vesentlig del av analysene. Instituttet ivaretar kvalitetskontrollen av ca. 30 lokale analyselaboratorier for medikamenter og rusmidler. Resultatet av dette rapporteres til Statens helsetilsyn. Dette gir en nasjonal oversikt over kvaliteten på laboratorier på og utenfor sykehus. Instituttet ble i 2002 reakkreditert.

Instituttet inngikk på slutten av 2002 avtale om deltagelse i ROSITA-II prosjektet (trafikksikkerhetsprosjekt under EU-kommisjonen) som muliggjør norsk deltagelse i det europeiske arbeidet med å finne fram til nye metoder for å overvåke bruk av rusmidler i trafikken.

Tilstandsvurdering

For personer under 70 år er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer halvert i løpet av de siste 30 årene. Vi kjenner de viktigste risikofaktorene og utviklingen av disse sykdommene i befolkningen gjennom data fra de landsomfattende helseundersøkelsene. Utviklingen er ikke entydig. Høyt blodtrykk og andel røykere går ned, totalkolesterol har gått ned. Undersøkelser viser imidlertid at nedgang i totalkolesterol har stagnert, mens gjennomsnittsvekten i befolkningen øker markert.

Forekomsten av kreft i befolkningen øker. Noe av dette kan tilskrives økende alder. I tillegg til genetiske disponeringer er det sterke holdepunkter for at miljømessige faktorer spiller en viktig rolle for utvikling av visse typer kreft.

Hjerte/karsykdommer, kreft, ulykker og vold utgjør fortsatt de viktigste dødsårsakene i Norge. I tillegg ser vi en øking i rusmiddeldødsfall og dødsfall som følge av infeksjonssykdommer. Det er en tendens til økning i forekomst av allergier, astma og andre kroniske lungesykdommer, diabetes type 2, infeksjonssykdommer og mentale lidelser.

Psykiske lidelser er et av vår tids største helseproblemer. I et livstidsperspektiv vil over halvparten av befolkningen ha hatt en eller flere diagnoser på psykiske lidelser. Hyppigst forekommende enkeltlidelser er angst, depresjon og alkoholavhengighet. Særlig bekymringsfull er forekomsten av psykiske problemer blant barn og unge. Det er anslått at ca 1400 ungdommer mellom 15 og 19 år har behandlingstrengende anoreksi. Alvorlige spiseforstyrrelser rammer unge kvinner omkring 10 ganger så hyppig som unge menn. Dødsårsaksregisteret viser at selvmord er 1,5-2 ganger så hyppig årsak til død som trafikkulykker. Selvmord tar også mange unge liv og er et av de tyngste bidragene til tapte leveår under 70 år (jf. kap. 743).

Forekomsten av type 1 diabetes er dobbelt så høy blant barn og unge som for 30 år siden. Tvillingstudier viser at sykdommen skyldes et samspill mellom gener og miljø, der miljøfaktorene er vel så viktige som de genetiske faktorene.

Allergi, astma og andre kroniske lungelidelser utgjør et stort og økende helseproblem. Allergiske sykdommer anses å være en av de vanligste kroniske sykdommene hos barn.

Rusmiddelproblemer og dødelighet som følge av rusmiddelbruk er økende i Norge. I de senere årene har nye typer narkotiske stoffer blitt introdusert i ungdomsmiljøene. I kjølvannet er det registrert en økning av til dels alvorlige psykiske problemer i misbrukergruppen.

Osteoporose (beinskjørhet) og brudd er et stort helseproblem blant eldre i Norge. Det er betydelig overdødelighet de første månedene etter et hoftebrudd. Norge har høy forekomst av hoftebrudd, underarmsbrudd og ryggvirvelbrudd, jf. kap. 701.50 Norges forskningsråd og kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid.

Svangerskap, fødsel og spedbarnsalder representerer en risikofylt livsfase. Dødeligheten i denne livsfasen har avtatt gjennom mange år. En del helseproblemer i svangerskapet, for tidlig fødsel og medfødte misdannelser kan også indikere alvorlige miljøproblemer. Medisinsk fødselsregister har som oppgave å overvåke helseproblemer i svangerskap, fødsel og spedbarnsalder. Medisinsk fødselsregister og Den norske mor og barn undersøkelsen tar sikte på å samle helseopplysninger og biologiske prøver fra 100 000 gravide, deres barn og barnas fedre. Dette vil gi en en enestående mulighet til å studere alvorlige og sjeldne sykdommer hos barn og deres foreldre.

Enkelte grupper er særlig utsatt for alvorlige smittsomme sykdommer. Stoffmisbrukere er spesielt utsatt for blodoverførte sykdommer som hiv, hepatitt B og hepatitt C, men også for tuberkulose. Forekomsten av hepatitt C infeksjoner er et økende problem i Norge. Pasienter i helseinstitusjoner er en annen utsatt gruppe med hensyn til infeksjoner. Til enhver tid har mellom 5 og 6 % av pasientene ved norske sykehus en infeksjon som de har fått på sykehuset. En aldrende befolkning er også mer utsatt for infeksjoner, både i hjemmet og i sykehjem. Om lag to tredeler av nydiagnostiserte tilfeller av tuberkulose og hiv i Norge er blant innvandrere. Hvert år diagnostiseres ca 90 nye tilfeller av hiv blant nyankomne asylsøkere og innvandrere. Disse er smittet i hjemlandet. I 2002 ble det diagnostisert 205 nye hiv-smittede i Norge. Det er det høyeste antallet i løpet av ett år siden 1985. Totalt er det nå diagnostisert 2555 personer med hiv i Norge. Blant personer bosatt i Norge har andelen heteroseksuelt smittede vært stabil i over ti år. Menn som har seksuell omgang med menn er fortsatt svært utsatt for hiv-smitte. Antallet oppdagede tilfeller pr år har vært stabil også for denne gruppen, men en økning i andre seksuelt overførbare sykdommer i gruppen gir grunnlag for bekymring for økende hiv-spredning.

Det ble i 2002 meldt 33 tilfeller av aids. I alt er det meldt 773 tilfeller hvorav 565 er meldt døde. Det ble meldt 240 tilfeller av gonoré, de fleste i Oslo. Gonoré som er resistent mot behandling, er et økende problem også i Norge. 64 tilfeller av syfilis ble meldt, 41 av disse i Oslo. Dette er det høyeste tallet på mange år.

De siste tiårene har alvorlige infeksjoner med gruppe A-streptokokker og pneumokokkbakterier økt sterkt. I Europa er mange av disse bakteriene motstandsdyktige mot penicillin. Antibiotikaresistens er et økende problem også i Norge. Antall tilfeller av tuberkulose som er motstandsdyktig mot flere av de midlene som brukes til å behandle sykdommen, har økt både i Norge og i nære naboland som Russland og de baltiske statene. Man regner med at om lag 50 millioner mennesker kan være smittet med multiresistent tuberkulose på verdensbasis.

Smittsomme sykdommer er fremdeles under bedre kontroll i Norge enn i de fleste andre land. God hygiene, vaksinasjon, sunt kosthold, trygge næringsmidler og et velfungerende smittevern bidrar til å bevare denne gunstige situasjonen. Mange andre faktorer gjør imidlertid situasjonen labil. Internasjonalisering med økt reisevirksomhet medfører for eksempel økt risiko for smittespredning. Utbredelsen av tuberkulose og andre smittsomme sykdommer i våre nærområder representerer en trussel. Smittestoffer kan også endre seg og få nye egenskaper. Den nye sykdommen SARS er ett eksempel, økende antibiotikaresistens et annet.

En rekke miljøfaktorer kan medvirke til helseskader. Kunnskapen om eksponeringseffekter av eksisterende kjemikalier er fortsatt mangelfull, mens nye kjemikalier vurderes grundig før bruk.

Forurensninger i byluft har for noen komponenter (svoveldioksid og bly) gått betydelig ned, men fortsatt utsettes befolkningen for nivåer av forurensninger (svevestøv, nitrogenoksider og ozon) som kan gi helseskade. Om lag 5 % av befolkningen oppgir å ha søvnproblemer på grunn av støy. Støyplager over tid kan medføre helseplager og gi økt risiko for ulykker.

Næringsmiddelbårne sykdommer er et alvorlig økende helseproblem. Det har kommet til en strengere regulering av miljøgifter, spesielt for dioksiner i mat på bakgrunn av nye risikovurderinger. Siden graden av dioksineksponering i vårt land er redusert, holder inntaket i Norge seg innenfor det maksimalt anbefalte totalinntaket. Vannverkregisteret tilfredsstiller kravene til norsk rapportering om drikkevann etter EØS-avtalen. Av landets 1700 registrerte vannverk som leverer vann til befolkningen, mangler forsatt 300 vannverk nødvendig desinfeksjon av vannet. Dette angår 80 000 personer. 120 vannverk, som leverer vann til 1 million personer, leverer vann som er for sterkt farget av humusstoffer. Det siste tallet har økt i de senere årene, mest sannsynlig på grunn av mildere klima i Norge.

Oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet har variert de siste årene, men oppslutningen er bedret som følge av målrettet informasjonsarbeid mot helsestasjonene.

Legemiddelepidemiologi er ennå svakt utviklet i Norge, og vi mangler kunnskap om hvorvidt legemiddelforskrivningen er i samsvar med dokumentert kunnskap og faglige anbefalinger. Moderne medikamenter bidrar til bedre sykdomsbehandling, men kan også medføre uønskede bivirkninger som kan overskygge de tilsiktede positive medikamentvirkningene. I tillegg har man registrert at feilbruk (feil dosering, administrasjonsmåte, risikabel sambruk med andre medikamenter) kan utgjøre et stigende problem i Norge.

Det nye reseptbaserte legemiddelregisteret vil øke kunnskapen om hvordan legemidler brukes. Registeret vil bli brukt til forskning, utredning og til myndighetenes overordnede tilsyn, planlegging og styring. Opplysninger fra registeret skal ikke brukes til tilsyn med enkeltpasienter eller den forskrivende lege. Registeret vil imidlertid gi den enkelte forskriver tilgang til egen forskrivningsprofil og dermed være et nyttig verktøy i rekvirentens eget arbeid med kvalitetsutvikling av sin egen legemiddelforskrivning.

Satsingsområder og mål for 2004

For å kunne bedre helsetilstanden gjennom forebyggende arbeid er det viktig at det legges et godt grunnlag for kompetente og informerte beslutninger på alle samfunnsnivåer. Nasjonalt folkehelseinstitutt har følgende satsingsområder og resultatmål for 2004:

Hovedmål: God oversikt over helseforholdene i befolkningen

Folkehelseinstituttet skal gjøre epidemiologiske data mer tilgjengelig for forskning og bidra til at data som blir samlet inn, kommer bedre til nytte, gjennom bl.a. å sørge for nasjonal koordinering av epidemiologisk forskning, og at de forskriftsfestede kravene om utlevering av datafiler blir innfridd for de fem sentrale helseregistrene instituttet har databehandlingsansvar for. Det skal arbeides videre med planer for hvilke typer helsedata som skal samles inn i regi av Folkehelseinstituttet og hvordan innsamlingen skal utføres. Instituttet skal arbeide for å videreutvikle systemer for elektronisk overføring av data til helseregistrene.

Instituttet skal sikre at MSIS og Tuberkuloseregisteret fungerer i henhold til den nye forskriften, og gir overvåkings- og forskningsdata av høy kvalitet. Instituttet skal forberede opprettelsen av et nasjonalt overvåkingssystem for hiv-resistens. Folkehelseinstituttet skal bidra til at Norsk pasientregister blir personentydig, slik at det kan bli den viktigste kilden til informasjon om sykeligheten i befolkningen, samt bidra til at nye sykdomsregistre blir vurdert opprettet (for eksempel hjerte- og karregister, diabetesregister). Instituttet skal også styrke det epidemiologiske datagrunnlaget ved å videreutvikle og gjennomføre informasjonsplaner som styrker oppslutningen om utvalgte befolkningsundersøkelser og prosjekter. Sosiale ulikheter i helse skal overvåkes, og publikasjonen Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase skal utvides til også å omhandle sosiale påvirkningsfaktorer, der hvor dette er naturlig og mulig.

Data skal bli lettere tilgjengelig ved at helseovervåkningssystemet Norgeshelsa gjøres mer brukervennlig. Innholdet i Norgeshelsa skal gjennomgås med aktuelle brukergrupper for å tilpasse utvalg av indikatorer til brukernes behov. Herunder skal det vurderes om Norgeshelsa kan bli et samordnende verktøy overfor kommuner, fylkeskommuner og helseregioner. Dette må ses i sammenheng med data som samles inn til KOSTRA og som også presenteres i Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Videre skal Folkehelseinstituttet bidra til at det blir enkel tilgang til og helhetlig framstilling av data fra ulike etater, som for eksempel Statistisk sentralbyrå (helsetjenestedata), Nasjonalt folkehelseinstitutt (data om helsetilstand) og SINTEF Unimed (data om sykehus).

Arbeidet med sosial ulikhet i helse vil bli videreført i tråd med den strategien som instituttet har utviklet på området. Folkehelseinstituttet skal overvåke ulikheter i helse gjennom bl.a. å presentere data som beskriver ulikhet i somatisk og psykisk helse knyttet til sosio-økonomisk status, geografisk bosted og etnisitet. Opptrappingsplanen for psykisk helse er et prioritert satsingsområde som legger føringer for psykisk helse-feltet. Folkehelseinstituttet skal gjennomføre en betydelig økt satsing på overvåking og forskning innen psykiske helse i 2004. I tillegg til å overvåke sosiale og geografiske forskjeller ønsker instituttet å legge opp til en bedre kartlegging og overvåking av samfunnsforhold av stor betydning for den psykiske helsen, som f. eks. sosialt nettverk, arbeid, endringer i sivil status som f. eks samlivsbrudd. Instituttet skal videre utvikle forskning og overvåking på områder som selvmordsatferd og forbruk av psykofarmaka. Økt forskning på selvmordsatferd må sees i sammenheng med øvrig satsing på forskning om forebygging av selvmord. Folkehelseinstituttet skal videre utvikle forskning og overvåkning på områder som rusmiddelmisbruk, sammenhengen mellom rusmidler og ulykker, overdosedødsfall og andre rusmiddelrelaterte tilstander.

Folkehelseinstituttet skal videreutvikle den nasjonale grossiststatistikken over legemiddelforbruket i Norge.

Folkehelseinstituttet skal styrke overvåkingen av smittsomme sykdommer, bl.a. gjennom å etablere elektronisk system for melding av smittsomme sykdommer, gjennomføre de tiltakene i "Plan for å motvirke antibiotikaresistens" som faller inn under instituttets ansvarsområde, overvåke forekomst av hepatitt C og etablere system for overvåking av befolkningens immunitet mot sykdommene det vaksineres mot. Nasjonal mal for overvåking av insidens av sykehusinfeksjoner skal være tatt i bruk ved helseforetakene. Instituttet skal gi tidlige varsler om viktige hendelser for smittevernet. Smittevernvakta, som er en døgnåpen mottakssentral for varsler om smittsomme sykdommer, videreføres.

Folkehelseinstituttet skal vurdere hvordan man best kan bygge opp et program for overvåkning av immunitet mot både de sykdommer som det vaksineres mot, og mot andre sykdommer der vaksinering kan være aktuelt. Programmet skal sikre at vaksinasjonsprogrammet tilpasses de sykdommer som truer folkehelsen, og at det har den tilsiktede effekt.

Folkehelseinstituttet skal bidra til overvåking av helsemessige effekter av miljøpåvirkning gjennom å bidra med nasjonale data om støyinduserte søvnforstyrrelser, følge opp utviklingen av menneskers eksponering for bromerte flammehemmere og rettede målinger i prøver av morsmelk og blod. Det skal igangsettes et system for å overvåke utvikling av matallergi i befolkningen bygget på selvrapportering (via Internett) av allergiske reaksjoner på mat.

Hovedmål: Solid kunnskap om forhold som påvirker helsen

Folkehelseinstituttet skal bidra til å identifisere årsaker til alvorlige og utbredte sykdommer gjennom bl.a. å bygge opp en enhet for epidemiologisk forskning og helseovervåkning på området psykisk helse, videreføre arbeidet med Den norske mor og barn undersøkelsen og å fullføre helseundersøkelsen i samiske boområder. Det foreslås en styrking av instituttets forskning på kvinners psykiske helse som en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003). I Opptrappingsplanen for psykisk helse er barn og unges psykiske helse et særskilt satsingsområde som er fulgt opp gjennom "Regjeringens strategi for barn og unges psykiske helse" (jf. kap. 743). Instituttet får ansvaret for flere av tiltakene i planen, bl.a. etablering av et forskernettverk om barn og unges psykiske helse.

Instituttet skal videreføre forskning på diabetes type 1 ved å arbeide for å identifisere utløsende miljøfaktorer som kan fremkalle sykdom hos genetisk disponerte individer. Overvåking av sykdomsutviklingen for astma, allergi og lungelidelser skal opprettholdes. Instituttet skal bidra til forskning som bl.a. kan identifisere sykdomsutløsende miljøfaktorer, og delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk som har fokus på forskning omkring samspillet mellom gener og miljø når det gjelder utvikling av astma, for bl.a. å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag til rådgivning om disse sykdommene

Folkehelseinstituttet skal bygge opp kunnskap om helseskadelige miljøeffekter.

Folkehelseinstituttet skal i samarbeid med landets universiteter og Forskningsrådet starte arbeidet med å gjøre biologisk materiale fra biobanker og data fra helseundersøkelser, basert på Den norske mor og barn undersøkelsen og Cohort of Norway (CONOR), tilgjengelig for forskning på høyt internasjonalt nivå. Instituttet skal bidra til utvikling av databaseløsninger, bioinformatikk og logistikk i tilknytning til biobanker. Folkehelseinstituttet skal bidra til opprettelsen av et register som samler inn informasjon om hva slags type materiale som finnes i biobanker, som brukes til forskningsformål.

Folkehelseinstituttet skal styrke kunnskapsgrunnlaget og skape nasjonale nettverk på områdene: Hjerte- og karsykdommer, diabetes II, beinskjørhet (osteoporose) og brudd, medfødte misdannelser og helseproblemer knyttet til svangerskap og fødsel.

Folkehelseinstituttet skal ivareta databehandlingsansvaret for det nye reseptbaserte legemiddelregisteret som skal settes i ordinær drift i 2004. Instituttet skal legge til rette for at dette registeret kan brukes til å undersøke om legemiddelforskrivningen er i samsvar med dokumentert kunnskap og belyse positive og negative effekter av legemiddelbruk. Reseptregisteret skal benytte seg av de opplysninger som pr. i dag fremkommer av resept/rekvisisjon. Reseptregisteret vil derfor inntil videre ha begrenset nytte i forhold til legemidler til dyr. En utvidelse av registeret vil imidlertid bli utredet med sikte på å legge til rette for sporbarhet og dokumenterbarhet av legemiddelbruk hos matproduserende dyr og dermed ivareta hensynet til trygg mat.

Folkehelseinstituttet skal videreutvikle og styrke kunnskapsgrunnlaget på området psykisk helse og rusmiddelproblemer. Rusmiddelmisbruk søkes forebygget gjennom å opprettholde et kontrollapparat og ved forskning om mekanismer for utvikling av rusmiddelavhengighet. I samarbeid med andre instanser skal instituttet arbeide for bedret kvalitet i behandling av rusmiddelproblemer, bl.a. utprøving av nye behandlingsmetoder mot rusmiddelavhengighet. Instituttet skal videreføre samarbeidet med MARIO i et prosjekt hvor det er utviklet analysemetoder for overvåkning av pasienter under medikament assistert rehabilitering. Folkehelseinstituttet skal arbeide for å bedre den nasjonale oversikten på rusmiddelområdet.

Folkehelseinstituttet skal styrke forskning innen smittevern gjennom bl.a. å etablere et nettverk for infeksjonsepiodemiologisk forskning om årsaker til viktige smittsomme sykdommer og hvordan de skal forebygges. Tiltak mot sykehusinfeksjoner skal styrkes gjennom forskningsprosjekter om forekomst og forebygging av infeksjoner smittet i sykehjem og sykehus. Instituttet skal delta i internasjonalt smittevernsamarbeid.

Folkehelseinstituttet skal bidra å redusere forekomsten av matbårne infeksjoner ervervet i Norge og utenlands gjennom bl.a. å effektivisere overvåkingen av sykdommene og deres agens, fortsatt økt satsing på utbruddsoppklaring og årsaksforskning og gjennom å imøtekomme de krav som stilles i zoonosedirektivet.

Instituttet skal videreføre sin overvåkings- og forskningsvirksomhet knyttet til fremmedstoffer i næringsmidler for å få et best mulig grunnlag for å gjennomføre risikovurderinger og gi god faglig støtte til den nye vitenskapskomiteen for mattrygghet. FHI skal sammen med Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet bidra til å utarbeide en samlet plan for arbeid med mat og smittevern.

Hovedmål: Nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse

Folkehelseinstituttet skal utvikle et system for kvalitetssikring av fødselshjelpen anvendt på det enkelte sykehus og basert på kvalitetsindikatorer utviklet i samarbeid med Norsk gynekologisk forening og Nasjonalt råd for fødselsomsorgen.

Folkehelseinstituttet skal gi råd til Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner i deres arbeid med å videreutvikle undersøkelser med fokus på opplevd helse.

Folkehelseinstituttet skal styrke nasjonal beredskap mot smittsomme sykdommer og kjemiske miljøfaktorer, slik at landet blir bedre rustet mot utbrudd av epidemier og eventuell fremtidig bruk av biologiske eller kjemiske midler i terrorsammenheng, gjennom bl.a. å sikre driften av en velfungerende feltepidemiologisk beredskapsgruppe, bidra i arbeidet med å opprette nasjonalt lager med legemidler til behandling av personer utsatt for biologiske og kjemiske stoffer og bidra til ferdigstilling av nasjonal beredskapsplan mot kopper. Instituttet skal sikre at varslingssystem for smitteutbrudd fungerer i henhold til den nye forskriften. Instituttet skal ha etablert beredskap for kjemisk-analytisk bestemmelse av kjemiske stridsmidler i drikkevann og ha levert alle etterspurte data fra Vannverksregisteret og fra alle kommuner til KOSTRA.

Folkehelseinstituttet skal bidra til å holde forekomsten av tuberkulose i Norge nede ved hjelp av Det nasjonale tuberkuloseregisteret og internasjonalt samarbeid. Instituttet skal gjennom deltakelse i prosjekter under EUs nordlige dimensjon bidra til å utvikle smittevernet i nærliggende deler av Russland og de baltiske landene og bidra til forebygging og begrensning av hiv-epidemien og seksuelt overførbare infeksjoner.

Folkehelseinstituttet skal bidra til å gjennomføre handlingsplanen for å forebygge sykehusinfeksjoner i spesialisthelsetjenesten og bidra til at smittevernet i helseinstitusjoner styrkes, gjennom bl.a. fortsatt utdannelse av hygienesykepleiere, tilbud om bedre opplæring og informasjonsmateriell til smittevernpersonell i helseforetakene, i kommunene og hos fylkesmannen. Sykehusene skal også tilbys felles opplegg for å måle infeksjoner etter visse typer kirurgiske inngrep.

Folkehelseinstituttet skal bidra til at vaksinasjonsdekningen opprettholdes. Folkehelseinstituttet skal i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet gjennomføre fylkesvise smittevernkonferanser.

Folkehelseinstituttet skal utvikle og koordinere et samarbeidsnettverk for landets mikrobiologiske laboratorier. Dette nettverket skal sikre at den mikrobiologiske overvåkningen fungerer tilfredsstillende, samtidig som de eksisterende ressurser utnyttes på best mulig måte.

Folkehelseinstituttet skal bidra til bekjempelse av skader forårsaket av skadedyr gjennom oppfølging av forskriften om skadedyrbekjempelse, utarbeiding av veiledningsmateriell, og godkjenning av skadedyrbekjempere.

Folkehelseinstituttet skal bidra med faglig støtte til Mattilsynets virksomhet og bidra i arbeidet med helserisikovurderinger innen genteknologi.

Hovedmål: Rettssikre råd og tjenester

Folkehelseinstituttet skal sikre god kvalitet på tjenester ved å foreta en løpende vurdering av alle rettstoksikologiske analyser og fortolkninger, slik at akkreditering blir opprettholdt og videreutviklet, og at høyeste grad av tillit hos rekvirentene blir opprettholdt. Instituttet skal også bidra til kompetansebygging gjennom å styrke utdanning i klinisk farmakologi ved å etablere et forpliktende samarbeid med kliniske miljøer i Oslo-området. Videre vil instituttet søke å øke rekrutteringen til overlegestillingene, slik at rettstoksikologiske sakkyndighetsuttalelser i større grad blir utarbeidet innenfor instituttets normalarbeidstid. Særavtalene knyttet til denne typen uttalelser er i 2003 trappet betydelig ned og det antas at vel 50 pst. av uttalelsene vil bli tatt i arbeidstiden. Det er fra medio 2003 innført en prøveordning med adgang til å rekvirere forenklede uttalelser, og dette vil bidra til å redusere bruken av særavtalene ytterligere i 2004.

Folkehelseinstituttet skal bidra til å ivareta god rettssikkerhet i saker som omfatter rusmidler, gifter og medikamenter gjennom bl.a. å opprettholde og videreutvikle avanserte analysemetoder, og kunnskapsbaserte fortolkninger og derved bidra til korrekt behandling av slike tilfeller både for samfunn og enkeltpersoner. Folkehelseinstituttet vil kvalitetskontrollere andre laboratorier på dette området.

Vitenskapskomitéen for mattrygghet

Som et ledd i omorganiseringen av matforvaltningen har Stortinget besluttet at det skal etableres en uavhengig vitenskapskomité for mattrygghet som administrativt skal ligge under Helsedepartementet.

Formålet med å opprette en vitenskapskomité for mattrygghet er å sikre uavhengige vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet, og komitéen vil gjennom sin virksomhet bli en viktig aktør i arbeidet med helsemessig trygg mat. Komitéen skal foreta risikovurderinger langs hele matkjeden. Disse risikovurderingene vil være bærebjelken ved etablering av beskyttelsesnivå og gi grunnlag for utarbeidelse av forskrifter, instrukser og lignende.

Komitéen er i noen grad bygget over samme lest som EUs nyopprettede vitenskapskomité EFSA, men i mindre format. EFSA er omtalt under kap. 703. Vitenskapskomitéen for mattrygghet er foreslått organisert med en hovedkomité, åtte fagpaneler og et sekretariat. Sekretariatet skal tilrettelegge arbeidet for komiteen, og bidra til en god og effektiv kommunikasjon mellom Mattilsynet, komiteen og fagpanelene. Dette innebærer at sekretariatet må ha bred faglig kompetanse.

Vitenskapskomitéen for mattrygghet skal:

  • levere vitenskapelige premisser for at forbrukerne skal få helsemessig trygg mat

  • utføre vitenskapelige risikovurderinger på oppdrag fra Mattilsynet. Vitenskapskomitéen for mattrygghet kan også ta opp relevante saker på eget initiativ. Når Vitenskapskomitéen for mattrygghet tar opp saker på eget initiativ, skal Mattilsynet og konstitusjonelt ansvarlig departement orienteres

  • begrunne sine risikovurderinger vitenskapelig

  • belyse risikoforhold som har direkte eller indirekte betydning for helsemessig trygg mat, eller for andre forhold under Mattilsynets ansvarsområde langs hele matkjeden, inklusive bruk av innsatsfaktorer i produksjonen fram til forbrukerne

  • utføre vitenskapelige risikovurderinger i ernæringsspørsmål i den grad disse er relevante for det som faller inn under Mattilsynets forvaltningsansvar

  • utføre vitenskapelige risikovurderinger på områdene dyrehelse inkludert fiskehelse, dyrevelferd og plantehelse, og inkludere relevante miljøhensyn under Mattilsynets forvaltningsansvar

  • praktisere full åpenhet om sine risikovurderinger og sørge for at disse er offentlig tilgjengelige.

Helsedepartementet oppnevner leder for komiteen og dens medlemmer. Komiteens sekretariat skal lokaliseres til Nasjonalt folkehelseinstitutt, men komiteens arbeid skal organiseres slik at det foregår helt atskilt fra instituttets virksomhet med unntak av administrative støttefunksjoner.

Andre, for eksempel offentlige myndigheter, privat industri og lignende (i den grad det er relevant for Mattilsynets forvaltningsområde og faller innenfor komiteens kompetanse), kan reise spørsmål via Mattilsynet.

Merknader til budsjettforslaget for 2004

Utredning av byggeprogram for Nasjonalt folkehelseinstitutt

Statsbygg har etter en tilstandsvurdering av instituttets bygningsmasse konstatert at det er et stort behov for utbedringer. Bygningene bærer preg av mange år med mangelfullt vedlikehold. På mange områder oppfyller ikke bygningene dagens krav til bruksmessig og teknisk standard, og innen få år vil de tekniske anleggene ha nådd grensen for sin levetid. Statsbygg har anbefalt rivning av enkelte bygninger og totalrehabilitering av de øvrige. Statsbygg har på oppdrag av Helsedepartementet utredet arealbehovet for Nasjonalt folkehelseinstitutt og vurdert ulike alternativer for framtidig lokalisering av instituttet. Helsedepartementet har anmodet Statsbygg om å videreføre prosjektarbeidet med utgangspunkt i en samlet framtidig lokalisering av Nasjonalt folkehelseinstitutt på Lindern i Oslo. Kostnadene ved forprosjektet finansieres over kap. 2445 Statsbygg.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av at oppgaver og personell innen mammografiscreening er overført fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til Kreftregisteret foreslås posten redusert med 8,9 mill. kroner overført til kap. 737, post 70.

Posten foreslås styrket med 2 mill. kroner for å opprettholde instituttets kompetanse på viktige kjerneområder, jf. Stortingets behandling av Innst.S. nr. 260 (2002-2003).

Posten foreslås videre styrket med 2 mill. kroner til forskning på psykisk helse. I 2003 ble det bevilget 3 mill. kroner over Opptrappingsplanen for psykisk helse til styrking av instituttets arbeid med psykisk helse. Bevilgningen foreslås styrket med 2 mill. kroner til en samlet bevilgning på 5 mill. kroner.

Posten foreslås videre styrket med 1 mill. kroner til forskning på kvinners psykiske helse som en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003).

Det foreslås bevilget 18 mill. kroner til Vitenskapskomitéen for mattrygghet, noe som utgjør en styrking på 13 mill. kroner i tillegg til 5 mill kroner som ble bevilget i 2003, og som foreslås overført fra kap. 719 post 21.

Post 21 Formidlingsvirksomhet

Postens formål er hovedsakelig testing, forsyning og formidling av vaksiner. Under formidlingsvirksomheten tilbys Barnevaksinasjonsprogrammet alle barn i Norge. Enkelte andre vaksiner tilbys gratis til spesielle målgrupper. I tillegg foreligger det offisielle anbefalinger om vaksinasjon, men der vaksinen må bekostes av den som skal vaksineres. Dette gjelder bl.a. influensavaksine for eldre. Også når det gjelder disse vaksinene er det Folkehelseinstituttet som står for innkjøp og salg.

Formålet er videre finansiering av hoveddelen av Den norske mor og barn undersøkelsen. Mor og barn undersøkelsen er en studie av årsaker til sykdom hos mor og barn.

Kap. 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 710)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

02

Salgs- og leieinntekter

149 997

75 120

77 824

03

Diverse inntekter

831

861

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

422

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 816

17

Refusjon lærlinger

155

18

Refusjon sykepenger

4 701

Sum kap 3710

157 091

75 951

78 685

Regnskap for 2002 og saldert budsjett for 2003 gjelder tidligere kap 3707 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kap. 0711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

84 404

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

8 100

Sum kap 0711

92 504

Statens rettstoksikologiske institutt har siden 1. januar 2003 vært en divisjon i Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det vises til resultatrapportering for 2002 under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kap. 0712 Bioteknologinemnda

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

6 123

6 550

6 781

Sum kap 0712

6 123

6 550

6 781

Regnskap for 2002 og saldert budsjett for 2003 gjelder tidligere kap. 702 Nemnd for bioteknologi

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 284 000 kroner

Bioteknologinemnda er et rådgivende og frittstående organ hjemlet i bioteknologiloven og genteknologiloven. Nemnda skal drøfte etiske og samfunnsmessige spørsmål i tilknytning til bioteknologisk virksomhet, bidra med informasjon til publikum, samfunnsmessig bevisstgjøring og gi råd til norske myndigheter i spørsmål vedrørende gen- og bioteknologi. I 2002 har nemnda bestått av 24 medlemmer, hvorav 16 er personlig oppnevnte og 8 er oppnevnt av organisasjoner. Bioteknologinemnda har et sekretariat på 5,5 stillinger. Bioteknologinemnda er underlagt Helsedepartementet i administrative spørsmål. 2002 var et aktivt år for nemnda. Bioteknologinemnda arrangerte 6 ordinære møter og drev et omfattende informasjons- og debattskapende arbeid om temaer innen gen- og bioteknologisk virksomhet herunder revidering av bioteknologiloven og gentester i arbeidslivet. Det ble utgitt 4 nummer av tidsskriftet "GENialt", hvert med opplag på 9000. For 2004 vil Bioteknologinemnda ha et spesielt fokus på informasjonsarbeid rettet mot helsepersonell, forskere og elever og lærere ved ungdoms- og videregående skoler. Blant aktuelle temaer for 2004 er problemstillinger knyttet til ny lov om medisinsk bruk av bioteknologi, lov om biobanker og genmodifiserte mikroorganismer, planter og dyr.

For 2004 foreslås det å styrke bevilgningen med 0,17 mill. kroner.

Kap. 0715 Statens strålevern (jf. kap. 3715)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

61 117

52 530

58 035

21

Oppdragsutgifter

39 123

32 210

33 306

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

2 576

Sum kap 0715

102 816

84 740

91 341

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 45: 7 924 000 kroner

Formål og hovedprioriteringer

Statens strålevern forvalter atomenergiloven, strålevernloven og forskrifter gitt med hjemmel i disse. Til støtte for denne forvaltningen driver Strålevernet forsknings-, utviklings- og utredningsarbeid som danner basis for rådgivning, informasjon og formidling til departement og andre myndigheter og tilsynsobjekter. I tillegg har Strålevernet bl.a. ledelse og sekretariat for Kriseutvalget ved atomulykker.

Strålevernet opererer med følgende hovedmål:

Hovedmål 1:  Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet.

Hovedmål 2:  Forsvarlig strålebruk og atomsikkerhet.

Hovedmål 3:  God beredskap.

Resultatrapport 2002

Strålevernet har reviderte mål fra og med 2003. Resultatrapporten er knyttet til de målene som gjaldt i 2002.

Hovedmål 1 Berettiget og optimalisert strålebruk

Strålevernet har arbeidet med å videreutvikle offentlige informasjonstjenester på Internett.

Strålevernet har videreført arbeidet med å revidere forskriftsverket ved å framskaffe grunnlagsmateriell og ved å bidra til utkast til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Tilsyn med røntgendiagnostikk ved sykehus i 2002 viser at den teknisk-realfaglige kompetansen vedrørende bruk av avansert strålemedisinsk apparatur mange steder er en mangelvare. Det er utført oppdatering av registeret over kontrollkilder.

Arbeidet med kvalitetssikring innen stråleterapi har fortsatt i 2002. KVIST- gruppen har bidratt til utvikling av definisjoner og parametere i arbeidsmøter arrangert av Strålevernet.

Strålevernet har vurdert IAEAs mal for uhellsregister. Registeret tilfredsstiller Strålevernets behov og det er velegnet for internasjonal rapportering. Uhellsregisteret er nå tatt i bruk og alle nye hendelser innen området industri og forskningsmessig bruk blir fortløpende registrert. For 2002 er det registrert 22 hendelser innen logging av borebrønner (forlatt loggekilde), industriell radiografi (feil ved utstyr/risiko for overeksponering) og et tilfelle innen transport (kolli mistet i bakken, men ingen lekkasje).

Hovedmål 2 Vern av arbeidstakerne, befolkning og miljø mot skadelige effekter av stråling

Det er gjennomført tilsyn med den daglige driften ved IFE-anleggene, blant annet i tilknytning til transport, bearbeiding av avfall og beredskap. IFEs anlegg på Kjeller og i Halden fikk ny utslippstillatelse for årene 2003-2005, med forbehold om at utslippstillatelsen må vurderes når ny forskrift til strålevernloven foreligger.

Strålevernet utarbeidet rapport til IAEA og avtaleland i forbindelse med oppfølgingsmøtet for kontraktstatene under konvensjonen for kjernesikkerhet. Strålevernet har utarbeidet tilstandsrapportering i henhold til forpliktelsene i Kjernesikkerhetskonvensjonen til 2. tilsynsmøte som ble avholdt våren 2002.

Strålevernet er gjennom regjeringens Handlingsplan for atomsaker engasjert i en rekke prosjekter, bl.a. innen bedring av sikkerheten ved Kola og Leningrad kjernekraftverk. Det er igangsatt et norsk-russisk myndighetssamarbeid under denne Handlingsplanen, der målsettingen er å samarbeide med russiske myndigheter med ansvar for godkjenning og kontrollprosesser av tiltak for å bedre situasjonen med miljøforurensning og radioaktivt avfall. Det fokuseres på pågående prosjekter som finansieres via atomhandlingsplanen, først og fremst aktiviteter i Andrejevabukta og avfallsanlegget Murmansk Radon.

Miljøsamarbeidet under den norsk-russiske miljøkommisjonen er organisert gjennom den norsk-russiske ekspertgruppen for radioaktiv forurensning av nordlige områder. Strålevernet har undertegnet en samarbeidsavtale med helsemyndighetene (Medbioekstrem) vedrørende myndighetssamarbeid, med fokus på samordnet overvåkning og beredskap, utslipp og mulige konsekvenser av utslipp fra anlegg og avfallslagre.

Et nytt prosjekt med kartlegging av radon i 44 nye kommuner ble igangsatt i 2002.

I 2002 deltok Strålevernet i det årlige møtet i radioaktivitetskomiteen under OSPAR- konvensjonen (RSC). Et forslag til strategi for implementering av strategien for reduksjon av utslipp av radioaktive stoffer ble revidert og oppdatert. Strålevernet har også arbeidet aktivt i en arbeidsgruppe under RSC for å etablere referansenivåer for radioaktivitet i marint miljø. Strålevernet har vært sterkt involvert i arbeidet med en fremtidig strategi for rammeverk vedrørende beskyttelse av miljøet mot skadelige effekter av stråling. Dette innbefatter arbeid innenfor International Union of Radiologists (IUR) og International Commission on Radiation Protection (ICRP), i to EU prosjekter med dette som tema.

Et nytt administrasjonssystem for persondosimetritjenesten er blitt utviklet og implementert.

Strålevernet satte i drift en ny avansert målestasjon for radioaktive stoffer i luft i Stavanger, slik at 5 følsomme luftfilterstasjoner nå er i drift. Det ble ikke registrert forhøyede radioaktivitetskonsentrasjoner av betydning ved noen av de norske målestasjonene.

Som en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet for radioaktivitet i marint miljø samles data om utslipp av radioaktivitet fra norske kilder og fra reprosseseringsanleggene ved Sellafield i Storbritannia og Cap de la Hague i Frankrike.

I forbindelse med en varig løsning på lagringen av oppkonsentrert naturlig radioaktivitet fra oljeindustrien (Scale) har Strålevernet vært ansvarlig myndighet i forbindelse med konsekvensutredning av et mulig deponi i Sokndal, og vurderer hvilke krav som skal stilles til en driftstillatelse.

Strålevernet driver en utstrakt forskningsvirksomhet i forhold til spredning og opptak av radioaktive stoffer i miljøet. AMAP radioaktivitetsgruppen har oppsummert dagens kunnskap om forurensning og effekter i nordområdene, og ny kunnskap om radioøkologi ble presentert i den femte internasjonale konferansen om radioaktivitet i Arktis og Antarktis som Strålevernet arrangerte i St Petersburg i samarbeid med flere internasjonal institusjoner.

Rådgivnings- og utredningsvirksomhet for Miljøverndepartementet har bl.a. dreid seg om virksomheten ved Sellafieldanleggene og utslipp av radioaktive stoffer, samt konsekvensvurdering av nåværende og mulig fremtidige utslipp.

Hovedmål 3 Et samfunn vel forberedt på atomulykker, andre strålingsulykker og bruk av atomvåpen

Kriseutvalget for atomulykker utarbeidet i januar 2002 en langtidsplan for utskifting og oppgradering av denne beredskapens ressurser. Kriseutvalgets langtidsplan identifiserer en rekke tiltak og ressursbehov som er nødvendig for å opprettholde, og på enkelte områder forbedre atomulykkeberedskapen. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 54 (2001-2002) ble det bevilget 10,5 mill. kroner til finansiering av enkelte tiltak i denne langtidsplanen. Kriseutvalget for atomulykker/Statens strålevern har i 2003 utarbeidet en revidert oversikt over dette ressursbehovet i lys av styrkingen som skjedde.

Beredskapsorganisasjonens krisehåndteringsevne er videreutviklet gjennom møter, øvelser og seminar iht. kriseutvalgets langtidsplan for oppgradering av norsk atomulykkeberedskap. Oppfølging av bevilgninger gitt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 54 (2001-2002) er godt i gang med etablering av et mobilt laboratorium, operasjonalisering av mobile målesystemer, videreutvikling av kommunikasjon i beredskapsorganisasjonen og videreutvikling av prognoseverktøy. Nye operasjonslokaler for sekretariat og faglige rådgivere er tatt i bruk.

Strålevernet har videreført sitt initiativ for å få til et bedre internasjonalt samarbeide om atomulykkesberedskap og inviterte 130 nasjoner til et møte for kompetente beredskapsmyndigheter i Oslo. Strålevernet leder det oppfølgende arbeidet for IAEA. IAEAs nye standard-dokument for beredskapsplanlegging vil så langt som mulig brukes i fremtidig beredskapsplanlegging.

Arbeidet med videreutvikling av medisinsk beredskap gjennomføres i samarbeid med Ullevål universitetssykehus, med mål å utvikle undervisningsmateriale for bruk i helsevesenet. Strålevernet har deltatt på en øvelse ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Hovedmål 4 Ny viten om strålevern og strålevirkninger

Strålevernet har drevet en utstrakt forskningsvirksomhet i forhold til spredning og opptak av radioaktive stoffer i miljøet.

Strålevernet har fire prosjekter som er finansiert via Norges forskningsråd og sju finansiert av EU. Temaene er bl.a. knyttet til rekonstruksjon av stråledoser til den norske befolkning etter prøvesprengningene på 1950- og 60-tallet, undersøkelse av opptak i reinsdyr av ulike radionuklider og tungmetaller. Når det gjelder EU-prosjektene er arbeidet spesielt fokusert på modellering for å vurdere spredning og opptak av radioaktive stoffer i havmiljø og elvesystemer. Dette arbeidet har vist seg svært nyttig f.eks i forbindelse med konsekvensvurdering av et mulig utslipp fra atomubåten Kursk. Konsekvensene av utslipp av technetium-99 fra Sellafield har også vært studert når det gjelder transport langs norskekysten og opptak i tang og andre organismer.

Det var i 2002 fortsatt usikkerhet knyttet til en mulig helserisiko ved bruk av mobiltelefon. Strålevernet deltok i 2002 på møter i en internasjonal arbeidsgruppe, og nedsatte et fagutvalg som avleverte en rapport 1. april 2003. Rapporten viser at eventuelle helseeffekter ved mobiltelefonbruk er begrensede. Negative helseeffekter kan imidlertid ikke utelukkes helt. Det anbefales derfor fortsatt forsiktighet ved bruken.

Tilstandsvurdering

Kontroll med spaltbart og radioaktivt materiale og radioaktive kilder, slik at det ikke kommer på avveie, er en internasjonal utfordring. Utfordringen er ytterligere skjerpet etter 11. september 2001. Illegal internasjonal handel med radioaktivt og spaltbart materiale er regelmessig avdekket av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) de siste 10 årene. Materialet kan i urette hender nyttes til å fremstille skitne bomber o.a. Også i Norge må virksomhetene og myndighetene ta forholdsregler. Økt terrorberedskap er etablert etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 54 (2001-2002).

Kjernekraftproduksjonen i Europa og Russland er stabil, og risikoen for store ulykker med konsekvenser internasjonalt er fortsatt til stede. Transportulykker kan heller ikke utelukkes. Dette er særlig relevant for Norge i forbindelse med at det planlegges for mulige fremtidige atomtransporter langs norskekysten. Det er derfor avgjørende at trusselbildet holdes à jour, og at den nasjonale beredskapen opprettholdes i tråd med tilrådinger gitt av Kriseutvalget ved atomulykker.

Norge har i flere år vært en pådriver i internasjonalt atomsikkerhetsarbeid (IAEA o.a.), særlig overfor Russland. Viktige bidrag til redusert risiko er levert. Det er viktig fra norsk side å styrke samarbeidet med russiske myndigheter på dette området, og å fortsette innsatsen internasjonalt for å styrke samarbeidet om beredskap og kommunikasjon.

Radon i boliger bidrar til forekomst av lungekreft i Norge, og det er viktig med forebyggende tiltak. Det er en utfordring å få gjennomført tiltak slik at nye boliger får lave radonnivåer, og det må arbeides videre med å redusere nivåene i eksisterende boliger.

Utslipp av naturlig radioaktivitet fra oljeindustrien har fått økt internasjonal fokus. Det er viktig å arbeide for gode, internasjonalt aksepterte løsninger. Norske målsetninger er 0-utslipp på sikt og trygg deponering av avfall.

Forekomst av hudkreft i Norge er omfattende og avtar ikke. UV-eksponering fra sol og solarier er medvirkende. I tillegg gir UV synsskader. Forebyggende arbeid og varsling av høye UV-nivåer vil, i tillegg til skarpt fokus på solariebransjen, kunne bidra til bedret folkehelse på dette området.

Samfunnets etterspørsel etter informasjon på strålingsområdet er fortsatt stor. Derfor er riktig og målrettet informasjon til publikum, myndigheter, profesjoner og interessegrupper et strategisk viktig virkemiddel.

Satsingsområder og mål for 2004

Hovedmål 1 Godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet

Strålevernloven (12. mai 2000) og ny samlet forskrift som er foreslått å tre i kraft fra januar 2004, sikrer fokus på områder med potensial for forebygging og risikoreduksjon. Med ny fastsatt forskrift for strålevern vil implementering av forskriften være en sentral oppgave i betydelig tid fremover.

Overvåkning av stråling, radioaktivitet og stråledoser vil i 2004 være et sentralt virkemiddel for Strålevernet enten det dreier seg om eksponering i arbeidsmiljø, pasientdoser, det ytre miljø, kosthold eller i andre sammenhenger. Omfanget av den medisinske strålebruk er økende, bl.a. innen røntgendiagnostikk. Statens strålevern vil i samarbeid med berørte fagmyndigheter gå kritisk gjennom denne utviklingen.

Strålevernet skal jobbe aktivt gjennom internasjonale organisasjoner som IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået), IUR (International Union of Radioecologists) og OSPAR med utvikling av et rammeverk når det gjelder beskyttelse av det ytre miljø basert på de anbefalinger som legges fram i 2003.

Strålevernet vil i 2004 prioritere arbeidet med å redusere nivåene av radon i norske hus. Det vil i 2004 og framover bli lagt vekt på etablering av bedre tiltak ved bygging av nye hus. I tillegg vil Strålevernet bidra med råd og veiledning overfor kommunene i deres oppfølging med hensyn på tiltak i eksisterende boliger.

Det er identifisert behov for å videreutvikle vår forvaltning og framskaffe bedre kunnskaper om utslipp av radioaktive stoffer ved olje- og gassproduksjon. Det er i denne forbindelse nødvendig å framskaffe bedre data om utslippsmengder og konsekvenser.

Strålevernet skal videreutvikle arktisk og norskrussisk miljøvernsamarbeid om radioaktivitet i nordområdene og arbeide for økt tillit i den norske befolkningen vedrørende atomproblematikken i Nordvest-Russland.

Strålevernet skal aktivt delta i EUs 6. rammeprogram og andre relevante forskningsprogrammer for å fremskaffe ny viten om helse- og miljøkonsekvenser og andre effekter av stråling. Kronisk eksponering for lave doser til befolkning og i miljøet er sentrale tema. Strålevernet anser samarbeid med Polarmiljøsenteret som et viktig virkemiddel for å fremskaffe ny informasjon om miljøkonsekvenser av stråling i sårbare områder.

Som foreslått i St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, skal arbeidet med registrering av strålekilder styrkes, og det skal arbeides for å utvikle et system for UV-varsling. Systemet for UV-varsling skal på sikt kunne melde forventede verdier, maksimalverdier og normalverdier for Norge og i kjente feriemål.

Det skal utvikles et nytt register basert på moderne databaser som inneholder alle relevante opplysninger om strålekilder i Norge samt involverte virksomheter.

Det foreslås 1 mill. kroner til styrking av system for UV- varsling og tilrettelegging for nytt register over strålekilder.

Hovedmål 2 Forsvarlig strålebruk og atomsikkerhet

Forsvarlighetskravet knyttet til strålebruk med tilhørende krav til strålevern er grunnleggende i lovgivningen. Ansvaret for å oppfylle kravene om forsvarlighet og strålevern påhviler de ansvarlige eller utøverne av virksomheten. Strålevernet vil, med hjemmel i ny forskrift, arbeide aktivt med å tydeliggjøre dette ansvaret, særlig gjennom tilsynsarbeidet som vil bli prioritert i 2004.

Industriell strålebruk er karakterisert av til dels sterke kapslede/åpne radioaktive kilder i mindre oversiktlige arbeidsområder som anleggsområder, offshore og hvor muligheten for uhell og uønskede hendelser erfaringsmessig er større enn i andre sektorer. Strålevernet vil i 2004 øke fokus på fysisk sikring. En spesiell utfordring i 2004 vil være å forankre safeguardsarbeidet i Strålevernet.

Strålevernet vil også i 2004 spille en sentral rolle innenfor Regjeringens handlingsplan for bedre atomsikkerhet i våre nærområder, både når det gjelder sikkerhet ved atomreaktorer, behandling av radioaktivt avfall og sikring av spaltbart materiale. Strålevernet skal i den sammenheng fokusere særlig på myndighetssamarbeid med russiske myndigheter.

Strålevernet skal gjennom sin forvaltning bidra til optimalisering av avfallshåndtering og sikring av at utslipp av radioaktive stoffer til miljøet foregår på en forsvarlig måte.

Strålevernet skal arbeide for en reduksjon av utslipp i Norges nærområder gjennom internasjonalt samarbeid, bla. gjennom aktiv deltakelse i arbeidsgrupper under OSPAR og London-konvensjonen og ved å ha oppdatert kunnskap om regulering av og utslipp fra kilder i Norges nærområder.

Hovedmål 3 God beredskap

Strålevernet skal vedlikeholde og styrke Kriseutvalget ved atomulykker sin krisehåndteringsevne og 2 timers varslingstid gjennom møter, seminarer og øvelser. Det vises også til kap. 702.

Innenfor Kriseutvalgets langtidsplan foreslås 4 mill. kroner til styrking av atomulykkeberedskapen i 2004, bl.a. til videreutvikling av prognoseverktøy for beregning av spredning av radioaktive stoffer i luft, gjennomføring av en større nasjonal øvelse for beredskapsorganisasjonen og oppgradering av det automatiske varslingsnettverket.

Arbeid med veiledere til ny forskrift på beredskapsområdet vil bli prioritert, herunder implementering av IAEAs standard for beredskapsplanlegging.

Strålevernet vil også i 2004 følge opp sitt initiativ for å få etablert et bedre internasjonalt samarbeide om beredskap ved atomulykker og strålingsulykker inklusive terroraksjoner. Det nordiske samarbeidet vil bli videreført.

Merknader til budsjettforslaget for 2004

Kap 715 post 01 foreslås styrket med kroner 1 mill. kroner til utvikling av et system for UV-varsling og tilrettelegging for nytt register over strålekilder innenfor Regjeringens kreftstrategi 2004.

Videre foreslås posten styrket med kroner 4 mill. kroner til oppfølging av atomulykkeberedskap, jfr. revidert oversikt over og plan for atomulykkeberedskapen.

Kap. 3715 Statens strålevern (jf. kap. 715)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

02

Salgs- og leieinntekter

4 824

1 455

1 507

03

Diverse lønnsinntekt

503

05

Oppdragsinntekter

43 058

32 105

33 261

16

Refusjon fødselspenger

1 204

18

Refusjon sykepenger

849

Sum kap 3715

50 438

33 560

34 768

Kap. 0719 Helsefremmende og forebyggende arbeid

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

168

320

21

Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren mv. , kan overføres

37 476

37 890

13 258

50

Norges forskningsråd

29 600

66

Handlingsplan mot selvmord , kan overføres

315

70

Forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern , kan overføres

27 463

26 140

26 099

71

Tilskudd til opplysningstiltak, forebygging av uønskede svangerskap m.v. , kan overføres

18 796

19 950

21 628

72

Stiftelsen Amathea

12 100

13 570

14 532

Sum kap 0719

125 918

97 870

75 517

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 16 000 kroner

  • Post 21: 1 701 000 kroner

Oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge

St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnereNorge ble behandlet av Stortinget 5. juni 2003. Stortingsmeldingen retter søkelyset på folkehelsearbeidet i Norge og trekker opp mål og strategier for det neste tiåret. Stortingsmeldingen danner grunnlaget for det videre arbeidet på området. Omtalen av oppfølgingen av stortingsmeldingen er med unntak av FoU-tiltak og oppfølging av kvinnehelsestrategien i sin helhet samlet under dette kapitlet. Det vises til nærmere omtale av FoU under kap. 701.50 Norges forskningsråd og til denne proposisjonens del III.

Samlet foreslås det bevilget 131,4 mill. kroner til oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003), jf. tabellen nedenfor. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 28,3 mill. kroner, hvorav 4,3 mill. kroner er en styrking av forskningen på feltet. I tillegg er det foreslått 3 mill. kroner i forskningsmidler til oppfølging av kvinnehelsestrategien, hvorav 2 mill. kroner er foreslått bevilget over kap. 701.50 Norges forskningsråd og 1 mill. kroner er foreslått bevilget over kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

    (i mill. kr)

Kap.

Folkehelsepakke - tiltak

Forslag 2004

720.01

Aktivitetsmidler til kost, mosjon og røykfrihet

66,71

720.01

Frukt og grønt i skolen

20,12

720.01

Lokale og regionale partnerskap for folkehelse - stimuleringsmidler

10,0

720.01

Sosial ulikhet i helse og helsekonsekvensutredninger - kompetanseoppbygging

4,0

720.01

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, miljørettet helsevern, strategiutvikling innen astma, allergi og inneklimasykdommer og ulykkesforebygging

7,0

720.01

Grønn resept - veiledning og tilretteleggingstiltak

5,0

701.50

Styrking av forskning innenfor temaene fysisk aktivitet, kosthold og sosial ulikhet i helse (i programmet Helse og samfunn, Norges forskningsråd).

4,3

715.01

UV-varsling og register over strålekilder

1,03

719.21

Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i sosial- og helsesektorten

13,3

Totalt

131,4

1 Inkludert 45,3 mill. kroner som er videreført fra Nasjonal kreftplan (1998-2003).

2 Herav 10 mill. kroner som tidligere er bevilget over Landbruksdepartementets budsjett og 5,1 mill. kroner som er videreført fra Nasjonal kreftplan (1998-2003).

3 Videreført fra Nasjonal kreftplan (1998-2003).

Kreftstrategi 2004 - kost, mosjon og røykfrihet

Det foreslås bevilget 66,7 mill. kroner til kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet. 35,6 mill. kroner er en videreføring av tiltak fra Nasjonal kreftplan til kreftforebyggende arbeid innenfor områdene kost, mosjon og røykfrihet. I tillegg foreslås dette arbeidet styrket med 9,7 mill. kroner, ved midler fra Nasjonal kreftplan, hovedsakelig til gjennomføring av massemediekampanjer og styrking av skoleprogrammer. Arbeidet for å etablere røykfrie sykehus, røykfrie serveringssteder og hjelp til røykeslutt skal videreføres.

Innsatsen i Kreftstrategi 2004 skal i tråd med St.meld. nr. 16 (2002-2003) rettes inn mot barn og ungdom og ha hovedvekt på primærforebygging. Innsatsen skal bidra til å utløse og stimulere lokalt engasjement med vekt på forebyggende arbeid i skole og nærmiljø. Sosial- og helsedirektoratet vil i samarbeid med Læringssenteret og andre berørte parter gjennomføre en systematisk utprøving av samarbeidstiltak med sikte på daglig fysisk aktivitet i løpet av skoledagen og gode rammer for skolemåltidet. Utprøvingen skal bygge på kunnskap og erfaringer som allerede er høstet og ha som mål å sammenfatte kunnskapen som grunnlag for videre arbeid.

Videre skal innsatsen stimulere utvikling og tilrettelegging av lavterskeltilbud på lokalplanet for økt fysisk aktivitet i det daglige og på fritiden. Direktoratet skal i den forbindelse støtte opp med kunnskap, kompetanse og økonomiske ressurser til utviklingsarbeid og innsats i regi av regionale partnerskap og andre relevante aktører. Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for økt fysisk aktivitet gjennom et samarbeid mellom berørte departementer og deres fagetater. Partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund og andre relevante aktører skal trekkes aktivt med. Planen skal omfatte konkrete tiltak på flere samfunnsområder.

Kreftstrategi 2004 - frukt og grønt i skolen

Skole- og elevdeltakelsen i abonnementsordningen skal økes. Det skal etableres en fast drift av ordningen der den er iverksatt, og ordningen skal videreutvikles og forbedres i tråd med evalueringer som gjennomføres. Arbeidet med å styrke denne ordningen vil ses i sammenheng med tiltak for å styrke skolemåltidet generelt, blant annet med hensyn til mattilbudet på skolen og etablering av kantiner i ungdomsskolene, nok tid til å spise og tilstrekkelig voksentilsyn i barneskolen. Også kantiner i arbeidslivet og andre storhusholdninger vil være viktige arenaer for arbeid for et bedre kosthold. Lokalt arbeid skal vektlegges.

Lokale og regionale partnerskap for folkehelse

For å styrke infrastrukturen for det lokale folkehelsearbeidet skal det stimuleres til en nasjonal offentlig folkehelsekjede, som innebærer at det etableres et partnerskap mellom stat, fylkeskommune og kommuner. Det lokale leddet vil være det viktigste i kjeden, og fylkeskommunen vil kunne ha en koordinerende rolle gjennom sin posisjon som regional planlegger og utvikler. Det legges vekt på å sikre folkehelsearbeidet forankring i folkevalgte organer og i plansystemet. Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Helsedepartementet og andre relevante aktører bidra til å videreutvikle partnerskapsmodellen og sikre at gjennomføring starter opp i løpet av 2004. Dette er starten på en langsiktig strategi for å styrke det lokale folkehelsearbeidet.

Det er et mål at frivillige organisasjoner skal spille en større rolle i folkehelsearbeidet, både på sentralt og lokalt nivå. For å sikre at organisasjonene får en sterkere rolle på sentralt nivå vil Sosial- og helsedirektoratet:

  • etablere faglige dialogfora mellom offentlige myndigheter, fagmiljøer og frivillige organisasjoner

  • ta initiativ til å arrangere årlige stevner der frivillige organisasjoner og andre aktører kan presentere gode forslag til tiltak

  • gjennomgå tilskuddsordningen på folkehelseområdet for å sikre at de er målrettede og effektive.

På lokalt nivå er partnerskapsmodellen det viktigste virkemidlet for å sikre innflytelse og deltakelse fra frivillige organisasjoner. Partnerskapsmodellen forutsetter at regionale og lokale partnerskap inkluderer samarbeid med frivillige organisasjoner.

Helsekonsekvensutredninger m.v.

Svært mange av de faktorene som påvirker helsen befinner seg utenfor rekkevidden til helsesektoren, og det betyr at hensyn til helse må synliggjøres og ivaretas også i andre sektorer. Helseprofiler er et viktig verktøy for å sikre at folkehelsespørsmål blir satt på dagsordenen. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal bidra til at helseprofiler videreutvikles som verktøy i samfunnsplanleggingen og gjøres tilgjengelig for alle kommuner, jf. omtalen av Norgeshelsa i kapittel 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt. Helsekonsekvensutredninger er et annet viktig virkemiddel for å sikre at helse legges på vektskålen når ulike hensyn skal balanseres. Erfaringer fra andre land viser at det er avgjørende med et nasjonalt kompetansemiljø som systematisk følger opp arbeidet, dersom vi skal sikre at helsekonsekvensutredninger blir tatt i bruk sentralt og lokalt. Det er bakgrunnen for at Sosial- og helsedirektoratet skal utvikle en sentral kompetanseenhet som skal arbeide med:

  • metodeutvikling og erfaringsoppsummering

  • kompetansebygging, nettverksarbeid og veiledning overfor regionalt og kommunalt nivå

  • faglig støtte til rådgivning overfor Helsedepartementet i forbindelse med konsekvensutredning etter utredningsinstruksen og integrering av helsehensyn i verktøy som utvikles av Miljøverndepartementet.

Sosial ulikhet i helse

Arbeidet med å bedre befolkningens helse skal, som en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003), særlig vektlegge tiltak for bedre helse i grupper som har en dårligere helse enn gjennomsnittet. Sosial- og helsedirektoratet skal bygge opp et kompetansemiljø som skal bidra til å utvikle sosial ulikhet og helse som politikkområde. Viktige oppgaver for dette miljøet vil være å virke samlende og koordinerende for norske miljøer som er opptatt av temaet, systematisk innhente erfaringer fra internasjonale organisasjoner og andre land, bygge opp en kunnskapsbase, og utvikle en kompetanse som gir grunnlag for å gi råd til sentrale og lokale myndigheter. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide en egen handlingsplan mot sosial ulikhet og helse i løpet av 2003. Planen og komptansemiljøet skal bl.a. bidra til å sikre at tiltak som iverksettes for å påvirke livsstil, alltid vurderes med henblikk på virkningen i forhold til sosial ulikhet og helse, og at nye satsinger rettet mot utsatte grupper og geografiske områder vurderes i lys av målet om sosial helseutjevning.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten m.v.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal som en oppfølging av St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge bli bedre tilpasset ungdom og nye utfordringer knyttet til psykisk helse og levevaner. Minst 20 pst. av de midlene som øremerkes Opptrappingsplanen psykisk helse i kommunene skal gå til barn og unge. Målet er at de forebyggende helsetjenestene for barn og unge skal:

  • ha et reelt tilbud til aldersgruppen 13-20 år. Det vil blant annet kreve et tettere samarbeid med andre tjenester og aktører, rekruttering av personell med psykososial kompetanse og oppdatering av kompetansen til eksisterende personell.

  • integrere tiltak rettet mot hele målgruppen 0-20 år og tiltak rettet mot spesielt utsatte grupper, og bidra til å styrke utsatte foreldres, barns og ungdoms evne og mulighet til å ta vare på egen helse.

  • ha et lavterskeltilbud for barn og ungdom.

Departementet vil stille krav i styringsdokumentet til at RHF skal tilby opplærings- og egenmestringsprogrammer for utvalgte pasientgrupper, følge opp registre innen sykdoms- og risikoovervåkning og veilede og samarbeide med primærhelsetjenesten. Det er også et mål å utvikle indikatorer for å kartlegge og påvirke forebyggingsinnsatsen i spesialisthelsetjenesten, jf. omtale i Stortingsmelding nr. 5 (2003-2004).

Samfunnsmedisinen står overfor store utfordringer, og i St.meld. nr. 16 (2002-2003) ble det særlig pekt på tre problemer: 1)Den medisinske legespesialiteten har uklar profil og innhold, 2) det er liten interesse for samfunnsmedisin blant legene, og 3) det er vanskelig å rekruttere leger til kommunelege 1 stillinger i kommunene. For å styrke samfunnsmedisinen skal Sosial- og helsedirektoratet etablere et prosjekt for å utrede framtidig utvikling av faget samfunnsmedisin. Videre blir det lagt vekt på at tiltakene for å styrke infrastrukturen for det lokale folkehelsearbeidet skal gjøre det samfunnsmedisinske arbeidet mer attraktivt og spennende.

Psykisk helse

Forebygging av psykiske problemer og lidelser er ett av målene i Opptrappingsplan for psykisk helse. Spesielt når det gjelder barn og unge legges det stor vekt på forebyggende tiltak. Dette er fulgt opp i St. meld. nr. 16 (2002-2003) der regjeringen varsler skolebaserte tiltak mot mobbing og problematferd, videreføring av informasjonsstrategien for barn og unge og en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Se omtalen av Strategiplan for barn og unges psykiske helse i kapittel 0743. Det forebyggende arbeidet rettet mot voksne skal følges opp gjennom tiltak for å styrke selvhjelpsarbeidet og en informasjonssatsning rettet mot arbeidslivet, se kapittel 0743. Videre ble det varslet tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget både i forhold til utbredelse, årsaker og effektive tiltak, se kapittel 0701, 0710 og 0743.

Miljøet rundt oss

Forskrift om miljørettet helsevern trådte i kraft 1. juli 2003, og Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet veileder i miljørettet helsevern. Veilederen skal være et praktisk verktøy for kommunene i arbeidet med miljørettet helsevern. Regelverket skal fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, og sikre befolkningen mot negativ helsepåvirkning. Sosial- og helsedirektoratet skal implementere forskrift og veileder.

Arbeidet med ulykkesforebygging herunder sekretariatet for Trygge lokalsamfunn videreføres. Ny strategi for det ulykkesforebyggende arbeidet skal ferdigstilles og implementeres. Det skal legges særlig vekt på innsats mot barn, unge og eldre, og på tilnærminger i arbeidet som vektlegger forankring i planer og ordinær virksomhet.

Nasjonalt handlingsprogram for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd skal iverksettes. Oppfølgingen sees i sammenheng med primærforebyggende arbeid for å fremme sunne levevaner, jfr. Kreftstrategi 2004, ulykkes- og skadeforebyggende arbeid, og forebyggende innsats i helse-, pleie- og omsorgtjenestene. Evaluering av refusjonsordningen for hoftebeskyttere skal iverksettes.

I 2003 utarbeides en ny strategi for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer basert på et oppdatert faktagrunnlag og på erfaringene fra arbeidet med Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer (1998-2002).

Grønn resept

Regjeringen foreslo i St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge å innføre en takst for leger for å stimulere til livsstilstiltak som alternativ til medikamenter i behandling av bestemte diagnosegrupper med høy risiko for hjerte- og karsykdommer. Takst for grønn resept ble under takstforhandlingene i juni 2003 knyttet til diagnosene høyt blodtrykk og diabetes type 2 som alternativ til medikamentell behandling. Taksten iverksettes i oktober 2003. Grønn resept innebærer strukturert veiledning relatert til kosthold og/eller fysisk aktivitet med basis i anerkjente programmer, og et individuelt tilpasset opplegg for oppfølging av pasienter.

Ordningen med grønn resept gir legen både insitament og faglige verktøy til å påvirke helseatferd og levevaner og støtte opp om pasientens egeninnsats. Veiledning i helsetjenesten gir mulighet til å nå fram til grupper med spesielle behov og grupper som vanskelig nås gjennom generell folkeopplysning. Dette er viktig i et ulikhetsperspektiv.

Sosial- og helsedirektoratet skal følge opp tiltakene i ordningen med grønn resept i 2004, herunder videreutvikling av faglige støttesystemer og elektronisk tilgjengeliggjøring av disse, informasjon og kompetansehevende tiltak, utprøving av oppfølgingsopplegg i støttende miljøer, samt evaluering og videre utvikling av ordningen med grønn resept.

Utvikle ny kunnskap

Det er et mål at sikker kunnskap skal ligge til grunn for både politikkutforming og praksis på folkehelsefeltet. Tiltak som planlegges og iverksettes, må så langt det er mulig ta utgangspunkt i kunnskap om årsaker og virkninger. Sosial- og helsedirektoratet skal med dette utgangspunktet utvikle strategier for økt bruk av forskningsbasert kunnskap på folkehelsefeltet. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal styrkes som nasjonalt helseovervåkningsmiljø, og det skal stimuleres til mer forskning på materialet fra de nasjonale helseregistrene og fra de store befolkningsundersøkelsene. Forskningen om effektive forebyggende tiltak skal styrkes gjennom å gjøre feltet mer attraktivt for forskerne og legge til rette for langsiktig oppbygging av fagmiljøer, jf. kapittel 701, 710 og 720.

Andre forebyggende tiltak

Sosial- og helsedirektoratet skal i 2004 utarbeide en handlingsplan for å fremme amming og spedbarnsernæring, som oppfølging av St. meld nr 16 (2002-2003). Det er fortsatt behov for innsats rettet mot å styrke amming og spedbarnsernæring.

Som ledd i arbeidet med å styrke klinisk ernæring i helsetjenesten, herunder ernæringskompetansen blant helsepersonell, skal Sosial- og helsedirektoratet i 2004 utføre en kartlegging av dette arbeidsområdet. Kartleggingen vil gi grunnlag for videre satsing. Det er også viktig å videreføre systematisk kartlegging av matvarenes næringsstoffinnhold og kostholdets sammensetning, som en nødvendig forutsetning for utvikling av tiltak.

Kreftforebyggende innsats rettes også inn mot UV-stråling og registreringav strålekilder. Det vises i denne sammenheng til kap. 715 Statens strålevern.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen til abortnemndene og steriliseringsnemndene foreslås i sin helhet overført til kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet post 01 Driftsutgifter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren m.v., kan overføres

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med post 21 er å sikre nødvendige utrednings- og oppdragsmidler, i hovedsak til oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge.

Resultatrapport 2002/2003

Resultatrapporten omfatter det forebyggende arbeidet som i 2002 ble finansiert over kap. 719 post 21 samt Sosial- og helsedirektoratets arbeid innenfor rammen av Nasjonal kreftplan.

Forebygging av kreft innenfor rammene av Nasjonal kreftplan

Innenfor rammene av Nasjonal kreftplan er den kreftforebyggende innsatsen i Sosial- og helsedirektoratet rettet inn mot tobakksskadeforebygging, tiltak for et riktigere kosthold og tiltak for økt fysisk aktivitet. Satsing på lokal forankring av det forebyggende arbeidet innen områdene ernæring, fysisk aktivitet og tobakk har vært avgjørende for å skape varige tiltak lokalt. Disse midlene er fordelt på stimuleringsmidler via fylkesmannen og midler til gjennomføring av sentrale strategier på lokalt nivå. En viktig forutsetning i arbeidet har vært tilbud om materiell, tiltakspakker og modeller som er evaluert og kvalitetssikret med hensyn til effekt. I perioden 1999-2003 er utvikling og evaluering av tiltakspakker prioritert.

Tiltak for å øke skole- og elevdeltakelsen i Skolefrukt og å videreutvikle ordningen er prioritert.

På tobakksområdet er det opprettet "ressursgrupper" i de fleste fylkene. Gruppene ivaretar viktige nettverks- og koordineringsfunksjoner. Aktiviteter i tilknytning til Verdens røykfrie dag har blitt gjennomført lokalt i samarbeid med fylkesmannen, ressursgrupper og frivillige.

Forebyggingsarbeidet er nå i ferd med å slå rot lokalt, nettverk er opparbeidet og tilskuddsordningen er blitt godt kjent i kommunene. Regionalt og lokalt nivå har i økende grad selv tatt initiativ til utvikling og utprøving av nye tiltak og metoder.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

I 2003 er innsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten rettet mot å stimulere til styrket tverrsektorielt samarbeid i kommunene og formidle erfaringer fra prosjekter med særlig vekt på å fremme barns og unges helse.

Rundskriv I - 3 /2002 Forebygging av uønsket svangerskap og abort - Retningslinjer for helsesøstres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler til unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år ble distribuert for å informere om ordningen. I 2002 har 420 helsesøstre og jordmødre gjennomført nødvendig etterutdanning i samliv, seksualitet og prevensjon for å kunne rekvirere p-piller til jenter 16 til og med 19 år. Ordningen startet opp 1. juni 2002.

Departementet fastsatte 3. april 2003 forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriften som trådte i kraft 1. juli 2003, er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven, og opphever de to forskriftene av 23. november 1983 nr. 1776 om helsetjenester i skoler og nr. 1778 om helsestasjonsvirksomhet, jf rundskriv I -4 /2003 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

En felles veileder som følger den nye forskriften for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, skal ferdigstilles av Sosial- og helsedirektoratet i inneværende år. Denne vil også omhandle den delen av svangerskapskontrollen som er tilknyttet helsestasjon.

Skader etter ulykker

Arbeidet med forebygging av ulykker og skader er videreført i 2003 med forankring i Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratet har fulgt opp tiltakene i handlingsplanen for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (1997-2002), herunder tilskuddsforvaltningen og sekretariatet for Trygge lokalsamfunn. Særlig innsats er rettet mot barn, unge og eldre. Sekretariatet for Trygge lokalsamfunn er videreført på permanent basis. 13 norske kommuner er ved utgangen av 2003 tatt opp i Verdens helseorganisasjons nettverk av Safe Communities og arbeider systematisk med lokalt forankret ulykkesforebyggende arbeid etter et samme opplegg utviklet av WHO. Ny strategi for det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet er under utarbeidelse.

Refusjonsordning fra trygden for hoftebeskyttere ble innført f.o.m. 1.1.2002 og gjelder for høyrisikopersoner blant hjemmeboende eldre etter rekvisisjon fra lege. Ordningen er fulgt opp bl.a. gjennom Trygge lokalsamfunn-satsingen og arbeidet med forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. Forarbeid for evaluering av refusjonsordningen for hoftebeskyttere er startet opp i samarbeid med relevante fagmiljøer.

Miljø og helse

Handlingsplan Miljø og helse fortsatte i 2002. Forskrift om miljørettet helsevern ble sendt på høring, og arbeidet med veileder ble videreført med sikte på avslutning i 2003. Forskriften ble fastsatt 25. april 2003, og trådte i kraft 1.7.2003. Asplan Viak har på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet utarbeidet en metodebeskrivelse for konsekvensutredninger av tiltak som kan ha betydning for helse og trivsel. Metodebeskrivelsen inngår i Sosial- og helsedirektoratets veileder til ny forskrift om miljørettet helsevern som ble ferdigstilt 1.7.2003.

Det nye Mattilsynet vil få et større statlig ansvar for drikkevannsforvaltningen enn dagens næringsmiddeltilsyn, og det arbeides med regelverksendringer som må til for å få dette inn i en effektiv form fra 2004. Grenseflaten mot miljørettet helsevern må avklares. Regjeringen vil åpne for at myndighet innen miljørettet helsevern og smittevern kan delegeres til interkommunale enheter. Det kan også være aktuelt for kommuner å kjøpe tjenester fra Mattilsynet. Det er startet et prosjekt som utreder sårbarheten i vannforsyningen, der departementet deltar sammen med andre departementer og Direktoratet for sivilt beredskap. Program for vannforsyning er fra og med 2003 omorganisert ved at finansieringen av utbedringsstøtte er samordnet med andre tilskuddsmidler og forvaltes av fylkeskommunen.

Genteknologi

Genteknologi er et viktig virkemiddel for utvikling av nye produkter og tjenester i helsesektoren. Teknologien må benyttes på en slik måte at man sikrer en forsvarlig balanse mellom de positive mulighetene som teknologien åpner for og de begrensninger som er nødvendige av hensyn til helse og miljø. Departementet har gitt driftsstøtte til Norsk institutt for genøkologi.

Andre forebyggingsområder

Fra 1997 har Norge sluttet seg til EUs folkehelseprogram. I 2002 ble seks delområder dekket over denne posten; helsefremming og helseopplysning, bekjempelse av kreftsykdommer, bekjempelse av AIDS og andre smittsomme sykdommer, helseovervåking, forebygging av ulykker og forurensningsrelaterte sykdommer. Departementet dekker også utgifter til to nasjonale eksperter som er knyttet til EUs folkehelseprogram. Fra 2004 foreslås midlene til EUs folkehelseprogram og nasjonale eksperter overført til kap. 703 Internasjonalt samarbeid.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som arbeider med ammeveiledning til mødre. Organisasjonen drives av et svært lite sekretariat og er basert på mor-til-mor-støtte. Mye av veiledningen og støttefunksjonen skjer over telefon. Organisasjonen har også et utstrakt internasjonalt samarbeid.

Nasjonalt ammesenter ved Rikshospitalet har som formål å være et kompetansesenter innen både teoretisk og praktisk kunnskap om amming. Ammesenteret har i perioden 1999-2002 vært ansvarlig for norsk deltakelse i WHOs multisenterstudie om vekst hos spedbarn, som skal danne grunnlag for utarbeidelse av nye vekstkurver. Tilskudd til Ammesenteret er fra 2003 overført til Helse Sør under Rikshospitalet.

Når det gjelder helsemessig beredskap og internasjonalt folkehelsearbeid vises det til omtaler i henholdsvis kap. 702 og kap. 703.

Tilstandsvurdering

Det vises til omtale under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt for en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Nedenfor redegjøres for status for utviklingen i de sentrale livsstilsfaktorene kost, mosjon og røykfrihet som har hatt spesiell fokus i det kreftforebyggende arbeidet under Nasjonal kreftplan.

Inntaket av frukt og grønnsaker blant barn og unge er langt lavere enn ønskelig. Få skolebarn har med frukt og grønnsaker på skolen. Kroppsvekten øker i alle aldersgrupper. Sykelig overvekt er i ferd med å bli et stort helseproblem. Høyt inntak av sukker og mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Høyt sukkerinntak øker også forekomsten av karies.

Vektøkningen de siste tiårene er et uttrykk for en livsstil som, i tillegg til et ugunstig kosthold med mye sukker og fett, skyldes for lite fysisk aktivitet. Over halvparten av den voksne befolkningen har et lavere aktivitetsnivå enn de faglige anbefalingene om en halv time daglig fysisk aktivitet. Opptil 3 av 4 barn og unge er for lite fysisk aktive i forhold til anbefalingene om minst 1 time fysisk aktivitet hver dag. Andelen fysisk inaktive er høyest i grupper som på andre områder er sosialt og helsemessig dårligst stilt. Både dagliglivet og arbeidslivet stiller i dag mindre krav til fysisk aktivitet for den enkelte. Mangel på fysisk aktivitet øker risikoen for hjerte- og karsykdom, diabetes og en rekke andre sykdommer.

Tobakksrøyking fører til en rekke alvorlige helseskader og sykdommer. De største sykdomsgruppene er hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer og kreftsykdommer. I Norge dør det årlig rundt 7500 mennesker av tobakksrelaterte sykdommer, i tillegg er det estimert at omkring 350-550 liv går tapt på grunn av passiv røyking.

I dag er det ca. 1,1 millioner dagligrøykere i Norge, av disse er det til enhver tid 100.000 som forsøker å slutte. Av de som ikke greier å slutte, vil mellom hver 2. og 3. dø for tidlig på grunn av tobakksrelaterte sykdommer. Det kan beregnes at livet i gjennomsnitt forkortes med mellom 7 og 10 minutter for hver sigarett som røykes.

Satsingsområder og resultatmål for 2004

Det foreslås avsatt midler over denne posten til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen, NTNU, samt til departementets utrednings- og oppdragsvirksomhet i forbindelse med oppfølging av en rekke tiltak i St.meld. nr. 16 (2002-2003). Det foreslås videre bevilget 2,8 mill. kroner som fortsatt driftsstøtte til Norsk Institutt for Genøkologi. Norge har forpliktelser etter EØS-avtalen og deltar også aktivt i internasjonalt samarbeid og kompetanseoppbygging angående genteknologi og genmodifisert mat. Satsing på produsentuavhengig informasjon og kompetanseoppbygging både nasjonalt og i et globalt perspektiv vil også være i tråd med økt satsing på matsikkerhet i bistandspolitisk sammenheng.

Merknader til budsjettforslaget

Fra kap. 719 post 21 foreslås følgende omdisponeringer knyttet til oppgaver av permanent art som følgelig hører hjemme under de enkelte etatskapitler og under nytt kap. 703:

  • 5,7 mill. kroner til kap. 703 Internasjonalt samarbeid, herunder norsk bidrag for deltakelse i EUs folkehelseprogram.

  • 0,8 mill. kroner til kap. 703 Internasjonalt samarbeid til nasjonal ekspert på folkehelseområdet i EU-kommisjonen.

  • 0,8 mill. kroner til kap. 703 Internasjonalt samarbeid til nasjonal ekspert på området mattrygghet i EU-kommisjonen.

  • 7 mill. kroner til kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet til oppfølging av tiltak i St.meld. nr. 16 (2002-2003).

  • 2 mill. kroner til kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt til styrking av driften.

  • 5 mill. kroner til kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt til Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Samlet foreslås det en bevilgning på 13,3 mill. kroner på denne posten for 2004.

Post 70 Forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner - smittevern, kan overføres

Det foreslås bevilget 26,1 mill. kroner til formålet, hvorav 16,6 mill kroner til oppfølging av strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Dette er en videreføring av nivået på bevilgningen i 2003. Det foreslås videre 8,5 mill kroner til oppfølging av Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004) og smittevern generelt. 0,9 mill. kroner er overført fra kap. 719 post 70 til kap. 720 post 01, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003) til lønnsmidler til 2 stillinger for styrking av Sosial- og helsedirektoratets smittevernarbeid, herunder oppfølging av SARS, Dent-O-Sept-saken, forebygging av salmonellautbrudd og forebygging av sykehusinfeksjoner.

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med smittevern er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge utbrudd og motvirke at de overføres videre i befolkningen.

Samfunnet må opprettholde en beredskap som følge av økt internasjonalisering. Ansvar og omtanke - Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer har som hovedmål at antall nysmittede av hiv og seksuelt overførbare sykdommer skal reduseres, og at alle som er smittet skal sikres god oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell legning, bosted, etnisk bakgrunn og egen økonomi.

Hovedmålene for arbeidet med å bekjempe antibiotikaresistens er: mindre og riktigere bruk av antibiotika fordi all bruk øker risikoen for resistensutvikling, prioritering av forebyggende tiltak for å begrense opptreden av infeksjoner og hindre spredning av resistens via forflytting av biologisk materiale.

Resultatrapport 2002

I 2002 er som tidligere år økonomisk støtte og faglig veiledning gitt til en rekke frivillige organisasjoner og andre aktører som arbeider med forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner.

Forskningsstiftelsen Fafo sluttførte ved utgangen av 2002 en levekårsundersøkelse som er presentert i rapporten: Levekår og livskvalitet blant hivpositive.

Feltet antibiotikaresistens følges opp gjennom Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004). Norsk overvåkingssystem for resistente mikrober (NORM) er etablert som et landsdekkende knutepunkt for koordinering av overvåkingen av antibiotikaresistens.

De regionale legemiddelsentrene arbeider aktivt for å optimalisere bruken av antibiotika blant helsepersonell.

Smittevernsamarbeidet i regi av Østersjørådet i de baltiske land og Russland ble videreført.

Tilstandsvurdering

For 2003 er det bevilget 1,0 mill. kroner til en hivkampanje i regi av Pluss-Landsforeningen mot aids som har inngått et samarbeid med Helseutvalget for homofile, African Health Watch og Aksept. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om følge opp andre funn i levekårsundersøkelsen med vekt på forebyggende tiltak. Det satses særlig på å styrke tiltak rettet mot asylsøkere og andre med innvandrerbakgrunn. Kvinner er en fokusert gruppe i dette arbeidet.

Direktoratet fikk i 2003 tildelt midler for å ivareta sitt oppfølgingsansvar knyttet til helsesamarbeidet med Kina med vekt på implementering av den treårige handlingsplanen fra høsten 2002. Tildelingen er øremerket forebygging av hiv/aids og seksuelt overførbare infeksjoner.

Nasjonalt folkehelseinstitutt avsluttet i 2003 et treårig prosjekt "Styrking av smittevernet for asylsøkere m.v.". Prosjektet har resultert i informasjon om hiv og seksuelt overførbare infeksjoner på mange språk og kompetanseheving av helsepersonell og ansatte på asylmottak gjennom smittevernkonferanser rundt om i landet. Instituttet gjennomfører en rekke tiltak for å forebygge infeksjoner som klamydia og hepatitt, samt vil igangsette en ny undersøkelse om seksualatferden til menn som har seksuell omgang med menn.

Det er oppnevnt en ny nasjonal beredskapskomité for pandemisk influensa. Det er samtidig gitt ut en revidert beredskapsplan på området. Pandemikomiteen som ledes av direktøren ved Sosial- og helsedirektoratet med sekretariat ved Folkehelseinstituttet, har arbeidet med beredskap knyttet til SARS-utbruddet og fugleinfluensa i flere europeiske land. Ny forskrift om tuberkulosekontroll trådte i kraft 1.januar 2003 . Det er utarbeidet en omfattende veileder til forskriften.

Det ble i 2003 nedsatt et utvalg som skal foreta en uavhengig gjennomgang av helsetjenestens håndtering av personer som før 1994 fikk hepatitt C gjennom blodgivning.

Nye forskrifter for registrene SYSVAK, MSIS og tuberkulose trådte i kraft 1. juli 2003.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Satsingsområder og mål for 2004

Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer

Hovedutfordringene i arbeidet med å forebygge hiv og seksuelt overførbare infeksjoner er fortsatt å finne en riktig balanse mellom målrettet innsats overfor spesielt utsatte grupper og generelle tiltak overfor den allmenne befolkningen. Strategiplanen følges opp av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Oppfølging av levekårsundersøkelsen blant hivpositive vil bli videreført i tillegg til en sterkere fokusering på forebyggende tiltak rettet både mot befolkningen generelt og grupper som personer med innvandrerbakgrunn, prostituerte, injiserende stoffmisbrukere og menn som har seksuell omgang med menn. Informasjoninnsatsen overfor ungdom skal styrkes.

For seksuelt overførbare infeksjoner er smitteoppsporing av sentral betydning. Forebyggingsstrategien når det gjelder klamydia skal fortsatt være å forebygge smitte, å finne smittede og å bedre overvåkingen. Pasienter med gonoré bør få tilbud om hiv-test og rådgivning. Det er fortsatt viktig å tilby syfilistesting til homofile menn med risikoatferd, og ethvert diagnostisert tilfelle må lede til intensiv smitteoppsporing for å finne andre smittede.

Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens

Innenfor feltet antibiotikaresistens vil bl.a. utvikling av strategi for kommunikasjon med publikum fortsatt bli prioritert. Det legges videre opp til en styrking av spesialisthelsetjenestens og kommunenes kompetanse på tuberkulosekontroll. Forskrift om overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) vil bli fastsatt. Folkehelseinstituttet vil i 2004 forberede opprettelsen av et nasjonalt overvåkingssystem for hiv-resistens. Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens avsluttes i 2004. Det vil i løpet av 2004 bli tatt stilling til hvordan planen skal følges opp. Smittevernsamarbeidet i regi av Østersjørådet i de baltiske land og Russland videreføres i 2004.

Smittevern generelt

Resten av bevilgningen foreslås satt av til smittevern generelt, herunder arbeidet med handlingsplanen for å forebygge sykehusinfeksjoner i spesialisthelsetjenesten, oppfølging av hepatitt C-utvalget og samarbeidet med Kina om Kinas handlingsplan mot hiv og aids.

Post 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebygging av uønskede svangerskap m.v.

Posten benyttes til oppfølging av handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort, hjelpetelefonene og til kompetansetiltak og andre FoU-tiltak knyttet til abortforebygging. Det foreslås bevilget 21,6 mill. kroner til formålet i 2004, en styrking på 1 mill. kroner. Ny handlingsplan utarbeides innen utgangen av 2003. Det er i gjeldende handlingsplanen definert innsatsområder og tiltak som Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å følge opp gjennom forvaltning av tilskuddsmidler på kap. 719 post 71.

Formål og hovedprioriteringer

Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999-2003 bygger på resultater fra nyere forskning, utvikling i aborttallene og forebyggingsstrategier som har dokumentert effekt nasjonalt og internasjonalt. Det er imidlertid også et viktig innsatsområde å sikre at det finnes gode rutiner for informasjon og veiledning til alle gravide og abortsøkende som ønsker det.

Resultatrapport 2002/2003

Det overordnete målet for forebygging av uønskete svangerskap og abort er nedgang i antall aborter gjennom å gi god veiledning og kunnskap om samliv, seksualitet, prevensjon, graviditet og hjelpetiltak. Å forebygge uønskete svangerskap innebærer bruk av tiltak for å unngå at de som ikke ønsker det, blir gravide. Å forebygge abort innebærer bruk av tiltak for å unngå at de som allerede er blitt gravide, tar abort. Hovedmålgruppene er ungdom og unge voksne i aldersgruppene 13-19 år og 20-29 år.

Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999-2003

De sentrale innsatsområdene er i 2002 fulgt opp med følgende tiltak:

  • Unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år skal få gratis p-piller som tiltak for å forebygge uønskete svangerskap og abort blant kvinner i tenårene. Tiltaket trådde i kraft 1. januar 2002. Etterutdanning av helsesøstre og jordmødre for å få rett til å rekvirere p-piller ble trappet opp, og vel 900 kommer til å gjennomføre etterutdanningen i løpet av 2003.

  • Videreført stimuleringstiltak for å fremme god undervisning og veiledning blant ungdom og unge voksne gjennom skole, helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å underbygge etisk reflekterte livsvalg.

  • Videreført målrettede tiltak for bevisstgjøring av bruk av sikker prevensjon for gutter og jenter

  • Tiltak for å ruste opp helsestasjon for ungdom i metoder for tidlig intervensjon til særlig sårbare ungdomsgrupper og unge i krise

  • Fulgt opp informasjons- og veiledningstilbudet til ungdom, spesielt ungdom med ikke-vestlig bakgrunn

  • Samarbeidet med Læringssenteret om utvikling av Skolenettet og utarbeidelse av informasjonsskriv til ungdomsskoleelever og deres foreldre om samliv og seksualitet.

