St.prp. nr. 1 (2008-2009)

FOR BUDSJETTÅRET 2009 — Utgiftskapitler: 1000–1070, 2415 og 2540 Inntektskapitler: 4000–4070 og 5575

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning

1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet – Norges framtid

Regjeringa har som mål at Norge skal bli en av de ledende, nyskapende, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene innenfor de områdene der vi har fortrinn. Marin sektor er et slik område. Dette henger sammen med våre naturgitte forutsetninger som store produktive havområder og langstrakt kyst, og det har bakgrunn i historie og lange tradisjoner innenfor fiskeri- og havbruk. På bakgrunn av dette er marin sektor utpekt som ett av fem satsingsområder i Soria Moria-erklæringa.

Fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til langsiktig og bærekraftig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig medvirke til rettferdig fordeling av ressursene. Regjeringa er opptatt av å beholde en variert eierskapsstruktur, og mener det er viktig å ta vare på de selskapene i fiskeri- og havbruksnæringa som er lokalt forankret. Regjeringa vil opprettholde råfiskloven og deltakerloven.

Store deler av den samlede norske fangsten høstes i nord, og betydelige fiskebestander har gyte- og oppvekstområdene sine her. En ansvarlig og framtidsrettet fiskeri- og kystpolitikk er en sentral dimensjon i Regjeringas nordområdestrategi.

Det er viktig å sikre langsiktig nasjonal råderett over og styring med de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringene skal fellesskapet sikres styring og kontroll med de levende marine ressursene. Det ulovlige fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig problem både for miljøet og økonomisk, og dette fisket skal stoppes.

Grunnleggende prinsipper for å sikre ei bære­kraftig høsting av de viltlevende marine ressursene er prinsipper som føre var og ei økosystembasert forvaltning. I tillegg innfører den nye havressursloven et nytt forvaltningsprinsipp som krever at myndighetene med jevne mellomrom og ut i fra beste tilgjengelige dokumentasjon vurderer hvilke tiltak som bør settes i verk. Myndighetenes vurderinger og avgjørelser skal bygge på ei helhetlig tilnærming og være basert på grundig faglig kunnskap. Avgjørelsene skal veie ei rekke ulike interesser mot hverandre. Det skal tas hensyn til både ei langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressursene og ulike nærings- og distriktshensyn. Dette krever at det operative forvaltningsrammeverket utvides betydelig, samtidig som det innebærer klare utfordringer for forskninga.

Fiskeri- og havbruksnæringa er en viktig leverandør av sjømat til land i hele verden. Regjeringa vil legge til rette for at fiskeri- og havbruksnæringa kan levere trygg og sunn sjømat med en kvalitet som gjør at forbrukerne i inn- og utland etterspør norsk sjømat.

Norsk havbruksnæring skal drives bærekraftig og miljøtilpasset. Hensynet til miljøet skal være en grunnleggende premiss for den videre utviklinga og veksten i havbruksnæringa.

Verdiskapinga med grunnlag i de nasjonale fiskeressursene våre skal i størst mulig grad komme de kystsamfunnene til gode som er avhengig av fiskeriene. Økt markedstilbud av fersk fisk er en viktig del av denne strategien.

Det er et viktig politisk mål for regjeringa å utvikle levende kyst- og bygdesamfunn. Folk skal kunne utnytte ressursene i fjord og hav. Ved hjelp av en aktiv nærings- og distriktspolitikk skal verdiskapinga i hele landet økes. Det skal legges til rette for størst mulig avkastning for samfunnet og den enkelte næringsutøver av det som blir høstet, produsert og videreforedlet. Regjeringa arbeider for å styrke fiskeri- og havbruksnæringas muligheter til å skape konkurransedyktige og attraktive arbeidsplasser langs kysten. Slike arbeidsplasser er avgjørende for at folk skal bo og virke langs kysten.

Regjeringa foreslår tiltak for å bedre rammevilkåra for ansatte i fiskerinæringa i budsjettet for 2009. I forbindelse med revidert nasjonalsbudsjett for 2008 ble fiskerfradraget hevet fra 80 000 til 115 000 kroner. I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2009 er fiskerfradraget hevet ytterligere til 150 000 kroner. Parallelt med dette er det foretatt innstramminger i nettolønnsordninga.

Regjeringa ser det som en styrke at næringa har en struktur der aktørene varierer i størrelse. Det skal legges til rette for en fiskeflåte som medvirker til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff.

Marine arter er tilpasset bestemte temperaturer og miljø. Endringer i sjøtemperaturen gjør at de kan bli mer sårbare for annen type påvirkning, og at de endrer utbredelsesområde. Dette kan blant annet få betydning for kystsamfunnene og for fiskeflåten og oppdrettsvirksomheten. Stigning i havnivået og økt påvirkning av vær og vind vil stille krav til dimensjonering, oppgradering og vedlikehold av beredskapsutstyr og maritim infrastruktur, inkludert oppdrettsanlegg. Havforskningsinstituttets overvåkning av miljø og bestander er verdifullt med tanke på tidlig å kunne fastslå endringer og behov for tilpasninger.

Sjøtransport, havner, sjøsikkerhet og oljevernberedskap er en viktig del av den totale transportpolitikken, og navigasjonspolitikken og internasjonale rammebetingelser betyr mye for arbeidet med å fremme en sikker og miljøvennlig sjøtransport. Regjeringa vil legge til rette for sikker trafikk langs kysten, der havnene er effektive knutepunkt i transportkorridorene. Regjeringa jobber aktivt for å få mer av godstrafikken over til sjøtransport. Sjøtransporten er internasjonal og rammevilkårene blir derfor i stor grad satt utenfor Norges grenser. Det skjer i internasjonalt samarbeid, i organisasjoner som FNs sjøfartsorganisasjon IMO og i ulike EU-organ.

Regjeringas oppfølging av Soria Moria-erklæringa

I Soria Moria-erklæringa er marin sektor utpekt som ett av fem satsingsområder. Nå, tre år etter at Soria Moria-erklæringa ble lagt fram, har regjeringa i det alt vesentlige fulgt opp den marine politikken og de aktuelle tiltakene nedfelt i erklæringa. Visjonen om en ny og helhetlig kyst- og fiskeripolitikk som skal bidra til langsiktig og bærekraftig verdiskaping for hele samfunnet er i ferd med å bli realisert.

Soria Moria-erklæringa understreker at fiskeriressursene skal forvaltes innenfor bærekraftige rammer og at uttaket holdes mest mulig stabilt fra år til år. Det legges også stor vekt på å styrke ressurskontrollen. Regjeringa har i hele sin virketid prioritert kontrollarbeidet. Det er inngått forpliktende internasjonale avtaler som omfatter flere kommersielt viktige bestander og det er innført ulike nasjonale reguleringstiltak samtidig som ressurskontrollen er styrket. Det internasjonale samarbeidet, særlig med EU og Russland, har vært avgjørende for å få til en reduksjon i overfisket. Bevilgninga til innsatsen mot det ulovlige, uregulerte og uregistrerte fisket (UUU-fiske) har økt med 32,5 mill. kroner siden regjeringa tok over ansvaret i 2005. Regjeringa foreslår å styrke dette området ytterligere med 10 mill. kroner i budsjettet for 2009. Innsatsen har gitt god uttelling, og for årene 2005–2007 er anslagene over det ulovlige fiske av torsk i Barentshavet redusert med 60 pst. Framgangen til tross, det er ennå uløste oppgaver både nasjonalt og internasjonalt, og regjeringa vil fortsatt prioritere arbeidet for ytterligere reduksjoner i det ulovlige fisket.

