Investeringer i eiendom, bygg og anlegg

Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil i 2007 bli benyttet til prioriterte omstillingstiltak, effektiviseringstiltak og gjenanskaffelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder. Det fullføres mange prosjekter i 2006, og en rekke nye prosjekter er igangsatt eller under planlegging. I denne proposisjonen legges det frem ett nytt prosjekt med kostnadsramme over 100 mill. kroner for oppstart i 2007.

Med bakgrunn i angrepet mot stabiliseringsstyrken i Afghanistan (Meymaneh) i februar 2006, bestemte regjeringen å styrke sikkerheten for det norske personellet. Kostnadene omfatter bl.a. investering i ny leir og disse vil pga. sin art bli dekket over kapittel 1792.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Setermoen - undervisnings- og ledelsesbygg - fase 1

Setermoen leir er et av Forsvarets kjerneområder og et sentralt utdanningssted for Hæren. De siste årene er det investert betydelig på Setermoen for å få en moderne og mer kompakt og hensiktsmessig leir. Ny befalsordning, grunnleggende befalsutdanning ute i avdelingene, flere vervede mannskaper og nye studieformer gir et økt behov for gode undervisningslokaler på Setermoen.

Det nye undervisnings- og ledelsesbygget vil bli tilrettelagt for individuell kompetansebygging, selvstudium og nettbasert læring på dag-, kveldstid og i helgene for vernepliktige, befalselever, ansatte og offiserer. Undervisningsbygget skal inneholde auditorium, informasjonssenter, fagbibliotek og studiesenter med arbeidsplasser. Ledelsesbygget skal ivareta et udekket behov for hensiktsmessige arbeidsplasser for integrert ledelse av kompanier og bataljoner, samt klasserom for undervisning. Undervisnings- og ledelsesbygget vil bestå av to bygninger som knyttes sammen med et mellombygg. Det legges også til rette for en mulig senere utvidelse i en eventuell fase 2. Prosjektet for nytt undervisnings- og ledelsesbygg foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 128 mill. kroner, inkl. Forsvarsbyggs gjennomføringskostnader.

Endring av vedtatte prosjekter

Haakonsvern - kaier - utvidelse av prosjekt

Forsvarsdepartementet godkjente i juni 2004 et prosjekt for å skifte ut og forsterke strømleveransekapasiteten på Haakonsverns hovedkai for å kunne ta imot nye fregatter. Videre omfattet prosjektet ny fendring av hovedkai og utdyping av havnebassenget ved kaifront. Prosjektet hadde en kostnadsramme på 91,2 mill. kroner pr. 1. juli 2004 innenfor 85 pst. sikkerhet, og ble godkjent innenfor Forsvarsdepartementets fullmakt.

Det var på dette tidspunkt usikkerhet rundt fremtidig driftskonsept og seilingsmønster, og det ble derfor kun tatt med tre transformatorer i prosjektet. Som følge av driftskonseptet for nye fregatter har Sjøforsvaret vurdert sannsynlig kailigge og strømbehov for fjerde og femte kaiplass, og er kommet til at det er behov for ytterligere to transformatorer.

I tillegg til fregattenes behov, vil det være behov for strømforsyning til marinens øvrige fartøyer og ved besøk, for å unngå støy og utslipp fra fartøyer ved kai. Det foreslås derfor at prosjektet utvides til å omfatte anskaffelse av ytterligere to transformatorer, og at prosjektet fullføres innenfor en kostnadsramme på 115 mill. kroner.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner (kategori 1-prosjekter)

Regionfelt Østlandet

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Regionfeltet i Østerdalen vil bli brukt til å øve angrepsoperasjoner med skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom enheter fra ulike våpen. De planlagte anleggene omfatter bl.a. skytefeltadministrasjon med infrastruktur, angrepsfelt, område for langdistanseskyting, ammunisjonslager og anlegg for øving av strid i bebygd område.

Arkeologiske registreringer og utgravinger har pågått i regionfeltet fra 1999 til 2005, og har gitt mye ny kunnskap. Arealplanleggingen i feltet ble avsluttet i 2005, og byggearbeidene pågår. Høsten 2006 vil angrepsfelt sør bli tatt i bruk, og arbeidene med prøve- og forsøksanlegget vil bli startet. I grunnervervsprosessen er det oppnådd avtale om oppgjør med om lag to tredeler av eierne. Erstatningsprosessen for de resterende, som enten ønsker erstatningsoppgjør eller makeskifte, pågår gjennom rettslige prosesser ved lagmanns- eller jordskifteretten.

Veisystemene skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2007. I 2007 vil det også pågå arbeider med prøve- og forsøksanlegget, og det er planlagt oppstart av arbeidene med angrepsfelt nord.

Prosjektets kostnadsramme er 2 055 mill. kroner. Av dette er foreløpig ca. 1 470 mill. kroner brukt eller merkantilt forpliktet.

Akershus - ledelsesbygg og modernisering av infrastruktur - fase 1

Byggeprosjektet for nytt ledelsesbygg for Forsvaret ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Prosjektet er nå overlevert fra entreprenør, og det er planlagt innflytting rundt årsskiftet 2006/2007.

Til informasjon - andre prosjekter

Oppgradering av Forsvarets kraftlinjer

Forsvarets logistikkorganisasjon/Informasjons- og kommunikasjonstjenester og Forsvarsbygg har gjennomgått eksisterende strømtilførselsnett over hele landet. Det er utarbeidet en rapport som konkluderer med behov for betydelige tiltak. Strømtilførselen må bringes opp på et nivå som gir nødvendig driftssikkerhet og ivaretar pålegg fra lokal netteier. Over tid forventes det behov for oppgradering av samtlige kraftstasjoner til Forsvarets radiolinjestasjoner, og Forsvarsbygg har foreløpig beregnet et totalt investeringsbehov på 170-180 mill. kroner. Forsvarsdepartementet har, av fremdriftshensyn og for å holde best mulig kontroll med kostnader og omfang i prosjektet, vurdert at den beste løsningen vil være å dele opp prosjektet i ulike faser.

Forsvarsdepartementet har innenfor sin fullmakt godkjent fase 1 av prosjektet med en kostnadsramme på 25 mill. kroner. Fase 1 inneholder de seks radiolinjestasjonene med mest prekære behov. Det er planlagt å sette i gang nye faser på et senere tidspunkt, men gjennomføringen av fase 1 gir ingen forpliktelser ift. igangsetting av senere faser.

Ramsund - øvingsfelt for Marinens jegerkommando (MJK)

Stortinget vedtok ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005), at kapittel 1710, post 47 skulle styrkes med 10 mill. kroner for å gjennomføre etableringen av anlegg for krig i tettbebyggelse, såkalt Close Quarter Battle (CQB) ved Marinejegerkommandoens skyte- og øvingsfelt i Ramsund. I St. prp. nr. 1 (2005-2006) ble det informert om at CQB ville bli videreført iht. Stortingets vedtak og rammer.

For å få best mulig kontroll med kostnadene i prosjektet for skyte- og øvingsfeltet på Ramsund, er gjennomføringen delt i to faser. Fase 1 omfatter infrastruktur, skytebaner, øvingsområder og kaianlegg som er ferdigstilt og tatt i bruk. Igangsetting av fase 2 (CQB-anlegget) har tatt noe tid, fordi man først ønsket oversikt over fase 1. Basert på erfaringene fra fase 1 måtte fase 2 omarbeides for å kunne realiseres innenfor rammen. Prosjektet har vært ute på anbud, og er nå kontrahert og igangsatt innenfor en kostnadsramme på 10,8 mill. kroner. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2007.

Rena - biobrenselanlegg

Ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005), påpekte forsvarskomiteen at Forsvaret burde benytte alternative, fornybare energikilder der dette er mulig. Rena leir ble nevnt som eksempel på at det benyttes vannbåren varme og dermed er lagt godt til rette for bioenergi som energikilde. Komiteen ba om at det eksempelvis ved offentlig-privat samarbeid ble vurdert om det kunne være i Forsvarets interesse med bioenergi som energikilde i og med at dette kunne være en både miljøvennlig og kostnadseffektiv løsning.

Forsvarsbygg har vurdert bruk av bioenergi i Rena leir, både i form av kjøp av ferdig varme og bygging i egen regi. I tillegg til at bioenergi er miljøvennlig, har utredningen vist at det er lønnsomt for Forsvaret. Utredningen anbefaler at man arbeider videre med kjøp av ferdig varme.

Forsvarsdepartementet har på bakgrunn av dette besluttet å videreføre alternativet med planlegging av en løsning der Forsvaret kjøper ferdig varme basert på bioenergi fra sivile leverandører. Det planlegges med å lyse ut en åpen konkurranse ila. høsten 2006.

Generelt

Kapitlet omfatter Forsvarsstaben og FOHK, inkl. Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan. I tillegg inkluderer kapitlet enkelte fellesavdelinger underlagt Forsvarsstaben. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av Forsvarets ledelses- og kommandostruktur, se 3.4.1.1 Felles stridskrefter.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben har på vegne av forsvarssjefen gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for oppdrag gitt av Forsvarsdepartementet. Generalinspektørene for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet, med egne staber, er en del av Forsvarsstaben. Det ble i 2005 gjort visse justeringer i Forsvarsstabens organisasjon for å styrke fokus på økonomi- og virksomhetsstyring, bl.a. ved å opprette en egen Personell-, økonomi- og styringsstab under ledelse av en generalmajor.