Hjelpetelefonene

SUSS-telefonen for ungdom når ut til en stor ungdomsbefolkning over hele landet og gir opplysning om blant annet samliv, seksualitet og prevensjon. Telefonen er gratis og anonym og betjenes av leger med høy faglig kompetanse. Siden 2001 har det vært en økning i antall henvendelser fra unge med etnisk minoritetsbakgrunn. Det har vært et økende antall henvendelser til Telefon for seksuell helse for unge voksne. Samtalene er målrettet mot prevensjon, reproduksjon og seksuelt overførbare infeksjoner. Hjelpetelefonene drives av Senter for ungdom, samliv og seksualitet (SUSS). Tiltaket vil bli evaluert i 2004.

Kompetanse- og FoU-tiltak

I 2003 ble 2 mill. kroner benyttet til å starte opp prosjekter om forbedring av kvalitet og omfang av abortstatistikken, om årsaker til og ettervirkninger av svangerskapsavbrudd og til å følge opp kvaliteten på informasjonsarbeidet til abortsøkende kvinner.

Tilstandsvurdering

Det ble i 2002 utført 13 557 svangerskapsavbrudd. Dette var noe færre enn året før. I 2002 ble det utført vel 2 200 svangerskapsavbrudd blant tenåringsjenter i Norge, mot 2 450 i 2001. Dette tilsvarer 16,9 svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner i alderen 15-19 år.

Satsingsområder og mål i 2004

I den nye handlingsplanen vil det legges vekt på tiltak som kan medvirke til en fortsatt nedgang i aborttallene blant ungdom og unge voksne, og på tiltak som bidrar til at færrest mulig blir uønsket gravide og at færrest mulig gravide tar abort. På bakgrunn av evalueringer og resultater fra tiltakene i nåværende handlingsplan vil særlige satsingsområder blant annet være:

  • Ungdom generelt - tiltak som medvirker til etisk reflektert kunnskap om kropp, seksualitet, prevensjon og samliv.

  • Særlig sårbar ungdom - blant annet de som er i risikosonen for å utvikle alvorlig psykisk lidelse og utspiller sine problemer gjennom seksuell risikoadferd.

  • Ungdom og unge voksne med ikke-vestlig kulturbakgrunn - tilbud om undervisning og veiledning om seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.

  • Gravide kvinner eller par - forbedre kvaliteten på informasjonsarbeidet i allmennpraksis og på sykehus til abortsøkende kvinner.

Satsing på kompetanse- og FOU-tiltak for å fremskaffe nødvendig kunnskap om blant annet årsaker til abort, ettervirkninger av abort og forslag til forbedret abortstatistikk videreføres.

Post 72 Stiftelsen Amathea

Amathea (tidligere Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge) er en privat stiftelse som arbeider etter målsettingen å verne det ufødte liv ved å tilby rådgivning, hjelp og støtte til kvinner eller par som er blitt uønsket gravide. Amathea vektlegger å være et rådgivningskontor for gravide, og samtaletilbudet er rettet mot kvinner eller par både før og etter valg om abort eller gjennomføring av svangerskap. Amathea har landskontor i Oslo og 19 rådgivningskontorer i fylkene med ansatte rådgivere og frivillige som bidrar til å nå organisasjonens mål. Det foreslås å styrke posten med 0,5 mill. kroner.

Amathea hadde i 2002 et budsjett på om lag 17,5 mill kroner. Hovedinntekten til Amathea kommer fra statlige midler, mens private pengegaver og støttemedlemskap utgjør om lag 10 pst. Amathea ga totalt 8273 konsultasjoner i år 2002. Arbeidsoppgaver som ikke er med i konsultasjonsstatstikken, er henvendelser fra skoleelever og studenter angående prosjektoppgaver om temaet abort. Amatheas kompetanse etterspørres av en rekke ulike aktører, bl.a. helsestasjoner, militærleire, universiteter og høgskoler. Dette viser at Amatheas kompetanse etterspørres i flere sammenhenger.

Amathea er en viktig bidragsyter i det abortforebyggende arbeidet. Det foreslås bevilget 14,6 mill. kroner til Amathea i 2004.

Programkategori 10.20 Helsetjeneste

Programkategori 10.20 omfatter bevilgningene til Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda, samt forslaget om å etablere et Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I tillegg har man her samlet omtalen av habilitering og rehabilitering, tannhelsetjeneste, forsøks- og utviklingstiltak, samt annen helsetjeneste.

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0720

Sosial- og helsedirektoratet

480 389

471 480

447 486

-5,1

0721

Statens helsetilsyn

219 827

60 850

61 843

1,6

0722

Norsk pasientskadeerstatning

375 900

352 070

392 727

11,5

0723

Pasientskadenemnda

10 000

15 229

52,3

0724

Statens helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak

163 847

238 360

253 499

6,4

0725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap 3725)

33 819

0726

Habilitering og rehabilitering

189 445

223 840

245 767

9,8

0727

Tannhelsetjeneste

16 700

0728

Forsøk og utvikling m.v.

114 644

0729

Annen helsetjeneste

191 218

206 100

162 758

-21,0

Sum kategori 10.20

1 620 626

1 562 700

1 744 472

11,6

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

717 596

680 080

828 849

21,9

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

500

510

520

2,0

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

375 900

292 070

320 575

9,8

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

394 743

445 900

483 762

8,5

70-89

Andre overføringer

131 887

144 140

110 766

-23,2

Sum kategori 10.20

1 620 626

1 562 700

1 744 472

11,6

Kap. 0720 Sosial- og helsedirektoratet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

381 589

366 350

399 330

21

Spesielle driftsutgifter

98 800

105 130

48 156

Sum kap 0720

480 389

471 480

447 486

Post 01: Regnskap 2002 og saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet

Post 21: Regnskap 2002 og saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap. 732.21 IT og elektronisk samhandling mv.

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 76 000 kroner

  • Post 21: 3 200 000 kroner

Formål og hovedprioriteringer

Sosial- og helsedirektoratets arbeid omfatter både Sosialdepartementets og Helsedepartementets ansvarsområder, mens det konstitusjonelle ansvaret ligger hos helseministeren. Sosial- og helsedirektoratet er et forvaltnings- og kompetanseorgan som skal bidra til å gjennomføre nasjonal politikk innen helse- og sosialområdet. De tiltak direktoratet har ansvar for, er dels finansiert over dette budsjettkapittel og dels over andre kapitler. Betydelige deler av direktorats aktiviteter er derfor omtalt under andre kapitler i Sosialdepartementets og Helsedepartementets budsjettproposisjoner.

Sosial- og helsedirektoratets hovedmål er god helse og sosial trygghet for landets innbyggere. Målet skal nås gjennom:

  • en omfattende og effektiv forebyggende innsats for å hindre sosiale og helsemessige problemer å utvikle seg

  • sosial- og helsetjenester med høy kvalitet og god tilgjengelighet for å møte brukere og pasienter med behov for hjelp

Direktoratet skal utvikle og effektivisere det forebyggende og helsefremmende arbeidet og tjenestetilbudet på sosial- og helseområdet ved å:

  • iverksette nasjonal politikk og bidra faglig i internasjonale fora

  • drive faglig rådgivning mot myndigheter, tjeneste, andre organisasjoner og publikum

  • initiere og støtte kvalitetsutvikling i tjenestene

  • være et kompetanseorgan når det gjelder kostnader og virkninger av ulike tiltak/tjenester, og gi råd om prioriteringer innenfor sosial- og helsesektoren

Sosial- og helsedirektoratet skal arbeide for at helse- og sosialtjenestene fremstår som godt integrerte, slik at alle brukergrupper ivaretas langs hele tjenestekjeden. Direktoratet skal vektlegge et godt samarbeid med bruker- og pasientorganisasjoner, og frivillige organisasjoner for å sikre brukerinnflytelse.

Direktoratet skal styrke den helhetlige forebyggende og helsefremmende innsatsen ved å bedre integreringen og samordningen av forebyggende arbeid rettet mot hele befolkningen, med spesiell fokus på barn og unge, eldre, funksjonshemmede og sosialt utsatte grupper.

Sosial- og helsedirektoratet skal fremme beslutninger i sosial- og helsetjenesten som er forankret i pålitelig forskningsbasert informasjon. Det innebærer både å initiere praksisrelevant forskning, støtte tjenestene i kvalitetsutvikling og å gjøre pålitelig informasjon om effekter av sosial- og helsetjenester lettere tilgjengelig for sosial- og helsepersonell, forvaltningen og publikum.

Resultatrapportering 2002 og tilstandsvurdering 2003

Direktoratet har vært i en etableringsfase i 2002. Etaten har gjennomført flere flytteprosesser, men flyttet inn i permanente lokaler i september 2003. På bakgrunn av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, ble ansvaret for pasientombudene overført fra fylkeskommune til staten fra 1. januar 2003. Pasientombudene er en del av Sosial- og helsedirektoratet, men utøver sitt faglige virke på uavhengig grunnlag. Det er nå opprettet pasientombud i alle fylker. Antall årsverk er 36 pr. 1. september 2003.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) ble etablert i 2001. Enheten har om lag 29 årsverk. Driftsutgiftene er innarbeidet i budsjettet til Sosial- og helsedirektoratet. SAFH har to hovedoppgaver:

  • Utstedelse av autorisasjon og lisens for helsepersonell utdannet i Norge og i utlandet.

  • Administrasjon av turnustjeneste for leger.

I 2002 behandlet SAFH 27 000 saker knyttet til autorisasjon og lisens. Ca 950 av sakene endte med avslag. Saksbehandlingen av søknader fra land utenom EØS kan være omfattende. Administrasjonen av turnusplasser for leger omfatter årlig vel 1000 turnusplasser.

Direktoratet har ansvar for videreutvikling og koordinering av landsdekkende tiltak for grupper med sjeldne funksjonshemminger, samt drift av en gratis informasjonstjeneste for personer med sjeldne tilstander, pårørende og fagfolk. Driftsutgiftene er innarbeidet i budsjettet til Sosial- og helsedirektoratet.

Tre av kompetansesentrene; Tannhelsekompetansesenteret (TAKO), Institutt for sjeldne diagnoser (ISD) og Trenings- og rådgivningssenteret (TRS) foreslås skilt ut av Sosial- og helsedirektoratet og i stedet tilknyttet de regionale helseforetak, se nærmere omtale under kap. 732 post 70. Samlet sett er det om lag 58 årsverk i disse tre enhetene.

Sosial- og helsedirektoratet har i 2002 hatt ansvaret for gjennomføringen av en rekke oppgaver på folkehelsefeltet. For en nærmere omtale vises det til en samlet omtale av oppfølgingen av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge under kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid.

Resultatrapportering og tilstandsvurdering innen personell, rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelbrukere, forebyggingsområdet, opptrappingsplan for psykisk helse og sykehusbehandling er omtalt under kapitlene 710, 719, 724, 726, 732 og 743. Det vises videre til omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Sosialdepartementet under programkategori 09.20 Tiltak for eldre, funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere mv.

Satsingsområder og resultatmål for 2004

Resept for et sunnere Norge

St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge trekker opp mål og strategier for folkehelsearbeidet det neste tiåret. Omtalen av utrednings, stimulerings- og tilskuddsmidler til oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) i 2004, samt videreføringen av Nasjonal kreftplan er samlet under kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid og kap. 732 post 79 Kreftbehandling m.m..

De totale aktivitetsmidlene til forebyggingsformål og oppfølging av St.meld. 16 (2002-2003) under Sosial- og helsedirektoratet er 112,8 mill. kroner, jf. tabellen under:

Folkehelsepakke

      (i mill. kr)

Kap.

Folkehelsepakke - tiltak

Forslag 2004

720.01

Aktivitetsmidler til kost, mosjon og røykfrihet

66,71

720.01

Frukt og grønt i skolen

20,12

720.01

Lokale og regionale partnerskap for folkehelse - stimuleringsmidler

10,0

720.01

Sosial ulikhet i helse og helsekonsekvensutredninger - kompetanseoppbygging

4,0

720.01

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, miljørettet helsevern, strategiutvikling innen astma, allergi og inneklimasykdommer og ulykkesforebygging

7,0

720.01

Grønn resept - veiledning og tilretteleggingstiltak

5,0

Totalt

112,8

1) Inkludert 45,3 mill. kroner som er videreført fra Nasjonal kreftplan (1998-2003).

2) Inkludert 10 mill. kroner som tidligere er bevilget over Landbruksdepartementets budsjett og 5,1 mill. kroner som er videreført fra Nasjonal kreftplan (1998-2003).

Sosial- og helsedirektoratet skal bygge opp et kompetansemiljø som skal bidra til å utvikle kunnskap om årsaker til sosial ulikhet i helse og fremme tiltak for å redusere slike ulikheter.

Direktoratet skal arbeide for økt fysisk aktivitet, et sunnere kosthold og forebygging av tobakksskader.

Gjennom råd, veiledning og vedtak etter smittevernloven skal direktoratet medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med smittsomme sykdommer.

Forskrift om miljørettet helsevern trådte i kraft 1. juli 2003 og 21. august lanserte Sosial- og helsedirektoratet en veileder i miljørettet helsevern. Sosial- og helsedirektoratet skal implementere forskrift og veileder. Det samme gjelder forskrift og veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre skal det bygges opp kompetanse for å ta i bruk helsekonsekvensutredninger som planleggingsverktøy.

Sosial- og helsedirektoratet har prosjektansvar og sekretariatsfunksjon for handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner i spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er et samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens helsetilsyn og har en varighet på to år.

Oppfølgingen av tiltak for å gjennomføre EUs barnematdirektiv på en trygg måte vil fortsette i samarbeid med Mattilsynet. Det foreslås å avsette 1,2 mill. kroner til formålet.

Videre skal direktoratet utvikle kompetanse innenfor rusområdet, ta initiativ til nye forebyggingstiltak, gi råd om videreutvikling av den nasjonale rusmiddelpolitikken, herunder følge opp tiltak i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer. I 2004 vil direktoratet utvikle en nasjonal strategi for rusmiddelundervisning i skolen og en strategi for tiltak mot ungdom i faresonen. Tilskuddsmidler til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål finansieres over kapittel 621 post 63 og omtales i Sosialdepartementets St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Direktoratets primærfunksjon innenfor giftinformasjonsarbeid er den døgnåpne rådgivningstelefonen overfor publikum, helsevesen og organisasjoner. For å forbedre og effektivisere tjenesten utvikles elektroniske databaser, kjemisk beredskap og sterkere brukerkontakt, samt opprustning av fagområdet klinisk toksikologi. Forebyggende arbeid og utredning er et viktig element i arbeidet.

Direktoratet skal bidra til oppfølging av virkemidler og enkelttiltak i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, som et ledd i å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Direktoratet skal spesielt arbeide for å legge til rette for at de frivillige organisasjonene skal kunne spille en enda mer sentral rolle i dette arbeidet.

Sosial- og helsetjenester

Sosial- og helsedirektoratet skal bidra til å styrke befolkningens psykiske helse, forebygge psykiske problemer og lidelser og utvikle et tilfredsstillende tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. Arbeidet er knyttet opp mot Strategiplan for barn og unges psykiske helse og Opptrappingsplanen for psykisk helse. En nærmere omtale av direktoratets arbeid med planen gis under kapitel 743.

Sosial- og helsedirektoratet skal styrke arbeidet med vold og traumatisk stress. Direktoratet skal bistå departementet i regjeringens arbeid på dette feltet, samt følge opp Helsedepartementets ansvar i Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.

Direktoratets arbeid med retningslinjer, kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre skal videreføres.

Kompetanse og kvalitetsutvikling i sosialtjenesten er et satsningsfelt. Direktoratet skal videreutvikle kompetansetiltak overfor sosialtjenestens førstelinje.

Direktoratet skal bidra til gjennomføringen av St.meld. nr. 45 (2002-2003) Om bedre kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, og legge opp sitt arbeid med disse spørsmål i tråd med avtalen som er inngått mellom regjeringen og Kommunenes Sentralforbund.

I oppfølgingen av pleie- og omsorgstjenesten skal direktoratet sette fokus på saksbehandling, informasjon og rettssikkerhet og medvirke til at fylkesmennene kan tilby kommunene saksbehandleropplæring. Direktoratet skal bidra i gjennomføringen av endringer i regelverket på sektoren. Direktoratet skal også bistå fylkesmennene i arbeidet med å utvikle en kompetent veilednings- og rådgivningsfunksjon på pleie og omsorgstjenestens område.

Arbeidet med ledelses- og kvalitetsutvikling skal videreføres blant annet gjennom Kommunenes Sentralforbunds prosjekt "Flink med folk" og ved nødvendig bistand til kommunenes arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer for pleie og omsorgstjenestene.

Direktoratet skal også etablere en erfaringsbank for å utvikle kommunenes bestillerkompetanse i forhold til konkurranseutsetting. Direktoratet skal videre arbeide med å kartlegge og sikre medisinsk oppfølging til brukere av pleie- og omsorgstjenester.

Direktoratet skal gi råd om dimensjonering av ulike fagutdanninger basert på prognoser over behov. Direktoratet gir også råd om bruk av særskilte virkemidler for å sikre tilfredsstillende dekning på kort sikt, nasjonalt og lokalt. Direktoratet ivaretar sekretariat for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Direktoratet har ansvar for å iverksette og følge opp tiltakene i Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006.

Direktoratet skal bidra til gjennomføringen av sentrale tiltak i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Direktoratet følger opp tiltak knyttet til arbeidsmarkedssatsingen rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp og forsøk og utvikling av oppfølgingstjenester tilknyttet bolig og andre tiltak overfor bostedsløse.

Sosial- og helsedirektoratet skal bistå Sosialdepartementet i det videre arbeidet med samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten.

Sosial- og helsedirektoratet skal bidra til å gjennomføre strategier og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne, jf. St. meld. nr. 40 (2002 -2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Informasjonskampanjen om personer med nedsatt funksjonsevne sin stilling i samfunnet videreføres i 2004.

Sosial- og helsedirektoratet skal legge til rette for frivillig innsats i samfunnet. Det omfatter tilrettelegging av arenaer og møteplasser for frivillig sektor, initiering av tiltak og finansiering av aktiviteter, herunder økonomisk støtte til frivillige organisasjoner og lokale frivillighetssentraler, samt videreutvikle frivillighetssentralene i samarbeid med eierorganisasjonene. Tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler omtales i Sosialdepartementets St.prp. nr. 1 (2003-2004), kapittel 621 postene 70 og 71. Direktoratet deltar også aktivt i arbeidet med å overføre erfaring med frivillighetssentraler til andre land.

Direktoratet skal bidra til å videreutvikle den kommunale tjenesten for rusmiddelmisbrukere i tråd med intensjonene og virkemidlene i handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Man skal blant annet ha fokus på lavterskel helsetiltak, lokal oppfølging av legemiddelassistert rehabilitering og kompetansehevende tiltak for ansatte i sektoren.

Direktoratets oppfølging av fastlegereformen omfatter tolkning av lov- og regelverk, tilpasning til øvrige sosial- og helsetjenester og kvalitetsheving på allmennlegetjenesten i forhold til utsatte grupper, herunder fengselsinnsatte, asylsøkere og flyktninger.

I 2004 skal direktoratet følge opp arbeidet med faglige utredningsoppdrag omtalt i Ot. prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv., samt etablere en felles sekretariatsfunksjon for utøverorganisasjonene.

Høyspesialiserte tjenester som bør samles nasjonalt besluttes av departementet etter råd fra direktoratet. De eksisterende høyspesialiserte tjenestene er evaluert, og direktoratet vil komme med forslag til endringer, og identifisere fagområder hvor det kan være hensiktsmessig å opprette nye nasjonale kompetansesentre og landsfunksjoner.

Evaluering av kontrollkommisjonene i psykisk helsevern vil videreføres.

Direktoratet bistår departementet i oppfølgingen av biobankloven, og har opprettet et fagråd for medisinsk bruk av bioteknologi. Angående innesluttet bruk av genmodifiserte organismer, prioriteres informasjon om gjeldende regelverk, og å etablere tilsynsfunksjonen.

Direktoratet vil oppnevne et nytt steriliseringsråd som vil følge utviklingen på området og sikre en mest mulig ensartet praktisering av loven.

Direktoratet har forvaltnings- og tilsynsansvar for medisinsk utstyr. Tilsyn med norske produsenter av medisinsk utstyr i risikoklasse 1 gjennomføres i 2003 og første halvdel av 2004.

Arbeidet med Nasjonalt ryggnettverk, tverrfaglig kompetanseforum og samarbeidsorgan for aktive ryggforskere og behandlere av pasienter med rygglidelser blir evaluert. For mennesker med ryggproblemer gjennomføres prosjektet "Aktiv rygg" med målsetning om å redusere konsekvensene av ryggplager for befolkningen, og øke evnen til mestring og bedre livskvalitet. Prosjektet videreføres i 2004.

Standardiseringsarbeid, kodeverk og klassifikasjon innenfor sosial- og helsesektoren omfatter en rekke områder som kvalitetssystemer, risikovurdering, styringsinformasjon, medisinsk informatikk samt tradisjonelle produktstandarder. Direktoratet gir bidrag til det norske og europeiske arbeidet innenfor standardisering.

Direktoratet er faglig premissleverandør for sosial- og helsestatistikken, og skal gjennom dette sørge for god styringsinformasjon og formidle relevant informasjon av allmenn interesse. Elektronisk samhandling i sosial- og helsesektoren er omtalt under kapittel 720 post 21. Innføringen av IPLOS, individbasert pleie- og omsorgsstatistikk i KOSTRA er omtalt under kapittel 621 post 21 i Sosialdepartementets budsjettproposisjon

Direktoratet gir råd og veiledning til kommuner og regionale helseforetak i forbindelse med lov om helsemessig og sosial beredskap og utøver myndighet i forbindelse med lov om smittevern.

Direktoratet vil bidra til å implementere lover og forskrifter som regulerer prehospitale tjenester og helsemessig og sosial beredskap. Direktoratet har en sentral rolle i utredningen av et nytt digitalt radionett for helsetjenesten, brannvesenet og politiet i Norge.

Tiltak for å medvirke til gode prioriteringer i helse- og sosialtjenesten

Sosial- og helsedirektoratet skal bidra til god faglig kvalitet i helsetjenesten, kunnskapsbaserte tjenester, effektiv tjenesteyting og riktig prioritering av tjenestetilbudet. NOU 1997:18 Prioritering på ny og St.meld.nr. 26 (1999-2000) Om verdiar i den norske helsetenesta er viktige grunnlag for prioriteringsarbeidet i Sosial- og helsedirektoratet.

For helsetjenestens del skal prioriteringsarbeidet fokuseres rundt medisinsk-faglige vurderinger og åpenhet om prioriteringer overfor befolkningen. Sosial- og helsedirektoratet skal i 2004 arbeide videre med å avklare innholdet i prioriteringsarbeidet innen sosialtjenesten. Prioritering bør settes i nær sammenheng med arbeidet med utvikling av kvalitet i helse- og sosialtjenesten og utarbeiding av kliniske retningslinjer for behandling.

Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet ble opprettet i mars 2000 og skal bistå helsemyndighetene med råd om hvilke tjenester som skal være en del av det offentlige helsetilbudet, og om prioriteringer mellom pasientgrupper og ulike tjenestetilbud. Det skal bidra til at helsemyndighetene og de utøvende ledd i helsetjenesten tar informerte og balanserte valg innenfor begrensede ressursrammer. Rådet skal bistå med å utvikle gode kriterier, holdbar dokumentasjon og åpenhet overfor befolkningen i spørsmål der det er nødvendig å prioritere mellom tjenestetilbud og/eller pasientgrupper.

Sosial- og helsedirektoratet ivaretar sekretariatsfunksjonen.

Kunnskapshåndtering

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) redegjøres det for at Helsedepartementet i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet og Universitetet i Oslo har tatt initiativ til en uavhengig gjennomgang av FoU-aktiviteten i Sosial- og helsedirektoratet. Rapport fra denne gjennomgangen forelå i august 2003 fra professor Kaare R. Norum.

Gjennomgangen har hatt som fokus å vurdere om det er forskningsaktiviteter i Sosial- og helsedirektoratet som er av en slik karakter at de ikke bør gjennomføres av forskere ansatt i Sosial- og helsedirektoratet på grunn av konkurrerende interesser som skapes av ansettelsesforholdet. Konklusjonen er at aktiv forskning ikke bør finne sted i et forvaltningsorgan som har myndighets- og politikkoppgaver. Forskningen som finner sted i Divisjon for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet er imidlertid så verdifull for samfunnet at miljøet bør holdes samlet og videreføres.

Rapporten understreker at både en organisering innenfor Folkehelseinstituttet eller et nytt senter bør vurderes. Begge alternativer krever ifølge rapporten at fagmiljøene foretar kunnskapsoppsummering og metodevurdering på helse- og sosialfeltet og er aktive innen helse- og sosialtjenesteforskning. Det vil være nødvendig for å sikre kompetanse og kvalitet på kunnskapsoppsummeringen at en betydelig del av virksomheten utgjøres av forskning om effektene av tiltak og virkemidler på sosial- og helsefeltet.

En sentral premiss i fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltning som ble iverksatt 1. januar 2002 er at Folkehelseinstituttets forskningsaktivitet skal dreies mot epidemiologisk og årsaksrelatert forskning, og ikke mot effekt- og tiltaksrelatert forskning. Helsedepartementet anser det ikke som hensiktsmessig å innlemme nåværende Divisjon for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet i Folkehelseinstituttet.

For å styrke arbeidet med metode- og kunnskapsoppsummeringer i helsesektoren foreslår Helsedepartementet at det etableres et nytt senter ved å slå sammen følgende institusjoner: Senter for medisinsk metodevurdering, Stiftelsen for helsetjenesteforskning og den delen av Divisjon for Kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet som arbeider i forhold til helsesektoren. Det arbeides videre med fremtidig organisering av kunnskapsoppsummering og metodevurdering på sosialtjenestefeltet. Det er avklart at direktoratet ikke skal drive forskning på sosialtjenesteområdet. Det vises til kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten for en nærmere omtale.

Merknader til budsjettforslaget for 2004

Bevilgningen foreslås økt med 24,95 mill. kroner knyttet til organisatoriske endringer, styrking av tiltak som administreres av Sosial- og helsedirektoratet og kompensasjon av økte husleieutgifter.

Det foreslås en økning i driftsbevilgningen på 19,75 mill kroner til dekning av økt husleie. Av dette beløpet er 8 mill. kroner overført fra Sosialdepartementet. Veksten i husleieutgiftene er relatert til en renovering av lokalene og inngåtte kontraktsforpliktelser.

  • Ved behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble bevilgningen til Sosial- og helsedirektoratet styrket med 5,2 mill. kroner som foreslås videreført i 2004 (4 mill. kroner til Pasientombudene, 0,9 mill. kroner til direktoratets smittevernarbeid, herunder oppfølging av SARS, Dent-O-Sept-saken, forebygging av salmonellautbrudd og forebygging av sykehusinfeksjoner, 0,3 mill. kroner til etablering og drift av tilskuddsforvaltningssystemet Pandora).

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 16 (2002 - 2003) Resept for et sunnere Norge foreslås kap. 720 post 01 styrket med følgende:

  • 10,1 mill. kroner til utvidet tilbud om frukt og grønt i skolen innenfor regjeringens Kreftstrategi 2004.

  • 10 mill. kroner til lokale og regionale partnerskap for folkehelse

  • 4 mill. kroner knyttet til kompetanseutvikling m.m. i forhold til helsekonsekvensutredninger og sosial ulikhet i helse.

  • 5 mill. kroner til ulike støttesystemer til ordningen med Grønn resept som skal gi legene økonomiske insentiver til å drive livsstilsveiledning

I forbindelse med behandling av St.meld. nr. 14 (2001-2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi hvor det ble foreslått å oppheve sædgivers anonymitet ved assistert befruktning, fattet Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det etableres sædbanker ved godkjente behandlingsinstitusjoner, og at det gjennomføres en informasjonskampanje som kan virke rekrutterende for nasjonale donorer til slike banker". Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m., inneholder forslag om at den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd skal ha rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Det er foreslått satt av 2,5 mill. kroner for blant annet å sikre rekruttering av sædgivere, opprettelse av nødvendige registre og etablering av sædbanker før loven trer i kraft.

Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill knyttet til strategisk satsning på sosialkontorene. Bevilgningen er et ledd regjeringens tiltak mot fattigdom og for funksjonshemmede.

Det foreslås følgende budsjettmessige overføringer til Sosial- og helsedirektoratet til videreføring av tiltak som i 2003 er finansiert over andre kapitler:

  • 0,32 mill. kroner overføres fra kap. 719 post 01 til godtgjørelser og reiseutgifter til landets abortnemnder og steriliseringsnemnder.

  • 7 mill. kroner overføres fra kap. 719 post 21 til videreføring av arbeid knyttet til Nasjonalt handlingsprogram for forebygging og behandling av osteoporose, ulykkesforebygging, oppfølging av astma, allergi og inneklimasykdommer, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (oppfølging av ny forskrift, veileder, prosjektresultater m.v.), og miljørettet helsevern.

  • 10 mill. kroner overføres fra Landbruksdepartementet (kap. 1150.77) til utvidet tilbud om frukt og grønt i skolen.

  • 9,7 mill. kroner foreslås overført fra Kommunal- og regionaldepartementets kap. 581 post 79 til kreftforebyggende arbeid innenfor regjeringens Kreftstrategi 2004.

  • 1 mill. kroner foreslås overført fra kap. 728.21 til arbeidet til Prioriteringsrådet.

Det foreslås følgende overføringer fra Sosial- og helsedirektoratet:

  • 37,3 mill. kroner foreslås overført til kap. 732 post 70 Regionale helseforetak til drift av tre kompetansesentre (TRS, TAKO og ISD)

  • 13,8 mill. kroner foreslås overført til kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

  • 0,75 mill. kroner foreslås overført til kap. 732 post 70 Regionale helseforetak til administrasjonsutgifter i forbindelse med overføring av ansvaret for luftambulansetjenesten. Se omtale under kap. 732 post 70.

  • Samlet foreslås det bevilget 399,3 mill. kroner på denne posten for 2004.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Elektronisk samhandling

2003 er siste året i den statlige tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003, "Si @!". Det overordnede målet for "Si @!" har vært å styrke og effektivisere samarbeidet mellom de ulike tjenesteleddene i helse- og sosialsektoren, styrke kvaliteten på tjenestene, og bedre kontakten med brukerne. Elektronisk informasjonsutveksling skal støtte samarbeidet og bidra til mer helhetlige tjenestekjeder, økt kvalitet og raskere behandlingsprosesser, samtidig som hensynet til personvernet ivaretas fullt ut.

Resultatrapport 2002

I 2002 ble det gitt til sammen 44,2 mill. kr. i tilskudd til regionale helseforetak for oppfølging av nasjonal IT-strategi. Tilskuddet har vært benyttet til videre utbygging av Nasjonalt helsenett, tilknytning av legekontor til helsenett, utvikling og implementering av elektroniske meldinger mellom første- og andrelinjetjenesten, samt utbredelse av telemedisin. I tillegg ble det gitt omlag 5 mill. kr. i tilskudd til prosjekter for elektronisk timebestilling fra primærlege til sykehus/spesialist. Prosjektene følges opp og koordineres av Sosial- og helsedirektoratet i 2003.

Det ble gitt tilskudd på 12 mill. kroner til Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH), som en basisfinansiering for arbeidet med standardisering av informasjonssystemer og informasjonsutveksling, samt utvikling, drift og distribusjon av kodeverk, klassifikasjoner og termer.

Tilstandsvurdering 2003

Status for "Si @!"-tiltakene

Det ble gjennomført anbudsprosess for etablering av sentral infrastruktur som knytter sammen de 5 regionale helsenettene i et Nasjonalt helsenett. Nettet ble operativt fra september 2003. Det innebærer at alle som er knyttet til nettet har samme mulighet for kommunikasjon med alle aktører i Helse-Norge, uavhengig av hvilken region de er tilknyttet. Tilknytning til helsenett gir tilgang til ulike tjenester som sending og mottak av elektroniske meldinger, sikker elektronisk post, telemedisinske tjenester, fagsystemer og felles registre, on-line timebestilling, samt sikker tilgang til Internett.

De fleste legekontorene i Helse Nord og i Helse Midt-Norge er knyttet til helsenett, og det er igangsatt tiltak for tilknytning av legekontorer i de tre andre regionene fra 2003.

Flere elektroniske meldinger mellom sykehus og legekontor er tatt i bruk. Det har vært en betydelig økning av antall sykehus som kan sende og antall legekontor som kan motta elektronisk epikrise.

Det er gjennomført arbeid med kravspesifikasjoner for dokumentasjonssystemer for pleie- og omsorgstjenesten, standardisering av sykepleiedokumentasjon og legemiddeldokumentasjon. Dette danner et viktig grunnlag for å ta i bruk og kvalitetssikre informasjonsutvekslingen mellom sykehus, legekontor og pleie- og omsorgstjenesten.

Det er satt i gang 6 pilotprosjekter for elektronisk timebestilling fra henvisende leger til spesialisthelsetjenesten. Fra 2003 koordineres disse prosjektene med elektronisk henvisning, og utvides til flere tjenester.

Det er gjennomført pilotprosjekter for elektronisk innsending av sykmelding til trygdeetaten. Rikstrygdeverket har forhandlet frem en rammeavtale for elektronisk signatur, som gjøres tilgjengelig som en generell tjeneste for alle aktører som samhandler i Nasjonalt helsenett.

Det er gjennomført pilotprosjekter for elektronisk kommunikasjon mellom fastlege og pasient. Prosjektene er videreført og utvidet til flere brukere i 2003.

Det er gjennomført flere tiltak for å bedre kvaliteten av sosial- og helserelatert informasjon på nettet, blant annet arbeid med kvalitetskriterier, økt tilgjengelighet for funksjonshemmede og kartlegging og evaluering av beste nettsted. Kartleggingen viser at det er behov for forbedringer. Etiske og juridiske problemstillinger for helserelaterte nettsteder har hatt høy fokus i arbeidet med en veileder for e-helse.

Det er videre etablert en nasjonal informasjonstjeneste for fritt sykehusvalg; Fritt Sykehusvalg Norge. Informasjonstjenesten skal bidra til at pasienter, pårørende og henvisende leger enkelt skal få et godt beslutningsgrunnlag for å nytte retten til fritt sykehusvalg. Tjenesten skal også bidra til en bedre utnyttelse av den samlede behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten i Norge, og danne grunnlag for forbedringsarbeid ved det enkelte sykehus.

Oppfølging av nåværende tiltaksplan.

Tjenesten består av et nettsted og et gratis telefonnummer, hvor brukerne får relevant informasjon om pasientrettigheter, forventede og historiske ventetider for ulike behandlinger ved både offentlige og private sykehus. Fra september 2003 gir tjenesten også informasjon om kvaliteten på behandlingstilbudene, jf. omtale under kap. 728, post 21. Informasjonstjenesten skal bygges videre ut.

2003 er siste året for nåværende tiltaksplan. Sosial - og helsedirektoratet er bedt om å legge frem forslag til ny handlingsplan om IKT i helse - og sosialsektoren. Sentrale elementer i ny plan vil bl.a. være å knytte opp flere aktører til Nasjonalt helsenett og fortsette arbeidet med elektronisk samhandling med spesielt fokus på kommunesektoren. Forslag til ny tiltaksplan er beregnet ferdig i 2003.

Budsjettforslag 2004

For 2004 foreslås det bevilget 48,156 mill. kroner til elektronisk samhandling. Av disse er 10,6 mill. kroner overført av Sosialdepartementet fra Rikstrygdeverket til Helsedepartementet til oppkobling av legene mot helsenett og videreutvikling av elektronisk signatur (PKI). For de resterende midlene er standardisering og koordinering av IT-utviklingen i helse- og sosialsektoren, arbeid med kodeverk og klassifikasjoner og utvikling av kravspesifikasjoner, prioriterte oppgaver. Videre vil kostnader til drift av enheten Fritt sykehusvalg Norge, utgifter til database over dopingmidler og utstyrsregisteret over medisinsk utstyr bli finansiert over posten.

Kap. 3720 Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap 720)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

02

Salgs- og leieinntekter

37 627

16 157

16 739

04

Gebyrinntekter

8 300

8 208

7 364

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

422

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 816

17

Refusjon lærlinger

155

18

Refusjon sykepenger

4 701

Sum kap 3720

53 021

24 365

24 103

Regnskap 2002 og saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap. 3706 Sosial- og helsedirektoratet.

Post 02 Salgs- og leieinntekter

De budsjetterte inntekter stammer i hovedsak fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Fra 2003 ble gebyrene økt og en forventer at driften til SAFH i hovedsak blir selvfinansierende.

Posten omfatter også inntekter i forbindelse med salg av trykksaker, fremleie av lokaler, egenandeler ved kurs og andre inntekter.

I 2003 påløper det i tillegg betydelige inntekter fra Institutt for sjeldne diagnosers (ISD) omsetning av blodprodukter. Denne aktiviteten er overtatt fra tidligere Institutt for blødere, som var organisert som privat stiftelse, men som gikk inn i direktoratet fra 1. januar 2002. Inntektene korresponderer med tilsvarende utgifter til innkjøp av produktene. Direktoratets økonomi berøres i hovedsak ikke av denne aktiviteten. ISD er foreslått overført til Regionale helseforetak fra 2004.

Post 04 Gebyrinntekter - diverse inntekter

Statens bevillingsordning for engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv administreres av Sosial- og helsedirektoratet. Gebyrinntekter dekker utgifter til administrasjon av ordningen, og omfatter både søknads- og bevillingsgebyrer. Kostnadene ved ordningen er for 2003 satt til 7,1 mill kroner, jf St.prp. nr. 65 (2002-2003). For 2004 er kostnaden beregnet til 6,5 mill kroner.

Kap. 0721 Statens helsetilsyn

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

219 327

60 340

61 323

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

500

510

520

Sum kap 0721

219 827

60 850

61 843

Regnskap 2002 og saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap. 708 Statens helsetilsyn.

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 3 129 000 kroner.

Formål og hovedprioriteringer

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med sosialtjenesten (fra 2003) og med helsetjenesten i landet. Etter sosialtjenesteloven og lov om statlig tilsyn med helsetjenesten består tilsynsmyndighetene av Statens helsetilsyn, fylkesmennene (sosialtjenesten) og Helsetilsynet i fylkene (helsetjenesten og helsepersonell). Tilsynsmyndighetene skal ha oversikt over sosiale forhold, befolkningens helsetilstand og befolkningens behov for tjenester, følge med på hvordan tjenestene og personellet utøver sin virksomhet og gripe inn overfor virksomheter og helsepersonell som utøver virksomheten i strid med lovgivningen.

Tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn skal medvirke til at:

  • Befolkningens behov for tjenester ivaretas

  • Tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte

  • Svikt i tjenestene forebygges

  • Ressursene i tjenestene brukes på en forsvarlig og effektiv måte.

Helsetilsynets prioritering av tilsynsområder skal bygge på systematiske risikovurderinger og de verdier og mål som er nedfelt i lover, forskrifter og nasjonal politikk. I risikovurderingene inngår kunnskap fra klage- og tilsynssaker (enkeltsaker), tilsyn med virksomhetene, fra det som i St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn omtales som områdeovervåkning, og fra andre kilder. Tilsynsressursene styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet, områder der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt for klienter og pasienter er alvorlige, eller der klienter og pasienter ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.

Resultatrapport 2002

Helsetilsynet i fylkene

I 2002 gjennomførte fylkeslegene 282 tilsyn med virksomheter som systemrevisjon. Dette dekket 193 av i alt 478 kommuner og bydeler (40 %, resultatkravet i 2002 var 33 %). Fylkeslegene utførte systemrevisjon i 64 institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Antall tilsyn der forhold som strider mot lov- eller forskriftskrav ikke er bragt i orden innen 12 måneder, er redusert fra 55 ved utgangen av 2001 til 32 ved utgangen av 2002. I de aller fleste tilfeller blir påpekt svikt rettet innen rimelig tid.

I 2002 gjennomførte Helsetilsynet i fylkene landsomfattende tilsyn med helsetjenester til barn og unge med psykiske problemer i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Barn som henvises til poliklinikker i psykisk helsevern blir i hver fjerde kommune ikke undersøkt av lege. Samtidig er det legemangel på poliklinikkene dit barna henvises. Resultatet kan bli uforsvarlig diagnostisering og behandling. Individuelle planer utarbeides i få tilfeller. Fastlegenes rolle er uklar i forhold til disse barna og ungdommene.

I 2003 gjennomfører Helsetilsynet i fylkene landsomfattende tilsyn med:

  • Spesialisthelsetjenester til voksne med psykiske problemer

  • Pasientrettigheter ved somatiske poliklinikker.

Fylkeslegene mottok i 2002 1 508 nye tilsynssaker (enkeltsaker) og har ferdigbehandlet 1 653 saker. Saksbehandlingstiden var gjennomsnittlig 6,5 måneder i 2002 og lengre enn 4 måneder i 58 % av sakene. I svært mange tilsynssaker påpekes mangelfull dokumentasjon som en alvorlig svikt, og tilsynsmyndigheten fokuserer på dette i sine tilbakemeldinger. Etaten har fortsatt arbeidet med utvikling av felles metodikk for og enhetlig skjønnsutøvelse ved behandling av tilsynssaker og for å få saksbehandlingstiden ned til måltallet 5 måneder i gjennomsnitt.

Antallet saker om manglende oppfyllelse av rettigheter var 276 etter pasientrettighetsloven og 162 etter kommunehelsetjenesteloven (rett til nødvendig helsehjelp). Klager fikk medhold i hhv. knapt en tredel og i ca 43 % av sakene.

Fylkeslegene har utgitt medisinalmeldinger som ledd i formidling av erfaringer fra tilsynsvirksomheten.

Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn har gjennomført kartlegginger av korridorpasienter og overbelegg både i indremedisinske avdelinger og i akuttavdelinger i psykisk helsevern i 2002. Begge kartlegginger skal gjentas i 2003. En arbeidsgruppe har gjennomgått og vurdert datakilder om psykiske helseforhold og tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Resultater fra arbeidet ble publisert som egen rapport i 2002. Rapporten skal følges opp i 2003. I tillegg vil Helsetilsynet analysere og vurdere bruk av tvang, bl.a. basert på dokumentasjon fra SINTEF.

Helsetilsynet har også gjennomført en kartlegging av om kommunene har et system med egen legevaktordning på dagtid som sikrer at befolkningen får kontakt med lege "når hjelpen kan vente litt".

Våren 2003 gjennomførte Helsetilsynet en nasjonal kartlegging i pleie- og omsorgstjenesten i et tilfeldig representativt utvalg norske kommuner. Hensikten med kartleggingen var å få oversikt over tjenestemottakernes behov og kommunenes ressursbruk, samt belyse sider ved oppgaveforskyvningen mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale tjenesteapparatet. Statens helsetilsyn vil i 2003 gjenomgå og oppsummere rapporter fra tilsyn med helsetjenester til eldre utført av Helsetilsynet i fylkene.

Statens helsetilsyn har utarbeidet en veileder om forskrift om intern- kontroll i helse- og sosialtjenesten, samt en strategi for implementering.

Statens helsetilsyn har i 2002 forberedt overtakelsen av ansvar for overordnet faglig tilsyn med sosiale tjenester. Det har blitt gjennomført opplæring i systemrevisjon for alle fylkesmannsembetene. Helsetilsynet har samlet kunnskap om fylkemennenes tilsynsvirksomhet med sosiale tjenester.

I 2003 har Helsetilsynet arbeidet med å skaffe seg kunnskap om sosialtjenestens brukergrupper, om tjenestene og om de funn fylkesmennene gjør i tilsynet. Tilsynsrapporter har blitt løpende vurdert for å identifisere utfordringer og forbedringspotensialer når det gjelder tjenestetilbudet, metodebruk og regelverk knyttet til tilsyn.

Helsetilsynet mottok 189 nye tilsynssaker (enkeltsaker) i 2002 og ferdigbehandlet 173 saker. Beholdningen ved årets utgang var 120 saker. Median saksbehandlingstid var på 6 måneder, gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 8,2 måneder (2001: 9,6 måneder). Fylkeslegene har de siste årene oversendt færre saker til Helsetilsynet, men alvorlighetsgraden i de oversendte sakene er større enn tidligere. En økt oppmerksomhet om adferdsproblemer (rus, tyveri, seksuelle forhold mellom behandler og pasient) har ført til at mange av sakene er svært alvorlige.

Det ble i 2002 gitt ett pålegg etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 5, som gjaldt overbelegg og korridorpasienter på en sykehusavdeling i psykisk helsevern.

I 2002 ble det publisert en rapport fra Statens helsetilsyn om en undersøkelse av spesialisthelsetjenestens gjennomføring av sine veiledningsoppgaver.

Smittevern har vært et fokusert område for Statens helsetilsyn både i 2002 og 2003. Sluttrapport fra prosjektet "Styrking av smittevernet i kommunene" ble publisert i 2003.

Etter at det vinteren 2001 og våren 2002 ble konstatert utbrudd av sykehusinfeksjoner forårsaket av bruk av munnpenselen Dent-O-Sept, har Helsetilsynet samarbeidet med Sosial- og helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for å skaffe oversikt og gjennomføre tiltak. Herunder har Folkehelseinstituttet gjennomført en kartlegging av omfang og konsekvenser. Rapport ferdigstilles i 2003. Statens helsetilsyn har gjennomført tilsyn ved intensivavdelingene ved seks sykehus. Med bakgrunn i SARS (akutt alvorlig luftveissykdom) har det blitt gjennomført tilsyn med smittevernberedskapen i kommuner som har flyplasser med internasjonal trafikk. Helsetilsynet vil gjennomføre en kartlegging av status for smittevernplaner både i kommuner og regionale helseforetak i løpet av 2003.

Statlig eierskap til spesialisthelsetjenesten med foretaksorganisering har medført økt regionalt samarbeid for tilsynsmyndigheten med spesialisthelsetjenesten. Kontakten med de regionale helseforetaks administrasjon ivaretas av en utpekt kontaktfylkeslege. Ved fylkesovergripende helseforetak utpekes ett Helsetilsynet i fylket som ansvarlig tilsynsmyndighet. Helsetilsynet sentralt arbeider med policyspørsmål, strategisk planlegging og prinsipielle spørsmål om tilsyn med helseforetak.

Tilstandsvurdering

Kartleggingen av beleggssituasjonen i akuttavdelinger i psykisk helsevern viste et betydelig overbelegg ved enkelte av avdelingene og postene. Rapporten indikerer at det er behov for å sikre en vesentlig bedre utnyttelse av ressursene gjennom bedre organisering og samarbeid.

Helsetilsynet har fulgt utviklingen i overbelegg og korridorpasienter ved indremedisinske avdelinger siden 1999. Resultater fra kartleggingen i 2002 viser at det har vært en reduksjon siden 1999 både i antall korridorpasienter og i antall utskrivningsklare pasienter som venter på kommunalt tilbud. Reduksjonen er størst for regionsykehusene, men samtidig er det fortsatt slik at det er her overbelegget er størst.

Tilsynene med smittevernet ved intensivavdelinger viste at standarden ved intensivavdelingene i hovedsak var bra. Tilsynet avdekket imidlertid at håndhygienen kunne bli bedre, at lokalene enkelte steder var uhensiktsmessig og at interessen for smittevern hos sykehusledelsen burde styrkes. Resultater fra prosjektet "Styrking av smittevernet i kommunene" viser at det mangler smittevernplaner i en rekke kommuner.

Helsetilsynet gjennomførte en landsomfattende kartlegging av kommunenes beredskap på smittevernområdet våren 2003. Resultatene fra kartleggingen omfatter 360 av landets kommuner, og viste at 22 % av disse kommunene manglet lovpålagte smittevernplaner, men flertallet hadde utpekt smittevernlege (93 %) og stedfortreder (75 %).

Helsetilsynet er bekymret for kapasiteten i de godkjente tiltakene for legemiddelassistert rehabilitering. Mye tyder på betydelige regionsvise forskjeller. Lang tid frem til inntak er først og fremst et problem i større bykommuner og byer som ofte har kapasitetsproblemer i sin sosialsektor.

Mye tyder også på at sosialkontorenes kapasitet når det gjelder råd, veiledning, boligtiltak osv. til rusmiddelmisbrukere ikke er tilfredsstillende.

Det foreslås en styrking av LAR-tiltakene med 20 mill. kroner i 2004. Det vises til kap. 726 for en nærmere omtale av forslaget.

Det synes å være stor variasjon i helsesituasjonen til asylsøkere, flyktninger og innvandrere. Gruppene har en høyere innleggelsesrate for alvorlige sinnslidelser enn befolkningen ellers, samtidig som studier fra utlandet tyder på at de er underforbrukere av psykiatriske helsetjenester. Økt antall asylsøkere og større flyktninggrupper fra krigsområder utfordrer helsetjenesten bl.a. på smittevern og traumeproblematikk, samt på kapasiteten i helsetjenesten i de aktuelle kommunene.

Fastlegeordningen synes nå å fungere godt i flertallet av kommunene. Noen kommuner har imidlertid fortsatt problemer med å rekruttere og beholde et tilstrekkelig antall fastleger. Sogn og Fjordane er det fylket som synes å ha størst problemer med legedekningen. I samarbeid med Helsedepartementet er det iverksatt særskilte tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen. Ivaretakelse av de offentlige legeoppgaver er fortsatt bekymringsfull både i forhold til de samfunnsmedisinske og de allmennmedisinske offentlige legeoppgaver.

Helsetilsynet har mottatt rapporter fra flere hold som uttrykker bekymring for kapasiteten i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten både når det gjelder personell og institusjonsplasser. Helsetilsynet har derfor gjennomført en landsomfattende kartlegging i pleie- og omsorgstjenesten i et representativt utvalg av norske kommuner.

Statens helsetilsyn har rapportert at kommunene svikter i forhold til å organisere og sikre kvalitet i tilbudet innen habilitering og rehabilitering. Dette omhandler samarbeid mellom de ulike tjenester samt mangelfull implementering av individuell plan. Helsedepartementet vil peke på at det er fastsatt forskrift om habilitering og rehabilitering der kommunenes ansvar for disse tjenester framgår. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å vurdere hvilken betydning for prioritering og utvikling av habiliteringsfeltet forskrift om habilitering og rehabilitering har hatt.

På årets abortnemndkonferanse kom det fram at det er store forskjeller i abortnemndenes sammensetning og skjønnsutøvelse.

Helsepersonelloven gir helsepersonell fra 27 yrkesgrupper rett til autorisasjon på visse vilkår. Helsepersonell med autorisasjon utgjør omlag 250 000. For å ivareta sikkerhet for pasientene, kvalitet i helsetjenesten samt tillitt til helsepersonell og helsetjenesten, kan det noen ganger være nødvendig å ilegge administrative reaksjoner overfor enkelte yrkesutøvere. Slike reaksjoner kan blant annet være advarsel og tap av autorisasjon. Saksbehandlingen på flere nivåer samt ivaretakelse av forvaltningslovens bestemmelser for denne typen saker, fører ofte til at det går lang tid før endelig vedtak er fattet i en slik sak. Det er en utfordring for tilsynsmyndighetene at saksbehandlingen ivaretar både sikkerheten for pasientene og rettssikkerheten for det aktuelle helsepersonellet.

Det har vært rettet stor oppmerksomhet mot organisering av fødselsomsorgen. Samtidig er dette et felt der risiko for svikt i helsetjenesten er relativt stor, og konsekvensene ved feil og uhell kan være dramatiske. Helsetilsynet avdekker gjennom tilsyn at det kan være mangelfulle rutiner og manglende avklaring av ansvarsforhold i fødeinstitusjoner.

Satsingsområder for 2004

Det vil i 2004 bli gjennomført landsomfattende tilsyn med:

  • kommunale helsetjenester til nyankomne asylsøkere, overføringsflyktninger og familiegjenforening

  • fødeinstitusjoner

  • sosialtjenester til rusmiddelmisbrukere

Det vil også bli foretatt nødvendig oppfølging av de landsomfattende tilsyn i 2003 rettet mot pasientrettigheter og helsetjenester til voksne med psykiske problemer. Resultater fra systematisering og vurdering av data om tvangsbruk og klager på tvangsvedtak vil bli gitt nødvendig oppfølging.

Resultatmål for omfang av virksomhetstilsyn og saksbehandlingstid vil være:

  • Det stilles krav til helsetilsynene i fylkene om antall gjennomførte systemrevisjoner med helsetjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende krav stilles til det enkelte fylkesmannsembete når det gjelder gjennomførte systemrevisjoner i kommunene ihht. Lov om sosiale tjenester. Statens helsetilsyn arbeider med en mer hensiktsmessig utforming av det som nå har vært kravet. Omfanget skal ikke reduseres. Det enkelte fylkesmannsembete gjennomfører systemrevisjon i hht. lov om sosiale tjenester i minst en fjerdedel av fylkets kommuner hvert år

  • median saksbehandlingstid i Helsetilsynet for klage- og tilsynssaker som avsluttes i 2004, skal være 6 måneder eller mindre, ved maksimalt 200 nye saker for hvert av årene 2003 og 2004

  • median saksbehandlingstid ved Helsetilsynet i fylkene for klagesaker som avsluttes i 2004, skal være 5 måneder eller mindre, ved maksimalt 1 700 nye saker for hvert av årene 2003 og 2004

  • gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved Helsetilsynet i fylkene for klagesaker som behandles etter pasientrettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven, som avsluttes i 2004, skal være 3 måneder eller mindre, ved maksimalt 450 nye saker for hvert av årene 2003 og 2004.

Helsetilsynet vil vurdere behovet for å gjenta kartleggingene av overbelegg og korridorpasienter i henholdsvis indremedisinske og akuttavdelinger i psykisk helsevern.

Helsetilsynet vil også i 2004 ha fokus på helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere, spesielt på områder der det er identifisert risiko for svikt, og i forhold til tilbud og behovsdekning i kommuner og i spesialisthelsetjenesten etter gjennomføringen av Rusreform I og II.

Helsetilsynet skal sammen med Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt bidra til å gjennomføre handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner i spesialisthelsetjenesten.

Det vil bli forberedt landsomfattende tilsyn med saksbehandlingen etter den kommunale helse- og sosiallovgivningen med særlig fokus på pleie- og omsorgstjenestene. Dette skjer som en oppfølging av kommunenes arbeid med kvalitetsutvikling og fylkesmennenes tilbud om saksbehandleropplæring. Statens helsetilsyn vil i denne sammenheng også gjennomgå og kvalitetssikre klagebehandlingen.

Kartleggingene innen pleie- og omsorgstjenestene vil bli gitt nødvendig oppfølging. Statusrapporten for habilitering og rehabilitering vil bli ferdigstilt. Det vil bli foretatt en oppsummering av rapporter fra tilsyn med opptreningsinstitusjoner m.v.

Helsetilsynet skal systematisere rapporter fra fylkesmennenes tilsyn, spesielt når det gjelder tilbud til psykisk utviklingshemmede og andre brukere med omfattende tjenestebehov så som funksjonshemmede barn.

Helsetilsynet vil i 2004 ha spesielt fokus på legetjenestetilbudet til brukerne av pleie- og omsorgstjenestene, både i sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester.

Helsetilsynet vil følge situasjonen når det gjelder fattigdomsutvikling og langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp.

Fastlegeordningen og ivaretakelse av de offentlige legeoppgaver vil bli fulgt gjennom Helsetilsynet i fylkene.

Det er avdekket ulik praksis i fylkene når det gjelder abortnemndenes virksomhet. Abortnemndenes sammensetning og virksomhet vil bli fulgt opp i 2004.

I 2004 skal Statens helsetilsyn fortsette fokuseringen av om prioriterte grupper jf. tannhelsetjenesteloven § 1-3 får de tannhelsetjenester de har krav på, og i tillegg se på omfanget av offentlige tannhelsetjenester/bemanningssituasjon og bruk av ressurser, spesielt i forhold til geografiske variasjoner

Gjennom innhenting av kunnskap om bruk av helsetjenester vil Helsetilsynet ha fokus på om konkurranseutsetting fører til uheldige vridninger og manglende tilbud til enkelte pasientgrupper.

I kjølvannet av den såkalte Bærum-saken ble det utarbeidet retningslinjer for bruk av sedasjon (nedsoving) i livets sluttfase. Helsetilsynet vil følge opp hvordan sykehusene benytter disse retningslinjene.

I behandling av tilsynssaker vil Helsetilsynet ha oppmerksomhet rettet mot arbeidsgivers sikring av rett kompetanse ved tilsetting og bemanning i helsetjenesten.

Det skal arbeides videre med å utvikle enda mer ensartede retningslinjer for behandling av tilsynssaker i Helsetilsynet i fylkene og sentralt. Erfaringer fra Helsepersonellnemnda vil også bidra til å sikre ensartet praksis hos tilsynsmyndigheten. Helsetilsynet vil prioritere saker der det kan være aktuelt med tap eller begrensning av rettigheter.

Helsetilsynet vil sammen med fylkesleddene utvikle policy og metoder for det som i St.meld. 17 (2002-2003) omtales som områdeovervåkning, det vil si å samle inn og systematisere ulike former for kunnskap av betydning for sosial- og helsetjenestene, bl.a. for å gi innspill når det gjelder innretningen av tilsynet og behovet for endringer i regelverket.

Merknader til budsjettforslaget for 2004

Bevilgningen foreslås styrket med 0,7 mill. kroner til arbeidet med overordnet tilsyn med omsorgs- og sosialtjenesten. Beløpet er overført fra Sosialdepartementet.

Kap. 3721 Statens helsetilsyn (jf. kap 721)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

02

Gebyrinntekter mv

4 375

03

Refusjon fra NORAD

294

04

Diverse inntekter

13 636

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

285

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

999

17

Refusjon lærlinger

28

18

Refusjon av sykepenger

3 579

70

Refusjon av kontrollavgift

693

Sum kap 3721

23 889

Regnskap 2002 gjelder tidligere kap 3708 Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn har i 2003 hatt husleieinntekter fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Kap. 0722 Norsk pasientskadeerstatning

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

60 000

60 152

50

Tilskudd til NPE som statlig fond

375 900

292 070

320 575

70

Dekning av advokatutgifter

12 000

Sum kap 0722

375 900

352 070

392 727

Regnskap 2002 gjelder tidligere kap. 739.72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. Saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap 704 Norsk Pasientskadeerstatning.

Formål og hovedprioriteringer

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) ble fra 01.01.2003 etablert som et statlig forvaltningsorgan. Fra samme dato trådte lov om erstatning ved pasientskader samt tilhørende forskrifter i kraft, med hensyn til skader innen offentlig helsesektor, jf. Ot.prp. nr. 22 (2002-2003) Om lov om endring i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven). NPEs dekningsområde omfatter kommunehelsetjenesten, fylkeskommunal tannhelsetjeneste og statlig helsetjeneste. Det tas sikte på å sette loven i kraft for privat helsesektor fra 1. januar 2004.

Målet med ordningen er å styrke pasientenes erstatningsrettslige vern. Pasientene har krav på erstatning der det har vært svikt i behandlingen, selv om ingen kan lastes direkte for dette. I disse tilfellene vil pasienten ha krav på erstatning for den skade som er forårsaket. Erstatningen utmåles etter bestemmelsene i lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeerstatning. Erstatning etter pasientskadeloven gis dog ikke for skader av ikke-økonomisk art og tap under kr. 5.000,-.

Fra 2003 er det etablert et styre og et råd for NPE. Pasientskadenemnda er klageorgan for vedtak fattet av Norsk Pasientskadeerstatning, jf. kap. 723 Pasientskadenemnda.

Resultatrapportering 2002 og tilstandsvurdering 2003

I 2002 utgjorde faktisk utbetalt erstatning 245,5 mill. kroner mot 218,8 mill. kroner i 2001 og 246,7 mill. kroner i 2000. Utbetalingene ble lavere enn budsjettert. Dette antas i det vesentligste å skyldes en tilbakeholdenhet med å gå inn på endelig oppgjør hos pasienter og advokater i større skadesaker, i påvente av eventuelle veiledende dommer i Høyesterett. Driftskostnadene økte med 12,8 mill. kroner fra 2001 til 2002, og utgjorde i 2002 55,5 mill. kroner. En vesentlig grunn til den sterke økningen var ekstraordinære kostnader forbundet med omdanning av NPE til et statlig forvaltningsorgan og opprettelsen av Pasientskadenemnda som eget forvaltningsorgan.

Siden opprettelsen i 1988 har NPE per mai 2003 samlet mottatt ca. 23 500 krav om erstatninger og utbetalt mer enn 1,8 mrd. kroner i erstatninger. Om lag en tredjedel av alle skader som meldes til NPE, resulterer i medhold for pasienten. Gjennomsnittlig erstatning til pasienter som får medhold, utgjør for tiden ca. 420 000 kroner.

Pr. august 2003 ser det ut til at erstatningsutbetalingene i 2003 vil bli høyere enn tidligere forutsatt. Dette skyldes:

  • Vesentlig høyere avvikling av utmålingssaker enn ventet, dvs. saker der erstatning er tilkjent og erstatningen er fullt utbetalt. Årsaken er høyere kapasitet og endrede rutiner i NPE.

  • Nedgang i nyanmeldte saker (mellom 15 og 20 % nedgang), slik at saksbehandlerne i større grad kan fokusere på eksisterende saker.

  • Økt medholdfrekvens (34 % medhold hittil i år, mot 32 % i 2002 og 29 % i 2001), noe som har medført at porteføljen av medholdssaker har økt i første halvår 2003.

  • Som følge av pasientskadelovens utvidede anvendelsesområde ventes en økning i antall meldte saker.

Helsedepartementet vil komme tilbake til dette i omgrupperingsproposisjonen høsten 2003.

Ordningen er i 2003 i hovedsak finansiert gjennom direkte tilskudd fra staten, samt tilskudd fra regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner. Midlene til å dekke innbetalingene fra fylkeskommuner, kommuner og regionale helseforetak ble i 2003 lagt inn i basisbevilgningen til disse. Videre skal behandlingsstedet betale egenandeler til NPE. NPE fakturerer i tillegg saksbehandlingstjenester for Legemiddelforsikringspoolen, som er en pool av samarbeidende forsikringsselskaper. Disse dekker legemiddelansvarsforsikring på medlemmenes vegne i henhold til produktansvarslovens kap. 3.

Ovennevnte innbetalinger skal dekke erstatningsutbetalinger, innbetaling til staten fra NPEs fond fra den midlertidige ordningen, samt løpende drift av Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda.

Evaluering av NPE

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ba Stortinget regjeringen om å ta initiativ til en gjennomgang av Norsk Pasientskadeerstatning og legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget som en egen sak, jf Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003). Det vises også til Sosialkomiteens merknader i Innst. S. nr. 173 (2002-2003).

Helsedepartementet har bedt Statskonsult om å gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda. Oppdraget omfatter en gjennomgang og vurdering av den service pasientene får hos Norsk Pasientskadeerstatning, av saksbehandlingstiden og mulige tiltak for å redusere denne, og på bruk av sakkyndige i opplysning av sakene. Helsedepartementet ba også om at Statskonsult skulle se nærmere på den forståelsen av regelverket som NPE legger til grunn under sin saksbehandling.

Sluttrapport fra Statskonsult vil foreligge i januar 2004. Foreløpige konklusjoner og forslag til tiltak vil bli framlagt i omgrupperingsproposisjonen høsten 2003. Som ledd i etatsstyringen av Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda vil Helsedepartementet understøtte de utviklingstiltak som allerede er igangsatt og påse at det gjøres ytterligere forbedringsarbeid.

Budsjettforslag for 2004

Ordningen er i 2004 finansiert på samme måte som i 2003 (jf. tabell under og tilstandsvurdering over, samt kap. 732, post 70). Inntektene skal dekke erstatningsutbetalinger, drift av NPE og Pasientskadenemnda, samt advokatbistand for pasientene og administrasjonskostnader for fondet.

Fondets inntekter og utgifter i 2004 er ført opp med:

 

(i 1000 kr)

Inntekter

 

Inngående beholdning

37 386

Tilskudd fra Staten

320 575

Egenbetaling for skade

27 000

Legemiddelpool

1 036

Tilskudd fra helseforetak

95 648

Tilskudd fra kommuner

12 271

Tilskudd fra fylkeskommuner

861

Sum

494 777

Inngående beholdning er anslagstall.

 

(i 1000 kr.)

Utgifter

 

Erstatningsutbetalinger

370 000

Drift av NPE (post 01 og 70)

72 152

Drift av Pasientskadenemnda

15 229

Adm.kostnader (for fondet)

10

Utgående beholdning

37 386

Sum

494 777

Det vises også til omtale under kap. 3722 Norsk Pasientskadeerstatning.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) hadde i 2003 et saldert driftsbudsjett på 60 mill. kroner. Det ble ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003), vedtatt en økning i bevilgningen på 8,2 mill kroner. I 2004 vil NPEs organisasjon måtte styrkes, med fokus på interne rutiner og bedret service overfor pasientene. Større ressurser vil benyttes på informasjon for å bedre helsetjenestens og publikums kunnskap om de tjenester NPE tilbyr. Det foreslås å opprette en ny 70-post til dekning av advokatutgifter. I den forbindelse foreslås det overført 12 mill. kroner fra post 01 til post 70. Det foreslås å styrke NPEs driftsbudsjett med 3,95 mill. kroner i forhold til Innst.S. nr. 260 (2002-2003).

Post 50 Tilskudd til NPE som statlig fond

Erstatningsutbetalingene fra NPE viser nå en sterk økning i 2003. For 2004 antas det at erstatningsutbetalingene vil utgjøre 370 mill. kroner.

På bakgrunn av økte erstatningsutbetalinger øker også statens tilskudd på post 50. For 2004 er tilskuddet foreslått satt til 320,575 mill. kroner.

Post 70 Dekning av advokatutgifter

Det foreslås å opprette en ny 70-post under kap. 722, som skal dekke pasienters advokatbistand. Disse utgiftene ligger i 2003 på NPEs driftsbudsjett post 01. Advokater engasjert av pasienter som søker om erstatning, er en rettighetsbasert ytelse som har fått større anvendelse etter ny pasientskadelov fra 1. januar 2003. NPE vurderer hvorvidt pasienten kan få utgifter til advokat dekket over erstatningsordningen og fatter vedtak om dette i medhold av pasientskadeloven. Vedtaket kan påklages til Pasientskadenemnda. Da NPE har liten mulighet til å påvirke disse kostnadene, foreslås det at midlene tas ut av NPEs driftsbudsjett. For 2004 foreslås det bevilget 12 mill. kroner til dekning av advokatutgiftene.

Kap. 3722 Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 722)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

50

Overføring fra NPE som statlig fond

394 000

72 152

Sum kap 3722

394 000

72 152

Saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap 3704 Norsk pasientskadeerstatning. I 2003 dekket posten også engangsinnbetaling til staten fra NPEs fond.

Kap. 3722 Norsk Pasientskadeerstatning, post 50 Overføring fra NPE som statlig fond skal dekke utgifter til drift av Norsk Pasientskadeerstatning, samt utgifter til advokatbistand for pasienter som søker erstatning. For 2004 foreslås det bevilget 72,152 mill. kroner til å dekke disse utgiftene. Det vises til omtale under kap. 722.

Kap. 0723 Pasientskadenemnda

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

10 000

15 229

Sum kap 0723

10 000

15 229

Saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap 709 Pasientskadenemnda.

Formål og hovedprioriteringer

Pasientskadenemnda er et frittstående og uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på vedtak fattet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Pasientskadenemnda er oppnevnt av regjeringen og består av 5 medlemmer med to sett av personlige varemedlemmer.

Pasientskadenemnda har et eget sekretariat, som utreder klagesakene og fremlegger disse overfor Nemnda. Hovedtyngden av sakene er klager på avslag, men kan også være delvis medhold eller avvisninger. Både selve vedtaket og erstatningsutmålingen kan påklages.

Posten skal dekke utgifter til drift av Pasientskadenemnda. Dette gjelder både utgifter til sekretariatet og til selve Nemnda. Det vises til omtale av erstatningsordningen og Norsk Pasientskadeerstatning under kap. 722.

Resultatrapportering 2002

De siste fem årene har mellom 40 og 50 prosent klaget på vedtak fattet av Norsk Pasientskadeerstatning. Klageandelen var i 2002 noe lavere enn tidligere.

I 2002 ble 625 klager behandlet i Pasientskadenemnda. I 13 % av tilfellene ble NPEs vedtak omgjort. Omgjøringsandelen har de siste fem årene variert mellom 11 % og 14,5 %.

Tilstandsvurdering 2003

Totalt er 191 saker fremlagt for Nemnda per 31. mai 2003. Medholdsprosenten for ansvarsvedtakene behandlet i Nemnda er på 14 %, hvilket er noe høyere enn i 2002.

Pasientskadenemnda hadde per 31. mai 2003 behandlet 9 erstatningsutmålingssaker. I 6 av disse sakene ble erstatningen justert av Nemnda. I disse seks sakene ble erstatningene satt opp med til sammen 42 % i forhold til erstatningsutmålingsvedtak fattet av NPE.

I Saldert budsjett for 2003 har Pasientskadenemnda fått en bevilgning til drift på 10 mill. kroner. I Innst. S. nr. 260 (2002-2003) ble det vedtatt å øke driftsbudsjettet med 4,4 mill. kroner, slik at Pasientskadenemnda totalt fikk en bevilgning i 2003 på 14,4 mill. kroner.

Budsjettforslag for 2004

Det er behov for en styrking av Pasientskadenemndas driftsbudsjett i 2004. Dette skal bl.a. dekke utgifter til feriepenger som KLP har dekket i 2003, samt en evt. ansettelse av en rådgivende lege i 20 % stilling. Det foreslås på bakgrunn av dette bevilget 15,2 mill. kroner til drift av Pasientskadenemnda i 2004.

Kap. 3723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 723)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

50

Overføring fra NPE som statlig fond

10 000

15 229

Sum kap 3723

10 000

15 229

Saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap 3709 Pasientskadenemnda.

Kap. 3723 Pasientskadenemnda, post 50 Overføring fra NPE som statlig fond skal dekke utgifter til drift av Pasientskadenemnda. For 2004 foreslås det bevilget 15,2 mill. kroner.

Kap. 0724 Statens helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

5 000

5 600

21

Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten

53 200

50 633

60

Tilskudd til rekrutteringsplanen

31 394

60 650

60 905

61

Tilskudd til turnustjeneste

113 343

107 120

123 550

71

Tilskudd til Nordiska Hälsovårdshögskolan mv.

10 377

12 390

12 811

73

Bedriftsinterne videreutdanninger

8 733

Sum kap 0724

163 847

238 360

253 499

Regnskap 2002 og saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap 705 Personelltiltak.

Post 01 Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd er en uavhengig klagenemnd som behandler klager fra helsepersonell over vedtak om avslag på søknad om autorisasjon og lisens truffet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, over vedtak om administrative reaksjoner fattet av Statens helsetilsyn og vedtak vedrørende spesialistgodkjenning truffet av Den norske lægeforening, Den norske tannlegeforening og Norges optikerforbund. Statens helsepersonellnemnd er også Apotekklagenemnd over visse avgjørelser fattet av Statens legemiddelverk etter apotekloven.

Resultatrapportering 2002

I 2002 mottok nemnda 180 saker, hvorav 135 var ordinære klagesaker. Det har vært avholdt ti ordinære nemndmøter og i alt 85 klagesaker er avgjort i disse møtene. I tillegg er 10 saker returnert til underliggende instans pga mangelfull utredning på dette trinn. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesakene var ca. fem måneder fra saken ble registrert til klager ble underrettet om utfallet av nemndas behandling. Dette er noe lengre tid enn målsettingen, men skyldes i hovedsak perioder med ledighet i stillinger i sekretariatet. Ved årsskiftet hadde nemnda 70 ubehandlede klagesaker. Flere av disse sakene var ikke klar for sluttbehandling fordi det var bedt om tilleggsopplysninger eller ytterligere dokumentasjon. Det er mottatt, og behandlet, en sak etter apotekloven.

Nemnda behandlet 61 klager over vedtak fattet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell om ikke å tildele autorisasjon eller lisens. Av disse hadde 28 utenlandsk utdanning og 33 norsk utdanning. 11 saker om tap/suspensjon av autorisasjon er behandlet. De øvrige saker gjaldt søknader om ny autorisasjon etter tap, tap av rekvireringsrett til A og B preparater, søknad om ny rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, advarselssaker samt godkjenning som legespesialist. I underkant av 25 prosent av klagesakene er omgjort i forhold til konklusjoner fra underliggende organer. Dette er noe lavere enn for 2001, og antas å ha sammenheng med at underliggende instans retter seg etter den praksis som er utmeislet gjennom nemndsavgjørelsene. Dette er svært viktig av hensyn til rettslikheten.

Satsingsområder og mål for 2004

Målet for avgjørelsene til nemnda er mest mulig riktig avgjørelse i den enkelte sak. Saksbehandlingen er i seg selv et middel til å nå dette målet. Målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 3 måneder. Andre viktige midler er kontradiksjon og grundighet under saksforberedelsene. Det forutsettes at nemnda på egnet måte formidler sine avgjørelser og avveiningene som ligger til grunn for disse til respektive førsteinstans. Nemnda forutsettes også å bistå departementet i det generelle arbeidet med videreutvikling av reaksjonssystemet overfor helsepersonell. Det samme gjelder godkjenningssystemet for helsepersonell fra utlandet. For 2004 foreslås en økning av driftsbudsjettet med 0,6 mill. kroner til 5.6 mill. kroner.

Post 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten

Fra 2003 er departementets bevilgninger til personelltiltak innen allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten generelt samlet på denne posten. Tiltakene vil i hovedsak bli videreført i 2004. Til tiltak for tannhelsepersonell er tilskuddene økt med 3 mill. kroner. Til tiltak overfor allmennlegetjenesten er tilskuddet redusert med 7,29 mill. kroner.

Generelt om markedet for tannhelsepersonell

Siden 1985 er det gjort årlige registreringer av utførte årsverk innen tannhelsesektoren så vel i offentlig som privat sektor. Departementet oppnevnte i november 2002 en arbeidsgruppe som skulle utrede en rekke spørsmål angående personellmarkedet. Arbeidsgruppen la i juli 2003 frem en rapport som viser følgende hovedtrekk for perioden 1985-2002:

  • Antall tannlegeårsverk har på landsbasis økt med ca 250 (dvs. ca. 7 prosent på 17 år).

  • Den offentlige sektor er redusert med ca 440 årsverk (dvs. 37 prosent) mens den private er økt med ca 700 (dvs. ca. 30 prosent).

  • Ledigheten i offentlige stillinger var stabil i hele perioden frem til 1997 (5-7 prosent), for deretter å øke til 15 prosent i 2000. I 2002 var ledigheten 12 prosent.

  • Med enkelte unntak er det spesielt i fylkene fra Sogn og Fjordane til Finnmark ledigheten er størst.

  • Antall tannpleierårsverk/-stillinger har økt fra ca. 280 til 470 (dvs. nesten 70 prosent).

  • Utviklingstrekkene de kommende 5-10 år innebærer en vekst i tilbudet av tannpleiere, mens tilbudet av tannleger vil bli lavere ettersom den fulle effekten av etableringen av tannlegeutdanning i Tromsø først vil komme fra 2012. Det er da forutsatt at kvalifiseringstiltak av tannleger fra land utenfor EØS-området videreføres i både Bergen og Oslo.

Arbeidsgruppen drøfter mulige tiltak for å oppnå en tilfredsstillende geografisk fordeling med rekruttering til offentlig sektor, en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger samt et hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat sektor. En av konklusjonene er at fylkeskommunenes muligheter til å rekruttere til offentlig sektor ikke ser ut til å bli bedre de nærmeste årene, med mindre tilbudet av tannleger øker betydelig og/eller det skjer en frivillig eller regulert markedstilpasning i privat sektor. I fylkene rundt Oslofjorden antas problemene fortsatt å bli små de kommende år.

En annen konklusjon er at endringer i klinikkstruktur i så vel offentlig som privat sektor er avgjørende for å kunne endre oppgavefordelingen mellom tannleger og tannpleiere, og for å trekke privat sektor inn i arbeidet med å løse de offentlige tannhelseoppgavene. Gruppen foreslår økt rekruttering av tannleger fra EØS-land utenfor Norden, utvidelse av tannlegestudentenes praksis utenfor universitetene, samt samarbeidsprosjekter mellom fylkeskommuner og privatpraktiserende tannleger, som driftsavtale med fylkeskommunen for å delta i de offentlige oppgaver.

Arbeidsgruppen har også vurdert tiltak av mer inngripende karakter, som turnustjeneste for tannleger, beordring av tannleger og regulering av den private sektor. Gruppen konkluderer med at disse tiltakene er av slik karakter at de bør vurderes i bredere sammenheng, og viser til merknader som sosialkomiteen har kommet med blant annet ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003.

Rapporten fra arbeidsgruppen er sendt på bred høring med høringsfrist 1. desember 2003. Etter oppsummering av høringssvarene vil departementet utarbeide en tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid. Departementet foreslår at det fra 2004 bevilges midler til enkelte av tiltakene i planen. Dette er omtalt under kap. 727 post 21 Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten. I tillegg vil det bli nedsatt et utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av tannhelsefeltet i løpet av 2004. Det vises også her til omtale under kap. 727 post 21.

Tiltak for økt tilgang på tannleger

I budsjettforslaget fra Utdannings- og forskningsdepartementet, under kap. 263, foreslås opptak av 10 studenter ved den nye tannlegeutdanningen i Tromsø fra høsten 2004. Det planlegges en gradvis opptrapping til inntak av 40 studenter årlig fra 2007. Utdanningstilbudet i Tromsø skal organiseres slik at Troms fylkeskommune får ansvar for drift av studentklinikken i Tromsø. Omlag halvparten av studentenes kliniske trening skal foregå desentralisert på offentlige tannklinikker i regionen. Helsedepartementet har et medansvar for etablering av tannlegeutdanningen gjennom tilskudd til etablering og drift av odontologisk kompetansesenter i Tromsø.

For å bidra til økt tilgang på tannleger har Helsedepartementet siden 1998 gitt tilskudd til kvalifiseringstiltak for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området, og siden 2000 til rekruttering fra EØS-land, i hovedsak fra Tyskland. I løpet av første halvår 2003 ble det inngått 37 kontrakter mellom norske arbeidsgivere (fylkeskommuner) og tannleger med tysk autorisasjon. Tiltaket forutsettes trappet opp i 2004 i regi av Aetat ( kap. 724 post 60).

Når det gjelder kvalifiseringstiltak for tannleger med autorisasjon fra land utenfor EØS-området, har Universitetet i Bergen siden 1999 organisert en tilleggsutdanning for disse. Til sammen 30 tannleger vil i perioden 1999 - 2003 ha fullført utdanningen og dermed fått norsk autorisasjon. I 2002 ble det gitt midler til Universitetet i Oslo for å planlegge og forberede et tilsvarende tilleggskurs i samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunene. 8 kandidater startet tilleggsutdanning i Oslo høsten 2003. I 2004 vil det bli gitt midler til drift av begge disse tilleggsutdanningene. Et prøveprosjekt med opptaksprøve og praksis i den offentlige tannhelsetjenesten videreføres og evalueres i 2004.

Fra 2001 er det gitt tilskudd til rekruttering av tannlegevikarer til kommuner/distrikter med spesielle problemer. Mange fylkeskommuner melder om gode erfaringer med ordningen. Vikarordningen videreføres i 2004 innenfor en ramme på 1 mill. kroner.

Spesialistutdanning av tannleger og etablering av odontologiske kompetansesentre

Spesialistutdanning av tannleger har inntil høsten 2003 vært sentralisert til universitetene i Bergen og Oslo. Konsekvensene av dette er at ca. 3/4 av spesialistutdanningskandidatene kommer fra henholdsvis Bergens-området med omegn og Oslo-området med omegn. Spesialistkandidater fra regioner utenfor disse områdene er som regel ukependlere i 3 - 5 år til Bergen og Oslo. I motsetning til leger under spesialistutdanning er tannlegene ikke i lønnede stillinger. Dette bidrar til store problemer med geografisk fordeling av spesialister. Helsedepartementet har derfor sett det som nødvendig med en gradvis opptrapping av tilskudd til spesialistutdanningen, og til etablering av odontologiske kompetansesentre som også kan bli del av en desentralisert spesialistutdanning. Opptrappingen følger intensjonene og prinsippene i en rapport fra 2002.

En avgjørende forutsetning for å øke antall studieplasser i odontologi er at det er nok tannleger med dobbelkompetanse i kliniske fag (spesialistutdanning og forskerkompetanse) som kan rekrutteres til vitenskapelige stillinger. I en rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) fremkommer det at rekrutteringen er særlig bekymringsfull til kliniske odontologiske professorater/undervisningsstillinger (krever forsker- og spesialistutdanning), stipendiater og postdoktorer. Samtidig som rekrutteringen svikter, vil det i årene fremover bli stor avgang fordi flere ansatte tannleger når pensjonsalderen.

Det er tildelt 13,5 mill. kroner i 2003 til spesialistutdanning av tannleger. Midlene omfatter blant annet tilskudd til driftsutgifter til spesialistutdanningen ved de odontologiske fakulteter, samt opptak av kandidater til desentralisert spesialistutdanning. Av disse midlene ble det også gitt tilskudd til et prosjekt for utprøving av desentralisert, universitetsledet spesialistutdanning i kjeveortopedi ved Kompetansesenteret i Nord-Norge (Tromsø) med oppstart i september 2003 (OrtoPol@r). Formålet med tilskuddet er å øke antall tannleger med dobbelkompetanse, øke antall spesialister i den utøvende tannhelsetjenesten og bedre den geografiske fordelingen av spesialister gjennom blant annet desentralisert spesialistutdanning. Departementet foreslår at tilskuddet økes i 2004.

Departementets tilskudd til oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentre skal sikre spesialisttjenester i alle helseregioner og bidra til faglig utvikling av tannhelsetjenesten.

Det ble i 2003 bevilget 5 mill. kroner til oppbygging av et odontologisk kompetansesenter i Tromsø. Departementet anser kompetansesenteret i Tromsø som viktig for tannhelsetilbudet til befolkningen i regionen og som en avgjørende forutsetning for etableringen av tannlegeutdanningen i Tromsø, se foran. Tilskudd til kompetansesenteret i Tromsø videreføres i 2004 til aktiviteter knyttet til spesialistutdanningen og aktuelt faglig utviklingsarbeid.

I 2002/2003 ble det gjennomført en utredning av muligheten for etablering av et odontologisk kompetansesenter i Sør-Trøndelag, nærmere bestemt Trondheim. For 2004 foreslås bevilget midler til planlegging og forprosjektering av et slikt kompetansesenter. Det ble i 2003 også gitt tilskudd til utredning av muligheten for etablering av et odontologisk kompetansesenter i helseregion sør. Utredningsforslaget vil bli vurdert i 2004 og må sees i sammenheng med nødvendig prioritering innenfor den samlede bevilgning til spesialistutdanning og kompetansesentre.

Statens helsetilsyns rapport fra 1999 om tannlegespesialister og opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentre inneholdt også forslag til fremtidige spesialiteter som er aktuelle for regulering i gjeldende forskrift. Departementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet vurdere forslagene og høringssvarene til rapporten med sikte på anbefaling til departementet. Direktoratet har opprettet et råd for spesialistutdanning av tannleger som rådgivende instans. Tilskuddsmidlene dekker også driften av dette rådet.

Øvrige tiltak til videreutdanning for tannhelsepersonell

For 2003 er det bevilget midler til kurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell. Et prøvekurs vil starte høsten 2003. Innhold, organisering og administrasjon av kurset vil evalueres med sikte på et permanent opplæringstilbud. Bevilgningene foreslås videreført for 2004.

I 2003 er det gitt tilskudd til Høgskolen i Tromsø til utvikling av en ettårig desentralisert videreutdanning for tannpleiere. Videreutdanningstilbudet planlegges med oppstart i januar 2004. Tilskudd foreslås gitt til denne utdanningen og slik at evaluering kan gjennomføres på egnet tidspunkt. Når det gjelder omtale av grunnutdanningen for tannpleiere, vises det til Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettomtale.

Stimuleringstiltak allmennlegetjenesten mv.

I forbindelse med innføring av fastlegeordningen er det blitt en betydelig økning i årsverksinnsatsen i allmennlegetjenesten. Per 1. september 2003 var det ca. 120 ubesatte fastlegehjemler (ledige lister), mens det ved oppstart av fastlegeordningen 1. juni 2001 var 294 ledige lister. Andelen hjemler/stillinger uten fast lege har lenge vært høy i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. Sogn og Fjordane har hatt spesielt store problemer, og ca 10 pst. av hjemlene var uten fast lege ved utgangen av andre kvartal 2003. De fleste fastlegehjemler uten fast lege har vært besatt med vikarer for kortere perioder.

Innføring av fastlegereformen, stor økning i tilgangen på leger, statlig regulering av legemarkedet, samt statlige tilskudd til rekrutterings- og stabiliseringstiltak siden høsten 1998, har samlet bidratt til en bedre rekruttering til og stabilitet i allmennlegetjenesten for landet sett under ett. Departementet foreslår derfor en reduksjon i stimuleringstilskudd til allmennlegetjenesten og at midlene rettes mer mot faglig utviklingsarbeid. Midlene er også omdisponert for å styrke tannhelsepersonellfeltet. Utfordringene er fortsatt stabiliteten i legedekningen utenfor større befolkningssentre. For å møte utfordringene vil Helsedepartementet de nærmeste årene støtte et uviklingsarbeid som skal rette oppmerksomheten mot ulike distriktsmedisinske forhold. Dette vil også ha et viktig faglig perspektiv i den hensikt å stabilisere og styrke allmennlegetjenesten i distriktene.

Helsedepartementet har i samarbeid med Universitetet i Tromsø fra 1999 iverksatt tiltak for å utvikle faglige nettverk mellom allmennleger i distriktskommuner og universitetet, samt stimulere til faglig utvikling. Dette gjøres ved blant annet å trekke inn erfarne allmennleger i undervisningen av medisinske studenter og veiledning av turnusleger, samt å gi støtte til forsknings- og utredningsprosjekter. Evaluering av tiltakene som til nå har mottatt tilskudd, forutsettes å bli sluttført i første halvdel av 2004 med sikte på vurdering av videre oppfølging. Departementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å følge opp særskilte tiltak for å bedre situasjonen i Sogn- og Fjordane, basert på rapport fra arbeidsgruppe ledet av KS lokalt i Sogn og Fjordane. Departementet har også bedt direktoratet vurdere tilsvarende kartleggings- og utredningsarbeid bl.a. i Nordland.

For 2004 foreslås 16,3 mill. kroner i tilskudd til blant annet følgende tiltak:

  • Veiledningsprogram for turnusleger (utvides til flere fylker)

  • Tilskudd til utviklingsarbeid og evaluering innen distriktsmedisin.

  • Tilskudd til tilleggsutdanning i "nasjonale fag" for utenlandske leger og for norske studenter som studerer medisin på kjøpte plasser med gebyrstipend i utlandet.

  • Tilskudd til etablering og drift av kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen, jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap

Post 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen

Regjeringen har iverksatt en plan for rekruttering av personell til helse- og sosialsektoren for perioden 2003-2006. Helsedepartementets bevilgning til Rekrutteringsplanen ble i budsjettåret 2003 samlet under kap. 705 post 61. Regjeringen foreslår en styrking av tilskuddet til kommunene på Sosialdepartementets budsjett med 20 mill. kroner for å heve kompetansen til eldreomsorgen. Den samlede satsing til Rekrutteringsplanen for 2004 er 130,9 mill kroner. Det vises også til omtale i Sosialdepartementets budsjettproposisjon. I tillegg kommer bevilgning til rekrutterings- og kvalifiseringsformål i Opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. kap. 743 post 70.

Formålet med bevilgningen til Rekrutteringsplanen er å bedre rekrutteringen til utdanning og til arbeid i helse- og sosialtjeneste, og å bedre kvaliteten på tjenestene gjennom økt kompetanse. Planen har hovedfokus på personell i den kommunale pleie- og omsorgstjeneste. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og sosialsektoren. Tilgang på og stabilitet av kvalifisert personell er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen disse tjenester. De største utfordringene innen den kommunale helse- og sosialtjenesten er knyttet til stabilitet i stillinger, ledighet i hjelpepleier/omsorgsarbeider- og sykepleierstillinger, stor andel deltidsansatte og usikkerhet om framtidig tilgang særlig av hjelpepleiere/omsorgsarbeidere som følge av lave ungdomskull og sviktende interesse hos ungdommen. Tiltak som bidrar til stabilitet vil derfor bli prioritert. Sentralt her er statlige tilskudd til kvalifiseringstiltak, opplæring av ufaglærte samt etter- og videreutdanning av personell.

Det er en stor utfordring for arbeidsgiverne å sikre større stabilitet i stillingene, samt å dekke behov for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og sykepleiere både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Tidligere utskrivning av pasienter fra sykehus til behandling i kommunene stiller kommuner overfor ekstra utfordringer på pleiesiden.

Bevilgningen fra Helsedepartementet er fordelt på følgende tiltak:

  • Rekrutterings- og stabiliseringstiltak for helse- og omsorgspersonell.

  • Etter- og videreutdanninger for personell med helse-/sosialfag.

  • Desentralisert sykepleierutdanning.

  • Kompetanseutviklende tiltak for personell i spesialisthelsetjenesten.

Posten dekker også direkte utgifter knyttet til forvaltningen av midlene.

Sosialdepartementets bevilgning på 70 mill. kroner er i hovedsak rettet mot tilskudd til kommunene for rekruttering og kvalifisering av pleie- og omsorgspersonell.