Andre viktige mål for regjeringa er å sikre fiske­ressursene som vår felles eiendom og stimulere til utvikling av en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten. En flåte som er moderne, variert og lønnsom. Regjeringa har utformet en ny strukturpolitikk for fiskeflåten som gjeninnfører tidsavgrensinga i strukturkvoteordninga og legger til rette for stabilitet og lønnsomhet i fiskeflå­ten. Disse endringene illustrerer klart og konkret den betydning regjeringa legger på fellesskapets styringsrett og at fiskeriressursene er fellesskapets eiendom.

Regjeringa har lagt fram en strategi for ei konkurransedyktig norsk havbruksnæring. Målet med strategien er å legge til rette for at norsk havbruksnæring skal beholde sin stilling som internasjonal produsent og eksportør, samtidig som hensynet til miljø og fiskehelse ivaretas. Markedsadgang er vektlagt som et prioritert område for å bidra til forutsigbare og gode konkurransevilkår for næringa.

Havbruksnæringa er stor og viktig, og et sentralt punkt i Soria Moria-erklæringa er å sikre at den forvaltes og drives på bærekraftig vis. Ei utford­ring regjeringa har grepet fatt i er å redusere rømminga fra anleggene. Det er utarbeidet en tiltaksplan ”Visjon nullflukt” og det er nedsatt en nasjonal rømmings­kommisjon, samtidig som det er innført skjerpede tekniske krav til anleggene. Arbeidet har gitt positive resultater. I 2007 ble antall rømminger mer enn halvert fra 2006.

Regjeringa har bestemt at det skal tildeles nye tillatelser til oppdrett av laks og ørret i 2009. Fiskeri- og kystdepartementet vil med det første sende på høring utkast til tildelingsforskrift som blant annet inneholder forslag til antall og regional fordeling, tildelingsmåte og vederlag, samt kriterier og eventuelle vilkår. Regjeringa tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med de budsjettmessige konsekvensene i Tilleggsnr. til St.prp. nr. 1.

Regjeringa har lagt fram en ferskfiskstrategi som skal stimulere næringsaktører til å utnytte fortrinnene ved tilgang på ferskt råstoff, bidra til en jevnere råstofftilgang og til leveranser av produkter av høy kvalitet. Et annet grunnleggende prinsipp har i den forbindelse vært å bidra til at det kan hentes størst mulig verdiskaping ut fra hvert kilo råstoff vi tar opp av havet. Levendefangstkvote og krav til datostempling er viktige tiltak i den sammenheng.

I tråd med Soria Moria-erklæringa har regjeringa også styrket innsatsen for marin forskning, blant annet ved å foreslå økte bevilgninger til framtidsrettet virksomhet som marin bioprospektering og bioteknologi. Regjeringa har også ivaretatt arbeidet med prosjektering av nytt isgående forsk­ningsfartøy og ei viderefø­ring og opptrapping av Mareano-programmet. Midler til det marine verdiskapingsprogrammet er økt fra 40 mill. kroner i 2006 til 75 mill. kroner i hvert av årene etterpå. Programmet bidrar til økt samarbeid mellom bedrifter i de marine verdikjedene og til sterkere markedsorientering i norske sjømatbedrifter. I 2007 ble programmet utvidet for å styrke arbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder.

Regjeringa har som mål at hele landet skal ha en godt utbygd infrastruktur for sikker og effektiv transport. Det er også et viktig mål at mer gods skal transporteres på kjøl. I tråd med Soria Moria-erklæringa har regjeringa bidratt til økt sjøsikker­het i nordområdene ved å etablere seilingsleier i territorialfarvannet fra Vardø til Røst, opprettet trafikksentralen i Vard­ø og styrket det internasjonale samarbeidet.

Regjeringa er opptatt av at oljevernberedskapen skal bedres og at den skal være dimensjonert ut fra risikovurderinger. Økt russisk oljefrakt øker oppmerksomheten om nordområdene og det er opprettet en døgnkontinuerlig slepebåtberedskap i Nord-Norge. Fra 2010 legges det opp til en styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge til tre helårs slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Kystverket vil imidlertid bli bedt om å utrede alternative løsninger med tilsvarende beredskapsnivå. Ut over dette er hoveddepotet for oljevernutstyr reetablert på Fedje.

Oljevernberedskapen er styrket, og regjeringa foreslår en ytterligere økning på 88 mill. kroner i 2009.

Oljeutslipp kan ha flere årsaker og kilder, og gamle skipsvrak kan utgjøre en betydelig forurensningsfare. I 2007 og 2008 ble det gjennomført tømming av vraket ”Nordvard” utenfor Moss og vraket ”Welheim” utenfor Florø.

Bevilgninga til fiskerihavner og farleier ble økt reelt med 105 mill. kroner i 2008-budsjettet og regjeringa foreslår en ytterligere økning på 13 mill. kroner i budsjettet for 2009, slik at en vil nå planramma i Nasjonal transportplan. I tillegg er det foreslått å bevilge 30 mill. kroner for oppstart av Stamsund havn i Vestvågøy kommune.

Bærekraftig ressursforvaltning

Norge skal ha en internasjonal rolle som ivaretar våre interesser og vårt ansvar som havnasjon og kyststat på en helhetlig måte.

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Langsiktig og bærekraftig forvaltning basert på god kunnskap er avgjørende for å sikre produksjonsevnen i havet slik at samfunnet skal kunne fortsette å høste havet også i framtida. For å få til dette må vi lykkes i den økosystemba­serte ressursforvaltninga og her står iverksetting av de forvaltningsprinsippene som følger av den nye havressursloven sentralt.

Det er en kjerneoppgave innen havressursforvaltninga å sikre at avtaler blir holdt og å føre kontroll med det som fanges og fiskes. Denne oppgaven omfatter aktiviteter både i norske farvann og internasjonalt, der kontrollen med fangsten må gjennomføres i samarbeid med andre land.

Kontrollinnsatsen er økt. Preventive straffereaksjoner og administrative reaksjoner benyttes ved brudd på regelverket, og arbeidet med saker knyttet til fiskerikriminalitet har fått økt prioritet i politiet og hos påtalemyndigheten.

Den internasjonale dimensjonen i ressursforvaltningsarbeidet er tilsvarende viktig. Norge deler om lag 90 pst. av bestandene vi høster av med andre stater. Vi deler dermed også de samme grunnleggende behovene for kunnskap, forvaltning og kontroll. Et godt samarbeid om felles forvaltning og kontroll er nødvendig for at vi skal lykkes i Norge. Det legges derfor stor vekt på å reise disse problemstillingene i våre kontakter med andre stater.