Forsvarets operative ledelse

Forsvarets operative ledelse (FOL) er forsvarssjefens utøvende operative ledd. Sjef FOHK er forsvarssjefens fremste rådgiver i operative spørsmål og skal på vegne av ham utøve operativ kommando over tildelte styrker for å løse pålagte oppdrag.

Sjef FOHK har ansvar for å koordinere øvingsvirksomheten i Forsvaret, herunder et spesielt ansvar ifm. planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser. Dette ansvaret inkluderer tilrettelegging for utenlandsk øving og trening i Norge, som ivaretas gjennom allierte treningssentra. Sjef FOHK har ansvaret for å videreutvikle Alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV), i NATO betegnet som Centre of Excellence for Cold Winter Operations og Senter for militære erfaringer (SME). FOHK er samlokalisert med NATOs Joint Warfare Centre (JWC), som driver med fremtidsrettet planlegging, utdanning og samtrening av styrker. Samarbeidet med JWC planlegges videreutviklet basert på justerte samarbeidsavtaler inngått i 2006.

Sjef FOHK har ansvaret for deployering/redeployering av norske styrker til/fra utlandet, inkl. utøvelse av nasjonal, operativ kommando og kontroll under pågående operasjoner, samt overføring av operativ kontroll over deployerte styrker til alliert styrkesjef i operasjonsområdet. Han har også det fulle logistikkmessige ansvar for norske styrker under operasjoner i utlandet.

Det er gjennomført omorganisering av FOL som et ledd i den samlede reduksjon i ledelsesapparatet i Forsvaret. Dette er en viktig del av arbeidet med å redusere ledelses- og støttefunksjoner og rendyrke FOLs organisasjon mot operativ virksomhet. I tillegg vil det bidra til å bringe ressursbruken på ledelsesfunksjoner ned til de måltall som er gitt i St.prp. nr. 42 (2003-2004).

LDKN er underlagt FOHK, og vil bli videreført som nasjonal krisestyringskommando for nordområdene. LDKN har en viktig rolle i håndteringen av enkeltstående hendelser og daglige situasjoner som i utgangspunktet ikke forventes å ha sikkerhetspolitiske implikasjoner.

Forsvarets personelltjenester

Som et ledd i moderniseringen av personellforvaltningen i Forsvaret ble Forsvarets personelltjenester (FPT) opprettet 1. januar 2006 som en selvstendig avdeling underlagt Forsvarsstaben. FPT vil i 2007 bli videreutviklet som en sentral tjenesteytende enhet innenfor personellområdet i Forsvaret. FPT skal bidra til mer målrettet styring av personellressursene og til at personellforvaltningen blir mer profesjonell og effektiv, tilpasset de utfordringer Forsvaret nå står overfor. Det vil bl.a. bli vurdert å sentralisere forvaltningen av utenlandsstillinger til FPT. FPT dekker områdene som tidligere ble dekket av Forsvarets ressursorganisasjon (RO), Forsvarets boligtjeneste (FBOT) og Forsvarets forvaltnings- og servicesenter (FF&S).

Vernepliktsverket

Vernepliktsverket har ansvar for felles vernepliktsforvaltning og skal bl.a. rekruttere de best egnede og mest motiverte kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret. I 2007 starter klassifisering av kvinner som er innkalt til frivillig sesjon iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Dette tiltaket forventes å medføre en økning i antall fremmøtte til sesjon med inntil 50 pst. Sesjonen skal utvikles til å bli et bedre rekrutterings- og seleksjonsverktøy for tjeneste i Forsvaret. Vernepliktsverket er rulleførende enhet for alt militært personell i og utenfor tjeneste. Dette innebærer at Vernepliktsverket bl.a. har ansvaret for historisk registrering av personell som har vært i internasjonal tjeneste, et prosjekt som videreføres i 2007.

Forsvarets lønnsadministrasjon

Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) i Harstad håndterer all beregning av lønn, tillegg og reise- og flytterelaterte godtgjørelser til personell i Forsvarets militære organisasjon i både inn- og utland. FLA legger spesiell vekt på kontroll for å sikre at bruk av midler er hjemlet i regelverket og at posteringer er korrekte.

Forsvarets regnskapsadministrasjon

Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) i Bergen er en sentral tjenesteyter som håndterer regnskapsføring, betalingsformidling, avstemming og konsolidering av regnskap for hele Forsvarets militære organisasjon, og rapporterer til Statsregnskapet. Også FRA legger spesiell vekt på kontroll for å sikre at bruk av midler er hjemlet i regelverket og at posteringer er korrekte.

Overordnede oppgaver

FLOs oppgaver er å anskaffe, vedlikeholde og levere materiell og forsyninger på rett sted til riktig tid og avtalt pris og kvalitet, samt utøve fagmyndighet og forvaltningsoppgaver.

Organisering og styrkestruktur

Etter den interne omleggingen i 2005 er FLO organisert med en stab, Forsvarets materielltilsyn, Investeringsavdeling, Systemstyringsavdeling, Produksjonsavdeling, Forsyningsavdeling, Informasjons- og kommunikasjonstjenester og Avdeling for tungt vedlikehold. Avdeling for regional støttefunksjon (RSF) ble opprettet 1. januar 2006 med ansvar utførelse av administrative og forvaltningsmessige tjenester.

FLO skal i 2007 fortsette videreutviklingen basert på Stortingets vedtak ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 25 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000), Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004). Målet med omleggingen er å effektivisere logistikkfunksjonene, i betydelig grad redusere de faste kostnadene forbundet med støttefunksjoner i Forsvaret, samt bidra til en helhetlig ressursutnyttelse. Gjennom hele FLO skal det fokuseres på å strømlinjeforme og effektivisere de enkelte prosesser innenfor den organisasjonsstruktur som er etablert. I denne sammenheng skal hovedprioritet være å skape økonomiske innsparinger, med utgangspunkt i de leveranser brukerne etterspør og har betalingsevne til. Der det er mulig og hensiktsmessig prioriteres å effektivisere internt i Forsvarets militære organisasjon i stedet for å sette deler av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører.

FLO skal i 2007 effektiviseres med fokus på økt operativ tilgjengelighet i logistikk- og støttetjenesten og bidra til å frigjøre betydelige midler. Det legges opp til videreutvikling av logistikk- og støttekapasiteter i tråd med operative krav og utvikling av operativ struktur for øvrig. Etablering av deployerbare logistikkbaser skal skje innenfor FLOs samlede ressursrammer, og dupliserende kapasiteter med forsvarsgrener og fellesavdelinger skal nedlegges. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) og senere i revidert nasjonalbudsjett 2006, ble Stortinget orientert om at regjeringen hadde igangsatt et kvalitetssikringsarbeid av tidligere utredninger om omdanning av FLO/Avdeling for tungt vedlikehold (FLO/TV) til statsaksjeselskap. Som en del av dette ble det bl.a. gjennomført en totaløkonomisk analyse som konkluderte med at en slik omdanning ikke vil være lønnsom for Forsvaret. Arbeidet med omdanningen er derfor avsluttet. Som følge av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 137 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:37 (2004-2005), har det ikke vært mulig å gjennomføre en parallell interneffektivisering av FLO/TV på linje med det som har vært gjort i resten av organisasjonen. FLO vil derfor i 2007 gjennomføre tiltak for å effektivisere den totale vedlikeholdsvirksomheten, herunder virksomheten i FLO/TV. Formålet er å optimalisere utnyttelsen av verkstedvirksomheten gjennom mer rasjonell drift og utnytte synergiene mellom de ulike verkstedene.

FLO skal i 2007 realisere et betydelig innsparingspotensial ifm. sanering av lagerstrukturen, herunder spesielt ammunisjonslagre. Disse beholdningene kan lagres sentralt og på den måten frigjøre lagerlokaler som kan avhendes.

En større reduksjon i RSF skal gjennomføres i 2007 og 2008 for å ta ut det gjenværende gevinstpotensialet. I tillegg kommer ytterligere reduksjoner i de støttefunksjoner som ligger utenfor RSFs ansvarsområde. En evaluering av RSF pågår i 2006 og kan eventuelt føre til endringer i RSF-organisasjonen.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) besluttet Stortinget bl.a. å legge ned Loran C navigasjonssystem fra 1. januar 2006. Som operatør av systemet fikk FLO i oppdrag å avvikle samtlige landstasjoner ila. 2006. Endrede forutsetninger medførte imidlertid at navigasjonssystemet er videreført under navnet eLoran. FKD vil også i 2007 kjøpe operatørtjenesten for eLoran fra FLO.

Innkjøp av driftstoff gjennom NAMSA ( NATO Maintenance and Supply Agency) belastes denne posten. NAMSA handler på vegne av kundene uten å regne seg egen profitt. De økonomiske rammebetingelser er garantert, så lenge oljeprisen ikke overstiger et visst nivå. Likeledes muliggjør anskaffelser gjennom NAMSA en vesentlig kortere kontraheringstid enn hva som hadde vært tilfellet dersom Forsvaret skulle basert seg på nasjonale kontrakter. Ved bruk av NAMSA og de fordelene dette medfører, må Forsvaret følge den praksis som gjelder for NAMSA. Dette innebærer at innkjøpssummen som regel må forskuddsbetales.

Det er i tråd med Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) foretatt en betydelig nedbemanning av årsverk. For å levere tjenester til Forsvaret er det viktig at FLO har både riktig personellstruktur og kompetanse. Målet er at bemanningen skal være tilpasset brukernes behov og krav samtidig som FLO fortsatt skal effektivisere driften. En utfordring i 2007 vil derfor være å rekruttere og beholde kritisk kompetanse til fagområder som i dag har minimal kapasitet.