Rekrutterings- og stabiliseringstiltak for helse- og omsorgspersonell

Rekrutteringen til hjelpepleier- og omsorgsarbeideropplæringene har gått ned de siste årene. I 2003 er denne trenden snudd. Departementet vil bidra til en gjennomgang av utdanningene med sikte på å utvikle et faglig styrket utdanningsløp som skal bidra til økt rekruttering til utdanningene. En slik gjennomgang vil komme som en oppfølging av innstillingen fra det såkalte kvalitetsutvalget, oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Utvalget har gjort en generell gjennomgang av opplæringssystemet. Utvalgets innstilling er nå til høring.

Helsedepartementet har derfor i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene sett det som nødvendig å omdisponere midler for ytterligere å øke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Midler som hittil har vært disponert til Aetats rekruttering fra utlandet vil derfor suksessivt bli omdisponert til tiltak i Norge. Det samme gjelder midler til rekruttering og kvalifisering av sykepleiere, hvor erfaringene med kvalifisering av personell i Norge har gitt stabilitet i stillingene. I 2002 ble det formidlet 260 sykepleiere utlandet gjennom Aetats helserekruttering. Det er midlertid stor usikkerhet om hvor lenge disse blir i landet. Aetat vil fortsatt bistå arbeidsgiverne med rekruttering av pleiepersonell gjennom EURES (European Emplyment Services). EURES er et forpliktende samarbeid mellom EØS-landene for å fremme fri bevegelighet av arbeidskraft og ivaretas av Aetat i Norge.Det er fortsatt mange ledige stillinger i pleie- og omsorgssektoren. For ytterligere å styrke rekrutteringen av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, vil departementet omdisponere midler for å øke tiltak for kvalifisering av ufaglært personell og av helsepersonell som allerede oppholder seg i Norge. Aetat har forsøkt å rekruttere hjelpepleiere og omsorgsarbeidere fra utlandet. I 2002 ble 57 hjelpepleiere rekruttert. Det har vist seg vanskelig å rekruttere disse personellgrupper. Årsakene til dette er flere, blant annet store forskjeller i utdanningssystem. Erfaringene med kvalifisering av ufaglærte og utenlandsk personell som allerede oppholder seg i Norge har vist seg å være meget vellykket. I 2002 ble det gitt autorisasjon til 190 hjelpepleiere med utdanning fra land utenfor EØS.

I perioder er det stor søkning fra sykepleiere fra land utenfor EØS-området som søker norsk autorisasjon. I 2002 ble det gitt autorisasjon til 204 sykepleiere med utdanning fra land utenom EØS. Det gis tilskudd til Høgskolen i Oslo til kurs/tilleggsutdanning som kreves for at norsk autorisasjon kan gis. Dette videreføres i 2004.

Departementet har til vurdering en rapport med forslag til forenkling av godkjenningsordning for utenlandsk helsepersonell. Forslagene vil bli vurdert med sikte på gjennomføring i 2004. Departementet vil redegjøre for dette i senere budsjettsammenheng.

Etter- og videreutdanninger for helse- og sosialpersonell

Utvikling av læreplaner for videreutdanninger for personell med videregående opplæring fortsatte i 2003. Stortinget har vedtatt ny lov om fagskoleutdanning hvor også videreutdanningene i helse- og sosialfag vil bli innpasset. En oppnår med dette formell godkjenning av slike utdanninger. Dette vil bli regulert i forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleordning.

I 2003 er det gitt til sammen 19,4 mill. kroner til etter- og videreutdanninger for helse- og sosialpersonell utenom opptrappingsplanen psykisk helsevern. Formålet med tilskuddet er økt kompetanse og økt stabilitet av personell. Av dette ble 17,4 mill. kroner overført til kommuner/fylkeskommuner til fordeling.Tiltaket foreslås videreført i 2004. Fylkesmennene skal ta hensyn til lokale behov for kompetanseheving og samarbeider bl.a. med utdanningsmyndighetene og kommunensektoren.

Sosial- og helsedirektoratet vil videreføre arbeidet med å utvikle et program for samarbeid om etter - og videreutdanning av helse- og sosialpersonell mellom sykehus og kommunenes sosial- og helsetjeneste. Direktoratet vil også i samarbeid med yrkesorganisasjonene, KS og arbeidsgivere utforme program for utdanning av kliniske spesialiteter/stiger. Formålet er å bidra til økt kompetanse og bedre stabilitet av personell i pleie- og omsorgssektoren.

Desentralisert sykepleierutdanning

Midlene til desentralisert sykepleierutdanning ble i 2003 overført til fylkesmennene, som fordelte beløpet til kommuner med ansatte som deltar i desentralisert sykepleierutdanning, fortrinnsvis på deltid. Utdanningen skal legges spesielt til rette for erfarne hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. I 2002 avsluttet 169 kandidater slik utdanning. I 2003 og 2004 planlegges det at ca 200 avslutter slik utdanning hvert år. Tiltaket foreslås videreført i 2004. For bedre å nå målgruppen, som er tilsatte i kommunenes helse- og sosialtjeneste, forvaltes midlene av fylkesmennene.

Kompetanseutviklende tiltak for personell i spesialisthelsetjenesten

Departementet har gitt støtte til tiltak for å heve kompetansen for personell på prioriterte fagområder i spesialisthelsetjenesten. Blant annet ble det i 2001 igangsatt et prosjekt for kompetanseheving av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ved region- og sentralsykehusene. Bakgrunnen var bemanningsproblemer og manglende rekruttering til denne type avdelinger. Overføring av sykehuseierskapet til staten innebærer at foretakene selv har et særlig ansvar for utdannings- og rekrutteringstiltak, jf. Helseforetaksloven §3.5 Om deltakelse i undervisning og opplæring, og §3-10 Opplæring, etterutdanning og videreutdanning. Evaluering viser at foretakene er godt i gang og at tiltaket har vært vellykket. Dermed kan direkte tilskudd reduseres, slik at tiltak overfor spesialisthelsetjenesten i 2004 reduseres med 1,75 mill. kroner til 6,75 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til turnustjeneste

Formålet med turnustjenesten er å kvalifisere kandidatene til autorisasjon som henholdsvis leger, fysioterapeuter og kiropraktorer. Bevilgningen skal kompensere turnusstedene for merkostnader ved å ha turnuskandidater, slik at tilgangen på kvalifisert personell til helsetjenesten sikres. Økningen i bevilgningen er konsekvens av økning i antall kandidater og prisjustering av tilskuddet. Bevilgningen er fordelt på følgende områder:

  • Tilskudd til turnustjeneste i sykehus.

  • Tilskudd til turnustjeneste for leger i kommunehelsetjenesten.

  • Tilskudd til turnustjeneste for kiropraktorer

  • Tilskudd til reiseutgifter turnuskandidater.

Tilskudd til turnustjenesten i sykehus

Det gis tilskudd til sykehus og godkjente opptreningsinstitusjoner pr. turnuskandidat (leger, fysioterapeuter og jordmødre) for kandidater som er utdannet i Norge og i utlandet. Ordningen med tilskudd til turnustjeneste i sykehus foreslås fra 2004 utbetalt til det enkelte Regionale helseforetak som skal sørge for å skaffe tilstrekkelig antall plasser og fordeler tilskuddet i henhold til dette.

Tilskudd til turnustjeneste for leger i kommunehelsetjenesten

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2000-2001) Om endringer i statsbudsjettet for 2001 som følge av fastlegereformen ble det vedtatt å innføre en ny tilskuddsordning fra 1. juli 2001 for kommuner som tar imot turnusleger. Bevilgningen under denne posten foreslås økt med 12 mill. kroner som følge av økt antall turnusplasser. Turnustilskuddet er prisjustert til 108 000 kroner per turnuslege (et halvt års turnustjeneste).

Tilskudd til turnustjeneste for kiropraktorer

Det vises her til flertallsmerknad fra Sosialkomiteen , jf. Budsett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der det uttales: For å sikre nødvendig antall plasser for kiropraktorer vil det være viktig med stimuleringstiltak. Det vil derfor være behov for kompensasjon for kiropraktorer i privat praksis til faglig tilrettelegging, veiledning og andre driftsutgifter knyttet til turnuskandidatene. Departementet foreslår at det avsettes 0,5 mill kroner til formålet. Departementet vil bl.a. i samarbeid med Norsk Kiropraktorforening og Sosial- og helsedirektoratet utforme en modell for administrering og organisering av turnustjenesten som kan iverksettes i 2004.

Reiseutgifter turnuskandidater

Staten refunderer reise- og flytteutgifter for turnusleger, fysioterapi- og jordmorkandidater ved tiltredelse etter statens regulativ. Midlene ble tidligere bevilget over kap. 739 post 74.

Det ventes en fortsatt økning i antall turnuskandidater i 2004. Dette henger sammen med flere uteksaminerte medisinske kandidater fra norske og utenlandske universiteter. Bevilgningen foreslås videreført i 2004 med 6 mill. kroner.

Nærmere om turnustjenester for leger

Det er store variasjoner fra halvår til halvår når det gjelder antall medisinske kandidater som søker turnusplass. Antall påmeldte kandidater kan variere fra ca. 300 (turnusstart i februar) til over 500 (turnusstart i august). Årsakene til denne variasjonen skyldes i hovedsak at universitetene i Trondheim og Tromsø utdanner medisinske kandidater kun en gang pr. år. Kandidater fra Bergen og Oslo og fra universitet i utlandet utdannes med omtrent likt antall hvert halvår. Dette har medført at det fra 1. januar 2002 ble innført en ordning som skal sikre turnusstedene i sykehus, kommuner og fastlegepraksis et nogenlunde likt antall kandidater hvert halvår. Konsekvensen er at enkelte kandidater må vente opptil et halvt år for å avtjene turnustjenesten. Høsten 2003 er det ca. 80 kandidater som venter. Disse er sikret turnusplass fra februar 2004.

Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet gjort en utredning om eventuell prioritering av turnusplasser og om modeller for turnustjeneste for leger som gir mulighet til tjeneste innen psykiatrien. Rapporten er til vurdering i departementet. Et hovedformål med organiseing og finansiering av turnustjenesten er å bidra til forutsigbarhet for turnusstedene med tilstrekkelig antall plasser og kvalitet i turnustjenesten. Direktoratet utreder videre blant annet modeller for løpende evaluering av tjenesten.

Post 71 Tilskudd til Nordiska Högskolan för folkhälsovetenskap mv.

Formålet med bevilgningen er å styrke kompetansen til helse- og sosialpersonell og andre som arbeider tverrsektorielt med folkehelse og helse-/sosialadministrasjon, herunder forskning og utredning. Midlene går i hovedsak til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap (tidligere Nordiska hälsovårdhögskolan) etter avtale med Nordisk Ministerråd. Undervisningen og forskningen på høgskolen har tre profilområder; 1) beskrive og analysere helseutviklingen i befolkningen, 2) fremskaffe kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid og 3) øke kompetansen innen helse- og sosialadministrasjon (management). Høgskolen tilbyr foruten enkeltstående kurs masterprogram og doktorutdanning i folkevitenskap. Det er også avsatt noe midler til WHO-stipender som forvaltes av Statens helsetilsyn.

Fra 2003 gis det midler til standardiseringsarbeid og utprøving av nye odontologiske materialer til Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) fra denne posten, se for øvrig omtale under kap. 727 post 21.

Kap. 0725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap 3725)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

33 819

Sum kap 0725

33 819

Etablering av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Det foreslås å etablere et nytt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ved å slå sammen Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) og den delen av Divisjon for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet som arbeider i forhold til helsetjenesten. Kunnskapshåndtering innen helsetjenesten utgjør i dag en dominerende andel av divisjonens arbeid.

Bakgrunnen for en slik etablering er at Regjeringen ser et behov for å styrke beslutningsgrunnlaget for departement, direktorat og regionale helseforetak for bedre å kunne oppnå helsepolitiske målsetninger og møte fremtidige faglige utfordringer. Helsemyndigheter og helseforetak møter økende press fra organisasjoner, næringsliv og profesjoner om nye behandlingsmetoder og helsetiltak - som svært ofte medfører store investeringer og økte driftsutgifter. En systematisk faglig vurdering av de metoder og tiltak som benyttes og som innføres i norsk helsetjeneste blir derfor stadig viktigere. Gjennom å samle kunnskapsmiljøene innen metode- og kunnskapsvurderinger og kvalitets- og resultatmålinger, mener Helsedepartementet at man kan få til en god organisering.

Formål

Kunnskapssenteret skal bidra til effektive og kunnskapsbaserte helsetjenester av høy kvalitet gjennom å samle, systematisere, vurdere, generere og formidle kunnskap.

Senteret skal:

  • Fokusere på kunnskap om effekten, nytten og kvaliteten av metoder, dvs alle intervensjoner, virkemidler og tiltak, som benyttes i eller er aktuelle for tjenestene

  • Legge til rette for bruk av forskningsbasert kunnskap ved utforming, utøvelse, organisering og forvaltning av tjenestetilbudet i helsesektoren i Norge

Oppgaver

Senteret skal:

  • Utarbeide kunnskapsoppsummeringer og metodevurderinger på helseområdet

  • Måle kvaliteten og resultatene av tjenesten

  • Støtte Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, helseforetakene og andre forvaltningsorganer i å være kunnskapsbaserte i sin virksomhet

  • Støtte nærmere bestemte målgrupper i å utnytte forskningsbasert kunnskap

  • Drive forskning og utvikling som er i tråd med formålet og understøtte de ovennevnte oppgavene

Organisering

Senteret skal være selvstendig og sikres faglig uavhengighet ved at det ikke underlegges instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål. Senteret skal rapportere til Sosial- og helsedirektoratet, som vil få etatsstyringsansvar og ha ansvar for å utarbeide årlige tildelingsbrev med føringer for sammensetning og prioritering mellom ulike fagområder.

Fagmiljøer som foreslås integrert i senteret

Senter for medisinsk metodevurdering

Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) ble etablert høsten 1997 og er finansiert av Helsedepartementet, foruten oppdragsinntekter. Oppdrag var i 2002 initiert av SMMs eget fagpanel, Statens helsetilsyn, regionale helseforetak, Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten, Sosial- og helsedirektoratet og Helsedepartementet.

SMM er en avdeling i forskningsstiftelsen SINTEF Unimed, men er fysisk lokalisert i Oslo. Staben besto ved utgangen av 2002 av 17 personer. SMM ledes faglig av en styringsgruppe, oppnevnt av Helsedepartementet. Det vises til omtale i kap. 728 Forsøk og utvikling.

Stiftelse for helsetjenesteforskning

Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) er et frittstående forskningsinstitutt opprettet av Utdannings- og forskningsdepartementet og Akershus fylkeskommune i 1993, og er organisert som en stiftelse. Forskningen er i hovedsak delt inn i to hovedområder; "kvalitet i pasientbehandlingen" (herunder pasienttilfredshetsundersøkelser som danner grunnlag for nasjonale kvalitetsindikatorer) og "befolkningen og den individrettede helsetjenesten". HELTEF er lokalisert til Akershus Universitetssykehus og har om lag 30 ansatte. Det vises til kap. 728 Forsøk og utvikling, samt til Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon, kap. 281.

Divisjon for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet.

Divisjon for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet består av ca. 35 årsverk og har som målsetting å støtte Sosial- og helsedirektoratet og de utøvende tjenestene i å finne, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap slik at beslutninger baseres på pålitelig dokumentasjon. Divisjonen fremskaffer kunnskap om sosialtjenesten og helsetjenestens organisering, konkrete fagutøvelse og beslutningsmekanismer og analyserer faktorer som påvirker endringer i praksis. Divisjonen skal gjøre det lettere for beslutningstakere på alle nivå å finne og bruke forskningsbasert kunnskap om effekter av tjenester.

En viktig del av divisjonens arbeid er knyttet til å følge den internasjonale utviklingen på feltet, jf. internasjonale oppsummeringer av kunnskapsstatus om hvilke tiltak i helsetjenesten og sosialtjenesten som er dokumentert effektive. Forskningsaktivitetene i divisjonen er knyttet til vurdering av hvilke tiltak som er effektive og til vurdering av hvordan kostnadene i tjenestene kan begrenses samtidig som kvaliteten opprettholdes. Divisjonens arbeid er i dag i all vesentlighet knyttet til helsetjenesten. Denne delen av virksomheten foreslås overført til det nye kunnskapssenteret for helsetjenesten. En mindre andel av divisjonens virke er i dag relatert til sosialtjenesten. Sosialdepartementet har ikke tatt endelig stilling til modell mht. sosialtjenesteforskning. Dette vil Sosialdepartementet komme tilbake til. Det vises til omtalen av kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet.

Merknader til budsjett 2004

Budsjettet for 2004 er sammensatt av følgende midler:

  • 13,8 mill. fra Sosial- og helsedirektoratet

  • 5,2 mill. kroner er overført fra Nasjonal Kreftplan, jf. kap. 732 post 79 Kreftbehandling med mer.

  • 5,2 mill. kroner fra Utdannings- og forskningsdepartementet, kap. 281, post 71

  • 2,3 mill. kroner i prosjektmidler fra kap. 728 post 21, jf. prosjekter i 2003 ved HELTEF vedr. pasienttilfredshet og kvalitetsindikatorer

  • 7,3 mill. kroner i tilskudd til SMM fra kap. 728 post 21

Kap. 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

03

Oppdragsinntekter

100

Sum kap 3725

100

Det foreslås en bevilgning på kap. 3725 for 2004 på 100 000 kroner. Da det ennå ikke er klart hvor mye en kan forvente i eksterne inntekter for senteret i 2004, foreslås det en merinntektsfullmakt til dette kapitlet.

Kap. 0726 Habilitering og rehabilitering

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Spesielle driftsutgifter

17 880

20 060

23 263

61

Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere , kan overføres

171 565

203 780

222 504

Sum kap 0726

189 445

223 840

245 767

Regnskap 2002 og saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap 718 Rehabilitering.

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 21: 555 000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formål og oppgaver

Tjenester som tilbys og ytes som ledd i en habiliterings-/rehabiliteringsprosess skal ivareta brukerperspektivet, være samordnet, tverrfaglige, planmessige og gis nærmest mulig brukerens vante miljø.

Resultatrapport for 2002

Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) er et prosjekt ved Høgskolen i Bodø. Avtalen gjelder i fem år fra 01.05.2000, og forlenges for ett år om gangen. SKUR hadde sitt første hele driftsår i 2001.

I 2002 har aktiviteten ved SKUR, i tillegg til kompetanseutvikling og nettverksbygging, særlig vært konsentrert om kartlegging knyttet til implementering av forskrift om habilitering og rehabilitering og forskrift om individuell plan. Fra 2002 har SKUR utgitt magasinet Respekt fire ganger i året. Magasinet Respekt tar opp spørsmål knyttet til funksjonshemming og levekår. På SKURs hjemmeside finnes rapporter utarbeidet av ansatte ved SKUR og referanser til andre forskningsartikler. Fra 2002 har gjennomføring og oppfølging av etterutdanningsprogrammet i tverrfaglig rehabilitering vært forankret ved SKUR. Kursene retter seg mot tjenesteytere på ulike nivå og som er ansatt i ulike etater, og forutsettes å bidra til felles forståelse av habilitering, rehabilitering og brukerens rett til individuell plan. I løpet av 2002 har det blitt arrangert etterutdanningskurs ved høyskoler i alle fylker.

Det er gitt midler til prosjektet "Integrering av likestilling og kjønnsperspektiv på helse- og velferdsfeltet" ved Rokkan-senteret i Bergen. Prosjektet skal legge til rette for systematisk dialog mellom forskning, politiske føringer og praksisfeltets erfaringer som metode for å utvikle kjønnssensitiv kunnskap, handlingsstrategier og undervisningsmateriell. Fra 2002 er prosjektet rettet mot rehabiliteringsfeltet i samarbeid med brukere og helse- og sosialpersonell. Det er ytt midler til prosjektet fra 2001. Prosjektet vil bli avsluttet i 2003.

Handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede. Plan for utvikling og organisering av tjenestetilbudet ble ferdigstilt i 2002. Planen retter seg mot hørselshemmede i alle aldersgrupper, men har hovedfokus på voksne i yrkesaktiv alder og eldre. Planen tar opp både tiltak i forhold til hørselshemmede og pårørende, tiltak i forhold til samarbeidspartnere i en helhetlig rehabiliteringskjede, og tiltak rettet mot befolkningen.

Høgskolen i Tromsø ble i 2002 tildelt midler til planlegging av videreutdanning i konduktiv opplæring. Studieplan ble godkjent av Høgskolestyret i desember 2002.

"Det nytter"-prisen for 2002 ble delt ut for 14. gang. Det var 80 søkere til prisen. Førsteprisen gikk til Øvre Eiker kommune for to prosjekter. "Øvre Eiker viser ansikt" - bekjempelse av nynazistiske holdninger i lokalmiljøet og "Lindrende behandling av alvorlig syke og døende" - en egen enhet ved kommunens sykehjem. "Det nytter"-prisen er et samarbeid mellom Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Kommunenes Sentralforbund.

Tilstandsvurdering

I løpet av 1990-årene har det skjedd en betydelig oppbygging av habiliterings- og rehabiliteringstjenesten innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er etablert rehabiliteringstilbud og habiliteringstilbud til barn og voksne i alle fylker. Både habiliteringstjenesten og rehabiliteringstjenesten har et bredt arbeidsfelt. For å kunne ivareta de ulike oppgaver har det vært rapportert om behov for å bygge ut tilbudet flere steder. Det har vært vist til at flere pasientgrupper ikke får tilstrekkelige tilbud.

I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene er det særskilt gitt uttrykk for at det må settes av tilstrekkelige ressurser til å ivareta funksjonshemmede barns behov for habiliteringstjenester.

En tverrdepartemental arbeidsgruppe har vurdert tjenester til barn og unge under 18 år med sammensatte lærevansker ved Statlig spesialpedagogisk støttesystem og barnehabiliteringstjenesten med sikte på å komme fram til en bedre samordning av disse tjenestene.

Det er etablert lærings- og mestringssentra ved en rekke sykehus. I løpet av 2003 tas det sikte på at 30 lærings- og mestringssentra skal være etablert. Ved lærings- og mestreningssenteret ved Aker sykehus ble det i 2002 etablert et prosjekt rettet mot familier som har barn med funksjonshemming.

SKUR er inne i sitt fjerde prosjektår og vil bli evaluert. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for tildeling av midler, herunder midler til etterutdanningsprogrammet, og den administrative oppfølging. SKUR har innhentet erfaringer fra kommunene når det gjelder å utarbeide individuell plan for brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Erfaringene så langt har vært at kommunene ikke har utarbeidet individuell plan for alle brukere som har rett til å få utarbeidet slik plan.

Som en del av arbeidet med å etablere et kompetansenettverk for døvblitte/sterkt tunghørtblitte og deres pårørende ble det våren 2002 satt i gang et modellforsøk - ReSonare. Intensjonen med modellforsøket er å få prøvd ut et helhetlig og tverrfaglig rehabiliteringstilbud som omfatter tiltak forankret i ulike etater og innenfor ulike forvaltningsnivå. Gjennomføring av forsøket er forankret i Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for tildeling av midler og den administrative oppfølgingen.

Sosial- og helsedirektoratet skal forestå den overordnede koordineringen av iverksetting av tiltak i handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstibud til hørselshemmede. En folkeopplysningskampanje skal gjennomføres i 2003 som del av det europeiske året for funksjonshemmede. Lærings- og mestringssentrene forutsettes å gi tilbud til personer med Tinnitus og Morbus Mènière.

Det er utarbeidet en norsk oversettelse av kodeverket i ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health). Sosial- og helsedirektoratet utarbeider undervisningsverktøy for at fagmiljøene skal kunne ta i bruk klassifikasjonen.

Innen området habilitering av barn er det i gang et utviklingsprosjekt ved Vest-Agder sykehus HF som gjelder intensiv habilitering. Målet er å utvikle et program for et nytt norsk intensivt treningstilbud til barn med funksjonshemninger. Flere habiliteringstjenester ønsker å komme i gang med prosjekter innenfor dette området.

Satsingsområder og mål i 2004

Helsedepartementet ønsker fortsatt å fokusere på habilitering av barn og helhetlig hørselsomsorg og utarbeide en helhetlig plan for synshemmede.

Habilitering av barn

Barn og unge med kronisk sykdom og funksjonshemming trenger ofte et bredt og langsiktig habiliteringstilbud. Også barn som har behov for langvarige og koordinerte tilbud har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Det er rapportert om at en del foreldre finner det tilbudet som tilbys utilstrekkelig, og et økende antall foreldre ønsker alternative treningstilbud til barnet, bl.a. trening etter Doman-metoden slik den tilbys gjennom The Institutes for the Achievement of Human Potential (IAHP) i USA. En tverrfaglig arbeidsgruppe vurderte Doman-metoden i 1999 og konkluderte i sin rapport at metoden ikke kunne anbefales. Denne oppfatningen er også rådende i nasjonale og internasjonale fagmiljøer innen barnehabilitering. Det kan ytes bidrag fra folketrygden til reiser til Doman-instituttet når gitte krierier er oppfylt. Sosial- og helsedirektoratet har nedsatt en bredt sammensatt faggruppe som skal vurdere det samlede habiliteringstilbudet til funksjonshemmede barn som det søkes om bidrag til reiser til Doman-instituttet for. Faggruppen gir råd til de regionale helseforetakene, som har gitt økonomisk støtte til tilbud i hjemmet. På grunnlag av erfaringer vil faggruppen evaluere sitt arbeid og legge fram forslag til hvordan intensiv barnehabilitering kan styrkes. Helsedepartementet ser det som viktig at det tilbys gode tilbud i Norge, og at ressurene i hovedsak benyttes til å bygge opp og styrke faglig godt funderte tilbud både innen spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Prosjektet som har som mål å utvikle et nytt intensivt habiliteringstilbud til funksjonshemmede barn som er i gang i Vest-Agder sykehus HF, vil bli videreført i 2004. Helsedepartementet mener at denne typen prosjekt er viktige i arbeidet med å bygge opp nye intensive tilbud til funksjonshemmede barn i Norge. Sosial- og helsedirektoratet har mottatt søknader om økonomisk støtte til utvikling av intensive habiliteringstilbud fra flere regionale helseforetak. Det er behov for videre satsing innenfor dette feltet. Gode prosjekter vil bli gitt støtte innenfor den rammen som vil være til rådighet. Det foreslås en styrking på 3 mill. kroner. I tillegg vil 0,5 mill. kroner bli omdisponert på posten.

Som oppfølging av Stortingets vedtak vil Høgskolen i Tromsø starte opp en videreutdanning i konduktiv opplæring. På grunn av liten søknad, vil Høgskolen i Tromsø endre undervisningsopplegget fra fulltidsstudium til deltidsstudium, med sikte på oppstart i 2004.

Voksenhabiliteringstjenesten

Innenfor spesialisthelsetjenesten ivaretas en stor del av tjenestene til utviklingshemmede av voksenhabiliteringstjenesten. En viktig oppgave er rådgiving overfor kommunene. Helsedepartementet vil iverksette en gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten. Formålet er å klargjøre hvordan tjenesten fungerer, både med hensyn til brukergrupper, innhold, kompetanse, kapasitet og samarbeid med andre deler av spesialisthelsetjenesten og øvrig hjelpeapparat.

Helhetlig hørselsomsorg

Hensikten med handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede er å legge opp en strategi for tiltak som kan bedre mulighetene for deltakelse og full likestilling for hørselshemmede. I handlingsplanen presenteres tiltak forankret på ulike nivåer knyttet til oppgaver, ansvar og målsettinger. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med iverksetting av tiltakene. Modellforsøket ReSonare for døvblitte og sterkt tunghørtblitte vil bli videreført og evaluert.

Gjennomgang av forskrift om habilitering og rehabilitering og forskrift om individuell plan

Helsedepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å gjennomgå de to forskriftene for å kunne vurdere virkningen med hensyn til samhandling i forhold til planlegging og koordinering av tjenestene, og vurdere utviklingen av rehabiliteringsfeltet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten etter at forskrift om habilitering og rehabilitering trådte i kraft 01. juli 2001.

Tilbud til blinde og svaksynte

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en skisse til planarbeid der dagens situasjon for denne gruppen gjennomgås og der mulige tiltak er vurdert. Forslag til plan forutsettes ferdigstilt våren 2004.

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF)

WHO's klassifikasjonssystem "International Classification of Impairments, Disabilities and Handicaps" (ICIDH-2) er godkjent og anbefalt av WHO i mai 2001, som også endret betegnelsen til International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). ICF ble oversatt til norsk i 2003. I 2004 er hovedmålet å utvikle et program for opplæring og implementering i aktuelle rehabiliteringsmiljøer.

Post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelbrukere

Formål

Formålet med lavterskel helsetilbud er å bedre livssituasjonen til tungt belastede rusmiddelmisbrukere. Gjennom lavterskel helsetiltak skal rusmiddelmisbrukere, som ikke greier å gjøre seg nytte av vanlige helsetjenester, få et tilgjengelig og gatenært helsetilbud som kan bidra til å bedre deres helse, livssituasjon og redusere faren for overdoser. Formålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å gi tungt belastede rusmiddelmisbrukere en mulighet til å komme ut av sitt misbruk. LAR er et sentralt element i en samlet innsats for å redusere narkotikarelaterte dødsfall og å gi rusmiddelmisbrukere et bedre helsetilbud. Tilbudet innebærer at de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne gjøres tilgjengelige for videre behandlings- og rehabiliteringsinnsatser.

Resultatrapport 2002

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering var ved utgangen av 1998 landsdekkende. 2002 var således det fjerde driftsåret for tilbudet i Norge. I tillegg til metadon kan Subutex og andre aktuelle legemidler benyttes innenfor rammene av legemiddelassistert rehabilitering. Oslo, Bergen og Trondheim har regionale spesialistsentra med inntaks-, oppstart-, og veiledningsfunksjoner for deres respektive helseregioner. Helseregion Sør er organisert gjennom samarbeidsfunksjoner mellom Buskerud, Vestfold og Telemark og mellom Vest- og Aust-Agder. Senteret i Trondheim har også senterfunksjon for helseregion Nord. Senter for medikamentassistert rehabilitering i Oslo (MARIO) er, ved siden av å være regionsenter for helseregion Øst, nasjonalt kompetansesenter for legemiddelassistert rehabilitering. I 2002 ble det etablert et nytt tiltak i Rogaland som har ansvar for inkluderte pasienter i fylket. Tilskuddsordningen finansierer den spesialiserte delen av LAR-tilbudet, herunder legemiddelkostnadene, samt forskning og utviklingsarbeid innenfor legemiddelassistert rehabilitering. Rehabiliteringsarbeidet foregår i regi av kommunens sosial- og helsetjeneste. Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo, avholdt i 2002 regionsvise kurs i rusmiddelmedisin for leger. I 2002 ble det igangsatt et forskningsprosjekt "Medikamentassistert abstinensorientert rehabilitering: Et alternativ til vedlikeholdsbehandling." En gruppe på inntil 100 pasienter som ikke tilfredsstiller inklusjonkriteriene får et tilbud om tidsavgrenset buprenorfinbehandling kombinert med behandling i ruspoliklinikker. Ved utgangen av 2002 var 1984 pasienter inntatt i legemiddelassistert rehabilitering. Dette er en økning fra 2001 på 481 personer. 265 personer var ved årsskiftet ferdig utredet og ventet på å få starte behandlingen (antall på venteliste). I tillegg hadde 206 personer søkt om inntak (antall på søkerliste).

På landsbasis var fordelingen slik per 31.12.02:

Helseregion

Antall i behandling

Antall på venteliste

Antall på søkerliste

Øst

1106

43

87

Sør

440

25

67

Vest

285

99

29

Midt og Nord

153

98

23

Sum

1984

265

206

Antallet i ventesituasjon (vente- og søkerliste) har blitt gradvis redusert de senere år. Reduksjonen i 2002 er tydeligst i helseregion Øst og da spesielt i Oslo. På landsbasis synes det å være kortere ventetid i fylker med små bykommuner og landkommuner når disse har en velfungerende sosialtjeneste og et etablert samarbeid med lokale leger. Lang tid fram til inntak er først og fremst et problem i større bykommuner og byer som har kapasitetsproblemer i sosialsektoren. Stortinget sluttet seg i 2001 til en desentralisert modell for legemiddelassistert rehabilitering. Alle regioner melder om at modellen er implementert og i god utvikling, men med noen særlige utfordringer for de større byene (jf. Sosialdepartementets kapittel 621 post 63, kommunal LAR-oppfølging). Stadig flere fastleger tar del i rehabiliteringsarbeidet.

Lavterskel helsetilbud

Tiltaket ble i 2002 utvidet fra 13 til 24 kommuner. Dette er gatenære tiltak for tungt belastede rusmiddelmisbrukere med tilbud om helsesjekk, vaksinasjoner, smittevern, veiledning og oppfølging ved overdoser m.m. Rapportene fra kommunene for 2002 viser at de lykkes i å nå de hardest belastede rusmiddelmisbrukerne med helsetjenester. Suksesskriteriene er i første rekke en tverrfaglig tilnærming og samarbeid mellom helse- og sosialtjenesten i kommunene. I mange kommuner er tiltaket utviklet i samarbeid med frivillige organisasjoner. Organiseringen av tiltaket varierer. Det er etablert feltsykepleie flere steder med utstrakt teamarbeid, og det arbeides i utstrakt grad oppsøkende overfor pasientene. Alle de kommunale tiltakene er tilknyttet legetjenester. I enkelte kommuner er tilbudet etablert i helsestasjon. I mange tilfeller synes tiltaket å fungere som et koordinerende ledd for helse- og sosialtjenesten og er på den måten en inngangsport til det ordinære hjelpeapparatet i kommunene.

Tilstandsvurdering

Legemiddelassistert rehabilitering

Siden tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering ble landsdekkende i 1998, har det årlig vært en jevn økning i antall personer i behandling. Fra utgangen av 2000 og fram til i dag (30.04.03), har det vært en fordobling av antall i behandling. Pr. 30.04.03 er antall i behandling økt til 2157. Følgende tabell viser utviklingen når det gjelder antall i behandling på landsbasis og fordelt på regioner i perioden fra 1998 og fram til første tertial 2003.

I behandling

1998

1999

2000

2001

2002

30.4 2003

Øst

173

445

636

861

1106

1180

Sør

8

166

249

356

440

469

Vest

23

65

120

186

285

337

Midt/Nord

0

43

69

100

153

171

Sum

204

719

1074

1503

1984

2157

Kilde: UiO, Seksjon for kliniske rusmidler/MARIO

Når det gjelder antall på venteliste (vente- og søkerliste) i perioden 1998 og fram til i dag, er hovedtendensen at det har vært en jevn økning. Antallet på venteliste nådde en topp i 2000 med 828 registrerte. I perioden 2000 - 2002 var det samlet sett en klar nedgang i antall på venteliste. Reduksjonen er tydeligst i helseregion Øst og da spesielt i Oslo som har økt inntakstakten som følge av opprettelse av en egen inntaksavdeling som tar inn godkjente pasienter fortløpende. Selv om det generelt sett de senere år har vært en positiv utvikling i ventesituasjonen, ser vi etter 2002 en tendens til en økning i antall på venteliste. I region Midt og Nord har dessuten ventetiden fram til oppstart av behandling vært relativt lang, og vi har sett en økning i ventelisten som en konsekvens av dette. Følgende tabell gir et bilde av utviklingen når det gjelder antall på venteliste.

Venter

1998

1999

2000

2001

2002

30.4 2003

Øst

400

431

448

254

130

119

Sør

13

133

182

124

92

104

Vest

50

84

108

149

128

169

Midt/Nord

1

65

90

122

121

145

Sum

464

713

828

649

471

537

Kilde: Kilde: UiO, Seksjon for kliniske rusmidler/MARIO

Mye tyder på at omleggingen til desentralisert modell har bidratt til den generelle reduksjonen i ventelisten de senere år. Nytt rundskriv med presisering av at det kan gjøres unntak fra alderskriteriet dersom en samlet vurdering tilsier det, vil ventelig kunne gi en viss økning i innsøkningen til tiltaket (Rundskriv I-5/2003 - Sosialdepartementet og Helsedepartementet). Den største utfordringen i den enkelte helseregion synes imidlertid å være å få tilrettelagt for gode lokale rehabiliteringstiltak for den enkelte. Kommunen stilles her overfor store utfordringer. De regionale sentrene for legemiddelassistert rehabilitering har, med sitt veiledningsansvar og kompetansehevende funksjoner overfor den kommunale helse- og sosialtjenesten, en viktig rolle. Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en uavhengig og helhetlig evaluering av legemiddelassistert rehabilitering. Evalueringen forventes bl.a å gi en oversikt over organiseringen av tilbudet og hvordan de øvrige rehabiliterende tiltakene lokalt fungerer. Valg av forskningsmiljø forutsettes å være avklart i løpet av høsten 2003.

Lavterskel helsetilbud

Tilskudd til lavterskel helsetiltak er gitt til kommuner som har mange rusmiddelmisbrukere med omfattende helseproblemer samt høy forekomst av overdosedødsfall. Det har siden 2001 vært en kraftig økning i bevilgningen til formålet og antall deltagende kommuner. Fra et tilskudd på 8 mill. kroner i 2001 til tiltak i 11 kommuner, er tilskuddet økt til 42 mill. kroner i 2003 til lavterskel helsetiltak i 34 kommuner. Innenfor tilskuddsrammen avsettes det 2 mill. kroner til kompetanseutvikling og 5 mill. kroner til etablering av forsøk med "Lavterskel klinikk" i Oslo i et samarbeid mellom Oslo kommune og Frelsesarmeen.

Satsingsområder og resultatmål for 2004

Legemiddelassistert rehabilitering

Selv om det de senere år har vært en positiv utvikling i ventesituasjonen, står fortsatt mange på venteliste til legemiddelassistert rehabilitering. Mye tyder også på kapasitetsproblemer når det gjelder lokal oppfølging og rehabilitering. En hovedforutsetning for at denne behandlingsformen skal gi ønsket effekt, er at både den psykososiale og medisinske oppfølgingen er tett og tilstrekkelig. Regjeringen vil på denne bakgrunn ha som mål å avskaffe ventelistene ved de regionale sentrene og foreslår derfor, en samlet styrking av bevilgningen til legemiddelassistert rehabilitering i 2004 i forhold til tildelt bevilgning i 2003 med 20 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner på denne posten. Midlene skal nyttes til økt behandlingskapasitet. Utfordringen når det gjelder kapasitet synes særlig stor i region Midt og Nord. Det vil derfor også bli startet et arbeid med etablering av et eget LAR-tiltak i Nord-Norge. Videre legges det opp til en styrking av rehabiliteringssiden ved at det over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett foreslås avsatt 10 mill. kroner til arbeidsrettede tiltak for deltakere i legemiddelassistert rehabilitering. Departementet vil fortsette å følge implementeringen av tilbudet i helse- og sosialtjenesten i kommunene. Erfaringene tilsier at det fortsatt er et stykke igjen før samarbeidet lokalt fungerer tilfredsstillende. På denne bakgrunn er det viktig å videreføre arbeidet med kompetanseutvikling lokalt. De regionale sentrene for legemiddelassistert rehabilitering vil fortsatt ha en betydelig rolle i forhold til denne pasientgruppen og når det gjelder veiledning og oppfølging lokalt. Utbyggingen av LAR til narkotikamisbrukere i Norge har foregått i et meget høyt tempo. Erfaring så langt viser til dels store regionale variasjoner når det gjelder organisering av tilbudet, praktisering av regelverk, herunder inntaks- og eksklusjonskriterier og rehabiliterende tiltak lokalt. På denne bakgrunn har Sosial- og helsedirektoratet fått i oppdrag å gjennomføre en uavhengig og helhetlig evaluering av legemiddelassistert rehabilitering. Evalueringen forventes avsluttet i løpet av 2004. Samlet til LAR foreslås det for 2004 179,1 mill. kroner under denne posten.

Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om overføring av ansvaret for den spesialiserte delen av rusomsorgen fra fylkeskommunene til staten fra 2004 (Rusreform I), jf. Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) og Innst. O. nr. 51 (2002-2003). Forslagene i Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) (Rusreform II), fullfører omorganiseringen av rusfeltet i fylkeskommunene som er påbegynt gjennom Rusreform I. Ot. prp. nr. 54 forventes behandlet i Stortinget i høstsesjonen 2003. Det økonomiske oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene er omtalt i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til de øvrige økonomiske konsekvensene av rusreformene, herunder tilskudd til legemiddelassistert rehabilitering, etter Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003).

Lavterskel helsetiltak

Tilgjengelige og tilrettelagte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere er viktig for å bedre livssituasjonen og forebygge overdoser. Regjeringen vil derfor videreføre satsingen på lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere. Som ledd i arbeidet med utarbeidelsen av en samlet strategi for helsetjenestens arbeid med rusmiddelmisbrukere, er det i regi av Sosial- og helsedirektoratet gjennomført en kartlegging av helsetilstanden hos tunge rusmiddelmisbrukere og en beskrivelse av helsetjenestens innsats overfor denne gruppen misbrukere. Det pekes her på at lavterskel helsetiltak synes å være et nødvendig tilbud som bør videreføres og videreutvikles. Samtidig etterlyses behovet for mer systematisert kunnskap som grunnlag for å si noe om tiltakenes effekt. Arbeidet med kompetanseutvikling, oppsummering og evaluering av erfaringene med lavterskel helsetiltak vil bli videreført i lys av dette. I gruppen av tunge rusmiddelmisbrukere som synes å være i en særlig vanskelig og utsatt situasjon, er personer med alvorlige psykiske lidelser og samtidig rusmiddelmisbruk, rusmiddelmisbrukere med hepatitt C og kvinnelige rusmiddelmisbrukere. Det vil, som ledd i evalueringen og videreutviklingen av lavterskel helsetiltak og generell kompetanseutvikling i helsetjenesten, derfor bli satt fokus på deres situasjon og hjelpebehov.

For 2004 foreslås 43,4 mill. kroner til lavterskel helsetiltak.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilget 222,5 mill. kroner under denne posten.

Kap. 0727 Tannhelsetjeneste

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten

16 700

Sum kap 0727

16 700

Bevilgningen som foreslås under dette kapittel ble tidligere foreslått under kap 701, post.21 Spesielle driftsutgifter.

Post 21 Forsøk- og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten

Forsøk- og utviklingsarbeid innen tannhelsefeltet

Tilskudd til forsøk- og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten har de siste 2-3 år hatt som hovedformål sikker bruk av tannbehandlingsmaterialer, bedring i tannhelseforhold hos spesielt barn og ungdom, utprøving av fylkeskommunale tannhelsetilbud til nye pasientgrupper samt stimulering til organisatorisk utviklingsarbeid i fylkeskommunal tannhelsetjeneste. For 2004 foreslås området styrket med 3 mill. kroner. Disse midlene skal gå til utvikling og oppstart av samarbeidsmodeller mellom offentlig og privat sektor i regi av fylkeskommuner. Dette omfatter tilskudd til utprøving av ulike driftsavtaleformer mv.

Resultatrapportering 2002

Innenfor feltet tannbehandlingsmaterialer er tilskudd gitt til deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid (ved Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM)), drift av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, pasientforsøk med utskifting av materialer, nordisk prosjekt med testing av holdbarhet på "hvite fyllinger", utarbeiding av veiledere mv. NIOM representerer Norge i det internasjonale standardiseringsarbeid som er av stor betydning for utviklingen av krav til tannbehandlingsmaterialer/medisinsk utstyr etter direktiv om medisinsk utstyr. Virksomheten ved Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved UNIFOB i Bergen omfatter bivirkningsregistrering, klinisk utredning av pasienter, informasjon og rådgivning, forskningsvirksomhet og deltagelse i helsemyndighetenes utredningsarbeid på feltet. Årlig registreres ca. 100 bivirkningsrapporter fra tannleger og leger og ca. 60 pasienter ble utredet. Det er etablert et samarbeid med Østerrike, Sverige og Storbritannia om felles rapporteringssystem for bivirkninger.

I januar 2002 startet en forsøksordning i Hedmark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag med et utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud for grupper av hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. Formålet med prosjektet er å innhente et dokumentasjonsgrunnlag for vurdering av et eventuell landsomfattende tilbud. Forsøksordningen koordineres av Sosial- og helsedirektoratet og er gjenstand for grundig evaluering. Erfaringene så langt viser blant annet at det er et betydelig behov for forebygging og behandling av tannsykdom hos hjemmeboende eldre, funksjonshemmede og personer innen psykisk helsevern og rusomsorgen.

Budsjettforslag for 2004

Midler til drift av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved UNIFOB ved Universitetet i Bergen videreføres i 2004. Bivirkningsgruppen har startet et prosjekt med utskifting av tannfyllingsmaterialer hos pasienter med mistanke om bivirkninger. En evaluering av Bivirkningsgruppens virksomhet ferdigstilles i 2004. Denne skal danne grunnlaget for en vurdering av aktuell videreføring av Bivirkningsgruppen.

Midler til internasjonalt standardiseringsarbeid mv. ved NIOM dekkes over kap. 724 post 71.

Tilskuddsmidlene skal også gå til prosjekter som skal bidra til bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer. Sosial- og helsedirektoratet har i 2003 ferdigstilt nye retningslinjer for bruk av tannbehandlingsmaterialer. Departementets oppdrag for oppfølging av forslagene i Helsetilsynets utredning om tannbehandlingsmaterialer fra 1999 gjennomføres av direktoratet. Dette omfatter bl.a. øvrige retningslinjer på området og produkttesting i samarbeid med arbeidsgiversiden i tannhelsetjenesten.

Statistikk over tannhelsen hos barn og unge viser en uheldig utvikling de siste fem årene. I 2002 har 40 prosent av femåringene hatt hull i tennene, mens tallet for 1997 var 30 prosent. Direktoratet har økt innsatsen med å implementere Statens helsetilsyns veileder fra 1999 "Tenner for livet". Dette videreføres i 2004. Tilskuddsmidlene skal også brukes til tannhelseforebyggende tiltak og til nordisk og øvrig europeisk samarbeid om å utvikle bredere kunnskapsbasis innen feltet.

Midlene skal også dekke sluttevaluering av forsøksordning med utvidet fylkeskommunalt tilbud i Hedmark, Nord-Trøndelag og Hedmark. Departementet legger til grunn at prosjektorganisasjonen opphører ved utgangen av 2003, og at tannhelsetilbudet til de aktuelle pasientgrupper videreføres inntil det er tatt beslutning om hvorvidt slikt tilbud skal foreslås innført på landsbasis. I den sammenheng vil det også bli gjort en vurdering av mulige øvrige grupper med behov for bedret tannhelsetilbud, jf. Stortingets vedtak nr. 420 (2002-2003) hvor Regjeringen anmodes om å utrede muligheter for bedring av tannhelsetilbud for utsatte grupper.

I sosialkomiteens innstilling til 2003-budsjettet (Budsjettinnst. S. nr. 11 (2002-2003)) mener komiteen at alternative modeller til dagens offentlige tannhelsetjeneste bør utredes. Komiteen viser til muligheten for kombinasjonsstillinger mellom offentlig og privat praksis i likhet med modellen det er lagt opp for fastleger med offentlige legeoppgaver.

Under kap. 724 post 21 er det gitt en omtale av innholdet i en rapport om situasjonen på tannlege- og tannpleiermarkedet mv. Arbeidsgruppen bak rapporten viser til de angjeldende merknadene i Sosialkomiteens innstilling. Innenfor den tidsfrist som var blitt gitt hadde ikke arbeidsgruppen muligheter til å vurdere alternative modeller. I deres rapport er det gitt skisser til elementer i slike modeller. Arbeidsgruppen foreslår at dette gjøres til gjenstand for en egen utredning som en oppfølging av deres arbeid. Spørsmålet om eventuell turnustjeneste, beordringsplikt eller regulering av privat sektor foreslås vurdert i denne forbindelse. Arbeidsgruppen foreslår at det gis støtte til fylkeskommuner for planlegging og utprøving av ulike driftsformer innenfor dagens lov om tannhelsetjeneste med sikte på geografisk fordeling av tannleger, hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannleger og tannpleiere og hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Rapporten er sendt på høring.

Departementet foreslår at det allerede fra 2004 gis en økning på 3 mill. kroner til fylkeskommunale prosjekter for å planlegge og utprøve ulike drifts- og samarbeidsformer i samsvar med arbeidsgruppens forslag. Samtidig vil det bli nedsatt et utvalg som skal forestå en bred utredning av de problemstillinger komiteen har anmodet blir utredet.

Kap. 0728 Forsøk og utvikling m.v.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Spesielle driftsutgifter

114 644

Sum kap 0728

114 644

Bevilgningen som foreslås under dette kapittel ble tidligere i hovedsak foreslått under kap 701.21 Spesielle driftsutgifter og kap 739.21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formål og oppgaver

Hovedformålet med posten er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for den utøvende helsetjeneste i Norge. Det foreslås bevilget 114,64 mill. kroner for 2004. Nedenfor omtales viktige formål som vil bli finansiert innenfor bevilgningen for 2004.

Kvalitets- og styringsinformasjon

Norsk pasientregister (NPR) er et register som inneholder pasientopplysninger med aktivitet og ventelistedata fra spesialisthelsetjenesten. NPR ble opprettet i forbindelse med innføringen av innsatsstyrt finansiering i 1997.

Formålet med Norsk pasientregister er å innhente, kvalitetssikre og arkivere virksomhetsdata fra helsetjenesten. Med virksomhetsdata forstås administrative og medisinske data om utførte behandlinger. Videre skal NPR legge datagrunnlaget til rette for forvaltning, forskning og offentlighet i tråd med retningslinjer gitt av Datatilsynet og registereier, Helsedepartementet.

En felles rapporteringsmal for somatisk og psykisk helsevesen blir innført i 2003. Samordningen av registrene er bedre egnet til å beskrive aktiviteten ved institusjonene, og gir bedre tilgjengelighet til informasjon om institusjonenes behandlingstilbud, enn de gamle rapporteringsstandardene.

NPR er i dag et avidentifiserbart register hvor personentydige kjennetegn er fjernet fra registeret. Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere NPR som et personentydig register gjennom bruk av pseudonym eller personidentifikasjon.

SINTEF Unimed har ansvar for driften av NPR og utformer statistikk, som bl.a. publiseres i rapporten SAMDATA Sykehus og SAMDATA Psykisk helsevern. Der rapporteres bl.a. pasientdata, aktivitets- og driftstall på institusjonsnivå og oversikt over ressursbruk i helseregionene.

Sosial- og helsedirektoratet har fra 2003 oppfølgingsansvaret for SAMDATA. Fra 2004 vil SAMDATA-prosjektet som følge av Lov om offentlige anskaffelser settes ut på anbud. Likeledes vil framtidig organisering av NPR og pasientklassifiseringens forvaltningsoppgaver bli vurdert.

Data som blir innrapportert til NPR gir myndighetene viktig styringsinformasjon i arbeidet med å redusere unødig venting. Informasjon om forventede og historiske ventetider ved offentlige sykehus og ved en rekke private sykehus, samt informasjon om pasientrettigheter er offentlig tilgjengelig gjennom Fritt Sykehusvalg Norge, jf. Kap. 720 post 21.

Informasjonstjenesten består av et nettsted og et gratis telefonnummer og skal for det første bidra til at pasienter, pårørende og henvisende leger får et godt beslutningsgrunnlag slik at de reelt kan benytte retten til fritt sykehusvalg. For det andre skal tjenesten bidra til en bedre utnyttelse av den samlede behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten i Norge og gi grunnlag for kvalitetsutvikling i sykehusene. Fra september 2003 gir tjenesten også informasjon om kvaliteten på behandlingstilbudene, jf. omtale av kvalitetsindikatorer under. Informasjonstjenesten skal bygges videre ut.

Utvikling av kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre for spesialisthelsetjenesten

Helsedepartementet har bestemt at kvaliteten på den medisinske behandlingen og omsorgen for pasientene skal måles ved alle landets sykehus. Fra 2003 skal sykehusene rapportere resultater på 9 mål for kvalitet. Resultatene gjøres tilgjengelig for allmennheten og henvisende leger på informasjonstjenesten Fritt Sykehusvalg Norge (www.sykehusvalg.net). Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å drifte og videreutvikle systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer, og er gitt i oppdrag å utrede en utvidelse av antallet kvalitetsindikatorer, herunder utvikle egnede indikatorer for psykisk helsevern.

Det er et mål å etablere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen alle viktige medisinske fagområder ved sykehusene. Sosial- og helsedirektoratet skal legge fram forslag til eierskap, publisering og tildele økonomisk støtte for å utvikle gode kvalitetsregistre. I 2003 ble Sosial- og helsedirektoratet tildelt 4,6 mill. kroner til arbeidet med kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre. Det foreslås en styrking med 2 mill. kroner for 2004.

Regionale helseforetak - evaluering

Det ble igangsatt en evaluering av regionalt helsesamarbeid våren 2000. Arbeidet har etter sykehusreformen fokus på styringseffektivitet i den nye helseforetaksmodellen, med særlig vekt på det statlige og regionale nivå. Evalueringsarbeidet er planlagt sluttført i 2005.

Evaluering av desentralisert dialyse

Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) utførte i 2003 på oppdrag fra Helsedepartementet en evaluering av forsøksordningen knyttet til desentralisert dialysebehandling ved Ørland dialysestasjon, Alta Helsesenter og Otta legesenter. Forsøksordningen innebærer at disse tre dialyseenhetene har mottatt refusjon gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 1. juli 2002, og ordningen er evaluert som samfunnsøkonomisk lønnsom. Dette er nærmere omtalt i St.meld. nr. 5 (2003-2004). Se også omtale under kap. 732, post 76.

Senter for medisinsk metodevurdering - SMM

Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) ble etablert i 1997 organisert som en egen avdeling i SINTEF Unimed. SMM skal systematisk identifisere og kritisk vurdere tilgjengelig dokumentasjon for nye og etablerte medisinske metoder. I samarbeid med fageksperter vurderer SMM metoder for forebygging, diagnostikk og behandling, bruk av medisinsk- teknisk utstyr, samt organisering av helsetjenester. Den internasjonale betegnelsen på denne arbeidsformen er Health Technology Assessment (HTA). Formålet med medisinsk metodevurdering er å sikre mest mulig virkningsfulle helsetilbud til befolkningen.

Det ble i 2002 bevilget om lag 7 mill. kroner over kap. 739, post 21, i tillegg til 4 mill. kroner fra Nasjonal kreftplan under kap. 739, post 75. I 2003 er det bevilget totalt 8 mill. kroner til SMM over kap. 739, post 21. Av disse er 1 mill. kroner tildelt Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten øremerket bestillinger til SMM. Det er i tillegg bevilget ca. 5 mill. kroner fra Nasjonal kreftplan.

SMM foreslås fra 2004 innlemmet i et nytt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Det vises til omtale under kap. 725, post 01.

HELTEF

Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) fikk i 2003 midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Midlene går til videreutvikling av kompetansen på vitenskapelig baserte kvalitetsindikatorer for helsetjenesten. Dette gjelder særlig indikatorer knyttet til pasienterfaringer og overlevelse etter sykehusbehandling.

HELTEF foreslås fra 2004 innlemmet i et nytt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Det vises til omtale under kap. 725, post 01.

Næringsutvikling i helsesektoren

I 1998 inngikk daværende Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet (NHD) en 5-årig avtale med SINTEF Unimed om opprettelse av et Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren - InnoMed. Formålet med InnoMed har vært å styrke verdiskapningen og konkurransekraften i norsk helseindustri, samt forbedre helsevesenet ved å bidra til at det produseres flere, bedre og billigere produkter og tjenester for helsesektoren. En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet vurderer ny organisering og forankring av innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren med bakgrunn i sykehusreformen. Helsedepartementet vil komme med forslag om ny organisering av innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren etter at direktoratets vurderinger foreligger.

Kompetansenettverket for sykehusplanlegging

Kompetansenettverket for sykehusplanlegging har i 2002 videreutviklet drift av web-portalen og ferdigstilt en egen rapport om forhold som påvirker faglig innhold og dimensjonering av nye sykehusprosjekter. Det er også utarbeidet et klassifikasjonssystem for sykehusarealer med database. I tillegg er det laget en oversikt over arealkategorier og romtyper i sykehus, samt et databaseverktøy for registrering, dokumentasjon og bearbeiding av data.

Kompetansenettverket er fra 2003 lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret for utvikling av nettverkets database, og utvikling av kompetanse innenfor sykehusplanlegging. Målsettingen med kompetansenettverket er å frembringe og formidle kunnskap og erfaring om planlegging og bygging av sykehus, samt å effektivisere arbeidet med evaluering og godkjenning av sykehusprosjekter. SINTEF Unimed er sekretariat for nettverket. Tilskuddet til Kompetansenettverket foreslås videreført i 2004.

Stiftelsen Organdonasjon

Stiftelsen Organdonasjon ble etablert i 1997, som et samarbeid mellom berørte pasientforeninger. Stiftelsen arbeider for å øke tilgangen på organer for transplantasjon i Norge, og for at tilgjengelige organer skal bli benyttet. Stiftelsen har tidligere blitt tildelt midler til produksjon og distribusjon av informasjonsbrosjyrer, senest i 2001 med 1,825 mill. kr til brosjyren "Organdonasjon - ta stilling nå". I 2003 mottar Stiftelsen 900 000 kroner i driftsstøtte. Det tas sikte på å videreføre slik støtte i 2004.

Nasjonalt medisinsk museum

Stiftelsen Norsk Teknisk Museum har etter oppdrag fra Helsedepartementet arbeidet for å opprette et nasjonalt medisinsk museum integrert i Norsk Teknisk Museum. Den 10. juni 2003 ble den første utstillingen ved Nasjonalt medisinsk museum åpnet av helseministeren. Utstillingen illustrerer viktige utviklingstrekk i folkehelse og medisin i Norge de siste 150 år, med vekt på betydningen av kosthold, hygiene og sunt levesett. Utstillingen er bl.a. lagt opp med sikte på å inngå i undervisningsopplegget i grunn- og ungdomsskolen. Norsk Teknisk Museum har landets høyeste besøkstall blant museer når det gjelder barn og unge. Planene for videre utbygging innebærer oppbygging av kompetanse ved museet på medisinsk historie og istandsetting av større lokaler for framtidige utstillinger. Det ble bevilget 5 mill. kroner til Nasjonalt medisinsk museum i 2003. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2004.

Offentlig utvalg om samhandling mellom første- og annenlinjetjenesten

Det vil bli opprettet et utvalg som skal vurdere samhandlingen mellom kommunenes helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten, jf. St.meld. nr. 5 (2003-2004). Innenfor hovedtrekkene i dagens oppgavefordeling skal utvalget vurdere endringer i rammebetingelsene for helsetjenesten.

Behandling av overvekt og fedme

Forekomsten av overvekt og fedme er økende i Norge, både blant barn og voksne. Undersøkelser viser at den gjennomsnittlige vekten og andelen med overvekt eller fedme har økt de siste 30 årene for voksne. Avgrensede geografiske studier viser den samme utviklingen for barn, og det er rimelig å anta at de er dekkende for landet sett under ett. Det primære målet er å stoppe denne utviklingen ved å videreføre og forsterke tiltak som kan forebygge overvekt og fedme, jf omtale av oppfølgingen av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge, jf. kap. 719.

Departementet ser behov for en gjennomgang av eksisterende behandlingstilbud i helsetjenesten mot helseskadelig overvekt. Det er derfor opprettet en arbeidsgruppe som skal vurdere når overvekt og fedme aktivt bør forebygges i helsetjenesten, og når det anses å være et helseproblem som skal behandles. Videre skal arbeidsgruppen foreslå tiltak for aktuelle pasientgrupper på ulike nivåer i helsetjenesten. I primærhelsetjenesten er det aktuelt å vurdere behovet for kompetanseheving og utvikling av retningslinjer for blant annet helsestasjoner, skolehelsetjenesten og allmennlegetjenesten. I spesialisthelsetjenesten er det ønskelig å vurdere andre tiltak med effekt i tillegg til kirurgisk behandling. Undersøkelser tyder på at langtidseffekten etter kirurgisk behandling er begrenset, behandlingen medfører en viss risiko og er å anse som aktuelt for et begrenset antall pasienter.

Arbeidsgruppen er forankret i Sosial- og helsedirektoratet, og den skal fremlegge sine anbefalinger for departementet innen utgangen av 2003.

Oppfølging av akuttmeldingen

St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap ble behandlet i Stortinget i juni 2001, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Det ble redegjort for foreløpig oppfølging i St.prp. nr. 1. (2002-2003). Videre ble tiltak innen svangerskaps-, fødsels- og nyfødtomsorgen omtalt i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

Hjertestarter-prosjektet

Stortinget har bedt Regjeringen iverksette et opplærings- og utplasseringsprogram for hjertestartere, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001) romertallsvedtak nr. I. Departementet inngikk våren 2002 et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulansetjeneste, som skal realisere prosjektet gjennom innsamlede midler. Prosjektet er nå i gang med å utplassere hjertestartere i kommuner som har søkt om dette, samt lære opp personell med beredskapsansvar (f.eks. brannvesen, politi) til å bruke hjertestarterne.

Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

Departementet godkjente høsten 2002 etablering av et nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin. Driftsmidler er til nå tildelt den private initiativtakeren Stiftelsen Norsk Luftambulanse, men ansvaret for senteret skal fra 01.11.2003 legges til Ullevål Universitetssykehus HF, Helse Øst RHF. Midlene til dette tiltaket foreslås flyttet til kap. 732, post 78.

Nasjonalt råd for fødselsomsorg mv.

Det ble våren 2002 etablert et nasjonalt råd for fødselsomsorg tilknyttet Sosial- og helsedirektoratet, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001) romertallsvedtak nr. V. Rådet skal bl.a. bidra til å gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen, jf. romertallsvedtak nr. IV. Det ble redegjort for rådets virksomhet i St.prp. nr. 65 (2002-2003).

Nasjonal perinatal database

Det ble ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) vedtatt å etablere en nasjonal perinatal database basert på eksisterende "Nasjonal nyfødtmedisinsk nettverk" ved Rikshospitalet. Databasen skal brukes til kvalitetssikring, aktivitetsregistrering og klinisk forskning. Det standardiserte oppfølgingsprogrammet for premature barn vil kunne legges inn i basen. Det ble bevilget 1 mill. kroner til etableringen i 2003. For 2004 foreslås det en styrking av tiltaket med 0,5 mill. kroner, slik at samlet bevilgning for 2004 foreslås satt til 1,5 mill. kroner.

Svangerskapsomsorgen

Sosial- og helsedirektoratet skal på oppdrag fra departementet vurdere utforming av forsvarlig følgetjeneste for kvinner med lang reisevei til fødeavdeling, og vurdere omfang og innhold av den lovpålagte jordmortjenesten. Det skal iverksettes en kartlegging av følgetjenesten og det skal lages en statusrapport for arbeidet innen utgangen av 2003. Direktoratet ser dette arbeidet i sammenheng med øvrige vedtak i Innst. S. nr. 300 (2000-2001), herunder vedtatt nivåinndeling av fødeinstitusjoner og arbeidet i Nasjonalt råd for fødselsomsorgen. Tiltaket er styrket med 0,7 mill. kroner til utarbeidelse av en faglig veileder for svangerskapsomsorgen.

Trygderefusjon for svangerskapsomsorg

Stortinget har bedt regjeringen fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Regjeringen la i Ot.prp. nr. 89 (2002-2003) våren 2003 fram forslag til endringer i folketrygdloven med sikte på å etablere egen refusjonsordning for kontrollundersøkelser utført av jordmor. Forutsatt Stortingets vedtak tas det sikte på å etablere ordningen fra 1. april 2004. Det fremmes bevilgningsforslag under kap. 2755 post 72.

Kompetansesenter for sjøfartsmedisin

I St. prp. nr. 1 (2002-2003) Kapittel 0739 post 21 orienteres det om at spørsmålet om opprettelse av et kompetansesenter for sjøfartsmedisin utredes. Etter en gjennomgang av innkomne vurderinger fra Fagrådet for høyspesialisert medisin, anser departementet ikke det planlagte kompetansesenteret som en høyspesialisert funksjon. Det bør derfor ikke opprettes som et nasjonalt medisinsk kompetansesenter, jf. Forskrift om godkjenning av sykehus og om lands- og flerregionale funksjoner ved sykehus. I samarbeid med Helse Vest RHF vil departementet arbeide videre med organisering av denne funksjonen og komme tilbake til Stortinget.

Kliniske etikkomiteer

Kliniske etikkomiteer i sykehusene skal bidra til å høyne kompetansen i medisinsk etikk relatert til pasientbehandling. Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo har fra år 2000 mottatt midler til koordinering og videreutvikling av arbeidet med å etablere og veilede de kliniske etikkomiteene. I følge SME er nå kliniske etikkomiteer etablert eller under forberedelse ved de fleste av landets sykehus. Sosial- og helsedirektoratet ble fra 2002 overført midler til formålet, og vil videreføre samarbeidet med SME for å understøtte virksomheten i etikkomiteene.

Henvisningsprosjektet

I september 2001 startet en 2-årig prøveordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (manuellterapeuter) i Nordland, Vestfold og Hordaland. Forsøket innebærer at det ikke kreves henvisning fra lege for at trygderefusjon kan utbetales. Disse personellgruppene har i prøvefylkene anledning til å sykmelde pasienter for en kortere periode, henvise til spesialist på nærmere fastsatte vilkår og rekvirere fysikalsk behandling. Sentrale mål for prøveordningen er å få raskere igangsatt behandling, kortere sykmeldingsperiode, en mer målrettet bruk av helsepersonell og mer fornøyde pasienter.

Rikstrygdeverket har ansvar for å gjennomføre prøveordningen basert på rammebetingelser fastsatt av departementet. Prosjektperioden ble avsluttet 1. september 2003. Etter vurdering av sluttrapport fra Rikstrygdeverket (blant annet basert på ekstern evaluering), vil departementet vurdere aktuell oppfølging. Et sentralt spørsmål blir hvorvidt ordningen i samme form eller i modifisert form skal innføres på landsbasis. Forslag vil bli fremlagt for Stortinget på egnet måte. Prøveordningen videreføres i de aktuelle fylkene inntil endelig beslutning er tatt om fremtidig løsning.

Oppfølging av handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning

For 2003 disponeres 10,7 mill. kroner til gjennomføring av handlingsplanen "Mangfold og likeverd". Handlingsplanen er en oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. 5,1 mill. kroner ble overført til Sametinget blant annet til prosjektvirksomhet og til ny fast fagstilling. Sametinget har etablert samarbeid med Helse Nord om tilrettelegging for samiske pasienter i tråd med handlingsplanen "Mangfold og likeverd". Departementets og Sametingets oppfølging av NOU 1995:6 ble evaluert i 2002. Evalueringen konkluderer med at NOU 1995:6 og de gjennomførte prosjektene har bidratt til større bevissthet om at samiske brukere har særskilte behov. Det er fortsatt en utfordring å inkorporere et samisk perspektiv i ordinær utvikling av helse- og sosialtjenesten i samiske områder. Med utgangspunkt i evalueringen, høringsinnspill fra berørte aktører og øvrige erfaringer med prosjektforvaltninger, er Sametinget og Helsedepartementet enige om at Sametinget skal få et mer selvstendig ansvar for forvaltning av tilskuddsmidler til videre utvikling av tjenester til den samiske befolkning.

Sosial- og helsedirektoratet skal iverksette de øvrige tiltak i handlingsplanen "Mangfold og likeverd". I 2003 er 4,0 millioner kroner tildelt Senter for samisk helseforskning til ordinær drift og til gjennomføring av helse- og levekårsundersøkelse i samiske områder. I samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt blir datainnsamling i Finnmark og Troms gjennomført i 2003, mens øvrige samiske områder dekkes i 2004.

Tilskudd til driftsmidler til Sametinget, til prosjektvirksomhet som forvaltes av Sametinget, driftsmidler til Senter for samisk helseforskning og til iverksetting av de øvrige tiltakene i handlingsplanen videreføres i 2004. Dette omfatter blant annet etablering av samisk informasjonstjeneste, forprosjektering av tolkeutdanning, oversettelser og styrking av tilsynsmyndighetenes samiske kompetanse.

Sosial- og helsedirektoratet startet i 2002 i samarbeid med Statens helsetilsyn et arbeid med utkast til ny Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten. Det overordnede målet er en trygg sosial- og helsetjeneste av høy kvalitet med et likeverdig tilbud til befolkningen. Strategien skal bidra til dette gjennom å legge forholdene til rette for fornying og forbedring i tjenestene.

Forslag til en nasjonal strategi for kvalitetsutvikling 2004 - 2014

Strategiutkastet vil utdype det mangetydige kvalitetsbegrepet ved å beskrive de kjennetegn som samlet gir god kvalitet på tjenestene. Utkastet vil videre bygge på en forståelse av hva som er forutsetningen for tjenester av høy faglig kvalitet. Den betoner også betydningen av gode holdninger og verdier siden disse bestemmer atferden i tjenesteutøvelsen og brukerens/pasientens opplevelse av kvalitet. Tjenesteytere og deres ledere er de viktigste målgruppene for strategien.

Det foreslås tilskudd til utviklingen av det endelige strategidokumentet som forutsettes fastsatt i løpet av 2004 og til formidling av den nasjonale strategien.

Faglige retningslinjer

Som ledd i kvalitetsarbeidet har Sosial- og helsedirektoratet siden 2002 som mandat å definere områder der det er behov for å utvikle faglige retningslinjer. Dette forutsetter samarbeid med eksterne fagmiljøer, og et system for effektiv implementering av retningslinjene. Dermed vil retningslinjene kunne bli et mer effektivt virkemiddel for å sikre gode og trygge helsetjenester. Det er behov for et effektivt elektronisk beslutningstøtteverktøy for faglige anbefalinger og faglige retningslinjer. Direktoratet skal også tilrettelegge arbeidet med utvikling av et slikt verktøy i samarbeid med berørte organisasjoner. Finansieringen av et elektronisk kunnskapsverktøy vil bli sett i sammenheng med Handlingsplanen for IT og andre store faglige satsinger som Opptrappingsplanen for psykisk helse og Handlingsplan for helsepersonell.

Evaluering av fastlegereformen

Departementet har en løpende oppfølging av fastlegeordningen i nært samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Statens helsetilsyn og gjennom regelmessig rapportering av data fra Rikstrygdeverket som administrerer listesystemet. Gjennom et 5-årig program koordinert av Norges Forskningsråd foretas en forskningsbasert evaluering. Oppfølgingen av reformen skjer også i et samarbeid mellom Helsedepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening.

Bevilgninger i 2003 dekker den forskningsbaserte evalueringen. Hensikten med evalueringen er å dokumentere i hvilken grad fastlegereformens formål innfris, påse at reformen utvikler seg i ønsket retning samt avdekke eventuelle uønskede effekter med tanke på justeringer. I evalueringens første fase (2000-2002) er det særlig lagt vekt på å skaffe sammenligningsdata fra situasjonen før fastlegereformen. I løpet av 2003 er de første evalueringsrapporter ferdigstilt. Forskningsrådet er gjennom retningslinjer for 2003 bedt om at nye evalueringsoppdrag spesielt ser på allmennlegetjenester til brukere med store og sammensatte behov, fastlegens samarbeid med andre aktører, kommunenes bruk av fastlegeavtalen som styringsverktøy og årsaker til og konsekvenser av ulik legedekning. Den forskningsbaserte evalueringen videreføres i 2004.

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2000 en utvalgsundersøkelse om kommunenes utgifter til primærlegetjenesten. Denne undersøkelsen følges opp i 2003 for å skaffe oversikt over utviklingen i kommunenes utgifter til primærlegetjenesten etter innføringen av fastlegeordningen.

Departementet har i løpet av sommeren 2003 startet et arbeid med en statusrapport om fastlegeordningen etter 2 år. Rapporten vil bli sluttført i løpet av høsten 2003, og er basert på tilgjengelige evalueringsrapporter, styringsdata fra Rikstrygdeverket og skriftlig innspill fra en rekke aktører. Innholdet i statusrapporten med departementets vurderinger og forslag til aktuell oppfølging vil bli presentert for Stortinget på egnet måte.

Utviklingstiltak innen primærhelsetjenesten

Statistisk sentralbyrå leverte våren 2002 rapport fra det metodiske forprosjektet Sentrale data fra allmennlegetjenesten (SEDA), basert på uttrekk fra de elektroniske journaler i praksiser til et utvalg allmennleger. Formålet med SEDA er å gi data tilbake til de deltagende leger for kvalitetsutvikling av egen praksis, data til forskning om allmennlegevirksomhet samt aggregerte data til myndighetene til styringsformål. Departementet vurderer forprosjektet som vellykket, og det er tildelt 0,7 mill. kroner til oppfølging i 2003. Prosjektet foreslås videreført i 2004 til en gradvis oppbygging av landsrepresentativ statistikk fra allmennlegetjenesten. I 2003 arbeider SSB med å gjøre nødvendig programverktøy mer robust. I 2004 planlegges det å gjøre datauttrekk fra et noe større utvalg av leger, slik at prosjektet glir gradvis over i en driftsfase med årlige uttrekk.

Alternativ behandling

Desember 2002 fremmet Regjeringen Ot. prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. Loven skal regulere alternativ behandlervirksomhet som foregår utenfor helsetjenesten. Departementet har utarbeidet utkast til forskrift om frivillig registerordning for alternative utøvere og utkast til forskrift om markedsføring. Disse er på høring høsten 2003. I samme proposisjon fremmet Regjeringen forslag til en rekke tiltak av utenomrettslig karakter. Samlet utgjorde lovforslaget og de øvrige forslag en helhetlig politikk på området alternativ behandling, og representerer en aktiv tilnærming til politikkområdet. Samtlige tiltak fikk bred oppslutning av Stortinget.

To hovedhensyn er lagt til grunn i politikkutviklingen på feltet. Det ene er hensynet til innbyggernes/pasientenes selvbestemmelse og mulighet til reelle og trygge valg. Det andre er hensynet til beskyttelse mot risiko. Forbrukerperspektivet er det bærende prinsipp for politikken overfor alternativ behandlervirksomhet som foregår utenfor helsetjenesten. Regelverket vil stille krav til utøverne og til deres organisasjoner. De utenomrettslige tiltak skal bidra til et bransjeinternt utviklingsarbeid som også vil foregå i et samarbeid med helsemyndighetene. Kunnskapsoppbygging og kunnskapsformidling vil stå sentralt i arbeidet med å tilrettelegge for at innbyggere bedre kan bli i stand til å ta reelle og trygge valg.

Det er i 2003 overført 0,4 mill. kroner til Barne- og familiedepartementet (BFD) for at Forbrukerombudet skal kunne forberede sitt tilsynsarbeid som følge av den kommende loven og forskrift om markedsføring. I BFDs budsjett for 2004 er dette foreslått økt til 1 mill. kroner. Brønnøysundregistrene har startet utviklingen av en frivillig registerordning for alternative utøvere med sikte på etablering når forskrift trer i kraft. Kostnadene til drift av registerordningen er forutsatt dekket ved innmeldingsgebyr og årlige avgifter fra de registrerte utøvere.

Helsedepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre utredning om utdanninger innen akupunktur og homøopati og utredning av behandlingsformene naprapati, osteopati og manuell terapi med sikte på vurdering av autorisasjon etter lov om helsepersonell. Det er også gitt i oppdrag å etablere et samarbeidsforum mellom utøverorganisasjonene, helsemyndighetene og brukerorganisasjoner, og forberede tilskudd til et felles sekretariat for utøverorganisasjonene. I løpet av høsten 2003 vil planlegging av Infobank i Tromsø starte i samarbeid med Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM).

Det tas sikte på at lov om alternativ behandling av sykdom mv. skal tre i kraft 1. januar 2004. Den frivillige registerordningen med opprettelse av utøverregister ved Brønnøysundregistrene planlegges etablert i løpet av 1. halvår 2004.

For 2004 foreslås bevilget 2,0 mill. kroner til å utvikle den frivillige registerordningen ved Brønnøysundregistrene og til etablering av Infobank i Tromsø. Midlene skal også gå til sluttføring av utredningsoppdrag og som tilskudd til felles sekretariat for utøverorganisasjonene. I tillegg foreslås forskningen på feltet styrket med 3 mill. kroner, se kap. 701 post 50. Videreutviklingen av NAFKAM og deres rolle innen forskningen på alternativ behandling vil bli prioritert. Når det gjelder spørsmålet om den fremtidige organisatoriske forankring av NAFKAM, vises det også til kap. 701 post 50.

Helsesamarbeidet med Kina

Helseministeren signerte i 2002 en treårig handlingsplan for helsesamarbeidet med Kina. Helsedepartementets samlede budsjett for samarbeidet er for 2003 1,7 mill kroner. I tillegg kommer 2 mill kroner fra Utenriksdepartementet. Samarbeidet omfatter områdene helsesystemer og reform, tradisjonell kinesisk medisin, psykisk helse, helse og livsstil, funksjonshemninger og rehabilitering og hiv/aids.

Tilskuddet videreføres i 2004.

Helsetjenester i et flerkulturelt samfunn

Mange personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn opplever språklige og kulturelle barrierer i sitt møte med helsetjenesten. Helselovgivningens krav om forsvarlighet innebærer at den instansen som er ansvarlig for å yte tjenesten skal sørge for at alle grupper i befolkningen har likeverdig tilgang til helsetjenester.

Siden folk med annen etnisk bakgrunn i enkelte tilfeller kan ha særskilte behov, har Sosial- og helsedirektoratet i 2003 revidert en veileder for helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger. Denne følges opp i 2004. Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) og tiltak for å bedre det psykososiale arbeidet for flyktninger er omtalt under kap. 743 post 70.

Tilskudd til Senter for helseadministrasjon

Det foreligger avtale mellom tidligere Sosial- og helsedepartementet og Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo om å bidra til å bygge ut nasjonal kompetanse på høyt nivå innenfor fagområder av betydning for utøvelse av god administrasjon og ledelse. I 2002 ble det gitt et tilskudd på 0,5 mill. kroner. Tilskuddet videreføres i 2004.

Erstatning for tannlegeofre

Nærmere 150 pasienter har fått skader etter feilbehandling gitt av en tannlege på Vestlandet. Det ble i januar 2002 inngått avtale mellom staten ved Helsedepartementet og forsikringsselskapene Vesta og If om dekning av behandlingskostnader etter feilbehandlingen for 100 pasienter. Behandlingsordningen administreres av Haukeland sykehus på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Behandlingen av pasientene er ikke avsluttet, og den er også utvidet til å omfatte ytterligere 40 pasienter.

Avtalen mellom staten og selskapene innebærer at selskapene bidrar med et fast beløp per pasient, mens staten dekker behandlingsutgifter som går utover selskapenes andel, samt også utgifter forbundet med sykehusets administrering av ordningen. Saken er i ferd med å avsluttes. I budsjettet for 2004 avsettes midler til dekning av statens ansvar i henhold til avtalen av januar 2002.

Kap. 0729 Annen helsetjeneste

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

60

Helsetjeneste for innsatte i fengsel - tilskudd til kommuner

78 441

74 350

76 803

70

Behandlingsreiser til utlandet

65 400

73 950

80 909

71

Tilskudd til Norsk Pasientforening m.m.

4 700

4 880

5 046

77

Luftambulanse

42 677

52 920

Sum kap 0729

191 218

206 100

162 758

Post 60: Regnskap 2002 og saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap 703 Heletjenesten for innsatte i fengsel.

Postene 70-77: Regnskap 2002 og saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap 739 Andre utgifter (og tilsvarende poster)..

Post 60 Helsetjeneste for innsatte i fengsel - tilskudd til kommuner

Formål og hovedprioriteringer

Fra 1. januar 1995 har kommuner med fengsler en lovpålagt plikt til å yte helsetjenester til innsatte i fengsler. Målsettingen for helsetjenesten i fengsel er at innsatte skal gis et likeverdig helsetilbud som befolkningen for øvrig. Tjenesten drives som en integrert del av den kommunale helsetjenesten og det skal henvises til spesialisthelsetjenesten ved behov. Staten har det overordnede ansvar for tjenesten.

Det blir gitt øremerkede tilskudd til kommuner, fylkeskommuner og helseforetak for å sikre at kommuner som har fengselsanstalter gir et like bra helsetilbud til innsatte som til resten av befolkningen.

Tilstandsvurdering

Helsetjenesten i fengsel dreier seg om en tjeneste til en utsatt og sårbar gruppe som har høyere sykelighet enn befolkningen for øvrig, og det er en liten deltjeneste i kommunehelsetjenesten som utøves på en fremmed arena. Samhandlingen mellom helsepersonell som skal ivareta og sørge for god helse, og fengselstjenestemenn som skal sørge for gjennomføring av den straff samfunnet har ilagt de innsatte og den sikkerhet det krever, gir spesielle utfordringer. Andre utfordringer er å tydeliggjøre ansvar og myndighet, spesielt i forholdet mellom helsetjenesten i fengsel og kommunehelsetjenesten for øvrig, og få tjenesten som en integrert del av kommunehelsetjenesten.

Legemiddelhåndtering i fengsel er ikke fullt ut tilfredsstillende. Det er derfor igangsatt et samarbeid mellom Justisdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet for å sørge for undervisning av fengselsbetjenter på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

Det er et behov for å få mer kunnskap om de innsattes helse. Forskningsstiftelsen Fafo har fått i oppdrag å gjennomføre en levekårsundersøkelse som spesielt fokuserer på psykisk helse og rusmisbruk blant de innsatte. Fafo vil legge fram sine funn i en rapport i 2004. Resultatet av undersøkelsen skal bl.a. bidra til at de innsatte skal tilbys riktig helsetjeneste.

Det er foretatt en evaluering av det øremerkede tilskuddet til drift av helsetjenesten ved landets fengsler, og det er utarbeidet en ny mal for å oppnå en mer rettferdig fordeling.

Satsingsområder og mål for 2004

Det er behov for fortsatt målrettet arbeid for at helsetjenesten i fengslene skal bli bedre integrert i kommunehelsetjenesten enn det som er tilfelle mange steder i dag, samt tydeliggjøre ansvar og myndighet mellom helsetjenesten i fengslene og kommunehelsetjenesten.

Ny veileder for helsetjenesten i landets fengsler og implementering av denne skal bl.a. bidra til ytterligere kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen, bedre legemiddeloppbevaring og sikre en forsvarlig behandling av taushetsbelagte personopplysninger.

Det er viktig å bedre samspillet mellom helsetjenesten for innsatte og institusjoner i psykisk helsevern for å sikre rask tilgang til institusjonsbehandling for alvorlig sinnslidende. Gjennom utbygging av tjenestetilbudet, som skjer gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse, vil også behandlingstilbudet til innsatte med psykiske lidelser bli vesentlig styrket, jf. kap. 743 post 75.

Det ble i 2003 lagt inn en styrking på 5 millioner kroner på posten. Denne skal benyttes til en generell styrking av helsetjenesten og styrke samhandlingen både mellom helse- og sosialtjenesten internt i fengselet, og eksternt med samfunnet utenfor. Det er for 2004 foreslått bevilget 76,8 mill. kroner til formålet.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Formål og hovedprioriteringer

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge, og omfatter tilbud til pasienter med revmatiske lidelser, pasienter med psoriasis, barn og ungdom med astma og lungesykdommer, samt barn med atopisk eksem. Staten dekker utgiftene til behandling for barn og voksne. Det betales en egenandel for voksne pasienter og ledsagere. Behandlingen foregår nå i Tyrkia, Montenegro og Spania for revmatikere, og på Kanariøyene for de øvrige gruppene av pasienter. Ut over de faste programmene sendes prøvegrupper til eventuelle nye behandlingssteder. Daglig administrasjon og faglig ansvar tilligger Rikshospitalet HF.

Resultatrapport 2002

I 2002 var det 2 871 pasienter og 214 ledsagere til barn som ble omfattet av behandlingsreiser til utlandet.

Det ble behandlet 1664 pasienter med revmatiske lidelser i Tyrkia, Montenegro og Spania hvorav 110 var barn og ungdom. Det ble behandlet 604 pasienter med psoriasis på Gran Canaria, hvorav 8 var barn og ungdom. 167 barn og ungdom ble behandlet for astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem på Gran Canaria.

Tilstandsvurdering

Av de innkomne søknadene under de tre programmene ble 30 pst. innvilget innenfor astmaprogrammet, 59 pst. innenfor revmaprogrammet og 63 pst. innenfor psoriasisprogrammet. Dette er tilnærmet lik andelen innvilgede søknader i forhold til 2001 på astmaprogrammet, mens det er økning på psoriasis- og revmaprogrammene.

I 2003 er det planlagt å gi tilbud til 78 pasienter med post-poliosyndrom. I 2003 er det igangsatt flere forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler pasienter med cerebral parese, nevromuskulære sykdommer, revmatiske sykdommer og barn med atopisk eksem. Dette for å evaluere effekten av behandling i Syden. Resultater vil være avgjørende for hvorvidt nye pasientgrupper skal tas inn som ordinære pasientgrupper i tilbudet om behandlingsreiser.

Satsingsområder og resultatmål for 2004

Ordningen har vært vurdert i forbindelse med inntektssystemet for spesialisthelsetjenesten. Departementet har kommet til at ordningen foreslås videreført som et øremerket tilskudd, jf. omtale i St.meld. nr. 5 (2003-2004).

I 2004 tas det sikte på å gi tilbud til om lag 2 900 pasienter, dvs. samme antall som i 2003 innenfor astma og psoriasis- og revmaprogrammet. Det ordinære programmet videreføres med: 1 600 voksne revmatikere, herunder også grupper med særlige hjelpebehov, 60 barn og 20 ungdommer med revmatiske lidelser, 600 voksne og barn/ungdom med psoriasis og 170 barn og ungdom med astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem.

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det vedtatt at tilskuddsordningen skulle nettobudsjetteres. Dette var en teknisk omlegging og endrer ikke samlet bevilgning til tiltaket. Et beløp på 15,5 mill. kroner som i 2003 var avsatt under kap. 2790, post 70 (Sykebehandling i utlandet), foreslås lagt inn i det ordinære tilskuddet til behandlingsreiser. Dette innebærer at 100 pasienter med senskader etter poliomyelitt kan gis et permanent tilbud om behandlingsreiser. Det er videre lagt opp til en oppfølging av studiene av nye pasientgrupper som ble igangsatt i 2003.

For 2004 foreslås bevilget 80,9 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl.

Norsk pasientforening

Norsk pasientforening er et frittstående og uavhengig kontor for pasienthjelp som ble etablert i 1985. Foreningen gir gratis hjelp, veiledning og råd til alle pasienter og pårørende som ønsker det, og bidrar til å føre en sak gjennom de offentlige klageinstansene. Driften finansieres over dette kapitlet. Det ble i 2003 bevilget 3,5 mill. kroner til foreningen. Tilskuddet foreslås videreført i 2004.

Landsforeningen til støtte ved krybbedød

Landsforeningen til støtte ved krybbedød ble etablert i 1985. Den består primært av foreldre som har mistet barn i krybbedød, og som hjelper andre foreldre som rammes i sorgen. Landsforeningen bidrar også til å spre informasjon om krybbedød, og har i den sammenheng utarbeidet informasjonsmateriell som bøker, video og diverse brosjyrer. I tillegg støttes forskning knyttet til krybbedødsproblematikk ved hjelp av innsamlede midler og gaver. Foreningen fikk i 2003 1,076 mill. kroner i driftstilskudd. Landsforeningen arrangerte våren 2003 en internasjonal kongress om spedbarnsdødelighet, og ble i den forbindelse tildelt 124 000 kroner utover driftstilskuddet til foreldredeltakelse og kurs for helsepersonell. Driftstilskuddet foreslås videreført i 2004.

Post 77 Luftambulanse

Det foreslås at det totale driftsansvaret for luftambulansetjenesten overføres til de regionale helseforetakene fra 2004, herunder oppgaver av nasjonal karakter som nå blir ivaretatt av Sosial- og helsedirektoratet. Tilskuddet på posten foreslås i sin helhet overført til kap. 732, post 70.

Programkategori 10.30 Regionale helseforetak

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0732

Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

51 797 516

54 831 690

60 891 446

11,1

0737

Kreftregisteret

34 814

37 620

61 843

64,4

0739

Andre utgifter

540 806

117 386

-100,0

Sum kategori 10.30

52 373 136

54 986 696

60 953 289

10,9

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

212 423

117 386

27 799

-76,3

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

36 000

70-89

Andre overføringer

51 352 813

52 869 310

58 810 490

11,2

90-99

Utlån, statsgjeld m.v.

771 900

2 000 000

2 115 000

5,8

Sum kategori 10.30

52 373 136

54 986 696

60 953 289

10,9

Kap. 0732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Forsøk og utvikling i sykehussektoren , kan overføres

27 799

70

Tilskudd til helseforetakene , kan overføres, kan nyttes under post 71, 72, 73, 74, 75

692 195

312 690

1 555 922

71

Tilskudd til Helse Øst RHF , kan overføres

10 709 730

10 668 000

13 905 404

72

Tilskudd til Helse Sør RHF , kan overføres

6 618 258

6 439 000

7 981 794

73

Tilskudd til Helse Vest RHF , kan overføres

4 798 768

5 078 900

6 988 257

74

Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF , kan overføres

3 550 000

3 730 800

5 237 085

75

Tilskudd til Helse Nord RHF , kan overføres

3 282 346

3 460 300

5 057 986

76

Innsatsstyrt finansiering av sykehus , overslagsbevilgning

15 141 236

16 852 800

12 346 915

77

Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. , overslagsbevilgning

3 888 641

3 829 700

3 564 910

78

Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre , kan overføres

1 985 000

2 118 600

953 601

79

Kreftbehandling m.m.

359 442

340 900

20 738

80

Syketransport mv.