Norge skal bidra til at global og regional forvaltning av marine ressurser skjer i tråd med anerkjente prinsipper som blant annet bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Bærekraftig forvaltning i samsvar med etablerte folkerettslige rammer er sentralt for Norge. Dette gjelder i våre egne fiskerisoner, på det åpne hav og i andre nasjoners fiskerisoner. Det er derfor viktig å delta i internasjonale fora og prosesser som påvirker utviklinga av kyst- og havpolitikken på globalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Både nasjonalt og internasjonalt blir det lagt stor vekt på å beskytte marine områder som en mener er sårbare for fiskeriaktivitet. I vår nasjonale forvaltning av de levende marine ressursene har vi lang tradisjon for å drive marin områdebeskyttelse sammen med andre virkemidler. Dette inkluderer alt fra tidsavgrensede lukkinger av et område for et spesielt fiske til permanent stenging av et område for all menneskelig aktivitet. Arbeidet med plan for marine beskyttede områder står sentralt her. Internasjonalt har oppmerksomheten etter hvert dreid mot de åpne havområdene, det vil si områdene utenfor nasjonal jurisdiksjon. Blant annet kom det i 2008 på plass, i regi av FNs matvareorganisasjon FAO, et sett frivillige internasjonale retningslinjer for hvordan fisket på det åpne hav skal foregå i områder som en mener er sårbare for fiskeriaktivitet. Også de regionale fiskeriorganisasjonene NEAFC (Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen) og NAFO (Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen) er engasjert i relevant beskyttelse av sårbare marine områder.

Det er et viktig fundament for norsk havpolitikk å ha kunnskap om og å overvåke havets ressurser og miljø. Havforskningsinstituttet har en sentral rolle i dette arbeidet, som både er viktig for ressursrådgivinga og for å fange opp endringer, blant annet på grunn av endringer i temperatur. Havressursloven med det nye forvaltningsprinsippet vil stille store krav til ressursovervåking i årene framover.

Innenfor Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområder er det primært fiskeflåten som bidrar til de samlede norske utslippene av klimagasser (om lag 2,5 pst. i 2005). Utslippene er små, men kan reduseres med teknologiske og driftsmessige endringer. Det er derfor opprettet ei arbeidsgruppe med representanter fra næring, forvaltning og forskning som skal se på mulighetene for reduserte klimagassutslipp. Videre er departementet, i tråd med St.prp. nr. 1 (2007–2008), i gang med å utrede betydninga av refusjon av grunn- og CO2-avgift på mineralolje for fiskeflåten. For å kunne vurdere nytten av dagens refusjonsordning opp mot konsekvensene av å eventuelt fjerne denne ordninga, er det behov for bedre grunnlagsdata om hvilke virkninger et eventuelt bortfall av refusjonsordninga vil ha for fiskerinæringa.

En helhetlig politikk for marin næringsutvikling

Norge skal ha bærekraftige marine næringer med høyest mulig samlet verdiskaping, god lønnsomhet og internasjonal konkurransekraft i hele verdikjeden.

Å ha en troverdig og bærekraftig ressurs- og havbruksforvaltning vil påvirke sluttverdien av sjømaten. Næringas konkurranseevne og verdien av produktene bestemmes av rammevilkårene, hvordan bedriftene selv håndterer, foredler og presenterer produktene og av betalingsviljen i sluttmarkedene. Denne utfordringa berører hele den marine verdikjeden. Næringas konkurranseevne er også avhengig av en høy FoU-innsats og utvikling av kunnskapstunge produkter.

Rammevilkår og offentlige virkemidler for fiske og havbruksproduksjon skal utformes med utgangspunkt i bærekraftig bruk, krav og muligheter i markedene. Målet er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i verdikjedene samlet sett. Næring, myndigheter og virkemiddelapparat må samarbeide slik at det markedsbaserte verdikjedeperspektivet blir førende for marin produksjon og reguleringer. Dette må gjøres innenfor rammer satt av hensynet til miljø og naturressurser og på en måte som siker at verdiskapinga i størst mulig grad kommer de fiskeriavhengige lokalsamfunnene til gode. Det er normalt størst verdiskapning og inntjening i begge ender av verdikjedene fra fjord til bord. Norske bedrifter bør oppmuntres til i større grad å ta hånd om ledd nærmere sluttbrukerne.

Strukturtiltakene for fiskeflåten er utformet i tråd med målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten og sikre industrien helårig og stabil tilgang på råstoff.

Det er etter hvert blitt mange og kryssende interesser knyttet til bruken av havet og kystsona. Forholdet mellom fiskeri- og petroleumsvirksomhet/seismikk og forslagene til ny aktivitet med vindmøller til havs er aktuelle problemstillinger. God samordning og avveining mellom de ulike arealinteressene er helt grunnleggende for marin næringsvirksomhet både i kystsona og ute i havet. Gode lokaliteter er avgjørende for en mest mulig effektiv utnyttelse av tildelte havbrukskonsesjoner. Næringa opplever nå tilgang på lokaliteter som en knapphetsfaktor, samtidig som bruken av og oppmerksomheten rundt areal i kystsona har økt de siste årene.

De naturgitte og gode betingelsene for havbruk er viktige konkurransefortrinn for Norge. Mangfoldet i oppdrett, produksjonsformer, fôrproduksjon og utnyttelse av marin biomasse øker stadig i omfang. Mulighetene og verdiskapingspotensialet i norsk havbruk er betydelig.

Regjeringa vil arbeide for videre vekst i havbruksnæringa, og legge til rette for konkurransedyktige rammevilkår og markedsadgang.

Potensialet for produksjonsøkning innenfor allerede tildelte tillatelser for laks- og ørretoppdrett er nå nær fullt utnyttet sett i et samlet nasjonalt perspektiv. Regjeringa har bestemt at det skal tildeles nye tillatelser til oppdrett av laks og ørret i 2009. Fiskeri- og kystdepartementet vil med det første sende på høring et utkast til tildelingsforskrift som blant annet inneholder forslag til antall og regional fordeling, tildelingsmåte og vederlag, samt kriterier og eventuelle vilkår. Regjeringa tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med de budsjettmessige konsekvenser i Tilleggsnr. til St.prp. nr. 1.

Det kan ventes betydelig vekst i næringsaktivi­tet knyttet til bioteknologi, og marin bioteknologi kan gi et viktig bidrag til verdiskapinga i marin sektor. For å utløse potensialet som ligger i marin bioteknologi, må forskningsinnsatsen og kompetansehevinga knyttet til forsknings- og næringsmiljø styrkes, og det må legges til rette for kommersialisering av forskningsresultater. Viktige råstoff for bioteknologisk næringsvirksomhet er marine biprodukter og hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering).

Norske eksportører av sjømat møter i varierende grad handelshindringer i form av toll, avgifter og ikke-tollmessige hindringer som kvantitative restriksjoner, antidumpingtiltak, importlisenser og veterinære og sanitære krav som ikke er fastsatt på grunnlag av internasjonale bestemmelser. Arbeidet med å bedre markedsadgangen for norske marine produkter har derfor høy prioritet.

Trygg sjømat og høy standard knyttet til miljø, folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd

Norsk sjømat skal være trygg og kjent for kvalitet. Fangst, produksjon og produkter skal holde en høy standard med hensyn til miljø, folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd.

Norsk sjømat skal være trygg og sunn. Høstinga og produksjonen skal være etisk forsvarlig, bærekraftig og i ivareta de nødvendige miljøhen­syn. Norsk sjømat skal ha en kvalitet og et omdømme som gjør at den etterspørres av forbrukerne ute og hjemme. Dette er sentralt for at verdiskapingspotesialet i næringa skal kunne realiseres.