Materiellinvesteringer generelt

Investeringsaktiviteten i 2007 rettes inn mot investeringer i strukturen som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Mange av disse beslutningene blir nå realisert i pågående prosjekter med store leveranser. For å sikre at nye prosjekter blir styrt inn mot vedtatt struktur har Forsvarsdepartementet etablert en materiellplan med et fireårsperspektiv. Planen oppdateres årlig.

Totalporteføljen (post 45)

Som et av flere forbedringstiltak innenfor investeringsområdet er prosjektporteføljen blitt organisert i programområder iht. funksjoner. Det enkelte strukturelement som skal anskaffes, er innrettet mot delfunksjoner innenfor et programområde. Investeringsporteføljen presenteres iht. disse programområdene. Programområdet sjøstridssystemer og kystvakt vil trekke mest midler fra investeringskapitlet i 2007. De viktigste satsingene er nye fregatter, Skjold-klassen missiltorpedobåter (MTB), oppdatering av mineryddere, nytt sjømålsmissil og ny luftkontrollradar til kystvaktfartøyer.

Det er vurdert å gjennomføre kostnadseffektive tiltak for reduksjon av utslipp fra nitrogenoksider (NOx) fra fartøyer. For Forsvarets fartøyer er det kun aktuelt å bygge om Kystvaktens tre Nordkapp-klasse fartøyer. En ombygging av motorene vil redusere utslippene med 30 pst. Ombyggingen vil også resultere i lavere drivstofforbruk og reduksjon i utslipp av CO₂.

Det vil også bli foretatt en vesentlig satsning innenfor programområdet landstridssystemer, der pansrede kjøretøy vil legge beslag på størstedelen av investeringsmidlene. Innenfor programområdet luftstridssystemer vil nye kortholdsmissiler, moderne luft-til-bakkevåpen og oppdatering av jagerflyet F-16 kreve store deler av budsjettet. Satsningen innenfor programområdene spesialstyrker, logistikk og soldatsystemer vil være viktige for å videreføre evnen til operasjoner i inn- og utland. Innenfor programområdet helikopter og lufttransport vil investering i nytt enhetshelikopter og strukturoppdatering av transportflyene være tunge investeringer i 2007. Det største enkeltprosjektet innenfor programområdet etterretning og overvåking vil være flyoppdatering av maritimt patruljefly P-3 Orion. Programområdet informasjonsinfrastruktur inneholder prosjekter innenfor operativ og administrativ IKT. På operativ side vil det i 2007 bli brukt vesentlige ressurser på Teknisk datalink-16 som er et stort bidrag til nettverksbasert forsvar.

På administrativ side er LOS-programmet i Forsvaret det største. LOS-programmet er Forsvarets satsning på nytt felles styringssystem for økonomi, personell og logistikk, og er således et viktig omstillingsverktøy for å nå målene for moderniseringen av Forsvaret iht. Stortingets vedtak. Dette bidrar til at Forsvarets militære organisasjon får felles prosesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger. Innføring av et felles eksternregnskapssystem ble realisert gjennom Leveranseprosjekt 1 i program Golf.

Regjeringen foreslår også å bruke midler på tilrettelegging for fremtidige investeringer. Her er aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forprosjektering og forskning og utvikling viktige.

Planrammen med forventede utbetalinger inneholder både store og en lang rekke mindre enkeltprosjekter. Totalt økonomisk omfang (totalrammen) og den forventede utbetaling fordelt på programområde varierer fra år til år, fordi prosjekter innenfor programmene blir avsluttet og nye startet opp. Totalt økonomisk omfang innenfor et programområde er summen av kostnadsrammene for alle prosjekter som ligger innenfor området.

Kategori 1-prosjekter er listet i egen tabell og beskrevet i den påfølgende teksten. Etter en gjennomgang av kostnadsrammene er de i tråd med gjeldende fullmakter blitt justert for årlig priskompensasjon. Kostnadsrammene som er oppgitt er inklusive merverdiavgift. I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av usikkerhet som alltid vil være til stede i et investeringsprogram. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2007 er derfor foreløpig, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret.

Kategori 1-prosjekter

Kategori 1-prosjekter - Nye prosjekter for godkjenning

Forsvarsdepartementet legger ingen nye kategori 1-prosjekter frem for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter - Godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998-99), jf. St.prp. nr. 65 (1998-99). Hovedkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøyer med tilhørende våpensystem og kommando- og kontrollsystem ble inngått med Empresa Nacional Bazan (senere Izar og nå Navantia).

Første fartøy, Fridtjof Nansen, ble overtatt av Forsvarets logistikkorganisasjon den 5. april 2006. Fartøy nummer to, Roald Amundsen, ble sjøsatt ultimo mai 2005, og skal iht. kontrakten leveres ultimo november 2006. Det er imidlertid forventet en forsinket overlevering av fartøy nummer to, som vil kunne forplante seg til leveranser av påfølgende fartøyer. Fartøy nummer tre, Otto Sverdrup, ble sjøsatt den 28. april 2006.

Fregattprosjektet ble opprinnelig vedtatt med en kostnadsramme på 12 240 mill. kroner (1999-kroneverdi). Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 192 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 48 (1999-2000), ble kostnadsrammen økt til 14 066 mill. kroner (2000-kroneverdi). I denne justeringen inngikk eskalering på grunn av årlig prisstigning, samt en justering på grunn av større endringer relatert til valutakurser. Videre ble kostnader knyttet til selve gjennomføringen av prosjektet tatt inn som en del av prosjektets totale økonomiske ramme. Anskaffelse av Taktisk datalink-16 (TDL-16) til de nye fregattene, med tilhørende omfangs- og rammeøkning for prosjekt 6088, ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003). Integrasjon og anskaffelse av TDL-16 til fregattene er en integrert del av prosjekt 6088. Etter dette er prosjektets økonomiske ramme kun justert for årlig prisstigning.

Utviklingsfasen for oppgraderingen av Evolved Sea Sparrow missiler (ESSM) ble vedtatt ifm. Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-95), jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). ESSM er utviklet i felleskap av Norge og ni andre land gjennom NATO Sea Sparrow-samarbeidet. Det er lagt til grunn at de nye fregattene som skal anskaffes gjennom prosjekt 6088, skal utrustes med ESSM som hovedvåpen mot lufttrusler. I St.prp. nr. 1 (1996-97) ble Stortinget informert om at missilet evt. skulle anskaffes innenfor kostnadsrammen av prosjekt 6088 Nye fregatter.

Prisen pr. missil endrer seg ift. antall missiler som nasjonene samlet bestiller. Flere nasjoner har redusert sine planlagte innkjøp betraktelig, noe som har ført til stigende priser. Stykkprisen har økt ift. den som opprinnelig ble lagt til grunn for prosjekt 6088 Nye fregatter. Stortinget ble gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003), informert om en økning av stykkprisen for ESSM, og i St.prp. nr. 57 (2005-2006) ble Stortinget informert om at regjeringen ville komme tilbake til denne saken med en anbefaling.

Prosjekt 6088 Nye fregatter har en kostnadsramme (post 45) på 16 297 mill. kroner. Stortinget ble gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 224 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 57 (2005-2006), informert om det planlagte driftsmønsteret for fregattene basert på, at tre fregatter til enhver tid er operative, at ett fartøy driftes som opplæringsfartøy og at ett fartøy er til vedlikehold og klargjøring. For å dekke det operative behovet anbefales det å øke prosjektets kostnadsramme (post 45) med 581 mill. kroner, og å øke prosjektets gjennomføringskostnader (post 01) med 23 mill. kroner, for anskaffelsen av ESSM. Det aktuelle antallet ESSM vil bidra til å realisere Sjøforsvarets forutsatte evne til å kunne stille to fullt utrustede fartøyer til rådighet for flernasjonale operasjoner, samt å kunne ha tilstrekkelig selvforsvarsevne også på de øvrige fartøyene.

På bakgrunn av ovenstående foreslås det å øke prosjektets kostnadsramme (post 45) med 581 mill. kroner, fra 16 297 mill. kroner til 16 878 mill. kroner. Videre forventes prosjektets gjennomføringskostnader (post 01) økt med 23 mill. kroner. Etter den foreslåtte rammeøkningen er prosjektets kostnadsramme (post 45) 16 878 mill. kroner, og prosjektets gjennomføringskostnader (post 01) 703 mill. kroner.

Fregattprosjektet har en systematisk og kontinuerlig usikkerhetsoppfølging. Dette innebærer innsamling, bearbeiding og analyse av alle forhold som kan tenkes å influere på prosjektets gjennomføring. Usikkerhetsarbeidet oppsummeres to ganger årlig. Prosjektet har fortsatt en betydelig usikkerhet. Analysene viser imidlertid en positiv utvikling siden høsten 2004. Denne positive tendensen kan imidlertid endre seg. Det er forventet en forsinket leveranse av de resterende fartøyene. Det andre forholdet er knyttet til forberedelser og gjennomføring av siste del av testprogrammet, som utføres under militær kommando. Denne delen av testprogrammet omfatter testing av komplekse systemer og hele fartøyet med betydelig ressursbruk. I denne perioden vil fartøyet samtidig operere over lengre drifts- og evalueringsperioder til sjøs. Slik kontinuerlig drift vil kunne avdekke feil som ikke var mulig å oppdage ifm. tidligere avgrensede testsekvenser.

Forsvaret har identifisert et behov for å forbedre fregattenes evne til helikopterkontroll. Evt. kostnader skal i utgangspunktet dekkes innenfor fregattprosjektets kostnadsramme.