839 035

81

Tilskudd til store byggeprosjekter , kan overføres

297 000

90

Lån til investeringsformål i helseforetak

771 900

2 000 000

2 000 000

91

Opptrekksrenter , overslagsbevilgning

115 000

Sum kap 0732

51 797 516

54 831 690

60 891 446

Post 79: Regnskap 2002 og saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap 739, post 75 Kreftbehandling.

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 70: 82 823 000 kroner.

  • Post 76: 39 451 000 kroner.

Innledning

Under kapitlet fremmes forslag om bevilgningene til de regionale helseforetakene med et samlet beløp på 58,7 mrd. kroner, eksklusiv postene 21, 90 og 91. De bevilgede midlene utbetales til de regionale helseforetakene som skal ivareta sitt "sørge for"-ansvar og realisere helsepolitiske målsetninger. De regionale helseforetakene har også ansvar for bruk av midlene overfor private virksomheter der dette kan bidra til bedre realisering av helsepolitiske mål.

Bevilgningene tildeles de fem regionale helseforetakene under følgende poster:

  • Postene 70-75 Tilskudd til helseforetakene (40 726,4 mill. kroner). Dette er basisbevilgningene som sammen med de ulike øremerkede bevilgningene skal gjøre foretakene i stand til å fylle sin helsepolitiske rolle og gjennomføre sine oppgaver.

  • Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning (12 346,9 mill. kroner). Innsatsstyrt finansiering er knyttet til gjennomført behandlingsaktivitet. Det foreligger et regelverk for finansieringsordningen.

  • Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. , overslagsbevilgning (3 564,9 mill. kroner). Midlene utbetales til regionale helseforetak basert på innmeldt aktivitet ved sykehusene mv.

  • Post 78 Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre (953,6 mill. kroner), tidligere tilskudd til regionsykehus. Dette er tilskudd for å sikre vilkårene for sykehusenes oppgaver innen nevnte oppgaver.

  • Post 79 Kreftbehandling m.m. (20,7 mill. kroner). Dette er midler til videreføring/avslutning av enkelte tiltak i forbindelse med Nasjonal kreftplan.

  • Post 80 Syketransport m.v. (839,0 mill. kroner). Dette er en ny post der staten skal finansiere 50 pst. av de regnskapsførte utgiftene for syketransport.

  • Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekter (297,0 mill. kroner). Dette er en ny post hvor statens investeringstilskudd til store utbygginger skal føres.

Under dette kapitlet fremmes også forslag om bevilgning på post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren. Dette er midler som blant annet går til departementets oppfølging og kontroll av sektoren.

Videre er det under post 90 foreslått en lånebevilgning til regionale helseforetak for investeringer i helseforetak på 2 mrd. kroner. Det er på post 91 foreslått bevilget 115 mill. kroner for å håndtere renter som påløper, men som ikke betales i perioden frem til fullt lån er etablert. Tilsvarende inntekter er budsjettert på kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 88 Av utlån under opptrekk. For å håndtere innbetaling av foretakenes renter og avdrag på investeringslånene, jf. kap. 732 post 90, er det foreslått å opprette to nye inntektsposter, kap. 3732 post 80 Renter på investeringslån og post 90 Avdrag på investeringslån.

Det gis også tilskudd til de regionale helseforetakene under andre kapitler. Disse er øremerkede nærmere angitte formål. Det vises særlig til bevilgninger under følgende kapitler:

  • Kap. 729 post 70 Behandlingsreiser til utlandet

  • Kap. 737 post 70 Kreftregisteret

  • Kap. 743 post 73 Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress

  • Kap. 743 post 75 Tilskudd til psykisk helsevern

  • Kap. 744 post 70 Tvungen omsorg

Overordnet om styring av de regionale helseforetakene

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004 innebærer at det tildeles opp mot 60 mrd. kroner til de regionale helseforetakene for å realisere helsepolitiske mål. Disse midlene må brukes på en formåls- og kostnadseffektiv måte. Dette innebærer at bruken av midlene rettes inn mot formål og prioriteringer som er fastsatt av overordnede politiske organer og at man får mest og best mulig tjenester ut av de ressursene som settes inn.

I stor grad skjer den politiske styringen av helseforetakene gjennom myndighetsvedtak, dvs. gjennom lover, forskrifter og andre overordnede politiske vedtak, herunder budsjettvedtak, som gir direktiver om rettigheter, mål og prioriteringer. Viktige eksempler på slike vedtak er pasientrettighetsloven og den supplerende prioriteringsforskriften, opptrappingsplanen for psykisk helse og den gjennomførte kreftplanen. God oppfølging av denne typen vedtak er sentralt for å sikre en politisk styrt helsetjeneste. For 2004 vil Helsedepartementet legge vekt på at ressurser rettes inn mot behov og formål som gjennom politiske vedtak er gitt høy prioritet. Helsedepartementet har gjennom sin eierrolle i tillegg en organisatorisk relasjon til de regionale helseforetakene. Skal departementet lykkes med å realisere de helsepolitiske målene er det også avgjørende at denne eierrollen utøves på en god og helhetlig måte.

Departementet vil under punktene styringsstrategier 2004, oppfølging av særskilte planer og Plan- og meldingssystemet for regionale helseforetak, jf. del III i denne proposisjonen, presentere forhold som skal ha høy prioritet i styring og drift i 2004.

I tillegg omtales forhold som for 2004 vil være sentrale rammebetingelser og styringskrav:

  • Verdsetting av realkapitalen og etablering av åpningsbalanser i helseforetakene.

  • Behovet for driftskreditter.

  • Forholdet til private tjenestetilbydere.

  • Rusreformen.

  • Syketransport og reiseutgifter for helsepersonell.

Styringsstrategier i 2004

Et vesentlig poeng med sykehusreformen var å skape tydelige og helhetlige ansvars- og fullmaktsposisjoner. Dette forutsetter at det gis tilstrekkelig fleksibilitet for faglig, administrativ og økonomisk oppfølging av styringsbudskap og rammer. I dette perspektivet legger departementet også vekt på at regionale helseforetaks samlede ressursrammer bygges opp fra mange enkeltstående forhold, men at det er helheten som skal gi grunnlaget for å oppfylle de helsepolitiske målsetningene. Departementet vil understreke at de enkelte tilskudd og bevilgninger må vurderes i et slikt helhetlig perspektiv.

De regionale helseforetakene har som hovedoppgave å sikre at nødvendige helsetjenester med god kvalitet ytes. Følgende fem mål skal stå sentralt i styringen av de regionale helseforetakene i 2004:

  • Sterkere vekt på at prioriteringer samsvarer med mål, rammer og retningslinjer som er trukket opp av overordnede politiske organer. Dette skal understøtte de rettigheter som er gitt til befolkningen.

  • Tjenestene skal ytes innenfor gjeldende juridisk-faglig rammeverk.

  • Videreføre arbeidet med kostnadseffektivisering, slik at ressursene rekker lenger.

  • Videreutvikle og forbedre den måten de regionale helseforetakene håndterer sin kombinerte rolle som forvalter av "sørge for"-ansvaret for helseregionenes befolkning og som eier av underliggende helseforetak.

  • De fem regionale helseforetakene må finne et riktig balansepunkt mellom områder der det bør skje nasjonalt samarbeid og samordning, og områder der hvert regionalt helseforetak bør ha stor frihet til å velge sine egne løsninger og strategier.

Sterkere vekt på prioritering

Det legges til grunn at de regionale helseforetakene skal innrette sin virksomhet i henhold til de overordnede prinsipper for prioritering, jf. pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Grunnlaget for dette er konkretisert i prioriteringsforskriften med følgende overordnede prinsipp:

"Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd, når pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes, pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt".

Ut over lover og forskrifter gir også andre politiske vedtak direktiver om områder og formål som skal prioriteres høyt, som i særskilte satsingsplaner, for eksempel opptrappingsplanen for psykisk helse, eller ved særskilte premisser i budsjettvedtakene.

Det er et krav og en utfordring at de regionale helseforetakene systematisk arbeider for at ressursbruken skal være tilpasset de mål, rammer og retningslinjer som overordnede politiske organer har trukket opp. Regler og retningslinjer for prioritering endres ikke som følge av bruk av økonomiske insitamenter, som for eksempel ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF).

De siste årene har det vært en betydelig vekst i pasientbehandlingen, noe som har ført til reduserte ventetider. Samlet aktivitetsnivå i 2003 forventes å ligge om lag 12 pst. over nivået i 2000 for behandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering. Økt behandlingskapasitet har vært viktig for å svare på pasientbehov som tidligere ikke har vært godt nok ivaretatt. Samtidig er behovet for sterk stimulans til videre vekst i pasienttilbudet som følge av dette, ikke like stort som tidligere. På noen områder kan det ikke utelukkes at det nå er en viss overkapasitet. En slik situasjon kan medføre et ønske om å utløse ISF-refusjon og poliklinikkrefusjoner ved å behandle pasienter med mindre alvorlige lidelser med liten medisinsk nytte, eller foreta kontroller av pasienter som alternativt kunne vært tilbakeført til primærhelsetjenesten. Dette er ressurser som alternativt kunne hatt større nytte dersom de hadde kommet pasientgrupper som ikke omfattes av ISF-ordningen til del, for eksempel pasienter med psykiske lidelser.

Det er nødvendig å rette økt styringsmessig oppmerksomhet mot at ressursene brukes på prioriterte områder. Målet er en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbudet i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. En bedre balanse mellom aktivitetsfinansiering og basisbevilgning vil understøtte et slikt mål. Det foreslås derfor å øke basisbevilgningen tilsvarende en reduksjon av ISF-satsen fra 60 til 40 prosent. Dette vil redusere faren for uønsket vridning i pasienttilbudet. Departementet mener at det er viktig å opprettholde en balanse mellom de ulike systemene for aktivitetstilskudd i sykehus. Reduksjonen av poliklinikksatsene er derfor i samme omfang som for ISF-satsen. Basisbevilgningen økes tilsvarende reduksjonen i satsene. Forslaget gjelder ikke for laboratorie- og røntgenvirksomheten ved de offentlige poliklinikkene, jf. St.meld.nr.5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, hvor det foreslås en omlegging fra 2005.

Helsedepartementet vil overfor de regionale helseforetakene i 2004 legge hovedvekt på best mulig oppfølging av de overordnede prioriteringsbestemmelsene. Et skarpere fokus på oppfølgingen av retningslinjer og regler fastsatt av nasjonale politiske organer vil innebære en styrket politisk styring av helsetjenesten. I departementets arbeid vil følgende elementer være sentrale:

  • Påse at det i de regionale helseforetakene arbeides videre med å utvikle kunnskap om befolkningens behov for helsetjenester, hvordan behovet dekkes og hvordan dette forholder seg til reglene om prioritering. Aktiv bruk av slik kunnskap kan understøtte at ressursene settes inn på prioriterte områder.

  • Nasjonalt råd for prioriteringer brukes aktivt som rådgivere både i forhold til departement og i forhold til de regionale helseforetakene.

  • Det foretas analyser av prioriteringssider ved nåværende ressursbruk med sikte på å finne fram til mulige forbedringer. Prioritering vurderes aktivt ved endring av ressursfordeling.

Stortinget har tidligere sikret at enkelte områder er blitt ivaretatt og prioritert. Det er fortsatt et tydelig behov for å prioritere behandling av kreftsykdommer, lindrende behandling, rusrelaterte behandlingsopplegg, tjenester innen psykisk helse, tilbud overfor pasienter med kroniske sykdommer og tilbud innenfor habilitering og rehabilitering.

Oppfølging av de juridisk-faglige rammeverkene

De juridisk-faglige rammeverkene (dvs. lovverk og faglige retningslinjer) er viktig for styringen av spesialisthelsetjenesten. Rammeverkene klargjør forventet kvalitet og innretning på tjenestene og danner grunnlag for befolkningens forventninger og trygghet. Det er et ledelsesmessig ansvar på alle nivåer at det er etablert systemer og rutiner for oppfølging av de juridisk-faglige rammeverkene.

Kostnadseffektivisering

Kostnadseffektivisering ("mer helse for hver krone"), er viktig for å sikre at helsetjenestene når ut til flest mulig. Det er et sentralt mål at de regionale helseforetakene skal oppnå balanse i driftsøkonomien. Basert på opplysninger fra de regionale helseforetakene ble foretakenes samlede underskudd ved inngangen til 2002 (eksklusive avskrivninger) anslått til om lag 2,6 mrd. kroner. Stortingets behandling av St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst.S. nr. 243 (2001-2002) resulterte i en tilleggsbevilgning på omlag 1,3 mrd. kroner mens det resterende ble pålagt de regionale helseforetakene som et effektiviseringskrav. Det er forutsatt at de regionale helseforetakene skal oppnå regnskapsmessig balanse i 2004. Opplegget innebærer at det i foretakene må gjennomføres betydelige omstillingstiltak i 2003 og 2004.

Forholdet mellom "sørge for"-ansvaret og rollen som leder for den regionale helseforetaksgruppen

I henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a skal de regionale helseforetakene sørge for at helseregionens befolkning får tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester ("sørge for"-ansvaret). De regionale helseforetakene eier i tillegg sine underliggende helseforetak. Dette gir noen særskilte rollemessige utfordringer. De regionale helseforetakene skal understøtte "sørge for"-ansvaret på best mulig måte. Det skal holdes åpent for å bruke andre leverandører enn egne helseforetak, blant annet private tjenestetilbydere, når dette kan oppfylle "sørge for"-ansvaret. Det er en forutsetning at private aktører skal ha en rolle i den offentlige helsetjenesten.

Sikre god balanse mellom nasjonal koordinering og desentrale løsninger

Foretaksmodellen innebærer at regionale helseforetak skal ha stor frihet i valg av strategier og tiltak når helsetjenester skal leveres. Samtidig skal det vurderes om det innenfor ulike områder bør skje en nasjonal koordinering for å oppnå mer effektiv ressursbruk, god kvalitet på tjenestene og et felles nasjonalt verdigrunnlag. Det er nå etablert nasjonal koordinering innenfor områdene ledelse, samhandling og samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten, IKT og forskning. Alle regionale helseforetak deltar i dette arbeidet. Det vil også bli satt i gang felles arbeid innenfor medisinske kvalitetsregistre og videre satsing på psykisk helse i spesialisthelsetjenesten.

Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten

Da sykehusreformen ble vedtatt, ble det forutsatt at den skulle følges opp med en bred gjennomgang av finansieringsordningene og forslag til inntektssystem for spesialisthelsetjenesten. Dette følges nå opp i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, som vil bli lagt fram i tilknytning til statsbudsjettforslaget for 2004. Regjeringen vil videreføre og videreutvikle dagens blandingsmodell med innsatsstyrt finansiering og basisbevilgning.

Formålet med sykehusreformen har vært å legge grunnlaget for en bedre helsetjeneste til befolkningen gjennom helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten, tydeliggjøre ansvar og rollefordeling på alle nivåer og utnytte ressursene som settes inn i helsesektoren bedre. Regjeringens forslag til inntektssystem for spesialisthelsetjenesten understøtter disse overordnede målene med sykehusreformen. Det er lagt vekt på at inntektsmodellen skal være forutsigbar. Videre er det lagt vekt på at den skal gi tilstrekkelig økonomisk sikkerhet for at de regionale helseforetakene skal kunne bruke aktivitetstilskudd overfor helseforetakene slik at "penger følger pasienten". Det frie sykehusvalg, understøttet av prinsippet om at "penger følger pasienten", skal stimulere til god, rask og effektiv behandling. Samtidig er det nødvendig å ha økt styringsmessig oppmerksomhet rettet mot at ressurser brukes på de prioriterte områdene. Målet er en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbud i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. En bedre balanse mellom aktivitetsfinansiering og basisbevilgning vil understøtte et slikt mål.

Samlet innebærer forslagene i stortingsmeldingen at regionale helseforetak får et større finansieringsansvar enn i dag, og at graden av aktivitetsbasert finansiering reduseres noe.

Fra 2004 foreslås blant annet følgende endringer:

  • Økt basisfinansiering tilsvarende en reduksjon i ISF-satsen fra 60 til 40 pst., jf. kap. 732 post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus.

  • Reduksjon i poliklinikksatsene i samme omfang jf. kap. 732 post 77 Refusjon til poliklinisk virksomhet i sykehus mv.

  • Poliklinikkrefusjoner utbetales direkte til regionale helseforetak, jf. kap. 732 post 77 Refusjon til poliklinisk virksomhet i sykehus mv.

  • Omlegging av dagens regionsykehustilskudd, herunder opprette et eget tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre, jf. kap. 732 post 78.

  • ISF-ordningen utvides til i større grad å omfatte desentralisert spesialisthelsetjeneste utført ved institusjoner som ikke er godkjent som sykehus, blant annet sykestuer og distriktsmedisinske sentre.

  • Poliklinikktaksten for pasientopplæring utvides til å gjelde alle pasienter, uavhengig av diagnose. I dag omfatter denne taksten kun tverrfaglige opplæringsprogram for pasienter med astma, diabetes og nyresvikt.

  • Regjeringen har i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) foreslått å overføre ansvaret for syketransport til regionale helseforetak, med et statlig finansielt delansvar. Videre er det foreslått at ansvaret for transport av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten overføre til regionale helseforetak.

Det vises til nærmere omtale i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.

Særskilte strategiske planer

Stortinget har vedtatt særskilte strategiske planer for å oppgradere enkelte områder innen spesialisthelsetjenesten.

Nasjonal kreftplan

Stortinget har vedtatt en offentlig satsing tilsvarende vel 2 mrd. kroner innen kreftbehandling over en femårs periode fra 1999 til 2003, jf. Innst. S. nr. 226 (1997-98). Målene for handlingsplanen var blant annet å:

  • Redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak.

  • Utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år.

  • Øke strålebehandlingskapasiteten ved å øke antallet strålemaskiner til 36 på landsbasis.

  • Øke tilgangen på helsepersonell.

Det siste året i planperioden er 2003. Det legges til grunn at tiltak innenfor Nasjonal kreftplan i hovedsak skal videreføres som ordinære driftsmidler og som en del av en nasjonal kreftstrategi. Det vises til nærmere omtale under kap. 732 post 70 og post 79.

Opptrappingsplan for psykisk helse

Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (1997-98) sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Generell statusrapport og omtale av videre satsing gis under kap. 743.

Tilskudd til styrking av drift tildeles fra kap. 743 post 75 og skal sette de regionale helseforetakene i stand til å realisere målsetningene i opptrappingsplanen. Det foreslås bevilget 1 304,9 mill. kroner i tilskudd til psykisk helsevern over kap. 743 post 75 i 2004. Dette er en økning på 100 mill. kroner fra 2003. Denne øremerkede bevilgningen skal komme i tillegg til foretakenes ressursbruk til denne delen av spesialisthelsetjenesten. Av disse skal 6 mill. kroner tildeles Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern til samisk befolkning og 2 mill. kroner til kompetansetiltak for rus- og psykiske problemer. De øvrige 92 mill. kroner skal fordeles etter de samme kriterier som ligger til grunn for fordeling av basisbevilgningen. Det vises til nærmere omtale under kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse.

I 2003 ble investeringstilskuddet overført til basisbevilgingen til de regionale helseforetakene og inkludert i nytt finansieringssystem for investeringer i spesialisthelsetjenesten. Hele investeringsrammen som St.prp. nr. 63 (1997-1998) trekker opp, er planlagt og knyttet opp til konkrete investeringsprosjekter i helseforetakene. Den konkrete innfasing i de enkelte regionale helseforetaks budsjett vil skje i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.

Utstyrsplanen

I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 61 (1997-1998) Om nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, ble det vedtatt en femårig plan for å bedre utstyrssituasjonen ved norske sykehus. Det siste året i planperioden var 2002. Totalrammen for planen var 5,3 mrd. kroner.

Under fylkeskommunalt eie av sykehusene var ordningen utformet som en statlig refusjonsordning. Fylkeskommunen hadde derfor i 2002 krav på å få dekket utgifter knyttet til utstyrsinvesteringer i 2001. Denne andelen som ble anslått til 764 mill. kroner, ble bevilget på kap. 573 post 60 Sletting av gjeld, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Kommunal- og regionaldepartementet. Da de faktiske kostnadene fremkom ble det vedtatt en tilleggsbevilgning til fylkeskommunene på 256 mill. kroner over kap. 573 post 60, jf. Innst. S nr. 255 (2001-2002). For å oppfylle planen ble det for 2002 utbetalt 860,7 mill. kroner over kap. 732 postene 71-75 som en del av basistilskuddet til de regionale helseforetakene. Med dette er det totalt utbetalt 5,3 mrd. kroner og utstyrsplanen anses å være sluttført.

Utstyrsplanen har vært evaluert av Senter for Næringslivsforskning. Evalueringen er ferdigstilt og viser at de ekstraordinære bevilgningene har bidratt til å holde et høyt investeringsnivå. Uten utstyrsplanen ville gapet mellom investeringsbehov og bevilgninger til investeringer økt. Utstyrsplanen kan dermed sies å ha hatt en ønsket effekt.

Verdsetting av realkapitalen og etablering av åpningsbalanser i helseforetakene

I St.prp. nr. 1 (2002 - 2003) ble det varslet at departementet skulle komme tilbake til spørsmålet om verdsettingen av bygninger, utstyr mv. og etablering av åpningsbalanse i de regionale helseforetakene i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet for 2004. Verdsetting av foretakenes realkapital og etablering av åpningsbalanse følger også av at regnskapslovens bestemmelser gjelder for foretakene.

I tråd med det som ble forutsatt i St.prp. nr. 1 (2002 - 2003) er det ved den verdsettingen som her presenteres, lagt til grunn at helseforetakene skal styres mot regnskapsmessig balanse, og at verdsettingen skal ha utgangspunkt i bevilgning til dekning av avskrivninger i 2004.

Det har vært gjennomført et større arbeid med sikte på å kunne fastsette endelig verdi på bygninger og utstyr som helseforetakene benytter. Som tidligere gjort kjent, har det såkalte gjenanskaffelsesprinsippet for anleggsmidlene ligget til grunn for arbeidet. Ved etablering av foretakene ble det foretatt en beregning av såkalt gjenanskaffelsesverdi av foretakenes bygninger og utstyr, og det ble beregnet et tilhørende avskrivningsnivå. Gjenanskaffelsesverdien ble anslått til totalt om lag 116 mrd. kroner for alle anleggsmidlene, og basert på de levetider som var lagt til grunn, ble det kalkulert et årlig avskrivningsnivå på om lag 5 mrd. kroner.

Levetiden angir hvor lenge bygninger og utstyr kan brukes før det anskaffes nytt. Avskrivninger gjenspeiler kostnaden eller verdiforringelsen knyttet til slit og elde ved bruk av bygninger og utstyr. Sammenhengen mellom levetid og avskrivningskostnad (forutsatt like store avskrivninger hvert år) er illustrert i boks 5.1

Boks 2.BOX1.1 Sammenheng mellom levetid og avskrivningskostnad

Anta at et anleggsmiddel koster 30 mill. kroner i anskaffelse. Det legges opp til at det skal brukes i 10 år (levetid 10 år). Forutsatt like stor verdiforringelse hvert år, gir dette en årlig avskriving på 3 mill. kroner eller 10 pst. i avskrivingssats. Forutsettes det at anleggsmidlet skal brukes i 15 år, blir den årlige avskrivning 2 mill. kroner.

Avskrivninger representerer en fordeling av anskaffelseskostnaden over levetiden, dvs. at det ikke er knyttet en årlig utbetaling til kostnaden, som er tilfelle med for eksempel lønnskostnader. Dette betyr at de årlige avskrivningene representerer et beløp foretakene må tilbakeholde for å ha mulighet til å gjenanskaffe anleggsmidlet om for eksempel 10 år, eller betale avdrag på lån som finansierer investeringen.

I tråd med opplegget som ble skissert i St.prp. nr. 1 (2002 - 2003), er det blant annet foretatt en vurdering av levetider for de ulike hovedgrupper av anleggsmidler, dvs. bygninger og utstyr. For utstyr er det lagt grunn de samme levetider som ble benyttet i beregningene av avskrivningene. For bygninger legges det til grunn lengre levetider enn det som er presentert av bygningstekniske miljøer. Departementet mener likevel at de fastsatte levetider er forsvarlige, og vil understreke at det kan være forskjell på teknisk og økonomisk levetid. Helsedepartementet er innforstått med at de valgte levetider på bygninger kan føre til økte vedlikeholdskostnader over tid. Det er mange komponenter som påvirker faktiske levetider. Foruten kvaliteten på bygningsmessige arbeider og hvor godt og systematisk vedlikehold er gjennomført, vil også funksjonalitet påvirke levetid. Med funksjonalitet forstås hvilke utnyttelsesmuligheter som foreligger for bygninger og utstyr, hvor egnet anleggsmidlene er, om det foreligger ombyggingsmuligheter og om det kan skje tilpasninger av behov som gjør at anleggsmidler brukes til andre formål. En bygning kan for eksempel gå fra å være benyttet til rene sykehusformål til å bli et administrasjonsbygg. Levetiden påvirker nivået på avskrivninger, jo lengre levetider desto lavere avskrivninger, jf. eksemplet i boks 5.1.

I arbeidet har det også vært sett på muligheten for å frigjøre kapital gjennom omstrukturering/rasjonalisering av eiendomsmassen samt fordelingen av kapital mellom regionene. Videre er de samlede økonomiske rammene for helseforetakene, endringer i inntektssystemet og muligheter for effektivisering for å kunne håndtere avskrivningskostnader blitt vurdert.

Gjenanskaffelsesverdiene er beregnet på grunnlag av antatt gjenanskaffelseskostnad av kapitalen. I henhold til regnskapsloven, kan ikke den verdien på anleggsmidler som skal benyttes i regnskapene være høyere enn såkalt virkelig verdi. For foretakene innebærer dette at verdien av kapitalen må reflektere de inntekter de regionale helseforetakene får til å dekke de årlige avskrivningskostnadene knyttet til bygninger og utstyr, forutsatt at de har balanse i driften for øvrig.

I St.prp. nr. 1 (2001 - 2002), Tillegg nr. 4 ble det budsjettert med et beløp på 2,8 mrd. kroner til kontantfinansiering av investeringer. Dette beløpet er beregnet med utgangspunkt i det gjennomsnittlige investeringsnivået i spesialisthelsetjenesten på 1990-tallet som beregnet andel av fylkeskommunenes inntekter. I underlagsmaterialet for dette beløpet ligger det ikke inne gjennomføring av noen store utbyggingsprosjekter. Dette er noe av bakgrunnen for forslag om investeringstilskudd til enkelte større utbygginger jf. kap. 732 post 81. Helsedepartementet baserer verdsettingen på dette etablerte inntektsnivået, noe som innebærer at foretakene tilføres årlige inntekter gjennom sin basisbevilgning til å kunne dekke årlige avskrivninger tilsvarende 2,9 mrd. kroner.

Basert på de valgte levetider og dette inntektsnivået, vil foretakene over tid være satt i stand til å gjenanskaffe om lag 3/4 av den beregnede gjenanskaffelsesverdien av kapitalen. Dette tilsvarer anleggsmidler med en verdi på om lag 85 mrd. kroner. De verdier som legges inn i åpningsbalansen vil være beregnet med utgangspunkt i dette nivået, men hvor det er tatt hensyn til verdiforringelse som følge av bruk av bygninger og utstyr. Beløpet i åpningsbalansen vil altså være lavere enn 85 mrd. kroner. Det endelige nivået må fastsettes med utgangspunkt i konkrete beregninger foretatt av det enkelte regionale helseforetak.

Helsedepartementet peker på at med de forutsetninger som er beskrevet ovenfor med hensyn til nivå på avskrivninger, vil de aktuelle helseforetak ikke kunne håndtere alle avskrivningskostnadene knyttet til Nye Ahus, nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet og ny universitetsklinikk i Trondheim innenfor egen økonomi. Departementet har valgt å gå inn med investeringstilskudd i disse prosjektene. Dette er nærmere omtalt under kap. 732 post 81.

Det fremtidige behovet for nyinvesteringer i bygninger og utstyr er usikkert. I fremtiden kan det vise seg hensiktsmessig å gjennomføre effektiviseringstiltak for å redusere de løpende driftskostnadene og i stedet øke bruken av kapital i produksjonen utover det som følger av en videreføring av de senere års investeringsaktivitet, som er reflektert i avskrivningsnivået det nå legges opp til. Helsedepartementet er innstilt på at foretakene gradvis skal kunne øke sitt investeringsnivå, og dermed måtte forsvare høyere avskrivninger over tid. Det tas sikte på at foretakene i løpet av de nærmeste årene skal kunne trappe opp de samlede avskrivningene til 3,8 mrd. kroner. De økte avskrivningene skal motsvares av tilsvarende økt krav til effektivisering av driften. Den konkrete opptrapping av avskrivningsbeløpene i det enkelte år avklares ved behandlingen av statsbudsjettet for påfølgende år. Det skal hvert år legges til grunn at foretakene styres mot regnskapsmessig balanse.

I St.meld. nr. 5 (2003-2004) foreslår departementet bruk av kostnadsnøkler for fordeling av inntekter mellom de regionale helseforetakene. Det vil også kunne få konsekvenser for fordelingen av realkapital. Departementet har konkludert med at dersom bevilgningen som dekker kostnader knyttet til avskrivninger skal følge samme fordeling som den øvrige basisbevilgningen, vil dette gi uønskede utslag i forhold til nivået på realkapital i de enkelte regionale helseforetakene. I stortingsmeldingen foreslås det derfor at denne delen av bevilgningen håndteres særskilt. Det legges til grunn en fordeling med 50 pst. vekt på den faktiske fordelingen av realkapital mellom de regionale helseforetakene og 50 pst. vekt på de kostnadsnøkler som er foreslått av Hagenutvalget, hensyntatt gjestepasientoppgjør mellom de regionale helseforetakene.

Samtidig som de regionale helseforetakene ble stiftet, ble alle formuesposisjoner knyttet til spesialisthelsetjenesten overført til de regionale helseforetakene. Disse overførte igjen formuesposisjonene til sine heleide helseforetak. Virksomhetsoverføringen skjedde som et såkalt tingsinnskudd. Siden den verdsettingsprosessen som det er redegjort for ikke var gjennomført på det tidspunkt da regnskapene for 2002 ble avlagt, er det i samsvar med det opplegget som er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2002 - 2003) benyttet en foreløpig kostpris på anleggsmidlene i balansen i regnskapet for 2002.

Helsedepartementet fastsatte den foreløpige kostprisen på anleggsmidler til 45 mrd. kroner for de regionale helseforetakene samlet i 2002. På bakgrunn av den verdsetting som følger av bevilgningen på 2,9 mrd. kroner til å dekke et tilsvarende nivå på avskrivninger, må den foreløpige kostprisen på anleggsmidlene justeres i forhold til dette. Hvilke justeringer som må foretas er avhengig av utfallet av de konkrete beregninger de enkelte regionale helseforetak skal foreta for å bestemme hvilke verdier som skal legges inn som justert kostpris på anleggsmidlene.

Behovet for driftskreditter

Departementet informerte i St.prp. nr.65 (2002-2003) om behovet for og bruken av driftskreditter i 2002 og 2003. Det ble vist til at de regionale helseforetakene kun i liten grad benyttet seg av driftskredittrammen på 3,6 mrd. kroner i 2002. Det ble videre vist til at likviditetssituasjonen vil være noe strammere i 2003 enn i 2002, og at det ville være for tidlig å vurdere behovet for driftskreditter i 2004. Det ble derfor lagt til grunn at en ville komme tilbake med en slik vurdering i forbindelse med budsjettet for 2004.

Det er mange faktorer som vil kunne påvirke behovet for driftskreditter. Viktige faktor i 2004 er blant annet utviklingen innen den ordinære driften, pris- og lønnsutviklingen og nivået på pensjonspremiene. Departementet vil kontinuerlig vurdere behovet for driftskreditter basert på innmeldte behov fra foretakene.

Forholdet til private tjenestetilbydere

Sosialkomiteens flertall uttalte i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.1 (2002-2003), jf. B. innst. S. nr. 11 (2002-2003), at foretakene er tillagt et spesielt ansvar for å utnytte kapasiteten ved de private helsevirksomhetene innen spesialisthelsetjenesten gjennom å inngå forutsigbare kontrakter. Et annet flertall anser at denne type institusjoner (private ideelle helseinstitusjoner) må anerkjennes som verdifulle og ønskelige innslag i det totale helsetilbudet. Flertallet understreket betydningen av at regionale helseforetak gir private helseinstitusjoner med avtale, forutsigbare og langsiktige rammer.

Helsedepartementet har i styringsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2003 presisert at private aktører har en viktig rolle i realiseringen av helsepolitikken og at de regionale helseforetakenes ivaretagelse av "sørge for"-ansvaret omfatter kjøp av spesialisthelsetjenester fra ulike private tilbydere. Dette medfører at man må forholde seg til arbeidsdelingen mellom egne helseforetak og private aktører, herunder på hvilke områder det skal legges til rette for konkurranse. Dette skal skje innenfor gjeldende konkurranseregler. Det stilles krav om de prosedyrer som følges når det vurderes hvordan private aktører skal trekkes inn i oppgaveløsningen innenfor "sørge for"-ansvaret må dokumenteres. Forståelse og praktisering av "sørge for"-ansvaret i de regionale helseforetak kan ha store konsekvenser for private virksomheter. Departementet har understreket betydningen av å gi de private tjenesteleverandørene rimelige forutsetninger for langsiktig planlegging, og at de gis rammebetingelser som gir mulighet for rasjonell medvirkning i den samlede helsetjenesten. Avtaleinngåelse og kjøp av tjenester skal derfor gjennomføres på måter som ivaretar disse særskilte hensynene. Det er lagt til grunn at avtaleinngåelse skal skje på regionalt nivå når de aktuelle tjenestene inngår i det samlede opplegget for oppfyllelse av de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar.

Rusreform I og II

Stortinget har vedtatt å overføre ansvaret for institusjoner som tilbyr helsefaglig, spesialisert avrusning, kartlegging, utredning og behandling av rusmiddelmisbrukere fra fylkeskommunene til staten ved de regionale helseforetak (Rusreform I), jf. Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) og Innst. O. nr. 51 (2002-2003). Dette innebærer at det "sørge-for" ansvar som de regionale helseforetakene har for nødvendige spesialisthelsetjenester, også vil omfatte deler av tiltaksapparatet innen rusomsorgen, inklusive gjennomføring av vedtak om tvangsopphold i institusjon. Stortinget har videre til behandling organiseringen av de øvrige deler av det fylkeskommunale tiltaksapparatet på rusmiddelområdet (Rusreform II), jf. Ot.prp. nr. 54 (2002-2003). Det er lagt opp til avgivelse av innstilling og behandling av proposisjonen høstsesjonen 2003. Regjeringen vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene av Rusreformene etter Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003).

Helsedepartementet har, i samarbeid med Sosialdepartementet, forestått de nødvendige forberedelser til gjennomføring av reformene med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2004. Det er etablert dialog med fylkeskommunene/Oslo kommune, organisasjoner som representerer arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og private aktører. De regionale helseforetakene har etablert tilsvarende prosjekter for å forberede sitt utvidede ansvar på rusmiddelområdet. Som grunnlag for å foreta konkret overføring er det iverksatt en omfattende kartlegging av det nåværende tiltaksapparatet i fylkeskommunene/Oslo kommune (institusjoner, tjenestetilbud, avtaler, personell, økonomi, eiendommer m.v.). Gjennomføring av Rusreform I vil bli sett i sammenheng med Stortingets vedtak vedrørende Rusreform II. Fylkeskommunenes netto utgifter knyttet til finansiering av de områdene som overføres til de regionale helseforetak skal trekkes ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene og overføres til basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Kommunenes refusjonsplikt vil dermed falle bort for de aktuelle områder, og kommunenes besparelse som følge av dette vil bli trukket ut av kommunenes inntektsramme. Det økonomiske oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene er omtalt i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

Syketransport og reiseutgifter for helsepersonell

Regjeringen har foreslått å overføre ansvaret for syketransport, herunder oppholdsutgifter og utgifter til nødvendig ledsager, til regionale helseforetak fra 1. januar 2004, jf. Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (Finansieringsansvar for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell). Med forbehold om Stortingets behandling er det i budsjettet for 2004 foreslått endringer i finansieringsopplegget. Det vises til omtale under kap. 732 post 70 Tilskudd til helseforetak og post 80 Syketransport m.v.

Fritak for eiendomsskatt

Sykehus direkte eid av staten er unntatt fra eiendomsskatt, mens fylkeskommunale sykehus har kunnet fritas med hjemmel i eiendomsskatteloven. Parallelt med opprettelsen av helseforetak som egne rettssubjekt ble eiendomsretten til sykehusene overført til staten ved de regionale helseforetakene. Helseforetakene er fritatt for formues- og inntektsskatt, men ikke unntatt fra kommunal eiendomsskatt. Det foreslås en lovendring som innebærer at sykehus eid av helseforetak fritas for eiendomsskatt.

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren (tidligere kap. 739.21)

Midlene som ble bevilget på kap. 732 post 21 for 2003 er overført til kap. 720 og kap. 728 post 21 fra 2004. Dette er midler som blant annet går til departementets oppfølging og kontroll av sektoren.

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten

Resultatrapportering for 2002

Det ble i 2002 bevilget 120 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til gjennomføringen av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Arbeidet med å etablere såkalte foreløpige åpningsbalanser for de regionale helseforetakene og de enkelte helseforetakene ble påbegynt i 2001 og videreført i 2002. Bevilgningen skulle videre dekke utgifter relatert til intern økonomistyring og opplæring samt leie og drift av økonomi- og lønnssystemer i helseforetakene i overgangsåret 2002, mens det ble etablert egne systemer for dette i foretakene. Midlene ble disponert i 2002, men grunnet tidspunktet for utbetaling ble mindre deler av midlene (omlag 6. mill. kroner) overført til 2003.

Tilstandsvurdering 2003

Arbeidet med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten ble i all hovedsak avsluttet i 2002. Pågående aktiviteter er overføring av formuesposisjoner fra fylkeskommunene, herunder gjennomføring av nemndsbehandling. Videre er det hentet inn økonomisk kompetanse blant annet knyttet til etablering av åpningsbalansene og arbeidet med formuesoverføringer fra fylkeskommunene til staten. For å dekke juridisk og økonomisk bistand i forbindelse med dette arbeidet, er det bevilget 10 mill. kroner i 2003 jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Prosjekt for gjennomføring av Rusreform I

Stortinget har gjennom behandling av Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) gitt sin tilslutning til Rusreform I, jf. Innst. O. nr. 51 (2002-2003). Rusreform I innebærer at de deler av det fylkeskommunale tiltaksapparatet som defineres som spesialiserte helsetjenester, og fylkeskommunalt eide institusjoner og avtaler med private institusjoner som omfattes av denne definisjonen overføres til regionale helseforetak. For å forberede og gjennomføre reformen er det etablert et prosjekt i Helsedepartementet, og det er bevilget 10 mill. kroner til arbeidet i 2003 jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). I tillegg er det overført 5 mill. kroner fra 2002. Bevilgningen omfatter lønns- og driftsmidler til prosjektorganisasjonen samt midler til ekstern bistand knyttet til overføring av institusjonene. Gjennomføringen av reformen pågår og prosjektet har i løpet av våren 2003 gjennomført en nærmere kartlegging av det fylkeskommunale tiltaksapparatet, blant annet med sikte på å etablere et grunnlag for å fastsette hvilke institusjoner og avtaleforhold som omfattes av Rusreform I. Gjennomføringen av Rusreform I er samordnet med Rusreform II, og koordineres av prosjektorganisasjonen. Det er avsatt 5 mill. kroner på Sosialdepartementets budsjett til gjennomføring av Rusreform II. Stortingets handling av Rusreform II er utsatt til høsten 2003, det må derfor påregnes noe etterarbeid i forbindelse med de to rusreformene i 2004.

Budsjett 2004

Posten foreslås bevilget med 27,8 kroner i 2004. Nedenfor omtales viktige formål som vil bli finansiert innenfor bevilgningsforslaget for 2004.

Bedre kvalitet på koding og kontroll av ISF-ordningen

For å styrke kvaliteten og kontrollapparatet med ISF-ordningen foreslås det å overføre 5 mill. kroner fra kap. 732 postene 71-75 til kap. 732 post 21. Det vises til omtale i St.prp. nr 65 (2002-2003) og kap. 732 post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Det er behov for å styrke innsatsen knyttet til koderevisjon og standardisering av koding. Arbeidet vil bli gjennomført i samarbeid med SINTEF Unimed, Dnlf og de medisinske fagmiljøene.

Utviklingen av pasientklassifikasjonssystemer

Et pasientklassifiseringssystem systematiserer opphold eller aktivitet i grupper som er mest mulig homogene, så vel medisinsk-faglig som kostnadsmessig. Dette gjør det lettere å sammenligne pasientsammensetning, aktivitet og ressursbruk mellom sykehus. Det mest kjente pasientklassifiseringssystemet er DRG-systemet som brukes ved somatiske sykehus. Departementet foreslår at det settes i gang et arbeid med å utvikle klassifiseringssystemer på flere nye områder innenfor spesialisthelsetjenesten, herunder psykisk helsevern, rusmiddelomsorg, rehabilitering, habilitering, høyspesialiserte somatiske tjenester og enhetlig kodeverk for laboratorieprøver, jf. St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystemet for spesialisthelsetjenesten.

Helsedepartementet har i tillegg satt i gang arbeid med et felles klassifiseringssystem for all somatisk behandling, inkludert poliklinikker og private spesialister, herunder komplettering av et eksisterende kodeverk for medisinske prosedyrer. Arbeidet må gjennomføres i faser og er tidkrevende, totalt sett er det anslått en utviklingsperiode på mellom 3 og 5 år. Det vil imidlertid kunne ta noe lengre tid før dette kan tas i bruk som finansieringsverktøy. Helsedepartementet foreslår at det avsettes omlag 5 mill. kroner til arbeidet med utvikling av klassifikasjonssystemer i 2004.

Post 70 Tilskudd til helseforetak

Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningene til de regionale helseforetak skjer på separate poster, postene 71-75. I noen tilfeller er det særskilte forhold som gjør at det bevilges midler over en felles post (post 70). Bevilgningsforslaget under post 70 på totalt 1 556 mill. kroner, dekker tilskudd til følgende formål:

-

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

15,0 mill. kroner

-

Syketransport og reiseutgifter for helsepersonell

1 012,2 mill. kroner

-

Opptreningsinstitusjoner

352,5 mill. kroner

-

Investeringsmidler knyttet til Nasjonal kreftplanen

42,0 mill. kroner

-

Luftambulansetjenesten

55,5 mill. kroner

-

Nasjonale kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger

37,3 mill. kroner

-

Utdanning av stråleterapeuter

11,4 mill. kroner

-

Tilskudd til Viken-senteret

30,0 mill kroner

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Resultatrapport 2002

Det ble i 2002 fordelt 20 mill. kroner for å bedre omsorgen ved livets slutt. Midlene har gått til å bygge ut og/eller sikre drift av hospiceplasser i sykehus eller kommunalt tilknyttede institusjoner, opprette ambulante team i sykehus eller kommunale sykehjem og på annen måte sikre kunnskapsoverføring mellom tjenestenivåene. Til sammen ble det bevilget midler til opprettelse av om lag 50 hospicesenger nasjonalt. Totalt ble det søkt om tilskudd til opprettelse av om lag 120 sengeplasser. Fordi tildelingen av midlene kom noe sent i 2002, har oppbyggingen av tilbudet noen steder fortsatt inn i 2003.

Kriteriene for tildelingen ble basert på konklusjonene fra NOU 1999:2 Livshjelp, St.meld. nr. 26 (1999-2000) Om verdier for den norske helsetjenesten, og satsingen i Kreftplanen på kompetansesentre for lindrende behandling. Det ble lagt vekt på å legge til rette for oppbygging av kunnskap om lindrende behandling i spesialisthelsetjenesten og spredning av kunnskap fra de mest høykompetente miljøene og ut til primærhelsetjenesten.

Tilstandsvurdering 2003

I 2003 ble 10 mill. kroner overført til kap. 732 post 76 til et nytt opplegg for ISF-finansiering av lindrende behandling i sykehus. De resterende 10 mill. kroner er i 2003 fordelt til de prosjektene utenfor sykehus som fikk bevilgning i 2002 og som er avhengig av at midlene videreføres slik at tilbudet kan opprettholdes.

Budsjettforslag 2004

Erfaringene fra 2002 og 2003 viser at det er et stort behov for videre utbygging av tilbudet innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen over kap. 732 post 70 med 5 mill. kroner. Samlet bevilgning til prosjekter utenfor sykehus i 2004 blir med dette 15 mill. kroner.

Det vises også til kap. 732 post 76 Innsatsstyrt finansiering der det foreslås en ytterligere satsing på 10 mill. kroner til lindrende behandling i sykehus i 2004. I tillegg kommer videreføring av den polikliniske taksten for ambulant onkologisk behandling og smertebehandling i hjemmet eller annen institusjon.

Helsedepartementet foreslo i St.prp. nr. 1 (2002-2003) å utvikle en permanent finansiering av hospiceplasser ved sykehjem. Det vil bli satt ned et utvalg som skal foreslå tiltak for bedre samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og departementet vil avvente utvalgets konklusjoner før man eventuelt foreslår endringer i finansieringen av hospiceplasser ved sykehjem.

Tilskuddet til kompetansesentrene for lindrende behandling, som tidligere har vært finansiert over Kreftplanen, foreslås overført til de regionale helseforetakene fra 2004.

Det foreslås en samlet bevilgning til lindrende behandling på 44,8 mill. kroner i 2004. Dette beløpet inkluderer bevilgning til tiltak utenfor sykehus, ISF og kompetansesentrene.

Syketransport og reiseutgifter for helsepersonell

Regjeringen har foreslått å overføre ansvaret for syketransport, herunder oppholdsutgifter og utgifter til nødvendig ledsager, til regionale helseforetak fra 1. januar 2004, jf. Ot.prp. nr. 66 (2002-2003). Staten skal imidlertid ta et finansielt delansvar for utgiftene til syketransport. Det vises til omtale under kap. 732 post 80 Syketransport m.v. Videre er det foreslått at ansvaret for transport av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten overføres til regionale helseforetak, mens kommunene overtar ansvaret for transport av helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Rettighetene for pasientene forblir uendret.

Det er i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) foreslått at trygdeetaten i 2004 skal utføre saksbehandling og forestå utbetalinger til brukere og transportører. Bakgrunnen for dette er at det er lite hensiktsmessig at de regionale helseforetakene nå bygger opp et tilsvarende administrativt apparat. De regionale helseforetakene vil betale trygdeetaten for å utføre slike tjenester. Arbeidsgiveransvaret for ansatte på kjørekontorene og transportkonsulentene er foreslått overført til de regionale helseforetakene.

I forbindelse med ansvarsoverføringen er kap. 732 post 70 styrket med 1 012,2 mill. kroner med følgende fordeling:

  • 812,5 mill. kroner fra kap. 2750 post 77 Syketransport m.v.

  • 26,5 mill. kroner fra kap. 2750 post 78 Oppholdsutgifter

  • 33,4 mill. kroner fra kap. 2750 post 71 Skyssvederlag for leger m.v.

  • 119,3 mill. kroner fra kap. 2600 post 01 Driftsutgifter i trygdeetaten

  • 20,5 mill. kroner til dekning av merverdiavgift.

Som det fremkommer av oppstillingen ovenfor er bevilgningen knyttet til syketransport på post 70 foreslått økt med 20,5 mill. kroner som følge av at regionale helseforetak skal betale merverdiavgift på de tjenestene (administrasjonsvederlaget) som skal kjøpes fra trygdeetaten i 2004.

Regnskapstallene for 1. halvår 2003 viser en lavere vekst i syketransportutgifter enn tidligere år. I budsjettforslaget for 2004 er det lagt til grunn en økning i utgiftene basert på den observerte veksten i 1. halvår 2003. Det er utover dette budsjettert med en innsparing i samlede utgifter til syketransport med 25 mill. kroner under post 70.

Det er knyttet usikkerhet til størrelsen på administrasjonsutgiftene som foreslås overført fra kap. 2600 post 01. Dette vil bli vurdert på nytt og Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget om dette.

Det er et etterslep i systemet for utgifter til syketransport og skyss av behandlingspersonell som gjør at regninger for de siste månedene i 2003 først blir utbetalt i 2004. I bevilgningsforslaget er det lagt til grunn at disse utgiftene må dekkes av foreslått bevilgning på post 70 og post 80 i 2004.

Opptreningsinstitusjoner

Stortinget vedtok ved behandling av St.prp. nr 1 (2002-2003) en ny ordning for organisering og finansiering av tilbudet i opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene m.m. I dette ligger at finansierings- og bestilleransvaret overføres til de regionale helseforetakene i løpet av en fire-års periode. Målet er å harmonisere finansiering og styring av tilbudet i disse institusjonene med den øvrige spesialisthelsetjeneste.

Tilstandsvurdering 2003

For 2003 er det bevilget 158,1 mill. kroner til opptreningsinstitusjoner over denne posten. Midlene er øremerket og videreformidles fra de regionale helseforetak til institusjonene som en basisbevilgning. De regionale helseforetakene har startet prosessen med å inngå avtaler med de institusjonene som er omfattet av ordningen. Avtalene skal tre i kraft fra 1. januar 2004. For nærmere omtale vises til kap. 2711 post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl.

Budsjettforslag 2004

For 2004 foreslås det at 40 pst. av bevilgningene øremerket til opptreningsinstitusjonene, helsesportsentre m.m. bevilges på kap. 732 post 70. Det foreslås å overføre 175,1 mill. kroner fra kap. 2711 post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl til kap. 732 post 70. Som følge av omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften økes bevilgningen med 1,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 732 post 71-75. Bevilgningen til opptreningsinstitusjonene over kap. 732 post 70 blir med dette på 352,5 mill. kroner i 2004. I bevilgningsforslaget inngår midler til Røros rehabilteringssenter, som ble godkjent som opptreningsinstitusjon sommeren 2003.

Kreftbehandling m.m.

Investeringsmidler knyttet til kreftplanen

Som et ledd i gjennomføringen av Nasjonal kreftplan er det lagt til rette for at antall strålemaskiner utvides fra 22 til 36. Etter Stortingets behandling av kreftplanen har det antall pasienter som er indisert for strålebehandling økt og planer fra regionene synliggjør et samlet behov for flere maskiner enn den vedtatte rammen på 36. Samlet er det vurdert å være et behov for 39 strålemaskiner på landsbasis, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Resultatrapport 2002 og tilstandsvurdering 2003

Midlene til investering i strålemaskiner er for 2002 bevilget over kap. 739 post 75. Det er overført 82,8 mill. kroner fra 2002 til 2003. Blant annet på grunn av omfattende byggearbeider i forbindelse med etablering av maskinene er ferdigstillelsen blitt noe forsinket i forhold til de opprinnelige planene. I 2002 ble satellittavdelingen på Gjøvik startet opp og i løpet av 2003 skal avdelingen i Ålesund være fullført. Det vil da være 33 maskiner i drift på landsbasis.

Det er avsatt investeringsmidler over kreftplanen til 36 strålemaskiner. De tre siste av de opprinnelig 36 strålemaskinene vil bli finansiert ved disse midlene og arbeidet med å etablere disse maskinene pågår. Dette gjelder to maskiner ved Ullevål universitetssykehus og en ved Det norske radiumhospital.

Budsjettforslag 2004

Stortinget har samtykket i at Helsedepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning til anskaffelse av en ny strålemaskin, til sammen 37 maskiner. Tilsagnsfullmakten gjelder strålemaskin ved Haukeland universitetssykehus. Regjeringen foreslår at det bevilges 42 mill. kroner til denne strålemaskinen i 2004-budsjettet. Ut over dette er det behov for ytterligere to maskiner som også er varslet Stortinget. Dette gjelder en maskin ved Ullevål universitetssykehus og en ved Det norske radiumhospital. Det forutsettes at de to sistnevnte strålemaskinene håndteres innenfor ordinært system for finansiering av investeringer.

Utdanning av stråleterapeuter

Det foreslås overført 11,4 mill. kroner fra kap. 732 post 79 til post 70 for å videreføre ordningen med studielønn til stråleterapistudenter fra 2004. Midlene fordeles til regionale helseforetak på bakgrunn av erfaringstall/antall studenter.

Luftambulansetjenesten

Resultatrapport 2002 og tilstandsvurdering 2003

Som ledd i statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten, fikk de regionale helseforetakene ansvar for luftambulansetjenesten innenfor sine respektive regioner. For å sikre videreføring av den tidligere etablerte nasjonale kompetansen og for å ivareta behovet for koordinering, ble det instituert en arbeidsdeling mellom de regionale helseforetakene og Sosial- og helsedirektoratet.

Overføring av midler til regionale helseforetak, som ble fordelt i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), tok hensyn til det antall fly og helikoptre som er stasjonert i den enkelte helseregion. Det ble overført til sammen 345,1 mill. kroner til regionale helseforetak i 2002. I tillegg ble 1,52 mill. kroner overført til Helse Øst til legeberedskap til redningshelikopterbasen på Rygge i 2003. Det er i 2003 bevilget 52,9 mill. kroner over kap. 739 post 77 Luftambulanse til Sosial- og helsedirektoratet til oppgaver av nasjonal karakter i luftambulansetjenesten. Midler til bruk av redningshelikoptertjenesten til luftambulanseoppdrag utgjør 16,6 mill kroner. I tillegg er det bevilget 1,45 mill. kroner til administrasjonsutgifter over kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Det er bred enighet om at arbeidsdelingen mellom de regionale helseforetakene og Sosial- og helsedirektoratet, slik den går fram av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), er lite egnet til å befeste og ivareta de formelle ansvarsforhold og nødvendig sikkerhet i luftambulansetjenesten. De regionale helseforetakenes "sørge for"- ansvar innebærer et totalansvar for planlegging, forvaltning og drift av luftambulansetjenesten. I dette perspektivet har de regionale helseforetakene det fulle juridiske ansvar for tjenesten, uavhengig av hvordan arbeidsdelingen gjøres i praksis. Erfaringene etter vel ett års drift viser at oppfølging av tjenesten, særlig på den flyoperative siden, krever kompetanse og ressurser utover hva de regionale helseforetakene har satt inn. Kravet om at de regionale helseforetakene skal samordne sin virksomhet og at tjenesten skal framstå som en nasjonal tjeneste, er heller ikke ivaretatt på en god nok måte. En nylig gjennomført systemrevisjon støtter opp om at dagens ordning ikke fullt ut ivaretar de krav som er satt til tjenestene.

Budsjettforslag 2004

Det foreslås at det totale driftsansvaret for luftambulansetjenesten overføres til de regionale helseforetakene fra 2004, herunder oppgaver av nasjonal karakter som nå blir ivaretatt av Sosial- og helsedirektoratet. Dette er i tråd med forslag fra de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene pålegges å finne en hensiktsmessig organisering av tjenesten slik at:

  • Kravet om en nasjonal og likeverdig tjeneste ivaretas gjennom interregional samordning.

  • Den medisinske og flyoperative virksomheten søkes integrert.

  • Tjenesten inngår som en integrert del av den samlede ambulansetjeneste og den øvrige helsetjenesten.

Tilskuddet over kap.729 post 77 (tidligere kap. 739 post 77) med til sammen 54,7 mill. kroner overføres til kap. 732 post 70 Tilskudd til helseforetakene. I tillegg overføres 0,75 mill. kroner til administrasjonsutgifter fra kap. 720 post 01 Sosial- og helsedirektoratet til kap. 732 post 70. Når ny organisasjonsmodell etableres ved årsskiftet, vil midlene bli fordelt i henhold til denne. Gjenstående midler til dette formålet over kap. 720 går til administrasjonsutgifter i henhold til de myndighetsfunksjoner som Sosial- og helsedirektoratet fortsatt har på luftambulansetjenestens område. Samlet bevilgning til luftambulansetjenesten under kap. 732 post 70 er på 55,5 mill. kroner.

Nasjonale kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger

Departementet foreslår at tre kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger, som i dag er tilknyttet Sosial- og helsedirektoratet, overføres til regionale helseforetak fra 1. januar 2004. Det foreslås at til sammen 37,3 mill. kroner overføres fra kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet, post 01 til kap. 732 post 70 herunder 22,7 mill. kroner til Trenings- og rådgivningssenteret, 7,8 mill. kroner til Tannhelsekompetansesenteret og 6,8 mill. kroner til Institutt for sjeldne diagnoser. Endelig plassering av de tre kompetansesentrene vil bli gjort i samarbeid med de regionale helseforetakene og kompetansesentrene. Det er igangsatt en prosess med å knytte kompetansesentre for sjeldne funksjonshemminger til foretaksstrukturen. Sosial- og helsedirektoratet skal som statens faglige rådgivere bistå i iverksettelsesprosessen.

Norsk Pasientskadeerstatning

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) sitt dekningsområde omfatter blant annet helseforetakene, jf. omtale under kap. 704 Norsk Pasientskadeerstatning. De regionale helseforetak bidrar med midler til finansiering av driften ved NPE og erstatningsutbetalinger til pasienter som har krav på dette.

Tilstandsvurdering 2003

NPE var i 2002 helfinansiert av staten, utenfor regionale helseforetaks rammer. I 2003 er det bevilget 91,6 mill. kroner under kap. 732 post 70 til dekning av tilskudd fra regionale helseforetak til NPE. NPE krever inn premie fra regionale helseforetak etter skadestatistikk fra NPE. Helsedepartementet har gjennom styringsdokumentene for 2003 bedt regionale helseforetak om å pålegge helseforetak å betale egenandeler til NPE ved erstatningsutbetalinger.

Budsjettforslag 2004

Det foreslås å bevilge 95,7 mill. kroner til dekning av de regionale helseforetaks tilskudd til NPE i 2004. Det foreslås at midlene flyttes til de regionale helseforetakene og fordeles etter oppdaterte befolkningstall, jf. kap. 732 post 71-75. NPE vil kreve inn premie fra de regionale helseforetakene etter skadestatistikk fra NPE.

Tilskudd til Viken senter

Viken senter for psykiatri og sjelesorg, lokalisert i Bardu kommune, skal etableres i 2004 i henhold til Stortingets forutsetninger. Senteret vil bli delfinansiert over Opptrappingsplanen for psykisk helse innenfor en ramme på inntil 60 mill. kroner. Det foreslås å sette av 30 mill. kroner til prosjektet over denne posten. For øvrig omtale vises det til kap. 743 post 76.

Postene 71 til 75 Tilskudd til de regionale helseforetak (basisbevilgning)

Basisbevilgningen skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsetningene som er beskrevet innledningsvis og i Plan- og meldingssystemet, jf. del III i denne proposisjonen.

Med bakgrunn i blant annet gjennomgangen av finansieringsordningene til spesialisthelsetjenesten er det i bevilgningsforslaget for 2004-budsjettet foreslått flyttinger og overføring av midler mellom budsjettkapitler og poster. Dette berører også de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. De viktigste endringer er som følger:

Fra kap. 732 post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Basisbevilgningen foreslås økt tilsvarende en reduksjon i ISF-satsen fra 60 til 40 pst. Under forutsetning av uendret aktivitet i forhold til gjeldende årsprognose for 2003, vil de regionale helseforetakene få utbetalt like store tilskudd fra staten som før reduksjonen, justert for effektiviseringskravet. Det vises til omtale under kap. 732 post 76. Dette innebærer at basisbevilgningen økes med 5 831,0 mill. kroner, med følgende fordeling:

  • 2 028,8 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

  • 1 251,4 mill. kroner overføres til kap. 732 post 72

  • 1 095,1 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

  • 814,5 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

  • 641,2 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Fra kap. 732 post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet m.v.

Satsen for refusjon til poliklinisk virksomhet foreslås redusert i samme omfang som ISF-satsen og basisbevilgningen foreslås økt tilsvarende. Under forutsetning av uendret aktivitet i forhold til gjeldende årsprognose for 2003, vil de regionale helseforetakene få utbetalt like store tilskudd fra staten som før reduksjonen, justert for effektiviseringskravet. Dette innebærer at basisbevilgningen økes med 799 mill. kroner, med følgende fordeling:

  • 250,9 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

  • 176,6 mill. kroner overføres til kap. 732 post 72

  • 159,8 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

  • 115,9 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

  • 95,9 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Kap. 732 post 78 Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansentre

Dagens regionsykehustilskudd som tildeles Helse Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord, foreslås opphevet i sin nåværende form jf. omtale under kap. 732 post 78 og St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at øremerkede midler til drift, infrastruktur og lands- og flerregionale funksjoner i det tidligere regionsykehustilskuddet overføres til basisbevilgningen til Helse Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord med følgende fordeling:

  • 393,2 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

  • 429,9 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

  • 351,6 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

  • 318,8 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Det nye tilskuddet under kap.732 post 78 skal dekke kostnader til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra og det er foreslått bevilget 953,6 mill kroner. Det foreslås at tilskuddet skal omfatte alle regionale helseforetak fra og med 2004. Helse Sør har ikke vært omfattet av regionsykehustilskuddet, da Rikshospitalet og Radiumhospitalet som statlige sykehus før sykehusreformen trådte i kraft hadde egne bevilgninger på statsbudsjettet. Disse bevilgningene har i 2002 og 2003 inngått i basisbevilgningen til Helse Sør. For at også Helse Sør skal omfattes av kap. 732 post 78 på lik linje med de øvrige regionale helseforetakene, foreslås det at 240,3 mill. kroner overføres fra Helse Sørs basisbevilgning på kap. 732 post 72 til kap. 732 post 78.

Fra kap. 732 post 79 Kreftbehandling m.m.

Det foreslås at tiltak i den gjennomførte nasjonale kreftplanen, jf. omtale under kap. 732 post 79 videreføres innenfor rammen for det aktuelle virksomhetsområdet for hvert enkelt tiltak. For å videreføre tiltak innen mammografiscreening, kompetansesentra arvelig kreft, kompetansesentra genterapi, kompetansesentra lindrende behandling og utdanning av stråleterapeuter, foreslås 219,6 mill. kroner overført til helseforetakenes basisbevilgning med følgende fordeling:

  • 55,9 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

  • 53,1 mill. kroner overføres til kap. 732 post 72

  • 38,1 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

  • 25,4 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

  • 47,1 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Fra tidligere er det innarbeidet 2 mill. kroner til Helse Sør.

Fra kap. 732 post 70 Norsk pasientskadeerstatning

Midler til foretakenes tilskudd til NPE foreslås lagt inn i foretakenes basisbevilgninger. Samlet bevilgning på 95,7 mill. kroner er fordelt etter oppdaterte befolkningstall.

  • 18,7 mill. kroner overføres til kap. 732 post 7234,2 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

  • 19,6 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

  • 13,5 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

  • 9,7 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Fra kap. 2790 post 72 Sykebehandling i utlandet

Pasientbroen til utlandet foreslås videreført innenfor de regionale helseforetaks generelle ansvar for å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen i sin region. Det foreslås at 28,2 mill. kroner av disse midlene overføres fra kap. 2790 post 72 til kap. 732 post 71-75 med følgende fordeling:

  • 10,3 mill. kroner overføres til kap 732 post 71

  • 6,2 mill. kroner overføres til kap 732 post 72

  • 4,9 mill. kroner overføres til kap 732 post 73

  • 3,6 mill. kroner overføres til kap 732 post 74

  • 3,3 mill. kroner overføres til kap 732 post 75

Fra kap. 270 post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Studentsamskipnadens spesialiserte helsetilbud ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU skal overføres til det ordinære tjenesteapparatet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003). Det foreslås at til sammen 4,1 mill. kroner overføres fra kap. 270 post 74 med følgende fordeling:

  • 2,845 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

  • 0,084 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

  • 1,215 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

Resultat av takstoppgjør for privatpraktiserende spesialister

Ved takstoppgjøret for leger og psykologer per 1. juli 2003, ble det avtalt en økt driftstilskuddandel i finansieringen av privatpraktiserende spesialister og redusere refusjonsandelen, jf. kap. 2711 post 70 og 71. Helårseffekten i 2004 er 96 mill. kroner som er fordelt som følger:

  • 48,0 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

  • 17,0 mill. kroner overføres til kap. 732 post 72

  • 18,0 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

  • 8,0 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

  • 5,0 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Avvikling av el-avgiften for all produksjonsvirksomhet fra 1.januar 2004

Fra 1. januar 2004 legges det opp til at all produksjonsvirksomhet fritas fra el-avgift. Helseforetakene omfattes av dette, noe som innebærer reduserte utgifter for helseforetakene anslått til 128,5 mill. kroner. Det har ikke vært intensjonen å styrke økonomien i de regionale helseforetakene gjennom denne omleggingen og basisbevilgningen er derfor redusert slik:

  • 46,7 mill. kroner på kap. 732 post 71

  • 28,2 mill. kroner på kap. 732 post 72

  • 22,2 mill. kroner på kap.732 post 73

  • 16,3 mill. kroner på kap. 732 post 74

  • 15,1 mill. kroner på kap. 732 post 75

Alternativ til differensiert arbeidsgiveravgift

I St.meld. nr. 2 (2002-2003) om Revidert nasjonalbudsjett, varslet regjeringen omlegging fra 2004 i den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Omleggingen vil bringe ordningen i samsvar med EØS-regelverket.

Omleggingen tar sikte på å opprettholde nullsatsen for ansatte som bor i tiltakssone 1 (Nord-Troms og Finnmark), mens de øvrige soner skal bruke høyeste sats (14,1 pst.). For offentlig sektor legges det opp til en kompensasjonsordning gjennom økte rammeoverføringer. Denne ordningen vil også omfatte helseforetakene. Kompensasjonsordningen skal også omfatte private virksomheter som i stor grad fullfinansieres av statlige midler. I forhold til helseforetakene vil dette gjelde private virksomheter innenfor "sørge for"-ansvaret, herunder opptreningsinstitusjoner m.v.

Alle helseforetakene, unntatt de som er lokalisert i Nord-Troms og Finnmark, vil få full arbeidsgiversats fra og med 2004. Private virksomheter som er lokalisert i sone 2 vil få full sats fra 2004, mens det vil bli en gradvis opptrapping til høyeste sats for tiltakssone 3 og 4 slik at høyeste sats nås i 2007. Kompensasjonsmidlene, som for helseforetakene og de private institusjonene utgjør om lag 453 mill. kroner i 2004 vil bli fordelt, som følger:

  • 16,3 mill. kroner til kap. 732 post 71

  • 15,3 mill. kroner til kap. 732 post 72

  • 36,7 mill. kroner til kap. 732 post 73

  • 49,8 mill. kroner til kap. 732 post 74

  • 334,7 mill. kroner til kap. 732 post 75

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Det foreslås bevilget 13 905,4 mill. kroner over post 71 til Helse Øst RHF.

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Øst RHF i stand å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Det foreslås bevilget 7 981,8 mill. kroner over post 72 til Helse Sør RHF.

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør RHF i stand å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Det foreslås bevilget 6 988,3 mill. kroner over post 73 til Helse Vest RHF.

Tilskuddet er en grunn-finansiering for å sette Helse Vest RHF i stand å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Det foreslås bevilget 5 237,1 mill. kroner over post 74 til Helse Midt-Norge RHF.

Tilskuddet er en grunn-finansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Det foreslås bevilget 5 058 mill. kroner over post 75 til Helse Nord RHF.

Tilskuddet er en grunn-finansiering for å sette Helse Nord RHF i stand å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Formål

ISF er et finansieringssystem rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange pasienter som får behandling.

Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til fremtidige behov for helsetjenester, og den økonomiske usikkerheten forsterkes av pasientenes rett til behandling og fritt sykehusvalg. Innsatsstyrt finansiering medfører statlig delansvar for kostnader ved flere pasientbehandlinger enn planlagt. Slik risikodeling er et viktig rasjonale bak ISF og legger til rette for at de regionale helseforetakene kan aktivitetsfinansiere underliggende helseforetak. Aktivitetsfinansieringen av helseforetak gir insitamenter til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser som hindrer effektiv pasientbehandling. Utbetalingene skal avspeile en reell behandlingsaktivitet. For nærmere drøfting vises til St.meld.nr.5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.

Nærmere om finansieringsordningen

Finansieringsordningen omfatter pasienter som behandles ved innleggelse og pasienter som behandles med dagkirurgi og enkelte dagmedisinske prosedyrer. Behandlingen skal skje på oppdrag fra de regionale helseforetakene ved statlige eller andre offentlig godkjente somatiske sykehus og fødestuer. Fra 2002 har de regionale helseforetakene mottatt ISF-refusjon når det kjøpes dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister utenfor offentlig godkjente sykehus.

ISF-satsen er i 2003 60 pst. av gjennomsnittlige behandlingskostnader. Resterende 40 pst. dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Refusjonene baserer seg på en inndeling av behandlingen i diagnosebaserte refusjonsgrupper (DRG). Se boks 5.2 for nærmere forklaring av DRG-systemet. ISF er et relativt grovmasket finansieringssystem basert på historiske gjennomsnittskostnader ved å behandle pasienter i samme diagnosegrupper. Selv om DRG-systemet fanger opp mye av heterogeniteten i pasientmassen, kan det innenfor de enkelte diagnosegruppene finnes eksempler på behandling av enkeltpasienter som avviker kostnadsmessig fra det som er lagt til grunn i gjennomsnittsrefusjonen fra staten.

DRG-systemet må oppdateres løpende for i størst mulig grad å fange opp endringene i medisinsk praksis. Hyppige revisjoner av kostnadsvektene sikrer at refusjonene avspeiler kostnadsforholdene på en riktig måte. Medisinsk praksis endres kontinuerlig og det vil ikke være mulig å være a jour med den medisinsk-teknologiske utviklingen til enhver tid. Målet er å ha et mest mulig oppdatert system.

ISF tar utgangspunkt i medisinske og administrative registreringer av enkeltpasienter på sykehusene. Det forventes at retningslinjer for registrering av pasienter og diagnoser følges lojalt i sykehusene. Det er imidlertid en gråsone mellom anbefalt kodingspraksis og klare brudd på retningslinjene i ISF. Dersom det er tvil om hva som er medisinsk korrekt koding skal ekspertise på medisinske kodeverk og DRG-systemet kontaktes (KITH eller SINTEF Unimed). Det er opprettet et uavhengig og faglig utvalg (Avregningsutvalget) som skal gi råd til departementet når det foreligger tvil om utbetalingsgrunnlaget. En enhetlig kodepraksis av pasientbehandlingen i sykehus er avgjørende for at ISF-systemet skal oppleves som rettferdig og i størst mulig grad avspeile kostnadene knyttet til behandlingen. Både Helsedepartementet og regionale helseforetak har satt i gang arbeid med å bedre kvalitet på koding og kontroll av ISF-ordningen. Arbeidet er omtalt i St.prp.nr.65 (2002-2003) og omfatter blant annet bedre overvåking av registreringsgrunnlaget og tiltak for å sikre en mer enhetlig og standardisert koding. Dette skjer i samarbeid med SINTEF Unimed, KITH og Legeforeningen. Departementet foreslår at det avsettes 5 mill. kroner for å øke innsatsen på dette område, jf. kap. 732 post 21.

ISF utbetales i 12 terminer med en endelig avregning året etter basert på innrapportert aktivitet. Sykehusene kan i dag etterregistrere medisinsk informasjon gjennom hele året. I 2002 hadde slik etterregistrering et vesentlig større omfang enn tidligere år, jf. omtale i St.prp. nr.65 (2002-2003). Muligheten for etterregistreringer av aktivitet endres ved at det innføres en endelig dato for etterregistreringer i påfølgende tertial. At registreringer må skje innen kortere tid vil gi større forutsigbarhet og bedre budsjettstyring både for staten og de regionale helseforetak. Helsedepartementet vil også vurdere å gå over fra aktivitetsrapportering hver tertial til kvartalsvis aktivitetsrapportering.

Utviklingen av DRG-systemet er forankret i et nordisk samarbeid. Det etableres nå et opplegg som fanger opp og beskriver systemsvakheter og sikrer at disse systemsvakhetene blir fanget opp i det nordiske DRG-samarbeidet eller gir grunnlag for særnorske tiltak.

Departementet arbeider i 2003 med en full gjennomgang av kostnadene ved de ulike behandlingsformer. Målsettingen med denne gjennomgangen er å sikre at ISF-systemet i størst mulig grad skal gjenspeile faktiske kostnader og reflektere endringer som skyldes nye behandlingsmetoder og medisiner. Det tas sikte på at resultatet av dette arbeidet skal legges til grunn for ISF-refusjonene i 2004.

Boks 2.BOX1.2 Diagnoserelaterte grupper (DRG)

DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Det er i alt 510 diagnoserelaterte grupper. Grupperingen bygger på 10 000 diagnoser og 2 500 prosedyrekoder. DRG-systemet innebærer en betydelig skjematisering og forenkling av den kliniske virkeligheten.

Hver enkel DRG har en kostnadsvekt som uttrykker det relative ressursforbruk for pasientgrupper i forhold til gjennomsnittet for alle pasienter. Mens gjennomsnittspasienten har en kostnadsvekt på om lag 1, vil de mest ressurskrevende pasientene ha en kostnadsvekt nær 26. Dette gjelder for eksempel levertransplantasjonspasienter. Kostnaden ved å behandle disse pasientene er med andre ord beregnet til å være 26 ganger høyere enn for en gjennomsnittspasient.

Utbetalingene gjennom ISF-ordningen påvirkes i all hovedsak av fire faktorer:

  • antall sykehusopphold

  • gjennomsnittlig kostnadsvekt (DRG-indeks)

  • enhetspris

  • ISF-sats (i dag 60 pst. av enhetspris)

Aktivitetsutviklingen i ISF-ordningen måles i antall DRG-poeng. Antallet DRG-poeng fremkommer som et produkt av antall sykehusopphold og gjennomsnittlig kostnadsvekt.

Når den gjennomsnittlige kostnadsvekten for alle pasienter samlet sett øker, kan det både skyldes at pasientene som gruppe er blitt mer ressurskrevende å behandle, men også at det har skjedd endringer i registreringspraksis. Dersom det siste er tilfelle, vil ikke det medføre økte kostnader for sykehusene og derfor skal det heller ikke utbetales ISF-refusjon for dette. Sykehusene ville i så fall fått utbetalt en høyere ISF-refusjon for reelt sett samme aktivitet. Dette er i strid med intensjonen i ISF-ordningen. Endret registreringspraksis har gitt betydelig bidrag til økt DRG-indeks, og det har derfor siden ISF-ordningen ble etablert, vært nødvendig å treffe tiltak for at det ikke skal skje urettmessig utbetalinger gjennom ISF-ordningen. Ordningen med det såkalte kryptaket ble avviklet i 2002. Istedenfor er det innført en praksis der enhetsprisen settes ned svarende til økt DRG-indeks pga. endret registreringspraksis. En alternativ fremgangsmåte til å redusere enhetsprisen, ville vært å foreta en avkorting av DRG-poeng ved den endelige avregningen. En slik avkorting skulle forutsetningsvis motsvare økningen i antall DRG-poeng pga endret registreringspraksis og mer komplett registrering.

Resultatrapport 2002

Aktivitetsutvikling

Ved behandling av St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002), la Stortinget ved fastsettelsen av bevilgningen til grunn en samlet aktivitetsvekst fra 2001 til 2002 på i underkant av 1,5 pst. Den endelige avregningen for 2002 viser at aktiviteten i 2002 medførte en vekst i utbetalingene på om lag 2,5 pst, eller en vekst som var om lag 1 pst. høyere enn det som var forutsatt i budsjettet for 2002. Dette tilsvarte en merutbetaling på om lag 150 mill. kroner.

Økning i DRG-indeks

I boks 5.2 er det forklart hvilke forhold som påvirker utbetalingene gjennom ISF-ordningen. Det framgår der at økning i DRG-indeksen på grunn av endret registreringspraksis ikke skal medføre økte ISF-utbetalinger.

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) er det redegjort for utviklingen i gjennomsnittlig DRG-indeks i 2002 og den budsjettmessige håndteringen i 2003. Helsedepartementet har ikke nå grunnlag for å endre det som tidligere er meddelt Stortinget.

Tilstandsvurdering 2003

Aktivitetsutvikling

Helsedepartementet sendte etter Stortingets behandling av St.prp.nr.65 (2002-2003) jf. Innst.S. nr. 260 (2002-2003) ut et revidert styringsdokument til de regionale helseforetakene. I det reviderte styringsdokumentet gjorde departementet rede for at prognosene for aktivitetsutviklingen for 2003 indikerte en langt høyere aktivitet enn forutsatt. Gjennom det reviderte styringsdokumentet ga departementet supplerende styringssignaler knyttet til premissene for de aktivitetsbaserte tilskuddene, og til at de regionale helseforetakene skulle styre aktiviteten inn mot de forutsetningene som lå til grunn for budsjettet 2003. Det ble imidlertid påpekt at de regionale helseforetakene måtte ta hensyn til sitt "sørge for"-ansvar og at systemet med overslagsbevilgning fremdeles var gjeldende. Basert på reaksjoner til det reviderte styringsdokumentet sendte Helsedepartementet ut et nytt brev der det ble varslet en gjennomgang av situasjonen i de regionale helseforetakene. Det ble gitt signaler om at regionale helseforetak ikke skulle gjennomføre tiltak som følge av revidert styringsdokument før denne gjennomgangen var foretatt. På bakgrunn av tilbakerapporteringer og effektanalyser fra de regionale helseforetak og vurdert ut fra "sørge for"-ansvaret, finner departementet ikke grunnlag for tiltak for å redusere den sterke veksten i 2003.

Vedtatt budsjett for 2003 bygger på en forutsetning om uendret aktivitet fra 2002 til 2003. Basert på aktivitetstall fra 1. tertial indikerer prognoser fra SINTEF Unimed en reell vekst i aktiviteten på om lag 5 pst. målt i antall DRG-poeng, tilsvarende en merutbetaling for hele 2003 på mellom 800-900 mill. kroner. Det er først og fremst dagopphold og opphold med ett liggedøgn som øker. Departementet vil understreke at det er knyttet usikkerhet til årsprognosen basert på aktivitetstall for 1. tertial 2003. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger for 2003.

Økning i DRG-indeks

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det varslet at dersom gjennomsnittlig DRG-indeks øker like mye i 2003 som i 2002, vil enhetsprisen måtte justeres. Se også boks 5.2. Stortinget ble også varslet om at enhetsprisen for 2003 vil bli fastsatt i ettertid når den faktiske indeksveksten er kjent, det vil si i forbindelse med årsoppgjøret for 2003. Hensikten med dette er å unngå at det utbetales ISF-refusjon for registreringsendringer som ikke har sitt motstykke i reelt sett større aktivitet i pasientbehandling (jf. boks 5.2). En alternativ framgangsmåte til å redusere enhetsprisen, ville vært å foreta en avkorting i antall DRG-poeng ved den endelige avregningen for 2003. En slik avkorting skulle forutsetningsvis motsvare økningen i antall DRG-poeng på grunn av mer komplett registrering av reelt sett samme aktivitet.

ISF-refusjon til dagkirurgisk behandling hos private legespesialister med driftsavtale

Fra 2002 får de regionale helseforetakene ISF-refusjon ved kjøp av dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister utenfor sykehus. I 2002 mottok de regionale helseforetakene om lag 20 mill. kroner i ISF-refusjoner for denne aktiviteten. Aktivitetstall for 1.tertial tilsvarer om lag 25 mill. kroner i ISF-refusjoner. For hele året indikerer dette om lag 70 mill. kroner i ISF-refusjoner. Aktivitetstall for 1.tertial 2003 viser at de regionale helseforetakene i hovedsak kjøper øyeoperasjoner og øre-nese-hals-operasjoner. Dette er pasientgrupper som tidligere har hatt lange ventetider.

Budsjettforslag 2004

For 2004 foreslås det bevilget 12 346,9 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger opp til en videreføring av aktiviteten i sykehusene på om lag samme høye nivå som anslås for 2003. Dette krever at de regionale helseforetakene effektiviserer driften med ytterligere om lag 400 mill. kroner i 2004. Effektiviseringskravet inkluderer at tilskuddene til laboratorie- og røntgenvirksomhet ikke er prisomregnet svarende til om lag 50 mill. kroner i reduserte utbetalinger på kap. 732 post 77.

De regionale helseforetakene gikk inn i 2002 med en betydelig økonomisk ubalanse, og bevilgningene til sykehus ble derfor økt våren 2002 i forbindelse med St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst.S. nr. 243 (2001-2002). Det var, og er fortsatt, naturlig å stille krav til omstilling og effektivisering i helseforetakene. Tilleggsbevilgningen dekket derfor ikke alene opp den økonomiske ubalansen ved inngangen til 2002, men helseforetakene fikk anledning til å bruke 2002 og 2003 på å komme i balanse. Dette er senere endret til 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Etter behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003), jf. Innst.S. nr.11 (2002-2003) er det skjedd endringer i forhold som kan ha påvirket sykehusenes økonomi og omstillingsutfordring både i positiv og negativ retning, uten at dette kan tallfestes presist. For en del av effektiviseringstiltakene kan det ta noe tid før full effekt oppnås. Det er opp til de regionale helseforetakene hvordan de fordeler effektiviseringen over årene 2003 og 2004. Spesialisthelsetjenesten har et betydelig omfang, med totale inntekter i størrelsesorden 58 mrd. kroner. Departementet legger til grunn at helseforetakene vil være i stand til å effektivisere med ytterligere omlag 400 mill. kroner, samtidig som kravet om regnskapsmessig balanse i 2004 oppfylles. Med det økonomiske opplegget som nå foreslås, forventes det at aktiviteten videreføres i 2004 på om lag samme høye nivå som anslaget for 2003. Opplegget innebærer at det i foretakene må gjennomføres betydelige omstillingstiltak i 2003 og 2004.

Det er i tråd med forslag i St.meld.nr.5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, lagt til grunn at basisbevilgningen økes tilsvarende en reduksjon av ISF-satsen fra 60 til 40 prosent. Som følge av dette er det overført 5 831 mill. kroner fra kap. 732 post 76 til basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 postene 71-75. Under forutsetning av uendret aktivitet i forhold til gjeldende årsprognose for 2003, vil de regionale helseforetakene få utbetalt like store tilskudd fra staten som før reduksjonen i ISF-satsen, justert for effektiviseringskravet. Beløpet som overføres til basisbevilgningen vil fra 2005 bli fordelt i tråd med forslag til ny fordelingsnøkkel, jf. forslag i St.meld. nr. 5 (2003-2004).

I stortingsmeldingen er det redegjort for behovet for å øke basisbevilgningen og redusere ISF-satsen. Det vises til at det de siste årene har vært en betydelig vekst i pasientbehandlingen, noe som har ført til reduserte ventetider. Dette har vært viktig og nødvendig for å svare på pasientbehov som tidligere ikke har vært godt nok ivaretatt. Samtidig er behovet for sterk stimulans til videre vekst i pasienttilbudet som følge av dette ikke like stort som tidligere. På noen områder kan det ikke utelukkes at det nå er en viss overkapasitet. En slik situasjon kan medføre et ønske om å utløse ISF-refusjon og poliklinikkrefusjoner ved å behandle pasienter med mindre alvorlige lidelser med beskjeden medisinsk nytte eller foreta kontroller av pasienter som alternativt kunne vært tilbakeført til primærhelsetjenesten. Dette er ressurser som alternativt kunne hatt større nytte dersom de hadde kommet pasientgrupper som ikke omfattes av ISF-ordningen til del, for eksempel pasienter med psykiske lidelser. Det er nødvendig å rette økt styringsmessig oppmerksomhet mot at ressursene brukes på de prioriterte områdene. Målet er en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbudet i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. En bedre balanse mellom aktivitetsfinansiering og basisbevilgning vil understøtte et slikt mål, og faren for uønskede vridningseffekter i pasienttilbudet reduseres.

Endringer i pasientsammensetningen kan medføre økt behov for behandling av pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser. Departementet stiller som krav at prioriteringene i de regionale helseforetakene er i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Grunnlaget for dette ligger i prioriteringsforskriften med følgende overordnede prinsipp:

"Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven § 2-1, annet ledd, når pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes, pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnader står i rimelig forhold til tiltakets effekt."

Departementet foreslår at pasientbroen til utlandet videreføres innenfor de regionale helseforetaks generelle ansvar for å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen i sin region. Av det samlede tilskuddet på 93,2 mill. kroner på kap. 2790 post 72, foreslås 60 mill. kroner overført til kap. 732 post 76, 5 mill. kroner til kap. 732 post 70 og 28,2 mill. kroner til kap. 732, postene 71-75. I Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) Om endringer i lov om pasientrettigheter, foreslås det at dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunktet som er fastsatt, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket. Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp til en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp, fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket innen den frist som er fastsatt. Dette faller innenfor de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar.

Enhetspris

Enhetsprisen for 2004 foreslås satt til 29 317 kroner. Ved fastsettelse av enhetsprisen er det lagt til grunn en prisomregning på 3,4 pst. fra 2003 til 2004. Enhetsprisen for 2004 er videre fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet (jf. boks 5.2). Enhetsprisen er derfor isolert sett satt ned slik at det tilsvarer utbetalinger på om lag 470 mill. kroner knyttet til anslått effekt av endret registreringspraksis i 2003, jf. St.prp.nr.65 (2002-2003) og med ytterligere 350 mill. kroner knyttet til antatt effekt av endret registreringspraksis i 2004.

Det er i beregning av enhetsprisen for 2004 budsjettert med at pasientene gjennomgående vil være noe mer ressurskrevende å behandle i 2004 enn i 2003, tilsvarende om lag 70 mill. kroner i økte utbetalinger gjennom ISF-ordningen.

Dersom omfanget av kodeforbedring i ettertid avviker fra det som her er lagt til grunn, vil det bli korrigert i avregningsoppgjøret. Dette er en usikkerhet som de regionale helseforetakene må tilpasse seg. Departementet arbeider med sikte på å tilby bedre styringsinformasjon for de regionale helseforetakene mht. å følge utviklingen i DRG-indeksen. Forslaget om å endre muligheten for etterregistreringer av aktivitet ved å endre endelig dato for etterregistreringer til påfølgende tertial, vil være viktig i så henseende.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Helsedepartementet ønsker å styrke tilbudet til pasienter med behov for smerte- og symptomlindrende behandling i livets sluttfase. Det er i 2003 budsjettert med 10 mill. kroner i ISF-ordningen for å styrke tilbudet til pasientgruppen.

Lindrende behandling kan gis i tilknytning til flere sykdommer. Departementet legger til grunn at finansieringen av lindrende behandling skal være den samme uansett grunnsykdom. Samtidig er det viktig at sykehusene registrerer behandlingen på en slik måte at det er mulig å følge ulike pasientgrupper. I 2003 ble det derfor innført en ordning med tilleggsrefusjon utover DRG-refusjon for pasienter som får lindrende behandling uansett grunnsykdom. Som følge av forslag om endring i refusjonssatsen fra 60 til 40 pst, legges det opp til at tilleggsrefusjonen for lindrende behandling videreføres i 2004 med 350 kroner for dagpasienter og 8.300 kroner for heldøgnspasienter. Løsningen er utformet slik at den støtter opp om medisinsk riktig registrering.

Aktivitetstall for 1. tertial 2003 indikerer en høyere aktivitet enn det som er lagt til grunn for 2003. Det budsjetteres med en ytterligere økning i 2004, tilsvarende 10 mill. kroner over kap. 732 post 76. Det foreslås også å videreføre og øke det øremerkede tilskuddet til igangsetting av tilbud utenfor sykehus, jf. kap. 732 post 70.

Desentralisert behandling

Det vises til St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystemet for spesialisthelsetjenesten.

Det foreslås at ISF-ordningen fra 2004 utvides til å omfatte cellegiftbehandling og dialysebehandling utenfor sykehus. Forslaget antas å oppmuntre til desentralisering av behandling som i dag foregår på sykehus og innebærer ikke nye pasientgrupper eller behandlingstilbud som i dag ikke omfattes av ISF-ordningen. Det vil bli stilt krav om dokumentasjon av tilbudet fra de regionale helseforetakene. En slik ordning vil stimulere til behandling nær pasientens hjemsted når dette er en fordel for pasienten og samtidig som det spares utgifter i forbindelse med syketransport.

Innlagte pasienter i sykehus som overføres til nytt sykehus allerede første dag

Det har vært en relativt sterk økning i andelen pasienter som overføres fra et sykehus til et annet samme dag. I 2000 var det registrert 4 105 slike opphold, mens det i 2001 var registrert 5 094 opphold og 5 991 opphold i 2002. Overføring av pasienter til annen institusjon kan være resultat av funksjonsfordeling mellom sykehus, men kan også skyldes at sykehusopphold stykkes opp av økonomiske årsaker. Det er ikke hensiktsmessig at pasienter som er innlagt få timer skal utløse full DRG-refusjon når det er registrert få eller ingen inngrep eller prosedyrer under oppholdet. For 2004 foreslås det derfor at prisreglene endres slik at det differensieres mellom pasienter som mottar intensivbehandling i påvente av overføring til annet sykehus og pasienter som kun blir stabilisert i påvente av overføring til annet sykehus.

Godkjenning private sykehus

Fra og med budsjettåret 2004 legges det til grunn at godkjente private sykehus innlemmes i ISF-ordningen fra det tidspunktet sykehusgodkjenning foreligger. Dette innebærer en endring fra någjeldende praksis med innlemming i ISF-ordningen i budsjettåret etter at sykehusgodkjenning forelå. I prislisten for ISF 2003 går det fram hvilke private sykehus som er innlemmet i ISF-ordningen i 2003. Helsedepartementet har i perioden januar til september 2003 godkjent fire private sykehus. Dette gjelder Klinikk Stokkan Tromsø, Trondheim Spesialistlegesenter, Colosseum klinikken Stavanger og Vestnorsk (Casperkollen) Ortopediske sykehus. Helsedepartementet har per september 2003 til behandling nær 20 søknader om sykehusgodkjenning.