Ansvaret for å sikre trygg sjømat av god kvalitet ligger hos den enkelte virksomhet. Myndighetene har rett og plikt til å føre tilsyn med at virksomhetene overholder sine forpliktelser. Tilsynsaktiviteten skal være risikobasert, ved at søkelyset rettes mot områder der sannsynligheten for og konsekvensene av uakseptable hendelser, er størst. På sjømatområdet er det nødvendig fortsatt å øke tilsynsfrekvensen i sjømatbedrifter når det gjelder hygiene og kvalitet, og i oppdrettsvirksomhetene når det gjelder fiskehelse og fiskevelferd. Tilsynskampanjer har også vist seg å være et ressurseffektivt virkemiddel som vil videreføres der det er behov for ekstra oppmerksomhet.

Det er viktig å utvikle gode systemer for sporing av sjømaten for å ivareta eventuelle behov for rask tilbaketrekking og som et verktøy i innsatsen mot ulovlig fiske. Sporing er også viktig for å kunne verifisere merking av produktenes egenskaper. E-sporingsprosjektet i regi av Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er et viktig tiltak for å legge til rette for bedre sporing av matvarer.

Det må arbeides nasjonalt og internasjonalt for å dokumentere nivået av fremmedstoffer i sjømaten, og de helsemessige virkningene sjømaten har for befolkninga. Da vil vi på en balansert måte kunne formidle de samlede helsemessige virkningene av å spise sjømat. I denne forbindelse er det særlig viktig å kunne dokumentere miljøtilstanden i norske havområder og forekomsten av fremmedstoffer både i oppdretts- og villfiskpopulasjonen.

Norsk havbruksnæring skal drives bærekraftig og miljøtilpasset. Hensynet til miljøet skal være en grunnleggende premiss for den videre utviklinga og veksten i havbruksnæringa. Fisk som rømmer er den største miljøutfordringa havbruksnæringa står overfor i dag, det gjelder genetikk, økologi og risiko for spredning av sykdommer. For næringa betyr rømming økono­miske tap i tillegg til svekket omdømme. Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av tiltak for å hindre at fisk rømmer, og målet er at rømming skal holdes på et absolutt minimum. Arbeidet omfatter blant annet kartlegging av årsa­ker til rømming, kunnskapsoppbygging, regelverksforbedringer, tekniske krav og tilsyn.

For å lykkes med havbruk er det viktig å ha kontroll med helsesituasjon for fisk og skjell. Helsesituasjonen i norsk havbruksnæring er jevnt over god, og Norge er fri for de fleste alvorlige sykdommene som angriper fisk og skalldyr. I de seinere år har det imidlertid vært en bekymringsfull utvikling for flere sykdommer både hos laksefisk (PD og ILA) og torsk (Francisella). Parasittsykdommene lakselus og Gyrodactylus salaris innebærer utfordringer knyttet til viltlevende bestander av laksefisk. Sykdomsforebygging, diagnostisering og behandling er derfor prioriterte områder.

Fisken og sjømaten som omsettes skal være fanget og produsert under etisk akseptable forhold. De spesielle forholdene som gjelder fisk skal tas hensyn til på en betryggende måte slik at fiskens velferd blir ivaretatt. Dette gjøres blant annet gjennom et funksjonelt regelverk tilpasset de ulike fangst- og produksjonsmetoder og de ulike artenes særtrekk.

Forskning og nyskaping

Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon.

Forskning er et viktig grunnlag for myndighetenes beslutninger om blant annet forvaltning av de levende marine ressurser, kvotefastsetting, miljøovervåking, bærekraftig havbruk, krav til drift av havbruksanlegg, fiskehelse og sjømattrygghet. Innsatsen innen forskning og nyskaping legger også grunnlaget for lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter i alle ledd av den marine verdikjeden.

Norge har lange tradisjoner innenfor marin forskning, og forskninga holder høy internasjonal standard på flere områder. Regjeringa har høye ambisjoner for både den forvaltningsrettete og den næringsrettete marine forskninga. I tillegg til de tradisjonelle hovedområdene for forvaltningsforsk­ninga, blant annet bestandsovervåking og rådgiv­ning, er miljøovervåk­ning, inkludert oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet og det internasjonale polaråret, viktige innsatsområder i tida framover. Forskning knyttet til kystsona er også en prioritert oppgave.

Internasjonalt forskningssamarbeid er et viktig virkemiddel for å nå de høye ambisjonene.

Tiltrettelegging for nyskaping i marin sektor skal baseres på en forståelse av hele den marine verdikjeden med utgangspunkt i markedet. Det er et viktig mål å øke merverdien i Norge per enhet ilandbrakt råstoff. I tillegg til tradisjonell sjømat omfatter den marine verdikjeden også framtidig utnytting og produksjon av marine ressurser som i dag er lite utnyttet, som genressurser, biprodukter og marine bioingredienser. Innovasjon Norge er det viktigste operative instrumentet for tilrettelegging for marin innovasjon. Fylkeskommunene har også betydelig påvirkning på marin nærings­utvikling. Fiskeri- og kystdepartementet har en aktiv dialog med fylkeskommunene om regionale og nasjonale strategier på området.

Konkurransedyktig og sikker sjøtransport

Norge skal ha en konkurransedyktig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god oljevernberedskap.

Næringslivets behov for effektiv transport har økt betydelig i takt med globaliseringa. Norge har som mål å øke sjøtransporten, blant annet av hensyn til miljøet. Dette er et sammenfallende mål med EU.

Et godt utbygd og effektivt transportnett er av vesentlig betydning for næringslivets konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting. Hovedtyngden av befolkninga og næringslivet holder til nær kysten, og sjøtransport er viktig i det norske transportsystemet. Den er en miljøvennlig og effektiv del av større nasjonale og internasjonale transportkorridorer. Havnene må videre utvikles til hensiktsmessige knutepunkt i transportkorridorene som binder sammen ulike deler av landet, og som kobler det innenlandske transportnettet til det internasjonale transportnettverket.

Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapinga i fiskerinæringa prioriteres. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn viktig.

Transport til sjøs er en miljøvennlig og sikker transportform. Konsekvensene av en ulykke til sjøs kan likevel være alvorlige. Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning er derfor viktige elementer i arbeidet med å tilrettelegge for sjøtransport som en moderne og effektiv transportform. Arbeidet med å forbedre miljøsikkerheten i norske farvann sikter først og fremst mot forebyggende sjøsikkerhetsarbeid for å redusere sannsynligheten for at det skjer hendelser og ulykker. Samtidig er det viktig å kunne begrense miljøkon­se­kvensene dersom det skjer en ulykke.

Økt virksomhet i nordområdene både på norsk og russisk side vil gi økt sjøtransport. Dette skaper nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Det er også en utfordring å tilrettelegge for økt sjøtransport, og det er viktig å styrke transportløsningene for å frakte varer mot relevante markeder og bidra til næringsutvikling i nordområdene.

Det er svært viktig å ha et godt samarbeid med våre naboland for å styrke arbeidet for sjøsikkerhet og beredskap.

Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for å koordinere den sivile navigasjonspolitikken i Norge. Navigasjonshjelpemidler er sentrale virkemidler for å opprettholde et høyt nivå på sjøsikkerheten og forhindre ulykker til sjøs. Navigasjonshjelpemidler omfatter tradisjonelle fysiske installasjoner som fyr og merker så vel som satell­itt­baserte og bakkebaserte elektroniske navigasjonshjelpemidler. Utviklinga av elektroniske og satellittbaserte navigasjonssystemer skaper nye forutsetninger for sjøsikkerheten.