Forsvaret har mottatt et brev fra leverandøren som bl.a. omhandler krav om ytterligere betaling og det norske inspeksjonsregimet ved det spanske verftet, som Forsvaret har avvist. Navantia har videre varslet en forsinket leveranse av kommende fartøyer. Det er dialog mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og verftet om dette.

Navantia vil, med utgangspunkt i innrapporteringen for 2005, ha oppfylt ca. 80 pst. av gjenkjøpsforpliktelsen, seks år etter at kontrakten ble inngått. Med dette ligger de foran milepælsplanen som er beskrevet i gjenkjøpsavtalen, som løper frem til 2011. Forsvarsdepartementet er generelt sett meget fornøyd med hvordan Navantia har løst sin gjenkjøpsforpliktelse. Det gjenstår derimot en del utfordringer i å få til tilstrekkelige avtaler for norsk verftsindustri. Gjenkjøpsavtalen består av flere elementer, og en separat del er knyttet til kompetanseoverføring og virksomhet ved norsk verftsindustri.

Forsvarsdepartementet arbeider for å få på plass kompetanseoverføring til norsk verftsindustri, for å gjøre den i stand til å utføre fremtidig tyngre vedlikehold på fregattene. Omfanget av dette vedlikeholdet vil være tilpasset Forsvarets behov og sett i sammenheng med Forsvarets egne vedlikeholdsressurser. Kompetanseoverføringen vil også gjøre verftene i stand til å konkurrere om å utføre eventuelle garantiarbeider på vegne av Navantia i Norge.

Gjenkjøpsavtalen foreskriver at norske verft får bygge ytterligere moduler til fartøy nr. fire og fem i tillegg til de modulene de allerede har levert til de tre første fartøyene. Det er foreløpig ikke enighet mellom partene om betingelsene for levering av moduler til fartøy nr. fem. Uenigheten dreier seg om pris, kvalitet og leveransetidspunkt.

Kategori 1-prosjekter - status og fremdrift

2756 - Taktisk datalink-16

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 220 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003-2004). Prosjektet omfatter anskaffelse av Taktisk datalink-16 (TDL-16) til overføringer av felles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiske enheter. Anskaffelsen gir systemunderstøttelse og er sentral i utviklingen av et nettverksbasert forsvar. Anskaffelsen omhandler TDL-16-terminaler til F-16 jagerfly og NASAMS luftvernsystem. Videre anskaffes det et antall mobile og deployerbare kommunikasjonsmoduler med TDL-16-kapasitet som kan benyttes av Hærens avdelinger i Norge og Forsvarets avdelinger i flernasjonale operasjoner. Det etableres i tillegg et fast TDL-16 bakkenettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjon for trening på nettverksbaserte operasjoner, også i samarbeid med allierte.

Hovedleveransen av TDL-16-terminaler er avsluttet, men et mindre antall terminaler i forbindelse med vedlikeholds-/støttekonsept for TDL-16 gjenstår. Kontrakt for integrasjonsarbeidet mot NASAMS luftvernsystem ble inngått i juli 2005 med Kongsberg Defence & Aerospace. Fremdriften går etter planen, og systemet skal være operativt sommeren 2007. Kontrakt for etablering av TDL-16 bakkeinfrastruktur (bakkenettverk) ble inngått i april 2006 med THALES Norway. Bakkenettverket skal etter planen være operativt sommeren 2008.

Kontrakt for integrasjon mot andre beslutningsstøttesystemer forventes inngått i slutten av 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 982 millioner kroner.

5112 Multi-rolle radio

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1993-94), jf. St.prp. nr. 1 (1993-94). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Hæren. I tillegg vil samme radio bli anskaffet til Luftforsvaret, samt i begrenset omfang til Sjøforsvaret.

Det ble i 1990 inngått en kontrakt og senere utløst opsjoner for en samlet leveranse på 7 000 radioer. Av disse radioene blir 350 oppgradert med ny maskin- og programvare for å tilfredsstille nye krav til datautveksling og sikkerhet. Det gjenstår for øvrig leveranse av reservedeler og batterier. Prosjektet planlegges terminert i 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 2 321 mill. kroner.

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-95), jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Prosjektet skal tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne. Anskaffelsene omfatter tolv selvdrevne flerrørs rakettkastere av forbedret utgave, navigasjonsopplegg, verkstedutrustning, beredskapsammunisjon, øvingsammunisjon og doku­mentasjon.

Prosjektet skulle også anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon, langtrekkende og selvsø­kende panserbrytende ammunisjon, samt logistikk for våpensystemet. I prosjektet gjenstår nå bl.a. anskaffelse av ammunisjon med selvødeleggel­sesmekanisme. Så langt har kravet til selvødeleg­gelsesmekanisme ikke latt seg oppfylle, og det er derfor ikke anskaffet slik ammunisjon til våpensystemet. Kravstillingen er en viktig del av regjeringens vektlegging av arbeidet for strengere kontroll med klaseammunisjon. Det legges av denne grunn opp til at slik ammunisjonsanskaffelse skal vurderes i fremtiden når kravene eventuelt lar seg oppfylle, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Øvrige leveranser i prosjektet er i hovedsak ferdigstilt. En fremtidig ammunisjonsan­skaffelse vil være basert på Forsvarets struktur og behov for denne ammunisjonstype, og en evt. anskaffelse vil bli gjennomført som et nytt prosjekt.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 554 mill. kroner. Arbeidet med å avslutte prosjektet er iverksatt og prosjektet forventes terminert ila. 2006.

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-95), jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-95), jf. St.prp. nr. 48 (1994-95). Disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995-96), jf. St.prp. nr. 1 (1995-96).

Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter pansrede avdelinger i strid. Materiellet er også viktig for å støtte avdelinger som deltar i flernasjonale operasjoner. Chassis av Leopard 1-stridsvogner og brukte bergningspan­servogner er anskaffet. Alle ni bropanservogner med broer er levert, 22 ingeniørpanservogner er levert og ni av 13 bergningspanservogner er levert, resten er planlagt levert ila. 2007.

Prosjektet var opprinnelig planlagt terminert i 2010. Gjennombrytningspanservognen vil imidlertid ikke bli anskaffet. Prosjektet planlegges derfor terminert innen 2008. Resten av materiellet vil bli levert i 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 340 mill. kroner.

5026 Pansrede spesialkjøretøy - brukt materiell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995-96), jf. St.prp. nr. 1 (1995-96). Prosjektet skal tilføre Hærens mekaniserte bri­gader pansrede brukte spesialkjøretøyer innen år 2007, og tilføre FIST-H pansrede brukte spesialkjøretøyer av typen M-113.

Det er anskaffet 204 brukte vogner fra utlandet samt reservedeler og oppgraderingssett til samtlige kjøretøy. De øvrige vognene kommer fra egen beholdning. Det er hittil levert 206 ferdig ombygde vogner.

Forsvarsdepartementet har tidligere informert Stortinget om at prosjektets kostnadsramme planlegges nedjustert, senest i St.prp. nr. 57 (2005-2006) Investeringer i Forsvaret. Prosjektets kostnadsramme (post 45) foreslås nedjustert fra 1 148 mill. kroner til 936 mill. kroner. Redusert kostnadsramme inkluderer avsetning til usikkerhet.

5036 Panserbekjempelse - middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlin­gen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Panserbekjempelse mid­dels rekkevidde er et supplement til eksisterende våpensystemer med hhv. kort og lang rekkevidde.

Stortinget er tidligere informert om at Forsvarsdepartementet vurderte å redusere prosjektets omfang, evt. avslutte det, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 224 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 57 Investeringer i Forsvaret, ble Stortinget informert om at Forsvarsdepartementet anbefalte prosjektet videreført i tråd med tidligere vedtatt kostnadsramme.

Prosjektets vedtatte kostnadsramme (post 45) er 969 mill. kroner.

5060 Brukte Leopard 2-stridsvogner

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 moderne stridsvogner av typen Leopard-2 fra Nederland. Vognene har betydelig bedre ytelse mht. beskyttelse og ildkraft enn de stridsvogner Hæren hittil har disponert. Tilpasset struktur og logistikk anskaffes til to bataljonsenheter, hver med 26 stridsvogner. Avtale ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert, og innfases i perioden 2003-2006. De skal erstatte et tilsvarende antall gamle stridsvogner (Leopard 1). Prosjektet plan­legges avsluttet i 2008. Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 411 mill. kroner.

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997-98), jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Prosjektet har anskaffet et system for taktisk trening i et miljø mest mulig likt virkelig strid. Systemet gir automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser. Det er levert materiell til et treningssenter med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner.

Treningssenteret er etablert i Rena leir og har gitt en betydelig heving av kvaliteten på utdan­nelsen for den enkelte soldat og til strid på kompaninivå. Kontrakt ble inngått i 2001, og materielleveranser startet i 2002. Prosjektet plan­legges avsluttet i 2006.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er, etter en revisjon av prosjektrammens årlige justeringer med hensyn til kroneverdi, justert til 580 mill. kroner.

58xx Program soldat 2000 

Programmet består av fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet. De tre første prosjektene i program­met ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995-96), jf. St.prp. nr. 1 (1995-96), mens det fjerde prosjektet ble vedtatt ved Stor­tingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1996-97), jf. St.prp. nr. 1 (1996-97).

Den nye strukturen i Hæren vil være betydelig mindre enn den struktur som opprinnelig lå til grunn for programmets anskaffelser. Det vil bli gjennomført anskaffelser med sikte på å utruste det alt vesentlige av den mobile strukturen med personlig bekledning og utrustning. Spesialstyrker vil som tidligere få tildelt spe­sialutrustning. Programmets fremdrift og omfang er justert i tråd med den vedtatte strukturen, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Det gjenstår kun en mindre anskaffelse av ARBC-utrustning innenfor programmet.