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Formål

Posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner, inklusive laboratorie- og røntgenvirksomhet. Det er en målsetting at takstsystemet skal gi et så effektivt pasientbehandlingssystem som mulig ved å stimulere til bruk av poliklinisk behandling og bidra til en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene i helsesektoren.

Resultatrapport 2002

Regnskapet viser at det i 2002 ble utbetalt 3 888 mill. kroner til refusjoner til poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. Dette er en vekst på 16,1 pst. fra 2001.

Tabellen nedenfor viser endring i utbetaling fra 2000 til 2002 knyttet til de enkelte hovedgrupper av spesialiteter.

Regnskapsførte utgifter til poliklinisk virksomhet.

        (i mill.kr)

Spesialitet

2000

2001

2002

Pst. endring 2000-2002

Somatikk

1559

1771

1809

16

Psykisk helsevern voksne

254

276

365

44

Psykisk helsevern barne- og unge

201

221

272

35

Laboratorium

618

697

917

48

Røntgen

335

382

525

57

Totalt

2966

3 348

3 888

31

Samlet er det en økning i utbetalingene fra 2000 til 2002 på vel 31 pst. Sterkest er økningen i utbetalingene til røntgen (57 pst) og laboratorievirksomhet (48 pst). Utbetalingene knyttet til psykisk helsevern for barn- og unge og for voksne har for disse to årene økt med henholdsvis 35 pst. og 44 pst. For somatikk er økningen samlet 16 pst.

Det er variasjoner i utgiftsutviklingen mellom helseregionene. Utbetalinger til institusjoner beliggende i Helse Øst og Helse Sør økte med henholdsvis 18 og 17 pst. fra 2001 til 2002. Utbetalingene til institusjoner i Helse Vest og Helse Nord økte med 13 pst., mens utbetalingene til institusjoner i Helse Midt-Norge økte med 7 pst. fra 2001 til 2002.

Alle takster ble prisjustert med 3,6 pst. i 2002. Det ble innført full egenbetaling for kunstig befruktning og sterilisering av menn, samt halv egenbetaling for sterilisering av kvinner fra 1. januar 2002. Videre ble det innført poliklinisk takst for pasientopplæring innen nefrologi (nyresykdommer). Fra 1. juli 2002 ble det som et ledd i oppfølgingen av "Si @!" innført telemedisinske takster for stillbilde og videokonsultasjon innen for spesialitetene øre-nese-hals og hud.

Egenbetalingen for kunstig befruktning ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2002 justert til en engangs egenbetaling på 18 000 kroner for inntil tre forsøk. Ordningen innebærer at pasientene selv må dekke utgifter til legemidler for inntil 15 000 kroner og inntil 3000 kroner for behandling ved offentlig poliklinikk. Justeringen ble gitt tilbakevirkende kraft til 1. januar 2002, og det ble iverksatt et eget opplegg for tilbakebetaling over trygdens bidragsordning. Takstene ble tilpasset den justerte ordningen.

Det ble innført nytt refusjonssystem for radiologi fra 1. januar 2002. Omleggingen var forutsatt å skulle være budsjettnøytral, og departementet varslet Stortinget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om at systemet kontinuerlig ville følges opp og korrigeres dersom kostnadsutviklingen ikke ble som tilsiktet. På denne bakgrunn ble enhetsprisen i det nye systemet nedjustert med 13 pst. fra 8. oktober 2002. Tilsvarende korreksjon ble utført for de private røntgeninstituttene, jf. omtale i kap. 2711 post 76.

Tilstandsvurdering 2003

Aktivitet

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det vist til at det har vært en kraftig og uforutsigbar vekst i utbetalingene til poliklinikk og privat laboratorie- og røntgenvirksomhet. Tall fra de tre første månedene i 2003 viste en vekst på om lag 11,1 pst. fra samme periode i 2002. Tall for utbetalinger til refusjon poliklinisk virksomhet til og med juli 2003, viser en vekst på om lag 13,2 pst. Dette tilsvarer merutbetalinger i forhold til budsjettet på 550 mill. kroner for hele 2003. I budsjettet for 2003 var det forutsatt en aktivitetsnedgang svarende til om lag 1 prosentpoeng.

Helsedepartementet sendte etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003) ut et revidert styringsdokument jfr. omtalen under kapittel 732 post 76. Basert på reaksjoner til det reviderte styringsdkumentet, sendte Helsedepartementet ut et nytt brev der det ble signalisert at de regionale helseforetakene ikke skulle gjennomføre tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger for 2003.

I St. prp. nr. 65 (2002-2003) ble Stortinget varslet om at departementet har igangsatt et arbeid for å analysere årsakene til den sterke veksten i utgiftene til poliklinisk virksomhet de senere årene. Dette arbeidet pågår, men de foreløpige konklusjonene gir så langt ikke grunnlag for spesifikke tiltak i 2003.

Endring i takster mv.

Takstene innen somatikk og psykisk helsevern ble prisjustert med 3,9 pst. fra 1. januar 2003. Refusjonssatsene for laboratorievirksomhet er videreført uendret på 2002-nivå. Enhetsprisen i refusjonssystemet for radiologi ble nedjustert med 8 pst., jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) og B.Innst.S.nr.11 (2002-2003).

For å stimulere til økt bruk av dagbehandling der dette er medisinsk forsvarlig, ble enkelte medisinske takster, hovedsakelig innen utredning, økt for å harmonisere disse med tilsvarende DRG-refusjoner for innleggelse. Taksten for ambulant onkologisk behandling i hjemmet eller på annen institusjon ble utvidet til også å gjelde smertebehandling. Dette skjedde som ledd i et nytt opplegg for finansieringen av palliativ behandling. Taksten kan anvendes også for andre spesialiteter enn onkologi.

Stortinget vedtok å øke egenandelene for røntgenundersøkelser med 20 pst. og for legehjelp med 10 pst. med virkning 1.7.2003, jf. St.prp.nr.65 (2002-2003) og B.Innst.S.nr.260 (2002-2003). Refusjonstakstene innen somatikk og psykisk helsevern og enhetsprisen i refusjonssystemet for radiologi er nedjustert med et beløp tilsvarende antatte merinntekter fra de økte egenandelene.

Budsjettforslag 2004

Helsedepartementet foreslår å bevilge 3 565 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet i 2004. Det er foreslått å øke basisbevilgningen tilsvarende en reduksjon i ISF-satsen fra 60 til 40 prosent, jf. innledningen til kap. 732, omtale under kap. 732 post 76 og St.meld.nr.5 (2003-2004). Departementet mener at det er viktig å opprettholde en balanse mellom de ulike systemene for aktivitetstilskudd i sykehus. Reduksjonen av poliklinikksatsene er derfor i samme omfang som for ISF-satsen. Basisbevilgningen økes tilsvarende reduksjonen i satsene fra 2004. Under forutsetning av videreført aktivitet i forhold til årsprognosen for 2003, vil de regionale helseforetakene få utbetalt like store tilskudd som før reduksjon i satsen. Forslaget innebærer at det flyttes 799 mill. kroner fra kap. 732 post 77 til basisbevilgningen til de regionale helseforetakene kap. 732 post 71-75. I budsjettforslaget er det tatt høyde for 2 måneders etterslep i utbetlingene. Dette vil også bli korrigert i budsjettet for 2005.

Forslaget gjelder ikke for laboratorie- og røntgenvirksomheten ved de offentlige poliklinikkene, jf. St.meld.nr.5 (2003-2004) der det foreslås en omlegging fra 2005. Refusjonstakstene for laboratorie- og røntgenvirksomhet foreslås nominelt videreført i 2003, jf. også kap. 2711 post 76. Dette svarer til 50 mill. kroner i reduserte utbetalinger på kap. 732 post 77. Tiltaket er begrunnet med den sterke veksten i refusjoner til laboratorie- og røntgenvirksomhet de senere årene.

I St. meld. nr. 5 (2003-2004) foreslås det også at refusjonene for poliklinisk virksomhet utbetales direkte til de regionale helseforetakene fra og med 2004. Dette vil understøtte de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar og utbetalingsordningen vil samsvare med den ordningen som praktiseres for inneliggende pasienter gjennom ISF ordningen.

Mottakerne av refusjonene for poliklinisk virksomhet har en tidsfrist på seks måneder til å fremme sine refusjonskrav. Den lange fristen vanskeliggjør arbeidet med å forbedre styring og kontroll med utbetalingene. Departementet vil derfor sette fristen til to måneder i 2004.

Det foreslås å øke egenandelene for røntgenundersøkelser med 30 kroner eller 20 pst. fra 1. januar 2004. Egenandelen for røntgenundersøkelser blir etter dette 185 kroner. Refusjonene reduseres tilsvarende de antatte merinntekter. Det vises også til kap. 2711, post 76.

Utvidelse av pasientopplæringstakst

Poliklinisk refusjon gis for tverrfaglige opplæringsprogram for pasienter med diabetes, nyresvikt eller astma. Helsedepartementet foreslår at de polikliniske takstene til opplæringsprogram gjøres uavhengig av diagnose fra 2004, jf. St.meld. nr. 5 (2003-2004). Pasientene vil med dette få bedre kontroll med og innsikt i egen sykdom, og dermed forståelse for mestringsstrategier. Dette vil bidra til den videre satsing på lærings- og mestringssentra i sykehusene. Tiltaket vil kunne innebære at behovet for kontroller på poliklinikkene reduseres. Taksten krever gruppeundervisning og må inkludere brukerkompetanse. Opplæringsprogrammet må være i regi av et helseforetak. Pasientene må være henvist fra lege for at takst skal kunne kreves. Det forutsettes at omleggingen skjer innenfor rammene av dagens takstsystem.

Post 78 Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre (før tilskudd til regionsykehus), kan overføres

Dagens tilskudd til regionsykehus over kap. 732 post 78 foreslås opphevet i sin nåværende form. Det vises til St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten. Dagens øremerkede midler til drift- og infrastruktur (basistilskuddet) og lands- og flerregionale funksjoner foreslås innlemmet i basisbevilgningene til de regionale helseforetak fra 2004, jf. kap. 732 postene 71-75. Lands- og flerregionale funksjoner foreslås finansiert i sin helhet gjennom ordinære finansieringsordninger for pasientbehandling, mens drift- og infrastrukturkostnader tilknyttet universitetssykehusene foreslås finansiert gjennom basisbevilgningene til regionale helseforetak.

Det foreslås å opprette et nytt tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre på kap. 732 post 78, som skal tildeles alle de fem regionale helseforetakene. Tilskudd til regionsykehus over kap. 732 post 78 har i 2002 og 2003 vært tildelt Helse Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Helse Sør var ikke omfattet av regionsykehustilskuddet da midler til forskning, utdanning og særskilte funksjoner til Rikshospitalet og Radiumhospitalet var en integrert del av driftsbevilgningen til de tidligere statlige sykehusene. Disse inngår nå i basisbevilgningen til Helse Sør.

Formål

Det nye tilskuddet består av tre deler:

  • Tilskudd til forskning

  • Tilskudd til utdanning

  • Tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentre

Det er lagt til grunn at beløpet som fordeles til forskning ikke skal reflektere faktisk ressursbruk til forskning, men gi et økonomisk bidrag til forskningsaktivitet.

Basistilskuddet til forskning skal bidra til å sikre grunnleggende forsknings- og utviklingsaktivitet og oppbygging og forskningskompetanse i somatikk og psykisk helsevern i helseregionen, herunder finansiering av de regionale kompetansesentrene for klinisk forskning og alternativ medisin. Det resultatbaserte tilskuddet har til hensikt å stimulere til økt produktivitet og kvalitet på forskningen og økt produksjon av doktorgrader.

Tilskudd til undervisning kompenserer for sykehusenes merkostnader ved å motta medisinerstudenter i den kliniske behandlingen.

Tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentre skal gi et økonomisk bidrag for sentrene til å drive faglig utvikling, kompetanseutvikling, kompetansespredning og veiledning over hele landet.

Resultatrapport 2002

Samlet bevilgning under regionsykehustilskuddet var på 1 985,0 mill. kroner i 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002).

Det ble tildelt totalt om lag 104,0 mill. kroner til særskilte funksjoner i 2002. Beløpet inkluderte mindreforbruk fra 2000 på 4,7 mill. kroner til Helse Øst og 2,5 mill. kroner til landsfunksjon for kompliserte rygglidelser til Helse Midt-Norge, som ble tildelt på nytt i 2002 etter særskilt søknad. Tilskuddet for 2002 tilsvarte i hovedsak prisjustert tilskudd for 2001. Ved fordeling av midler prioriterte Helsedepartementet å sikre finansiering av eksisterende funksjoner. Funksjoner som ikke tidligere har fått midler gjennom ordningen, herunder nylig opprettede funksjoner, ble ikke tildelt midler i 2002. Departementet har mottatt regnskap og rapporter for bruken av tilskudd til særskilte funksjoner, forskning og undervisning for 2002. Mindreforbruk er avkortet mot bevilgningen i 2003.

Tilskudd til undervisning i 2002 har blant annet gått til å dekke utgifter ved sykehusene i forbindelse med opptrappingen av antall medisinerstudenter ved universitetene.

Tilskudd til forskning ble økt med 10 mill. kroner i 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001 2002), som en gradvis opptrapping av forskningsdelen av regionsykehustilskuddet over en fem-års periode. Departementet har presisert ovenfor regionale helseforetak at igangværende prosjekter innen utprøvende behandling bør sluttføres slik at midler kan frigjøres til nye prosjekter.

Budsjettforslag 2004

Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre foreslås bevilget med 953,6 mill. kroner i 2004. Dette inkluderer overføring av 240,3 mill. kroner fra Helse Sørs basisbevilgning kap 732 post 72 til kap. 732 post 78. Tilskuddet omfatter dermed alle regionale helseforetak.

Tilskudd til forskning på 370 mill. kroner fordeles med 148 mill. kroner i basistilskudd som fordeles likt mellom de regionale helseforetak (40 pst) og 222 mill. kroner som fordeles i henhold til forskningsresultater (60 pst).

Tilskudd til utdanning av medisinerstudenter foreslås videreført og utvidet til å omfatte Helse Sør. Tilskuddet foreslås bevilget med 446,7 mill. kroner. Tilskuddet er justert i samsvar med tidligere vedtatte økninger i opptakskapasiteten av medisinerstudenter.

Tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentre foreslås videreført og bevilget med 136,9 mill. kroner. Beløpet er basert på en videreføring av tidligere øremerkede midler til nasjonale kompetansesentra for høyspesialisert medisin samt en utvidelse av tilskuddet til også å omfatte Helse Sør. Dagens ordning med særskilt søknad om tilskudd for det enkelte kompetansesenter oppheves. Samtidig vil Helsedepartementet innføre et mer effektivt styrings- og rapporteringssystem. I tråd med anbefalinger fra en arbeidsgruppe som har vurdert kompetansesenterfunksjonene ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og kostnadene knyttet til disse, foreslås det å overføre 20 mill. kroner fra basisbevilgningen til Helse Nord (kap. 732 post 75) til tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentre for Helse Nord. Tilskudd til Nasjonalt kompetansesenter i akuttmedisin på 2,2 mill. kroner foreslås overført fra kap. 739 post 21 til tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentra for Helse Øst i 2004.

Da tilskuddet i stor grad er knyttet til finansiering av forskningsprosjekter med varighet ut over en budsjettermin, foreslås det at posten gis stikkordet "kan overføres". Fordeling av tilskuddet på de regionale helseforetak er som følger:

Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre1

(i 1000 kr)
Tilskuddsmottaker (RHF)

Forskning

Basis

Resultatbasert

Nasjonale medisinske kompetansesentre

Utdanning

Sum

Helse Øst

29,6

50,2

29,12

85,5

194,4

Helse Sør

29,6

88,4

29,13

93,24

240,3

Helse Vest

29,6

40,8

24,9

124,3

219,6

Helse Midt-Norge

29,6

26,4

23,8

82,3

162,1

Helse Nord

29,6

16,2

30,05

61,4

137,2

Sum

148

222

136,9

446,7

953,6

1 Forskningsresultater basert på antall publiserte artikler og doktorgrader for perioden 2000-2002 beregnet av Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) ligger til grunn for fordeling av midler i 2004. Departementet tar forbehold om justering av beløpene i tabellen mellom tilskuddsmottaker som følge av ytterligere kvalitetssikring av data som ligger til grunn for poengberegningen.

2 Beløpet inkluderer overføring av 2,2 mill. kroner fra kap. 739 post 21 til Nasjonalt kompetansesenter i akuttmedisin.

3 Helse Sør tildeles skjønnsmessig 29,1 mill. kroner i 2004 til nasjonale medisinske kompetansesentra.

4 Helse Sør tildeles skjønnsmessig 93,2 mill. kroner til utdanning. Beløpet samsvarer med den faktiske fordelingen av medisinerstudenter i grunnutdanning mellom regionale helseforetak.

5 Beløpet inkluderer overføring av tidligere øremerkede midler til Nasjonalt senter for telemedisin (NST) på 20 mill. kroner fra basisbevilgningen til Helse Nord. NST er i 2003 finansiert med 4,1 mill. kroner gjennom tilskudd til regionsykehus, mens øvrige midler til NST ble lagt inn i basistilskuddet til Helse Nord i 2002.

Post 79 Kreftbehandling m.m.

Formål og hovedprioriteringer

Ved behandlingen av St.prp. nr. 61(1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om en 5-årig handlingsplan for styrking av kreftomsorgen, med en offentlig satsing på i overkant av 2 mrd. kroner jf. Innst. S. nr. 226 (1997-98).

Målene for handlingsplanen var blant annet å:

  • Redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak.

  • Utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år.

  • Øke strålebehandlingskapasiteten ved å bygge ut til 36 strålemaskiner på landsbasis.

  • Øke tilgangen på helsepersonell.

Av de vel 2 mrd. kroner som inngikk for å oppfylle kreftplanen, var om lag 1,7 mrd. kroner direkte statlige tilskudd på statsbudsjettet. Fylkeskommunene var forutsatt å dekke en andel på 350 mill. kroner i planperioden til investeringer i bygg. Fra 2002 ble dette ivaretatt innenfor rammen for investeringer til de regionale helseforetakene. Den statlige delen av opptrappingsplanen utgjør om lag 1 mrd. kroner til drift og om lag 480 mill. kroner til investeringer i planperioden.

Resultatrapport 2002

Det har vært en gradvis opptrapping av handlingsplanen i tråd med planer som ble utarbeidet av fylkeskommunene og som fra 2002 er videreført av de regionale helseforetakene. For 2002 ble det bevilget totalt 362,2 mill. kroner til formålet. Av disse ble 347,2 mill. kroner bevilget over kapittel 739 post 75 og fordelt på de ulike satsingsområdene etter søknad til departementet. Det vises til nærmere omtale for det enkelte satsingsområdet under budsjettforslag for 2004. Utbygging av stråleterapikapasiteten er blitt noe forsinket i forhold til den opprinnelige tempoplanen. Det er derfor overført 83 mill. kroner av bevilgningen for 2002 til 2003 til investeringer i strålemaskiner.

Tilstandsvurdering 2003

Forekomsten av kreft har økt betydelig for begge kjønn de siste 30 år. Kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer. Ifølge Kreftregisteret utgjør prostata-, bryst-, tykk- og endetarmskreft og lungekreft over 50 pst. av nye krefttilfeller. Hyppigheten av de fleste kreftformer er økende. Antall nordmenn som en gang har fått en kreftdiagnose var 150 000 i 2000.

I 2000 ble det rapportert om 22 185 nye krefttilfeller, hvorav 11 434 tilfeller blant menn og 10 751 blant kvinner. I år 2020 regnes det med en forekomst av nye tilfeller på ca. 14 200 blant menn (dvs. en økning på 42 pst.) og ca. 12 700 blant kvinner (dvs. en økning på 36 pst.). Kreft i blærehalskjertelen (prostata) er den hyppigste kreftformen hos menn. I løpet av livet må en av ti menn regne med å få prostatakreft. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner, der hver tolvte kvinne får brystkreft i løpet av livet.

Omtrent 2/3 av alle som får kreft i Norge er over 65 år. Risikoen for å få kreft i løpet av levetiden er i underkant av 40 pst. Stadig høyere alder i befolkningen er en av hovedårsakene til økningen i forekomsten av antall krefttilfeller. Samtidig øker antall krefttilfeller som følge av livsstil. Tobakk og usunt kosthold topper listen over risikofaktorer for kreft i vår del av verden. Nesten 2/3 av alle kreftdødsfall antas å skyldes disse faktorene.

Variasjonen i overlevelse er stor blant de ulike kreftformene, fra 95 pst. for testikkelkreft til 3 pst. for bukspyttkjertelkreft. For noen kreftsykdommer er behandlingen betydelig forbedret. Dette gjelder spesielt blodkreft hos barn hvor dødeligheten i 1980 var 70 pst. mot 20 pst. i 1997. Bare 10 pst. av pasienter med lungekreft er i live etter 5 år. Overlevelsesandelen for pasienter med lungekreft har ikke vesentlig forbedret seg de siste 50 år. Overlevelsesandelen for alle kreftdiagnoser sett samlet er vesentlig bedret, fra 25-30 pst. til 50-60 pst.. Dette medfører at et stadig økende antall mennesker vil leve med kreft i store deler av livet, med det behov for behandling og lindring som med følger.

SINTEF Unimed evaluerer Nasjonal kreftplan. Den endelige evalueringsrapporten vil foreligge i begynnelsen av 2004. Seks hovedområder vil bli evaluert:

  • Utbygging av stråleterapikapasiteten - betydning for blant annet ventetid, behandling og dekningsgrad.

  • Regionale kompetansesentra - betydning for 1. linjetjenesten, andre sykehus i regionen og pasientene i deres nærmiljø.

  • Effekten av regionale kreftplaner på organisering av kreftbehandling i den enkelte region.

  • Udanning av helsepersonell.

  • Kreftplanens effekt på forskning.

  • Forebygging - kreftplanens effekt på hvilke tiltak som er gjennomført og hvilke virkemidler som er benyttet.

Det er også oppnevnt en arbeidsgruppe som innen juni 2004 skal foreslå en nasjonal strategi for hvordan utfordringene innen kreftomsorgen skal følges opp i årene framover. Departementet vil komme tilbake til en mer utfyllende resultatrapport og tilstandsvurdering av kreftomsorgen i St.prp. nr. 1(2004-2005).

Budsjettforslag for 2004

2003 er siste året i femårsperioden for Nasjonal kreftplan. Fra og med 2004 er det forutsatt at de ulike tiltakene innenfor Nasjonal kreftplan som hovedprinsipp skal videreføres som en del av den ordinære driften og som et ledd i en nasjonal kreftstrategi for 2004. Forslag til bevilgning for 2004 er vist i tabellen og nærmere beskrevet under omtalen av de enkelte tiltak som følger nedenfor. Det vil fortsatt være øremerkede statlige midler knyttet til tidsavgrensede prosjekter innenfor blant annet forskning og utdanning. Det er for 2004 lagt til grunn en videreføring av tiltakene til drift med til sammen 326,8 mill. kroner. I tillegg er det overført 51,4 mill. kroner fra kreftplanen til oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge jf. kap. 719. Midler som for inneværende år er avsatt til investeringer i strålemaskiner og utstyr er ikke videreført i 2004, med unntak av 42 mill. kroner som foreslås bevilget til en ekstra strålemaskin (fra 36 til 37 maskiner). Slike investeringer forutsettes fremover ivaretatt innenfor ordinært system for finansering av investeringer.

Kreftstrategi 2004

Forslag til bevilgning i 2004

Kap

Post

Benevnelse

Forslag til budsjett for 2004

274

01

Statlige høgskoler (Utdannings- og forskningsdepartementet)

7 000

701

50

Norges forskningsråd

21 500

710

01

Nasjonalt folkehelseinstitutt

9 000

715

01

Statens strålevern

6 700

720

01

Sosial- og helsedirektoratet

01

725

01

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

5 200

732

70

Tilskudd til helsforetak

11 400

732

71-75

Tilskudd til de regionale helseforetak

221 6002

732

77

Refusjon poliklinikk

4 300

732

79

Kreftbehandling

20 800

737

70

Kreftregisteret

19 300

Sum

326 800

1 Jfr omtale Oppfølging av folkelsehelsemeldingen under kap. 719

2 For fordeling mellom de regionale helseforetakene jfr kap 732 postene 71-75

Følgende tiltak videreføres som en del av Kreftstrategi 2004

Kost, mosjon og røykfrihet

Kreftforebyggende arbeid innenfor området kost, mosjon og røykfrihet videreføres som en del av Folkehelsemeldingen med 66,7 mill. kroner. For en nærmere omtale av disse tiltakene vises det til den samlede omtalen av folkehelsemeldingen under kapitel 719.

Kreftforskning

Det er i løpet av kreftplanperioden utarbeidet en strategi for offentlig kreftforskning i regi av Norges forskningsråd. I planperioden er midler til kreftforskning fordelt mellom Norges forskningsråd på kap. 701 post 50 og Senter for medisinsk metodevurdering på kap. 732 post 79. Samlet over hele planperioden er det bevilget 100 mill. kroner til kreftforskning, som også var målsettingen i kreftplanen. Det foreslås bevilget 21,5 mill. kroner til Norges forskningsråd på kap. 701 post 50 for 2004. Dette er en videreføring av bevilgningen fra 2003. Midlene til Senter for medisinsk metodevurdering på 5,2 mill. kroner overføres til kap.725 post 01.

Forebygging av tykk- og endetarmskreft

I forbindelse med plan for forebygging av tykktarmskreft ble det i perioden 1999-2001 gjennomført et prosjekt for å avklare verdien av masseundersøkelser (screening) med hensyn til redusert dødelighet. I en rapport utarbeidet av Senter for medisinsk metodevurdering, går det fram at man ikke kan trekke sikre slutninger før 2006-2010. Fra og med 2002 har Kreftregisteret ansvar for videre oppfølging av resultatene og tilrettelegging av de viktigste analysene knyttet til prøveprosjektet. Det foreslås videreført 3 mill. kroner over kap. 732 post 79 for 2004.

Utvidet kreftregistrering

Fra 1999 er det avsatt og årlig videreført 3 mill. kroner på kap 737 Kreftregisteret til et prosjekt for spesiell overvåking av såvel primærdiagnostikk og behandling som individuell pasientoppfølging med hensyn på første tilbakefall etter kreftsykdom, samt om tilbakefall behandles med kurativ eller lindrende intensjon. Dette registreres for kreft i prostata, eggstokker og lunge. Planen er blant annet å etablere og vedlikeholde et register for alle kreftformer som kan sikre enhetlig kvalitet og ressursbruk til alle pasienter. Bevilgningen foreslås videreført i 2004. Fra og med 2001 er det satt av ytterligere 3 mill. kroner over kap. 732 post 79 til utvidet kreftregistrering. Disse midlene foreslås videreført i 2004.

Kompetansesentre arvelig kreft

Det finnes ca. 10 000 personer i Norge som er bærer av arveanlegg for ulike typer arvelig kreft, om lag 200 av disse vil årlig få kreftdiagnose. Det er i perioden 1999-2003 bevilget til sammen 100 mill. kroner til opprettelse av kompetansesentra for arvelig kreft ved alle landets regionsykehus. Kompetansesentrene driver forskning, testing, pasientutredning og veiledning som integrert virksomhet og de yter genetisk veiledning til pasienter og deres familier. Det er forventninger om at økt kunnskap på feltet vil gi et økt tilbud og avdekke flere behov.

Fra 2004 fordeles 29 mill. kroner i basisrammen til de regionale helseforetakene til videreføring av regionale kompetansesentra for arvelig kreft jfr. kap. 732 post 71-75. I tillegg avsettes 1,5 mill. kroner over kap. 732 post 79 til registreringen av pasienter med arvelig kreft og arvelig disposisjon for kreft.

Kompetansesentre genterapi

Genterapi er definert som forsøk på å kurere genetisk betingede sykdommer ved å tilføre pasienter laboratoriefremstilt genetisk materiale (DNA). Det er i perioden 1999-2003 bevilget til sammen 95 mill. kroner til opprettelse av kompetansesentra for arvelig kreft ved landets regionsykehus. De regionale helseforetakene har brukt planperioden til etablering og oppbygging av kompetansesentrene. Alle sentrene er nå etablert og i drift. Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) har i 2000 avgitt en rapport som konkluderer med at genterapi er i utprøvingsfasen og at det vil gå mange år før genterapi eventuelt får klinisk betydning. Rapporten anbefaler at man i oppbyggingen av infrastruktur satser på forskningsmiljøene ved Radiumhospitalet og Haukeland sykehus, som får hovedansvaret for samordning og nettverksbygging innen genterapi. Det anbefales at de øvrige regionsykehusene tildeles noe ressurser for å bidra til det nasjonale nettverket.

Fra 2004 fordeles 25,3 mill. kroner i basisrammen til de regionale helseforetakene til videreføring av regionale kompetansesentre for genterapi.

Kompetansesentre lindrende behandling

Et velfungerende samarbeid mellom primærhelsetjeneste og sykehus er en faglig forutsetning for god lindrende behandling. Det er derfor viktig å etablere kompetansemiljøer på dette området som kan forestå spredning av kompetanse til øvrige sykehus i regionen. Det er vedtatt å etablere kompetansesentra for lindrende behandling ved alle landets regionsykehus. Det er i perioden 1999-2003 bevilget til sammen 50 mill. kroner til opprettelse av kompetansesentra for lindrende behandling ved landets regionsykehus.

De regionale helseforetakene har brukt planperioden på å etablert sentrene. Samtlige av kompetansesentrene er tverrfaglig bemannet og har etablert et samarbeid der også Den norske kreftforening har vært sentral. Hovedoppgavene til kompetansesentrene er klinisk pasientarbeid, forskning, og kompetanseheving av fagpersoner i spesialist- og primærhelsetjenesten gjennom kurs, seminarer og hospitering. Det er fortsatt behov for aktiv satsing på dette fagområdet, blant annet gjennom kompetanseheving og utvikling av samarbeidsmodeller mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Fra 2004 fordeles 9,8 mill. kroner i basisrammen til de regionale helseforetakene til videreføring av regionale kompetansesentre for lindrende behandling jfr. kap 732 post 70.

Mammografiscreening

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge og rammer om lag 2 500 kvinner hvert år. Årlig dør 800 kvinner av sykdommen og sykdommen er i følge Kreftregisteret den viktigste årsaken til tapte leveår hos kvinner opp til 65 år. Stortinget besluttet i 1998 å innføre et landsomfattende tilbud om mammografiscreening til alle kvinner mellom 50 og 69 år. Kreftregisteret fikk i oppdrag å organisere tilbudet. Det har vært en fylkesvis opptrapping og i løpet av inneværende år vil tilbudet være landsdekkende.

Mammografiprogrammet i Norge ble i 2002 gjenstand for kritikk fra enkelte fagmiljøer som mente at helsegevinsten er for dårlig dokumentert til at programmet bør prioriteres innenfor det offentlige helsevesenet. I 2002 ba derfor Sosial- og helsedirektoratet, på oppdrag fra Helsedepartementet, Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) om en vurdering av mammografiscreeningsprosjektet. Målet med vurderingen var å sikre at programmet best mulig ivaretar forskningsmessige hensyn og gir kvinnene dekkende informasjon om alle vesentlige sider ved brystkreftundersøkelser. Det er ikke lagt opp til vesentlige endringer av mammografiscreeningsprogrammet som følge av SMMs vurdering.

Andelen kvinner som takker ja til tilbudet er opp mot 80 pst., men med lokale variasjoner. Om lag 10 pst. av de inviterte kvinnene reserverer seg mot invitasjon. Kreftregisteret har kartlagt at om lag 80 000 kvinner får utført mammografi undersøkelse hvert år ved private røntgeninstitutter, som sannsynligvis er bakgrunnen for hovedandelen av de som reserverer seg. Det vil bli fulgt med på om økningen i egenandel fra 114 kroner til 200 kroner fører til nedgang i oppmøte i det nasjonale programmet.

Som en oppfølging av utredningen om et Nasjonalt screeningsenter overføres invitasjonsdelen innenfor mammografiprogrammet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til Kreftregisteret fra 1. juli 2003 jfr. kap. 737 Kreftregisteret. Mammografibussene skal inntil videre eies av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det vil bli foretatt en vurdering av om finansieringsansvaret for de mobile enhetene skal overføres til de regionale helseforetakene fra 2005.

Fra 2004 overføres det 150,5 mill. kroner til basisrammen til de regionale helseforetakene til videreføring av mammografiprogrammet (kap. 732 post 71-75). Det overføres 14,1 mill. kroner til kap. 737 post 70 til videreføring av Kreftregisterets registervirksomhet m.m. i forbindelse med programmet.

Økt strålebehandlingskapasitet

Strålebehandling er sentralt i spesifikk kreftbehandling. Slik behandling har helbredende virkning i tidlige stadier av mange kreftformer og kan redusere størrelsen på det kirurgiske inngrepet. Hos pasienter med symptomgivende, langtkommende og uhelbredelig kreftform, vil mellom 40 og 95 prosent som tilbys lindrende strålebehandling. Liten stråleterapikapasitet rammer i særlig grad pasienter med behov for lindrende behandling. En forventet økning i kreftforekomst gjør det nødvendig å øke kapasiteten både når det gjelder infrastruktur, utstyr og personell. Som et ledd i Nasjonal kreftplan ble det vedtatt en utvidelse fra 22 til 36 strålemaskiner i løpet av handlingsplanperioden 1999-2003. Etter Stortingets behandling av kreftplanen har antall pasienter som er indisert for strålebehandling økt og planer fra regionene har vist et samlet behov for flere maskiner enn den vedtatte rammen på 36 maskiner. Samlet er det vurdert å være et behov for 39 strålemaskiner på landsbasis.

Blant annet på grunn av omfattende byggeprosjekter har opptrappingen blitt noe forsinket i henhold til intensjonen. Satelittavdelingen på Gjøvik ble startet opp i 2002 og avdelingen i Ålesund skal være fullført i 2003. Det vil da være 33 maskiner i drift på landsbasis. Det er avsatt investeringsmidler fra bevilgningene over kreftplanen til 36 strålemaskiner (to nye ved Ullevål universitetssykehus og en ved Det norske radiumhospital). Stortinget har for 2003 gitt en tilsagnsfullmakt til anskaffelse av en ny strålemaskin ved Haukeland sykehus (til sammen 37 maskiner) og det foreslås bevilget 42 mill. kroner til finansiering av denne jf. kap. 732 post 70.

Kvalitetssikring

Kapasitetsøkningen innen stråleterapi har konsekvenser for det strålemedisinske kvalitetssikringsarbeidet, ved at behovet for strålefysiske og dosimetriske tjenester og kvalitetssikring av disse, øker betydelig. Det er fra 1999 avsatt midler til permanent styrking av dosimetri og kvalitetssikring i strålemedisin jf. kap. 715 Statens strålevern. Beløpet foreslås videreført også fra 2004.

Senter for utdanning og forskning i stråleterapi (SUFS) ved DNR

SUFS skal gjennom sin virksomhet bidra til kompetanseheving innen stråleterapi. Dette omfatter formidling av kunnskap gjennom undervisning og utdanning, kurs og konferanser, samt etablering av ny kunnskap gjennom egen forskning og skal bidra til at ny erkjennelse implementeres i praktisk stråleterapi. SUFS mottok 1,2 mill. kroner fra kreftplanen i 2002 og det er lagt til grunn samme beløp i 2003. Det foreslås at tiltaket videreføres og at tilsvarende beløp fra 2004 overføres kap. 732 post 72 Helse Sør RHF.

Utdanning av stråleterapeuter

Det har vært en målsetning å øke utdanningskapasiteten for stråleterapeuter for å møte den økte etterspørselen som følge av kreftplanen. Utdanningskapasiteten er på landsbasis økt fra 10 plasser i 1996 til totalt ca 50 studieplasser. Alle kvalifiserte søkere får studieplass. Stråleterapiutdanningen drives som oppdragsundervisning ved høgskolene i Bergen, Oslo og Gjøvik. Det avsettes midler over kap. 732 post 79 til finansiering for vårsemesteret 2004 for det kull som blir tatt opp høsten 2003. Det forutsettes at de aktuelle regionale helseforetakene (Sør, Øst og Vest) inngår avtale med høgskolene om videreføring av oppdragsundervisningen fra og med høsten 2004, og med andre helseforetak om disponering av plasser. Det overføres totalt 3,16 mill. kroner i basisrammen til de aktuelle regionale helseforetakene til dette formålet fra høsten 2004.

Utfordringen for utdanning av stråleterapeuter har vært mangel på søkere. Et viktig virkemiddel for å rekruttere søkere har vært å yte studielønn til studentene. Det er uttrykt bekymring for rekrutteringen til utdanningen hvis ikke ordningen opprettholdes og studentene gis garanti om studielønn. Det foreslås overført 11,4 mill. kroner til kap. 732 post 70 til fordeling mellom de regionale helseforetakene som grunnlag for videreføring av ordningen med studielønn til stråleterapistudenter fra 2004.

Utdanning av radiografer

Midler til radiografutdanning er overført UFDs budsjett. Utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik er etablert som et midlertidig prosjekt til 2006, og blir finansiert over kap. 732 post 79. Prosjektet skal evalueres høsten 2003 med hensyn til om det er behov for å opprettholde dagens nivå på utdanningskapasiteten for radiografer.

Utdanning av legespesialister

Fra 2000 er det gitt stimuleringstilskudd på 100 000 kroner pr. nye utdanningsstilling for utdanningsstillinger innen fagområdene patologi, onkologi og radiologi.

Av bevilgningen på 3 mill. kroner i 2002 ble det utbetalt 1,1 mill. kroner i henhold til nyopprettede utdanningsstillinger og det er avsatt 1,5 mill. kroner til formålet i 2003. Det er fortsatt mangel på onkologer og patologer, samtidig som det også er rapportert om mangel på leger innen kreftkirurgi. Det er usikkert i hvilken grad tilskuddet har hatt effekt på å øke utdanningskapasiteten innen disse fagområdene. Tilskuddet videreføres ikke fra 2004.

Andre utdanningstilbud

Videreutdanning i mammografi ble etablert ved Høgskolen i Bergen i 2001 og finansiert over tilskuddet til bedriftsinterne videreutdanninger. Fra 2002 og i 2003 er det gitt midler over kreftplanen. Det avsettes midler på kap. 732 post 79 til finansiering av vårsemesteret 2004.

Studieretning i genetisk veiledning er et prøveprosjekt ved Universitetet i Bergen finansiert over kreftplanen. Studiet er lagt opp som et helsefag hovedfag som fører fram til graden cand.san. (candidatus sannitatis). Studiet er lagt om som et tidsavgrenset prosjekt i perioden og tar sikte på å utdanne 2 kull à 5 studenter. Prøveprosjektet varer til 2004 (skal evalueres innen utgangen av januar 2004). Det avsettes midler på kap. 732 post 79 til finansiering av vårsemesteret 2004.

Post 80 Syketransport mv.

Formål

Posten omfatter refusjon for utgifter knyttet til syketransport, herunder oppholdsutgifter og utgifter til nødvendig ledsager.

Formålet er å gi hel eller delvis kompensasjon for nødvendige reiseutgifter til lege, sykehus mv. i forbindelse med undersøkelse eller behandling. Vanligvis dekkes reise med billigste forsvarlige transportmiddel til nærmeste sted der helsetjenesten kan gis. Formålet er videre å gi delvis kompensasjon for pasientens nødvendige utgifter til opphold i forbindelse med reise til lege, sykehus m.v. Stønad gis til pasienten selv og eventuell nødvendig ledsager.

Dette er en ny tilskuddsordning som innebærer at staten dekker 50 pst. av regnskapsførte utgifter til syketransport. De regionale helseforetakene forutsettes å dekke resterende 50 pst. av utgiftene av midler som er overført fra folketrygden, jf. kap. 732 post 70.

Resultatrapport 2002

Syketransport og oppholdsutgifter er fram til og med budsjettåret 2003 finansiert over trygdebudsjettet. Det vises til omtale under kap. 2750 post 77 Syketransport m.v. og post 78 Oppholdsutgifter.

Budsjettforslag 2004

Utgiftene til syketransport har de siste årene økt med ca. 10-11 pst. per år nominelle kroner. Syketransport skal være en reell pasientrettighet når vilkårene er oppfylt, og ikke begrenses av økonomien til de regionale helseforetakene. Dette tilsier et statlig finansielt delansvar for samlede utgifter til syketransport. Det foreslås å dele utgiftene med 50 pst mellom staten og regionale helseforetak.

Det foreslås overført 812,5 mill. kroner fra kap. 2750 post 77 Syketransport m.v. og 26,5 mill. kroner fra kap. 2750 post 78 Oppholdsutgifter til kap. 732 post 80. Utgiftene under post 80 vil være bestemt av regelverket for syketransport m.v.

Målsetningen med overføringen av ansvaret er å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til syketransport. Dagens delte finansieringsordning for syketransport og medisinsk behandling kan hindre rasjonelle behandlingsløsninger for pasientene. Forslaget forutsettes å bidra til mer rasjonelle behandlingsløsninger for pasientene og gi et mer kostnadseffektivt transporttilbud.

På denne bakgrunn er det budsjettert med en effektivisering i samlede utgifter til syketransport på 50 mill. kroner fordelt med 25 mill. kroner for regionale helseforetak (post 70) og 25 mill. kroner for staten under post 80.

Egenandelen foreslås økt fra 95 til 110 kroner per enkeltreise, fra 190 til 220 kroner tur/retur, fra 1. januar 2004. Egenandelen i forbindelse med fritt sykehusvalg er på 220 kroner per enkeltreise, eller 440 kroner tur/retur. Det er tatt høyde for forslag til økte egenandeler i forslag til bevilgning.

Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekt

Store utbygginger

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det gitt en beskrivelse av styringssystemet for store investeringer i helseforetak som en kombinasjon av utstrakte fullmakter til foretakene og en overordnet styring for å sikre at investeringer foretas i samsvar med overordnede helsepolitiske prioriteringer og innenfor aksepterte ressursrammer. Omfanget av investeringer skal skje innenfor rammer som gir kontroll med kostnadsutviklingen i spesialisthelsetjenesten. Stortingets rolle er todelt i dette styringssystemet. For det første skal Stortinget fastsette de overordnede økonomiske rammebetingelsene for de regionale helseforetakene gjennom å fastsette inntektsnivå og gi lånerammer, for det andre ta stilling til prosjekter som krever særskilt økonomisk behandling og/eller hovedprosjekter som både ut fra omfang og helsefaglig betydning bør forelegges Stortinget. Det er viktig at rammebetingelsene for å kunne fatte investeringsbeslutninger er klare så tidlig som mulig, slik at beslutningstakerne kan gjøre sine beslutninger under størst mulig grad av sikkerhet. Stortinget er tidligere blitt holdt orientert om tre store utbyggingsprosjekter som på ulikt vis var planmessig langt fremskredet før sykehusreformen ble vedtatt. For å sikre at beslutningstakerne har best mulig informasjon når beslutninger om disse prosjektene skal tas, inviteres Stortinget ved fremleggelsen av denne proposisjonen til å fatte beslutning om investeringstilskudd til Nye Ahus, nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet og fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim. Tildeling av investeringstilskudd påvirker den samlede fordelingen av ressurser mellom de fem regionale helseforetakene. Selv om hvert av de tre prosjektene har sin særskilte forhistorie som åpenbart påvirker behovet for statlige tilskudd, kan dette ikke ensidig være styrende for tilskuddene som nå skal gis. Ved beregning av investeringstilskuddet er det blant annet tatt utgangspunkt i antatt verdi for dagens anlegg og samlet investeringskostnad slik den nå fremstår. Størrelsen på investeringstilskuddet er ut fra dette fastsatt etter en samlet vurdering av hva som lar seg tilpasse innenfor det helhetlige økonomiske opplegget for spesialisthelsetjenesten. For 2004 foreslås det til sammen bevilget 297 mill. kroner som investeringstilskudd til de tre utbyggingene. Som det framgår av beskrivelsen av de tre prosjektene, legges det opp til at det over byggeperioden skal gis tilskudd på til sammen om lag 4,5 mrd. kroner. Dette er en tilførsel av ressurser som kommer i tillegg til de overføringer som følger av det finansieringsopplegg som nå foreslås.

Helsedepartementet har i sine vurderinger både måttet se hen til arbeidet med verdsetting av foretakenes eiendeler og den omfordeling av inntekter som følger av regjeringens oppfølging av Hagenutvalgets innstilling, jf. St.meld. nr. 5 (2003-2004). Sammenfallet i tid for disse ulike prosessene har samlet sett ført til at det ikke har vært tilstrekkelig avklaring av alle premisser og forutsetninger som grunnlag for å fatte investeringsbeslutningene. Gjennom å fastsette et investeringstilskudd, vil etter Helsedepartementets oppfatning, en viktig klargjørende forutsetning være på plass. Departementet er samtidig innforstått med at det fortsatt vil være utfordringer knyttet til prosjektenes framtidige økonomiske bæreevne, og at dette er en krevende situasjon for alle aktører. Prinsippene som er lagt til grunn for gjennomføring av store investeringsprosjekter, slår imidlertid fast at det er det regionale helseforetaket som vil ha overordnet ansvar og styring innenfor regionen, og som dermed har ansvar for oppfølgingen av beslutningen innenfor de rammer og premisser som følger av Stortingets vedtak for det enkelte prosjekt.

Ny universitetsklinikk i Trondheim

Bakgrunn

Ny universitetsklinikk i Trondheim (tidligere RIT 2000) bygges til erstatning for dagens sykehus - St. Olavs Hospital, på det eksisterende sykehusområdet på Øya. Utbyggingen er inndelt i to byggefaser hvor byggefase 1 utgjør knapt halvparten av planlagt realisert totalareal. Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.prp. nr. 53 (2001-2002) Ny universitetsklinikk i Trondheim, jf. Innst.S.nr.193 (2001-2002), er Helse Midt-Norge RHF gitt fullmakt til å igangsette første fase av utbyggingen.

Den tidligere avtalen mellom fylkeskommunen og staten som lå til grunn for utbyggingen, fastla dimensjonerende rammer og kostnadsanslag for et helhetlig sykehusprosjekt. Med bakgrunn i den kostnadsøkning som fant sted i forbindelse med fastsettelse av kostnadsramme for fase 1 (jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001), ble første byggefase igangsatt uten at det forelå et autorisert kostnadsanslag for totalutbyggingen. Det ble også åpnet for å revurdere dimensjonerende forutsetninger for prosjektet.

En sentral problemstilling har dermed vært hvilke rammer som skal aksepteres for det videre prosjekt.

Et annet vesentlig moment i bakgrunnsbildet for utbyggingen er den systemomlegging som har funnet sted underveis i prosjektperioden. Som følge av sykehusreformen har man fått endrede rammebetingelser og ansvarsposisjoner, og Helse Midt-Norge RHF er gitt et samlet ansvar for prosjektet. Innføring av regnskapsprinsippet og finansiering av utbyggingen representerer særskilte økonomiske utfordringer - både på kort og lang sikt. Utover det å sikre finansiering av selve utbyggingen representerer beslutning om utbygging en stor økonomisk belastning for foretaket i form av avskrivninger og rentekostnader når nybyggene skal tas i bruk.

Styret for Helse Midt-Norge har nå behandlet og sluttet seg til et framlagt forslag for videre utbygging ut over fase 1 - byggefase 2. Overfor de to aktuelle departementene (Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet) er det i styrets vedtak foreslått å starte prosjektering på bakgrunn av foreliggende planer.

I omtalen som følger skisseres kort status for prosjektet, overordnet vurdering når det gjelder planer for fase 2 samt opplegg for videre finansiering av utbyggingen. Det foreslås at det gis aksept for at det kan arbeides videre med et forprosjekt for fase 2. Ved at Helsedepartementets bidrag i den framtidige kostnadsdeling allerede nå gjøres kjent for denne delen av utbyggingen, vil dette være en sentral premiss og klargjørende forutsetning for det videre arbeidet - herunder at man søker å redusere kostnadsnivået for fase 2 i det videre plan- og prosjekteringsarbeidet. Det vises her til de kostnadsreduksjoner som er oppnådd for Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, jf. egen omtale.

Fase 1

Første byggefase av ny universitetsklinikk omfatter tre sentra samt et pasienthotell og teknisk forsyningssenter. Med bakgrunn i Stortingets vedtak av mai 2002 om igangsetting av fase 1 på Øya, er Helse Midt-Norge gitt fullmakt til å iverksette anbudsprosesser og inngå kontrakter mv. innenfor rammen av Stortingets vedtak. Utbygging av Laboratoriesenteret samt teknisk forsyningssenter ble igangsatt før årsskiftet 2002-03. Deretter ble Kvinne-Barnsenteret, Nevrosenteret samt pasienthotellet påbegynt i perioden januar-mars 2003. Det vises for øvrig her til kap. 739 post 76 for rapportering 2002 på tidligere særskilt kontanttilskudd ifm. utbyggingen.

Fase 2

Stortinget ble i St.prp. nr. 53 (2001-2002) gitt en orientering om innholdet i, og sentrale premisser for, planlegging av det videre prosjekt. Det vises også til St.prp. nr. 1 (2002-2003) hvor det framkommer at når det gjelder planarbeid for utbygging ut over fase 1, er Helse Midt-Norge i første omgang bedt om å utarbeide alternative løsninger som kan bidra til å holde kostnadene nede i tråd med de forutsetninger som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 53 (2001-2002).

Sentralt i planleggingsarbeidet som er gjort forut for styrets behandling av fase 2 er et revidert hovedfunksjonsprogram. Med bakgrunn i den åpning som tidligere er gitt for revurdering av dimensjonerende forutsetninger for prosjektet, er det foretatt en nærmere gjennomgang av framtidig behov, basert på utvikling i aktivitet og framskrivning av befolkningsvekst mv. I dette arbeidet har det framkommet et behov for økt areal utover de opprinnelige 186 500 kvm som har ligget til grunn for utbyggingen (samlet brutto fase 1 og 2, ekskl. psykiatrisenteret). Gjennom en mulighetsstudie har det vært arbeidet med ulike plan- og tomteløsninger for videre utbygging. Etter vurdering av ulike alternativer har man endt opp med en omforent løsning som beskrives å gi en mer kompakt og fleksibel utbyggingsløsning. Alternativene det har vært jobbet med forutsetter riving av dagens høyblokk. Tidshorisont for utbygging av fase 2 er perioden 2005-2014, hvor en vesentlig del av byggearbeidene vil fullføres i 2009-2010.

Styret for Helse Midt-Norge RHF behandlet sak om fase 2 i styremøte 19. juni 2003. Styret sluttet seg til forslag til revidert hovedfunksjonsprogram (HFP). Totalareal utgjør etter justeringer 201 000 kvm (ekskl. psykiatrisenteret). I forhold til behovet for økt areal som har framkommet legger styret til grunn at det først på et senere tidspunkt skal tas stilling til dette, etter en nærmere gjennomgang av totalbehov for tjenester, regional oppgavefordeling samt samhandlingsmuligheter med kommunehelsetjenesten. Det legges opp til en etappevis utbygging av fase 2. Først en etappe 1 hvor tidligere arealramme (totalt 186 500 kvm) realiseres og i tillegg 3000 kvm. blant annet knyttet til nye landsfunksjoner. Deretter en etappe 2 hvor merareal i henhold til revidert HFP eventuelt bygges ut.

Kostnadsanslaget for fase 2 anslås i revidert HFP til 5,784 mrd. kroner (såkalt 50 pst. sannsynlighetsnivå, prisnivå desember 2002). Samlet framstår Nye St. Olavs Hospital i henhold til styresak med en investeringskostnad på om lag 10,5 mrd. kroner. Av sakens bakgrunnsdokumenter framgår det at dersom nevnte merarealer medtas i beregning utgjør samlet kostnad om lag 10,9 mrd. (50 pst. sannsynlighetsnivå), og medtas påslag for å øke sikkerhet opp mot 85 pst. sannsynlighetsnivå, er samlet kostnad i overkant av 12 mrd. kroner. Det skal opplyses at styret i sitt vedtak ikke har referert eller angitt kostnader for fase 2 eller det samlede prosjekt, men bedt de ansvarlige departementer om at det kan startes prosjektering for fase 2. Med bakgrunn i foreliggende planer ønskes snarlig start av prosjektering med sikte på at forprosjekt for fase 2 kan foreligge høsten 2004.

Blant annet med bakgrunn i romertallsvedtak hvor regjeringen er bedt om å sørge for utredning av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbyggingen, er det utredet og dokumentert at et psykiatrisenter lar seg innpasse i planene for utvikling av sykehusområdet på Øya. Investeringskostnad her er beregnet til 651 mill. kroner. Styret har anbefalt at psykiatrisenteret innarbeides i fase 2. Et psykiatrisenter har tidligere inngått i planene for utbyggingen, men har ikke vært inne i tidligere kostnadsanslag eller arealramme. Departementet har heller ikke funnet grunnlag for å medta dette i finansieringsopplegget som presenteres under.

Vurdering

Departementets overordnede vurdering er at det kan gis aksept for at det arbeides videre med et forprosjekt for fase 2. Etter foreløpige planer kan dette foreligge høsten 2004. Det markeres samtidig at kostnadsnivået som er skissert i foreliggende plangrunnlag, både når det gjelder investeringskostnader og framtidige kostnader, er meget høyt og må i det videre arbeidet søkes redusert. Planer for videre utbygging foreligger på et relativt tidlig planstadie. Men ved den finansieringsmodell som legges til grunn for utbyggingen vil også Helse Midt-Norge ha klargjørende holdepunkter og insentiver til å redusere nivået på investeringskostnader. Helsedepartementet vil i denne sammenheng også vise til de erfaringer som foreligger fra Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet med hensyn til muligheter for kostnadsreduksjon.

Finansiering av sykehusdelen av fase 1 av utbyggingen ble fra og med 2003 lagt om og tilpasset nytt system og nye rammebetingelser for investeringer i helseforetakene (ref. St.prp. nr. 1 (2002-2003)). Finansiering av fase 1 av utbyggingen skjer nå ved at Helse Midt-Norge dels nytter en andel av egne midler og dels ved at det gis tilgang til nødvendig lånefinansiering.

I forbindelse med realisering av byggefase 1 ble det i St.prp. nr. 1 for 2003 blant annet vist til at Helse Midt-Norge vil få nye kostnader når denne delen av anlegget tas i bruk. Det ble her lagt til grunn at det skal skje en fordeling av kostnader mellom Helse Midt-Norge og staten. Videre at Helsedepartementets bidrag til kostnadsdeling for fase 1 krever en nærmere gjennomgang mellom regionalt helseforetak og departement. Helsedepartementet vil komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til løsning når denne gjennomgangen er foretatt.

Helsedepartementet legger til grunn at gjennomføringen av byggefase 2 kun lar seg gjennomføre dersom det gis et betydelig statlig bidrag ut over de overføringer som Helse Midt-Norge mottar som en del av det ordinære inntektssystemet. Når dette skal fastsettes vil tre innfallsvinkler være sentrale:

  • hva som gjenom prosjekt- og planleggingsarbeidet har avtegnet seg som nødvendige statlige bidrag for at det aktuelle prosjektet kan la seg gjennomføre

  • en helhetlig vurdering av ressursbruken innenfor spesialisthelsetjenesten

  • at det ut fra insitamentsvurderinger vil gi god effekt dersom Helse Midt-Norge er kjent med hva som vil være det samlede statlige bidraget til denne delen av prosjektet og at dette gir rammen for valg av løsninger.

Med dette som utgangspunkt har departementet kommet fram til, på samme måte som er gjort for de to andre utbyggingene som i den siste perioden har vært underlagt særskilt vurdering, at det nå bør skje en klargjøring av hvilket bidrag Helsedepartementet vil gi. Dette innebærer at tildelingen i stor grad er forankret i overordnede prioriteringsvurderinger om hva nærmere angitt prosjektforutsetninger vil kreve av statlig bidrag. Departementet understreker at forslaget som framlegges vil innebære at når det skal lages forprosjekt, må det gjøres betydelige tilpasninger i forhold til de planer som nå foreligger.

Departementet har lagt til grunn at tilskuddet bør være 60 pst. av differansen mellom kostnadsanslag for fase 2 av prosjektet og antatt verdi av en forholdsmessig andel av nåværende anlegg. I vurderingene har departementet sett hen til de foreløpige beregninger som så langt er foretatt for kostnadene for fase 2, og har ved beregning av investeringstilskudd lagt til grunn en kostnadsreduksjon i det videre planleggingsarbeidet på om lag 10 prosent. Dette blant annet med bakgrunn i kostnadsnivået prosjektet framstår med og at det ikke bør gis aksept for påplusninger i samme størrelsesorden for fase 2 som ble gitt i fase 1. Etter en samlet vurdering legger departementet til grunn at det skal gis statlig investeringstilskudd på 1 240 mill. kroner. Departementet vil fastsette størrelsen på investeringstilskuddet for det enkelte år gjennom fremleggelsen av statbudsjettet. Dersom prosjektkostnadene reduseres ytterligere vil Helsedepartementets tilskudd være uendret. Eventuelle merkostnader vil være et anliggende for Helse Midt-Norge RHF.

Budsjettforslag for 2004

Med ovenstående som utgangspunkt foreslås for 2004 at det i tilknytning til ny universitetsklinikk i Trondheim fase 2 bevilges et investeringstilskudd til Helse Midt-Norge på 68 mill. kroner.

Universitetsdelen av prosjektet finansieres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (kap. 281, post 79). For 2004 foreslås det bevilget 618 mill. kroner til formålet.

Nye Ahus

Bakgrunn

Det vises til omtale av Nye Ahus-prosjektet i St.prp. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Innst.S. nr. 260 (2002-2003). Nye Ahus er planlagt bygd til erstatning for dagens Akershus Universitetssykehus HF. Prosjektet ble initiert av Akershus fylkeskommune og er videreført av Helse Øst. Som tidligere omtalt til Stortinget, er det foretatt en gjennomgang av prosjektet hvor hensikten har vært å redusere kostnadene og avklare de økonomiske konsekvensene av en gjennomføring av prosjektet. Gjennomgangen er foretatt med utgangspunkt i de prosjektplaner som forelå høsten 2002.

Prosjektgjennomgang og resultater

Prosjektgjennomgangen har gitt en reduksjon i investeringskostnadene med ca. 2 mrd. kroner. Det foreligger nå revidert forprosjekt for Nye Ahus med en gjenstående investeringskostnad pr 1. januar 2003 på 6,9 mrd. kroner (prisnivå desember 2001, 85 pst. sannsynlighetsnivå). I tillegg kommer allerede påløpte prosjektutgifter pr. 31.12.2002 på 746 mill. kroner, dvs. en total investeringskostnad på 7,646 mrd. kroner. Det foreliggende forprosjektet er dimensjonert for å være lokal- og sentralsykehus for ca. 340 000 innbyggere. Forprosjektet har et brutto areal på ca 136 000 kvm og 581 senger. Arealet er redusert med ca 30 000 kvm brutto i forhold til forprosjektet fra 2002. Det er lagt opp til at ca 113 000 kvm realiseres i nytt bygg som skal romme alle kliniske og medisinske servicefunksjoner. Ca 23 000 kvm. av eksisterende bygningsmasse skal benyttes til pasienthotell og ikke-medisinke servicefunksjoner.

Vurdering

Sentralt i Helsedepartementets vurdering har vært hva som lar seg tilpasse innenfor det helhetlige økonomiske opplegget for spesialisthelsetjenesten. Departementet legger til grunn at det skal bygges et nytt sykehus til erstatning for dagens Ahus og at Helsedepartementet vil bidra til å realisere dette gjennom et investeringstilskudd. I departementets vurdering er det vektlagt at det er gjennomført et omfattende utrednings- og planleggingsarbeid, også fra tidligere sykehuseier, som grunnlag for gjennomføring av prosjektet.

Departementet har kommet fram til, på samme måte som er gjort for de to andre utbyggingene som i den siste perioden har vært underlagt særskilt vurdering, at det nå bør skje en klargjøring av hvilket bidrag som Helsedepartementet vil gi. Utgangspunktet for vurderingen er hva det foreliggende prosjektet vil kreve av bidrag. Ved beregning av investeringstilskudd er det lagt til grunn at differansen mellom samlet investeringskostnad for Nye Ahus og antatt verdi for Ahus er om lag 4,3 mrd. kroner. Med bakgrunn i dette legges fram et opplegg for et investeringstilskudd på 2,6 mrd. kroner, som tilsvarer 60 prosent av denne differansen. Dersom prosjektkostnadene reduseres vil Helsedepartementets tilskudd være uendret. Helse Øst må innenfor sine ordinære økonomiske rammer dekke øvrige utgifter til gjennomføring av utbyggingen. Eventuelle kostnader utover foreliggende kostnadsramme for prosjektet må i sin helhet dekkes av Helse Øst. Departementet vil fastsette størrelsen på investeringstilskuddet for det enkelte år gjennom fremleggelsen av statsbudsjettet.

Det er Helse Øst som i henhold til det ansvarsforhold som er fastlagt for store investeringsprosjekter (jf omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003)), som har ansvar for alle deler av beslutningen om å gjennomføre utbyggingen innenfor de rammer og premisser som følger av stortingsvedtak. Dette gjelder både i forhold til vurderinger av prosjektets økonomi og i forhold til eventuelle kostnadsoverskridelser. Styret for Helse Øst har ved behandlingen av forprosjektet for Nye Ahus forutsatt at det etableres et helhetlig finansieringsopplegg som tar hensyn til at prosjektet ikke rammer tiltak knyttet til nødvendige investeringer og vedlikehold i regionen for øvrig, slik at det medisinske tilbudet ikke forringes. Det er også forutsatt dialog om finansieringsopplegg høsten 2003. Styret har videre lagt til grunn at hvis det høsten 2003 ikke blir gitt en endelig avklaring vedrørende finansiering og godkjenning av utbyggingen, vil styret måtte revurdere hele situasjonen, inklusiv en mulig avvikling av prosjektet. Det vises i så henseende til den innledende omtalen under posten der det pekes på hvilke forhold som har gjort at departementet har funnet det riktig å foreslå at det nå foretas en avklaring av omfanget av det statlige investeringstilskuddet. Departementet forutsetter at Helse Øst gjennomgår utbyggingen ut fra de rammebetingelser som her er gitt med et samlet investeringstilskudd på 2,6 mrd. kroner.

Budsjettforslag for 2004

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås for 2004 at det i tilknytning til Nye Ahus bevilges et investeringstilskudd til Helse Øst RHF på 208 mill. kroner.

Nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital (Dnr)

Det vises til omtale av nytt forskningsbygg i St. prp. nr. 1 (2002-2003) jf. B. innst. S. nr. 11 (2002-2003). Det ble her varslet at det skulle foretas en økonomisk gjennomgang av byggeprosjektet, med hensikt å redusere kostnadsnivået på investeringen samt å vurdere økonomiske konsekvenser av en igangsetting av byggeprosjektet. Bakgrunn for dette var at fremlagt forprosjektet tilsa en kostnadsramme på 1,57 mrd. kroner, som ble ansett å være for høyt. Det ble i St.prp. nr. 65 (2002-2003) gitt en foreløpig orientering om det pågående arbeidet. Etter dette har prosjektet blitt ytterligere gjennomgått og bearbeidet.

Resultatet av gjennomgangen som er foretatt i regi av Helse Sør/Dnr sannsynliggjør nå at utbyggingsprosjektet kan gjennomføres innenfor en ramme på 1 mrd. kroner (2002). Dette er muliggjort blant annet ved at planlagte parkeringsarealer i forskningsbyggets kjelleretasje er tatt ut av prosjektet for å realiseres som et selvfinansierende prosjekt. Kostnadsreduksjonen ved dette grepet alene utgjorde 110 mill. kroner. Utenom dette er kostnader ved selve forskningsbygget redusert med 460 mill. kroner. Dette har latt seg gjennomføre ved å ha fokus på forenklinger og valg av enklere, men tilfredsstillende løsninger. Det er videre foretatt reduksjon i arealbruken, blant annet ved å ta ned høyden i bygget fra fem til fire etasjer.

Når bygget tas i bruk vil dette gi økte driftskostnader, hvor hovedparten er økte kapitalkostnader. Styret for Helse Sør framhever at forskningsbygget må fullfinansieres av Helsedepartementet. Forskningsaktiviteten vil vanskelig gi tilstrekkelige inntekter til å dekke alle kostnadene knyttet til investeringen, og gjennomføring av prosjektet vil derfor være avhengig av at staten gir investeringstilskudd for å kompensere for dette. I premissene for det fremlagte budsjettforslaget er det lagt til grunn at prosjektet skal igangsettes i 2004 og gjennomføres. Som det fremgår nedenfor legges det opp til at det gis statlig investeringstilskudd, men ikke i det omfang som er forutsatt av styret for Helse Sør.

Helsedepartementet legger til grunn at nytt forskningsbygg ved Dnr nå skal realiseres. I vurderingen er det vektlagt at bygging av et nytt forskningsbygg er klart nødvendig for å videreføre forskningsmiljøet ved sykehuset. Departementet legger også vekt på at tiltaket har stor nasjonal betydning og vil understøtte ivaretakelsen av Helse Sør sitt "sørge for"-ansvar samt Radiumhospitalets samlede rolle på kreftområdet. Gitt prosjektets forhistorie, det kostnadsbildet som nå fremstår og viktigheten av at prosjektet blir gjennomført, mener departementet at det bør gis et særskilt statlig bidrag til Helse Sør. Departementet finner det imidlertid ikke riktig at det skal gis tilskudd til Helse Sør som dekker merkostnadene fullt ut. Forskning er en av foretakenes fire hovedoppgaver og Helse Sør og Dnr vil gjennom det nye forskningsbygget bli gitt forutsetninger for bedre innsats på forskningsområdet, og dette vil også understøtte behandlingsoppgaven.

Ved beregning av behovet for investeringstilskudd har Helsedepartementet lagt til grunn at Helse Sør har et grunnlag til å dekke deler av investeringskostnaden gjennom tilførte midler til å dekke avskrivninger. Det vises i denne sammenheng til at tildeling av avskrivningsmidler til Helse Sør tar hensyn til den samlede bruk av realkapital ved Dnr. Når dette er lagt til grunn vil det være en differanse mellom den del av prosjektets kostnad Helse Sør og Dnr forutsettes å skulle betjene og prosjektets totale investeringskostnad (om lag 1 mrd. kroner). Helsedepartementets bidrag til investeringen er satt til 640 mill. kroner som tilsvarer om lag 75 pst av denne differansen. I tillegg er det lagt til grunn at Helse Sør og Dnr må betjene deler av investeringskostnaden utover dette. Dersom Helse Sør reduserer prosjektets kostnader vil statens tilskudd være uendret. Eventuelle merkostnader vil være et anliggende for Helse Sør. Departementet vil fastsette størrelsen på investeringstilskuddet for det enkelte år gjennom fremleggelsen av statsbudsjettet.

Budsjettforslag 2004

Basert på ovenstående foreslås at det i tilknytning til nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet bevilges et investeringstilskudd til Helse Sør på 21 mill. kroner.

Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak

Låneordningen ble etablert ifm. Stortingets behandling av St.prp. nr 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243. (2001-2002) for å gi de regionale helseforetakene den nødvendige fleksibiliteten ved gjennomføring av investeringsprosjekter. Regionale helseforetak har ikke anledning til å ta opp lån i det private marked. Ordningen administreres av Helsedepartementet.

Rapportering 2002

Det ble bevilget 1 mrd. kroner til dette formålet, og fire av fem regionale helseforetak tok ut sin andel av tildelt lånebevilgning. Totalt låneopptak utgjorde 771,9 mill. kroner med følgende fordeling pr regionalt helseforetak.

(I mill. kr)

Helse Øst RHF

127,9

Helse Sør RHF

203,0

Helse Vest RHF

184,0

Helse Midt-Norge RHF

138,0

Helse Nord RHF

117,0

Sum alle RHF

771,9

Tilstandsrapport 2003

Det er bevilget 2 mrd. kroner i 2003, hvorav 800 mill. kroner er øremerket utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim. Samtlige regionale helseforetak har gitt uttrykk for at de vil benytte hele sin låneandel for inneværende år.

Budsjettforslag 2004

Det foreslås bevilget 2 mrd. kroner i 2004. Lånebehovet i 2004 vurderes på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Post 91 Opptrekksrenter

Denne posten ble opprettet i 2003 som en teknisk håndtering av renter som påløper og belastes, men ikke betales av helseforetakene i perioden frem til fullt lån er etablert. Post 91 har stikkordet overslagsbevilgning. Tilsvarende inntekter budsjetteres på kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 88 Av utlån under opptrekk. Forbruk på posten avhenger av tidspunkt for foretakenes uttak av lånemidler samt det generelle rentenivå.

Det foreslås bevilget 115 mill. kroner i 2004.

Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

80

Renter på investeringslån , overslagsbevilgning

50 000

90

Avdrag på investeringslån , overslagsbevilgning

55 000

Sum kap 3732

105 000

Det er i 2002 og 2003 bevilget lån til investeringsformål i helseforetakene, jf. kap. 732 post 90. For å håndtere innbetaling av foretakenes renter og avdrag på investeringslånene foreslås det å opprette to nye inntektsposter. Grunnet usikkerhet knyttet til de ulike faktorer som påvirker fremtidige avdrags- og renteinnbetalinger, foreslås begge inntektspostene opprettet som overslagsbevilgninger.

Post 80 Renter på investeringslån

Det foreslås bevilget 50 mill. kr på denne posten i 2004. Det foreslås å gi posten stikkordet overslagsbevilgning. Bevilgningen skal dekke innbetalinger fra foretakene som gjelder renter av investeringslån fra 2002 og 2003 omgjort til langsiktige lån fra 1. januar 2004.

Post 90 Avdrag på investeringslån

Det foreslås bevilget 55 mill. kr. på denne posten i 2004. Det foreslås å gi posten stikkordet overslagsbevilgning. Bevilgningen skal dekke avdragsinnbetalinger fra foretakene vedr. investeringslån tatt opp i 2002 og 2003 og omgjort til langsiktige lån fra 1. januar. 2004.

Kap. 0737 Kreftregisteret

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Tilskudd

34 814

37 620

61 843

Sum kap 0737

34 814

37 620

61 843

Regnskap 2002 og saldert budsjett 2003 gjelder tidligere kap 716 Kreftregisteret.

Post 70 Tilskudd

Formål og hovedprioriteringer

Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning, har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisterforskriften fastslår registrering, forskning, rådgivning og informasjon som hovedmål for Kreftregisteret.

Resultatrapport

Hovedmål 1 Registrering

98 pst. av alle kreftdiagnoser i Norge er registrert i Kreftregisteret. Dette er i tråd med mål om registerets kompletthet. Brystkreftprøver tatt i prøvefylkene for mammografiscreening og livmorhalsprøver tatt i hele landet er 100 prosent rapportert. Det samme er tilfelle for tykk-endetarmprøvene i NORCCAP.

Oppgaver ved utsending av invitasjoner, purringer og svarbrev i mammografiprogrammet, som tidligere er utført av Nasjonalt folkehelseinstitutt, er overført til Kreftregisteret i 2003. Det samme er oppgaver innenfor masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Masseundersøkelsene har et godt oppmøte, spesielt sett i et internasjonalt perspektiv.

Arbeidet med rapportering til Rikstrygdeverket om nye krefttilfeller som kan være forårsaket av pasientens yrke eller arbeidsplass med tanke på erstatning, pågår etter planen.

Det er etablert referansegruppe og prosjektledelse for spesialregistre med endret journal-registrering av foreløpig (tykk-)endetarmkreft, prostata, eggstokk- og lungekreft. Tilsvarende er under etablering for brystkreft, lymfekreft og blodkreft. Hensikten er som første land i verden å få komplette, befolkningsbaserte data over sykdomsprogresjon, behandlings-intensjon, -modalitet og -utfall av kreftsykdommer.

Elektronisk overføring av kreftmeldinger fra klinikken til Kreftregisteret er startet opp i samarbeide med Kompetansesenter for IT i Helsesektoren (KITH) og Nasjonalt senter for telemedisin (NST).

Nordisk barnekreftregister for solide svulster har registrert samtlige slike svulster hos barn under 15 år, anonymt, siden 1985. Norge melder komplett til dette registeret.

Hovedmål 2 Forskning

Ved årsskiftet 2002/2003 drev Kreftregisteret selv 61 forskningsprosjekter og deltok i tillegg i 30 prosjekter hvor hovedansvaret lå utenfor instituttet. Flere av studiene er basert på internasjonalt samarbeid. Kreftregisteret driver forskning om risikofaktorer for kreftutvikling, registerbasert klinisk forskning og kvalitetsovervåking av diagnostikk og behandling, dvs helsetjenesteforskning, og i noen grad grunnforskning. I tillegg utføres en rekke studier om yrkesrelatert kreft.

Hovedmål 3 Rådgivning og informasjon

Kreftregisterets forskningsstab medvirket i 2002 til 41 publiserte vitenskapelige arbeider et stort antall foredrag, forelesninger, intervjuer samt besvarelser av enkelthenvendelser "Cancer in Norway 1999" (juni 2002) og "Cancer in Norway 2000" (desember 2002) er publisert på www.kreftregisteret.no. Rapportene presenterer tall for forekomst og overlevelse av kreft i Norge.

Tilstandsvurdering

I 2000 ble det rapportert om 22 185 nye krefttilfeller, hvorav 10 751 blant kvinner og 11 434 blant menn. Forekomsten av kreftdiagnoser har økt fra 7 600 i 1955 til 22 185 tilfeller i 2000. Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig økning på 1,3 prosent for kvinner og 1,6 prosent for menn. Økningen er markert for de fleste kreftformene, men ondartet føflekk-kreft hos begge kjønn og lungekreft hos yngre kvinner har økt mest.

Kreft rammer alle aldersgrupper, men særlig eldre, der 85 % av alle registrerte tilfeller blant menn og 76 % av alle registrerte tilfeller blant kvinner er i aldersgruppen over 55 år. Andelen pasienter som er i live fem år etter diagnostisering, har de seneste 40 år økt fra 38 til 58 pst for kvinner og fra 25 til 50 pst for menn. Dette skyldes blant annet at kunnskap blant pasientene og allmenntilstand er bedret. I tillegg gis det mer nøyaktig og tidligere diagnostikk og mer kunnskapsbasert behandling. Kombinasjonen av økt forekomst av kreft pga. økt risiko og økende levealder samt økt langtidsoverlevelse innebærer nye utfordringer både i relasjon til primærdiagnostikk og -behandling, oppfølging, pleie og omsorg. Kvalitetssikring av alle faser ved sykdommen blir stadig viktigere. Kreftregisteret søker i økende grad å bli i stand til å belyse kvaliteten av helsetjenestene.

Satsningsområder og mål for 2004

Hovedmål 1 Registrering

  • I løpet av året skal alle nye tilfeller av kreft for året 2002 være registrert i Kreftregisteret.

  • I løpet av året skal nye tilfeller av kreft som kan være forårsaket av pasientens tidligere yrke eller arbeidsplass meldes til Rikstrygdeverket med tanke på yrkesskadeerstatning.

  • Registrering av forstadier til kreft og utviklet kreft i forbindelse med masseundersøkelsene for livmorhals- og brystkreft videreføres.

  • Oppfølgingen av prøveprosjektet for masseundersøkelsen mot tykk-endetarmskreft (NORCCAP) videreføres.

  • Arbeidet med iverksetting av et nytt melde- og overvåkingssystem for naturlig kreftforløp, diagnostikk og behandling videreføres og utvides.

  • Gjennomføring av tiltak for å øke frammøtet i den nasjonale masseundersøkelsen mot livmorhalskreft og den landsdekkende masseundersøkelsen mot brystkreft til minst 80 prosent videreføres.

  • Registrering av solide barnesvulster i Norden videreføres.

  • Overvåking av kontrollopplegget for polyposefamiliene videreføres.

  • Det vil satses på overvåking av andre arvelige krefttilfeller.

Hovedmål 2 Forskning.

Forskningen framover er konsentrert om risikofaktorer for kreftutvikling og betydningen av diagnostikk- og behandlingsformer for forløpet av kreftsykdommene.

Merknader til budsjettforslaget for 2004

Kreftregisteret er fra 2002 nettobudsjettert. For 2004 foreslås bevilget 61,8 mill. kroner.

  • Det er overført 14,1 mill. kroner fra kap. 739 post 75 midler for oppfølging av mammografiscreeningprogrammet.

  • Det er overført 8,9 mill kroner fra kap. 710 post 01, Nasjonalt folkehelseinstitutt som følge av at Kreftregisteret har overtatt oppgaver innen mammografiscreening, jf omtale i St. prp. nr. 65 (2002-2003).

Det vises for øvrig til omtale under kap. 732 post 79.

Kap. 0739 Andre utgifter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Forsøk og utvikling i sykehussektoren

212 423

117 386

61

Tilskudd til driftsavtaler

36 000

74

Reiseutgifter, turnuskandidater

8 324

76

Tilskudd til RIT 2000

284 059

Sum kap 0739

540 806

117 386

Overført fra 2002 til 2003:

Post 21: 18 602 000 kroner.

Post 76 Tilskudd til RIT 2000

Rapportering 2002

Budsjettposten dekket tidligere daværende Sosial- og helsedepartementets kontanttilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med prosjektet ny universitetsklinikk i Trondheim ("RIT 2000-prosjektet"). Dette er i tråd med avtalen mellom staten og fylkeskommunen som tidligere lå til grunn for utbyggingen. Forholdet er vesentlig endret som følge av statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten Helse Midt-Norge nå er gitt en samlet ansvarsposisjon ifm. utbyggingen.

Som Stortinget ble orientert om i St.prp. nr. 1 (2002-2003), ble finansiering av sykehusdelen av utbyggingen fom. 2003 lagt om, jf. kap. 732 post 81.

I 2002 utgjorde samlet ressursbruk i prosjektet 324 mill. kroner, hvorav 9 mill. kroner til FoU-aktiviteter. For samme periode utgjorde Helsedepartementets kontanttilskudd til utbyggingsprosjektet 287 mill. kroner.

Den samlede ressursbruken for plan- og utbyggingsarbeid i perioden 1997 - 2002 har vært 1 114 mill. kroner. Helsedepartementets samlede tilskudd til prosjektet utgjorde 530,3 mill. kroner, hvorav 33,33 mill. kroner var tilskudd ifm. ulemper i sykehusdriften i hht. tidligere avtale med fylkeskommunen. Tilskuddet for øvrig ble fordelt med 460,9 mill. kroner til bygg- og anleggsutgifter samt utstyr, og 36,1 mill. kroner til FoU-virksomhet.

Det vises for øvrig til omtale av ny universitetsklinikk i Trondheim under kap. 732 post 81.

Programkategori 10.40 Psykisk helse

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0742

Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter

26 365

27 400

27 596

0,7

0743

Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

2 474 230

2 864 530

3 348 013

16,9

0744

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

5 528

31 170

32 230

3,4

Sum kategori 10.40

2 506 123

2 923 100

3 407 839

16,6

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

47 633

49 640

50 591

1,9

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

1 061 001

1 306 800

1 598 821

22,3

70-89

Andre overføringer

1 397 489

1 566 660

1 758 427

12,2

Sum kategori 10.40

2 506 123

2 923 100

3 407 839

16,6

Under denne programkategorien har man samlet de spesielle statlige stimuleringstiltakene for å styrke psykisk helsearbeid og tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Medregnet i disse er også bevilgninger fra før Opptrappingsplanen for psykisk helse ble påbegynt i 1999. Midler til Norges Forskningsråds programmer om psykisk helse er oppført under kap. 701 post 50. For mer generelt virkende tiltak som også har betydning for denne målgruppen vises til programkategori 10.10 Folkehelse, 10.20 Helsetjeneste og 10.30 Regionale helseforetak, samt St.prp. nr. 1 (2003-2004) Sosialdepartementet. Midler til kommunale boligtiltak og til arbeidsmarkedstiltak er bevilget over henholdsvis Kommunal- og regionaldepartementets og Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Samlet foreslås til Opptrappingsplanen i 2004 3,3 mrd. kroner - en reell økning på 701 mill. kroner i forhold til 2003.

Kap. 0742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

25 110

23 350

23 408

70

Tilskudd

1 255

4 050

4 188

Sum kap 0742

26 365

27 400

27 596

Post 01 Driftsutgifter

Formål og oppgaver

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 02.07.99 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon, som etter nærmere regler gitt av departementet, treffer avgjørelser som er tillagt den. Staten skal dekke utgiftene som angår kontrollkommisjonene.

Kontrollkommisjonens oppgaver er å behandle klager på avgjørelser om videre undersøkelse, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvunget psykisk helsevern, samt klager på avgjørelser om begrensninger i pasientens kontakt med omverdenen, om undersøkelse av rom og eiendeler og kroppsvisitasjon, om beslag og om tvangsmidler. Kontrollkommisjonene skal i tillegg, i den utstrekning det er mulig, føre den kontroll den finner er nødvendig for pasientens velferd. Kontrollkommisjonene er suverene når det gjelder avgjørelser i klagesaker, og kan bare overprøves av domstolene. En generell overvåkning av kontrollkommisjonenes virksomhet utøves i dag ved at Sosial- og helsedirektoratet/fylkesmennene mottar årsrapporter. I tillegg avholder Sosial- og helsedirektoratet årlige konferanser for samtlige av landets kommisjoner, noe som er et viktig bidrag i arbeidet med å sikre erfaringsoverføring, kompetanseutvikling og oppdatering av regelverk som skal sikre god kvalitet og enhetlig praksis i kommisjonenes arbeid.

Resultatrapportering 2002

Landet har 56 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene avgir årsrapporter fra sitt arbeid. Sosial- og helsedirektoratet foretar en samlet gjennomgang av rapportene.

Satsningsområder 2004

Sosial- og helsedirektoratet har startet arbeidet med evaluering av kontrollkommisjonenes arbeid. Arbeidet er omfattende og vil pågå i hele 2004.

Post 70 Tilskudd

Formål og oppgaver

Posten skal dekke utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjeneste § 5-3. Posten skal også dekke hjemsendelse av utenlandske sinnslidende og hjemhenting av sinnslidende norske statsborgere ifra utlandet. Fra 1. januar 2001 ble det også åpnet for at norske myndigheter kan legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til slik transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten.

Resultatrapportering

I 2002 ble det foretatt tre slike hjemsendelser av pasienter som ikke har bosted i riket. I 2002 ble 12 personer hentet hjem til landet.

Kap. 0743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Spesielle driftsutgifter

22 523

26 290

27 183

62

Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner , kan overføres

1 061 001

1 306 800

1 598 821

70

Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid , kan overføres

231 672

264 840

273 668

72

Tilskudd til Modum bads nervesanatorium

68 172

78 700

81 876

73

Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress , kan overføres

17 593

22 550

61 493

75

Tilskudd til styrking av psykisk helsevern , kan overføres

1 015 389

1 165 350

1 304 972

76

Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern , kan overføres

57 880

Sum kap 0743

2 474 230

2 864 530

3 348 013

Omfanget av psykisk problemer og psykiske lidelser

Det er anslått at mellom 10 og 20 prosent av alle barn har så store psykiske problemer at det går ut over deres daglige fungering, og at mellom 4 og 7 prosent er behandlingstrengende. Ungdomsårene er preget av en betydelig økning i andelen som rapporterer psykiske vansker. Det antas at om lag 10 prosent av ungdomsbefolkningen har så store problemer at de har behov for profesjonell hjelp. Typiske plager er angst, depresjon, hodepine, magesmerter og søvnproblemer. Blant gutter i alderen 15-19 år har det vært en tendens til økning i selvmordsratene i perioden 1996-2000. Det er anslått at ca. 1400 ungdommer mellom 15 og 19 år har behandlingstrengende anoreksi. Det foreligger ikke tallmateriale som gjør det mulig å anslå utviklingen i omfang av spiseforstyrrelser over tid.

Psykiske lidelser varierer i varighet, alvorlighet og intensitet. 15-20 pst. av befolkningen har psykiske lidelser i mildere eller alvorligere grad. Dette betyr ikke at en femtedel av befolkningen er psykisk syke hele tiden - det er et uttrykk for at psykiske lidelser er svært utbredt og at mange vil oppleve en psykisk lidelse en eller annen gang i livet.

Nesten hver tredje person på uføretrygd skyldes psykisk lidelse, og er den hurtigst voksende årsak til uføretrygd blant de store sykdomsgruppene. I 2002 var det ca. 89 000 uføretrygdede og ca. 4 mill. sykedager (trygdens andel) grunnet psykiske lidelser. Psykiske lidelser koster det norske samfunnet ca. 33 mrd. kroner per år i form av trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosialutgifter. Tapt produktivitet er ikke tatt med i regnestykket. Flere undersøkelser tyder på at personer med alvorlige psykiske lidelser er blant de som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår.

Mye tyder på at psykiske problemer og lidelser ikke vil bli mindre omfattende i framtiden. Det antas for eksempel at den samlede belastningen (uførhet og for tidlig død) på grunn av depresjon vil øke. Verdens helseorganisasjon har anslått at i 2020 vil psykiske lidelser på verdensbasis, nest etter hjerte- og karsykdommer, være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning for begge kjønn. I vestlige land ventes det at depresjon vil utgjøre den største byrden.

Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. Økte utgifter til drift og investeringer for planperioden 1999-2006. (1998 kroner).

    (i mill. kr)

Tiltak

Driftsutgifter Økning fra 1998 til 2006

Investeringer 1999-20061

Brukerrettede tiltak og informasjon

25

0

Kommunale tjenester voksne

1 650

2 516

Kommunale tjenester barn

450

0

Spesialisthelsetjenester voksne

1 191

2 556

Spesialisthelsetjenester barn og unge

636

881

Tilbud til særlig farlige og vanskelige sinnslidende m.v.

216

346

Grupper med særlige behov

36

0

Tilbud til samisktalende

20

0

Statlige sysselsettingstiltak

186

0

Utdanning/rekruttering av personell, forskning m.v.

161

0

Spesielle driftsutgifter

4

0

Sum

4 575

6 299

1 Investeringskostnadene er ført etter kontantprinsippet.

Opptrappingsplanen for psykisk helse - forlengelse av planen til 2008

På bakgrunn av St. meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, la regjeringen Bondevik I fram Opptrappingsplanen. Ved behandling av St. prp. nr. 63 (1997-98) sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i den foreslåtte Opptrappingsplanen for psykisk helse (Opptrappingsplanen).

Regjeringen varslet allerede i tiltredelseserklæringen en gjennomgang av planen for å sikre at innsatsen fortsatt er i tråd med brukernes behov, og at iverksatte virkemidler fremmer de vedtatte mål. Regjeringen står fast på alle overordnede mål og hovedtiltak i Opptrappingsplanen. Konklusjonen er samtidig at det er behov for et sterkere fokus på flere områder, både mht. holdningsendring, omstrukturering av det eksisterende tilbudet og opptrapping av det totale tilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

En samlet gjennomgang av status og utvikling for Opptrappingsplanen viser at viktige mål vil bli nådd som forutsatt innen 2006. Samtidig viser gjennomgangen at det vil være nødvendig med satsing på enkelte områder også utover 2006, for at alle mål skal nås. Stortinget har i 2003 bedt regjeringen vurdere en utvidelse av planperioden, jf. Innst. S. nr. 141 (2002-2003). En vurdering av resultatene og erfaringene for perioden ut 2002 viser at det særlig er behov for en fornyet satsning rettet mot økt satsning i kommunene og omstilling. Arbeidet med å omstrukturere tjenestene og omstille kulturer og holdninger i tjenesteapparatet forutsetter flere virkemidler og lengre tid enn forutsatt. Utbygging og omstilling i planperioden skal legge grunnlaget for fremtidige strukturer og systemer som er i tråd med brukernes behov. For å oppnå dette og sikre at midlene benyttes i tråd med planens intensjoner, foreslås det å utvide planperioden med 2 år. Dette er også i tråd med tydelig uttrykte ønsker fra sentrale brukerorganisasjoner.

Det vises også til St.prp. nr.1 (2002-03), hvor ble det redegjort for sentrale utviklingstrekk som stiller tiltaksapparatet overfor nye eller endrede utfordringer. Det gjelder spesielt økningen av psykososiale problemer, det høye antallet traumatiserte og antallet selvmord i Norge, det økende omfanget av personer med både rusproblem og psykisk problem og behovene til særlig ressurskrevende brukere.

Mål og overordnede intensjoner

Overordnet målsetting for Opptrappingsplanen er å bidra til å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Denne målsettingen forutsettes lagt til grunn for planlegging, utbygging, organisering og daglig drift av tjenestene på alle nivåer. Sentralt i denne sammenheng er:

  • Økt vekt på forebygging av psykiske lidelser

  • Brukerperspektivet - respektfullt og likeverdig samarbeid med bruker, pasient og familie

  • Økt vekt på funksjon, mestring, egne ressurser og redusert sykeliggjøring

  • Desentralisering og tilbud der brukeren bor

  • Helhet, sammenheng og samarbeid

  • Redusert tvangsbruk

Departementet vil i det videre arbeidet satse sterkere på det helsefremmende og forebyggende perspektivet, og derfor presisere følgende suppleringer av målsetningene:

  • Bidra til å redusere forekomsten av psykisk sykdom i befolkningen, uttrykt ved redusert antall nye syke og redusert forekomst av psykisk sykdom

  • Bidra til å redusere de negative konsekvensene av psykisk lidelse

Disse presiseringene understreker betydningen av et folkehelseperspektiv, av at det utvikles og benyttes effektive forebyggende tiltak, samt at de som utvikler sykdom raskere får adekvat hjelp. Stortingsmelding nr. 16 (2002-03) Resept for et sunnere Norge og Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (sept. 2003) er uttrykk for en slik strategi.