Sjøtransport er i sin natur internasjonal, og havner inngår som viktige knutepunkt i en samlet transportkjede. Rammebetingelsene for havner og sjøtransport settes derfor i stor grad utenfor Norges grenser.

Effektiv og faglig sterk forvaltning

Norge skal ha en velrenommert, effektiv og faglig sterk fiskeri – og kystforvaltning.

Fiskeri- og kystforvaltninga skal være effektiv og faglig sterk. Fiskeri- og kystdepartementet har et hovedansvar for å sikre fiskeri- og havbruksforvaltningas troverdighet og omdømme i Norge og utlandet, og dermed også bidra til fiskeri- og havbruksnæringas og marine produkters renommé.

For å oppnå målene innen fiskeri-, havbruks- og kystforvaltninga er det viktig at forvaltninga har høy legitimitet og godt omdømme nasjonalt og internasjonalt, og at den kjennetegnes av troverdighet, åpenhet og faglig dyktighet. Dette innebærer at kommunikasjonen eksternt og internt er aktiv, troverdig og helhetlig, at forvaltninga er fleksibel, omstillingsdyktig og lærende og at arbeidet i fiskeri-, havbruks- og kystforvaltninga fremmer helhets- og verdikjedeperspektivet i marin sektor.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2009 har ei utgiftsramme på 3 669,231 mill. kroner og ei inntektsramme på 1 157,678 mill. kroner under programområde 16. Dette innebærer en nominell økning i utgiftsramma på 227,9 mill. kroner eller 6,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

Inntektsramma foreslås økt med 27,5 mill. kroner, det vil si 2,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

I tillegg foreslås det ei utgiftsramme på 30 mill. kroner knyttet til Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde under programkategori 33, kap. 2540 post 70 tilskudd, som omfatter a-trygd for fiskere og fangstmenn. Dette er en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008, men er ei videreføring av nivået som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008.

De prioriterte områdene omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.

2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon

Bevilgningene under programkategori 16.10 går til å dekke Fiskeri- og kystdepartementets driftsutgifter, tilskudd til kystkultur og medlemskontingent til internasjonale organisasjoner.

Det foreslås at bevilgninga til kystkultur styrkes med i underkant av 3 mill. kroner, knyttet til helårsvirkning av etablering av etatsmuseum for Kystverket.

Det foreslås å styrke budsjettet med 2 mill. kroner til ulike prosjekter i arbeidet mot ulovlig, uregulert og uregistrert fiske. Tiltaket er et ledd i ei samlet satsing i innsatsen mot UUU-fiske på 10 mill. kroner, jf. styrkinga under programområde 16.30.

2.1.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2009 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på 8,7 mill. kroner eller 7,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2008.

2.2 Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon

Forskning og utvikling utgjør en vesentlig del av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, og er et sentralt virkemiddel i utviklinga av marin sektor. Satsinga på marin forskning under programkategori 16.20 videreføres på et høyt nivå. Relevans og høy vitenskapelig kvalitet er viktige kriterier for forskninga innen sektoren.

Utgifter til forskning og innovasjon utgjør om lag 38 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjettramme.

MAREANO-programmet (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) foreslås styrket med 6,3 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett i forhold til saldert budsjett 2008. Det fremmes tilsvarende økning over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet og Miljø­verndepartementet. Samlet sett gir dette ei budsjettramme for MAREANO på 51,5 mill. kroner i 2009.

Det foreslås ei bevilgning på 3 mill. kroner til videre prosjektering og kvalitetssikring av grunnlaget for å vurdere eventuell bygging av nytt isgående forsk­ningsfartøy.

Arbeidet med marin bioprospektering og bioteknologi foreslås styrket med ei bevilgning på 10 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

Bevilgninga til NIFES foreslås styrket med 2 mill. kroner i budsjettet for 2009.

Det foreslås å øke bevilgninga til Nofima med inntil 3 mill. kroner for å dekke deler av merkostnaden knyttet til husleie ved Måltidens hus i Stav­anger fra 1. januar 2009. Måltidens hus er et viktig bidrag for å samle de matfaglige miljøene i landet.

Marint verdiskapingsprogram videreføres med ei bevilgning på 75 mill. kroner.

2.2.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2009 innebærer en nominell økning under programkategori 16.20 på om lag 78,9 mill. kroner eller 6 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.

2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioritering under programkategori 16.30 er ei bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring.

Det foreslås å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 8 mill. kroner som ledd i en samlet økning av innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske på 10 mill. kroner i 2009.

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett i 2008.

Det fremmes ikke forslag om bevilgning til tilskudd til strukturtiltak og tilskudd til NOx-reduksjon i fiskeflåten i 2009.

2.3.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2009 innebærer en nominell nedgang under programkategori 16.30 på om lag 100 mill. kroner eller -20,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2008. Nedgangen skyldes at det ikke fremmes forslag om bevilgning til tilskudd til strukturtiltak og tilskudd til NOx-reduksjon i fiskeflåten i 2009.

2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning

Fiskeri- og kystdepartementets hovedprioritering under programkategori 16.60 er å legge til rette for at Norge kan ha en konkurransedyktig infrastruktur for sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer, et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god oljevernberedskap.

Kystverket har levert en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter langs kysten, med en anbefalt utskiftingsplan fram til 2010. Som en oppfølging av denne rapporten fremmes det forslag om ei økning på 88 mill. kroner til blant annet fornyelse av utstyr på de statlige depotene. Det fremmes videre forslag om innleie av et nytt slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett med ei ramme på 74 mill. kroner som skal gå inn i den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Dette fartøyet skal erstatte ett av Kystvaktas fartøy som vil fases ut av denne beredskapen i 2009. Fra 2010 legges det opp til en styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge til tre helårs slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Kystverket vil imidlertid bli bedt om å utrede alternative løsninger med tilsvarende beredskapsnivå.

For 2009 foreslås det å øke bevilgninga med 13 mill. kroner til fiskerihavner og farleier. Dette innebærer at planramma for inneværende periode for fiskerihavner og farleier nås. I tillegg til dette foreslås det å starte utbygginga av Stamsund havn i Vestvågøy kommune med 30 mill. kroner. Dette kommer som et tillegg til planramma.

Videre foreslås det å bevilge 5 mill. kroner til å dekke kostnadsøkning til etablering av strømaggregat på Jan Mayen, slik at samlet bevilgning til nye strømag­g­regater blir 13 mill. kroner.

2.4.1 Hovedtall

Budsjettforslaget for 2009 innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 250 mill. kroner eller 16,7 pst. i forhold til saldert budsjett i 2008.