Aktivitetene i de respektive delprosjekter forventes avsluttet i løpet av 2007.

Programmets kostnadsramme (post 45) er på 467 mill. kroner.

6026 - Nye sjømålsmissiler - utvikling

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-95), jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål, og koordineres med Fridtjof Nansen-klassen fregattprosjekt og anskaffelse av nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen. De to første skuddene av fem planlagte missilfyringer i USA er gjennomført med vellykket resultat. Utviklingsprosjektet er inne i sluttfasen, der missilsystemets ytelser og funksjonalitet skal verifiseres mot kontraktskravene fra Forsvaret. Det er forventet at utviklingsfasen vil pågå ut 2006, med planlagt Final Design Review (FDR) i desember 2006, evt. noe senere. Ved FDR skal leverandøren vise at kravene iht. kontrakten er oppfylt.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 933 mill. kroner.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåt (MTB)

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring.

Kontrakt ble undertegnet i november 2003, og fartøyene planlegges levert i perioden 2008-2009, med operativ drift fra 2009. Første fartøy, KNM Skjold, er etter en skipsteknisk oppdatering planlagt levert ultimo 2006. KNM Skjold vil bli brukt til tester av nytt utstyr, samt være skolefartøy for kommende besetninger. Deretter skal KNM Skjold leveres tilbake til leverandøren ultimo 2008 for installasjon av våpensystem og blir levert som siste komplette fartøy. Første seriefartøy, KNM Storm, planlegges levert primo 2008. Med unntak av forsinkelser relatert til gassturbiner, går prosjektet etter planen.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 4 714 mill. kroner. Gjennomføringskostnader, kapittel 1760 post 01, er estimert til 125 mill. kroner. Bygge- og anleggskostnader, kapittel 1710 post 47, er estimert til 149 mill. kroner.

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem til F-16. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem, som inngår i prosjektet. Kontrakt på missiler ble inngått i 2004.

Hjelmsiktene vil bli levert i løpet av 2006. Leveranser av missiler har startet opp og vil gå frem til 2009. Sertifiseringen av F-16 med ny missiler planlegges gjennomført i 2007.

Prosjektet er planlagt avsluttet innen 2011.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 411 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997-98), jf. St.prp. nr. 1 (1997-98), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell (EK) til F-16, med nødvendige støtte- og kontrollsystemer.

Leveranser av jammeutstyr og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005. Styringssystemet er under levering. Styringssystemet kan leveres med to programvarekonfigurasjoner, en for eksisterende F-16 og en for oppdaterte F-16. Forsvaret gjennomfører en oppdatering av alle F-16. Dette planlegges avsluttet i 2009.

Nylig ble det klart at programvaren for EK-styringssystemet til de eksisterende flyene ikke er sertifisert av flyets produsent. En slik sertifisering er kundens ansvar, og det norske forsvaret ville bli eneste bruker av dette for F-16. De andre nasjonene i det europeiske F-16-samarbeidet (EPAF) anskaffer styringssystemet kun til sine oppdaterte fly. En sertifisering av programvaren i styringssystemet til å kunne benyttes på eksisterende fly, ville kunne komme til å koste opp mot 50 mill. kroner. Dette er en uønsket merutgift som ikke er regningssvarende i forhold til at alle F-16 er i ferd med å bli modernisert i løpet av de neste fire år. Det er derfor besluttet kun å anskaffe styringssystemet til oppdaterte fly, og prosjektet forlenges til 2009 for å følge produksjonstakten til prosjekt 7521 F-16 oppdatering.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 893 mill. kroner

7611 NASAMS II

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), den gang med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader, for å bli tilpasset struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av NASAMS. Alle nødvendige kontrakter er inngått og alle kostnader forpliktet. Både levering og kostnader er iht. plan, og det tas sikte på å overføre materiellet til brukeren i 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 048 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Leveringen av det første av 14 helikoptre til Kystvakten og fregattene er foreløpig forsinket fra oktober 2005, til årsskiftet 2007-2008. Dette skyldes forsinkelse i utvikling og sertifisering av NH-90 grunnversjoner, som den norske NH-90-varianten er utviklet fra. Design og utvikling av de norske tilpasningene er også forsinket, og det er risiko for ytterligere forsinkelser. Til tross for forsinkelsene holdes materiellanskaffelsesdelen i prosjektet innenfor godkjent økonomisk ramme.

Anskaffelse av treningsmateriell inkl. simulator krever samarbeid med flest mulig nasjoner for å kunne dele kostnader. Dette vil også gjelde ved en evt. anskaffelse og lokalisering i Norge. Det arbeides med å få etablert et slikt samarbeid.

Frist for innløsing av opsjon på redningshelikoptre til justissektoren er forlenget til 1. februar 2007.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er, etter en korrigering av tidligere justeringer gjort for endringer i kroneverdi, 5 752 mill. kroner.

7189 Utskifting av vinger på P-3 Orion maritime overvåkingsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 72 (2005-2006). Prosjektet omfatter utskifting av vinger og horisontale haleflater på Luftforsvarets seks fly av typen P-3 C/N Orion. Med nye vinger og haleflater vil flyene få en strukturell levetid til ca. år 2030. Uten særskilte tiltak ville flyene nådd slutten av sin strukturelle levetid i periodene 2007-2008 (P-3 N) og 2016-2022 (P-3 C).

Luftforsvarets maritime overvåkingsfly ble anskaffet i henholdsvis 1969 (to stk. P-3 N) og 1989 (fire stk. P-3 C). P-3 N støtter Kystvakten og benyttes for trening, mens P-3 C benyttes til elektronisk overvåking av havområdene. For å opprettholde evnen til effektiv overvåking, suverenitetshevdelse og bl.a. kontroll av naturressursene i nordområdene, er en flybåren maritim overvåkingskapasitet i form av P-3 Orion vesentlig.

Det legges opp til å gjennomføre prosjektet i samarbeid med et eller flere samarbeidsland, i utgangspunktet sammen med kanadiske myndigheter. Det planlegges inngått kontrakt i løpet av 2006, med utskifting av flyenes vinger og haleflater i perioden 2008-2013.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 729 mill. kroner.

Prosjekter som avsluttes

6081 Ny MTB-struktur

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-95), jf. St.prp. nr. 48 (1994-95) og Innst. S. nr. 207 (1998-99), jf. St.prp. nr. 65 (1998-99). Prosjektet ble ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1996-97), jf. St.prp. nr. 1 (1996-97), vedtatt utvidet med oppdatering av Hauk-klassen MTB. Prosjektet har omfattet utviklingen av forseriefartøyet for nye MTB-er, KNM Skjold, og oppdateringen av Hauk-klasse MTB-er. Sistnevnte arbeid omfatter bl.a. oppdatering av skipsteknisk utstyr, anskaffelse av ildledningsutstyr, kommando- og våpenkontrollsystemer og nytt øvingssystem. Forsvarets fremtidige MTB-struktur ivaretas videre i prosjekt 6300 Skjold-klasse MTB.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) var 1 756 mill. kroner (2006-kroneverdi). Prosjektet ble gjennomført til en kostnad (post 45) av 1 476 mill. kroner (2006-kroneverdi). Sjøforsvaret har mottatt leveranser iht. målsettingen. Alle aktiviteter i prosjektet er avsluttet og garantiperioden er avsluttet. Forsvarsdepartementet har til hensikt å terminere prosjektet.

Øvrige programmer og prosjekter med spesiell omtale

Sikring av mobiliseringsvåpen

Prosjektet var planlagt som et tiltak for å hindre misbruk av Heimevernets (HV) våpen som oppbevares privat. Ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), ble følgende vedtak fattet:

«Stortinget samtykker i at det innføres kammerlås til HV-våpen lagret i hjemmene. Stortinget samtykker videre i at som strakstiltak inndras tennstemplet på HV-våpen, inntil kammerlås innføres».

Ved behandlingen av Budsjett-innst. nr. 7 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004), ble Stortinget informert om at Forsvarsdepartementet på dette tidspunkt hadde begrenset den planlagte anskaffelsen til i første omgang å omfatte 31 000 kammerlåser, noe som tilsvarte en kostnadsramme på 34 mill. kroner. Dette fordi HVs styrkemål var til vurdering ifm. langtidsplanarbeidet.

Ved behandlingen av Budsjett-innst. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble Stortinget informert om at strakstiltaket med inndragning av tennstemplene på HVs utleverte våpen hadde vist seg effektivt, og at Forsvarsdepartementet anså at de aktuelle våpen inntil videre var tilstrekkelig sikret. Investering i kammerlåser ble besluttet utsatt til slutten av planperioden 2005-2008.

Generalinspektøren for Heimevernet har nå evaluert ordningen med inndragning av tennstempler og anbefaler at kammerlåser likevel ikke anskaffes. Dette fordi den gjennomførte prøveordningen med inndragning av tennstempler viser seg å ha så god effekt at den oppfyller de målsettinger som lå til grunn for vedtaket om innføring av kammerlåser. Etter at prøveordningen ble innført, er det registrert en markant nedgang i tyveri av HV-våpen fra private hjem. Det har heller ikke vært registrert misbruk av personlige våpen.

Forsvarsdepartementet har til hensikt å ikke anskaffe kammerlåser, men gjøre inndragning av tennstempel til en fast ordning. Heimevernets våpen blir på denne måten tilfredsstillende sikret.