Personer med alvorlige og langvarige lidelser er prioritert i satsingen. Departementet vil i det videre arbeidet gi økt prioritet til personer med de mest vanlig forekommende lidelsene. Dette vil være et viktig forebyggende tiltak for å redusere tilfanget av personer med psykisk sykdom og for å forebygge videre utvikling av alvorlig sykdom. Gjeldende prioriteringskriterier skal fortsatt ligge til grunn.

Bedret tilgjengelighet til tjenestene er en gjennomgående målsetning. Et tilbud på brukerens premisser med tilstrekkelig kapasitet, korte ventetider og god kvalitet i tjenestetilbudet er forutsetninger for å oppnå dette. Helsedepartementet vil tydeliggjøre hovedprinsippene og forventninger til de ulike leddene innen helsetjenesten og tilgrensende tjenester slik at disse kan bidra på sine respektive ansvarsområder.

Opptrappingsplanen i perioden 1998-2004

Regjeringen ser det som viktig at satsningen på feltet psykisk helse trappes sterkere opp, og det avsettes om lag 3,3 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2004. Dette representerer en reell økning på 701 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2003, og er den sterkeste økning i løpet av ett år siden planen ble vedtatt av Stortinget.

Bevilgninger til drift 1998-2004

Formål

Opptrapping 1998-2006 i hht. St.prp. nr 63 (1997-98)

Økning 1998-2004
 

1998-priser

2004-priser

2004-priser1

i pst. av måltall

Kommunale tjenester

2 100

2 595

1 103

43

Spesialisttjenester

2 099

2 595

912

35

Statlige tjenester

376

465

300

65

Sum

4 575

5 654

2 315

41

1 Inntekter fra egenbetaling kommer i tillegg.

Som tabellen over viser, utgjør bevilgningene til drift 1999-2004 i sum 2 315 mill. kroner eller 41 pst. av måltallet på 5 654 mill. kroner.

Bevilgninger til investeringer 1998-2004 (mill. kroner)

        (i mill. kr)

Investeringsvolum 1998-2006 i hht. St.prp. nr 63 (1997-98)

Formål

1998 priser

2004 priser

1998-2004 (2004 priser)

Økning 1998-04 i pst. av måltall

Spesialisthelsetjenesten

3 783

4 698

2 210

47

Boliger

2 516

3 124

600

1

Sum

6 299

7 822

2 829

36

1 j.f. tekst nedenfor

I spesialisthelsetjenesten er det planlagt investert for om lag 2 210 mill. kroner i perioden 1999-2004 målt i investeringsvolum. Dette tilsvarer om lag 47 pst. av måltallet for planperioden.

Det vil for perioden 1999-2004 være investert for 600 mill. kroner i boliger tilrettelagt for psykisk syke. Kostnadene vedrørende boligbygging bevilges dels som kontanttilskudd og dels gjennom kommunale langsiktige låneopptak som kompenseres gjennom tilskudd fra staten til dekning av renter og avdrag. Denne finansieringsformen fører til at kostnaden vedrørende investeringsvolumet på 3 400 boliger vil avhenge av utviklingen i rentemarkedet. Differansen mellom rentemarkedet i 2004 og 2003 betyr at kostnadene til boligsatsningen i 2004 blir 20 mill. kroner lavere. Antall gitte tilsagn er et bedre mål på resultatoppnåelse enn bevilgningsbeløp. Det er planlagt gitt 3 400 tilsagn innen utløpet av 2004, slik at måltallet på 3 400 tilsagn om boliger nås innen 2006.

Rapportering og statusvurderinger etter 4 år - behov for endringer

Rapporteringen for perioden 1998-2002 viser en rekke viktige resultater av satsingen så langt. Kommunene har et langt større fokus på psykisk helse enn for få år tilbake. Aktiviteten i spesialisttjenesten har økt betydelig. Dette betyr at Opptrappingsplanen virker etter sin hensikt. Samtidig skal det gjøres klart at det enda er en betydelig vei å gå før de mål som Stortinget har satt ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (1997-98) er nådd. Detaljert resultatrapportering er gitt under de respektive poster under dette kapittel.

Hovedpunkter i status etter 4 år:

  • Flere søker hjelp og flere får hjelp. Kapasiteten i tilbudet til pasienter med psykiske lidelser har økt. Kapasiteten har samlet sett økt raskere enn det som skyldes ressurser fra planen.

  • Kommunene og spesialisttjenesten har utarbeidet planer for hvordan målene i Opptrappingsplanen skal nås. Bl.a. gjennom dette planarbeidet er psykisk helsearbeid satt i fokus for både politisk, administrativ og faglig oppmerksomhet.

  • Tjenestetilbudet er styrket i mange kommuner, men det er til dels store variasjoner mellom kommunene.

  • Det er i løpet av 2004 forutsatt gitt 3400 tilsagn til bygging av boliger tilrettelagt for psykisk syke. Dette tilsvarer full måloppnåelse i henhold til St.prp. 63 (1997-1998). Dette innebærer at det er tilrettelagt for at kommunene kan realisere målene på dette området innen 2006.

  • Utbyggingen av distriktspsykiatriske sentre (DPS) følges opp i henhold til godkjente planer. Strukturen forventes å være på plass på landsbasis innen 2006, selv om ikke alle funksjoner og alt fagpersonale ved alle sentrene forventes å være fullt på plass innen dette tidspunkt.

  • Det er nok tilgjengelige behandlingsplasser i sikkerhetsavdelinger og andre sykehusavdelinger i psykisk helsevern.

  • Brukerperspektivet er gitt en legitim plass i utviklingen av tjenestetilbudene.

  • Informasjonsarbeidet har bidratt til å øke befolkningens bevissthet og kunnskaper om psykisk helse. Publikum og media har fått økt interesse for spørsmål som angår psykisk helse og samtidig økte forventninger til tjenestetilbudet til psykisk syke.

  • Gjennom systematiske utdannings- og kompetansetiltak er fagfolk og utdanningsinstitusjoner trukket med i kvalitetssikring og fagutvikling som styrker både kunnskapsgrunnlaget for tjenestetilbudene og utviklingen av holdninger og verdier knyttet til de overordnede målene i Opptrappingsplanen.

For å realisere målene for Opptrappingsplanen er det fortsatt behov for å gjennomføre til dels store omstillinger og betydelig utviklingsarbeid. Sentrale brukerorganisasjoner gir også klart signal om at arbeidet med omstilling av kulturer og holdninger i tjenesteapparatet nå er den viktigste og mest uløste oppgaven. Sentrale områder hvor det er behov for særskilt økt satsing for å nå målene er:

  • Økt kommunesatsing for å løfte de kommunene som har kommet kort med psykisk helsearbeid og styrke kvaliteten på psykisk helsearbeid i alle kommuner

  • Økt vekt på kultur- og holdningsendringer i tjenesteapparatet

  • Utvikle akuttfunksjonene i spesialisthelsetjenesten

  • Individuell plan, samarbeid, og helhet i tilbudet

  • Utvikle og styrke arbeids- og sysselsettingstiltakene

  • Bedre tilbudet til personer med dobbeltdiagnoser i form av både psykisk lidelse og rusproblem

Tiltak overfor barn og unge må gis økt prioritet. Regjeringen har derfor vedtatt en egen strategiplan for barn og unges psykiske helse (september 2003). Strategiplanen omfatter 100 tiltak under Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Sosialdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Helsedepartementet.

Kommunale tjenester

Innsatsen i kommunene er sentral i tilknytning til den overordnede målsetningen om å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. St.prp. nr. 63 (1997-98) forutsetter en omfattende kommunal satsing for å legge til rette for at mennesker med psykisk sykdom skal mestre sitt dagligliv, oppleve trygghet og en verdig livssituasjon. Det er en forutsetning i Opptrappingsplanen at det er kommunens ordinære apparat som også skal yte tjenester til mennesker med psykisk sykdom.

Psykisk helse og psykisk helsearbeid har gjennom lokalt planarbeid, nye tiltak, brukerdeltagelse, økt offentlig debatt og økt informasjonsvirksomhet fått et forsterket fokus siden Opptrappingsplanen startet i 1998. Dette er igjen en viktig drivkraft for videre utvikling.

Kommunale tjenester til mennesker med psykiske problemer og lidelser er forutsatt integrert i det ordinære tiltaksapparatet i kommunene. Dette anses som faglig riktig, men skaper samtidig visse måleproblemer i tilknytning til rapporteringen da følgelig heller ikke regnskapstall for tiltak til denne gruppen vil være skilt ut. Gjennomgående viser den målbare og rapporterte aktiviteten på enkeltområdene en tilfredsstillende utvikling i forhold til de gitte bevilgninger. Aktivitetsrapportering viser bl.a. at for landets kommuner under ett er det ved utgangen av 2002 opprettet i alt 1 372 stillinger, sett i forhold til måltallet 4 770 nye stillinger i St.prp. nr. 63 (1997-98). Dette innebærer en måloppnåelse på 29 pst.. På samme tidspunkt er det bevilget 27 pst. av de forutsatte bevilgninger i henhold til samme proposisjon. Under post 62 er det gjort nærmere rede for resultatene på enkeltområdene.

Det knytter seg usikkerhet til i hvilken grad man har lykkes på viktige, men mindre målbare områder, som brukermedvirkning, samarbeid, samordnede tilbud mv.

De første forskningsrapportene fra evalueringen av Opptrappingsplanen viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Rapportene peker på at det finnes en rekke kommuner som har satset godt på psykisk helsearbeid. Samtidig dokumenteres det at mange kommuner er kommet kort. En hovedutfordring videre er å få løftet det store antallet kommuner som fortsatt gir dette området for lav prioritet. I punkt 5 nedenfor er det kort redegjort for de tiltak som settes i verk for å legge til rette for økt innsats.

Det er forutsatt at kommunene skal nytte minimum 20 pst. av de øremerkede midlene til barn og unge. Rapporteringen for 2002 viser at kommunene samlet sett er kommet opp på dette nivået, mot 15 pst. i 2001. Det betyr ikke at samtlige kommuner ligger på dette nivået. Kommunene må vurdere behovet for en ytterligere prioritering av barn og ungdom. Det vises i denne forbindelse til Stortingets anmodningsvedtak nr 421 (2002-03) om hvorvidt andelen av midlene til psykisk helsearbeid til barn og unge skal være høyere enn 20 pst.. Den største utfordringen i tilbudet til barn og unge i kommunene nå er i forhold til å bedre kvalitet og kompetanse, samt sikre at midler går til tiltak som er i tråd med Opptrappingsplanen.

De resterende boligtilsagn i henhold til St.prp. nr. 63 (1997-98) vil bli gitt i 2004. Det vises til nærmere omtale under post 62. Kommunene kan nytte de øremerkede midlene til å støtte brukerorganisasjoner. Dette er bare gjort i meget begrenset grad. Kommunene vil fortsatt bli oppfordret til å styrke samarbeidet med brukerorganisasjonene.

Spesialisthelsetjenesten

Utgangspunktet før Opptrappingsplanen var et helsetjenestetilbud "som sviktet i alle ledd", jf. St.meld. nr. 25 (1996-97), kjennetegnet med lang ventetid, høye terskler, for dårlig oppfølging etter utskrivning, dårlig kvalitetssikring, for dårlig samarbeid mellom tjenestene og for svakt brukerperspektiv.

St.prp. nr. 63 (1997-98) forutsetter en omfattende omstrukturering og utbygging av tjenesten slik at de viktigste behovene skal kunne dekkes ved utløpet av 2006. Siktemålet med omstruktureringen er å bygge opp en desentralisert tjeneste som fungerer i nært samspill med kommunene både i forhold til den enkelte bruker/pasient og med tanke på veiledning, konsultasjon og undervisning. Sykehusene skal omstilles gjennom å utvikle spesialisert kompetanse. Kapasitetsøkningen forutsettes å skje ved økt produktivitet og mer effektiv utnyttelse av ressursene, i tillegg til effekten av den planlagte utbyggingen. Opptrappingsplanen tillegger brukerperspektivet stor vekt. Det innebærer både at pasient/bruker blir en aktiv deltager i eget behandlingsopplegg, og at brukerorganisasjonene blir reelle deltagere i planleggings- og utviklingsarbeid i kommuner og foretak.

Flere ber om hjelp og flere får hjelp. Samtidig går ventetidene ned - både for barn og voksne. Dette er på den ene siden en indikasjon på at man er i ferd med å få bukt med underforbruket av tjenester, og på den annen side at kapasiteten i tjenesten har økt noe mer enn etterspørselen.

Nærmere om psykisk helsevern for barn og unge

Kapasiteten innen tilbudet til barn og ungdom har økt markert. Det ble i 2002 gitt tilbud til 50 pst. flere barn og unge enn i 1998. Dette skyldes dels økte ressurser og dels økt produktivitet. Polikliniske tilbud er og skal fortsatt være dominerende i tilbudet. 92 pst. av barn og unge mottok utelukkende poliklinisk tilbud. De øvrige 8 pst. mottok døgntilbud, de fleste i kombinasjon med poliklinikk.

Selv om kapasiteten i tilbudet til barn og unge har økt, synes det ikke realistisk å nå målsetningen om 5 pst. dekning av tilbudet til barn og unge før 2008. Dekningsgraden har på 4 år økt fra 2,0 til 2,9 pst..

Produktiviteten har i løpet av 4 år økt med 30 pst. innen tjenesten for barn og ungdom og med 7 pst. for tjenesten til voksne. Målet om 50 pst. økning i produktiviteten er derfor godt innen rekkevidde mht. barn og unge. For psykisk helsevern for voksne vil situasjonen bli nærmere vurdert når rapportering for 2003 foreligger.

Innen psykisk helsevern for barn og unge har det i årene etter at Opptrappingsplanen ble lagt fram skjedd en faglig utvikling med flere ambulante og oppsøkende metoder, som i mange tilfeller utgjør alternativer til innleggelse. Av denne grunn er ikke lenger de opprinnelige måltallene for døgnplasser like relevante. Behandlingskapasiteten i psykisk helsevern for barn og unge må vurderes samlet, slik at institusjonskapasitet, utbygging av poliklinikkene og omfanget av bruken av nye behandlingsmetoder vurderes i sammenheng i den enkelte helseregion.

Nærmere om psykisk helsevern for voksne

Utbyggingen av distriktspsykiatriske sentre (DPS) ble forsinket i 2001/2002 på grunn av sykehusreformen. Dette henger sammen med at få prosjekter ble igangsatt av fylkeskommunen i 2001, og den økonomiske ubalansen i de regionale helseforetakene, jf. St. prp. nr. 59 (2001 -2002). De regionale helseforetakene har i tillegg hatt behov for å gjennomgå alle planer og se disse i en regional sammenheng. Det er store geografiske forskjeller i realiseringen av den planlagte utbyggingen, og en del steder er utbyggingen og omstruktureringen kommet kortere enn forutsatt. Av de 78 planlagte sentrene er 64 opprettet, mens de øvrige er under bygging eller prosjektering. Av de 64 som er opprettet, er 29 ferdig utbygd. De øvrige trenger bygningsmessige endringer, utvikling og oppbygging av nye funksjoner samt økt antall fagpersoner. Departementet forventer at den planlagte strukturen vil være på plass i løpet av 2006 som opprinnelig forutsatt, men man vil trenge tiden fram til 2008 for å få alle funksjoner og alt fagpersonell på plass.

På tross av strukturendringer og utbygging av DPSene, har psykisk helsevern for voksne fortsatt en klar hovedvekt på sykehustjenester. Målt ved andelen av årsverk har sykehus og sykehusavdelinger om lag den samme andelen i 2002 som i 1996 (61 pst. i 2002, 63 pst. i 1998 og 60 pst. i 1996). Den største endringen som har skjedd, er at andelen årsverk ved DPS, bo- og behandlingssentre og poliklinikker har økt fra 17 pst. i 1996 til 32 pst. i 2002, mens andelen ved sykehjem og andre institusjoner har gått ned fra 22 pst. til 6 pst.

Den største utfordringen synes fortsatt å knytte seg til å realisere et grunnleggende brukerperspektiv i hele tjenesteapparatet. Det synes å være store variasjoner på dette området.

De psykiatriske sykehjemmene har gjennomgått en langt raskere nedbygging enn planlagt, og institusjonskategorien vil ventelig i hovedsak være avviklet i 2006. Forutsetningen for en slik nedbygging er at utbyggingen av DPSer, tilrettelagte boliger og styrkingen av andre kommunale tilbud gir bedre tilbud til de brukergruppene som har benyttet sykehjemmene.

Aktivitetsøkning og strukturendringer med utbygging av desentrale tilbud har bedret tilgjengeligheten i psykisk helsevern.

Parallelt med utbyggingen av DPSene må sykehusavdelingene utvikles med vekt på mer spesialiserte funksjoner. Forholdene ved mange akuttavdelinger er vanskelig, med stor tilstrømning av nye pasienter og for lav kapasitet i forhold til tilstrømningen. Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale helseforetakene og SINTEF-UNIMED satt i gang et omfattende prosjekt for å utvikle og forbedre akuttfunksjonene i landet. Foreløpige erfaringer viser stor effekt av en bedre utnyttelse av ressursene, bl.a. gjennom tettere samarbeid med DPSene og kommunene, ambulante akutteam mv.. Statens helsetilsyn har i tilsynsrapport våren 2003 ved Psykiatrien i Vestfold HF dokumentert gode effekter av slik omlegging. Det er foreløpig ikke grunnlag for å hevde at akuttkapasiteten samlet sett er for lav. Dette må vurderes nærmere når nødvendige omlegginger er gjennomført.

Når flere oppgaver overføres DPSene er det nødvendig å vurdere ressursbruken i sykehusene. Dette representerer en særlig utfordring for de regionale helseforetakene. Departementet har også gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å vurdere sengetallet i sykehus- og klinikkavdelinger, i lys av utbyggingen av velfungerende kommunale tjenester og gjennomført DPS-utbygging. Det er viktig å sikre god effekt av ressursene gjennom utadrettet arbeid (poliklinikk, ambulante tjenester, rådgiving, nettverksarbeid og forebygging m.v.), jf. St.prp. nr. 1 (2002-03).

Den største utfordringen når det gjelder sykehusplasser, er å ha riktig type plasser tilgjengelig i forhold til de ulike pasientgruppenes behov, og at alternative tiltak uten innleggelse vurderes i denne sammenheng. Pasienttellinger har vist at hele 30 pst. av pasienter som er innlagt ved sykehus burde hatt tilbud utenfor sykehus, og at andelen som skulle hatt annet tilbud enn akuttavdeling var hele 53 pst. (SINTEF Unimed Rapport 5/01). Samtidig er det pasienter som ikke får tilbud ved sykehusene når de har behov for det, fordi ulike spesialiserte tilbud ikke er etablert i tilstrekkelig omfang. Det vises i denne sammenheng også til St.prp. nr. 1 (2002-03) hvor det uttrykkes at det fortsatt er stor enighet om at tilbud i størst mulig utstrekning skal gis der man bor, og at institusjonsopphold fører til passive tilstander og umyndiggjøring som ikke fremmer egen mestring og selvstendighet. Opphold i institusjon bør derfor gjøres så korte som det er faglig forsvarlig. Oppfølging etter utskrivning og kvaliteten i det kommunale tilbudet vil være sentralt. I proposisjonen for 2003 ble det videre presisert at de regionale helseforetakene må vurdere antall døgnplasser opp mot alternativ ressursbruk, dersom dette gir et bedre tilbud til pasientene. Det vises i denne sammenheng til at hele 80-90 pst. av de samlede ressursene i Norge er knyttet til drift av døgnavdelinger. Det vises også til at Norge har et høyt antall behandlingsplasser sammenlignet med andre land (Danmark, Sverige, England m.fl.).

Det kreves økt oppmerksomhet om tiltakene for å øke produktiviteten ved poliklinikkene i den resterende delen av opptrappingsperioden. Det er iverksatt tiltak både gjennom bruk av Samdata og gjennom evalueringen av håndbok i drift av poliklinikker for å følge opp produktivitetsutviklingen ved poliklinikkene. Overvåkning og oppfølging av produktiviteten lokalt er en prioritert lederoppgave.

De regionale helseforetakene står overfor en rekke viktige utfordringer i årene framover i tilknytning til:

  • Utvikling av kulturer og holdninger med vekt på brukerperspektivet, mestringsperspektivet, helhet, samarbeid og fokus på lokalbasert psykisk helsearbeid

  • Realisering av DPS-strukturen som forutsatt

  • Utvikling av akuttfunksjoner

  • Vurdering av ressursbruken i sykehus i forhold til i DPS/ poliklinikk/ambulante tjenester

  • Produktivitet - både i psykisk helsevern for voksne og for barn og unge

  • Bedre tilgjengelighet og reduksjon av ventetider

  • Rapportering og reduksjon av tvangsbruk

Statlige tiltak

Bevilgninger 1999-2001 statlige tiltak

Formål

Forventet økning fra 1998 til 2006 i hht. St.prp. nr. 63

Faktisk økningfra 1998 til 2004

1998-priser

2004-priser

2004-priser

i pst. av måltall

Brukere og informasjon

25

31

30

97

Sysselsettingstiltak

186

230

81

35

Personelltiltak, forskning

161

199

170

85

Brukerstyrking

Brukermedvirkning både mht. planlegging av tjenester og i form av deltagelse ved utforming av eget behandlingsopplegg er et sentralt tiltaksområde i Opptrappingsplanen. Stortinget påpeker i sin innstilling til Opptrappingsplanen (Innst. S.nr.222 1997-98), at brukernes behov og medvirkning er sentralt for økt kvalitet på tjenestene og at kommuner og spesialisttjenesten må prioritere dette. Det påpekes også at dette vil medføre store utfordringer for organisasjonene, samt at støtte til prosjekter som brukerne selv tar initiativ til skal prioriteres. Det er opprettet en referansegruppe med sentrale brukerorganisasjoner for å ivareta det løpende samarbeidet med statlige helsemyndigheter. De særskilte statlige midlene over Opptrappingsplanen går til bruker- og pårørendeorganisasjonene innen psykisk helse, til Mental Helses Hjelpetelefon, selvhjelpsarbeid og til brukerstyrte sentre. I tillegg til midler til nasjonale tiltak for å styrke brukermedvirkning, er det forutsatt at kommuner og spesialisttjeneste tilrettelegger og bidrar økonomisk til brukermedvirkning lokalt og regionalt. På bakgrunn av rapporter fra brukerorganisasjonene, fylkesmennene, kommuner og spesialisttjenesten, klagesaker knyttet til for lave bevilgninger til organisasjonene og i klagesaker til pasientombud og fylkeslegen, er det departementets vurdering at det gjenstår store utfordringer knyttet til brukerdeltagelse på alle nivåer. Dette gjelder særlig holdningsendringer og tilrettelegging knyttet til å la brukere og pårørende delta aktivt i utforming og gjennomføring av tjenestetilbud, bygge opp egne brukerstyrte tiltak, tiltak for å styrke kunnskap om brukerkompetanse og utprøve modeller for brukermedvirkning. Det ble i St. prp. nr. 1 (2002-2003) varslet at måltall for midler til brukerorganisasjonene og informasjonstiltak var for lav. Rapportering og vurdering av behov viser at denne summen må økes. Økningen foreslåes gjort innenfor rammen av Opptrappingsplanen, og fremmes i det enkelte års statsbudsjett

Informasjon

I Opptrappingsplanen ble det foreslått å prioritere informasjonsarbeid som skal bidra til økt kunnskap om psykisk helse og reduserte fordommer i befolkningen omkring psykiske problemer. Målet er å øke befolkningens evne til å ivareta egen psykiske helse, øke kunnskapen om psykiske lidelser og skape større åpenhet om psykiske problemer og lidelser. Det er utarbeidet en overordnet informasjonsstrategi om psykisk helse, med tre prioriterte satsingsområder: Barn og ungdom, arbeidslivet, brukere og tjenester. Tiltakene skjer i samarbeid med brukerorganisasjoner, organisasjoner for opplysningsvirksomhet innen psykisk helse, partene i arbeidslivet, skolemyndighetene og andre aktuelle samarbeidspartnere. Tiltakene iverksettes som pilotprosjekt som evalueres før de eventuelt spres. Flere tiltak rettet mot barn og unge er positivt evaluert og spredning igangsatt i 2003. I tillegg satses det hvert år på informasjon rettet mot befolkningen gjennom Verdensdagen for psykisk helse. I årene fremover skal det gjennomføres omfattende informasjonstiltak rettet mot befolkningen og de prioriterte målgruppene. Informasjonsstrategien evalueres fortløpende for å kunne justere kurs og sikre best mulig resultater. Resultater hittil viser at tiltakene skaper økt oppmerksomhet om psykisk helse, og mange viser stort engasjement og deltakelse i informasjonstiltak. Dette gjelder både i skolene og på andre arenaer. Det er vanskelig å måle effekten i forhold til om befolkningen totalt får økt kunnskap og reduserte fordommer, dette krever målrettet innsats over tid. Positive resultater i forhold til enkelttiltak som er iverksatt gjør at departementet mener at det er viktig å videreføre og øke satsingen på informasjonstiltak i tråd med det igangsatte arbeidet.

Sysselsetting

Arbeid, arbeidsmarkedstiltak og andre sysselsettingstiltak er sentrale for å sikre verdige levekår for personer med psykisk sykdom. I Opptrappingsplanen ble det anslått at 4000 nye brukere ville komme til å ha behov for sysselsettingstiltak.

Ved utgangen av 2002 deltok i alt 3400 flere personer innen målgruppen i sysselsettingstiltak sammenlignet med 1998. Selv om dette tallmessig er et godt resultat, er det behov for å trekke kommunene inn i et nærmere samarbeid med Aetat og Trygdeetaten. Det vises til nærmere omtale under post 70.

Personell og forskning

Opptrappingsplanen er basert på omfattende tiltak innen utdanning, rekruttering og forskning. Det har vært lagt stor vekt på organisering av kompetanseenheter med tilknytning til fagfelt og til universitet/høgskoler. Det er gjennomført videre- og spesialistutdanning i regi av kompetansesentra, institutter og foreninger, samt etterutdanningstiltak på spesielle temaer som er dårlig dekket i utdanningene. Det er gjennomført omfattende utdanningstiltak for psykiatere og tiltak for økt utdanningskapasitet for psykologer. Forskning er styrket med midler til NFRs programmer om mental helse og helsetjeneste, samt forskning ved kompetansesentre. Det vises til omtale under post 70.

Det er nå særlig behov for kompetanseheving innen tiltak for barn og unge i kommunene og en sterkere vektlegging av den gruppen i utdanningene. Videre er det behov for kompetanse om psykisk helse og psykisk helsearbeid for kommunalt personell på bredere basis. Økt vekt må legges på at innholdet i utdanningene er i samsvar med hovedprinsippene i Opptrappingsplanen, med spesiell vekt på brukerperspektivet og samhandling. Det er behov for å øke kunnskapsgrunnlaget ved å styrke formidling av resultater fra forskning til det kliniske feltet. Positive tall for rekruttering og økt behandlingskapasitet har vist at det var riktig å prioritere kompetansetiltak, både for å sette personell i stand til å gi et bedre tilbud, men også for å rekruttere personell til psykisk helsearbeid.

Det er imidlertid behov for å iverksette nye tiltak, særlig knyttet til at det er nødvendig med økt kunnskap om lokalbasert psykisk helsearbeid basert på aktiv brukermedvirkning, samt psykososialt arbeid for barn og unge. Det er i tillegg særskilt behov for systematisk arbeid med ledelse i psykisk helsevern. Det ble i St.prp. nr 1 (2002-2003) varslet at måltall for midler til særskilte kompetansetiltak i Opptrappingsplanen var for lav. Rapportering og vurdering av behov viser at måltallet må økes. Økningen foreslåes gjort innenfor rammen av Opptrappingsplanen og fremmes i det enkelte års statsbudsjett.

Opptrappingsplanen - utviklingsområder

På bakgrunn av rapporteringen frem til 2002, tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene og evaluering så langt, vil departementet sette i verk særskilt oppfølging på følgende områder:

Barn og unge

Regjeringen har utarbeidet en strategiplan for barn og unges psykiske helse ...sammen om psykisk helse...(september 2003), som omfatter tiltak på 7 departementers arbeidsområde. Gjennomføringen av planen viser Regjeringens satsing på området. Sosial- og helsedirektoratet vil i samarbeid med bl.a. statlige barnevernsmyndigheter, Læringssenteret, brukerorganisasjoner og Nasjonalt Folkehelseinstitutt stå sentralt i oppfølgingen for å fremme planens idegrunnlag og gjennomføre planens konkrete tiltak. Hovedperspektiver i planen er:

  • Brukerperspektivet

  • Mestringsperspektivet

  • Helhetsperspektivet

  • Det helsefremmende og forebyggende perspektivet

  • Kunnskapsperspektivet

Til sammen 100 tiltak innenfor sju departementers område viser hvordan regjeringen vil realisere strategiene. Viktige tiltak er fastsetting av rutinemessig oppfølging av barn til foreldre med psykisk sykdom eller rusproblemer, utvikling av lavterskeltiltak i kommunene, bedre samarbeid i forhold til barnehage og skole om psykisk helsearbeid, bred vurdering av det samlede tjenestetilbudet i kommunene, bedre oppfølging av familier i risikosonen, styrking av kompetansehevende tiltak og utvikling av kliniske retningslinjer for poliklinikkene innen psykisk helsevern for barn og unge, bedre kartlegging av barn og unges psykiske helse, samt økt forskningsarbeid.

Økt innsats i kommunene

For å styrke innsatsen i kommunene vil aktuelle tiltak bli satt i verk i regi av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med bl.a. kommunesektoren, brukerorganisasjonene og andre berørte samarbeidspartnere:

  • Tydeliggjøring av forventninger, plankrav og krav til måloppnåelse i tilknytning til de øremerkede midlene

  • Utvikling av kvalitetsindikatorer skal gjennomføres av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med brukerorganisasjonene og andre. Brukermedvirkning skal være et selvstendig kriterium for kvalitetsvurdering

  • Bedre kunnskapen om situasjonen i kommunene ved å utvikle "kommunediagnose". Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med kommunal sektor og brukerorganisasjonene utvikle dette

  • Idebank som gjør gode erfaringer tilgjengelige for kommunene

  • Etablering av nasjonalt kompetansesenter og nasjonalt kompetansenettverk i lokalt psykisk helsearbeid.

  • Gjennomføre regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse, blant annet ved å utvikle samordnede lavterskeltilbud for barn og unge.

  • Særlig oppfølgingstiltak for å styrke arbeidet med individuelle planer

  • Mentale Helse Norge har igangsatt et arbeid for å "brukersertifisere" kommuner. Mental Helse Norge og Sosial- og helsedirektoratet vil vurdere dette, og eventuelt videreutvikle et prosjekt i samarbeid med kommunene og andre

  • Samordne med oppfølging av kvalitetsmeldingen for pleie- og omsorgstjenesten om forbedring av eldres psykiske helse

Kulturer og holdninger i tjenesteapparatet

Det er behov for et mer målrettet arbeid i forhold til å utvikle tjenesteapparatet til å tilby tjenester basert på brukernes behov, på brukernes premisser i direkte samarbeid med brukerne i tråd med målsetningene i Opptrappingsplanen.

Sentrale tiltak for å styrke området vil være:

  • Utarbeide en strategi for kultur og holdningsendring i tjenesteapparatet i samarbeid med bruker- og fagorganisasjoner.

  • Vurdere og igangsette prosjekter for utvikling av nye perspektiver på brukerkompetanse og hjelperroller

  • Styrke ledelsesutvikling for ledere i kommuner og helseforetak

  • Plan for brukermedvirkning i regi av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med brukerorganisasjoner og berørte tjenester.

  • Synliggjøre gode arbeidsmåter og gode erfaringer.

Akuttfunksjoner - samarbeid innen spesialisthelsetjenesten og mellom nivåene

Sosial- og helsedirektoratet viderefører i 2004 prosjekt om utvikling av bedre akuttfunksjoner, bedre samspill med DPSer og kommuner, og fokus på riktig tilbud til den enkelte pasient. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med de regionale helseforetakene.

Direktoratet vil i 2004 foreta en forsterket oppfølging av at individuelle planer blir et anvendt redskap for å få til samspillet mellom ulike aktører ved planlegging og gjennomføring av tiltak for den enkelte.

Arbeid og sysselsetting for personer med psykisk sykdom

  • Arbeidsdirektoratet/Aetat har i 2003 satt i gang et utviklingsprosjekt i samarbeid med trygdetaten, brukerorganisasjoner, kommunesektoren og Sosial- og helsedirektoratet for å styrke arbeidet med å tilrettelegge for økt yrkesdeltakelse blant personer med psykiske problemer og lidelser.

  • I St.prp. nr. 63 (1997-98) Opptrappingsplan for psykisk helse er det forutsatt at 186 mill. kroner skal avsettes til arbeidsmarkedstiltak gjennom Aetat. Alternativ kanalisering av opptrappingsmidlene vil bli vurdert, med sikte på et nærmere samarbeid med kommunene. Formålet med tiltaket ligger fast. Bevilgningen til Arbeids- og administrasjonsdepartementet innenfor Opptrappingsplanen var i 2003 64 mill. kroner. Denne foreslås økt med i alt 15 mill. kroner. Bevilgningen i 2004 vil da bli 82,7 mill. kroner, medregnet prisjustering.

Særskilte grupper

Behovet for særlig innsats for spesielle grupper vil bli markert i styringsdokumentet til de regionale helseforetakene. Sosial- og helsedirektorat har i oppdrag å bistå i kompetanseoppbyggingen. Dette gjelder bl.a. følgende områder:

  • Dobbeltdiagnose (psykisk lidelse kombinert med rusproblem)

  • Spiseforstyrrelser

  • Eldre med psykiske lidelser

  • Ofre for vold og traumatisk stress

  • Selvmordsutsatte

  • Det arbeides i tillegg med styrking av tverrfaglig og tverretatlig kompetanse for de to sistnevnte gruppene.

Opptrappingsplanen i budsjettforslaget for 2004

I budsjettforslaget for 2004 avsettes det 701 mill. kroner mer til psykisk helse sammenliknet med saldert budsjett for 2003. Fordelingen av beløpet på 701 mill. kroner er vist i tabellen nedenfor.

Styrking av psykisk helsearbeid 2004.

(i mill. kr)

Kommunale tjenester (øremerket tilskudd)1

236

Spesialisthelsetjenesten (øremerket tilskudd)2

410

Andre statlige tiltak3

55

Sum Opptrappingsplanen for psykisk helse

701

1 I dette beløpet inngår en styrking av Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 70 mill. kroner til boliger tilrettelagte for psykisk syke. Det resterende beløpet, 166 mill. kroner, går til styrking av Helsedepartementets bevilgning til psykisk helsearbeid i kommunene (kap.743 post 62).

2 Av dette beløpet er 60 mill. kroner til poliklinikkrefusjoner på kap.732 post 77 og 20 mill. kroner til privatpraktiserende psykologer og psykiatere med driftsavtale. 230 mill. kroner er lagt inn på kap.732 post 70-75 til investeringsformål i spesialisthelsetjenesten. Resterende 100 mill. kroner er lagt inn på kap.743 post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern.

3 Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett er styrket med 15 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser, og 2 mill. kroner til Folkehelseinstituttet over kap.710 post 01. Videre er 15 mill. lagt inn på kap.743 post 73 tiltak mot vold og traumatisk stress og øvrige 23 mill. kroner på kap.743, post 70 bruker-, informasjons-, og kompetansetiltak.

I tillegg til beløpene i tabellen kommer kommunenes og spesialisthelsetjenestens økte inntekter fra egenbetaling.

Bevilgninger over Opptrappingsplanen for psykisk helse og forslag for 2004 (inklusiv priskompensasjon)1

Kap/post

Tiltak

Bevilgning 2003

Forslag 2004

Endring 2003-2004

701.50

Norges Forskningsråd

29 533

30 715

1 182

707.01

Nasjonalt Folkehelseinstitutt

3 000

5 100

2 100

730.71

Poliklinikkrefusjoner

91 000

154 000

63 000

730.72

Regionale særskilte funksjoner

19 200

19 850

650

732.70

Tilskudd til helseforetakene (Viken senter investering)

0

30 000

30 000

732.71-75

Tilskudd til helseforetakene (investeringer)

467 000

683 000

216 080

732.71

Tilskudd til helseforetak øst (IKST)

2 285

2 363

78

743.21-75

Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

1 546 730

2 021 213

474 483

1590/1592

Arbeidsmarkedstiltak

65 700

82 900

17 200

571.68

Rammetilskudd kommuner (forsøkskommuner - overført 743)

80 174

0

-80 174

586.62

Oppstartstilskudd (boliger)

118 000

172 700

54 700

586.63

Amortiseringstilskudd, boliger

50 700

66 800

16 100

580.70

Bostøtte

35 600

35 600

0

Sum

2 508 922

3 304 241

795 319

Det opplyses om at tabellen er endret fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) og omfatter nå kun midler bevilget over Opptrappingsplanen inkl. prisjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formål

Formålet er å utvikle et tjenestetilbud i tråd med brukernes behov. Posten finansierer sentrale helsemyndigheters oppfølging av satsningen på psykisk helse jf. St.meld. nr. 25 (1996-97), St.prp. nr. 63 (1997-98) og lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering av psykisk helsevern. Sentrale virkemidler er den statlige oppfølgingen og veiledningen overfor kommunesektoren gjennom rådgiverne for kommunenes psykisk helsearbeid hos Fylkesmennene. Videre finansieres engasjementer knyttet til særskilte stillinger for å gjennomføre satsingen. Posten skal dekke utredningsvirksomhet som er nødvendig for å gjennomføre Opptrappingsplanen, samt utviklingsarbeid i psykisk helse.

Resultatrapportering 2002

Landets kommuner har fått oppfølging og veiledning gjennom rådgiverstillinger innenfor psykisk helsearbeid. I 2003 igangsettes gjennomgang av rådgivernes arbeidsoppgaver for å tydeliggjøre oppgaver av størst betydning for målene i Opptrappingsplanen.

Følgende utredninger er arbeidet med og gjennomført:

  • Utredning om innhold og organisering av nasjonal kompetanse om ulike grupper av psykisk traumatiserte er ferdigstilt.

  • Strategi for barn og unges psykiske helse er utarbeidet og lagt frem i 2003. - Arbeidet med en egen videreutdanning i psykososialt arbeid er noe forsinket, men ferdigstilles i 2004.

  • Arbeidet med utvikling og organisering av kompetanseoppbygging for behandling av seksuelt misbrukte barn er gjennomført og videreført i 2003.

  • Igangsatt utvikling av tiltak for kompetanseheving i behandling av spiseforstyrrelser.

  • Utredning om hvordan brukerkompetansen kan implementeres i tjenestene og utdanningene er forsinket og vil bli fulgt opp i 2004.

  • Arbeidet med å revidere psykisk helsevernloven er utsatt og igangsatt i 2003.

  • Arbeidet med utvikling av en strategi for sysselsettingsarbeid for mennesker med psykiske lidelser er igangsatt i 2003, jf. post 70.

Satsingsområder i 2004:

Rådgivere i psykisk helsearbeid

Den statlige oppfølgingen gjennom rådgiverne i psykisk helsearbeid videreføres og intensiveres. Rådgiverne skal i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet bidra til utvikling av kommunenes psykiske helsearbeid. Status for Opptrappingsplanen viser at det er behov for en mer målrettet innsats ovenfor kommunene. Dette gjelder myndighetsoppgaven som omfatter vurdering og oppfølging av kommunene for utbetaling av øremerkede tilskudd. Videre skal rådgiverne gi råd og veiledning overfor kommunene og det er viktig at det framover etableres nettverk mellom kommunene der DPSene trekkes inn. Særlig oppmerksomhet må rettes mot å gi bistand til kommuner som er kommet kort i arbeidet med å gjennomføre Opptrappingsplanen. Rådgiverne skal bidra til å øke kunnskapen om utviklingen i kommunene. En prioritert oppgave for rådgiverne, blant annet gjennom opplærings- og informasjonssystem, vil være å bidra til at det utarbeides individuell plan for personer med langvarige og sammensatte behov. Oppdragsbeskrivelsen for rådgiverne, som er under ajourføring, skal tydeliggjøre disse oppgavene. Departementet forutsetter at disse oppgavene prioriteres, samt at rådgiverne i sin helhet nyttes til dette arbeidet.

Evalueringsrapporter viser at det er stor forskjell mellom kommunene med hensyn til hva de har oppnådd. Rådgiverne i psykisk helsearbeid er et av statens viktigste virkemiddel for å oppnå planens mål og intensjoner i kommunene. For å vurdere bruken av dette virkemiddel, og sikre at det nyttes best mulig videre i planperioden, vil departementet gjennomføre en prosessevaluering i 2004.

Utviklingsarbeid og utredninger

Utviklingsarbeid og utredninger som særlig skal prioriteres i 2004 er:

  • Utrede organisering av regional og lokal kompetanse og tjenester til ulike grupper av traumatiserte, samt oppfølging av sluttrapport

  • Utvikling av selvmordsforebyggende arbeid, blant annet basert på resultater fra utredningen om traumatiserte

  • Videreføre arbeidet med handlingsplanen mot tvang

  • Styrke informasjon og kommunikasjon om arbeidet med psykisk helse og Opptrappingsplanen, bl.a ved jevnlige nyhetsbrev

  • Revidere strategiplan mot spiseforstyrrelser

  • Ferdigstille utarbeiding av videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge

  • Utredninger og utviklingsarbeid som inngår i strategiplanen for barn og unges psykiske helse

  • Utarbeide og iverksette en plan for økt brukermedvirkning og styrking av brukere på individ og systemnivå

  • Utrede et kompetansesenter med oppgave å fremme kunnskap om lokalbasert psykisk helsearbeid basert på et bruker- og mestringsperspektiv

  • Etablere idebank og nettverk for å fremme lokalbasert psykisk helsearbeid

  • Utarbeide strategi for kultur og holdningsendring

Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene, kan overføres

Formål og hovedprioriteringer

Målet for tjenester til mennesker med psykiske lidelser er å bidra til å fremme selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov. Målsettingen med innsatsen overfor barn og unge er å bygge opp et tjenestetilbud til barn og unge i risikosonen eller som allerede har utviklet psykiske lidelser og til deres familier, og styrke det helsefremmende og forebyggende psykososiale arbeidet. Det er viktig å få til et helhetlig, sammenhengende og kvalitativt godt tjenestetilbud til den enkelte.

En forutsetning i Opptrappingsplanen er at kommunenes ordinære tiltaksapparat yter tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Gjennom brukermedvirkning og lokalt planarbeid, skal tjenestene ivareta den enkeltes behov for hjelp. I en del kommuner har man kommet for kort i dette arbeidet, og en hovedutfordring er å få løftet de kommunene som fortsatt gir feltet for lav prioritet. Små kommuner synes ofte å mangle et godt fagmiljø for arbeid med psykisk helse. En viktig side ved det løftet som skal gjøres vil måtte innebære å heve kvaliteten på de tilbudene som gis, men også å etablere ordninger for systematisk innsamling og spredning av erfaringer.

Brukerperspektivet forutsettes lagt til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene. Ved siden av at innflytelse på egen livssituasjon er et gode i seg selv, vil brukermedvirkning være et bidrag til bedre tjenester. Brukermedvirkning styrker dessuten den enkeltes muligheter til å mestre eget liv og bidrar til økt åpenhet omkring psykiske lidelser. Tiltak for å styrke den kommunale satsingen er nærmere beskrevet under innledningen til kap 743.

Rapportering og statusvurdering etter 4 år

De første forskningsrapportene fra evalueringen av Opptrappingsplanen viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Rapportene peker på at det finnes en rekke kommuner som har satset godt på psykisk helsearbeid. En hovedutfordring videre er å få løftet det store antallet kommuner der tilbudet henger etter. Tiltak som settes i verk for å legge til rette for økt innsats, er omtalt nedenfor.

Tabellen nedenfor viser faktisk aktivitetsøkning sett i forhold til måltallene i Opptrappingsplanen.

Kapasitetsøkning - kommunale tjenester.

  Måltall. Planlagt økning fra 1998 til 2006Faktisk økning fra 19981Andel av økning 1999-2006 (pst.)
    til 2001til 2002til 2001til 2002

Omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser

3400

7102

1587

21

47

Årsverk i alt

4770

1000

1372

21

29

Årsverk tiltak for voksne i alt

3710

790

1036

21

28

- hjemmetjenester mv.

3400

380

526

11

15

- behandlingstilbud, veiledning

309

234

309

75

100

- aktivitetstilbud m.v.

3

176

201

Årsverk barn og unge i alt

1060

210

336

20

32

- helsestasjon, skolehelsetjeneste

800

131

206

16

26

- annen forebygging/psykososialt arbeid

260

79

130

30

50

Støtte brukerorganisasjoner (mill. kroner)

4

7,1

8

Kompetansetiltak, rekruttering (mill. kroner)

4

23,6

22

1 Pga. tidligere endringer i registreringsrutinene foreligger ikke direkte sammenliknbare tall. For 1998 bygger kolonnen på beregnede tall.

2 Gitte tilsagn.

3 Ikke registrerbart måltall. Se teksten.

4 Måltall er ikke definert i Opptrappingsplanen, men kommunene kan nytte midler til slike formål.

Det knytter seg måleproblemer til resultatrapporteringen fra kommunene fordi virksomheten organisasjonsmessig og dermed regnskapsmessig i stor grad er integrert i øvrig virksomhet. Med dette forbeholdet viser rapportene fra kommunene en tilfredsstillende økning i aktivitet, sett i forhold til økningen i de økonomiske tilskuddene. Eksempelvis viser tabellen at 29 prosent av måltallet for nye årsverk i kommunene er nådd i 2002. Dette er et tilfredsstillende resultat i lys av at 27 prosent av forventet økning i driftstilskuddet til kommunene er bevilget ved utløpet av 2002.

Ved utgangen av 2002 er det samlet sett gitt om lag 1600 boligtilsagn innenfor Opptrappingsplanen. Innen utløpet av 2004 er det forutsatt gitt i alt 3 400 tilsagn, som er måltallet for boligsatsningen i Opptrappingsplanen. Det har vært lagt vekt på bygging av tradisjonelle boliger tilrettelagte for psykisk syke. Det er nå lagt til rette for større fleksibilitet i valg av boligløsning finansiert over Opptrappingsplanen.

Brukerorganisasjonene innen psykisk helse har vurdert at det utover de 3 400 boligene som er lagt til grunn i Opptrappingsplanen, finnes et ytterligere behov for boliger. Spesielle behov for boligtiltak til mennesker med psykiske lidelser er forutsatt ivaretatt innenfor rammene av Regjeringens ordinære satsing på boliger til særlig utsatte grupper. Videre boligpolitisk satsning vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med i forbindelse med fremleggelse av en Stortingsmelding om boligpolitikken.

Tjenestetilbudene i kommunene til voksne har gjennomgående hatt en positiv utvikling. En vesentlig del av personellveksten i kommunene omfatter kvalifisert personell med 3-årig høgskoleutdanning, hvilket bidrar til å sikre kvalitet i det psykiske helsearbeidet. Det har ikke vært mulig å få rapporteringstall for personer som mottar dagaktivitet-, kultur- og fritidstilbud. Veksten på disse områdene inkl. støttekontakter er på 176 årsverk eller nær 18 prosent av samlet vekst i årsverk i kommunene.

Tilbudet til barn og unge viser en økning omtrent som for voksne. Vurdert samlet siden de øremerkede midlene ble innført i 1995, har man imidlertid på dette feltet kommet kortere enn ønskelig. Andelen av de øremerkede tilskuddene som kommunene setter av til barn og ungdom er på landsbasis om lag 20 prosent. Det er store variasjoner mellom kommunene, og det er betydelige behov for omstrukturering, mer tverrfaglig kompetanse og styrket samarbeid. Mange kommuner synes fortsatt å ha utilstrekkelige tilbud til barn og unge som er i risikosonen eller har utviklet psykiske problemer.

Vurderingen av status for forbyggende tiltak i kommunene viser at det forebyggende arbeidet er for dårlig utviklet, og at det er mangel på systematiske og kunnskapsbaserte tiltak. Enkelte tjenester er dårlig utbygd i mange kommuner. Spesielt synes målrettete tiltak for barn og unge å være lite utviklet. Dette er spesielt alvorlig med tanke på at problemer ikke fanges opp tidlig, slik at det tar for lang tid før tiltak settes inn.

Kommunene kan nytte de øremerkede midlene til å støtte brukerorganisasjoner. Dette er bare gjort i meget begrenset grad. Kommunene er oppfordret til å styrke samarbeidet med brukerorganisasjonene.

Resultatrapportering 2002: I 2002 mottok kommunene 1062 mill. kroner i øremerkede tilskudd til tiltak for personer med psykiske lidelser og forebyggende tiltak. Beløpet omfattet om lag 64 mill. kroner til de 20 forsøkskommunene som bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I tillegg kommer midlene til kompetanseheving på 42 mill. kroner og 3 mill. kroner til forsøket med familiesentre. I likhet med tidligere år er kommunene pålagt å rapportere om bruken av midlene.

Forsøk med familiesentre i seks kommuner, med sikte på å utvikle et helhetlig tilbud til barn og unge med hovedvekt på å møte psykososiale problemer er nå kommet godt i gang. Det er betydelig interesse for å organisere tjenestene på en slik måte også blant en rekke kommuner som ikke inngår i selve forsøket. Nettverk for interesserte kommuner er under etablering. I 2003 ble forsøket styrket med 2 mill. kroner til 5 mill. kroner.

I 2002 ble 42 mill. kroner benyttet til lønnstilskudd til kommuner for deltakere i tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid og etterutdanning for personell i kommuner og spesialisttjenesten om spiseforstyrrelser, schizofreni og barn og unge med psykisk syke omsorgspersoner.

Satsingsområder og mål for 2004

Det er foreslått bevilget 1 601,5 mill. kroner til kommunal satsing på psykisk helsearbeid i 2004. Det innebærer en økning på 166,1 mill. kroner fra 2003. I tillegg kommer priskompensasjon på 45,8 mill. kroner. Det er overført 82,8 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i forbindelse med at forsøksordningen for kommunale tilskudd er avsluttet.

Brukermedvirkning

En forutsetning for et godt psykisk helsearbeid innebærer økt vekt på brukermedvirkning. Brukerorganisasjoner har meldt at brukermedvirkning både i planarbeid og i utviklingen av tjenester til den enkelte er kommet for kort. For å få utbetalt øremerkede tilskudd må kommunene kunne godtgjøre reell brukermedvirkning. Videre foreslår departementet at støtte til brukerorganisasjonene og brukertiltak skal være et vilkår for utbetaling av øremerkede midler.

Individuell plan

Innføringen av individuelle planer og utarbeidingen av disse har ikke kommet så langt som man forutsatte. Det er en prioritert oppgave for rådgiverne i psykisk helsearbeid å bidra til at det utarbeides individuelle planer for personer som har psykiske lidelser med langvarige og sammensatte behov. Det er imidlertid behov for ytterligere intensivering av innsatsen på dette området. Bruken av individuelle planer vil også kunne bli styrket, under forutsetning av at Stortinget vedtar regjeringens forslag om å hjemle forskrift om individuelle planer også i sosialtjenesteloven under behandlingen av Ot.prp. nr. 54 (2002-2003). Departementet vil intensivere oppfølgingen av arbeidet med individuelle planer, gjennom å legge til rette for oppfølging av personell i kommunene og spesialisthelsetjenesten, og presisere ansvaret.

Kompetanseutvikling

Kommunene har ansvar for rekruttering og kompetanseheving for sine ansatte. De kommunale planene for psykisk helsearbeid skal forutsetningsvis også omfatte tiltak for å sikre tilstrekkelig personell med tverrfaglig og riktig kompetanse og tiltak rettet inn mot å sikre stabilt og faglig oppdatert personell. I tillegg til kommunenes bruk av øremerkede midler til kompetanse, vil særskilte statlige tiltak bli prioritert i 2004:

  • Etterutdanningstiltak i bl.a. spiseforstyrrelser, schizofreni og barn og unge med psykisk syke omsorgspersoner

  • Videreutdanning i psykisk helsearbeid for høgskoleutdannet personell i kommunene

  • Informasjons- og oppfølgingsvirksomhet overfor kommunene

  • Støtte og selvhjelpsgrupper for mennesker med moderate og lettere psykiske lidelser

  • Kompetanseheving i forhold til psykiske lidelser hos eldre

Strategiplan for barn og unges psykiske helse omtaler et særskilt behov for utvikling og styrking av videreutdanning og kompetansetiltak i forhold til barn og unges psykiske helse og støtte til foreldre.

Det ble i St. prp. nr. 1 (2002-2003) pekt på at det er behov for klargjøring av innhold i og organisering av det psykiske helsearbeidet i kommunene, dvs. kommunenes tjenester til mennesker som har eller står i fare for å få psykiske plager eller lidelser. Gjennomgangen av status og utvikling viser at det er et stort behov for styrking av faglig innhold og kvalitet i de kommunale tjenestene. Også fra universitets- og høgskolehold er det understreket behov for samling, systematisering og spredning av erfaringer og kunnskap, blant annet i form av en idébank.

  • Departementet vil videreføre rådgiving og veiledning til kommunene i utviklingen og utbyggingen av det psykiske helsearbeidet.

  • For å styrke kunnskapsgrunnlaget for det psykiske helsearbeidet, tar departementet sikte på å utrede og etablere kompetansenettverk og kompetansesenter for psykisk helsearbeid i kommunene. Målet er å spre kunnskap og erfaringer, og stimulere til utvikling av modeller og evaluering.

  • Avklare og styrke fastlegenes og psykologenes rolle i det psykiske helsearbeidet i kommunene.

Av den foreslåtte økte bevilgning til kommunene i 2004 foreslås 5 mill. kroner til utvikling av kompetansesenter, nettverk og oppfølging av kompetansetiltak for kommunene i strategiplan for barn og unges psykiske helse.

Barn og unge

Det er indikasjoner på at kvantitativt følger kommunene samlet opp signalene om sterkere vektlegging av gruppen barn og unge. Departementet mener derfor at den fremste utfordringen nå synes å være at den enkelte kommune gir denne veksten et kvalitativt godt innhold. Kommunenes innsats overfor barn og unge skal særlig skje gjennom utbygging av psykososiale tjenester, samarbeid med barnehager og skoler, bruk av støttekontakter, kultur- og fritidstiltak og ved styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

I september dette år ble Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse lagt fram. Planen har en klar helsefremmende og forebyggende profil, og fremmer strategier og tiltak som kan bedre barn og unges psykiske helse på de ulike arenaer hvor barn befinner seg (jf. innledningen til kap.743).

I rundskriv om nasjonale mål og hovedprioriteringer i kommunenes helse- og sosialtjeneste, er ett av tre viktige satsningsområder tilbudet til mennesker med psykiske lidelser med spesiell vekt på tilbudet til barn og unge. Det fremgår av rundskrivet at minimum 20 prosent av de øremerkede midlene bør rettes mot barn og unge. Midlene kan nyttes til

  • Utbygging av psykososiale tjenester og kultur- og fritidstiltak for barn og unge som har eller som er særlig utsatt for psykiske problemer eller lidelser

  • Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med vekt på psykososialt arbeid og etablering av helsestasjon for ungdom.

Forsøket med familiesentre videreføres med 5,2 mill. kroner. Et bredt og tverrfaglig miljø i helsestasjon for ungdom forutsetter psykologisk, sosialfaglig og medisinsk kompetanse og samarbeid med frivillige organisasjoner.

  • Departementet vil bidra med å utvikle samordnede lavterskeltiltak for barn og unge i samarbeid med berørte departementer.

  • Økt rekruttering og styrking av psykososial kompetanse i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, i tråd med Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse.

Voksne

Kommunenes innsats bør særlig rettes inn mot mennesker med alvorlige eller moderate psykiske lidelser og særlig vektlegge:

  • Tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand

  • Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting

  • Mulighet til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon

  • Nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester

  • Styrking av bruker-/pårørendeorganisasjonene og brukerrettede tiltak

Tilskuddene kan nyttes til:

  • Nye tilrettelagte boligtilbud

  • Styrking av hjemmebaserte tjenester og boveiledning

  • Utvikling av varierte aktivitetstilbud

  • Flere støttekontakter, kultur- og fritidstiltak - gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner

  • Styrking av øvrige tilrettelagte tjenester i kommunen

Boliger: De resterende 913 tilsagn om boliger tilrettelagt for psykisk syke vil bli gitt, slik at alle 3 400 tilsagnene over Opptrappingsplanen er gitt ved utgangen av 2004. Det vises til omtale under statusvurderingen.

Sysselsetting: Det er behov for et nærmere samarbeid mellom kommunene, Aetat og trygdeetat, for å sikre at arbeidsmarkedstiltak blir gitt som en del av en helhetlig rehabilitering. Arbeid med en strategi er i gang, og dette arbeidet vil bli videreført (jfr. post 70).

Særlig ressurskrevende brukere: Et økende antall særlig ressurskrevende brukere skrives ut til kommunene fra spesialisthelsetjenesten. Utskriving er ikke alltid tilpasset mottakerkommunens forutsetninger, og samarbeidet før utskriving har ikke vært tilfredsstillende. Det tar tid å etablere et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten om utarbeiding av individuelle planer, og dette kan slå særlig uheldig ut for denne brukergruppen.

Stortinget ba ved behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003) Regjeringen innføre en finansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere der det kompenseres for 80 pst. av de totale utgiftene på landsbasis til særlig ressurskrevende brukere utover 700 000 kroner. Det vises til St.prp. nr. 1 (2002-2003) Sosialdepartementet.

Kommunenes rapportering og planlegging

Forsøket med øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner avsluttes i 2004. Beløpet som inngikk i forsøket fordeles etter gjeldende nøkkel, og er øremerket for samtlige kommuner.

Kommunene pålegges å rapportere om bruken av tilskuddene i likhet med tidligere år. Vilkår for å få utbetalt tilskudd i 2004 vil blant annet være at kommunen har levert tilfredsstillende rapport om bruken av 2003-tilskuddet, at aktivitetene i den enkelte kommune økes minst tilsvarende økningen i det øremerkede tilskuddet og at reell brukermedvirkning gjennomføres.

Kommunene har i hovedsak oppdatert sine planer for psykisk helsearbeid. Helsedepartementet vil vurdere praktiske opplegg for videre oppfølging av dette planarbeidet i nær sammenheng med kommunenes ordinære planarbeid for den resterende delen av Opptrappingsperioden. Også på dette området vil departementet i samarbeid med rådgiverne hos fylkesmannen fortsatt prioritere en nærmere oppfølging av kommunene.

Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å utvikle bedre tjenester for barn, ungdom og voksne. Virkemidlene er; personell og kompetansetiltak, brukerstyrking, informasjon, utviklingsarbeid, særskilte satsningsområder og oppfølgingstiltak. Posten er redusert med 23,2 mill. kroner som er overført til post 73, sammen med tiltak mot vold og traumer, seksualisert vold, hjelp til voldsofre og andre psykisk traumatiserte, og tiltak mot selvmord.

Post 70 foreslås styrket med 23 mill. kroner i 2004. Til sammen foreslås det bevilget 273,66 mill. kroner over denne posten for 2004. Den økte beregningen skal særlig prioritere oppfølging av Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse.

Kultur og holdningsendring

Kvalitetsmålene forutsetter de fleste steder endring av både holdninger, arbeidsmetoder og kulturer og perspektiv for behandling hos både personell og brukere, så vel som tjenesteansvarlige. Det handler blant annet om å tilrettelegge tjenester ut ifra et ressurs- og mestringsperpektiv, om nye perspektiv på likeverdige roller som behandler og bruker, om å bygge ned etablerte arbeidsmønstre og etablere nye samhandlingsmønstre både i forhold til andre tjenesteytere og i forhold til brukere og pårørende.

I tråd med tiltaket i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid fikk Rådet for psykisk helse, som både har fag- og brukerorganisasjoner som medlemmer, i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt med sikte på å bidra til kulturendring og kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid basert på et brukerperspektiv. Forprosjekt munnet ut i en rapport sommeren 2003. I rapporten påpekes det at det gjenstår en god del før tjenestene kan sies å være helhetlige og basert på brukernes behov og medvirkning. Det foreslås en rekke tiltak som i løpet av høsten 2003 skal utdypes og konkretiseres.

Mål 2004: Vurdere tiltak som foreslåes og iverksette målrettede tiltak for å bidra til nødvendig kultur - og holdningsendring for å oppnå tjenester basert på brukermedvirkning og brukernes behov. Det skal utarbeides en strategi for arbeidet med kultur og holdningsendring i samarbeid med bruker- og fagorganisasjoner. Det foreslås avsatt inntil 3 mill. kroner til dette arbeidet i 2004.

Brukerstyrking

Økt brukermedvirkning og styrking av brukernes egne ressurser er et overordnet mål i Opptrappingsplanen. Stortinget påpekte i Innst. S.nr.222 (1997 - 98) at brukernes behov og medvirkning er sentralt for økt kvalitet på tjenestene, og at dette vil medføre store utfordringer for organisasjonene. Sterke brukerorganisasjoner, lokale brukermiljøer og reell brukerdeltagelse er en forutsetning for å oppfylle intensjonene i Opptrappingsplanen. I tillegg til midler under denne posten er midler til brukerorganisasjoner og brukertiltak ett av formålene med øremerkede midler til kommuner og helseforetak.

Rapportering 1999-2002:

Brukerperspektivet har fått økt legitimitet i utviklingen av tjenestetilbudene, og brukerorganisasjonene har vist seg som pådrivere og bidragsytere i utviklingsarbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er store forskjeller i det lokale og regionale arbeidet. Følgende tiltak har vært viktige for utviklingen på feltet:

  • Referansegruppe for brukerorganisasjoner innen psykisk helse bestående av fem organisasjoner, har samarbeidet med departementet/ direktoratet siden 1998 for å sikre gjennomføringen av Opptrappingsplanens mål, og det holdes årlige konferanser med alle brukerorganisasjonene på psykisk helsefeltet.

  • I 1999 ble det etablert en egen tilskuddsordning for økte driftsmidler til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse. Tilskuddene er i perioden 1999-2002 øket fra 5 til 12 mill. kroner.

  • Helselovene som trådte i kraft 01.01.01 vektlegger økt brukermedvirkning. Det vises bl.a. til Helseforetakslovens § 35, annet ledd og vedtektenes § 14 der det stilles krav om at brukerinnflytelse skal legges til grunn i planlegging og gjennomføring av tjenestetilbudene på overordnet og individuelt nivå

  • Forskrifter om individuelle planer som trådte i kraft 01.07.01, pålegger bruker- og pårørendedeltakelse i utarbeidelsen av individuelle planer.

  • Alle kontrollkommisjonene innen psykisk helsevern skal oppnevne minimum et medlem som representerer brukernes interesser.

  • Brukerrepresentasjon i kvalitetsutvalg ved helseinstitusjoner er lovfestet.

  • Ordningen med pasientombud skal også gjelde for pasienter innen psykisk helsevern.

  • Selvhjelpsfeltet er styrket. En nasjonal plan for styrking av feltet er utarbeidet i samarbeid med blant annet Norsk Selvhjelpsforum og legges frem i 2003. Hovedtiltakene i planen er gitt i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge.

  • Et brukerstyrt nettverk for å styrke brukerkunnskap og kompetanse samt aktiv spredning av denne er utredet, men prosjektet er inntil videre stilt i bero.

  • Mental Helses hjelpetelefon (til hjelp for mennesker med psykiske lidelser i akutte kriser, og en hjelp til å finne frem i hjelpeapparatet) drives av Mental Helse Norge. Mental Helse får årlige driftstilskudd over denne posten. Bevilgningen er øket fra 5 mill. kroner 1999 til 6 mill. kroner i 2002. Henvendelsene økte fra 38 000 i 2001 til over 41 000 i 2002.

  • Kommunene er forutsatt å samarbeide med brukere og brukerorganisasjoner om utvikling av planer og tiltak, samt nytte øremerkede tilskudd til å støtte lokale brukerorganisasjoner (jf. post 62).

  • Brukertiltak: Tiltak som har som formål å bidra til økt brukermedvirkning, styrke brukerkompetansen, eller brukerstyrte tiltak. Det ble i 2003 igangsatt en tilskuddsordning for brukerstyrte sentra med tanke på å prøve ut ulike modeller samt innhente og systematisere erfaringer. Det samarbeides med brukerorganisasjonene og tiltaket videreføres i 2004.

  • Mental Helse har fått midler til å utrede status for brukermedvirkning i kommunene. Utredningsprosjektet gjennomføres i 2003-04 og vil danne grunnlag for målrettede tiltak for økt brukermedvirkning og for utvikling av modeller for dette lokalt.

  • Mental Helse Norge har tidligere utarbeidet en prosjektskisse for å utvikle et brukerkompetansesenter, Frognersenteret. Sosial- og helsedirektoratet er i dialog med Mental Helse Norge som nå har innsendt fornyet søknad. Søknaden vil nå bli vurdert.

Tilstandsvurdering

Tilbakemeldinger fra brukerorganisasjoner, regional stat, pasientombud, kommuner og spesialisttjenesten viser at det fortsatt er store utfordringer knyttet til brukerdeltagelse på alle nivåer. Erfaringene viser at det tar tid å endre kulturer i retning av reelt samarbeid og medvirkning og området krever ytterligere og målrettet innsats. Dette er med på å nødvendiggjøre en tidsmessig forlengelse av Opptrappingsplanen for psykisk helse med to år, slik at det er mulig å sikre en reell kulturendring. Skal man lykkes med reell brukermedvirkning, krever dette både holdningsendringer og nye arbeidsformer. Det er et særlig behov for innsats som fremmer holdningsendringer i hjelpeapparatet, slik at brukere og pårørende møtes med respekt og inviteres til aktiv medvirkning i utforming og gjennomføring av tjenestetilbudene. Det er viktig å styrke samarbeidet og dialogen mellom brukerne og tjenesteapparatet. Det er videre behov for å øke systematisering av brukererfaring og formidling av dette, samt utbygging av egne brukerstyrte tiltak.

Mål 2004:

Det er behov for å rette ytterligere og mer målrettet innsats mot å øke brukermedvirkning. En plan for dette skal ferdigstilles og iverksettes. Arbeidet krever tid og særskilt innsats, både i brukerorganisasjonene, i utdanningene og innenfor tjenesteapparatet.

Midler til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse: Tilskuddsordningen videreføres.

Selvhjelpsfeltet innen psykisk helse er viktig som alternativ og supplement til behandling for mange mennesker og bygger ofte på brukernes erfaring og kunnskap. Den nasjonale planen for selvhjelp skal iverksettes og følges opp i 2004.

Mental Helses Hjelpetelefon: Tilskuddet til hjelpetelefonen videreføres i 2004.

Brukertiltak: Departementet vil videreføre og intensivere tiltak og tilskudd til ulike prosjekt som kan stimulere til økt brukermedvirkning. Aktuelle tiltak, som tilskudd til etablering av brukerstyrte sentre gjennomføres i samarbeid med brukerorganisasjonene.

Den samlede bevilgningen til brukertiltak og selvhjelp foreslås økt reelt med 7 mill. kroner utover nivået i 2003. Til sammen foreslås det bevilget 40 mill. kroner til formålet i 2004.

Informasjon

Opptrappingsplanen slår fast at "Informasjonsspredning er viktig for å alminneliggjøre og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser".

Rapportering 1999-2003

Det er utarbeidet en overordnet strategi for informasjon om psykisk helse. Hovedmål med strategien "Noe å snakke om?" 1999-2006 er økt åpenhet og økt informasjon om psykisk helse, dette skal bidra til bedre kunnskap om hva som påvirker og fremmer psykisk helse. Økt kunnskap kan bidra til at tabuer og myter knyttet til psykiske lidelser og mennesker med psykiske lidelser reduseres. Strategien er utformet i samarbeid med bl.a. brukerorganisasjonene på feltet. Det satses spesielt på informasjon og kommunikasjon i forhold til tre hovedgrupper; barn og unge og deres nettverk, arbeidstakere og arbeidsgivere, brukere og tjenesteytere.

Siden 2000 er det utarbeidet delstrategier og utviklet og iverksatt en rekke informasjonstiltak og prosjekter overfor disse tre hovedgruppene. I tillegg er det lagt vekt på ulike oppmerksomhetsvekkende tiltak rettet mot befolkningen på Verdensdagen for psykisk helse. Tiltakene utformes og iverksettes i samarbeid med andre departementer, brukerorganisasjoner, organisasjoner for opplysningsvirksomhet innen psykisk helse, partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. Delstrategiene består av både nasjonale programmer og pilotprosjekter. Alle deler av informasjonssatsingen evalueres fortløpende for å sikre måloppnåelse og gi innspill til korrigeringer underveis og sikre best mulig effekt av informasjonstiltakene.

Barn og unge og deres nettverk: Prosjektene er igangsatt, i ferd med å implementeres og enkelte er fortsatt under utforming. Strategien legger opp til å nå ungdom på ulike arenaer; via lærere, fritidssektoren og gjennom undervisning på skolen. Satsingen er i hovedsak evaluert av Statskonsult. Arbeidsliv og psykisk helse: Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i samarbeid med blant annet Næringslivets Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen, Kommunenes Sentralforbund og Mental Helse Norge utarbeidet en egen delstrategi for arbeidsliv og psykisk helse i 2002. Arbeidet koordineres av Rådet for psykisk helse. Mål med tiltakene er å øke kunnskap og bidra til å endre holdninger og handlinger i forhold til psykisk helse, psykososiale belastninger og psykisk sykdom og dermed bidra til et arbeidsliv med redusert utstøting og økt inkludering.

Brukere og tjenesteytere: Mål for tiltakene er å bygge opp kompetansen i informasjons- og kommunikasjonsarbeid hos brukere, pårørende og tjenesteapparatet. Hensikten er at aktørene gjensidig kan formidle kunnskap, erfaringer og behov slik at tjenestetilbudene blir kvalitativt gode og tilpasset brukernes situasjon. Arbeidet startet i 2002, og det utvikles maler, modeller og verktøy for ulike typer informasjonsvirksomhet.

Verdensdagen for psykisk helse: Markeringen av Verdensdagen for psykisk helse er viktig for å nå bredt ut til befolkningen. Målet er å skape økt åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser ved å sette temaer om psykisk helse på dagsorden. I 2002 ble det gjennomført ca 400 arrangementer i hele landet i samarbeid mellom brukerorganisasjoner, fagfolk, kommuner og andre institusjoner. En omnibusundersøkelse viste at 41 pst. av befolkningen hadde lagt merke til Verdensdagen.

Mål 2004: Målrettede tiltak mot de utvalgte gruppene og befolkningen videreføres. Undervisningstiltakene rettet mot barn og unge og lærere videreutvikles og tilbys flere. Tiltakene rettet mot arbeidslivet gjennomgås og virkemidlene vurderes. Hjelpemidler og verktøy som er utviklet i 2002 og 2003 for å bedre kommunikasjon og informasjon tilbys nasjonalt til tjenesteapparatet og brukere. Maler og modeller for informasjon skal videreutvikles slik at de kan tilpasses flere og nye målgrupper.

Det foreslås at bevilgningen til tiltak i informasjonstrategien økes med 2 mill. kroner for å styrke informasjonsarbeidet for barn og unge. Samlet bevilgning i 2004 blir da 15,44 mill. kroner.

Personell og kompetansetiltak

For å øke helsefremmende arbeid, forebygging av psykiske problemer og bedre tilbudet til personer med psykiske lidelser, er det behov for økt rekruttering og kompetanseheving. I Opptrappingsplanen forutsettes det et kvalitativt bedre behandlingstilbud med øket faglig kompetanse. Forskning er nødvendig for å sikre nødvendig kunnskap om tiltak, tjenestebehov og behandlingsformer for å utvikle bedre tjenester. Det gjennomføres tiltak for å sikre økt rekruttering og kompetanseheving i tjenestene for ulike personellgrupper:

Psykologer

I Opptrappingsplanen forventes det mangel på psykologer også etter 2006. Det er derfor behov for ytterligere tiltak for økt utdanning og rekruttering, også i kommunene.

Rapportering for 2002: Opptaket til psykologistudiet økte med 8 plasser fra 1995 til 2000, og med ytterligere 16 fra 2000 til 2002, slik at det i 2002 ble tatt opp til sammen 232 nye studenter. Program for utdanning av psykologer med dobbelt kompetanse (forskning og klinisk virksomhet) startet opp i 2003, koordinert ved Universitetet i Bergen. Samtlige universitet deltar.

Mål 2004: Samarbeide med Utdannings- og forskningsdepartementet for å legge til rette for økt opptak videreføres. Prosjektet om dobbelt kompetanse videreføres. Arbeid med å legge til rette for økt psykologkompetanse i kommunene følges opp. Støtte til spesialisert etter- og videreutdanning videreføres.

Psykiatere

Det forventes en viss mangel på psykiatere også utover 2006. Det er derfor behov for å styrke rekrutteringen av både psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere.

Rapportering 2002: Utviklingen er positiv og andelen ubesatte stillinger redusert, men fortsatt stor. Sykehusene rekrutterer like stor andel av psykiaterstillingene som tidligere, på bekostning av rekruttering til DPS og poliklinikker. Antall andre legestillinger i sykehusene ble redusert i 2002.

Mål 2004: Rekrutteringen til desentrale tjenester følges opp. Ordningen med tilrettelagt utdanning av psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere i områder med svak dekning videreføres. Vurdering av ordningen, i forhold til omlegging av sykehusbasert spesialistutdanninger for leger og spesialistutdanning av kliniske psykologer, er forsinket og gjennomføres i 2004. Ordningen med dekning av lønn for obligatorisk tjeneste i pediatri til spesialiteten i barne- og ungdomspsykiatri videreføres, og det tas sikte på å evaluere ordningen i 2004. Støtte til prosjekt koordinert av Universitetet i Oslo som evaluerer den generelle undervisningen i kommunikasjon og læring av kommunikasjonsferdigheter videreføres. Støtte til spesialisert etter- og videreutdanning videreføres.

Videreutdanning for høgskoleutdannet personell

Over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er det tidligere bevilget 30 mill. kroner til oppretting av studieplasser i videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det vektlegges å tilby plasser til andre grupper enn de som tidligere har hatt tilgang, samt at det gis tilbud om deltids- og desentraliserte studieplasser. Et sentralt tiltak for kompetanseheving i kommunene er 50 pst. statlig lønnsdekning for ansatte som tar den tverrfaglige videreutdanningen.

Rapportering: Det er stor etterspørsel etter tilskuddsordningen i de fleste fylkene. I 2001 ble 763 studenter tatt opp til videreutdanningen. Mange kommuner har nå ansatte som har tatt denne utdanningen. Til sammen har 1200 gjennomført den tverrfaglige videreutdanningen fra 1998 - 2002. Mål 2004: Tverrfaglig videreutdanning videreføres og evalueres. Ordningen med statlig dekning av lønnsmidler over kap.743 post 62 videreføres og vurderes i sammenheng med evalueringen. Det er et mål å rekruttere fra kommuner som ikke har ansatte med denne utdanningen. Utarbeidelse av en videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge i kommunene for høgskoleutdannet personell, ferdigstilles i 2004. Støtte til etter- og videreutdanning videreføres.

Videreutdanning for personell med utdanning fra videregående skole m.m.

Rapportering for 2002:Nye læreplaner for videreutdanning i psykisk helse ble godkjent og vurdert i sammenheng med ny lov om fagskoler som ble behandlet våren 2003. Midler til kompetansehevende tiltak for ufaglærte ble videreført.

Mål 2004: Videreutdanningstiltak for gruppen sees i sammenheng med tiltak under Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell. Tilskudd for kvalifiseringstiltak for personell i kommunene som ikke har formalisert helse- og sosialfaglig utdanning videreføres, og er slått sammen med andre tildelinger til samme målgruppe.

Tilstandsvurdering av personelltiltak

Det er iverksatt en rekke tiltak for etter-, videre- og spesialistutdanning samt rekruttering. Når det gjelder kvantitativ økning av personell og personellkategorier vises det til post 62 for kommunene og post 75 for spesialisthelsetjenesten. Både i kommunene og i psykisk helsevern er rekrutteringen tilfredsstillende i forhold til målsetningene i Opptrappingsplanen. I psykisk helsevern for barn og unge er økningen i antall årsverk sterk. Økningen er særlig stor blant personell med høyere helsefaglig utdanning. Dette bidrar til økt kvalitet på tjenestene. Samtidig er det et mål å oppnå holdningsmessige og kulturelle endringer i tjenestene. Erfaringer og innspill fra bruker- og pårørendeorganisasjoner viser at man ikke er kommet langt nok med dette. For å oppnå dette er det behov for målrettet innsats på de innholdsmessige sidene ved utdanningene og kompetansetiltakene. Samtidig er det behov for tiltak rettet mot bedre ledelse og arbeidsmiljø.

Mål 2004:Helsedepartementet vil samarbeide med utdanningsmyndighetene, fag- og brukerorganisasjoner i 2004 for å vurdere konkrete tiltak for å bidra til holdnings- og kulturendringer i sentrale utdannings- og personellgrupper.

Kompetanseutvikling og utdanning innen spesielle områder

I St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet er det vist til behov for spesielle utdanningstiltak for områder som ikke er godt nok dekket i de ordinære spesialist- og videreutdanninger.

Rapportering 1998-2002: Det er gitt tilskudd til etterutdanning for personell i kommuner og spesialisttjenesten om bl.a. barn og unge som har psykisk syke omsorgspersoner, spiseforstyrrelser og schizofreni. I perioden er det over 300 som har deltatt i utdanningen om spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse, over 2000 i program om barn av psykisk syke foreldre, og over 1800 deltok i program for bedre behandling og oppfølging ved alvorlig psykisk sykdom.

Det bevilges også midler til dette over post 62. Særskilte kompetansehevende tiltak knyttet til vold, traumatisk stress og selvmord inngår i post 73. Utdanningsprogram for området rusproblemer og psykiske lidelser inngår i post 75.

Mål 2004: Tilskudd til etter- og videreutdanningstiltak videreføres for flere ordninger. Enkelte tiltak skal evalueres. Ytterligere kompetansetiltak om eldres psykiske helse vil bli vurdert. Det er særlig behov for å øke kompetansen om lokalbasert psykisk helsearbeid, og et eget kompetansesenter for dette utredes i 2004, jf. post 21 og 62. Samarbeid mellom tjenester og nivåer, brukermedvirkning og mestring vil være en plattform for alle nye tiltak.

Regionsentre for barn og unges psykiske helse

Sentrenes oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, veiledning og undervisning. Det vektlegges samarbeid med barnevernets utviklingssentre samt andre kompetansemiljøer som arbeider med barn.

Rapportering for1998 - 2002: Regionsentrene er tildelt midler til etter- og videreutdanningstiltak og antall utdannede kandidater har økt betydelig. Sentrene har også bidratt til økt forskning. Sentrene har primært vært rettet mot spesialisttjenesten, men har også kompetanse som er relevant i det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot barn og unges psykiske helse. Fra 2003 er Regionsentrenes mandat endret til å omfatte barn og unges psykiske helse generelt, med økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid og ikke kun spesialisttjenesten. Ekstern evaluering av sentrene er forsinket, men igangsatt i 2003.

Mål 2004:Sentrenes nye mandat legges til grunn for arbeidet og samarbeid med kompetansemiljøer innen forebygging, barnevern og rus. Kompetanseheving blant ansatte i kommunene og samarbeidskompetanse mellom tjenestene vektlegges. En forebyggingsavdeling ved senteret i Tromsø etableres og skal være i drift i 2004, jf. omtale i St.meld.nr.16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Det foreslås bevilget inntil 3 mill. kroner til ny avdeling. Regionsentrene skal styrkes i forhold til sitt nye mandat og skal bidra til å gjennomføre tiltak i Strategiplan for barn og unges psykiske helse.

Forskning og statistikkutvikling

Forskning er et grunnlag for å bedre tilbud i kommunene og spesialisttjenesten, samt heve den vitenskapelige statusen og øke rekrutteringen til fagfeltet. Regionsentre for barn og unges psykiske helse har forsknings- og utviklingsarbeid som hovedoppgave. Senter for atferdsproblemer og innovativ praksis er etablert for å gjennomføre forskningsarbeid. Rapportering for 2002: Forskningsmidlene ble i hovedsak bevilget til Norges Forskningsråd (NFR), programmene for Mental helse og Helsetjenester og helseøkonomi jf. kap. 701. For å følge effektene av Opptrappingsplanen og eventuelt justere bruken av virkemidlene, er det etablert et eget evalueringsprogram i NFR. I 2002 ble Folkehelsa tilført midler fra Opptrappingsplanen for å styrke forskning om psykisk helse. SINTEF Unimed utarbeider et forenklet rapporteringssystem for pasientdata fra psykisk helsevern. Arbeidet med nytt refusjonssystem for poliklinisk behandling ble avsluttet i 2002 (jf. kap. 730). SINTEF Unimed utarbeider i samarbeid med brukere og kommuner et verktøy for utarbeidelse av individuell plan. Planverktøyet skal ferdigstilles ved utgangen av 2003.

Mål 2004: Forskningsmidlene til Norges Forskningsråd, programmene for Mental helse og Helsetjenester og helseøkonomi og midler til evalueringsprogram for Opptrappingsplanen videreføres. Midler til Folkehelseinstituttet for økt forskning på psykisk helse over kap.710 post 01 (tidligere kap.707 post 01) videreføres samt styrkes med 2 mill. kroner. Planverktøy for å utarbeide individuell plan skal gjøres tilgjengelig for tjenestene. I tråd med Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse skal forskningssamarbeid og mestrings- og reciliensforskning styrkes.

Utdanning og forskning om atferdsproblemer

Barne- og familiedepartementet og Helsedepartementet samarbeider om tiltak for å bedre tilbudet til barn og unge med atferdsproblemer. Departementene har bidratt til å bygge opp kompetansen i forbindelse med innføring av nye metoder, MST - Multisystemisk behandling, PMT - Parent Management Training, og Webster-Stratton-metoden, samt ved å etablere et nasjonalt senter for studier av problematferd. Rapportering for 2002:Helsedepartementet har finansiert arbeid med evaluering, utvikling og implementering av PMT og Webster Stratton metodene. Departementet har også finansiert deler av prosjektet for nasjonal forskning som ledet frem til etablering av nasjonalt senter ved Universitetet i Oslo for studier av problematferd og innovativ praksis.

Mål 2004:Evaluering av Webster Stratton sluttføres, og implementering av metoden styrkes. Implementering av PMT videreføres med særlig fokus på kommunale tjenester.

Utviklingsarbeid, særskilte satsningsområder og oppfølgingstiltak

Strategiplan for barn og unges psykiske helse

Styrkingen av post 70 skal i hovedsak gå til å styrke barn oog unges psykiske helse, i tråd med strategiplanen. For nærmere omtale av Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse vises det til innledningen til dette kapittel, under de enkelte postene og under de ulike temaene i post 70.

Arbeid og sysselsetting

Det er behov for å styrke tilgjengeligheten av arbeid og arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser.

Status og rapportering: Det ble bevilget 44 mill. kroner i 2002 over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett Kap 1590/1592 til arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser. I 2003 ble bevilgningen økt med 20 mill. kroner til 64 mill. kroner.

Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som hvert år deltar i arbeidsmarkedstiltak har økt fra rundt 7 000 personer i 1998 til rundt 10 400 i 2002. Som ledd i Opptrappingsplanen, men også som følge av skjerpede krav til attføring før eventuelt uførepensjon kan innvilges, er tiltaksplasser spesielt tilpasset målgruppen økt. Særlig har det vært en vekst i bruken av lavterskeltiltak som Arbeid med bistand, Arbeidspraksis i skjermet virksomhet og Varig tilrettelagt arbeid. Kurs og skolegang er klart det største tiltaket for denne målgruppen. Yrkeshemmede med psykiske lidelser er også en prioritert gruppe innenfor ordningen Fleksibel jobb, et forsøk med lønnstilskudd av lengre varighet. Fleksibel jobb er et tiltak som retter seg mot personer med blant annet psykiske lidelser, hvor uforutsigbar og varierende yteevne utgjør den største yrkeshindringen for den enkelte. Det utføres i 2003 en underveisevaluering av Fleksibel jobb som er planlagt sluttført ved utgangen av 2003.

A-etat har også utviklet et eget veiledningstilbud (LØFT) rettet mot personer med psykiske lidelser. Etter avsluttet attføring har gruppen en overgang til jobb som i 2002 lå seks prosentpoeng under nivået for yrkeshemmede generelt (hhv. 39 pst. og 45 pst.). Resultatet må anses som akseptabelt sett på bakgrunn av at dette ofte er brukere med et omfattende behov for bistand både fra A-etat og andre offentlige instanser.

Som ledd i evaluering av Opptrappingsplanen har Telemarkforskning utført en evaluering av arbeidsmarkedstiltak lokalt for personer med psykiske problemer. Rapportene indikerer at personer med psykiske lidelser ikke oppfattes som en prioritert gruppe innen A-etat og at Opptrappingsplanene er lite kjent lokalt. Undersøkelsen dekker kun 12 kommuner.

I Innst. S. nr. 184 (2002-2003) til St. meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom ba Stortinget om at regjeringen vurderer omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser og øke antall tiltak for yrkeshemmede i statsbudsjettet for 2004. I tillegg til forslag om økt bevilgning i 2004 vil Regjeringen følge opp vedtaket gjennom det igangsatte arbeidet med en konkret strategi for arbeid og psykisk helse, med sikte på å tilrettelegge arbeidslivet for mennesker med psykiske problemer. Det skal særlig vurderes hvordan samarbeid mellom kommunene og A-etat kan føre til et mer tilpasset tilbud. Strategien må sees i sammenheng med SATS. Strategien utarbeides i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Arbeidsdirektoratet.

Mål 2004: Det foreslås å videreføre tilskudd over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Det foreslås å øke tilskuddet med 15 mill. kroner til totalt 79 mill. kroner i 2004. Dette skal også dekke et utviklingsarbeid som omtalt foran.

Spiseforstyrrelser

Til grunn for arbeidet med spiseforstyrrelser ligger en samlet strategiplan mot spiseforstyrrelser fra 2000, med tiltak under Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Helsedepartementet. Strategiplanen skal bidra til å styrke behandlingstilbud, forebygging og kompetanseheving når det gjelder spiseforstyrrelser.

Rapportering for 2002: I strategiplanen er det forutsatt at hver helseregion peker ut ett sykehus i regionen, som skal ha et særlig ansvar for å utvikle høyspesialiserte kliniske tjenester. Behovet for å styrke behandlingstilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser ble understreket i styringsdokumentene for 2002 til de regionale helseforetakene. Det ble lagt til grunn at de regionale helseforetakene følger opp de anbefalte tiltak i Strategiplan mot spiseforstyrrelser. De regionale helseforetakene ble spesifikt bedt om å vurdere behov og behandlingskapasitet. Prosjektet "Kjøp av helsetjenester i utlandet" har gitt behandlingstilbud i utlandet til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser og har avlastet og støttet de regionale helseforetakene i en viktig oppbyggingsperiode. Det vises til kap. 2790 post 72. Erfaringer fra prosjektet er videreformidlet til behandlingsapparatet i Norge. I 2002 ble det gitt tilsagn om midler til drift av et nasjonalt forskningsbasert nettverk for behandling av spiseforstyrrelser.

Mål 2004: De regionale helseforetakene er i ferd med å utvikle høyspesialiserte tjenester for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. I løpet av 2004 skal alle regionale helseforetak ha bygget opp kliniske spesialenheter som kan tilby de alvorligst syke behandling. Gjennom statsbudsjettet for 2003 ble det opprettet et nettverk av regionale koordinatorer med behandlingskompetanse innen spiseforstyrrelser. Nettverket skal være en del av de regionale helseforetakenes arbeid med å etablere spesialiserte regionale behandlingstilbud. Departementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å koordinere nettverket på nasjonalt nivå i første fase. Utdanningsprogrammet "Kropp og selvfølelse" videreføres i regionene. Det vil bli utført en kartlegging av status for behandlingstilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det vil bli utarbeidet en revidert strategiplan mot spiseforstyrrelser.

Kompetanseutvikling for ADHD

Erfaringer viser at det er et stort behov for mer kunnskap om ADHD, både hos fagfolk og brukere. Det tar ofte lang tid før diagnose stilles, og en antar at mange har denne lidelsen uten at diagnose er fastslått og uten at relevante hjelpetilbud er etablert. Det ble i 1997 opprettet tre sakkyndige team for hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD for å bygge opp kompetanse på utredning, diagnostisering og behandling blant voksne pasienter.

Rapportering 2002: Det ble i 2002 igangsatt et arbeid med en gjennomgang og vurdering av det samlede tilbud om utredning og behandling til både barn og voksne med hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD sett opp mot hjelpebehovene. Særlig skal retningslinjene når det gjelder foreskriving av sentralstimulerende midler vurderes. Helsedepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å sluttføre arbeidet med denne utredningen innen utgangen av 2003.

Mål 2004: På bakgrunn av utredningsarbeidet skal det utarbeides en utrednings- og behandlingsveileder til hjelp for fagmiljøene. Videre skal det utarbeides retningslinjer for iverksetting av medikamentell behandling ved Hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD. De sakkyndige teamene vil inntil nye retningslinjer for behandling av voksne med hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD foreligger, fortsette sin nåværende aktivitet.

Homofile og lesbiske

Oppfølgingen av St. meld 25 (2000-2001) "Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge."

Rapportering 2002: Det er utarbeidet faglig materiale for helse-, sosial- og pedagogisk personell om kjønnsidentitet og seksualitet der temaet homofili inngår. Materialet distribueres høsten 2003. Arbeidet med å styrke Rådgivningstjenesten er igangsatt. Tjenesten skal blant annet gi rådgivning overfor personell som er i kontakt med homofile og lesbiske. Det er også bevilget midler til drift av Homofiles ungdomstelefon.

Mål 2004: Det igangsatte arbeidet og tilskuddene videreføres.