3 Oversiktstabeller

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

Administrasjon

1000

Fiskeri- og kystdepartementet

110 620

110 731

119 661

8,1

1001

Deltakelse i internasjonale organisasjoner

8 647

9 215

8 970

-2,7

Sum kategori 16.10119 267119 946128 6317,2

Forskning og innovasjon

1020

Havforskningsinstituttet

585 828

527 450

558 150

5,8

1021

Drift av forskningsfartøyene

176 243

170 750

176 050

3,1

1022

NIFES

108 213

135 100

132 900

-1,6

1023

Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

450 612

415 690

460 800

10,9

2415

Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

16 658

75 000

75 000

0,0

Sum kategori 16.201 337 5541 323 9901 402 9006,0

Fiskeri- og havbruksforvaltning

1030

Fiskeridirektoratet

312 716

310 980

333 720

7,3

1050

Diverse fiskeriformål

51 379

181 990

59 490

-67,3

Sum kategori 16.30364 095492 970393 210-20,2

Kystforvaltning

1062

Kystverket

1 610 069

1 464 990

1 708 290

16,6

1070

Samfunnet Jan Mayen

31 324

29 450

36 200

22,9

Sum kategori 16.60

1 641 393

1 494 440

1 744 490

16,7

Sum programområde 163 462 3093 431 3463 669 2316,9

Arbeidsliv - Folketrygden

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

24 000

40 000

30 000

-25,0

Sum kategori 33.40

24 000

40 000

30 000

-25,0

Sum programområde 33

24 000

40 000

30 000

-25,0

Sum utgifter

3 486 309

3 471 346

3 699 231

6,6

Utgifter fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

01-20

Driftsutgifter

1 886 698

1 841 371

2 105 821

14,4

21-23

Andre driftsutgifter

624 932

414 630

423 750

2,2

30-49

Nybygg, anlegg

357 427

393 700

455 100

15,6

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

303 500

318 090

346 300

8,9

60-69

Overføringer til kommuner

23 286

30 100

30 800

2,3

70-89

Overføringer til private

247 623

473 455

337 460

-28,7

90-99

Utlån, statsgjeld mv.

42 842

Sum under departementet

3 486 309

3 471 346

3 699 231

6,6

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2007

Saldert budsjett 2008

Forslag 2009

Pst. endr. 08/09

Administrasjon

4000

Fiskeri- og kystdepartementet

2 364

6 010

6 260

4,2

Sum kategori 16.102 3646 0106 2604,2

Forskning og innovasjon

4020

Havforskningsinstituttet

317 434

260 750

272 000

4,3

4021

Drift av forskningsfartøyene

58 576

52 150

54 000

3,5

4022

NIFES

58 870

85 730

79 062

-7,8

Sum kategori 16.20434 879398 630405 0621,6

Fiskeri- og havbruksforvaltning

4030

Fiskeridirektoratet

45 034

24 930

22 530

-9,6

4050

Diverse fiskeriformål

5 476

11 250

-100,0

5575

Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

45 782

53 280

55 200

3,6

Sum kategori 16.3096 29289 46077 730-13,1

Kystforvaltning

4062

Kystverket

678 338

631 798

664 181

5,1

4070

Samfunnet Jan Mayen

3 467

4 260

4 445

4,3

Sum kategori 16.60

681 805

636 058

668 626

5,1

Sum programområde 16

1 215 339

1 130 158

1 157 678

2,4

Sum inntekter

1 215 339

1 130 158

1 157 678

2,4

Kan overføres

Under Fiskeri- og kystdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2008

Forslag 2009

1000

21

Spesielle driftsutgifter

6 313

10 860

1000

70

Tilskudd diverse formål

282

500

1000

71

Tilskudd til kystkultur

25

8 000

1001

70

Tilskudd

383

8 970

1023

50

Tilskudd Norges forskningsråd

308 400

1023

71

Tilskudd til utviklingstiltak

22 443

23 300

1023

72

Tilskudd Nofima

66 200

1023

74

Tilskudd marin bioteknologi mv.

25 000

1050

71

Sosiale tiltak

2 000

1050

74

Erstatninger

4 280

2 140

1050

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

26 580

54 000

1050

76

Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning

20 000

1050

77

Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten

75 000

1050

79

Informasjon ressursforvaltning

388

1 350

1062

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

44 050

30 800

1062

72

Tilskudd til omstilling Secora AS

500

2415

75

Marint verdiskapingsprogram

100 174

75 000

3.1 Aksjekapital og fond

Tabell 3.1 Oversikt over Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser pr. 12 september 2008

Virksomhet

Selskapets samlede aksjekapital

Fiskeri- og kystdepartementets aksjepost (pari kurs)

Protevs AS

1 000 000

660 000

Eksportutvalget for fisk AS

50 000 000

50 000 000

Polarmiljøsenteret AS

122 000

7 000

Nofima AS

21 092 000

11 980 000

Bergen Teknologioverføring AS

100 000

20 000

Fiskeri- og kystdepartementet har tidligere hatt eieransvar for Secora AS. Forvaltningen av eierskapet for Secora AS er fra 1. juli 2008 overført til Nærings- og handelsdepartementet.

De nødvendige transaksjonene for å etablere det nye forskningskonsernet Nofima AS ble gjennomført høsten 2007. Selskapet ble med dette endelig etablert innen 1. januar 2008 i henhold til planen som ble lagt fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2007. Som et ledd i etableringa ble statens aksjer i Fiskeriforsk­ning AS og Akvaforsk AS fra 27. august 2007 overført til Nofima AS som tingsinnskudd. Nofima AS har pr. 12. september 2008 en aksjekapital på 21,092 mill. kroner, hvorav statens aksjepost utgjør 11,98 mill. kroner. Dette gir staten en eierandel på 56,8 pst., mens de øvrige eierne er Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning med 33,2 pst. og Akvainvest Møre og Romsdal med 10 pst. Det vises til egen omtale av prosessen knyttet til etablering av Nofima AS under kapittel 5.2.

Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Universitetet i Bergen står som eiere av Protevs AS. Selskapet tilbyr forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen er 1 mill. kroner. Av dette forvalter Havforskningsinstituttet og NIFES 33 pst. hver på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Selskapet har av ulike årsaker ikke utviklet seg slik som det var tiltenkt ved etableringa. Samtidig har den endelige etableringa av Nofima AS medført at de viktigste funksjonene som Protevs ivaretar kan overlates til Nofima. Ut fra ei samlet vurdering har derfor eierne kommet til at det bør legges opp til ei styrt avvikling av Protevs, og at de viktigste aktivitetene heretter ivaretas av Nofima. Endelig vedtak om avvikling vil bli lagt fram for Stortinget når de formelle forholdene knyttet til gjenværende aksjekapital er avklart.

Eksportutvalget for fisk AS (EFF) er fiskeri- og havbruksnæringas felles markedsorganisasjon, og har som mål å øke verdiskapinga i næringa ved økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i Norge og resten av verden. Aksjekapitalen er 50 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av staten ved Fiskeri- og kystdepartementet. Driften av selskapet finansieres fullt ut av fiskeri- og havbruksnæringa gjennom markedsavgifta.

Polarmiljøsenteret AS er et driftsselskap for Polarmiljøsenteret i Tromsø som skal ivareta fellesfunksjoner og -aktiviteter. Selskapet ble etablert i 1994. Fiskeri- og kystdepartementets eierinteresser er knyttet til Kystverkets beredskapsavdeling.

Bergen teknologioverføring AS eies 40 pst. av Universitetet i Bergen, 40 pst. av Helse Bergen og 20 pst. av Havforskningsinstituttet på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet. Selskapet ble etablert i desember 2004 og formålet er å fremme kommersiell utnyttelse av forskningsresultater og teknologioverføring fra forskningsinstitusjonene i Bergen. I tillegg til eierne har selskapet samarbeidsavtaler med Høyskolen i Bergen, Christian Michelsen Research AS (CMR), Nofima AS, NIFES, Innovest AS og Unifob AS.