Forskning og utvikling

En meget betydelig del av all forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret finansieres over materiellinvesteringskapitlet. En vesentlig del av dette FoU-beløpet er integrert i materiellinvesteringsprosjekter. De midlene som ikke er integrert i materiellinvesteringsprosjekter, forvaltes i hovedsak direkte av Forsvarsdepartementet. Styringen skjer i dialog mellom Forsvarets militære organisasjon, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, andre forskningsmiljøer og Forsvarsdepartementet. Den FoU som følger som en integrert del av Forsvarets materiellinvesteringsprosjekter, er en funksjon av de investeringsbeslutninger som treffes. Norge skal delta i det første fellesfinansierte forskningsprosjektet i regi av European Defence Agency (EDA). Forskningsprosjektet er planlagt gjennomført over tre år innenfor fagområdet styrkebeskyttelse.

Markedsstøtte

Forsvarets investeringer kan også bidra til å styrke norske bedrifter og arbeidsplasser. Det er viktig at teknologi utviklet og/eller produsert i Norge, og som Forsvaret bruker eller planlegger å anskaffe, har en størst mulig internasjonal brukergruppe med tilsv. markedspotensial for næringsliv i Norge. Økt internasjonal utbredelse av slikt materiell vil kunne gagne Forsvaret, ved at utviklings-, oppdaterings- og vedlikeholdsutgifter kan deles på flere brukere. I tillegg er det en fordel for Forsvaret at allierte styrker benytter teknologi som samvirker funksjonelt, dvs. at styrkene er kompatible og interoperable. Dette bidrar til økt effekt av felles trening, øvelser og flernasjonale operasjoner.

Av denne grunn setter Forsvarsdepartementet hvert år av midler for å støtte norske bedrifters markedsføring av forsvarmateriell overfor utenlandske myndigheter. Midlene disponeres til å bistå næringslivets internasjonale profilering av relevant forsvarsmateriell, dvs. teknologi som faller inn under Forsvarets teknologiske kompetanseområder.

Midlene brukes primært til å dekke reise- og oppholdsutgifter til Forsvarets personell som bidrar til å profilere forsvarsteknologi i utlandet. I kraft av sin operative innsikt og faglige kompetanse, kan Forsvarets representanter fremstå som uavhengige og troverdige referanser fra sluttbrukermiljøet ved norske produktpresentasjoner overfor utenlandske myndigheter, og dermed bidra til å styrke bedriftenes internasjonale satsing.

Fremtidige prosjekter

Nye sjømålsmissiler - Anskaffelse

Stortinget ble i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), informert om at Forsvarsdepartementet, basert på resultatene fra prosjekt 6026 Nye sjømålsmissiler - utvikling, planlegger å etablere et eget prosjekt for anskaffelse av nye sjømålsmissiler. Avhengig av resultatet av utviklingsprosjektet, har Forsvarsdepartementet til hensikt å fremme anskaffelsesprosjektet for Stortinget i løpet av 2007. For øvrig vises til St.prp. nr. 57 (2005-2006).

UAV - ubemannede luftfartøyer

Forsvaret planlegger å fremskaffe en taktisk UAV-kapasitet som kan være operativ i 2009. Enheten vil bestå av et antall UAV-er med sensorer eller annen nyttelast, samt et antall mobile bakkestasjoner med tilknytning til informasjonsinfrastrukturen. UAV-kapasiteten er planlagt integrert i Forsvarets Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance (ISTAR) -enhet, men vil også kunne nyttes utenfor rammen av ISTAR. Det planlegges i ­første omgang med fremskaffelse av en minimumskapasitet, med mulighet for evt. senere kapasitetsutvidelse både med tanke på antall systemer og integrering av ny sensorteknologi.

UAV-er benyttes hovedsakelig i situasjoner der bemannede plattformer ikke er hensiktsmessige av hensyn til ressursbruk, utholdenhet eller risiko for tap av menneskeliv. Denne kapasiteten kan også benyttes i spesielle situasjoner, som f.eks. i områder forurenset av kjernefysiske, radiologiske, biologiske eller kjemiske kilder. UAV vil gi evne til overvåking og informasjonsinnhenting i nær sann tid, noe som vil være med på å redusere risiko for personell i operasjoner og gi ledelsesnivået økt situasjonsforståelse. Foruten sitt direkte bidrag til operasjoner, vil en taktisk UAV-kapasitet gi verdifull kompetanse som kan brukes til evt. senere utvidelse av kapasitetsområdet.

Nye kampfly

Stortinget besluttet i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), at en fremskaffelse av nye kampfly skulle forberedes. Dette arbeidet pågår, men det er ikke fattet noen endelig beslutning om vår fremtidige nasjonale kampflykapasitet.

Generelt

Norge undertegnet i juni 2002 et Memorandum of Understanding (MOU) for deltagelse i utviklingen av Joint Strike Fighter i System Development and Demonstration (JSF SDD) -fasen med amerikanske myndigheter. Hovedprodusenten av flyet er Lockheed Martin. Det er videre inngått både en industriavtale med Eurofighter Jagtflugzeug GmbH og en myndighetsavtale om Eurofighter med Nato EF2000 and Tornado development, production and logistics Management Agency (NETMA). Det er videre gjennomført samtaler og møter med de to andre potensielle leverandørene av nye kampfly, SAAB med JAS Gripen og Dassault Aviation med det franske Rafale.

I Innst. S. nr. 234 (2004-2005) ga flertallet uttrykk for at Norges deltagelse i utviklingen av JSF tilfører Forsvaret kunnskap og informasjon som er nødvendig for en fremtidig avgjørelse om utskifting av kampflyflåten. I Innst. S. nr. 240 (2004-2005) viste flertallet til det positive industrisamarbeidet Norge har med Eurofighter Gmbh og den statlige andelen av dette samarbeidet ble økt med 50 mill. kroner. Det ble i St.prp. nr. 1 (2005-2006) annonsert at arbeidet med å analysere de ulike kandidatene ville bli intensivert i inneværende periode. Det er gjennomført utstrakt møtevirksomhet og sendt ut forespørsel om informasjon til alle kandidatene. Den innkomne informasjonen vil bli evaluert og vil kunne gi viktige bidrag for å forberede en eventuell fremtidig utskifting og erstatning av dagens kampflyflåte. En beslutning om dette er etter de nåværende planer forventet fattet av Stortinget i 2008. Ifm. presentasjonen av neste langtidsproposisjon i 2008 vil fremtidig kampflystruktur bli lagt frem for Stortinget.

I St.prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008 ble det beskrevet en mulighet for et tett luftoperativt samarbeid med allierte. I arbeidet som ledes fra Forsvarsdepartementet fokuseres det på potensialet som ligger i et internasjonalt samarbeid på kampflysiden. Et slikt samarbeid kan foregå innenfor logistikk, utdanning, vedlikehold eller fellesoperasjoner. Regjeringen legger videre betydelig vekt på de industrielle mulighetene relatert til Forsvarets investeringer generelt, og en mulig fremtidig kampflyinvestering spesielt. Det arbeides derfor med en kontinuerlig oppfølging av kandidatene på industrisiden. Møter blir avholdt både i regi av myndighetene, men også i regi av Team New Combat Aircraft Norway som er sammensatt av deltagere fra industrien, Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Fra myndighetenes side blir det kontinuerlig oppfordret til tett kontakt mellom leverandørene og norsk industri.

Ved siden av de tekniske, ytelsesmessige, operative, logistikkmessige og forsvarspolitiske vurderingene som gjøres av kandidatene, er det avgjørende for regjeringen at norsk forsvarsindustri tilbys en god industriell deltagelse for å kunne bidra til og sikre norsk teknologiutvikling i fremtiden.

Eurofighter

Eurofighter er et europeisk utviklings- og anskaffelsesprosjekt med Italia, Spania, Tyskland og Storbritannia som deltagere. Videre har Østerrike gått til anskaffelse av dette flyet i et tett samarbeid med tyske myndigheter. Norge har tidligere undertegnet to avtaler om Eurofighter. Den undertegnede Letter of Understanding (LOU) med NETMA gir norske myndigheter tilgang til relevant informasjon om utviklingen av operative og logistiske kapasiteter i Eurofighter-programmet. Det er tidligere opprettet en dialog med NETMA om hvilken informasjon Norge har tilgang til og hvordan denne skal presenteres. I den etablerte dialogen som gjennomføres fokuseres det på mulige samarbeidsområder.

Industrial Participation Agreement (IPA) med Eurofighter Jagdflugzeug GmbH (EF) har gitt norsk industri muligheten til å inngå utviklingskontrakter på Eurofighter. Tidligere er det inngått kontrakter innenfor en total ramme på 23,27 mill. euro. Det ble i Innst. S. nr. 240 (2004-2005) besluttet å øke dette beløpet med 100 mill. kroner, og det er nå tegnet nye kontrakter for hovedandelen av dette beløpet. Foreløpig betales disse utviklingsprosjektene fullt ut av norske myndigheter og norsk industri med en halvpart hver. Eurofighter-konsortiet støtter opp under arbeidet og står selv for egne utgifter. Selv om Eurofighter i dag er operativt i enkelte nasjoner, fortsetter videreutviklingen av flyet.

Eurofighter er delvis fortsatt i en utviklingsfase, og den endelige yteevne er ennå ikke fastlagt. Norsk industri gjennomfører forskjellige teknologiprosjekter, kontraktsfestet som nevnt over, som har en mulighet til å bli inkludert i den videreutviklede versjonen av flyet. Eurofighter-konsortiet tilbyr for øvrig et industrielt samarbeid basert på et tradisjonelt gjenkjøpsregime.