Post 72 Tilskudd til Modum Bads Nervesanatorium

Modum Bad Nervesanatorium er en privat diakonal stiftelse. Hovedoppgaven er sykehusdrift med 111 plasser, av disse 14 plasser innen behandling av spiseforstyrrelser. Sykehuset er åpent for pasienter fra hele landet og behandler enkeltmennesker og familier med psykiske lidelser. Staten dekker 90 pst. av driftsutgiftene og 10 pst. dekkes av henvisende instans.

Resultatrapportering 2002

Bevilgningen til formålet var i 2002 71,9 mill. kroner. Det var i 2002 111 behandlingsplasser på sykehuset. Det ble behandlet 975 pasienter, herav 87 med spiseforstyrrelser. Det var en beleggsprosent på 91pst., noe som tilsvarer 36 892 kurdøgn.

Behandlede pasienter/liggetid - ved Modum Bad

Regnskap

Budsjett

År

2000

2001

2002

2003

2004

Behandlede pasienter

795

862

975

1105

1230

Gjennomsn. liggetid

46 dager

43 dager

38 dager

35 dager

32 dager

Effektiviseringstiltak har vært og vil fortsatt være høyt prioritert, både når det gjelder behandlingsoppleggene og driften generelt. Gjennomsnittlig liggetid har gått merkbart ned de siste årene og det tas sikte på at liggetiden skal ytterligere ned, blant annet ved større grad av individualiserte behandlingsopplegg. Målet er at dette kan gjøres innenfor eksisterende bevilgningsrammer.

Bevilgningen ble i 2003 økt reelt med 4 mill. kroner til 78,7 mill. kroner. Økningen i 2003 skal benyttes til å utvide behandlingskapasiteten for mennesker med spiseforstyrrelser, samt styrke behandlingen av overgrepsofre. Departementet vil komme tilbake med rapportering på dette i budsjettet for 2005.

Mål 2004

Det er for 2004 foreslått bevilget 82 mill. kroner til formålet. Det innebærer en reell styrking på 0,5 mill. kroner som foreslås benyttet til å øke kompetansen ved institusjonen innen behandling, forskning og forebygging av dobbeltdiagnoser (psykiske lidelser kombinert med rusavhengighet).

Post 73 Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress, kan overføres

Formålet med posten er å øke kunnskapsgrunnlaget, styrke kompetansen, og bedre tjenestene i forhold til ulike grupper av volds - og traumerammede. Posten het tidligere "Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger". For å synliggjøre satsing og bredden i arbeid med volds - og traumefeltet, samt å se det psykososiale arbeidet med traumatiserte flyktninger i sammenheng med dette arbeidet, er posten gitt et nytt navn. Midler og omtale av andre deler av vold og traume feltet er flyttet fra kap. 743 post 70 til denne posten. Dette gjelder blant annet satsing på nasjonal kompetanse på volds- og traumefeltet, omtale og midler til arbeidet med seksuelt misbrukte barn og selvmordsforebyggende arbeid. Posten foreslås styrket med 15 mill. kroner. Den totale bevilgningen for 2004 blir 61,493 mill. kroner.

Tiltak mot vold og traumer, seksualisert vold, hjelp til voldsofre og andre psykisk traumatiserte

Styrking av den nasjonale kompetansen på volds- og traumefeltet

Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra Helsedepartementet utredet den nasjonale kompetansen på volds- og traumefeltet. Utredningsrapporten (delrap.1 fra prosjekt traumatisk stress) påviste stort behov for å samle og styrke den nasjonale kompetansen på feltet. Området består i dag av ulike mindre miljøer og prosjekter. Prosjektet Kompetansesenter for voldsofferarbeid finansieres av flere departementer. Hovedmålsettingen er å systematisere og formidle kunnskap om vold samt bidra til kunnskapsutvikling på feltet. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (del av Prosjekt «Støtte til seksuelt misbrukte barn» 2000 - 2002) driver nasjonal kompetanseutvikling knyttet til tilbudet om utredning, diagnostisering, behandling og støtte til seksuelt misbrukte barn og deres pårørende. Psykososialt senter for flyktninger driver forskning og kompetanseutvikling knyttet til traumatiserte flyktninger. Kontor for katastrofepsykiatri driver også nasjonal forskning på området traumatisering og stress. Stiftelsen Alternativ Til Vold driver i tillegg til behandlingstilbud til overgripere med kompetanseutvikling knyttet til voldsbehandling.

Rapportering for 2002: På bakgrunn av Sosial- og helsedirektoratets rapport i 2002, har Helsedepartementet, Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Sosialdepartementet og Forsvarsdepartementet samarbeidet for å styrke kompetansen på volds- og traumefeltet nasjonalt. Det ble lagt frem forslag til organisering mv. av et nytt kompetansesenter våren 2003, og det er besluttet å etablere dette fra 2004. Stortinget ble informert om dette i St. prp. nr. 65 (2002-2003). Alternativ til vold ble i 2002 tildelt midler til kompetanseutvikling på feltet familievold. Disse midlene ble videreført i 2003, med merknad om at midlene senere videreføres i det nasjonale kompetansesenteret om vold og traumatisk stress.

Mål 2004: Det etableres et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress i 2004. Formålet er å styrke en helhetlig og tverrfaglig forskning, utviklingsarbeid, utdanning og veiledning innen feltet, samt etablere gode rammer for en helhetlig styrking av kompetanseutvikling på området. Det er i 2003 foreslått å styrke kompetansen om overgrepsproblematikk knyttet til barn og unge, samt om overgripere, innenfor rammene av det nye kompetansesenteret. Kompetansesenter for voldsofferarbeid, Ressurssenter for seksuelt misbrukte barn, samt nasjonale kompetansefunksjoner knyttet til Psykososialt senter for flyktninger, innlemmes i det nye nasjonale kompetansesenteret fra 2004. Bevilgningene til disse sentrene i 2003 videreføres og legges til det nye senteret. Nasjonal forskning og kompetanseutvikling på Alternativ til volds virksomhetsområde er besluttet inkludert i det nasjonale kompetansesenteret, særlig gjennom temaet familievold. Midler over denne posten til nasjonal forskning og kompetanseutvikling på området foreslås lagt til dette senteret fra 2004.

Styrking av lokal og regional kompetanse på volds- og traumefeltet

Utredning av regionale og lokale tjenester og kompetansemiljøer innen volds- og traumefeltet, gjennomføres av Sosial- og helsedirektoratet i 2003 og 2004. Ved utgangen av 2003 vil direktoratet fremme forslag om organisering av regional kompetanse og tjenester på felt som gjelder seksuelle overgrep mot barn, forebygging av selvmord, oppfølging av traumatisk stress hos flyktninger, FN/Nato-veteraner mv. I løpet av 2004 vil en tilsvarende rapport fremmes for Helsedepartementet med hensyn til lokale tjenester og kompetanse. Relevante miljøer og tjenester som blant annet regionale helseforetak, kommunal helsetjeneste, politi og kompetansemiljøer inviteres til deltagelse i utredningsarbeidet.

Prosjekt Støtte til seksuelt misbrukte barn (2000-2002) har blant annet etablert regionale ressursmiljøer for å bidra til bedre tilbud om behandling og støtte til seksuelt misbrukte barn og deres foreldre.

Rapportering 2002: Prosjekt Støtte til seksuelt misbrukte barn (2000-2002) ble gjennomført i tråd med målene for prosjektet.

Mål 2004:Departementet foreslår å videreføre bevilgningen til prosjekt Støtte til seksuelt misbrukte barn, herunder de regionale ressursmiljøene, i påvente av den pågående utredningen av regionale og lokale tjenester på volds- og traumefeltet.

Behandling av volds- og seksualovergripere

Det er et mål å styrke behandlingstilbud til voldsovergripere i hele landet og det er fortsatt behov for å styrke behandlingstiltak til seksualovergripere og personer som begår voldsovergrep. Det er etablert tre regionale kompetansesentre i sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri jf. post 75. I St. meld. nr. 25 (1996-97) omtales forsøk med frivillig hormonbehandling for personer som er dømt for grovere seksuallovbrudd. Ved det regionale kompetansesenteret på Brøset er det utviklet et kognitivt program "Sinnemestring."

Rapportering 2002:Behandlingsforsøk med frivillig hormonbehandling skulle ha vært igangsatt, men problemer med rekruttering av frivillige, har medført utsettelse. Frivillige forsøk startet i 2003 med behandling av 2-3 personer i Trondheim fengsel. "Sinnemestringsprogrammet" er evaluert og har gitt positive resultater. Over 200 personer utenfor fengslene har deltatt. Undervisning i bruk av behandlingsmanualen for terapeuter ble iverksatt våren 2003 flere steder i Midt- og Nord-Norge og i Bergen. Behandlingsprogrammer gjennomføres også i Bergen fengsel overfor personer som utøver seksuelle overgrep og vold.

Mål 2004:Helsedepartementet vil også i samarbeid med Barne- og familedepartementet og Justisdepartementet vurdere ulike tiltak overfor menn som utøver vold i nære relasjoner. Tiltakene vil bli sett i sammenheng med arbeidet som pågår for å bedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet. Det vises til omtale nedenfor av ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, samt Stortingets anmodningsvedtak nr. 95 (2002 - 2003). Midler til behandling av dømte seksualovergripere ved Institutt for klinisk sexologi og terapi finansieres over kap.732 post 71, Helse Øst RHF.

Handlingsplanen mot vold mot kvinner

Regjeringens arbeid mot vold i familien er forankret i flere departement og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom de berørte departementene. Justisdepartementet koordinerer arbeidet, som blant annet innebærer oppfølging av regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner (2000-2003).

Rapportering 2002: De fleste tiltakene under handlingsplanen er påbegynt eller gjennomført. De resterende ferdigstilles i løpet av 2003.

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Gjennomføringen av tiltak i handlingsplanen mot vold mot kvinner har avdekket nye områder som krever en spesiell innsats. Regjeringen vil derfor utarbeide en ny handlingsplan for perioden 2004 - 2006. Justisdepartementet har koordineringsansvaret, og planen skal utarbeides i samarbeid med Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet. Fokus for den nye handlingsplanen skal være vold i nære relasjoner og vil i særlig grad rettes mot følgende områder;

  • tiltak for å styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn

  • styrke tilbudet til menn med som begår vold i nære relasjoner

  • tilbud til barn som vokser opp i familier der det utøves vold

  • tiltak for å styrke kompetansen om vold- og voldsofferproblematikk i politietaten, helsetjenesten, krisesentrene, barnevern, sosialtjenesten og andre som har et ansvar for å bistå voldsutsatte kvinner, barn og overgripere

  • styrking av forskning om vold og overgrep

  • tiltak for å styrke lokal/regional nettverksbygging mellom berørte instanser

  • internasjonalt arbeid

Psykososialt arbeid for flyktninger

Innvandrere og flyktninger har samme rett til tjenester som den øvrige del av befolkningen. Både kommunale tjenester og spesialisttjenesten må kunne møte pasienter med ikke-vestlig bakgrunn på en god måte ved å ta hensyn til språkkunnskaper, religiøse og kulturelle skikker og tradisjoner. Tjenestene må ha kunnskaper om konsekvenser av forfølgelse, flukt og eksiltilværelse.

Psykososialt senter for flyktninger:Senteret er et nasjonalt senter med hovedarbeidsområdene undervisning, veiledning og forskning i tillegg til klinisk arbeid (pasienter fra helseregion øst og sør). Senteret har ikke vært en erstatning for klinisk virksomhet innen det ordinære psykiske helsevern, men har bidratt med spisskompetanse og til å bedre tilgangen på kvalifisert bistand. Nasjonale forsknings- og kompetansefunksjoner ved Psykososialt senter for flyktninger innlemmes i det nye nasjonale kompetansesenteret om vold og traumatisk stress (se over).

Psykososiale team: Teamene inngår som en del av det psykiske helsevern i regionen, og driver omfattende kurs- og konsultasjonsvirksomhet overfor øvrige deler av helsetjenesten, ved siden av direkte klinisk arbeid. De psykososiale temaene inngår i utredning om lokal og regional kompetanse og tjenester til ulike grupper av volds- og/eller traumerammede (se over).

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)

Det er i 2003 etablert en nasjonal kompetanseenhet ved Ullevål Universitetssykehus HF. Enheten skal gjennomføre kompetanseoppbygging og spredning om minoritetshelse, med utgangspunkt i et nasjonalt nettverk. Nettverket skal bestå av fagmiljøer og fagpersoner, kliniske så vel som vitenskapelige, som har kompetanse på området innvandreres somatiske og psykiske helse. Kompetanseenheten har ansvaret for å bygge opp og drive dette nettverket. Midler til senteret bevilges til Helse Øst over kap.732

Tiltak mot selvmord

Selvmord forårsaker flere tapte leveår enn trafikkdød og er et betydelig folkehelseproblem. Handlingsplan mot selvmord ble avsluttet i 1999. Planen hadde ikke et primærforebyggende siktemål, men var rettet mot grupper med spesiell risiko for selvmord og helsetjenestens tilbud til disse. Et treårig oppfølgingsprosjekt ble etablert i 2000 for å sikre at kompetansen som var bygget opp ble videreført. Målet var å sikre gode oppfølgings- og behandlingsrutiner, kompetanseutvikling, innsats for særskilte grupper og vurdere videre forankring av arbeidet med selvmord. Rapportering 2002: Oppfølgingsprosjektet ble gjennomført som planlagt. Avsluttende prosjektrapport forelå i 2003. Vurdering av prosjektet til nå og arbeidet med gjennomføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse, samt statistisk materiale viser at det er behov for videre innsats innen selvmordsforebyggende arbeid. Tall fra SSB i 2003 viser til sammen 549 selvmord i 2001. Tallet er relativt stabilt fra 2000. Av disse var 29 under 19 år. De høyeste tallene er blant kvinner midt i livet og eldre menn. Selvmord i denne alderskategorien vil også involvere familie og særlig barn. Tallene for 2001 viser ingen økning, men bekrefter at selvmordsadferd er et omfattende folkehelseproblem. Det er behov for å bedre statistikken for selvmordsforsøk slik at all selvmordsadferd kan danne grunnlag for forebyggende tiltak. Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra Helsedepartementet utredet og kommet med forslag til organisering av nasjonal kompetanse som kan bidra til å styrke feltet. Utredningen forelå våren 2003. Tiltak for å styrke det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge ble omtalt i St.meld.nr.16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Mål 2004:Sentrale tiltak i selvmordsforebyggende arbeid foreslås videreført. Det tas sikte på å styrke forsking og undervisning på feltet ved å etablere et nasjonalt senter som ivaretar kompleksiteten i forskning, undervisning og veiledning i selvmordsforebygging fra 2004. Det nasjonale senteret vil få i oppgave å utarbeide strategier for det videre selvmordsforebyggende arbeidet rettet mot ulike grupper; barn, unge, voksne og risikogrupper. Det foreslås å styrke Nasjonalt folkehelseinstitutts forskning på selvmordsadferd. Det er blant annet behov for å bygge opp kunnskap om selvmordsforsøk. Regionale ressursmiljøer for selvmordsforebyggende arbeid foreslås videreført som i dag, i påvente av utredning om regional og lokal kompetanse og tilbud til ulike grupper av traume- voldsrammede. Videre er det behov for å fortsette arbeidet med oppfølgings- og behandlingsrutiner for selvmordsutsatte.

Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres

Posten dekker øremerkede driftstilskudd til psykisk helsevern i henhold til Opptrappingsplanen for psykisk helse, jfr. St.prp. nr. 63 (1997-98).

Formål og oppgaver

Opptrappingsplanen innebærer en styrking av psykisk helsevern svarende til om lag 2,1 mrd. kroner i økte driftsutgifter (1998-kroner) i løpet av planperioden, hvorav ca. 1,46 mrd. kroner til psykisk helsevern for voksne og ca. 0,64 mrd. kroner til barn og ungdom. Spesialisthelsetjenesten settes i stand til å dekke disse merutgiftene gjennom en styrking av det eksisterende øremerkede tilskuddet på departementets budsjett, økte polikliniske refusjoner samt økte inntekter fra brukerbetaling (pga økt aktivitet) ved poliklinisk behandling.

Det vises til nærmere omtale av målsetninger og rapportering samt satsningsområder og utfordringer for helseforetakene og for Sosial- og helsedirektoratet under innledningen til dette kapitel.

Virkemidler

Det er for 2004 foreslått bevilget 1 304,9 mill. kroner i tilskudd til psykisk helsevern over kap. 743 post 75. Det innebærer en økning på 100 mill. kroner sammenlignet med 2003. I tillegg kommer priskompensasjon på posten med 39,6 mill. kroner. På kap.732 post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. er det budsjettert med en økning på om lag 60 mill. kroner for å dekke økt poliklinisk virksomhet, og 20 mill. kroner mer til å dekke økt aktivitet hos privatpraktiserende psykologer og psykiatere med driftsavtaler. Økningen fordeles etter samme fordelingsnøkkel som basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Det tas sikte på å ta i bruk en ny fordelingsnøkkel for de regionale helseforetakene i 2005 der psykisk helsevern har en egen nøkkel, jf. St. meld. nr. 5 (2003-2004).

De godkjente fylkeskommunale planene utgjør en sentral føring for de regionale helseforetakenes arbeid med utbygging og omstrukturering av tjenesten. Foretakene har gjennomgått og justert opptaksområder, dimensjonering, mv. ut fra en regional vurdering. De grunnleggende prinsippene i Opptrappingsplanen ligger imidlertid fortsatt til grunn, herunder den vedtatte DPS-strukturen. Departementet har i brev til de regionale helseforetakene presisert at avvik fra de fylkeskommunale planene skal forelegges departementet.

Resultatrapportering

Det ble for 2002 vedtatt bevilget 1 028,8 mill. kroner i tilskudd til psykisk helsevern i de regionale helseforetakene over kap.743 post 75. Dette var en økning på 163 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2001. I tillegg ble det lagt inn 29,4 mill. kroner til priskompensasjon på posten. Til økt poliklinisk behandling over kap.730 post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. ble det lagt inn 16 mill. kroner.

Økningen ble fordelt med 159 mill. kroner til øremerkede tilskudd og 4 mill. kroner til grupper med særlige behov.

Bevilgninger til drift psykisk helsevern. Brutto driftsutgifter 1998 - 2002 (i mill. 2002 kr).

  19981999200020012002Økning (pst)1998-2002
Psykisk helsevern8 6318 9089 0359 1799 65712

I 2002 har de regionale helseforetakene hatt ansvaret for driften av psykisk helsevern. De foreløpige tallene fra Sintef Unimed for foretakenes driftsutgifter til psykisk helsevern i 2002 viser en sterk vekst sammenliknet med foregående år. I følge tallene var det en vekst i spesialisthelsetjenestens utgifter til psykisk helsevern i 2002 på 6 pst., eller 478 mill. 1998-kroner. Den økte veksten skyldes særlig en sterk vekst i egenfinansiering fra de regionale helseforetakene sammenliknet med fylkeskommunenes bidrag. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til om veksten i regnskapstallene uttrykker reelle forskjeller. Rutinene for føring av regnskap ble lagt om da foretakene overtok ansvaret, og det er usikkert hvor sammenliknbare tallene fra fylkeskommunene og foretakene er.

En indikasjon på at veksten i tallene for driftsutgifter i 2002 ikke fullt ut avspeiler en reell aktivitetsøkning, får vi ved å sammenlikne utgiftsveksten med veksten i årsverk. Årsverksveksten i 2002 var 3,7 pst., mens veksten i driftsutgifter var 6,1 pst.. Da driftsutgifter i psykisk helsevern er meget nært knyttet til utgiftene til personell, kan dette tyde på at den reelle veksten i driftsutgifter har vært lavere enn tallene uttrykker. Men også målt med veksten i årsverk har aktivitetsveksten i det første året med helseforetak vært høyere enn i de foregående år med fylkeskommunal drift.

Behandlede pasienter (Foreløpige tall fra Samdata)

19961997

1998

1999

2000

2001

2002

Psykisk helsevern for voksne:

Antall polikliniske konsultasjoner

438 500

445 600

476 200

517 000

521 000

542 222

618 596

Antall institusjonsopphold

31 731

33 167

34 300

35 800

38 400

39 000

41 513

Psykisk helsevern for barn og unge:

Behandlede pasienter totalt

20 634

23 165

26 430

29 398

31 085

- herav poliklinisk behandlet

19 097

21 433

24 482

27 192

28 919

- herav med dag- eller døgntilbud

1 537

1 732

1 948

2 206

2 166

Antall polikliniske tiltak

186 000

221 000

260 000

288 352

334 253

Innen psykisk helsevern for voksne har antall refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner økt med 14,1 pst. fra 2001 til 2002, og antall institusjonsopphold er økt med 6,4 pst. Det er en svak nedgang i antall heldøgnsplasser for voksne. Totalt sett er det rapportert om lag 64 færre heldøgnsplasser, det er en nedgang på 1,1 pst., ved utgangen av 2002 i forhold til året før.

Måloppnåelse

Økning i kapasitet - spesialisttjenester for voksne

Formål

Forventet økning 1998 til 2006 i henhold St.prp. 63 (1997-98)

Faktisk økning fra 1998 til 2002

Faktisk økning 1998-02 i pst. av måltall

Polikliniske konsultasjoner2

450 000

292 396

65

Antall årsverk

2300

1284

56

Døgnplasser DPS 1

1025

350

34

Døgnplasser sykehus

160

-112

1 Økningen inkluderer både ferdig utviklede DPS-plasser, og mer tradisjonelle bo- og behandlingshjem som trenger videre styrking og omstrukturering for å kunne gi et behandlingstilbud på DPS-nivå.

2 Økningen gjelder både økning i offentlige poliklinikker og hos private spesialister med driftsavtale. Tallene for økning i antall konsultasjoner hos privatpraktiserende er omtrentlige da det kun er omtrentlige tall for nivået i 1998.

Økning i kapasitet - spesialisttjenester for barn og unge

Formål

Forventet økning fra 1998 til 2006 i hht. St.prp. nr 63 (1997-98)

Faktisk økning fra 1998 til 2002

Faktisk økning 1998-02 i pst. av måltall

Behandlede pasienter totalt

27 500

10360

38

Poliklinisk virksomhet (årsv)

400

157

39

Døgnplasser

204

16

8

Tilbudene til barn og unge

Resultater, psykisk helsevern for barn- og unge

Psykisk helsevern for barn og unge

1998

1999

2000

2001

2002

Andel av barn og unge som får hjelp2,1 pst.2,2 pst.2,5 pst.2,7 pst.2,9 pst.
Behandlede pasienter totalt20 63421 43324 48227 09530 994
- herav poliklinisk behandlet19 09721 43324 48227 09528 919
- herav med dag- eller døgntilbud1 5371 7321 9482 1022 075
Antall polikliniske tiltak186 000221 000260 000288 352345 253

Andel av barn og unge som mottar hjelp

Midtveis i planperioden har prosentandelen av barn og unge som har mottatt hjelp fra spesialisthelsetjenesten økt fra ca. 2 pst. av barnebefolkningen i 1996 til 2,9 pst. i 2002. Prosentvis måloppnåelse (30 pst.) ligger noe høyere enn veksten i bevilgede midler til spesialisthelsetjenesten fram til 2002 (22 pst. av måltallet). Men for å nå målsetningen om 5pst. dekningsgrad må antall behandlede barn og unge økes betraktelig. Målet forutsettes nådd innen 2008.

Antall behandlede pasienter

Antall behandlede pasienter er økt med ca 50 pst. fra 1998 til 2002, noe som også ligger vesentlig over økningen i ressurstilførsel. Veksten var svakere i 2002 enn tidligere (1700 i 2002 mot den gjennomsnittlige årlige veksten på 2850 tidligere).

92 pst. av de barn og ungdom som mottok behandling i 2002 ble behandlet fullt ut poliklinisk. 8 pst. ble lagt inn til døgnbehandling, som regel i kombinasjon med oppfølgende eller forutgående poliklinisk behandling.

Produktivitet ved poliklinikker for barn og unge

Innen psykisk helsevern for barn og unge har produktivitetsmålet vært antall "tiltak" per behandler (et "tiltak" er en konsultasjon med barnet eller familien, veiledning til førstelinjen, samarbeidsmøte e.l.), og det har vært satt en målsetting om 50 pst. produktivitetsøkning målt på denne måten. Halvveis i planperioden har produktiviteten økt med over 30 pst., fra 1,12 tiltak per behandler per dag i 1998 til 1,45 i 2002. 3000 flere barn og unge behandles som følge av økt produktivitet, mens 5000 flere behandles som følge av vekst i antall fagpersonell.

Døgnplasser for barn og unge

Veksten i døgnplasser har vært lavere enn planlagt, og hittil er det etablert netto 16 døgnplasser flere enn i 1996, eller totalt 312 plasser. Veksten utgjør 8 pst. av måltallet. Det er bygget totalt 62 nye døgnplasser for barn og ungdom finansiert av opptrappingsmidler til og med 2002, men samtidig har eksisterende avdelinger redusert plasstallet for å få bedre lokaler, og en del plasser er omdefinert fra døgnplasser til dagplasser. Det er planlagt bygget 120 nye døgnplasser i resten av perioden, men en del av disse skal erstatte eksisterende plasser. Totalt kan det anslås at det vil være ca 400 døgnplasser i 2006, ca 100 lavere enn det beregnede målet i St.prp. nr. 63 (1997-1998). Det vises i denne forbindelse til innledningen til kap.743, hvor utviklingen mot alternative behandlingstiltak er nærmere omtalt.

Kategoriseringen av plasser som enten dag- eller døgnplasser er problematisk i psykisk helsevern for barn og unge, og det typiske er at plassene brukes fleksibelt til dagopphold eller døgnopphold etter behov. Lokale omdefineringer av plassene gir svingninger i statistikken for antall døgnplasser fra et år til et annet. De er store forskjeller mellom helseregionene, og antall døgnplasser pr 10 000 barn/unge varierte i 2002 fra 2,0 i Helse Sør til 4,2 i Helse Øst. Målsettingen om antall døgnplasser vil bli revurdert i lys av ovenstående.

Utvikling og omstrukturering innen psykisk helsevern for voksne

Resultater, psykisk helsevern for voksne 1998-2002

Psykisk helsevern for voksne

1998

1999

2000

2001

2002

Antall polikliniske konsultasjoner476 200505 000521 000549 000618 596
Antall institusjonsopphold134 30035 80038 40039 00041 513

1 Definisjon på antall institusjonsopphold: Antall utskrivninger fra institusjon (heldøgnsopphold) i løpet av året pluss antall heldøgnspasienter i institusjon pr 31.12.

Utviklingen i antall plasser for aktiv behandling

Type plass

1998

2001

2002

Døgnplasser DPS1 4871 7791 828
Døgnplasser i sykehus3 0702 9082 958
Sum4 5574 6874 786

Utviklingen i antall plasser i sykehjem og omsorgsboliger

Type plass

1998

2001

2002

Plasser i sykehjem1 2987355 78
Omsorgsboliger107001 140
Sum1 2981 4351 718

1 Målt ved antall gitte tilsagn

I henhold til St. meld. nr. 25 (1996-97) skal rene bofunksjoner ivaretas innenfor det kommunale ansvaret. Dette innebærer blant annet at plasser i psykiatriske sykehjem i stor grad må erstattes med omsorgsboliger, støttefunksjoner og andre botiltak. Tabellene over viser økningen i henholdsvis antall behandlingsplasser og i antall botiltak.

Utbygging av distriktspsykiatriske sentre

I psykisk helsevern for voksne er etablering av distriktspsykiatriske sentre (DPS) den mest omfattende oppgaven. Et DPS skal være en faglig selvstendig enhet som har ansvar for en vesentlig del av de allmenne tjenestene i psykisk helsevern innen et geografisk opptaksområde, med poliklinikk, dagtilbud og døgntilbud under en felles faglig ledelse. Samarbeid med helse- og sosialtjenesten i kommunene skal være en meget vesentlig oppgave. Av de 78 planlagte DPSene er 64 opprettet, mens ytterligere 14 er under bygging eller prosjektering. Av de 64 DPSene som i dag er opprettet er 29 fullt utbygd. De øvrige trenger bygningsmessige endringer, utvikling og oppbygging av nye funksjoner og utvidelse av personellgruppen.

Opptrappingsplanen har som mål å få bygget 1025 nye plasser for aktiv behandling ved DPSene, til totalt 2065 døgnplasser. I følge de foreløpige samdatatallene for 2002 har det vært en økning på 788 døgnplasser ved ulike distriktstilbud, til 1828 plasser. I departementets liste over byggeprosjekter som skal realiseres i resten av perioden, er det avsatt midler til ytterligere ca 620 nye døgnplasser ved DPSene. Til sammen gir dette 2450 døgnplasser på slutten av opptrappingsperioden.

DPSene etableres dels ved nybygg, og dels ved omorganisering og ombygning av eksisterende institusjoner som psykiatriske sykehjem. Fordi mange av disse enhetene er inne i en utviklingsprosess med endring av arbeidsformene og mer kvalifisert personell, lar det seg vanskelig gjøre å tallfeste hvor mange av de nåværende plassene i Samdata-statistikken som tilfredsstiller kravene til aktiv behandling på spesialistnivå. De regionale helseforetakene har i 2002 og 2003 vært i en prosess, hvor blant annet dimensjonering vurderes nærmere i en regional sammenheng. Dette vil føre til et justert måltall sammenliknet med det opprinnelige målet om 2065 plasser i DPS.

Døgnplasser i sykehus

I henhold til St.prp. nr. 63 (1997-1998) skulle antall døgnplasser i sykehusavdelinger for voksne holdes omtrent på nivået fra 1996. I tillegg skulle det bygges ut 160 nye plasser for personer som dømmes til psykisk helsevern. Dette ville innebære 3100 sykehusplasser ved slutten av planperioden.

Antall døgnplasser i sykehus sank hvert år fra 1998 til 2001, på tross av flere utbyggingsprosjekter. Dette skyldes en stor, gammel bygningsmasse som det mange steder har vært behov for å rehabilitere og modernisere, og i mange slike rehabiliteringsprosjekter har plasstallet blitt redusert. Som en del av en generell standardheving har det vært behov for å gjøre tosengsrom og flersengsrom om til enerom, få egne samtalerom, eller å øke fellesarealet for å legge forholdene bedre til rette for aktivitet og trivsel.

Poliklinisk aktivitet

Samdata viser utviklingen i antall polikliniske konsultasjoner, og denne viser sterk vekst. Selv om en ikke kan slutte av dette at veksten i antall pasienter er proporsjonal med veksten i antall polikliniske konsultasjoner, kan det antas at en vesentlig del av veksten skyldes at det behandles flere pasienter. Det var drøyt 142 000 flere polikliniske konsultasjoner i 2002 enn i 1998, en økning på 30 pst. sammenlignet med 1998. Veksten var sterk også i 2002, med 12,5 pst..

Produktivitet ved poliklinikkene

Veksten i antall polikliniske konsultasjoner er primært skjedd som en følge av veksten i antall årsverk ved poliklinikkene, og produktiviteten ved poliklinikkene har ikke øket som forutsatt. Målt som antall konsultasjoner per behandler per dag var produktiviteten tilnærmet stabil fram til 2001, da den sank med 7 pst., til 1,6 konsultasjoner per behandler per virkedag. I følge de foreløpige tallene for 2002, var produktiviteten tilnærmet uendret fra 2001 til 2002. Midtveis i opptrappingsperioden i 2002 var bare 7 pst. av den planlagte produktivitetsveksten i psykisk helsevern for voksne på 50 pst. oppnådd, mens økningen for barn og unge har vært 30 pst..

Aktivitet i døgnavdelingene

Aktiviteten har også øket i døgnavdelingene i psykisk helsevern for voksne totalt. Antall institusjonsopphold er økt med vel 7200 eller 21 pst. fra 1998 til 2002. Den økte aktiviteten har delvis sammenheng med endringer i institusjonsstrukturen, og skyldes at en større andel av institusjonene nå utgjøres av aktive behandlingsinstitusjoner som DPSer og sykehusavdelinger, mens sykehjemmenes andel er gått sterkt tilbake.

Men aktivitetsøkningen skyldes også effektivisering i avdelingene. Døgnavdelingene i sykehus har økt antall utskrivninger med 18 pst. fra 1998 til 2002, på tross av at plasstallet er redusert med ca. 130. Aktivitetsøkningen var særlig sterk i 2002, med 6 pst. vekst. Aktivitetsøkningen har sammenheng med kortere liggetid per. pasient. Dette er en faglig sett riktig utvikling, forutsatt at forsvarlig oppfølging er sikret.

Økt bemanning og kompetanseheving.

Målsettingen i Opptrappingsplanen er dels en generell bemanningsøkning for å sikre økt behandlingskapasitet, og dels en spesifikk økning av andelen årsverk med universitets- og høgskoleutdanning for å bidra til kompetanseheving. Den største årsverksveksten skal skje ved DPSene og ved poliklinikkene for barn og unge. Samlet er det forutsatt en vekst på ca. 4600 årsverk innen psykisk helsevern, hvorav 72 pst. av økningen i bemanningen skulle være universitets- eller høyskoleutdannede.

Halvveis i planperioden har antall årsverk i psykisk helsevern totalt økt raskere enn forventet. Økningen i årene 1998-2001 var omlag 300 nye årsverk per år innen psykisk helsevern for voksne, og 150 nye årsverk per år innen psykisk helsevern for barn og unge. I 2002 var det en økning på 403 årsverk i psykisk helsevern for voksne, og 233 årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Hittil har vel 80 pst. av årsverksveksten innen psykisk helsevern for voksne og over 90 pst. av årsverksveksten innen psykisk helsevern for barn og unge vært universitets- og høyskoleutdannet personell. Fra 2001 til 2002 økte antall psykiaterstillinger med 25 nye årsverk. Antall øvrige legestillinger økte i DPSene, men gikk kraftig ned i sykehusene.

Ved DPSene er antall årsverk for leger og psykologer nær fordoblet fra 1998 til 2002, mens bemanningen av personale med treårig helsefaglig utdanning har økt med nær 60 pst. Innen psykisk helsevern for barn og unge er antall årsverk for leger og psykologer økt med 37 pst., mens bemanning av personell med treårig helsefaglig utdanning har økt med 43 pst. Det har således skjedd en markant kompetanseheving innen begge de prioriterte områdene DPSene og psykisk helsevern for barn og unge.

Privatpraksis

I 1996 var målsettingen å få 50 pst. flere privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtale. I 1998 fant det sted en reform der det ble inngått nye avtaler med tidligere avtaleløse spesialister, noe som førte til at antall avtaleårsverk det året ble nær tredoblet.

Når 1996 tas som utgangspunkt, er målsettingen om økning i antall avtaleårsverk overoppfylt. Den viktigste utfordringen når det gjelder de privatpraktiserende i tiden fremover, er å få i stand et tettere samarbeid med psykisk helsevern for øvrig. De faglige ressursene som de privatpraktiserende spesialistene utgjør, bør utnyttes bedre ved at de trekkes inn i et mer forpliktende samarbeid med DPSene med avtalt oppgavefordeling.

Tilgjengelighet og ventelister

I henhold til Norsk Pasientregister har både antall ventende og gjennomsnittlig ventetid for voksne gått ned fra 1. tertial 2002 til 1. tertial 2003. For barn og ungdom har antall ventende gått opp, mens gjennomsnittlig ventetid er gått ned.

Tilgjengelighet og ventelister

1. tertial 2002

1. tertial 2003

Endring

Endring i pst.

Gjennomsnittlig ventetid, voksne (antall dager) 115398- 56- 37
Antall ventende, voksne6 6186 553- 65- 1
Gjennomsnittlig ventetid, barn og ungdom 113591- 44- 33
Antall ventende, barn og ungdom2 5512 776+ 225+ 9

1 Gjennomsnittlig ventetid for pasienter der behandlingen er avsluttet i løpet av perioden.

Kilde: Norsk Pasientregister

Ventelistetallene svinger en god del over tid og mellom regionene. Men etter at de regionale helseforetakene overtok ansvaret i 2002 synes ventelistetallene stort sett å være inne i en positiv utvikling, særlig når det gjelder voksne. Det at antall ventende øker må sees i sammenheng med at man i Opptrappingsplanen har tatt utgangspunkt i et underforbruk av tjenester i forhold til reelt behov. Utviklingen tyder på at dette er et forhold i positiv utvikling.

Departementet forventer at ventetiden reduseres ytterligere når kommunale tilbud og desentraliserte spesialisttjenester bygges ytterligere ut.

Reduksjon og kvalitetssikring av tvangsbruk

Psykisk helsevernloven hjemler bruk av tvang overfor personer med alvorlig sinnslidelse (psykose) som trenger behandling, når det ikke er mulig å få i stand nødvendig behandling frivillig. Det er et mål at tvangsbruken skal reduseres, men vel så viktig er kvalitetssikring av nødvendig tvungen behandling og tvangsbruk, slik at denne skjer i faglig forsvarlige former med respekt for pasientens verdighet.

I Norge gjennomføres en høy andel av behandlingstiltakene innen psykisk helsevern med tvang. Med bakgrunn i innsamlingen av data om tvangsbruk til SAMDATA, er status i dag at:

  • Tvangsbruken innen psykisk helsevern synes høy og stabil.

  • Det er store forskjeller mellom institusjonene når det gjelder hvor stor andel av pasientene som mottas til tvungent psykisk helsevern

  • Registreringen av tvangsbruk er mangelfull.

  • Det er behov for å avklare hva som skal omfattes av begrepet "skjerming", for å få statistikk for dette.

  • Gjennombruddsprosjektene i regi av Den norske legeforening synliggjorde behovet for kvalitetssikring av tvangsbruken.

De siste årene har andelen av henholdsvis tvang og frivillighet ved innleggelser i psykisk helsevern vært stabil ved de sykehusene der dette er registrert. Det vil si at ca. 60 pst. innskrives frivillig og 40 pst. etter vedtak om tvungent psykisk helsevern, der tvungen undersøkelse i institusjon utgjør ca. 25 pst. og tvungent døgnopphold ca. 15 pst.. Disse tallene er uendret også fra 2001 til 2002.

Tallene for bruk av mekaniske tvangsmidler, tyder også på at det er store forskjeller mellom institusjonene, både når det gjelder antall ganger slike midler er brukt, og for antall pasienter og antall timer. Psykisk helsevernloven regulerer dessuten skjerming under 48 timer, men få institusjoner hadde systematiske registreringsrutiner som kunne gi opplysninger om skjerming.

Statistikken er mangelfull, og departementet vil legge vekt på å få fram pålitelig og nyansert statistikk om tvangsbruken som kan vise utviklingen over tid. Forbedret statistikk vil også bidra til å identifisere områder der det er grunnlag for å redusere tvangsbruken. Bruk av tvang vil bli fokusert som en av de nasjonale kvalitetsindikatorene for spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med handlingsplan mot tvang videreføres i 2004 jf. post 21.

Sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

I tråd med målsettingen i Opptrappingsplanen er det nå etablert tre regionale kompetansesentre for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri; i Trondheim (Brøset), Bergen (Sandviken) og Oslo (Aker/Gaustad).

Det er i dag 50 døgnplasser ved regionale og 133 ved fylkesvise sikkerhetsavdelinger. Man regner med at behovet for plasser er rimelig godt dekket. Behovet for økt sykehuskapasitet som følge av de nye lovbestemmelsene om den strafferettslige særreaksjonen dom til tvunget psykisk helsevern, som trådte i kraft 1. januar 2002, er vurdert i samtlige fylkesvise planene. De regionale helseforetakene har i noen fylker planlagt og til dels etablert nye døgnplasser.

Det er igangsatt kurs for spesialister innen psykologi og psykiatri i vurdering av risiko for farlighet og sakkyndighetsarbeid for å bidra til å kvalitetssikre rettspsykiatriske uttalelser. Det er også igangsatt veiledning og undervisning av fengselspersonale.

Det er igangsatt flere typer behandlingsprogrammer i fengslene i forhold til aggresjon, rusmisbruk og sedelighetskriminalitet. Brøset regionale sikkerhetsavdeling har sammen med Trondheim fengsel etablert et tilbud om hormonbehandling i tillegg til psykologisk behandling til personer som er dømt for særdeles grove seksuelle overgrep.

Spesialisttjenesten til psykisk utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykiske lidelser

Helseforetakene har ansvaret for spesialisttjenester til denne gruppen og dette er særskilt påpekt i styringsdokumentet til foretakene. I St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer, har regjeringen foreslått å iverksette en gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten. Gjennomgangen skal klargjøre hvordan tjenesten fungerer i dag, både med hensyn til brukergrupper, innhold, kompetanse, kapasitet og samarbeid med andre deler av spesialisttjenesten og øvrig hjelpeapparat. Gjennomgangen forutsettes å danne grunnlag for videre oppfølging.

Tilbudet til døve og døvblinde med psykiske lidelser

På bakgrunn av utredning av tilbud til døve og døvblinde med psykiske lidelser vurderes konkrete tiltak for å styrke tilbudet til denne gruppen i psykisk helsevern. Det er særlige mangler når det gjelder barn og unge. Tiltak for å styrke psykisk helsevern for døve og døvblinde barn og unge følges opp i Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse.

Tilbud til mennesker med rus- og psykiske problemer - dobbeltdiagnoser

Pasienter med både rusproblemer og psykiske problemer har et behov for et bedre og mer samordnet tilbud. Det er faglig enighet om at behandling for begge lidelser må sees under ett og gis samtidig. Området er markert som en særlig utfordring både for det kommunale tjenesteapparatet og for helseforetakene. Erfaring viser at problemet omfatter et stort antall personer. Disse befinner seg dels innenfor psykisk helsevern, dels innenfor behandlingsinstitusjoner på rusområdet og i stor grad i sine hjemmemiljøer. Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å bistå med kompetanseutvikling overfor alle deler av tjenesteapparatet. Direktoratet og de regionale helseforetakene samarbeider nå om regionale utdanningsprogram for økt kompetanse på området rus og psykiske problemer. Det er igangsatt metode- og modellutprøving for å styrke kunnskapsgrunnlaget om effektive behandlingsformer. Arbeidet videreføres og arbeidet med kompetanseheving styrkes med 2 mill. kroner i 2004. Det vises til St. meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom og til Regjeringens handlingsplan mot rusproblemer 2003-2005.

Tilbud til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkning

Det skal bygges ut et samisk senter for psykisk helsevern for voksne i Lakselv, og et for barn og ungdom i Karasjok. De to sentrene er tatt inn i fylkesplanen for Finnmark, og Helse Nord RHF har fått i oppgave å realisere utbyggingen. Poliklinikken for voksne i Lakselv og poliklinikken for barn og unge i Karasjok er styrket med personell for å drive utdanning, opplæring, veiledning og undervisning av personell i kommunene og spesialisthelsetjenesten som skal arbeide med mennesker med psykiske lidelser med samisk bakgrunn. I tillegg arbeides det med å realisere et akuttilbud for voksne med samisk bakgrunn i Lakselv, og et behandlingshjem for ungdom og en familieavdeling i Karasjok som skal ha samisk ungdom og samiske familier som hovedmålgruppe. Det foreslås en økning på 6 mill. kroner i 2004. Den samlede bevilgning til formålet vil da være omlag 13 mill. kroner.

Post 76 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern, kan overføres

Posten dekker tilskudd til investeringer innen psykisk helsevern i henhold til Opptrappingsplanen for psykisk helse. Fra og med 2003 utbetales tilskuddene over kap.732 Regionale helseforetak post 71-75.

Resultatrapportering for 2002

I budsjettet for 2002 ble det bevilget 158,6 mill. kroner i investeringstilskudd til psykisk helsevern over kap. 743 post 76. Det ble overført i underkant av 85 mill. kroner fra 2001, slik at disponibel bevilgning var om lag 243 mill. kroner. Det ble utbetalt investeringstilskudd på 57,8 mill. kroner til foretakene ved ferdigstillelse i henhold til daværende ordning. Bortimot hele dette beløpet gikk til utbygging av DPS'er eller delfunksjoner (poliklinikk, døgnplasser) ved DPS. Bevilgningen ble i forbindelse med innføringen av nytt investeringsystem for spesialisthelsetjenesten satt ned med 158,6 mill. kroner og tilsvarende beløp ble overført til kap. 732 post 70 og utbetalt innenfor formålet. Det var et mindreforbruk på 31,4 mill. kroner på posten i 2002. I tillegg ble det bevilget 145,2 mill. kroner til formålet over kap 732 post 70, som ble overført fra fylkeskommunenes frie inntekter i forbindelse med den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten.

I St. prp. nr. 1 (2001-2002) fikk Helsedepartementet 220 mill. kroner i tilsagnsfullmakt som kunne fordeles på 2003 og 2004. Med bakgrunn i innføring av nytt system for investeringer i spesialisthelsetjenesten har fullmakten ikke blitt benyttet i 2002.

I perioden 1999-2002 er det utbetalt om lag 875 mill. kroner (løpende priser) over kap. 743. Med unntak av 80 mill. kroner som ble bevilget til drift av øremerkede prosjekter innen psykisk helsevern for barn og unge i denne perioden, har midlene vært bevilget til investeringsformål. Beløpet innbefatter også de midler som ble lagt inn i fylkeskommunenes frie inntekter (totalt 488 mill. kroner) som fundament for fylkeskommunenes egenfinansiering av prosjekter.

Det bemerkes at Mental Helse Norges søknad om etablering av et brukerstyrt senter (Frognersentret) er omtalt under post 70.

Viken senter for psykiatri og sjelesorg

I budsjettinnstilling S. nr. 11 (2000-01) er regjeringen bedt om å vurdere etablering av et "Modum Bad i nord". Komiteen har understreket nødvendigheten av at et slikt tilbud sees i sammenheng med det øvrige tilbudet i regionen, og at det er viktig at det er enighet innen regionen om hvilke tilbud som skal bygges opp. Endelig viser komiteen til at det er viktig at brukerorganisasjonene tas med på råd og blir hørt i forbindelse med slike etableringer.

I St. prp. nr. 65 (2002-03) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003 uttalte Helsedepartementet seg positivt til realiseringen av prosjektet innenfor rammene av et statlig tilskudd på inntil drøyt 63 mill. kroner over Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det vises også til omtale i St.prp. nr. 65 (2002-2003).

Departementet er i september 2003 blitt forelagt et justert prosjekt som er dimensjonert til om lag 100 mill. kroner. Initiativtagerne har hatt en samarbeidsprosess med Helse Nord og med brukerorganisasjonene og bearbeidet prosjektforslaget i samsvar med Stortingets forutsetninger med sikte på avklaring i 2003. Med det vil også oppstartstidspunktet for prosjektet bli avklart. Prosjektet har flere finansieringskilder, og vil bli delfinansiert over Opptrappingsplanen innenfor en ramme på inntil 60 mill. kroner. I tillegg til de 60 mill. kroner kommer kostnader vedrørende oppstart med 3,15 mill. kroner slik at total støtte vil kunne gis på inntil 63,15 mill. kroner. Det foreslås å sette av om lag 30 mill. kroner til prosjektet over kap. 732 post 70 i 2004.

Ved utbygging i den størrelsesorden som er planlagt så vil full drift innebære en driftsramme på om lag 30 mill. kroner. Finansiering av drift vil bli avklart i budsjettframlegget for 2005.

Kap. 0744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Fagenhet for tvungen omsorg

5 528

31 170

32 230

Sum kap 0744

5 528

31 170

32 230

Post 70 Fagenhet for tvungen omsorg

Formål

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endring og ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner samt endringer i straffeloven §§ 238 og 239), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av en egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere.

Virkemidler

Ansvaret for drift av fagenheten forestås av Helse Midt-Norge RHF. Utgiftene til drift og videre investeringer foreslås dekket særskilt over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. I Ot. prp. nr. 46 (2000-2001) er kapasitetsbehovet i fagenhet for tvungen omsorg anslått til totalt 15 personer, basert på at 1-2 personer dømmes til tvungen omsorg per. år. Det er her understreket at anslagene for antall personer er usikre.

Resultatrapportering

I januar 2002 ble det etablert en midlertidig fagenhet, som organisatorisk er knyttet til Brøset regional sikkerhetsavdeling. Denne er nå gjort permanent. Fagenheten har sin egen faglige identitet med basis i tverrfaglig habiliteringsarbeid. Det faglige ansvaret skal ligge hos fagenhetens ledelse. Fagenheten kan inngå avtale med en kommune om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres der når hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke taler mot.

Per. august 2003 er 7 personer dømt til tvungen omsorg. Av disse er 2 personer plassert i fagenheten. De øvrige 5 personene har konverterte sikringsdommer og befinner seg i kommunene under fagenhetens ansvar. Departementet vil følge utviklingen vedrørende de resterende sikringsdommene som kan bli konvertert til tvungen omsorg.

Kategori 10.50 Legemidler

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0750

Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578)

127 009

114 400

122 863

7,4

0751

Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)

76 217

57 790

87 624

51,6

Sum kategori 10.50

203 226

172 190

210 487

22,2

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

119 542

110 920

147 853

33,3

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

7 467

3 480

3 550

2,0

70-89

Andre overføringer

76 217

57 790

59 084

2,2

Sum kategori 10.50

203 226

172 190

210 487

22,2

Overordnet formål med programkategorien

Programkategorien er knyttet til oppfyllelse av følgende legemiddelpolitiske mål:

  • befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne,

  • legemidler skal brukes faglig og økonomisk riktig,

  • lavest mulig pris på legemidler.

Det vises også til de refusjonspolitiske målene som er omtalt under programkategori 30.50 Legehjelp, legemidler m.v. kap. 2751 post 70.

Kap. 0750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

119 542

110 920

119 313

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

7 467

3 480

3 550

Sum kap 0750

127 009

114 400

122 863

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 643 000 kroner

Formål og hovedprioriteringer

Statens legemiddelverk skal bidra til å sikre at de legemiddelpolitiske og refusjonspolitiske målene blir oppfylt.

Legemiddelverkets forvaltningsoppgaver er knyttet til klinisk utprøvning, utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt i forbindelse med godkjenning av legemidler, legemiddeløkonomi, laboratoriekontroll, bivirkningsovervåkning og terapiveiledning. Legemiddelverket skal også bidra til å ivareta narkotikakonvensjonens overordnede mål gjennom å overvåke den legale bruken av narkotiske legemidler og virkestoffer.

Legemiddelverket har videre ansvar for å føre tilsyn med legemiddelforsyningskjeden, som består av legemiddelimportører, legemiddelindustri (herunder blodbanker), grossister og detaljister. Hensikten er å sikre at tilgjengeligheten til legemidler er god og at legemidlenes kvalitet ikke forringes på veien fra produsent til publikum.

Legemiddelverkets myndighetsutøvelse, rådgivning og formidling skal være kunnskapsbasert. Virksomhetens viktigste målgrupper er legemiddelindustri, legemiddelgrossister, apotek og forskrivere.

Gjennom arbeidet med søknader om markedsføringstillatelser, og med oppfølging av bivirkningsmeldinger, gis befolkningen tilgang til sikre og effektive legemidler. Søknadsbehandlingen skjer på ulike nivåer, fra fullstendige utredninger av all dokumentasjon for det norske markedet eller på vegne av hele EØS-området, til å kommentere eller anerkjenne vurderinger gjort av andre EØS-land. For å få en mest mulig målrettet ressursutnyttelse legger Legemiddelverket vekt på å engasjere seg internasjonalt i de søknadsprosessene som gjelder legemidler av størst betydning for folkehelsen og norske terapitradisjoner.

MRA-avtaler (Mutual Recognition Agreements) sikrer gjensidig anerkjennelse av landenes tilsynsmyndigheter. Dette gjør det enklere for norsk farmasøytisk industri å eksportere legemidler til land utenfor EØS. Avtalene gjør det også lettere å importere legemidler fra land utenfor EØS-området.

Resultatrapport 2002

For søknader om markedsføringstillatelser hvor Legemiddelverket har vært støtteutreder for EMEA (Det europeiske legemiddelbyrå) i såkalt sentral prosedyre, er tidsfristen overholdt for alle søknadene i 2002 (totalt 24 søknader). Markedsføringstillatelser forberedt av EMEA skal godkjennes av EFTA-statenes nasjonale legemiddelmyndigheter senest 30 dager etter Kommisjonens vedtak. Denne behandlingstiden har vært vanskelig å overholde på grunn av problemer med preparatomtalene. Det er den enkelte legemiddelprodusent som har ansvaret for å utarbeide preparatomtale i akseptabel norsk oversettelse. For rent nasjonale søknader har Legemiddelverket i stor grad valgt å avvente vurderingen av de samme legemidlene i andre EØS-land. Gjeldende krav til behandlingstid er derfor i liten grad overholdt i disse tilfellene. Når det gjelder refusjonssøknader fra industrien, har Legemiddelverkets saksbehandlingstid i de fleste tilfeller vært i tråd med gjeldende frister, se nærmere omtalen under kap. 2751 post 70.

Som ledd i den nasjonale kvalitetsovervåking av legemidler tas stikkprøver i markedet. Legemiddelverket har i 2002 fokusert på nye legemidler, legemidler fremstilt i Norge og på legemidler som er vanskelige å fremstille eller kontrollere. Det ble funnet avvik fra godkjente spesifikasjoner i 8 pst. av produktene, men ingen har vært så alvorlige at de måtte trekkes fra markedet. Legemiddelverket gjennomfører denne type analyser også på oppdrag fra andre EØS-land. Samarbeidet om kvalitetsovervåking innebærer at Legemiddelverket får tilgang til resultater fra andre lands stikkprøvekontroller.

Det har vært mistanke om ulovlig tilsetning av legemiddelstoffer i enkelte naturmidler. Legemiddelverket har fulgt opp funnene overfor produsenter og importører i de tilfeller der det er påvist legemiddelstoffer.

Antallet forvaltningssaker på apotekområdet har ikke gått ned i forhold til foregående år, til tross for nedgang i saker om apotekkonsesjon (etablering og overdragelse av apotek). Det ble bare gjennomført seks ordinære eller fullskala apotektilsyn i 2002. Det har imidlertid vært prøvd ut alternative tilsynsmetoder, som screening eller kartlegging av leveringsevne, markedsføringsaktiviteter, åpningstider, personalsituasjon og produksjon. Kartleggingen gjøres enten ved at apotek må sende inn dokumentasjon til Legemiddelverket eller gjennom besøk på et stort antall apotek med det aktuelle tilsynstema i fokus.

Tilstandsvurdering

Godkjenning av legemidler

Som det fremgår av resultatrapporten, skjer godkjenning av legemidlers kvalitet, sikkerhet og effekt i stor grad innenfor et europeisk samarbeid. Regelverket for godkjenning og markedsføring av legemidler er således felles i EØS-området. EU gjennomgår for tiden dette regelverket, og det er foreslått en del endringer i de aktuelle rettsaktene (direktiv 2001/82, direktiv 2001/83 og forordning 2309/93). Et viktig endringsforslag som er fremlagt for Europa parlamentet til annen høring er forlenget beskyttelsestid for dokumentasjonen bak legemidlene. I tillegg er det foreslått endringer i sammensetningen av EMEAs styre og de vitenskapelige komiteene for å legge til rette for utvidelse av EU. Kommisjonen håper på en endelig vedtakelse av endringene før EU-utvidelsen 1. mai 2004. Norske synspunkter fremmes bl.a. gjennom EFTA-samarbeidet.

Når det gjelder godkjenning av legemidler for generell refusjon på blå resept, ble det 6. juni 2003 vedtatt nye saksbehandlingsregler, inntatt i forskrift 22. desember 1999 nr. 1559 kap. 14. Forskriften klargjør reglene for opptak av legemidler i blåreseptordningen og imøtekommer legemiddelprodusentenes behov for innsyn, forutberegnelighet og rask saksbehandling. Den nye forskriften innebærer en effektivisering av saksbehandlingen og klargjør at norsk regelverk er i tråd med EØS-rettslige forpliktelser, jf. omtale under kap. 2751 post 70.

Apotekdekningen

Pr. 1. juli 2003 var det 515 apotek i Norge, hvilket er 118 flere apotek enn ved utgangen av 2000. Denne veksten må ses i sammenheng med at ny apoteklov med friere etableringsadgang trådte i kraft 1. mars 2001.

Det er etablert nye apotek under ny apoteklov i alle fylker bortsett fra Sogn og Fjordane. Flest nye apotek er opprettet i Oslo og Akershus. Bare fire fylker har opplevd vekst i antall apotek på mindre enn 20 pst. Det er opprettet apotek i ti kommuner som ikke hadde apotek fra før.

Før apoteklovens ikrafttredelse ble det fra ulike hold uttrykt bekymring for at en friere etableringsadgang kunne lede til at distriktene raskt ville bli tappet for farmasøyter, og således forringe apotektilbudet der. For å forhindre en slik utvikling, inngikk departementet i 2001 en treårig avtale med henholdsvis Norsk Medisinaldepot ASA og Apokjeden AS om sikring av driften av apotek i kommuner som ved avtalens ikrafttredelse kun hadde ett apotek. I avtaleperioden ville man kunne se i hvilken grad distriktene faktisk ble tappet for farmasøytisk arbeidskraft. Pr. 21. juli 2003 er avtalene kommet til anvendelse tre ganger. I disse tilfellene har kjedene tatt ansvar for videre drift av apotekene i angjeldende kommuner. Avtalene utløper 28. februar 2004. Departementet vil i tiden frem mot avtalens utløp ta stilling til om man skal forsøke å videreføre avtalene, om andre virkemidler skal tas i bruk, eller om det er behov for andre virkemidler enn de som allerede følger av apoteklovens bestemmelser.

Legers forhold til legemiddelindustrien

Legemiddelverket presenterte sommeren 2003, etter oppdrag fra Helsedepartementet, en kartlegging av legers forhold til legemiddelindustrien. Relasjonene mellom legene og legemiddelindustrien er under debatt i mange land, og det er en økende oppmerksomhet rundt disse relasjonene blant legene selv, hos legemiddelindustrien og hos myndighetene. Sentrale diskusjonstemaer er blant annet kliniske studier og formidling av resultater fra slike studier, åpenhet omkring godkjenning av nye legemidler, åpenhet om legenes relasjoner til industrien og den direkte kontakt mellom legene og industriens representanter. Svakheter i systemet i dag synes å være en utilfredsstillende oversikt og bevissthet hos aktørene.

Legemiddelindustrien bruker betydelige summer på markedsføring. Dette har effekt på bruken av legemidler, men det er vanskelig å påvise om dette er en skadelig, nøytral eller positiv effekt for samfunnet som helhet. Det er også vanskelig å si noe om effekten av statlig finansiert produsentuavhengig legemiddelinformasjon, og om denne har et tilstrekkelig omfang.

Satsingsområder og mål 2004

Gjennom EØS-samarbeidet kan Norge i en viss utstrekning velge hvilke legemidler og terapiområder det er ønskelig å gå dypt inn i når et firma har søkt om markedsføringstillatelse. Satsningsområder vil være legemidler til fisk, vaksiner til mennesker, antibakterielle midler, hjerte-/karmidler samt legemidler for utvalgte terapiområder innen onkologi og sentralnervesystemet. I tillegg til disse områdene er det aktuelt å gå dypere inn i deler av dokumentasjonen for søknader som gjelder legemidler framstilt fra blod, legemidler med innhold av genmodifiserte organismer og legemidler med spesielle produksjonsforhold eller annet som kan tenkes å medføre kvalitetsproblemer. Innen markedsovervåkning vil EØS-samarbeidet mellom laboratorier fortsatt ha høy prioritet.

Oppfølgingen av Ot.prp. nr. 55 (2001-2002) Om lov om endringer i legemiddelloven og lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr vil føre til endringer i forvaltningen vedrørende naturlegemidler. Det er vedtatt gjennom Stortingets behandling av proposisjonen at egenomsorgsbegrepet skal utvides, og at ordningen i større grad skal harmoniseres med tilsvarende ordninger i Sverige og Danmark. Dette vil medføre at flere produkter vil bli aktuell for ordningen, noe som forventes å gi et økende antall søknader om godkjenning av markedsføringstillatelser for naturlegemidler. Det er derfor foreslått økte ressurser til å vurdere kvalitet, sikkerhet og tradisjonell bruk av slike legemidler og til overvåking av denne preparatgruppen. De endelige administrative konsekvenser vil bli trukket når det pågående arbeidet med utrednings- og forskriftsarbeid er avsluttet.

Et annet viktig element i Legemiddelverkets oppfølging av proposisjonen er et utredningsarbeid i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn om en mer omfattende forvaltning av naturmidler, det vil si produkter som formelt er næringsmidler, men som forbrukerne kjøper og bruker av helsemessige grunner. Som et ledd i oppfølgingen av proposisjonen, er det også nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skal ta stilling til hvilke helsepåstander som bør føre til at næringsmidler klassifiseres som legemidler.

Legemiddelverket bidrar til å sikre kontroll med bl.a. tilvirkning, import, eksport, besittelse og handel med enkelte legemiddelsubstanser og en rekke kjemikalier som har legitime anvendelsesområder, men som også kan brukes ved illegal narkotikaproduksjon. Dette er forutsatt å skje i nært samarbeid med Kriminalpolitisentralen og Toll- og avgiftsdirektoratet.

Legemiddelverket skal under de nye saksbehandlingsreglene for blåreseptsaker hvor legemiddelindustrien er part, alltid fatte vedtak som førsteinstans. Legemiddeløkonomiske analyser er et viktig verktøy i behandlingen av refusjonssaker fordi dette muliggjør riktige og veloverveide prioriteringer. Verktøyet gjør det mulig å vurdere legemidler opp mot hverandre, opp mot andre behandlingstilbud og gjør det mulig å utforme refusjonsreglene slik at refusjonen i størst mulig grad gis til pasienter som har tilstrekkelig effekt av legemidlet til at kostnadene kan forsvares. Legemiddelverket vil i 2004 sette i verk tiltak for å gjøre slike refusjonsvilkår lettere tilgjengelig for forskriverne når legen skal forskrive et legemiddel på blåresept. Det satses også på en gjennomgang og forenkling av eksisterende refusjonsvilkår og refusjonspunkter. Effektiv informasjon om nye legemidlers effekt og bivirkninger samt vilkår for refusjon vil være viktige tiltak for å fremme både klinisk og økonomisk rasjonell legemiddelbruk. Legemiddelverket vil også vurdere metoder for å se på sammenhengen mellom markedsføring og legemiddelbruk i Norge, samt tiltak som kan bidra til større åpenhet og bevissthet i forholdet mellom forskriver og legemiddelindustri.

Norge deltar aktivt i EUs system for overvåking av bivirkninger. Nasjonalt intensiveres bivirkningsarbeidet når det gjelder legemidler til mennesker ved at rapporteringssystemet er regionalisert fra 1. januar 2003 gjennom tilknytning til de fem regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS). Det vil bli initiert egne studier om bivirkninger av legemidler til kvinner. Overvåking av bivirkninger for legemidler til dyr vil bli trappet opp også i Norge som følge av tilsvarende opptrapping i EU.

Legemiddelverket har hatt en sterk vekst i antall tilsynsobjekter i løpet av de siste årene. Totalt er det nå over ett tusen tilsynsobjekter i legemiddelforsyningskjeden. Et viktig område er norsk legemiddelindustri, både ferdigvare- og råvareprodusenter, hvor Norge har spesielle tilsynsoppgaver å fylle overfor EU-landene og overfor MRA-partnere. For å forebygge smittefare og trygge pasientenes sikkerhet, vil Legemiddelverket i de kommende år spesielt styrke tilsynet med blodbanker som har tillatelse til tilvirkning av blod og blodprodukter.

Den nye apotekloven trådte i kraft 1. mars 2001. Helsedepartementet har gjennom en anbudskonkurranse tildelt ECON Analyse AS et oppdrag om å evaluere apotekloven. Evalueringen innebærer en analyse som vil belyse hvorvidt intensjonene for apotekloven er oppnådd. Hvis resultatene av evalueringen tilsier det, vil nødvendige endringer i forvaltningspraksis og regelverk bli vurdert.

Helsedepartementet har vedtatt nye forskrifter som åpner for salg av enkelte reseptfrie legemidler utenom apotek. Legemiddelverket har utarbeidet en liste over legemidler som tillates solgt utenom apotek, og denne omfatter mange av de mest benyttede reseptfrie legemidlene. Eksempler på dette er smertestillende legemidler og legemidler til bruk ved forkjølelse, halsbrann eller sårbehandling. Formålet med endringen er å gi bedre tilgjengelighet til disse legemidlene, samtidig som forbrukernes sikkerhet blir betryggende ivaretatt. Dette er noe av bakgrunnen for at legemidlene skal oppbevares fysisk utilgjengelig for kunden og at det blir en aldersgrense på 18 år. Tilsynet med og forvaltningen av ordningen vil være et satsningsområde til neste år. Det er lagt opp til at Mattilsynet, i samarbeid med Legemiddelverket, skal føre tilsyn med de nye omsetningsstedene. Tilsynet med ordningen skal være en integrert del av Mattilsynets øvrige tilsynsvirksomhet.

Risiko ved legemiddelbruk har fått økt fokus i europeisk sammenheng. Legemiddelverket skal i tilknytning til en egen plan for legemidler som representerer en potensiell risiko, heve kompetansen på risikokommunikasjon, slik at kommunikasjonen med berørte parter kan bli mest mulig effektiv.

Helsedepartementet forbereder nå en helhetlig gjennomgang av legemiddelfeltet og vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Genterapi er et nasjonalt satsingsområde, jf. St.prp. nr. 61(1997-98) Nasjonal kreftplan 1999-2003. For å håndtere de legemidlene som brukes ved denne terapiformen, må Legemiddelverket fortsette å bygge opp egen kompetanse, både forvaltningsmessig og faglig.

Merknader til budsjettforslaget for 2004

Post 01 Driftsutgifter

Posten er forslått styrket med 5,8 mill. kroner. I dette ligger en økning på 4,2 mill. kroner til nye forvaltningsoppgaver i forbindelse med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek. Mattilsynet skal føre tilsyn med ordningen med salg av legemidler utenom apotek og vil bli tildelt midler til dette fra kap. 750. Det er videre foreslått økte ressurser til oppfølging av Ot.prp. nr. 55 (2001-2002) Om lov om endringer i legemiddelloven og lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr (1,7 mill. kroner) og til studier knyttet til bivirkninger av legemidler til kvinner (0,3 mill. kroner). Det er overført 0,4 mill. kroner til kap. 703 post 21 til finansiering av en nasjonal ekspert på legemiddelfeltet i EU-kommisjonen.

Styrkingen er fremmet mot økte inntekter under kap. 3750 og kap. 5578.

Kap. 3750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 750)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

02

Gebyrinntekter

3 100

1 139

5 380

16

Refusjon fødselspenger

1 194

17

Refusjon lærlinger

63

18

Refusjon sykepenger

1 991

Sum kap 3750

6 348

1 139

5 380

Post 02 Gebyrinntekter

I Ot.prp. nr. 88 (2002-2003) Om lov om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter m.m.), som nå ligger til behandling i Stortinget, er det foreslått konsesjonsgebyr og årlig avgift knyttet til omsetning av reseptfrie legemidler utenom apotek. Med forbehold om Stortingets tilslutning til gebyr- og avgiftsordningen, er bevilgningsforslaget økt med 4,2 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2003. I dette beløpet ligger også midler til tilsyn i regi av Mattilsynet, jf .omtale under kap. 750.

Posten gjelder for øvrig gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, samt diverse inntekter (seminarer, lab-tjenester, trykksaker, tidsskriftkopier, terapi/bøker, refusjoner fra EMEA og foredrag).

Kap. 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Registreringsavgift

68 230

58 298

60 397

71

Kontrollavgift

49 329

44 363

48 032

72

Refusjonsavgift

2 000

Sum kap 5578

117 559

102 661

110 429

Avgiften på farmasøytiske spesialpreparater er en kombinasjon av en søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning.

Det er for 2004 foreslått opprettet en ny post 72 Refusjonsavgift med en ramme på 2 mill. kroner. Refusjonsavgift er hjemlet i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 6 annet ledd, som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 61 (2000-2001) Om lov om endringer i apotekloven og legemiddelloven. Slik avgift har imidlertid ikke blitt innkrevd til nå. For Legemiddelverket, som på andre sentrale områder avgiftsfinansierer sin virksomhet, er det knyttet betydelig arbeid til behandlingen av refusjonssøknader. Det synes på denne bakgrunn rimelig å avgiftsbelegge søknad fra legemidlets rettighetsinnehaver om refusjon.

Basert på søknadsmengden i 2002 vil den foreslåtte søknadsavgiften utgjøre ca. 2 mill. kroner pr. år. For å lette markedsadgangen for generiske legemidler, vurderer Legemiddelverket å lage en forenklet søknadsprosess, slik at de kan få refusjon på lik linje med parallellimporterte legemidler allerede i forbindelse med prisfastsettelsen. Det foreslås derfor ikke å inkludere generiske legemidler i avgiften.

Kap. 0751 Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Spesielle driftsutgifter

28 540

70

Tilskudd

76 217

57 790

59 084

Sum kap 0751

76 217

57 790

87 624

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er foreslått opprettet en ny 21-post med en samlet bevilgning på 28,5 mill. kroner. Dette er midler som tidligere ble bevilget over kap. 701 post 21 til tiltak på legemiddelområdet.

Legemiddelberedskap

I januar 2003 inngikk Sosial- og helsedirektoratet en avtale med NMD grossisthandel AS om et beredskapslager av legemidler. Avtalen skal sikre forsyningsberedskapen og omfatter lagring, rullering og utskifting av et definert antall legemidler. Avtalen gjelder for to år med opsjon på forlengelse av avtalen i ytterligere to år. De årlige kostnadene ved avtalen finansieres av denne posten.

Dagens beredskapslager mot svikt i forsyningslinjene anses som en viktig, men begrenset beredskapsressurs. Direktoratet vil derfor arbeide videre med å avklare behovet for fremtidig statlig beredskapslager, herunder om forsyningsberedskap for legemidler skal være basert på et utvidet statlig lager eller om en helt eller delvis bør basere seg på beredskapsavtaler med legemiddelforsyningskjeden. En eventuell utvidelse av dagens lager samt kompensasjon til legemiddelforsyningskjeden for kostnader som følge av eventuelle beredskapsavtaler vil bli finansiert over denne posten.

Etterutdanning farmasøyter

Departementet vil over denne posten støtte etterutdanningstilbudet som gis ved Avdeling for videre- og etterutdanning (VETT) under Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Tilbudet anses å være av betydning når det gjelder å opprettholde og videreutvikle kompetansen på farmasøytiske arbeidsplasser i Norge.

Diverse tiltak på legemiddelområdet

Departementet vil følge opp Legemiddelverkets kartlegging av legers forhold til industrien. Oppfølgingen i 2004 vil delfinansieres over denne posten.

Apotekloven og indeksprissystemet evalueres av ECON Senter for økonomiske analyser. Utgiftene belastes denne posten.

I 2001 og 2002 gikk departementet gjennom blåreseptordningen § 9. Resultatet av dette arbeidet er kommet til uttrykk gjennom nye saksbehandlingsregler og opprettelse av en blåreseptnemnd. Som en naturlig fortsettelse av dette arbeidet, vil departementet igangsette et arbeid for å se om de individuelle refusjonsordningene (§§ 2 og 10a) i tilfredsstillende grad bidrar til å oppfylle de refusjonspolitiske målsettingene. Utgiftene dekkes over denne posten.

Departementet vil øke bruken av eksterne miljøer ved utredninger, utvikling og forsøksvirksomhet på legemiddelområdet. Universitetet i Oslo og Den norske lægeforening vil i samarbeid med departementet gjennomføre et kollegabasert veiledningsprosjekt, jf. omtale under kapittel 2751 post 70. Formålet er å optimalisere legemiddelforskrivningen. Tiltaket finansieres over denne posten.

Det avsettes midler til etablering av anbud for gråsonelegemidler, bedret legemiddelinformasjon og informasjon om blåreseptordningen, samt oppfølging av Sosial- og helsedirektoratets arbeid knyttet til forskrivning av blodtrykksmedisiner i tråd med best tilgjengelige kunnskap.

Post 70 Tilskudd

Det er tidligere år gitt støtte til farmasistudiet ved Universitetet i Tromsø over denne posten. Disse midlene (1,8 mill. kroner) er i 2004 overført til Utdannings- og forskningsdepartementet. Posten er styrket med 1 mill. kroner til driftsstøtte til apotek som bidrar i legemiddelkomitearbeid, jf. omtale under tilskudd til apotek.

Tilskudd til apotek

Nye retningslinjer for tildeling av driftsstøtte til apotek ble publisert og tatt i bruk i 2003. De nye retningslinjene baserer seg i hovedsak på de tidligere retningslinjene, men er justert noe for på en god måte å kunne håndtere den nye apoteklovens bestemmelser om friere eierskapsformer.

Statens tilskudd er øremerket apotek i utkant-Norge med liten omsetning. Videre gir driftsstøtteordningen rom for å yte støtte til apotek som har særlige samfunnsoppgaver. Det gis således tilskudd til vaktapotek, samt til Institutt for energiteknikk (IFE) for de samfunnsfunksjoner som instituttet utfører i forbindelse med omsetning av radiofarmaka.

Det foreslås i 2004 også å gi tilskudd til apotek som engasjerer seg faglig i helseforetakenes legemiddelkomiteer. Flere apotek spiller i dag en viktig rolle i arbeidet med å optimalisere legemiddelbruken i landets sykehus, og de vil også ha en rolle i valg og anbefalinger om legemiddelbruk utenom sykehusene i den gråsonen som foreslås konkurranseutsatt, se nærmere omtalen under kap. 2751 post 70. Departementet vil justere retningslinjene, slik at de av landets apotek som er involvert i legemiddelkomiteenes arbeid, uten forutgående søknad kan få samlet sett 1 mill. kroner i driftsstøtte som kompensasjon for dette arbeidet.

Stipendier

Posten dekker stipendier som utbetales etter søknad til farmasøytiske kandidaters og reseptarers etterutdannelse, samt tilskudd til litteratur og trykningsutgifter. Det gis også støtte til å arrangere etterutdannelseskurs.

Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler

Stortinget vedtok ved behandlingen av budsjettet for 2003 å redusere bevilgningene til fraktrefusjonsordningen for legemidler. Fraktrefusjonsordningen har i 2003 dekket 50 pst. av forsendelseskostnadene, mot 100 pst. i tidligere år. Ordningen gjelder for pasienter som enten er for syke eller som har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder.

Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo

Helsedepartementet gir tilskudd til driften av Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo. Instituttet på sin side forplikter seg til å yte tjenester tilsvarende 150 timeverk for departementet ved behov.

Tilskudd til regionale legemiddelsentra

Faglig forsvarlig og riktig bruk av legemidler (rasjonell legemiddelbruk) er et sentralt element i norsk legemiddelpolitikk. Arbeidet med produsentuavhengig legemiddelinformasjon har blitt styrket de senere år. Dette må sees i sammenheng med at utfordringene på legemiddelområdet blir større med et mer komplekst og sammensatt legemiddelmarked. Den medisinsk-teknologiske utviklingen gjør det mer krevende for helsepersonell å holde seg tilstrekkelig faglig oppdatert om endringer på legemiddelområdet i en travel klinisk hverdag.

Alle landets helseregioner har et regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS). Ved formidling av produsentuavhengig legemiddelinformasjon og aktivt samarbeid med helsepersonell i regionen skal sentrene bidra til rasjonell legemiddelbruk. Sentrene skal formidle informasjon og økt bevissthet om legemidler, slik at legemiddelbruken optimaliseres til beste for den enkelte pasient og samfunnet.

Bivirkningsovervåking er et sentralt felt innenfor legemiddelområdet. Det er viktig at det skjer en tett oppfølging så nær pasienten som mulig. Reduserte bivirkninger bedrer livskvaliteten for pasientene, og bidrar til mer effektiv ressursbruk i samfunnet totalt sett. Det blir etablert et nytt system for å registrere bivirkninger regionalt. RELIS-enhetene gis en sentral rolle i dette.

Tilskudd til veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

VETLIS har fungert som et prøveprosjekt siden 1995. Prosjektet har vist at det er et stort behov for informasjon om bruk av legemidler til dyr, og videre at produsentnøytral informasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå riktig bruk av legemidler til dyr, ikke minst av hensyn til matvaresikkerhet og for å motvirke resistens mot antibakterielle midler. Overvåking av forbruk av antibakterielle midler er et sentralt felt.

VETLIS bidrar også med utarbeiding og evaluering av statistikk over forbruk av antibakterielle midler i veterinærmedisinen. VETLIS har landsdekkende funksjon, og mottar tilskudd fra departementet.

Kap. 3751 Apotekvesenet (jf. kap. 751 og 5577)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

03

Tilbakebetaling av lån

2 835

1 008

1 044

Sum kap 3751

2 835

1 008

1 044

Mange eierskifter har i 2002 ledet til ekstraordinære innbetalinger av lån. Det ble innbetalt 2,8 mill. kroner i 2002, mot budsjetterte 0,2 mill. kroner. Det er nå færre apotek igjen som er uavhengig av de store kjedene. Det er derfor grunn til å vente at antall eierskifter vil bli redusert. Det legges til grunn en innbetaling på 1,044 mill. kroner i 2004.

Under den tidligere apotekloven ga staten etter søknad støtte i form av rentefritt lån ved etablering av nye apotek, overtakelse av apotek eller ved ombygging/oppgradering/flytting av apotekanlegg o.l. Tilskudd ble gitt for en periode på inntil fem år og gjaldt for alle apotek. Ordningen med rentefritt lån er nå opphørt.

Kap. 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Avgift

124 362

131 300

136 027

Sum kap 5577

124 362

131 300

136 027

Avgiften var tidligere progressiv, og ble innkrevd fra hvert enkelt apotek. Den var da kjent som apotekavgift. Fra 1. januar 2002 ble avgiftssystemet lagt om, slik at avgift nå avkreves på grossistleddet, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000-2001) Om lov om endringer i apotekloven og legemiddelloven. Samtidig med omleggingen bortfalt avgiftsprogresjonen, slik at avgiften nå er en flat sats lagt på legemidlenes reelle innkjøpspris i apotekene.

I 2003 ble det budsjettert med 131,3 mill. kroner i avgift, gjennom en avgiftssats på 1,3 pst. lagt på apotekenes reelle innkjøpspris for legemidler.

Avgiften foreslås uendret for 2004. Avgiftsinngangen på 136,027 mill. vil blant annet dekke de ordinære utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, drift av RELIS-enhetene, stipendier og tilskudd til apotek m.v., jf. omtale under kap. 751 post 70.

Programområde 30 Helsevern (folketrygden)

Folketrygdens stønader til helsetjenester (kapittel 5 i folketrygdloven) har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet god tilgang til effektiv medisinsk behandling ved å dekke utgifter til helsetjenester. Folketrygdens ansvar omfatter i hovedsak stønad til helsetjenester utenfor institusjon, men også utgifter til opphold ved visse typer privateide institusjoner dekkes. Pleietjenester og forebyggende tjenester finansieres i utgangspunktet ikke av folketrygden.

Kommunene har ansvaret for primærhelsetjenesten og de regionale helseforetakene har ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Foruten det ansvarlige forvaltningsnivåets egenfinansiering av tjenestene, bidrar folketrygden og pasientene til finansieringen av en del tjenester gjennom refusjoner og egenandeler.

I spesialisthelsetjenesten omfatter trygdens finansieringsansvar bl.a. private laboratorier og røntgeninstitutt, praktiserende legespesialister og spesialister i klinisk psykologi. I kommunehelsetjenesten omfatter finansieringsansvaret bl.a. allmennlegetjenesten og fysioterapitjenesten. Enkelte tjenester finansieres fullt ut av folketrygden og pasientene. Det gjelder bl.a. legemidler på blå resept.

Folketrygden kan også gi bidrag til dekning av utgifter til visse helsetjenester når utgiftene ellers ikke dekkes etter folketrygdloven eller andre lover. Det gjelder bl.a. legemidler på hvit resept og tannhelsetjenester overfor definerte pasientgrupper.

Resultatrapport

Trygdeetaten har i 2002 hatt et særlig fokus på bruker- og serviceorientering, forenkling av regelverket og tiltak mot trygdemisbruk. For en mer fullstendig oversikt over trygdeetatens prioriterte arbeidsoppgaver i 2002 vises til budsjettproposisjonen for Sosialdepartementet. I det følgende omtales den del av arbeidet som er særlig innrettet mot refusjonsordningene for helsetjenester.

Fastlegeordningen

IT-rutinen for fastlegeordningen utvikles fortløpende. Overføring av listene elektronisk til legene er utsatt i påvente av prosjektet Elektronisk innsending av sykmeldingsattester og legeerklæringer. Rikstrygdeverket arbeider med å utvide den elektroniske tilgangen til fastlegeregisteret slik at AMK-sentralene, legevaktene og sykehusene kan få tilgang 24 timer i døgnet. Slik tilgang vil være på plass i løpet av høsten 2003.

Kjøp av helsetjenester i utlandet

Prosjektet for kjøp av helsetjenester i utlandet fikk henvist og utredet/behandlet om lag 5700 pasienter i 2002. Disse fordeler seg på de ulike helseregionene på følgende måte:

Helseregion Øst

2129

Helseregion Sør

1328

Helseregion Midt- Norge

1218

Helseregion Vest

823

Helseregion Nord

225

Sum

5723

Det var stor variasjon i diagnoser mellom pasientene, men store grupper befant seg innen ortopedi, plastikk-kirurgi og generell kirurgi. En nylig gjennomført brukertilfredshetsundersøkelse blant 3400 av pasientene behandlet i utlandet, viser at pasientene er svært godt fornøyd med det tilbudet de har fått.

Korrekte oppgjør med behandlere og andre tjenesteytere

Oppgjørskontroll basert på risikovurderinger og fastsatt kontrollstrategi ble innført i 2002.

Det ble gjennomført kompetansetiltak (nettverksbygging) i form av blant annet samlinger.

Det har vært arbeidet med å innføre elektronisk kontroll på nye områder. Refusjon til private laboratorier og røntgeninstitutt utbetales via kontrollprogrammet LABRØNK. Kontrollprogrammet APOK for apotek og bandasjister ble ikke innført i 2002 som planlagt, men iverksettes i løpet av 2003.

Legemidler og medisinsk utstyr

Det er vedtatt en endret organisering av legemiddelområdet. Fagansvaret legges til fem legemiddelkontor, ett i hver helseregion. Fylkestrygdekontoret i det fylket hvor legemiddelkontoret ligger, skal være klageinstans. Rikstrygdeverket gjennomfører et fagutviklingsprogram i forbindelse med en trinnvis innfasing av den nye organiseringen.

Det er gjennomført anbudsutlysning for insulinpumper og forbruksmateriell.

Utfordringer og prioriteringer

Europeisk helsetjenestekort

Det skal innføres et europeisk helsetjenestekort som skal brukes for å dokumentere rett til medisinsk behandling under opphold i andre EØS-land. Kortet skal erstatte visse E-blanketter som benyttes i dag (i første omgang E-111), og det skal etter planen tas i bruk 1. juni 2004.

Et helsetjenestekort som kan benyttes i alle EØS-land vil innebære en vesentlig forenkling både for brukere, tjenesteytere og de myndigheter som administrerer ordningene. Rikstrygdeverket tar sikte på å innføre det nye helsetjenestekortet i Norge samtidig med øvrige EØS-land. Det vil bli vurdert i tilknytting til ny IT-plan for helse- og sosialtjenesten hvordan kortet kan utnyttes ytterligere i Norge.

Utvikling av bedre IT-systemer

Trygdeetaten vil i de kommende årene utvikle og modernisere systemene for kontroll av oppgjør med behandlere, apotek, bandasjister, ortopediske verksteder og private laboratorier og røntgeninstitutt. Det er igangsatt egne prosjekter som i løpet av planperioden vil utvikle elektroniske løsninger for henholdsvis oppgjør med apotek og mottak og kontroll av behandleroppgjør. Prosjektene er planlagt avsluttet i henholdsvis 2003 og 2005.

Programkategori 30.10 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten m.v.

Utgifter under programkategori 30.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

2711

Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten

2 928 682

3 113 851

3 071 095

-1,4

Sum kategori 30.10

2 928 682

3 113 851

3 071 095

-1,4

De regionale helseforetakene skal sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen. Folketrygden bidrar til finansiering av tjenestene gjennom å yte refusjon for behandling hos bl.a. privatpraktiserende legespesialist og spesialist i klinisk psykologi. Kategori 30.10 omfatter også refusjoner til undersøkelse og behandling hos tannlege, ved private laboratorie- og røntgenvirksomheter og ved opphold ved opptreningsinstitusjoner m.v.

Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Refusjon spesialisthjelp

1 065 591

1 163 000

1 103 000

71

Refusjon psykologhjelp

178 668

205 000

215 000

72

Refusjon tannlegehjelp

305 598

485 000

519 994

74

Tilskudd til glittreklinikken AS og Granheim Lungesenter

109 327

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

551 386

560 000

661 000

78

Opptreningsinstitusjoner m.fl.

718 112

700 851

572 101

Sum kap 2711

2 928 682

3 113 851

3 071 095

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Hovedtrekk ved regelverket

Folketrygden dekker utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende legespesialister som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Utgiftene dekkes etter forskrift gitt av Helsedepartementet i medhold av folketrygdloven § 5-4. Formålet med stønaden er å gi kompensasjon for utgifter til legetjenester ved sykdom eller mistanke om sykdom, ved skade eller lyte og ved svangerskap og fødsel.

De regionale helseforetakene har ansvar for å gi befolkningen i helseregionen tilbud om nødvendig undersøkelse og behandling hos legespesialist. Tjenestene finansieres ved driftstilskudd fra foretakene, stykkprisrefusjoner fra folketrygden og egenandeler fra pasientene.

Pasienten skal som hovedregel betale egenandel. Denne utgjør differansen mellom legens honorar og trygdens refusjonsbeløp. I visse tilfeller skal det ikke betales egenandel. Dette gjelder bl.a.:

  • ved kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel,

  • ved skader eller sykdom som skyldes yrkesskade eller krigsskade

  • ved behandling av barn under 7 år og psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under 18 år

  • ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Det er et vilkår for refusjon fra trygden at legespesialisten har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Enkelte unntak fra dette framgår av forskrift til folketrygdloven § 5-4.

Det er innført begrensninger i retten til stønad for personer som kommer til hos legespesialist uten å ha henvisning fra annen lege. Pasienten kan i slike tilfeller avkreves en forhøyet egenandel, og legens bruk av takster er innskrenket.

Fra 1. januar 2002 kan dagkirurgisk behandling hos spesialister med driftsavtale utløse ISF-refusjon. Forutsetningen er at det er inngått særlig avtale om slik virksomhet med regionalt helseforetak. ISF-refusjonen tilfaller foretaket, som betaler for behandlingen på grunnlag av den inngåtte avtalen.

Resultatrapport

Regnskapsførte utgifter til privatpraktiserende spesialister 2001 og 2002:

      (i mill. kr)

2001

2002

Endring i pst.

Spesialister med avtale, kontorpraksis

880,4

989,3

12,4

Spesialister uten avtale, kontorpraksis

37,3

31,2

-16,3

Legevakt

1,3

0

-100,0

Legeerklæringer

38,8

45,0

16,1

Sum kap. 2711, post 70

957,7

1 065,6

11,3

Saldert budsjett for 2003 var på 1 163 mill. kroner og forutsatte en økning av egenandelene for legehjelp med 4 pst. fra 1. juli 2003. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) vedtok Stortinget en egenandelsøkning på ytterligere 6 pst., i alt 10 pst. Bevilgningen ble i denne forbindelse satt ned med 10 mill. kroner.

Ved takstoppgjøret for leger per 1. juli 2003 ble det avtalt en økt driftstilskuddsandel i finansieringen av legespesialisttjenesten på bekostning av refusjonsandelen. For å kompensere for de regionale helseforetakenes merutgifter i 2003 ble kap. 732 Regionale helseforetak postene 71-75 økt med 43 mill. kroner, mens denne bevilgningen ble satt ned med 35 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 74 (2002-2003).

Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) vedtok Stortinget å løsrive satsene for legeerklæringer fra salærforskriften. Utgiftene skal reduseres med 15 prosent fra 1. juli 2003. Den samlede innsparingen for allmennleger og spesialister i 2003 på 20 mill. kroner ble lagt inn på kap. 2755 post 70 Refusjon allmennlegehjelp.

Denne finansieringsordningen har også vært vurdert i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

Legeerklæringer inngår ikke i stønadsforskriften for legehjelp, og Sosialdepartementet har ansvaret for formålet. Utgiftene har likevel vært ført på budsjettpostene for legehjelp (kap. 2711 post 70 og 2755 post 70). Fra 1. januar 2004 foreslås utgiftene overført til Sosialdepartementet, under kap. 2652 ny post 71. 50 mill. kroner er overført fra denne bevilgningen.

For 2004 foreslås bevilget 1 103 mill. kroner. Midler til takstøkninger i 2004 er avsatt under Ymse-posten.

Post 71 Refusjon psykologhjelp

Hovedtrekk ved regelverket

Utgifter til psykologhjelp dekkes etter folketrygdloven § 5-7, og etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog. Det er et vilkår for dekning av utgifter at undersøkelsen og behandlingen skjer hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi. Psykologen må, med enkelte unntak, ha avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Videre må pasienten være henvist fra lege eller fra leder ved barnevernsadministrasjon. Dette gjelder likevel ikke for inntil tre utredende undersøkelser eller samtaler.

Stønaden ytes etter fastsatte takster. Dette innebærer vanligvis at pasienten må betale en egenandel. Ved behandling av barn og ungdom under 18 år og ved HIV-infeksjon er pasienten fritatt for å betale egenandel.

Resultatrapport

Regnskapsførte utgifter til privatpraktiserende psykologer i 2001 og 2002 :

      (i mill. kr)

2001

2002

Endring i pst.