4 Status – fiskeri, havbruksnæring og kystforvaltning

4.1 Forskning og innovasjon

Forskningsfinansiering

I 2005 ble det brukt nærmere 1,8 mrd. kroner innenfor marin forskning og utvikling. Dette er 6 pst. av den totale norske FoU-innsatsen på om lag 30 mrd kroner dette året. Tabell 4.1 viser marine FoU-utgifter i 2005, fordelt på hovedfinansieringskilde.

Tabell 4.1 Totale FoU-utgifter og totale utgifter til marin FoU etter sektor og hovedfinansieringskilde i 2005. Mill. kroner og andel i pst.

Finansiering

Universitets- og høyskole­sektoren

Institutt­sektoren

Næringslivet

Totalt

Andel

Offentlig finansiert

392,2

856,6

14,8

1 263,6

71 pst.

Privat finansiert

38,6

247,3

218,8

504,7

29 pst.

Sum marin FoU

430,8

1 103,9

233,6

1 768,3

100 pst.

Kilde: NIFU STEP/SSB

Marin innovasjon og regional næringsutvikling

Konkurranseevnen i marin sektor henger nøye sammen med næringas evne til innovasjon. Med innovasjon menes evnen til å utvikle og ta i bruk nye prosesser og produkter og utvikle mer konkurransedyktige forretningsformer. Behovet for kontinuerlig innovasjon og omstilling er stort i marin sektor. Sjømatindustrien konkurrerer i et globalt marked. Det er mange alternative produkter i alle priskategorier, og næringas internasjonale konkurranseevne er avhengig av evnen til innovasjon. Dette gjelder både kostnadseffektiv produksjon og produkt- og markedsinnovasjon.

Statistisk Sentralbyrå gjennomfører jevnlig undersøkelser av innovasjonsevnen i norsk næ­rings­liv. Den forrige undersøkelsen ble gjennomført for perioden 2002–2004. Undersøkelsene omfatter hele industrien, herunder fiskeindustrien, deler av de tjenesteytende næringene, fiskeoppdrett og oljeutvinning. Utvalget av fiskeindustribedrifter og oppdrettsbedrifter er begrenset, men gir likevel grunnlag for noen generaliseringer:

Havbruksnæringa er preget av nokså mange innovasjoner knyttet til prosesser og ligger godt over snittet for norske bedrifter. Når det gjelder innovasjoner knyttet til produkter ligger havbruksnæringa under snittet for næringslivet. I foredlingsindustrien er innovasjonsaktiviteten på begge områdene lavere enn ellers i næringslivet. Begge næringer er relativt intensive når det gjelder organisatorisk innovasjon.

Havbruksnæringa driver i liten grad med markedsinnovasjoner, mens foredlingsindustrien omtrent er på gjennomsnittet. Av de bedrifter som involverer seg i markedsinnovasjon konsentrerer de fleste seg om salg til nye kundegrupper og markeder.

Det som oftest begrenser havbruksnæringas og foredlingsindustriens innovasjonsaktivitet er økonomiske faktorer. Mangel på markedsinformasjon og usikkerhet rundt etterspørsel oppleves av foredlingsindustrien også som viktige begrensende faktorer.

Fornyingstakten i fiskeflåten, definert som forholdet mellom antall fartøy og antall nybygde fartøy levert i året, har variert de siste ti årene både for flåten sett under ett og mellom fartøy i ulike størrelsesgrupper. Fornyingstakten har vært høyest­ for fartøy større enn 28 meter de siste 5-7 årene. Dette er særlig knyttet til fornying av ringnotflåten og nybygg av større fartøy som kombinerer tråling etter bunnfisk og reketråling. For­nyingstakten har vært bedre for kystfartøy i stør­relsen 10-14,99 meter og 21-27,99 meter enn for den øvrige kystflåten. De siste to til tre årene er fornyingstakten redusert betydelig.

4.2 Fiskeri- og havbruksnæringa

Ressurssituasjonen

Figur 4.1 Gytebestand for lodde i Barentshavet, makrell, norsk vårgytende
 sild, nordsjøsild og kolmule. 1985–2007

Figur 4.1 Gytebestand for lodde i Barentshavet, makrell, norsk vårgytende sild, nordsjøsild og kolmule. 1985–2007

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Figur 4.2 Gytebestand for bunnfisk nord for 62 grader nord 1985–2007

Figur 4.2 Gytebestand for bunnfisk nord for 62 grader nord 1985–2007

1 Mangler bestandsberekningar for nordaustarktisk hyse oog blåkveite i 2007/Esitmates of spawing stock biomass are not available in 2007 for Northeast Arctic haddock and Northeeast Arctic Greenland halibutt.

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Figur 4.3 Gytebestand for torsk, hyse og sei i Nordsjøen og
 Skagerrak 1985–2007

Figur 4.3 Gytebestand for torsk, hyse og sei i Nordsjøen og Skagerrak 1985–2007

Kilde: Havforskningsinstituttet/ICES

Bestandssituasjonen er positiv for flere av de viktigste fiskebestandene, medregnet norsk arktisk torsk, norsk arktisk hyse, norsk arktisk sei og norsk vårgytende sild. Det ligger et langsiktig forvaltningsregime til grunn for flere av disse bestandene i nord som nå er i god forfatning. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) betegner fortsatt situasjonen for norsk kysttorsk som meget dårlig. Høs­tingsnivået for enkelte bestander ligger for høyt i henhold til ICES sine vurderinger. ICES vurderer bestanden av norsk arktisk torsk til å ha god reproduksjonsevne. Innsatsen mot ulovlig, uregulert og uregistrert fiske viser nå resultater, med en ytterligere reduksjon i overfisket i 2007 og 2008. Overfisket i Barentshavet er betydelig redusert. ICES sine anslag viser at det ulovlige fisket av torsk ble redusert fra 166 000 tonn i 2005 til 67 000 tonn i 2006 og videre ned til 40 000 tonn i 2007.

Bestandene av norsk-arktiske hyse, norsk-arktisk torsk og sei nord for 62°N er i svært god forfatning, med historisk høye gytebestander og særdeles god rekruttering. Bestandene har god reproduksjonsevne og høstes bærekraftig.

Bestandene av norsk kysttorsk har avtatt kontinuerlig fra 1994. ICES sier at bestanden har redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Beregningene av bestandene er usik­re blant annet på grunn av at noe av denne tors­ken blir fisket av fritidsfiskere og turister. Det mangler derfor gode fangsttall fra dette fisket. På bakgrunn av bestandssituasjonen ble det i 2004 satt i verk tiltak for å gjenoppbygge bestandene av norsk kysttorsk. Tiltakene er videreført og ytterligere utvidet i årene etterpå. Det er viktig for øko­systemene langs kysten å opprettholde torskebestander som gyter lokalt. Disse bestandene er grunnlaget for en stor del av kystfisket og fritidsfisket.

Norsk vårgytende sild (NVG-sild) er verdens største sildebestand og veksten i bestanden fortsetter, både som et resultat av gunstige forhold i havet, en stor gytebestand, og en god fungerende forvaltningsplan. Gytebestanden er nå beregnet til å være ca. 12 mill. tonn.

Kolmulebestanden nådde derimot en topp i 2003, med dårlig rekruttering de siste årene. Gytebestanden er fortsatt over føre-var-nivået, men det høstes langt mer enn det som regnes som bære­kraftig.