Joint Strike Fighter

Norges deltagelse som partner i utviklingen av Joint Strike Fighter (JSF) har gitt viktige bidrag til Forsvaret, som får inngående kjennskap til dette flyets muligheter, kapasiteter og begrensninger. Mulighetene for å videreføre et tett operativt og logistikkmessig samarbeid med våre allierte, i første rekke Danmark og Nederland, har også vært tillagt vekt.

JSF utvikles i tre forskjellige varianter som i stor grad er basert på samme design - en konvensjonell variant, en hangarskipsvariant og en variant som er i stand til å lande vertikalt og ta av på særdeles korte strekninger. Det totale bidrag for den norske deltagelsen i utviklingsprogrammet er på 125 mill. dollar.

En sentral forutsetning for JSF-prosjektet er at man skal unngå unødvendige kostnadsdrivende elementer. Hovedmålet er et best mulig fly til en lavest mulig kostnad. Konkurranse mellom kvalifisert industri har vært, og vil fortsette å være en nøkkelforutsetning. Det har imidlertid vært knyttet utfordringer til å få til rettferdige internasjonale konkurranser innen de områdene hvor USA ønsker å beskytte egen teknologi. Regjeringen gjennomfører en kontinuerlig evaluering av den norske deltagelsen i utviklingen av JSF. Spesielt fokus er innrettet mot det industrielle aspektet.

Norge har deltatt i forhandlingene om et mulig produksjonssamarbeid for JSF som vil bli regulert av en felles MOU. Et ferdig fremforhandlet MOU-utkast er til intern saksbehandling i alle de ni partnernasjonene (USA, Storbritannia, Italia, Nederland, Canada, Australia, Tyrkia, Danmark og Norge). Denne MOU vil legge grunnlaget for en fremtidig anskaffelse, drift og videre utvikling av JSF, dersom det blir fattet en beslutning om å anskaffe nye kampfly og dersom JSF blir den prefererte kandidat. I avtalen står det eksplisitt at et evt. kjøp av fly er gjenstand for en nasjonal beslutning, som treffes etter undertegning av dokumentet. De kostnadene som vil påløpe ved en evt. signering skal dekke den norske relative andel av administrative utgifter til drift av programmet, verktøy og ulike andre utgifter knyttet til produksjon, drift og vedlikehold, samt videreutvikling av flyet. For 2007 vil de norske utgiftene ved en evt. undertegning være i underkant av 4 mill. dollar. Regjeringen vil ta stilling til en deltagelse i MOU-en i løpet av høsten 2006.

JAS Gripen

Det er det svenske SAAB-konsortiet som leverer kampflyet JAS Gripen. JAS Gripen er et lite og lett fly, bygget for multirolle-kapasitet. Etter at to NATO-land, Ungarn og Tsjekkia, har valgt å langtidsleie dette flyet, er det nå også mulig å følge godkjente NATO-standarder. Vi har i den mottatte informasjonen fra SAAB, fått presentert en skisse til et fremtidig Gripen-N. Denne nye utgaven av Gripen gjør flyet mer relevant i vår sammenheng, blant annet fordi rekkevidden er betydelig forbedret.

Regjeringen legger som tidligere nevnt, stor vekt på den industrielle dimensjonen ved en mulig anskaffelse av nye fly, og ser nærmere på potensialet for et bredt norsk-svensk industrisamarbeid knyttet til et evt. kjøp. Dialogen har etter utsendelsen av forespørselen om og mottaket av informasjon fra den svenske leverandøren blitt betydelig styrket, og det er avholdt flere møter mellom svenske og norske myndigheter, samt mellom de to landenes industri. Inkl. i arbeidet som pågår er en vurdering av de operative sidene av denne kandidaten og muligheten for fremtidige oppgraderinger. Slike vurderinger foretas også av de andre kandidatene.

SAAB tilbyr et industrielt samarbeid basert på et tradisjonelt gjenkjøpsregime.

Rafale

Den franske leverandøren Dassault Aviation, som produserer kampflyet Rafale, har gjennom sitt overordnede svar på den tidligere utsendte forespørselen om informasjon, takket for den norske interessen relatert til deres kandidat. De har samtidig gjort det klart at de ikke fant det riktig å involvere seg videre i den norske kandidatvurderingen. Regjeringen har akseptert dette, og dialogen med Rafale er derfor avsluttet.

Lufttransport

Transportfly er en meget viktig kapasitet både nasjonalt og ikke minst i internasjonale fredsoperasjoner, inkl. humanitære operasjoner. Samtidig er transportflykapasitet mangelvare i NATO. Det nedlegges derfor en betydelig innsats i alliansen for å skape funksjonelle løsninger. Norge støtter dette arbeidet.

Videre er Stortinget tidligere blitt informert gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St. prp. nr 1 (2004-2005), samt i St.prp. nr. 42 (2003-2004), om at Forsvaret har behov for tilgang både til strategisk og taktisk transportflykapasitet. I den forbindelse videreføres arbeidet med å utarbeide grunnlagsdokumentasjon for å identifisere løsninger for tilgang til transportflykapasitet på lang sikt.

Det er inngått kontrakt om å skifte yttervinger på fire av våre C-130 Hercules transportfly for å fjerne restriksjonene som ble innført i april 2005. Disse restriksjonene ble innført etter anbefaling fra flyprodusenten, og har redusert flyenes kapasitet mtp. rekkevidde, lasteevne og operasjonsområde. Dette skiftet av yttervinger vil, sett i sammenheng med en mindre oppgradering av enkelte av flyenes komponenter, gjøre at flyene igjen kan utføre alle typer kjente oppdrag frem til ca. 2012-2015. En opprettholdelse av en større eller mindre nasjonal transportflykapasitet utover dette tidspunkt vil kreve en større og kostbar oppdatering av C-130, en erstatning i form av en nasjonal anskaffelse eller leie/lease av andre fly, en flernasjonal løsning hvor Norge er med eller en kombinasjon av et eller flere av disse alternativene.

Fellesfinansierte eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter, postene 44 og 48

Posten dekker Norges utgifter til NATOs investeringsprogram. NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2007 i vesentlig grad bestå av ferdigstillelse og levering av luftvarslingsradarene SINDRE II og etablering av Joint Warfare Centre (JWC).

Stavanger - etablering av Joint Warfare Centre (JWC)

Våren 2006 ble første trinn av byggearbeidene for det permanente nybygget til JWC godkjent av NATO. Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Grunnarbeidene startet sommeren 2006, og hele bygget (13 000 kvadratmeter), inkludert IKT-systemer forventes å være klar til drift våren 2009. Prosjektet er høyt prioritert av NATO, og alliansen stiller derfor store forventninger til fremdrift. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 730 mill. kroner. Av dette beløpet er den nasjonalfinansierte andelen (post 44) 165 mill. kroner. Disse utgiftene skal i hovedsak dekke merverdiavgift til Norge.

Overordnede målsettinger

Deltagelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer den vårt lands vilje til å ta ansvar for å sikre stabilitet og menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Videre tjener den vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og evt. utvikler seg til trusler mot Norge. Dessuten bidrar den til at vi opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land, hvilket i siste instans også styrker Norges sikkerhet. Slik deltagelse gir også løpende testing og utvikling av Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre partnere.

Afghanistan

International Security Assistance Force (ISAF) utgjør i dag hovedsatsningsområdet for NATOs militære engasjement. Den største utfordringen i Afghanistan er knyttet til å sikre utbredelsen av sentralmyndighetenes autoritet og kontroll i provinsene. NATO er gjennom gradvis utvidelse av ISAFs operasjonsområde i ferd med å ta et økende ansvar for de sikkerhetsmessige aspekter ved stabiliteten i hele landet, bl.a. gjennom etableringen av regionale stabiliseringsenheter ( Provincial Reconstruction Team - PRT). Samtidig tar afghanske myndigheter selv i økende grad over ansvaret for sikkerheten i Kabul. Afghanistan-operasjonen er NATOs mest krevende operasjon noensinne, og det gjenstår flere større utfordringer. For å håndtere disse er en helhetlig strategi - der både politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler benyttes - av avgjørende betydning.

For å bidra til varig stabilitet og demokrati i Afghanistan, vil ISAF også i 2007 være hovedsatsningsområdet for vårt militære engasjement i utlandet. Det legges opp til å opprettholde vårt bidrag på omtrent samme nivå som i 2006, dvs. i gjennomsnitt ca. 475 personer, hovedsakelig stasjonert i nord sammen med andre nasjoner, og under ledelse av Tyskland. Norge leder det regionale stabiliseringslaget i Meymaneh. Norsk engasjement i nord omfatter i tillegg til den regionale stabiliseringsenheten (PRT) en hurtig utrykningsstyrke ( Quick Reaction Force - QRF/ISAF), støtte til det regionale hovedkvarteret og forsyningsbasen ( Regional Command North - RCN/ISAF og Forward Support Base - FSB) i Mazar-e-Sharif. I deler av 2007 vil Norge også bidra med en sanitetsenhet. Bidragene understøtter NATOs prioriteringer i retning av økt tilstedeværelse i provinsene.

Med bakgrunn i angrepet mot stabiliseringsstyrken i Meymaneh i februar 2006, bestemte regjeringen å styrke sikkerheten for det norske personellet. Det ble besluttet å bygge ny leir utenfor bykjernen, der sikkerheten til personellet bedre kan ivaretas. I tillegg ble det stasjonert en norsk vakt- og sikringsstyrke for sikring av PRT-et, samtidig som den medisinskfaglige støtten også ble forsterket. I tillegg støtter Norge bygging og utbedring av nødvendig infrastruktur for stasjonering av styrker fra den afghanske nasjonale hæren ( Af­ghan National Army - ANA) i byen. Erfaringer tilsier at tilstedeværelse av styrker fra ANA har en stabiliserende effekt på sikkerhetssituasjonen.