Psykologer med avtale

141,6

165,3

16,7

Psykologer uten avtale

10,8

11,7

8,5

Avsetning til fond

1,0

1,6

60,1

Sum kap. 2711, post 71

153,4

178,7

16,4

Saldert budsjett for 2003 var på 205 mill. kroner og forutsatte en økning av egenandelene for psykologhjelp med 4 pst. fra 1. juli 2003. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) vedtok Stortinget en egenandelsøkning på ytterligere 6 pst., i alt 10 pst. Bevilgningen ble i denne forbindelse satt ned med 5 mill. kroner.

Ved takstoppgjøret for psykologer per 1. juli 2003 ble det avtalt en økt driftstilskuddsandel i finansieringen av psykologtjenesten på bekostning av refusjonsandelen. For å kompensere for de regionale helseforetakenes merutgifter i 2003 ble kap. 732 Regionale helseforetak postene 71-75 økt med 5 mill. kroner, mens denne bevilgningen ble satt ned med 1,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 74 (2002-2003).

Denne finansieringsordningen har også vært vurdert i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

For 2004 foreslås bevilget 215 mill. kroner.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Hovedtrekk ved regelverket

Utgifter til tannlegehjelp dekkes etter folketrygdloven § 5-6, og etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege.

Trygden yter stønad til undersøkelse og behandling som utføres av tannlege ved tannsykdommer, munnsykdommer og kjevesykdommer. Det gjelder blant annet operative inngrep, periodontittbehandling og kjeveortopedi (tannreguleringer). Med unntak for kjeveortopedi inngår behandlingen i egenandelstak 2-ordningen, jf. kap. 2752 post 71.

Folketrygden gir full refusjon etter fastsatte takster ved behandling hos tannlege for yrkesskade som går inn under folketrygdloven kap. 13. Det samme gjelder ved tannlegehjelp for personer med sjeldne medisinske tilstander når det er dokumentert en sammenheng mellom tilstanden og den reduserte tannhelsen.

Ved kjeveortopedi (tannregulering) er det fra 1. januar 2002 innført søskenmoderasjon. Ordningen innebærer at i familier med to eller flere søsken med behov for kjeveortopedi, økes den prosentvise refusjonen fra og med det andre barnet.

Fra 1. januar 2003 ble forskriften om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege vesentlig endret. Ytterligere revisjon ble foretatt 1. mars 2003. Endringene innebar en vesentlig oppjustering av takstene, og justering av begreper og benevnelser i tråd med moderne odontologi. Endringene skal gi bedre utgiftsdekning og gjøre reglene enklere å praktisere for både pasienten, trygdeetaten og tannlegen.

Resultatrapport

Utgiftene til tannlegehjelp var på 305,6 mill. kroner i 2002, en økning på 15,2 prosent fra året før. Saldert budsjett for 2003 var 485 mill. kroner, inkludert 140 mill. kroner til forbedring av refusjonsordningen.

Ved behandlingen av 2003-budsjettet vedtok Stortinget at 50 mill. kroner av styrkingen skulle holdes av til innføring av refusjon for rehabilitering av tannsett i de tilfeller tenner var tapt som følge av periodontitt. Det er blitt foretatt en utredning av omfanget av behovet i denne sammenheng. Stønadsordningen etableres fra 1. oktober 2003, med forventede utgifter på 12,5 mill. kroner i 2003. Bevilgningen for 2003 ble satt ned med 37,5 mill. kroner ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

Det er utarbeidet en mønsteravtale for direkte oppgjør mellom tannlege og trygdekontor. Direkte oppgjør med trygdeetaten er særlig aktuelt for noen grupper tannleger (kjeveortopeder, periodontister og protetikere). Hensikten med direkte oppgjør er at pasienten skal slippe å legge ut for den delen av tannlegehonoraret som trygden refunderer.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

For 2004 foreslås bevilget 520 mill. kroner, inkludert 50 mill. kroner til den nye refusjonsordningen for rehabilitering av tannsett.

Post 74 Tilskudd til Glittreklinikken as og Granheim Lungesenter

Bevilgningen er fra 2003 flyttet til kap. 2711 post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Hovedtrekk ved regelverket

Private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt inngår i det samlede tilbudet av spesialisthelsetjenester som et supplement til det statlige tilbudet. Utgiftene dekkes etter forskrift gitt av departementet med hjemmel i folketrygdloven § 5-5.

Formålet med stønaden er å gi kompensasjon for utgifter til undersøkelse og behandling ved privat laboratorium eller røntgeninstitutt. Hovedvilkåret for refusjon er at det dreier seg om nødvendig undersøkelse eller behandling på grunn av sykdom eller mistanke om sykdom.

Stønad til laboratorier ytes etter fastsatte takster. Til røntgeninstitutt ytes refusjon etter fastsatt refusjonssystem. Private medisinske laboratorier og røntgenvirksomheter kan kreve takst/refusjon dersom virksomheten er godkjent etter sykehusloven før 1. juni 1987. Virksomheter som er godkjent etter 1. juni 1987 kan kreve inn takstene når Helsedepartementet har gjort vedtak om dette.

Resultatrapport

Det har over flere år vært en sterk økning i utbetalingene til private laboratorier og røntgeninstitutt. For å ivareta revisjon-, kontroll- og statistikkhensyn innførte trygdeetaten kontrollprogrammet Labrønk fra 1. januar 2002. Gjennom dette året var det i alt 13 private laboratorier og 22 private røntgeninstitutt som genererte elektroniske oppgjør i Labrønk.

Den samlede veksten i utgiftene for laboratorier og røntgeninstitutt var 24 pst. i 2002. Regnskapet viser at det ble utbetalt 236 mill. kroner til laboratorier, noe som er en nedgang på 1,4 pst i forhold til utbetalingene i 2001. Utbetalingene til røntgeninstituttene økte til 315 mill. kroner, tilsvarende en økning på hele 53,5 pst i forhold til 2001. Utgiftsveksten skyldes hovedsakelig omlegging av refusjonsordninger for røntgeninstituttene, jf. beskrivelse nedenfor. Det synes også å være en glidning mot bruk av mer kostnadskrevende former ved diagnostisering (MR-undersøkelser). Det ble også innrømmet rett til trygderefusjon til et antall nye private røntgeninstitutt i 2002.

Det ble innført et nytt refusjonssystem for de private røntgeninstituttene i 2002. Det nye systemet er basert på beregnede kostnadsvekter og enhetspris og erstattet det tidligere takstsystemet. Omleggingen skulle være budsjettnøytral, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Erfaringer fra første halvår viste imidlertid at enhetsprisen i det nye systemet var fastsatt på et nivå som ikke var forenlig med kravet om budsjettnøytralitet. På denne bakgrunn ble det foretatt en nedjustering av enhetsprisen med 13 pst. fra 8.oktober 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003). Det vises også til omtale under kap. 732 post 77.

Regnskapsførte utgifter til private laboratorier og røntgeninstitutt 2000-02 (i mill. kr):

            (i mill. kr)

År

Refusjon laboratorier

Pst. endring

Refusjon røntgen

Pst. endring

Totalt

Pst. endring

2000

200

- 10,4

166

8,3

366

-2,8

2001

239

19,6

205

23,8

445

21,5

2002

236

-1,3

315

53,7

551

23,8

Tilstandsvurdering

Takstene for private laboratorier ble prisjustert med 3,9 pst. fra 1. januar 2003. Samtidig ble det innført takst som dekker analyser foretatt med kromatografisk separasjon. Taksten er harmonert med tilsvarende takst for offentlige poliklinikker.

Enhetsprisen gjeldende for de private røntgeninstituttene ble nedjustert med 8 pst. fra 1. januar 2003. Dette ble foretatt som et ledd i justeringen av det nye refusjonssystemet, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003). Det er foretatt en tilsvarende nedjustering av enhetsprisen for de offentlige poliklinikkene jf. kap. 732 post 77.

Til og med juli 2003 har utbetalingene over posten økt med 20,3 pst. i forhold til samme periode i 2002, fordelt med 29,5 pst. for laboratoriene og 13,7 pst. for røntgeninstituttene.

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det vist til at det har vært en kraftig og uforutsigbar vekst i utbetalingene til privat laboratorie- og røntgenvirksomhet så vel som til de offentlige poliklinikkene. Det ble varslet en gjennomgang av utbetalingene til offentlige poliklinikker og privat laboratorie- og røntgenvirksomhet. Det arbeides videre med oppfølgingen av denne gjennomgangen og for å forbedre styring og kontroll med utbetalingene til offentlige poliklinikker og private laboratorier og røntgeninstitutt.

Denne finansieringsordningen har også vært vurdert i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

Helsedepartementet foreslår å bevilge 661 mill. kroner til private laboratorier og røntgeninstitutt i 2004.

Refusjonstakstene for laboratorie- og røntgenvirksomhet foreslås nominelt videreført i 2004. Dette svarer til 25 mill. kroner i redusert utbetalinger på kap. 2711 post 76, jf. også kap. 732 post 77. Departementet begrunner dette forslaget med den meget sterke veksten i refusjonen til laboratorie- og røntgenvirksomhet de senere årene.

Det foreslås å øke egenandelene for røntgenundersøkelser med 30 kroner eller 20 pst. fra 1. januar 2004. Egenandelen for røntgenundersøkelser blir etter dette 185 kroner. Takstene reduseres tilsvarende de antatte merinntekter. Det vises også til kap. 732 post 77.

Post 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl.

Hovedtrekk ved regelverket

Posten omfatter refusjon av utgifter til opphold ved opptreningsinstitusjoner, helsesportsentre m.m. og Glittreklinikken og Granheim Lungesenter. Posten omfatter videre oppholdsutgifter ved Montebellosenteret, som er et opplæringssenter for kreftpasienter og deres familier, oppholdsutgifter ved Krigsinvalidehjemmet Bæreia og oppholdsutgifter ved institusjoner for blinde og svaksynte. En har over denne posten dekket utgifter til kjøp av plasser ved CatoSenteret.

Stønad til opphold i opptreningsinstitusjoner og helsesportsentre m.m. ytes med hjemmel i folketrygdloven § 5-20, som foruten opptreningsinstitusjonene omfatter følgende institusjoner:

  • Beitostølen Helsesportssenter

  • Valnesfjord Helsesportssenter

  • Attføringssenteret i Rauland

  • Hernes Institutt

Forskrift for opptreningsinstitusjoner fastsetter virkeområde, formål og krav til drift, herunder bygningsmessige krav, krav til personell og organisatoriske forhold. Institusjonene er godkjent som gruppe I-institusjoner eller gruppe II-institusjoner etter behandlingstilbud og bygningsmessig og personellmessig standard. Deler av støtten til opptreningsinstitusjoner utbetales som et basistilskudd fra de regionale helseforetakene. Helsedepartementet fastsetter stønadssats for den enkelte opptreningsinstitusjon, som utbetales fra folketrygden per kurdøgn. Det betales egenandel på 120 kroner per døgn. Opphold i opptreningsinstitusjoner faller inn under ordningen med egenandelstak 2.

Som for opptreningsinstitusjoner utbetales deler av støtten til helsesportsentrene m.m. og lungesykehusene som et basistilskudd fra de regionale helseforetakene. Helsedepartementet fastsetter stønadssats og antall kurdøgn for institusjonene. Det betales ikke egenandel for opphold ved disse institusjonene.

For Montebellosenteret, institusjoner for blinde og svaksynte og Krigsinvalidehjemmet Bæreia ytes det bidrag fra folketrygden med hjemmel i folketrygdloven § 5-22. Helsedepartementet fastsetter bidragssats.

Stortinget har vedtatt at Røros Rehabiliteringssenter skal godkjennes som rehabiliteringsinstitusjon, og at institusjonen skal sikres støtte gjennom den vedtatte finansieringsmodellen for opptreningsinstitujoner, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

Resultatrapport

Utgiftene til opptreningsinstitusjoner, helsesportsentre m.m., Montebellosenteret, institusjoner for blinde og svaksynte og Krigsinvalidehjemmet Bæreia var i 2002 på 718 mill. kroner. Utgiftene til lungesykehusene var i 2002 ført opp under post 74 og var på 109 mill. kroner.

Ved årsskiftet 2002/2003 var det 2013 godkjente plasser i opptreningsinstitusjoner. Det var 204 godkjente plasser i helsesportsentre m.m. og 136 plasser i lungesykehusene.

Avtalen med CatoSenteret om kjøp av 30 plasser ble videreført i 2002. Utgiftene ble dels dekket over denne posten og dels over kap. 2600 Trygdeetaten under Sosialdepartementet. For 2003 har Helsedepartementet inngått avtale om kjøp av tjenester ved CatoSenteret for 8,3 mill. kroner, tilsvarende inntil 4310 oppholdsdøgn eller 13 plasser. Kurprisen er fastsatt til 2046 kroner, hvorav egenbetaling utgjør 120 kroner, som tilsvarer egenbetaling for opphold ved opptreningsinstitusjoner. I tillegg har Sosialdepartementet inngått avtale om kjøp av tjenester ved CatoSenteret for 10,5 mill. kroner.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det besluttet å overføre finansieringsansvar og bestilleransvar til de regionale helseforetakene i løpet av en fireårsperiode. Målet er å harmonisere finansiering og styring med øvrig spesialisthelsetjeneste.

For 2003 ble 20 prosent av bevilgningne til opptreningsinstitusjoner og helsesportsentre m.m. overført til de regionale helseforetakene, som har overført denne del av bevilgningen til institusjonene i regionen som en basisbevilgning. Videre ble 10 prosent av bevilgningen til lungesykehusene overført til Helse Øst RHF, som overførte denne delen av bevilgningen som basisbevilgning til sykehusene. De regionale helseforetakene betaler en kurpris som tilsvarer 10 prosent av kostnadene. Med denne overføringen har de regionale helseforetakene fått ansvar for 20 prosent av kostnadene også for lungesykehusene.

De regionale helseforetakene er pålagt å utarbeide avtaler med opptreningsinstitusjonene og helsesportsentrene m.m. i løpet av 2003. Det forutsettes at de regionale helseforetakene vurderer hvilke oppgaver innenfor spesialisthelsetjenesten disse institusjonene skal dekke. Hensikten er at tilbudet i opptreningsinstitusjoner gjennom avtalene blir en del av det totale spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen i regionen.

Det forutsettes at de regionale helseforetakene har inngått avtaler med alle aktuelle institusjoner i sin region i løpet av 2003. Avtalene vil være gjeldende fra 1. januar 2004. Det forutsettes at partene vinner erfaring med avtalene i 2004 og vurderer behov for justeringer.

Trygdeetaten ser det som ønskelig at opptreningsinstitusjoner og helsesportsentre m.m. skal gi opptreningsopphold og funksjonsvurderinger til personer som er sykmeldt eller uføretrygdet, eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet. De regionale helseforetakene er bedt om å innlede samarbeid med trygdeetaten om slike tjenester, herunder behov for utvikling av kompetanse når det gjelder funksjonsvurderinger.

For 2004 foreslås det å overføre ytterligere 20 prosent av den totale bevilgningen til opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene m.m. og de to lungesykehusene til de regionale helseforetakene som et øremerket tilskudd. Overført bevilgning skal viderefordeles til institusjonene som basisbevilgning. Departementet fastsetter fordelingen til de ulike institusjonene fra de regionale helseforetakene. Departementet fastsetter også stønad fra trygden per kurdøgn til den enkelte institusjon, som vil utgjøre 60 prosent av den totale stønaden.

På bakgrunn av Stortingets merknad i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, har departementet bedt Sosial- og helsedirektoratet om å foreta en gjennomgang av de enkelte opptreningsinstitusjonenes faglige tilbud og påse at tilbudene er i tråd med faglig god rehabilitering.

Det foreslås ingen endringer når det gjelder Montebellosenteret, institusjoner for blinde og svaksynte og Krigsinvalidehjemmet Bæreia.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

For 2004 foreslås bevilget 572 mill. kroner. Reduksjonen fra 2003 skyldes den foreslåtte endringen i finansieringsmodell, som innebærer at 40 prosent av driftsutgiftene ved opptreningsinstitusjoner, helsesportsentre m.m. og lungesykehus i 2004 utbetales via de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 post 70. Som følge av omlegging av arbeidsgiveravgiften, økes bevilgningen med 2,2 mill. kroner. I bevilgningsforslaget inngår tilskudd til Røros Rehabiliteringssenter, som ble godkjent som opptreningsinstitusjon sommeren 2003, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003). CatoSenteret vil også i 2004 få tilskudd over denne posten. Helsedepartementet vil i samarbeid med Sosialdepartementet og CatoSenteret arbeide for å finne en framtidig løsning for støtte til driften av institusjonen.

Programkategori 30.50 Legehjelp, legemidler m.v.

Utgifter under programkategori 30.50 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

2750

Syketransport m.v.

2 005 863

2 130 450

56 600

-97,3

2751

Legemidler m.v.

8 111 315

8 669 000

9 429 500

8,8

2752

Refusjon av egenbetaling

2 001 942

2 236 000

1 978 195

-11,5

2755

Helsetjeneste i kommunene m.v.

3 761 333

4 070 500

3 942 000

-3,2

Sum kategori 30.50

15 880 453

17 105 950

15 406 295

-9,9

Utgifter under programkategori 30.50 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

214 895

207 000

217 000

4,8

70-89

Andre overføringer

15 665 558

16 898 950

15 189 295

-10,1

Sum kategori 30.50

15 880 453

17 105 950

15 406 295

-9,9

Kap. 2750 Syketransport m.v.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

71

Skyssvederlag for leger m.v.

333 441

363 000

56 600

72

Luftambulansetransport

25 205

73

Kiropraktorbehandling

19 547

22 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

36 842

39 000

77

Syketransport

1 543 130

1 658 400

78

Oppholdsutgifter

47 698

48 050

Sum kap 2750

2 005 863

2 130 450

56 600

Fram til 2003 omfatter kapitlet transportutgifter for pasienter og helsepersonell, samt behandling som ligger utenfor kommunenes og de regionale helseforetakenes ansvarsområde. Folketrygden dekker reise- og oppholdsutgifter for pasient og eventuell nødvendig ledsager ved reise til undersøkelse og behandling. Hvis pasienten av medisinske grunner ikke kan møte fram på behandlingsstedet, dekkes reiseutgifter for helsepersonell. Fra 2004 foreslås ansvaret for skyss av helsepersonell, syketransport og oppholdsutgifter overført til de regionale helseforetakene og kommunene, og trygdens utgifter er overført til andre bevilgninger. Bevilgningene til kiropraktorbehandling og logopedisk og ortoptisk behandling er flyttet til kap. 2755.

Post 71 Skyssvederlag for leger m.v.

Hovedtrekk ved regelverket

Posten omfatter reiseutgifter for helsepersonell (leger, fysioterapeuter, hjemmesykepleiere m.m). Den omfatter også utgifter til kommunelegenes reiser i forbindelse med utekontordager, og reise- og oppholdsutgifter ved ambulant spesialisttjeneste i Nord-Norge og visse andre distrikter. Utgiftene dekkes etter § 5-19 i folketrygdloven med tilhørende forskrifter.

Formålet med lovbestemmelsen er å dekke helsepersonellets utgifter til skyss ved reise for å foreta undersøkelse eller behandling.

Reiseutgifter dekkes vanligvis etter kilometersatsen for bruk av egen bil i statens reiseregulativ. Hvis det foreligger særlige forhold, kan utgifter til drosje eller annet leid befordringsmiddel dekkes.

Det er fastsatt egen forskrift om organisering og finansiering av ambulansebåttjenesten og skyssbåttjenesten for helsepersonell. Forskriften skal bl.a. sikre at skyss av helsepersonell med båt samordnes med de regionale helseforetakenes ambulansebåttjeneste.

Resultatrapport

Utgiftene til skyssvederlag for leger m.v. var i 2002 på 333,4 mill. kroner. Fra 2001 til 2002 sank utgiftene med 1,6 prosent. Det er bevilget 363 mill. kroner for 2003.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

Regjeringen har i april 2003 foreslått endrede ansvarsforhold for syketransport og transport av helsepersonell, jf. Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lov om endringer i spesialisthelsetjenesten m.m. Det er foreslått at ansvaret for transport av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten overføres til regionale helseforetak og at kommunene overtar ansvaret for transport av helsepersonell i kommunehelsetjenesten fra 1. januar 2004. Utgifter til skyss av helsepersonell i kommunehelsetjenesten utgjør om lag 90 pst. av de samlede utgiftene på posten.

Som følge av ovennevnte forslag er bevilgningen overført til regionale helseforetak og til kommunene, jf. omtale under kap. 732 post 70 Tilskudd til helseforetak og kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 60 Innbyggertilskudd. Anslått bevilgning i 2004 før overføring til andre budsjettkapitler er 334 mill. kroner. Til regionale helseforetak overføres 33,4 mill. kroner, som tilsvarer 10 pst. av bevilgningen. Under kap. 2750 post 71 foreslås det for 2004 bevilget 56,6 mill. kroner. Grunnen til at et beløp beholdes på posten i 2004, er knyttet til at en del utgifter til skyss av helsepersonell i 2003 først påløper i begynnelsen av 2004. Rikstrygdeverket forventes dermed å foreta betalinger i 2004 for transport av helsepersonell som er utført mot slutten av 2003.

Post 73 Kiropraktorbehandling

Bevilgningen er fra 2004 flyttet til kap. 2755 post 73.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Bevilgningen er fra 2004 flyttet til kap. 2755 post 75.

Post 77 Syketransport

Hovedtrekk ved regelverket

Utgifter til syketransport dekkes etter folketrygdloven §§ 5-16 til og med 5-18, og forskrift om stønad til dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling.

Formålet med stønaden er å gi hel eller delvis kompensasjon for nødvendige reiseutgifter til lege, sykehus m.v i forbindelse med undersøkelse eller behandling.

Fra 1. januar 2003 betales en egenandel på 95 kroner for hver reise (190 kroner for reiser tur/retur). Noen grupper er fritatt for å betale egenandel. Dette gjelder bl.a. barn under 7 år og ved yrkesskade. Utgifter til syketransport opp til den fastsatte egenandelen kan føres på kvitteringskort for egenandeler, og refunderes for personer med frikort. Ved bruk av retten til fritt sykehusvalg er egenandelen 220 kroner per reise (440 kroner ved reise tur/retur). Beløpet kan ikke føres på egenandelsekort/frikort.

Resultatrapport

Utgiftene til syketransport økte med 10,6 prosent fra 2001 til 2002, samme økning som året før. Utgiftene i 2002 var på 1 543 millioner kroner. For 2003 er det bevilget 1 658 millioner kroner.

Regnskapsførte utgifter i 2001 og 2002 fordelt på helseregionene

      (i mill. kr)

2001

2002

Endring, pst.

Helse Øst

320,6

366,4

14,3

Helse Sør

165,8

188,6

13,8

Helse Vest

216,0

238,0

10,2

Helse Midt-Norge

238,1

266,3

11,9

Helse Nord

435,2

481,4

10,6

Annet (trygdeetaten)

19,9

2,3

-88,3

Hele landet

1 395,6

1 543,1

10,6

Utgifter til drosjetransport utgjorde 60 prosent av de samlede utgiftene, mens rutefly stod for 19 prosent av de totale utgiftene i 2002. Eget transportmiddel utgjorde i overkant av 10 prosent av de samlede utgiftene.

Staten har for deler av 2002 og 2003 en avtale med Norwegian Air Shuttle som gir rabatterte priser på syketransport med fly. Under statsavtalen har Rikstrygdeverket hatt en liknende avtale med NSB for syketransport med tog.

I løpet av 2003 vil syketransporten være lagt ut på anbud i alle deler av landet hvor maksimalprisreguleringen av drosjetransport er opphevet. Trygdeetaten vil også ha vurdert konkurransesituasjonen for syketransport i resten av landet og gjennomført anbud i en del andre områder.

Budsjettforslag og nye tiltak 2004

Som følge av forslaget om omleggingen av ansvaret for syketransport er bevilgningen overført til andre kapitler, jf. omtale under kap. 732 postene 70 og 80. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr 66 (2002-2003) Om lov om endringer i spesialisthelsetjenesten m.m.,

Post 78 Oppholdsutgifter

Hovedtrekk ved regelverket

Stønad til dekning av oppholdsutgifter er hjemlet i folketrygdloven § 5-17.

Formålet med lovbestemmelsen er å gi kompensasjon for nødvendige oppholdsutgifter i forbindelse med reise til lege, sykehus m.v.

Stønad gis til pasienten selv og eventuell nødvendig ledsager. Fra 1. januar 2002 er kostgodtgjørelsen 148 kroner per døgn når det effektive fravær fra hjemstedet overstiger tolv timer. Losjigodtgjørelse for overnatting i hotell o.l. ble fra samme tidspunkt hevet fra 250 kroner pr. døgn til 255 kroner pr. døgn. Til nødvendig ledsager gis også dekning for tapt arbeidsinntekt (folketrygdloven § 5-18). Godtgjørelsen er på inntil 80 kroner pr. time. Pasienten selv har ikke krav på erstatning for tapt arbeidsfortjeneste ved fravær fra arbeidsplassen som følge av reise til lege m.v. Ved yrkesskade ytes dog kompensasjon for tapt arbeidsinntekt hvis fraværet har vart i minst to timer.

Resultatrapport

Stønad til oppholdsutgifter økte med ca 10 prosent i 2002 til 47,7 millioner kroner. For 2003 er det bevilget 48,1 millioner kroner.

Budsjettforslag og nye tiltak 2004

Oppholdsutgifter omfattes av forslaget i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) om overføring av finansieringsansvaret for syketransport til regionale helseforetak, jf. omtale under post 77. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732 postene 70 og 80.

Kap. 2751 Legemidler m.v.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Legemidler

7 136 554

7 577 000

8 289 500

72

Sykepleieartikler

974 761

1 092 000

1 140 000

Sum kap 2751

8 111 315

8 669 000

9 429 500

Post 70 Legemidler

Refusjonspolitiske mål

Refusjonsordningene skal bidra til å nå følgende mål, jf. Ot.prp. nr. 29 (1998-1999) jf. Innst. O nr. 52 (1999-2000):

  • Refusjonsordningen skal sikre mest mulig lik og enkel tilgang til effektive legemidler for små og store pasientgrupper med dokumenterte behov for medikamentell behandling.

  • Den skal gi samfunnet verdier for pengene, det vil si at fellesskapet skal refundere utgifter til legemidler som gir sikker helsegevinst for pasienten, og har god effekt i forhold til kostnadene. Det er viktig at kostnadsstyringen er god slik at en sikrer best mulig utnyttelse av ressursene.

  • Refusjonsordningen skal stimulere til ansvarlig og kostnadsbevisst forskrivning og bruk av legemidler hos lege og pasient.

  • Den skal medvirke til at individer med moderat og lav risiko for fremtidig sykdom, og hvor behandlingseffekten på individnivå er liten og/eller usikker, tar et størst mulig eget ansvar for egen helse. Det offentlige har først og fremst forpliktelser overfor pasienter med alvorlig sykdom eller høy risiko for sykdom, hvor det finnes effektive legemidler.

  • Så langt mulig skal refusjonsordningen reflektere kunnskaper om gevinster og kostnader ved bruk av legemidler, basert på helseøkonomiske undersøkelser.

  • Refusjonsordningen skal være enkel å administrere og forstå for legemiddelpolitikkens ulike aktører.

  • Ordningen skal gi myndighetene anledning til å fjerne medikamenter hvor det dokumenteres at nytten ikke står i forhold til kostnadene.

Hovedtrekk ved regelverket

Utgifter til legemidler dekkes etter folketrygdloven § 5-14 og § 5-15 med tilhørende forskrifter, der forskrift 18. april 1997 nr. 330 (blåreseptforskriften) er den viktigste. Regelverket skal sikre refusjon av utgifter for pasienter med alvorlig og kronisk sykdom eller med høy risiko for sykdom, hvor det er nødvendig med langvarig medikamentell behandling. Det siste innebærer at sykdommen skal ha gått inn i en langvarig fase. I praksis forstås dette vanligvis som sykdom med behov for medikamentell behandling i minst tre måneder i løpet av ett år.

En rekke legemidler er forhåndsgodkjent for forskrivning på blå resept. Disse fremgår av blåreseptforskriften § 4 og § 9 jf. forskrift 22. desember 1999 nr. 1559 § 14-4. Disse legemidlene gis såkalt generell refusjon, siden refusjonskravet for legemidlene inntrer straks legen skriver en blå resept. For andre legemidler må trygden først ta stilling til refusjon gjennom en søknad fra pasientens lege. Dette kalles individuell refusjon og er hjemlet i blåreseptforskriften § 2 og § 10a. Både generell og individuell refusjon er pliktmessige trygdeytelser i den forstand at medlemmet har rett til å få dekket legemiddelutgiftene over blåreseptordningen når vilkårene i enten § 2, § 4, § 9 eller § 10a er oppfylt. For legemidler som ikke omfattes av blåreseptordningens regelverk for generell og individuell refusjon, kan det søkes utgiftsdekning gjennom bidragsordningen, se kap. 2790 post 70.

Nye regler for behandling av blåreseptsaker hvor legemiddelindustrien er part, ble fastsatt i juni 2003, jf. kap. 14 i forskrift 22. desember 1999 nr. 1559 om legemidler. Statens legemiddelverk skal etter de nye reglene alltid fatte vedtak som førsteinstans i saker hvor legemiddelindustrien har søkt om å få et legemiddel godkjent for generell refusjon. Departementet er klageinstans. Dersom et legemiddel ikke oppfyller vilkårene for slik godkjenning, men er så effektivt og viktig at det likevel bør gis generell refusjon, må forskriftsendring vurderes. En slik endring vil bli vurdert forelagt Nasjonalt råd for prioritering og må eventuelt godkjennes av Stortinget, dersom generell refusjon vil ha budsjettmessige konsekvenser. Dette sikrer styring med refusjonssystemets omfang, samtidig som det sikrer den nødvendige fleksibiliteten i forhold til innovative legemidler. Selv om et nytt legemiddel ikke er tatt opp på blåreseptlisten for generell refusjon, vil pasienter som ikke har nytte av eksisterende legemidler etter § 9, normalt ha tilgang til innovative legemidler på blå resept gjennom ordningen med individuell refusjon etter § 10a eller § 2.

En særskilt nemnd skal kvalitetssikre det faglige beslutningsgrunnlaget som Legemiddelverket legger til grunn i sin avgjørelse av om et legemiddel skal godkjennes for generell refusjon etter § 9. Blåreseptnemnda skal ha syv faste medlemmer med bredt faglig interessefelt, herunder en brukerrepresentant. Legemiddelfirmaet som har søkt sitt legemiddel godkjent for generell refusjon, vil få innsyn i grunnlaget for refusjonsvurderingen i forbindelse med Blåreseptnemndas behandling.

For å stimulere til mest mulig rasjonell bruk av blåreseptmedisin ble det i 2003 innført delfinansiering fra folketrygden for kommunenes utgifter til multidosepakking av legemidler i de kommunale hjemmetjenestene. Refusjonen fra trygden er satt til 500 kroner per bruker per år.

Egenbetaling

Enten legemidlet refunderes på generelt eller individuelt grunnlag betaler pasienten en egenandel på 36 pst. (maksimalt 400 kroner) per ekspedisjon. Barn under syv år betaler ikke egenandel. Egenandel avkreves heller ikke for legemidler som brukes ved yrkesskade eller krigsskade, eller som refunderes i medhold av § 4 (allmennfarlige smittsomme sykdommer). Fra 1. januar 2003 er minstepensjonister fritatt for å betale egenandel for legemidler på blå resept.

Legemidler omfattes av frikortordningen, jf. kap. 2752 post 70. Når egenandelene for syketransport, legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept samlet overstiger 1 350 kroner i 2003, får brukeren frikort og ytterligere utgifter dekkes fullt ut.

Pasientens refusjonskrav for blåreseptmedisin overføres til apoteket når legemidlet utleveres. Fra 3. mars 2003 ble det innført et indeksbasert refusjonssystem for et utvalg byttbare legemidler. Ordningen innebærer at trygden refunderer apoteket en fastsatt pris (indeksprisen) uavhengig av den prisen apoteket faktisk har betalt for legemidlet i innkjøp. Dette gir det enkelte apotek insentiv til å utlevere legemidler med lavest innkjøpspris, da dette vil øke apotekets fortjeneste. Prisene på de utleverte legemidlene brukes ved fastsettelsen av nye indekspriser. Dersom apotekene leverer ut det billigste av ellers likeverdige legemidler til kunden, slik indekssystemet stimulerer til, vil indeksprisen reduseres over tid. Nye indekspriser fastsettes hver tredje måned. Siden pasientens prosentvise egenandel beregnes av apotekets innkjøpspris tillagt maksimalavanser, er også pasientene best tjent med at apoteket utleverer de rimeligste alternativene.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen de siste 5 årene

År

Utgifter i mill. kr

Endring i mill. kr

Endring i prosent

1998

5 015

540

12,1

1999

5 146

131

2,6

2000

5 679

533

10,4

2001

6 193

514

9,1

2002

7 137

944

15,2

Som vist i tabellen, har folketrygdens utgifter til legemidler på blå resept økt sterkt de siste årene. Veksten kan dels forklares med en overgang til nye og dyrere legemidler som erstatter billigere behandlingsalternativer, og dels med en økning i salget målt i volum. Prisøkning på allerede markedsførte virkestoffer forklarer i liten utstrekning kostnadsveksten, siden prisen de senere årene er blitt redusert. En medvirkende årsak til den sterke veksten i 2002 er at alders- og uførepensjonister var fritatt for egenandel for legemidler på blå resept i fjerde kvartal 2002.

Utgiftene knyttet til refusjon av Vioxx og Celebra er trolig blitt langt høyere enn de 50 mill. kronene per år som ble lagt til grunn da legemidlene ble gitt generell refusjon fra 1. juli 2001. Rikstrygdeverkets beregninger antyder at utgiftene anslagsvis har vært det dobbelte.

Statens legemiddelverk har satt i verk en rutine for fortløpende revurdering av maksimalpriser på de om lag 200 mest solgte virkestoffene i Norge. Dette betyr at produktene som står for ca. 85 pst. av omsetningen, får revurdert sin maksimalpris hvert år. Ettersom mesteparten av omsetningen til de største produktene finansieres av trygden, vil maksimalprisrevisjonene gi store utslag for trygdens utgifter. Inneværende år er det på dette kapitlet lagt inn en utgiftsreduksjon på 600 mill kroner knyttet til maksimalprisrevisjonene. Denne utgiftsreduksjonen skyldes den sterke norske kronen i 2002 og deler av 2003. Den norske kronen har senere redusert sin verdi i forhold til valutaene i de landene som inngår i grunnlaget ved fastsettelse av priser i Norge. Dette vil isolert sett medføre at prisene vil øke ved neste revurdering.

I 2002 ferdigbehandlet Statens legemiddelverk 80 søknader fra legemiddelindustrien om godkjenning av legemidler for pliktmessig refusjon etter blåreseptforskriften § 9. Legemiddelverkets saksbehandlingstid for refusjonssøknader fra legemiddelindustrien har i de fleste tilfeller vært i tråd med gjeldende frister. I gjennomsnitt har saksbehandlingstiden vært 51 dager (minimum 1 dag og maksimum 122 dager).

Utfordringer og hovedprioriteringer

Målretting av blåreseptordningen

Som det fremkommer i tabellen over utgiftsutviklingen, har folketrygdens utgifter til legemidler økt sterkt de siste årene. I 2002 ble 55,8 pst. av det samlede legemiddelforbruket i Norge finansiert gjennom blåreseptordningen, mot 50 pst. i 1992. En så stor andel tredjepartsfinansiering, det vil si at folketrygden betaler for valg som gjøres av lege og pasient, bidrar til at etterspørselen i legemiddelmarkedet er lite prisfølsom. Det betyr at det ikke nødvendigvis er det billigste av ellers likeverdige legemidler som foretrekkes av leger og pasienter.

Målretting av blåreseptordningen innebærer å legge forholdene best mulig til rette for at leger, apotek og pasienter kan velge de mest kostnadseffektive legemidlene. På overordnet plan skal dette sikres ved å forbeholde blåreseptordningen legemidler som er dokumentert kostnadseffektive. Mangel på uavhengige kliniske studier som sammenligner innovative legemidler med eksisterende legemiddeltilbud, er i denne sammenheng et betydelig problem. Uten slike sammenligningsstudier er det vanskelig å ha noen sikker oppfatning om hvorvidt nytten av innovative legemidler står i forhold til de økte kostnadene. Spørsmålet om større grad av offentlig finansiering av slike studier er blant de tiltak departementet vil komme tilbake til i forbindelse med oppfølgingen av Legemiddelverkets kartlegging av forholdet mellom leger og legemiddelindustrien.

I relasjon til den enkelte lege er produsentuavhengig legemiddelinformasjon og forskrivningsstøtte viktige verktøy som kan bidra til mer kostnadseffektiv forskrivning. Departementet vil i 2004 støtte et prosjekt i regi av Legeforeningen og Universitetet i Oslo om kollegabasert terapiveiledning (jf. kap. 751 post 21). Departementet vil også vurdere andre tiltak for å understøtte særlig allmennlegene til å forskrive slik at best mulig måloppnåelse sikres for blåreseptordningen.

Refusjon av Plavix, Actos og Avandia m.v.

Departementet har til vurdering en innstilling fra Legemiddelverket om refusjon etter blåreseptforskriften § 9 for legemidlet Plavix for en avgrenset gruppe hjertepasienter. Plavix har tidligere vært vurdert refundert, men da for en vesentlig bredere pasientgruppe. En stor del av disse pasientene kan bruke billigere alternativer med like godt resultat. Plavix fremsto derfor som et lite kostnadseffektivt behandlingsalternativalternativ. Ettersom det nå er søkt om refusjon etter § 9 for en mer avgrenset pasientgruppe, som ikke har like mange gode og billigere behandlingsalternativer, vil legemidlets kostnadseffektivitet måtte vurderes på nytt. Inntil videre er Plavix tilgjengelig på blå resept for en nærmere avgrenset pasientgruppe etter individuell søknad i medhold av blåreseptforskriften § 10a.

Ullevål sykehus gjennomfører en studie hvor man skal se på resistens mot acetylsalisylsyrepreparater (ASA) og resistens mot Plavix hos pasienter med koronarsykdom. Det har tidligere vært antatt at bruk av Plavix i tillegg til ASA gi mereffekt i forhold til bruk av ASA eller Plavix alene. Hypotesen som nå er reist, er om den antatte mereffekten egentlig skyldes at samtidig bruk av begge legemidlene fanger opp tilfeller der pasienten er resistent mot behandling med ett av disse legemidlene. Hvis denne hypotesen er riktig, burde man ideelt finne ut hvilke pasienter som er resistente, slik at pasientene kan få det preparatet en ikke er resistent mot. I så fall ville samlet legemiddelbruk reduseres, samtidig som behandlingseffekten opprettholdes. Firmaet bak Plavix i Skandinavia hadde ikke anledning til å støtte studien med gratis medisiner til deltakerne i studien. På vegne av pasientene i studien søkte Ullevål sykehus og fikk innvilget refusjon av Plavix på individuelt grunnlag for pasientene som deltok i studien.

Diabeteslegemidlene Actos og Avandia ble i 2003 vurdert godkjent for pliktmessig refusjon etter § 9. Legemiddelverket tilrådde refusjon for en nærmere avgrenset gruppe pasienter der alternativet er behandling med insulin. Dersom forskrivningen kun skjedde til denne gruppen av pasienter, ville preparatet fremstå som et kostnadseffektivt behandlingsalternativ, og dessuten ikke påføre trygden ekstra utgifter. Departementet fant imidlertid at man med eksisterende virkemidler vanskelig kunne avgrense forskrivningen på blå resept til den gruppen Legemiddelverket hadde pekt på, og var derfor ikke innstilt på å innlemme legemidlene i refusjonsordningen før egnede instrumenter for å sikre presisjon var utviklet. Departementet antydet at en mulig løsning for generell refusjon etter § 9 kunne være å inngå en forpliktende avtale med produsentene av de aktuelle legemidlene. En slik avtale vil innebære at legemiddelprodusentene selv får et ansvar for at refusjonskriteriene etterleves, og det ble vist til at dette tilsier at ordningen bør hjemles særskilt i lov. Dessuten vil en slik løsning kunne få anvendelse for flere legemidler. Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) fattet Stortinget følgende vedtak i sakens anledning:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at medisinene Actos og Avandia kan refunderes på blå resept etter forskriftens § 9 til de pasienter og etter de kriterier som Legemiddelverket har foreslått. Regjeringen bes fremlegge om nødvendig forslag til nødvendig hjemmel for å oppnå dette gjennom refusjonskontrakt."

Departementet la 15. mai 2003 frem forslag til nødvendig hjemmelsgrunnlag i Ot.prp. nr. 88 (2002 - 2003) Om lov om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter m.m.). Legemiddelverket har innledet forhandlinger om refusjonskontrakt med rettighetshaverne til diabeteslegemidlene Actos og Avandia. Inntil en refusjonskontrakt eventuelt er på plass, vil legemidlene være tilgjengelige på blå resept etter individuell søknad (blåreseptforskriften § 10a).

Stortinget fattet 20. juni 2003 følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere trygderefusjon for de medisinene som er anbefalt i de nye retningslinjene fra Den norske Lægeforening for behandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom)"

Som ledd i oppfølgingen av dette vedtaket er Legemiddelverket bedt om å vurdere refusjonsadgangen for legemidlene som i "Veileder til diagnose, behandling og forebygging av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)" er anbefalt brukt mot KOLS.

Status for revmatismemedisinene Vioxx og Celebra

Vioxx og Celebra benyttes i behandlingen av revmatoid artritt og artrose (leddgikt og slitasjegikt). Da Statens legemiddelverk behandlet refusjonssøknadene for Vioxx og Celebra høsten 2000 og våren 2001, ble de to legemidlenes effekt og bivirkninger ansett som omtrent likeverdige. Legemidlene ble antatt å ha lik effekt som tradisjonelle antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), men med færre gastrointestinale bivirkninger. Vioxx og Celebra har en langt høyere behandlingskostnad enn NSAIDs.

Både Vioxx og Celebra ble innvilget refusjon i juli 2001, selv om det var en forskjell i pris mellom de to legemidlene. I utgangspunktet så Celebra ut til å være billigere enn Vioxx. Prisforskjellen i Vioxx' disfavør ville imidlertid bli snudd, dersom det faktiske forskrivningsmønsteret avvek fra de usikre forutsetningene som ble lagt til grunn. Med dette som utgangspunkt tilrådde Legemiddelverket midlertidig refusjon for begge preparatene over en toårsperiode. I denne tiden skulle firmaene bak preparatene dokumentere forbruksmønsteret, slik at man kunne ta stilling til hvilket preparat som er billigst i bruk. Deretter skulle refusjonsstatus revurderes. Data er nå samlet inn og analysert. Legemiddelverket finner at Vioxx er to kroner billigere per dag enn Celebra ved leddgikt (revmatoid artritt), mens preparatene synes å koste omtrent det samme når de brukes mot slitasjegikt (artrose).

Departementet har valgt å utsette revurdering av refusjonsstatus til EMEAs (Det europeiske legemiddelbyrås) pågående vurdering av cox2-hemmere (Celebra og Vioxx) foreligger. Bakgrunnen for revurderingen er at det i 2002 ble reist sterk kritikk mot dokumentasjonen bak Celebra (CLASS-studien) fra tungt medisinsk hold. British Medical Journal (BMJ) er sterkt kritisk til at produsenten valgte å endre studiedesignet underveis i studien, og deretter presentere seksmånedersdata, til tross for at tolvmånedersdata forelå. BMJ mener studien er misvisende. Tallene fra de første seks månedene viser gunstigere effekt, målt ved redusert forekomst av gastrointestinale bivirkninger, enn tallene fra de siste seks månedene. Produsenten hevder de måtte utelate data fra de siste seks månedene fordi frafallsprosenten blant pasientene ble for høy i denne perioden. BMJ godtar ikke denne forklaringen, idet frafallet var jevnt over hele tolvmånedersperioden. Dataene fra de siste seks månedene viser at bivirkningsreduksjonen er lavere enn tidligere antatt. EMEAs fornyede vurdering av cox2-hemmere ventes å foreligge i løpet av høsten 2003/våren 2004. Departementet vil komme tilbake til refusjonsstatus når denne vurderingen er foretatt.

Generiske legemidler og indeksprissystemet m.v.

For å stimulere til bruk av det billigste av ellers likeverdige legemidler ble det i mars 2003 innført et indeksbasert refusjonssystem for et utvalg av generiske byttbare legemidler, jf. nærmere omtale i St. prp. 1 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 16 (2002-2003) Om lov om endringer i legemiddelloven og apotekloven (konkurransestimulerende tiltak i markedet for generiske legemidler) jf. Innst. O. nr. 49 (2002-2003).

Da indeksprissystemet ble innført, omfattet det de seks mest omsatte ikke-patenterte virkestoffene på Statens legemiddelverks liste over byttbare (generiske) legemidler. Det kolesterolsenkende legemidlet Zocor, med virkestoffet simvastatin, er det mest omsatte legemidlet på det norske markedet målt i verdi, og omsatte i 2002 for ca. en halv milliard kroner. Zocor har nå gått av patent. Virkestoffet simvastatin vil i 2004 bli inkludert i indeksprissystemet, med en antatt innsparingseffekt på 21 mill kroner.

Indeksprissystemet ble innført på et tidspunkt der mange av legemidlene som inngår i systemet fikk fastsatt nye maksimalpriser. Dette ledet i noen tilfeller til at maksimalprisene sank til under indekspris. Departementet vurderer å endre regelverket slik at ingen indekspriser skal kunne overstige de aktuelle legemidlers maksimalpriser.

Byttelisten for generiske legemidler har så langt ikke inkludert depot- og enteroformuleringer av legemidler. Depotformuleringer frigjør legemidlet langsomt. Det er en rekke forskjellige måter å fremstille en depottablett på. Depotformuleringer fra forskjellige produsenter gir ikke nødvendigvis lik frigjøring og absorpsjon av legemidlet i kroppen. Det kan derfor argumenteres for at slike legemidler til en viss grad er forskjellige, selv om de inneholder samme virkestoff og har samme styrke. Dette vil også til en viss grad være tilfellet for enteroformuleringer. Disse har et syreresistent belegg for at virkestoffet først skal oppløses i tynntarmen. Etter at byttelisten ble etablert i Norge, etablerte Sverige sin egen bytteliste med en rekke depot- og enteroformuleringer. Legemiddelverket mener det er grunnlag for å utvide den norske byttelisten til også å inkludere visse depot- og enteroformuleringer. Departementet legger til grunn at dette vil gi en innsparing i 2004 på 10 mill. kroner.

Legemiddelverket ble i tildelingsbrevet for 2003 gitt i oppdrag å utrede en modell som i større grad innebærer at legene skriver ut virkestoffer på resepten og ikke som i dag et bestemt merkenavn. Dersom en slik modell for økt generisk forskrivning kan innføres, vil konkurransen blant generiske legemidler trolig styrkes ytterligere, da pasienter og leger i mindre grad vil feste seg ved merkenavn og lettere vil kunne akseptere generisk bytte i apotek.

I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 16 (2002-2003) Om lov om endringer i legemiddelloven og apotekloven (konkurransestimulerende tiltak i markedet for generiske legemidler) fattet Stortinget følgende vedtak, jf. Innst. O. nr. 49 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 komme tilbake med en evaluering av indeksprissystemet, herunder blåreseptordningen".

Helsedepartementet har gjennom en anbudskonkurranse gitt ECON Analyse AS i oppdrag å evaluere apotekloven, herunder indeksprissystemet. Statens legemiddelverk er i tildelingsbrevet for 2003 bedt om å evaluere endringene i blåreseptordningen som trådte i kraft i juni 2003. Resultatene fra ECONs evaluering av indeksprissystemet samt en evaluering av de endringene i blåreseptordningen som det ble redegjort for i St. prp. nr. 1 (2002-2003), vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Informasjon om refusjonsvilkår og tilsyn med blåreseptforskrivning

I revidert budsjett for 2003 varslet Helsedepartementet tiltak som kan gi legene bedre kunnskap om refusjonsvilkår, og på den måten bidra til at de etterleves i større grad ved forskrivning av legemidler på blå resept. Blant tiltakene det arbeides med, er publikasjon av "anmeldelser" av legemidler i Legeforeningens tidsskrift, i Legemiddelverkets informasjonsblad Nytt om legemidler og på etatens egne hjemmesider. Det vurderes også i hvilken grad legemidlenes rettighetshavere skal pålegges å informere om refusjonsvilkår i sine markedsføringsaktiviteter. Videre sees det på ulike muligheter for å få refusjonsvilkår implementert i legenes journalsystemer, slik at vilkårene for å forskrive et legemiddel på blå resept er synlige i forskrivningsøyeblikket.

Rikstrygdeverket har påbegynt utviklingen av en særskilt tilsynsmetodikk på dette området. Departementet legger til grunn at tilsynsmetodikken vil kunne prøves ut fra slutten av 2003. Et begrenset antall leger på nasjonalt nivå vil bli kontrollert på basis av stikkprøver. Sammen med bedre tilgang på informasjon om refusjonsvilkårene antar departementet at dette vil lede til økt kunnskap om refusjonsvilkår og bedre etterlevelse. Tiltakene anslås å gi innsparinger på 40 mill. kroner i 2004. Satsingen vil kreve en styrking av Trygdeetaten på 4,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2600 i Sosialdepartementets budsjettproposisjon.

Forsøksordning med anbud på legemidler på blå resept

Det foreslås gjennomført forsøk i 2004 med anbud på såkalte gråsonelegemidler, det vil si legemidler som i dag dels finansieres over folketrygdloven § 5-14 jf. blåreseptforskriften § 9 og dels gjennom sykehusenes legemiddelbudsjetter. Anbudskjøp av legemidler er allerede etablert i sykehussektoren gjennom sykehusenes legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS). Dette har ført til vesentlige besparelser for sykehusene. Danmark har gjennom Amgros en tilsvarende legemiddelinnkjøpsorganisasjon. Am-gros har oppnådd store rabatter på hele gråsonesegmentet, både på den delen som i Norge finansieres over sykehusbudsjettene og den delen som finansieres av trygden.

Felles for gråsonelegemidlene er at de alltid institueres i sykehus, mens behandlingen fortsetter etter at pasienten er utskrevet fra sykehuset. Sykehusets prioriteringer og valg av medikamenter er dermed bestemmende for utgiftene når pasienten skrives ut og fortsetter behandlingen på folketrygdens regning. Verdien på dette gråsonesegmentet er samlet beregnet til 630 mill. kroner, målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Sykehusenes andel av segmentet utgjør 84 mill. kroner (AUP).

Rikstrygdeverket er gjennom sitt forvaltningsansvar for folketrygden en storkjøper av varer og tjenester. Intensjonen med å konkurranseutsette kjøp av visse legemidler som finansieres av folketrygden, er å utnytte den kjøpermakten folketrygden har, slik at det samme medisinske tilbudet kan opprettholdes til lavere kostnader. Utsiktene til å sikre seg en stor omsetning av legemidler som omfattes av anbudsordningen, vil gi det enkelte legemiddelfirma insentiver til å forhandle med staten om billigere legemidler enn tilfellet er i dag.

I dag er det til dels store prisforskjeller mellom de samme legemidlene når de brukes i sykehus og når de brukes utenom sykehus. Legeforeningen har uttrykt bekymring for denne prisforskjellen, jf. Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 28/2002 hvor følgende uttales i artikkelen "Legemidler - riktig bruk til riktig kostnad" (signert Hans Kristian Bakke, i spalten "Fra foreningen"):

"Samarbeid om innkjøp av legemidler ved sykehus fører ofte til at pasienter sendes hjem med en medikasjon som var rimeligst ved sykehuset, mens det kan være blant de dyreste på det lokale apoteket. Allmennlegene må så vurdere om hun skal endre den medisineringen spesialisten på sykehuset har forskrevet. Her bør staten sørge for en samordning".

Anbud på legemidler som finansieres over folketrygden er et tema som har vært til vurdering i mange år. Blant annet ble dette anbefalt i Strømutvalgets rapport, NOU 1997:6 "Rammevilkår for omsetning av legemidler".

Gjennom koordinerte anbudsprosesser vil en sikre en delvis samkjøring mellom sykehusenes innkjøp og folketrygdens innkjøp av en del av de legemidlene som Legeforeningen retter søkelyset mot. Dette vil føre til mindre prisforskjeller og etter hvert til en harmonisering av prisene.

For pasientene vil en større grad av samordning i mange tilfeller ha positive følger, i form av en mer harmonisert legemiddelbruk på de aktuelle terapiområdene innenfor og utenom sykehus.

Den organisatoriske og praktiske løsningen for tiltaket utarbeides i et samarbeid mellom bl.a. Rikstrygdeverket, Statens legemiddelverk, LIS og de regionale helseforetakene. Tiltaket vil bli tilpasset konkurranselovgivningens forbud mot utnyttelse av dominerende markedsposisjon ved at beslutningene om kjøp vil bli regionalisert.

Implementeringen, inkludert anbudsutsettingen, er anslått til å ta et halvt år, slik at tiltaket vil ha virkning fra 1. juli 2004. Anbudsutsettelsen av de såkalte gråsonelegemidlene er beregnet til å gi en innsparing på 56 mill. kroner over kap. 2751 post 70 i 2004, hvor av 1 mill. anvendes til styrking av kap. 751 post 70.

Prisregulering av dietiske næringsmidler

Som en tilpasning til EØS-regelverket ble næringsmidler til medisinske formål omklassifisert fra legemidler til næringsmidler i 1995. Imidlertid ble refusjonsordningen for disse næringsmidlene opprettholdt, siden omklassifiseringen bare var en konsekvens av en tilpasning av legemiddeldefinisjonen. I dag kan utgifter til dietetiske næringsmidler dekkes gjennom folketrygdlovens § 5-14 jf. blåreseptforskriften § 2, § 9 og § 10a. Enkelte næringsmidler kan også dekkes gjennom bidrag etter folketrygdlovens § 5-22. Refusjonsordningen for disse produktene er ikke i samsvar med virkeområdet for blåreseptordningen, som etter sin ordlyd kun gjelder legemidler og medisinsk utstyr.

Statens legemiddelverk antar at det omsettes dietetiske næringsmidler for om lag 70-80 mill. kroner per år. En følge av omklassifiseringen i 1995 er at det ikke lenger kan fastsettes maksimalpriser for produktene, all den tid de ikke lenger kommer inn under legemiddellovens maksimalprisregulering for legemidler med markedsføringstillatelse. Det er derfor fare for at produsentene og forsyningskjeden for øvrig tar for høye priser for dietetiske næringsmidler.

Helsedepartementet foreslår at refusjon av dietetiske næringsmidler over blåreseptordningen opprettholdes, men at produktenes refusjonspris reguleres på grunnlag av forhandlinger eller anbud. En fastsettelse av maksimale refusjonspriser er beregnet til å gi en brutto innsparing på 14 mill. kroner på kap. 2751 post 70 i 2004. Departementet vil arbeide med å finne en helhetlig refusjonsordning for disse næringsmidlene med hovedvekt på at tilbudet til pasientene skal opprettholdes. Rikstrygdeverket styrkes med ett årsverk, tilsvarende 0,5 mill. kroner for å gjennomføre prisreguleringen av dietetiske næringsmidler, jf. omtale under kap. 2600 i Sosialdepartementets budsjettproposisjon.

Overføring av legemidler fra generell til individuell refusjon

Sosial- og helsedirektoratet har sammen med Statens legemiddelverk kommet frem til at alfablokkerne Carduran og Sinalfa kan overføres til refusjon på individuelt grunnlag etter § 10a. Begrunnelsen er at alfablokkere ikke lenger er anbefalt førstevalg for behandling av høyt blodtrykk og at disse legemidlene i for stor grad forskrives på blå resept for indikasjonen benign prostatahyperplasi (BPH). BPH er ikke en refusjonsberettiget tilstand, slik at forskrivning for denne indikasjonen vil være i strid med gjeldende regelverk for pliktmessig refusjon. For å forhindre dette, tas legemidlene ut av listen over legemidler som har generell refusjon. Pasienter som benytter legemidlet i behandlingen av forhøyet blodtrykk, vil kunne søke om refusjon på individuelt grunnlag. På den måten vil disse pasientene fortsatt ha tilgang til legemidlene på samme betingelser som etter dagens ordning med generell refusjon etter § 9. Endringen ventes å gi en brutto innsparing på 34 mill. kroner.

Departementet legger til grunn at det kan ytes bidrag for utgifter til Carduran til behandling av BPH gjennom bidragsordningen (folketrygdloven § 5-22). Netto innsparing blir således 18 mill kroner.

Departementet vil i 2004 foreta en samlet refusjonsvurdering av samtlige tilgjengelige legemidler mot BPH.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

Tiltak med netto budsjetteffekt er oppsummert i tabellen nedenfor.

Tiltak

Budsjetteffekt

Informasjon om refusjonsvilkår og tilsyn med blåreseptforskrivning

-35,5

Forsøksordning med anbud på gråsonelegemidler

-55

Prisregulering av dietetiske næringsmidler

-13,5

Utvidelse av indeksprissystemet

-21

Utvidelse av byttelisten for generiske legemidler

-10

Overføring av Carduran og Sinalfa til individuell refusjon

-18

Sum

-153

Departementet legger til grunn at tiltakene vil bidra til at tilbudet til pasientene opprettholdes, men til lavere pris. Tilsyn og kontroll med legenes forskrivning samt overføring av Carduran og Sinalfa til individuell refusjon vil bidra til en sterkere grad av målretting av blåreseptordningen.

Budsjettet er styrket med 10 mill. kroner for å finansiere refusjon etter § 9 for Singulair også når legemidlet brukes i trippelkombinasjonsbehandling med steroider og beta2-agonister, jf. St.prp. nr. 65 (2002 - 2003). Det foreslås bevilget 8289,5 mill. kroner for 2004.

Post 72 Sykepleieartikler

Hovedtrekk ved regelverket

Posten omfatter utgifter til spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell som dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 5-14.

Det kan ytes stønad til sykepleieartikler ved en rekke ulike sykdommer. De dominerende pasientgruppene er diabetikere (sukkersyke), stomipasienter (framlagt tarm) og pasienter med urininkontinens (urinlekkasje).

Sykepleieartikler forskrives av lege på blå resept på samme måte som legemidler. Pasientene betaler også egenandel etter samme regler som for legemidler, se omtale under post 70. Sykepleieartikler blir levert av apotek, bandasjister og andre forhandlere av sykepleieartikler. Prisene fastsettes i stor grad gjennom prisforhandlinger.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget endringer i reglene om egenandelsfritak for eldre og uføre. Fra 1. januar 2003 er alders- og uførepensjonister med minstepensjon fra folketrygden fritatt for å betale egenandel for sykepleieartikler på blå resept.

Fra 2003 ble hjemmelen for stønad til elektrostimulator og biofeedback-apparat tatt ut av blåreseptordningen. Regionale helseforetak har fra samme tidspunkt overtatt ansvaret for disse behandlingshjelpemidlene.

Resultatrapport

Utgiftene til sykepleieartikler var 896,3 mill. kroner i 2001 og 974,8 mill. kroner i 2002, en økning på 8,8 pst. Utgifter til diabetesprodukter økte mest, med 13,1 pst. For 2003 er det bevilget 1 092 mill. kroner.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

For 2004 foreslås bevilget 1 140 mill. kroner.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

2 001 942

2 146 000

1 879 195

71

Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

90 000

99 000

Sum kap 2752

2 001 942

2 236 000

1 978 195

Post 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Hovedtrekk ved regelverket

Ordningen med et årlig utgiftstak for egenandeler, egenandelstak 1, gjelder utgifter til legehjelp, psykologhjelp, laboratorieprøver, radiologiske undersøkelser og behandling, viktige legemidler og sykepleieartikler og reiser som folketrygden betaler for. Når utgiftstaket er nådd, får medlemmet et frikort som innebærer at folketrygden yter full dekning av disse utgiftene resten av kalenderåret.

For 2003 er utgiftstaket 1 350 kroner.

Resultatrapport

Utgifter til dekning av egenandeler i 2001 og 2002

      (i mill. kr)

2001

2002

Endring, pst

Legehjelp

663,7

855,1

28,8

Psykologhjelp

58,4

69,6

19,2

Legemidler

771,8

784,7

1,7

Syketransport

241,2

292,6

21,3

I alt

1 735,1

2 002,0

15,4

Økninger i egenandelene i perioden 1997-2002 kombinert med en forholdsvis begrenset heving av utgiftstaket, har ført til at refusjonsutgiftene i frikortordningen har økt sterkt de siste årene. Utgiftene er nær tredoblet fra 1998 til 2002, fra 753 mill. kroner til 2 002 mill. kroner. Det ble utstedt 881 000 frikort i 2002, mot 794 000 i 2001, 290 000 i 1992 og 140 000 i 1986. Den beskjedne økningen på 1,7 prosent i refusjon av egenandeler for legemidler og sykepleieartikler på blå resept i 2002, skyldes at alders- og uførepensjonister var fritatt for egenandel på blå resept i fjerde kvartal 2002. Uten dette fritaket ville det også vært utstedt enda flere frikort i 2002.

Saldert budsjett for 2003 var 2 146 mill. kroner. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) vedtok Stortinget ytterligere egenandelsøkninger per 1. juli 2003. Dette gir høyere utgifter i takordningen, og bevilgningen ble satt opp med 45 mill. kroner.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Ordningen med et årlig utgiftstak for egenandeler ble innført i 1984 med sikte på å skjerme storbrukere av helsetjenester. Antall utstedte frikort de første årene - 130-140 000 per år - gjenspeilte dette. Egenandelstaket tilsvarte 15-20 egenandeler for legehjelp og legemidler på blå resept. Sammenholdt med utviklingen i konsumprisindeksen er utgiftstaket i 2003 reelt sett 12 prosent lavere enn i 1984, mens de egenandelene som inngår i ordningen er blitt vesentlig høyere i løpet av perioden. For eksempel tilsvarer utgiftstaket nå bare i overkant av tre maksimale egenandeler på blå resept, 400 kroner, som hver tilsvarer tre måneders forbruk. Som følge av dette ble det utstedt 881 000 frikort i 2002. Ordningen har dermed utviklet seg fra å være et skjermingstiltak for storbrukere av helsetjenester til å omfatte en betydelig del av befolkningen, herunder mange med et relativt normalt forbruk av helsetjenester.

Flere tiltak gjennomført i 2003 er godt målrettet mot storbrukere av helsetjenester: fritak for egenandel på blå resept for minstepensjonister, betydelige forbedringer i refusjonsordningen for tannlegehjelp og innføring av egenandelstak 2, jf. post 71. En bedre målretting av egenandelstak 1 mot reelle storbrukere kan oppnås ved å heve taket slik det foreslås for 2004.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

Egenandelstaket for 2004 foreslås fastsatt til 2 500 kroner. Dette anslås å gi en innsparing i frikortordningen på ca. 800 mill. kroner og en reduksjon i antall frikort fra om lag 900 000 til om lag 600 000.

Det foreslås bevilget 1 880 mill. kroner for 2004.

Post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Selv om egenandelstak 1 gir god utgiftsskjerming for de tjenestene som inngår i ordningen, opplever grupper av funksjonshemmede og mennesker med kronisk sykdom en opphopning av utgifter til helsetjenester som ikke omfattes av denne skjermingordningen. Dette var bakgrunnen for innføring av ordningen med egenandelstak 2 fra 1. januar 2003.

Den nye takordningen omfatter egenandeler for følgende tjenester:

  • fysioterapi (ordningen med gratis fysioterapi for en rekke sykdomstilstander m.v. er opprettholdt)

  • refusjonsberettiget tannbehandling, med unntak for kjeveortopedi (tannreguleringer)

  • opphold ved opptreningsinstitusjoner

  • behandlingsreiser til utlandet (klimareiser).

Utgiftstaket er satt til 4 500 kroner for 2003. Personer som i løpet av året har betalt egenandeler for de aktuelle tjenestene opp til egenandelstaket, får utstedt frikort som gir rett til full refusjon av utgifter til tjenestene resten av kalenderåret.

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 4 (2002-2003) ba Stortinget regjeringen fremme sak om hvilke og hvordan kommunale egenandeler kan innlemmes i takordningen, jf. Innst. O. nr. 44 (2002-2003). Som varslet i St.meld. nr. 45 (2002-2003) tar Sosialdepartementet sikte på å sende forslag til ny finansieringsmodell for pleie- og omsorgstjenester på høring ved årsskiftet, før et samlet forslag legges fram i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2005. Forholdet mellom kommunale egenandeler og egenandelstak 2 vil bli vurdert i den sammenhengen.

Det er bevilget 90 mill. kroner for 2003, tilsvarende forventet årlig utgiftsnivå. Utgiftene i 2003 vil bli langt lavere, fordi ordningen er ny og en betydelig del av utgiftene som gjelder forbruk i 2003 først vil komme til utbetaling i januar og februar 2004. Helsedepartementet vil komme tilbake til dette i omgrupperingsproposisjonen høsten 2003.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

Egenandelstaket for 2004 foreslås fastsatt til 4 500 kroner som for 2003.

Det foreslås bevilget 99 mill. kroner for 2004.

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

62

Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter , kan nyttes under post 71

214 895

207 000

217 000

70

Refusjon almennlegehjelp

2 482 631

2 708 500

2 361 000

71

Refusjon fysioterapi , kan nyttes under post 62

1 063 807

1 155 000

1 278 000

72

Refusjon jordmorhjelp

10 000

73

Kiropraktorbehandling

24 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

52 000

Sum kap 2755

3 761 333

4 070 500

3 942 000

Kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-1. Kommunen skal bl.a. sørge for allmennlegetjeneste, herunder legevaktordning, fysioterapitjeneste og jordmorhjelp.

I forbindelse med innføring av fastlegeordningen ble ordningen med kommunalt driftstilskudd til allmennleger erstattet av et basistilskudd per innbygger på legens liste. For fastlønte allmennleger er ordningen med fastlønnstilskudd fra folketrygden til kommunen erstattet av stykkprisrefusjoner til kommunen etter samme takstsystem som for privatpraktiserende leger. For fysioterapeuter ansatt i kommunen ytes fortsatt fastlønnstilskudd til kommunen.

Utgiftene til jordmorhjelp er hittil ført under allmennlegeposten, men er for 2004 ført opp som egen bevilgning. Bevilgningene til kiropraktorbehandling, logopedisk behandling og ortoptisk behandling er flyttet til dette kapitlet fra kap. 2750.

Post 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Bevilgningen gjelder tilskudd til fastlønte fysioterapeuter i kommunene. Bevilgningen kan nyttes under post 71, og må ses i sammenheng med denne, jf. omtale under post 71. Fastlønnstilskudd gis i stedet for stykkprisrefusjoner.

Utgiftene til fastlønnstilskudd for fysioterapeuter økte fra 154,3 mill. kroner i 2001 til 214,9 mill. kroner i 2002, eller med 39,2 pst. Økningen skyldes i stor grad en endring i oppgjørsordningen per 1. juni 2001, som innebar at utbetalingene i 2001 stort sett tilsvarer utgifter for 11 måneder og utbetalingene i 2002 utgifter for 13 måneder.

Saldert budsjett for 2003 var 207 mill. kroner og forutsatte en økning av egenandelene for fysioterapi med 4 pst. fra 1. juli 2003. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) vedtok Stortinget en ytterligere egenandelsøkning på 6 pst., i alt 10 pst. Bevilgningen ble i denne forbindelse satt ned med 5 mill. kroner.

Som følge av justeringen av fastlønnstilskuddet i forbindelse med takstoppgjøret i 2003, ble bevilgningen økt med 3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 74 (2002-2003).

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

Det føres opp 217 mill. kroner for 2004. Det er avsatt midler under Ymse-posten til økning av tilskuddet i 2004.

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Hovedtrekk ved regelverket

Etter folketrygdloven § 5-4 ytes godtgjørelse for undersøkelse og behandling hos lege. Det er et vilkår for refusjon fra trygden at legen har fastlegeavtale med kommunen eller deltar i kommunalt organisert legevakt. Utgiftene dekkes etter forskrift fastsatt av Helsedepartementet (refusjonstariffen). Formålet med stønaden fra folketrygden er å gi hel eller delvis kompensasjon for utgifter til helsetjenester ved sykdom, skade eller lyte, svangerskap og fødsel.

Refusjonstariffen følger det samme systemet som Normaltariff for Den norske lægeforening. Denne fastsettes i forhandlinger mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet, de regionale helseforetakene, Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening.

Pasienten kan som hovedregel avkreves en egenandel. I visse tilfeller skal det ikke betales egenandel ved behandling. Dette gjelder bl.a.:

  • ved kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel

  • for skader eller sykdom som skyldes yrkesskade eller krigsskade

  • ved behandling av barn under 7 år

  • ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer.

Post 70 dekker også refusjon for trygdeerklæringer og tilskudd til legers fellesformål (fondsavsetninger).

Resultatrapport

Utgifter til privatpraktiserende allmennleger i 2000-2002:

          (i mill. kr)

2000

2001

2002

Endring, pst. 2000-01

Endring, pst. 2001-02

Allmennleger med avtale

1 152,2

1 438,5

1 788,8

24,8

24,4

Allmennleger uten avtale

87,7

75,2

25,2

-14,3

-66,6

Allmennleger, legevakt

303,5

304,9

305,7

0,5

0,2

Legeerklæringer

35,1

163,0

247,0

364,4

51,6

Avsetning til fond

102,9

110,2

116,0

7,1

5,3

Sum kap. 2755 post 70

1 690,8

2 091,8

2 482,6

23,7

18,7

Den sterke utgiftsveksten de to siste årene henger sammen med at fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001. Reformen medførte at det ble opprettet flere hundre nye avtalehjemler i kommunene. Samtidig ble ordningen med fastlønnstilskudd til kommuner med fastlønte leger erstattet med stykkprisrefusjoner til kommunene etter takstsystemet for privatpraktiserende leger, og bevilgningen til fastlønnstilskudd ble overført til refusjonsposten. Det ble også foretatt en viss omfordeling fra kommunalt tilskudd til trygderefusjoner i finansieringen av allmennlegetjenesten. De samlede refusjonsutgiftene er blitt omtrent som forventet på forhånd.

Ved utgangen av 2002 var det registrert 3 728 fastlegeavtaler i kommunene. I tillegg var det 127 vakante fastlegehjemler. Dette er 37 færre enn ved utgangen av 2001. I tre kommuner var fastlegeordningen formelt suspendert. To kommuner har ikke egen fastlege, men har avtale med nabokommuner om å tilby befolkningen fastlege.

Saldert budsjett for 2003 var 2 708,5 mill. kroner og forutsatte en økning av egenandelene for legehjelp med 4 pst. fra 1. juli 2003. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) vedtok Stortinget en ytterligere egenandelsøkning på 6 pst., i alt 10 pst. Bevilgningen ble i denne forbindelse satt ned med 45 mill. kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 vedtok Stortinget også å løsrive satsene for legeerklæringer fra salærforskriften. Utgiftene skal reduseres med 15 prosent fra 1. juli 2003, og bevilgningen ble satt ned med 20 mill. kroner.

Som følge av takstoppgjøret for leger per 1. juli 2003 ble bevilgningen økt med 20 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 74 (2002-2003).

Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) ba Stortinget regjeringen utarbeide et opplegg som gir kommuner som inngår i legevaktsamarbeid, full kompensasjon for merutgifter ved slike ordninger. SINTEF Unimed utreder økonomiske konsekvenser av interkommunalt legevaktsamarbeid, og Statistisk sentralbyrå følger utviklingen i offentlige utgifter til allmennlegetjenesten, herunder legevakt, som ledd i evalueringen av fastlegeordningen. Rapporter vil foreligge høsten 2003, og regjeringen tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2004.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

Trygdens betaling for legeerklæringer inngår ikke i stønadsforskriften, og Sosialdepartementet har ansvaret for formålet. Utgiftene har likevel vært ført på budsjettpostene for legehjelp (kap. 2711 post 70 og kap. 2755 post 70). Fra 1. januar 2004 foreslås utgiftene overført til Sosialdepartementet, under kap. 2652 post 71. 250 mill. kroner er overført fra denne bevilgningen og 50 mill. kroner fra kap. 2711 post 70.

Fra 1. april 2004 foreslås det innført en egen refusjonsordning for kontrollundersøkelser under svangerskap utført av jordmor, jf. omtale under ny post 72. Utgiftene har hittil vært ført under denne posten, og 10 mill. kroner foreslås overført til post 72.

For 2004 foreslås bevilget 2 361 mill. kroner.

Post 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62

Hovedtrekk ved regelverket

Utgiftene dekkes etter folketrygdloven § 5-8 og forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Forskriften angir bl.a. hvilke former for fysioterapi det kan gis stønad til, og de medisinske vilkår for stønad. Det er et vilkår for refusjon at fysioterapeuten har avtale om driftstilskudd med kommunen og at behandlingen er rekvirert av lege.

Honorartariffen fastsettes gjennom årlige forhandlinger mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og Norsk Fysioterapeutforbund. Hovedregelen er at pasienten selv skal betale differansen mellom fysioterapeutens honorar og trygdens refusjonsbeløp (egenandeler).

Enkelte pasienter betaler ikke egenandeler. Det gis godtgjørelse etter honorartakst ved nærmere angitte diagnoser (diagnoselista), ved yrkesskade og for barn opp til 7 år.

Fysioterapi inngår i ordningen med egenandelstak 2, jf. kap. 2752 post 71.

Tilskudd til kommuner med fastlønnsstillinger for fysioterapeuter føres opp under post 62. Dersom kommunene velger å ansette fysioterapeuter i fastlønte stillinger i stedet for å inngå driftsavtaler, vil dette i utgangspunktet resultere i en reduksjon i utgiftene på post 71, mot en økning på post 62. Bevilgningene kan derfor benyttes gjensidig under den andre posten.

Resultatrapport

Utgifter til privatpraktiserende fysioterapeuter i 2001 og 2002:

      (i mill. kr)

2001

2002

Endring, pst.

Refusjon til fysioterapeuter med avtale

868,9

1 028,5

18,4

Refusjon til fysioterapeuter uten avtale

11,3

15,9

39,8

Avsetning til fond

16,5

19,4

17,5

Sum kap. 2755 post 71

896,8

1 063,8

18,6

Saldert budsjett for 2003 var 1 155 mill. kroner og forutsatte en økning av egenandelene for fysioterapi med 4 pst. fra 1. juli 2003. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) vedtok Stortinget en ytterligere egenandelsøkning på 6 pst., i alt 10 pst. Bevilgningen ble i denne forbindelse satt ned med 15 mill. kroner.

Som følge av takstoppgjøret for fysioterapeuter per 1. juli 2003 ble bevilgningen økt med 8 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 74 (2002-2003).

Fra 1. september 2001 til 31. august 2003 har det vært gjennomført en forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi, jf. omtale under post 73.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

For 2004 foreslås bevilget 1 278 mill. kroner.

Post 72 (ny) Refusjon jordmorhjelp

I Ot.prp. nr. 89 (2002-2003), som ble lagt fram 15. mai 2003, fremmet regjeringen forslag om en endring i folketrygdloven § 5-12 som gir hjemmel for å yte stønad til svangerskapskontroller utført av jordmor i privat eller kommunal virksomhet. Det foreslås stilt som vilkår for refusjon til privatpraktiserende jordmor at det er inngått driftsavtale med kommunen. Folketrygdloven § 5-11 om kontrollundersøkelser og familieplanlegging i helsestasjon foreslås samtidig opphevet. Leger og jordmødre som utfører svangerskapskontroller i helsestasjon, vil heretter utløse refusjon til kommunen etter sine respektive refusjonsordninger. Før utvidelsen omfatter § 5-12 dekning av utgifter til fødselshjelp ved hjemmefødsel, følgetjeneste m.v. Det er ikke forutsatt innført vilkår om driftsavtale for refusjon for disse tjenestene. Det var i proposisjonen forutsatt iverksetting av lovendringene per 1. oktober 2002.

Stortinget vil etter planen behandle proposisjonen høsten 2003. Hvis lovendringene vedtas, vil Helsedepartementet sende utkast til forskrift på høring med sikte på å iverksette den nye stønadsordningen 1. april 2004.

Trygdens utgifter til kontrollundersøkelser under svangerskap ved helsestasjon og til bistand ved hjemmefødsel m.v. har vært ført opp under kap. 2755 post 70. Det foreslås overført 10 mill. kroner til post 72 for 2004.

Post 73 Kiropraktorbehandling

Bevilgningen er fra 2004 flyttet fra kap. 2750 post 73.

Utgifter til behandling hos kiropraktor dekkes etter folketrygdloven § 5-9 og etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor. Det er et vilkår for å dekke utgifter at behandlingen er av vesentlig betydning for pasientens funksjonsevne. Videre må pasienten være henvist fra lege. Kiropraktorene har adgang til selv å rekvirere røntgen ved offentlig sykehus eller godkjent røntgeninstitutt, også når pasienten ikke er henvist fra lege.

Det gis stønad for maksimalt 14 behandlinger per 12 måneder. Stønaden er 90 kroner for første gangs undersøkelse og 45 kroner per behandling.

Utgiftene til kiropraktorbehandling økte med 51,7 pst. i 2002, og utgjorde 19,5 mill. kroner. Økningen kan delvis forklares med forsøksordningen for kiropraktorer og manuellterapeuter. Det er bevilget 22 mill. kroner for 2003.

Stortinget har bedt regjeringen om å gjennomføre en prøveordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi (manuellterapeuter) i et representativt utvalg av fylker. Forsøket innebærer at henvisningskravet for trygderefusjon avvikles. De to personellgruppene har også anledning til å sykmelde sine pasienter for inntil 8 uker og henvise til spesialist på nærmere fastsatte vilkår. Departementet har fastsatt egen forskrift for forsøket, som ble iverksatt 1. september 2001 i Hordaland, Nordland og Vestfold. Prøveordningen ble avsluttet 31. august 2003 og skal nå evalueres. Inntil det er tatt en avgjørelse om framtidig permanent refusjonsordning for kiropraktorene, videreføres ordningen uendret i de nevnte fylkene.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

Ved behandlingen av budsjettet for 2003 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for likebehandling av kiropraktor med andre refusjonsberettigede profesjoner med hensyn til etterutdanning og kvalitetssikring og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i 2003."

Regjeringen vil høsten 2003 legge fram forslag til endring i folketrygdloven § 5-9 som gir hjemmel for at folketrygden kan gi tilskudd til fellesformål for kiropraktorer. Som for fysioterapeuter og tannleger forutsettes de årlige avsetningene til fond for videre- og etterutdanning m.v. for kiropraktorer å utgjøre 1,5 prosent av utbetalte refusjoner.

For 2004 foreslås bevilget 24 mill. kroner inkludert fondsavsetning.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Bevilgningen er fra 2004 flyttet fra kap. 2750 post 75.

Folketrygden dekker utgifter til behandling hos privatpraktiserende logoped/audiopedagog med hjemmel i folketrygdloven § 5-10 og tilhørende forskrift. Videre dekkes utgifter til behandling hos privatpraktiserende ortoptist med hjemmel i lovens § 5-10a.

Det er et vilkår for rett til stønad for logopedisk behandling at det foreligger henvisning fra lege.

Kommunen og fylkeskommunen har etter skolelovgivningen ansvar for å gi spesialundervisning, herunder logopedisk hjelp, til alle aldersgrupper.

Etter opplæringsloven § 5-2 har voksne en individuell rett til spesialundervisning etter en sakkyndig vurdering. Kommunene har plikt til å gi slik opplæring. Voksne som har vært utsatt for skade eller sykdom som gjør at de har behov for ny opplæring i grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, faller inn under denne bestemmelsen.

Utgifter til behandling hos ortoptist dekkes når pasienten er henvist fra spesialist i øyesykdommer. Refusjonssatsen er fra 1. juli 2003 fastsatt til 140 kroner per behandling, 240 kroner for barn under 7 år.

Utgiftene var 30 mill. kroner i 2001 og 36,8 mill. kroner i 2002. Det er bevilget 39 mill. kroner for 2003.

En arbeidsgruppe nedsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert tilbudet til personer med språk- og talevansker. Arbeidsgruppen avleverte rapport i mai 2001. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i at opplæringsloven gir personer med språk- og talevansker rett til tilrettelagt språk- og taleopplæring, og har bl.a. foreslått at folketrygdens stønadsordning avvikles, og at midlene overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet. Rapporten har vært på høring.

Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet arbeider videre med spørsmål knyttet til ansvar for logopediske tjenester for personer med språk- og talevansker.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

For 2004 foreslås bevilget 52 mill. kroner.

Programkategori 30.90 Andre helsetiltak

Utgifter under programkategori 30.90 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

2790

Andre helsetiltak

971 778

457 000

520 000

13,8

Sum kategori 30.90

971 778

457 000

520 000

13,8

Kap. 2790 Andre helsetiltak

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Bidrag, lokalt

534 647

359 000

520 000

71

Refusjon bedriftshelsetjenester

614

72

Sykebehandling i utlandet

436 517

98 000

Sum kap 2790

971 778

457 000

520 000

Post 70 Bidrag, lokalt

Hovedtrekk ved regelverket

Med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 kan det ytes bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre lover.

Departementet har i forskrift gitt Rikstrygdeverket fullmakt til å fastsette retningslinjer for ytelse av bidrag.

De viktigste bidragsformålene målt etter utgiftenes størrelse er legemidler, tannbehandling og briller til barn.

Etter hovedregelen kan det ytes bidrag dersom engangsutgiftene eller de samlede utgifter til det aktuelle formålet i løpet av 12 måneder overstiger 1 500 kroner. Bidrag ytes med 90 pst. av de overskytende utgifter. Mange formål dekkes imidlertid fullt ut, uten nedre beløpsgrense.

Når det ytes bidrag til behandling, kan det samtidig ytes bidrag til eventuelle nødvendige reise- og oppholdsutgifter.

Fra 1. januar 2002 ble ordningen med bidrag til fysioterapi i utlandet utvidet ved at vilkåret om deltakelse i organisert helsereise bortfalt. Pensjonister og andre på feriereise eller langtidsopphold i områdene der de norske behandlingsstedene i Syden ligger, kan nå få bidrag til fysioterapi under oppholdet.

Fra 1. januar 2002 gis det stønad til gratis p-piller for jenter i alderen 16 til 19 år. Fra samme tidspunkt gis det også bidrag til protetisk tannbehandling etter organtransplantasjon m.v.

Fra 1. januar 2003 er ansvaret for visse behandlingshjelpemidler og tilhørende forbruksmateriell, som tidligere ble dekket etter bidragsordningen, overført til de regionale helseforetakene. Dette gjelder blodtrykksapparat og stetoskop, lommespirometer, pulsator, surstoff, søvnutstyr, sprøytepumpe, forbruksmateriell ved alvorlige brannskader og hjemmebehandling ved cystisk fibrose. For brukerne innebærer dette at helseforetakene har blitt fullt ut ansvarlige for utgifter knyttet til spesialisert behandling i hjemmet. Brukerne får dermed én ansvarlig instans å forholde deg til.

Resultatrapport

Utgiftene økte fra 404,8 mill. kroner i 2001 til 533,9 mill. kroner i 2002, eller med 31,9 pst. Utgiftsveksten skyldes i stor grad at bidragsandelen for utgifter ut over minstegrensen ble økt fra 67 til 90 prosent fra 1. januar 2002.

Saldert budsjett for 2003 var 359 mill. kroner. Nedgangen fra året før har sammenheng med den omtalte ansvarsoverføringen for behandlingshjelpemidler til de regionale helseforetakene. I tillegg ble legemiddelet Aricept innlemmet i blåreseptordningen fra 2003.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

Departementet foreslår at det også for 2004 ytes bidrag fra folketrygden til kurs/opphold ved Doman-instituttet etter ordningen som gjelder for familier med barn som har sjeldne sykdommer. Departementet har åpnet for at det også kan ytes bidrag til kurs i Italia og Skandinavia når Doman-instituttet arrangerer kurset. Kriterier for bidrag er at faggruppen som Sosial- og helsedirektoratet har etablert i samarbeid med habiliteringstjenesten finner at barnet ikke har eller kan få et tilfredsstillende tilbud i Norge, og at det foreligger uttalelse fra barnets lege om at opplegget anses som faglig forsvarlig i det aktuelle tilfellet.

For 2004 foreslås bevilget 520 mill. kroner, inkludert 16 mill. kroner knyttet til legemidlene Carduran og Sinalfa, jf. omtale under kap. 2751 post 70.

Post 72 Sykebehandling i utlandet

Hovedtrekk ved regelverket

Midlene på denne posten har vært fordelt på to ordninger: Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet og Forskrift om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet. Begge ordningene blir t.o.m. 2003 administrert av Rikstrygdeverket.

Med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 har departementet gitt forskrift om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling. Hovedvilkåret for dekning av utgifter til behandling i utlandet er at behandling i Norge ikke kan gis på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet behandler klager på vedtak truffet av Rikstrygdeverket. Bevilgningen til klagenemnda er ført under kap. 2603 Trygderetten.

Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet ble igangsatt 15. januar 2001 på bakgrunn av Stortingets vedtak høsten 2000 om å bevilge 1 mrd. kroner til ny ordning med behandling av pasienter i utlandet, jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001).

Hovedformålet med bevilgningen var å øke behandlingskapasiteten og redusere ventetiden for utsatte pasientgrupper. Det er dessuten etablert en rekke prosjekter for pasienter med lidelser som krever behandling det ikke finnes tilstrekkelig kompetanse på innenlands. Prosjektene er lagt opp slik at de bidrar til kompetanseoverføring til norske behandlingsinstitusjoner.

Resultatrapport

I 2002 var utgiftene til bidragsordningen 19 mill. kroner og til Prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet 417 mill. kroner, i alt 436 mill. kroner. Rikstrygdeverket behandlet 435 søknader om bidrag etter § 5-22, hvorav 60 pst. ble innvilget. Gjennom prosjekt - kjøp av helsetjenester i utlandet ble 4 250 pasienter ferdigbehandlet.

Prosjektet har vist seg å være et viktig supplement til det innenlandske offentlige tilbudet. Det har bidratt til å øke behandlingskapasitet og kompetanseutvikling i norske sykehus.

I 2003 har prosjektet vært under omlegging, og har vært avgrenset til å fullføre behandling av allerede henviste pasienter og videreføring av kompetanseprosjektene for prioriterte pasientgrupper. I tillegg har prosjektet finansiert en styrking av behandlingsreiser til utlandet med 15 mill. kroner og dekning av kostnaden ved innleie av MR-bussen i Finnmark. Kompetanseprosjektene omhandler alvorlige spiseforstyrrelser, prostatakreft, kompliserte rygg/ nakkelidelser, cochlea-implantater, Parkinsons sykdom og kompliserte hjertelidelser. Antall behandlede pasienter forventes å bli ca. 3 600 i 2003.

Saldert budsjett for 2003 var 98 mill. kroner, fordelt med 18 mill. kroner til bidragsordningen og 80 mill. kroner til prosjektet.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003), ble det vedtatt en gjenbevilgning av ubrukte midler fra 2002 tilsvarende 60 mill kroner for å dekke utbetaling i 2003 av utgifter til behandling av pasienter i siste halvdel av 2002. Videre ble det ved behandlingen av St.prp. nr. 74 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 285 (2002-2003), bevilget ytterligere 65 mill kroner til formålet. Bevilgningen var nødvendig for å dekke inn et merforbruk i prosjektet som følge av flere pasienter og større behandlingskostnader mot slutten av 2002 enn det Rikstrygdeverket hadde lagt til grunn. Rikstrygdeverket har varslet ytterligere behov for tilleggsbevilgninger i 2003. Helsedepartementet vil komme tilbake til dette i omgrupperingsproposisjonen høsten 2003.

Budsjettforslag og nye tiltak for 2004

I Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) er det foreslått utvidede pasientrettigheter. Her fremmes blant annet forslag om en ny rett til individuell behandlingsfrist for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Dersom en pasient ikke får helsehjelp innen den fastsatte fristen, skal pasienten ha krav på helsehjelp privat eller i utlandet. Rettigheten til denne behandlingen blir etter forslaget videreført innenfor de regionale helseforetakenes ansvar for å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen i helseregionen.

Av bevilgningen på denne posten foreslås 60 mill. kroner omdisponert til ordningen med innsatsstyrt finansiering i 2004, jf. kap. 732 post 76. I tillegg foreslås det overført 33,2 mill. kroner til kap. 732, postene 70 og 71-75 Tilskudd til regionale helseforetak, til oppfølging av pasientbehandling i helseforetakene. 15,5 mill. kroner foreslås overført til kap. 729 post 70 Behandlingsreiser til utlandet for å videreføre igangsatte prosjekter under ordningen med behandlingsreiser (klimareiser).

Forskriften om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet foreslås opphevet som følge av de utvidede pasientrettighetene som er beskrevet over. Det foreslås imidlertid videreført en ordning med klagemulighet dersom behandling i utlandet ikke innvilges. Bevilgning til klagenemndas virksomhet framgår av kap. 2603 Trygderetten. Midlene til bidrag til sykebehandling i utlandet foreslås overført til kap. 732, postene 71-75 Tilskudd til regionale helseforetak.

Det er i nevnte odelstingsproposisjon foreslått at ordningen med behandling privat eller i utlandet skal administreres av Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket skal etter forslaget sørge for å gi rettighetspasienter et konkret tilbud om helsehjelp hos privat tjenesteyter i Norge eller i utlandet, dersom det regionale helseforetaket ikke overholder behandlingsfristen. Departementet vil gjennom utarbeidelse av ny forskrift gi nærmere bestemmelser om organiseringen av og oppgjør for denne tjenesten i Rikstrygdeverket. I tillegg vil departementet arbeide med kontrollrutiner for oppfølging av tiltaket. Det foreslås videreføring av 5 mill. kroner til administrasjon av ordningen over kap. 2600 Trygdeetaten.

Til forsiden