Balkan

Selv om demokratiseringsprosessen på Balkan langsomt går i riktig retning, vil det fortsatt være behov for internasjonal militære tilstedeværelse. Det internasjonale militære nærværet ivaretas i dag av NATO i Kosovo og EU i Bosnia-Hercegovina.

NATO har lagt om Kosovo Force (KFOR) til en task force-struktur for å øke styrkens fleksibilitet og mobilitet, herunder evnen til effektivt å kunne håndtere kriser. I lys av den uforutsigbare sikkerhetssituasjonen fremover, ønsker NATO fortsatt å ha en stor kontingent til stede i Kosovo. Norge tar sikte på å videreføre vår støtte til NATO i form av stabspersonell og en etterretnings- og analyseenhet til KFOR også i 2007. Forespørsler om ytterligere norske militære og sivile bidrag vil kunne komme i etterkant av statusforhandlingene for Kosovo.

EU har siden januar 2005 hatt ansvar for den flernasjonale operasjonen i Bosnia-Hercegovina (Operasjon Althea), hvor også Norge bidrar med et begrenset antall militært personell. Det er i norsk interesse å bidra til stabilisering av sikkerhetssituasjonen i et av våre nærområder, herunder å bidra til en styrket europeisk evne til krisehåndtering. Det tas følgelig sikte på å videreføre vårt bidrag til Operasjon Althea i 2007. I tillegg vil Norge være representert i NATOs hovedkvarter i Sarajevo.

Middelhavet/Midt-Østen

Regjeringen planlegger å videreføre norsk deltagelse i Operation Active Endeavour.

FN-resolusjon 1701 ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd den 11. august 2006. Regjeringen har under visse forutsetninger besluttet å støtte UNIFILs maritime komponent med fire MTB-er, med nødvendig støtteapparat til en FN- operasjon i Libanon, for en periode på seks måneder. Den maritime operasjonen baseres på en anmodning fra libanesiske myndigheter. Beslutningen er fattet etter en nøye vurdering av styrkens oppgaver, engasjementsregler og sammensetning, for å være trygg på at disse er tilstrekkelig robuste til å ivareta personellets sikkerhet og for å sikre en troverdig gjennomføring av mandatet. De eksakte utgiftene til operasjonen, og fordelingen av disse på hhv. 2006 og 2007, er foreløpig ikke fullt ut klarlagt, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.

Sudan

Den omfattende fredsavtalen ( Comprehensive Peace Agreement - CPA), som ble undertegnet 9. januar 2005, markerer et vendepunkt i en årelang konflikt mellom nord og sør i Sudan. Konflikten har hatt negative konsekvenser ikke bare for Sudan, men for hele regionen. Det er derfor meget viktig at det internasjonale samfunn bidrar til å legge forholdene til rette for varig fred i landet.

Den nye sudanske samlingsregjeringen står overfor store interne politiske og økonomiske utfordringer. Sentrale utfordringer vil være å få i gang en fruktbar nord-sør dialog, samt tilrettelegging for tilbakevending av internt fordrevne. Fremdriften i implementeringsprosessen har vært begrenset, og det er derfor vesentlig at det internasjonale samfunn fortsatt vier partene oppmerksomhet. FNs fredsoperasjon i Sudan, United Nations Mission in Sudan (UNMIS), står sentralt i å understøtte implementeringen av den omfattende fredsavtalen.

Regjeringen vil, i tråd med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs fredsoperasjoner i 2007, og særlig øke fokus på Afrika og Sudan. Dette for å bidra til å styrke både FNs troverdighet, særlig blant vestlige land, og FNs evne til å håndtere politisk ustabilitet og menneskelig lidelse, som særlig er et problem og en trussel i Afrika. Det planlegges med å videreføre norsk deltagelse i FN-operasjonen UNMIS i Sør-Sudan i 2007, samt ambisjon om å stille et kompanibidrag til gjennomføring av en FN-operasjon i Darfur, dersom en slik operasjon skulle bli en realitet, og gitt at engasjementsreglene og styrkesammensetningen blir robust nok til å ivareta personellets sikkerhet og en troverdig gjennomføring av mandatet. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til finansiering av dette bidraget når og dersom det er klarlagt hvilket FN-oppdrag Norge skal stille i.

Overvåkingsoperasjonen i Darfur, African Mission in Sudan (AMIS), ledet av Den afrikanske union ( African Union - AU) er begrenset, og AU har bedt om fortsatt logistikkstøtte fra EU og NATO for å trappe opp sin operasjon der. Samtidig har AU understreket at dette er en afrikansk operasjon og at FN/NATO i første rekke er ment å støtte operasjonen. NATO har vedtatt å ta en begrenset støtterolle i Darfur, noe som først og fremst er et sentralt bidrag til å håndtere en svært vanskelig situasjon, men som også vil profilere NATO-alliansen ift. nye sikkerhetsutfordringer og understreke dens relevans, samt bidra til å utvikle et konstruktivt samarbeidsforhold med andre organisasjoner (AU, FN). NATOs behov for personell til AMIS er så langt blitt dekket av alliansens integrerte kommandostruktur.

Øvrige

I tillegg planlegges det i 2007 med å opprettholde det norske nærværet ved enkelte andre internasjonale operasjoner på samme nivå som i 2006. Dette gjelder United Nations Mission in Kosovo (UNMIK), United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO i Midt-Østen), United Nations Mission to Ethiopia and Eritrea (UNMEE) og Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai, Egypt. Det dreier seg her om et mindre antall militære observatører og stabsoffiserer.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk er en viktig tradisjons- og kulturbærer i Forsvaret. De fem profesjonelle musikkkorpsene skal i første rekke dekke behovet for militær musikk i Forsvaret, og markering av nasjonale høytider. Dette kan være oppdrag som parader, oppstillinger og avslutningshøytideligheter. Dette legges til grunn i de årsplaner som legges, innenfor de arbeidstimer som finansieres over forsvarsbudsjettet. Forsvarets musikk skal også gjennomføre virksomhet rettet mot det sivile samfunn, når ekstern ressurstilgang og andre relevante hensyn gjør dette hensiktsmessig. Forsvarets musikkkorps budsjett er foreslått økt med en mill. kroner ift. budsjett 2006 og aktiviteten forventes derfor å øke i 2007 ift. i 2006.

Forsvarsmuseet

Forsvarsmuseet skal gjennom faglig, museal og informativ virksomhet ivareta og kommunisere Forsvarets kulturarv og historie. Dette skal bidra til å styrke Forsvarets identitet og synliggjøre Forsvarets rolle. Museet bidrar således til å ivareta Forsvarets omdømme og til å støtte rekrutteringen til institusjonen. Forsvarsmuseet har et styre som gir retningslinjer for driften, herunder utviklingen av museets organisasjon og produkter. Det vil i 2007 bli gjennomført et strategisk utviklingsprosjekt ved museet. Dette prosjektet har til hensikt å forankre museets virksomhet til Forsvarets behov og til spesielle satsningsområder, sikre tidsriktig og effektiv virksomhet, og utvikle organisasjonen ved museet i tråd med dette og i lys av Forsvarets ressurssituasjon. Forsvarsmuseet får en lavere tildeling i 2007 grunnet forventet kostnadsreduksjon relatert til EBA-utgifter. Aktiviteten vil imidlertid opprettholdes på samme nivå som i 2006.

Nasjonale festningsverk

Tilskudd til nasjonale festningsverk skal sammen med leieinntekter fra militære og andre statlige og sivile brukere av festningene, dekke Forsvarsbyggs kostnader for å ivareta festningsverkene. Forsvarsdepartementets tilskudd i 2007 er etter en gjennomgang av kostnads- og inntekstsiden, foreslått økt med 12 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006, dvs. fra 38 mill. kroner i 2006 til 50 mill. kroner i 2007. Økningen tilsvarer Forsvarsdepartementets ambisjon om at de nasjonale festningsverkene skal ivaretas gjennom verdibevarende og tilstandsbasert vedlikehold slik at festningene fremtrer med verdighet.

Tilskudd til Kommunal- og regionaldepartementet

Omleggingen av Forsvaret medfører store utfordringer for mange kommuner. Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Forsvarsdepartementet utarbeidet en plan for å støtte de kommunene som blir hardest rammet av Forsvarets omlegging. Kommunal- og regionaldepartementet fordeler midlene fylkesvis, bl.a. på bakgrunn av innspill fra Forsvarsdepartementet. Fylkeskommunene har fått delegert myndighet til å behandle og avgjøre søknader om omstillingsbistand fra berørte kommuner. Forsvarsdepartementet legger i 2007 opp til å støtte dette arbeidet med 19,5 mill. kroner.

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen står som arrangør av kulturell virksomhet på Akershus festning gjennom et større sommerprogram med historiske spill, teaterforestillinger, konserter og foredrag. Festningen er gjennom stiftelsens oppsetninger en aktiv arena for offentlig kulturformidling. Stiftelsen foreslås støttet med 0,925 mill. kroner i 2007.

Nordland Røde Kors krigsminnemuseum i Narvik

Museet ivaretar krigsminner fra annen verdenskrig, med spesiell vekt på det som skjedde i Narvik og Nord-Norge. Hovedmålgruppen er etterkrigstidens generasjoner, og museet er en sentral del av regionens kultur- og fagtilbud for lokalbefolkningen, byens besøkende og Forsvaret. Museet foreslås støttet med 0,3 mill. kroner i 2007.