Når det gjelder makrell er nivået på gytebestanden usikkert, men den er sannsynligvis nær føre-var-nivået. Den sank til et lavmål i 2003, men er nå på vei opp igjen hovedsakelig på grunn av en svært sterk årsklasse i 2002.

Loddebestanden i Barentshavet har risiko for redusert reproduksjonsevne. Det ble derfor ikke åpnet for loddefiske i Barentshavet verken i 2005 eller 2006. I 2007 ble det gjennomført et begrenset forskningsfiske som bekrefter at bestanden er i vekst.

Situasjonen for blåkveitebestanden er usikker. Resultatet fra de siste beregningene viser at både totalbestand og gytebestand er lav i et historisk perspektiv, men har blitt gradvis bedre gjennom flere år. I 2008 er bestanden beregnet til å være over gjennomsnittet for de siste 30 årene, og vi må helt tilbake til 1976 for å finne høyere tall. Fiskedødeligheten de siste årene har vært lavere enn langtidsgjennomsnittet. Disse faktorene til sammen indikerer en positiv trend i bestanden, selv om økninga er relativt moderat.

Situasjonen for torskebestanden i Nordsjøen er fremdeles alvorlig, mens sei- og hysebestandene er i god forfatning med gytebestander godt over føre-var-nivå.

Norge og EU arbeider med tiltak for å bedre beskatningsmønsteret i Nordsjøen, blant annet med å utvikle mer selektive fiskerier.

Vurderinga av sildebestanden i Nordsjøen forteller at det er risiko for redusert reproduksjonsevne. Den uvanlige situasjonen med flere etterfølgende dårlige årsklasser gjør det spesielt viktig å forvalte gytebestanden slik at den sikres i de neste årene.

Bestandene av vanlig uer og snabeluer har vært på et lavt nivå i mange år. Ueren lever lenge og reproduserer seg sent, derfor ventes det at denne situasjonen vil vedvare ennå noen år. ICES tilrår stopp i alt direkte fiske etter vanlig uer, utvidelse av fredninga, skjerpede bifangstreguleringer for trål og et sterkt yngelvern for å sikre rekrutteringa og at bestanden blir bygd opp igjen. ICES tilrår et forbud mot direkte trålfiske etter snabeluer i Norskehavet og Barentshavet. Grensene for lovlig bifangst bør være så lave som mulig til det kan bekreftes en klar økning i gytebestand og antall yngel.

Vågehvalbestanden er fortsatt i meget god forfatning. Bestanden av grønlandssel i Østisen og Vesterisen er i vekst, og bestandene har nådd et høyt nivå. Situasjonen for klappmyss er usikker.

Eksport og import av sjømat

Figur 4.4 Norsk eksport av sjømat 1990–2007. (Tallene
 for 2007 er foreløpige)

Figur 4.4 Norsk eksport av sjømat 1990–2007. (Tallene for 2007 er foreløpige)

Kilde: Eksportutvalget for fisk.

I 2007 var Norge verdens nest største eksportør av sjømat, og eksporterte til om lag 140 land til en verdi av 37 mrd. kroner. Dette er en økning på 1,5 mrd. kroner fra 2006. Laks, torsk og sild står for hoveddelen av veksten. Sjømateksporten er den høyeste som noen gang er registrert og gjør at sjømatnæringa holder stand som Norges tredje største eksportnæring etter olje og gass. Parallelt med dette økte importen av sjømat fra ca. 5,5 mrd. kroner i 2006 til 6,5 mrd. kroner i 2007.

Det totale eksportvolumet gikk opp 315 000 tonn sammenlignet med 2006, til 2,2 mill. tonn.

Utsiktene for fortsatt vekst for norsk sjømat­pro­duksjon i 2008 er gode, men prisutviklinga så langt har vært lavere enn i 2007, spesielt for laks. Videre har den norske krona vært sterk i 2008, særlig i forhold til USD, men også til dels i forhold til euro.

Norsk eksport av sjømat fra havbruk var i 2006 større enn villfanget sjømat. Dette gjentok seg i 2007, selv om forskjellen i fjor var mindre enn i 2006. Eksporten av sjømat fra havbruk endte på 19 mrd. kroner, noe som er en økning på 392 mill. kroner eller 2 pst. i forhold til 2006. Av dette utgjorde laks 17,5 mrd. kroner som er 403 mill. kroner mer enn i 2006.

Sjømat fra de tradisjonelle fiskeriene hadde en eksportverdi på 18 mrd. kroner, en økning på 1,1 mrd. kroner (7 pst.) fra året før. Av dette utgjorde torsk 6 mrd. kroner etter en økning på 716 mill. kroner (13 pst.) og sild 3,3 mrd. kroner etter en økning på 380 mill. kroner (13 pst.).

Hel fersk laks utgjør det klart største eksportproduktet. Andre viktige eksportprodukter er klippfisk av torsk, fryst NVG-sild, fersk filet av laks, fryst makrell, saltet torsk og fryst hel laks.

EU er fremdeles Norges største sjømarked, og i 2007 utgjorde eksporten til EU 62,5 pst. av eksportverdien. Dette representerer en økning på hele 3,6 mrd. kroner. Laks stod for halvparten av denne økninga. Frankrike er det største enkeltmarkedet i 2007, foran Russland, Danmark og Storbritannia.

Eksporten til Russland gikk ned i 2006 på grunn av importrestriksjonen russiske veterinærmyndigheter innførte for norsk oppdrettsfisk fra 1. januar 2006. I 2007 tok imidlertid eksporten til Russland seg opp igjen. Arbeidet for å opprettholde eksporten og oppnå framgang i denne saken har hatt høy prioritet.

Det har vært ei positiv utvikling i eksporten til markeder utenfor Europa, og spesielt i Asia. Kina er blitt et svært viktig marked for norsk sjømat. Det har også vært økning i eksporten til markeder som Sør-Korea, Taiwan og Singapore. Økt eksport av sjømat til Sør- Korea skyldes i hovedsak inngåelsen av frihandelsavtalen mellom Sør-Korea og EFTA i 2006.

Import av sjømat til Norge økte med om lag 1 mrd. kroner fra 2006, til 6,5 mrd. kroner i 2007. Også importert volum økte med ca. 80 000 tonn. I verdi er Danmark, Peru, Russland og Island de største landene når det gjelder eksport til Norge. Økningen skyldes i hovedsak økt import av innsatsvarer til fiskefôr (fiskemel, pellets, fett og oljer). Innsatsvarer til fiskefôr, torsk og makrell utgjør totalt sett de største importproduktene, og mye av dette reeksporteres.

Fiskeindustri

Fiskeindustrien sysselsetter betydelig færre i dag enn for få år tilbake. I løpet av de siste fem år er antall sysselsatt i fiskeindustrien redusert med fire tusen, fra vel 14 000 i år 2001 til i overkant av 10 000 i 2007.

Tabell 4.2 Antall bedrifter i fiskeindustrien1.

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

Konsumindustri

547

555

530

533

510

499

486

463

455

428

426

417

411

Mel og olje

24

25

26

24

23

21

21

21

21

21

20

20

18

Tran og raffinerte oljer

10

11

12

12

10

11

9

10

10

10

12

12

11

Slakting av oppdrettsfisk

122

122

121

119

119

115

108

97

94

87

75

70

63

Totalt

703

713

689

688

662

646

624

591

580

546

533

519

503

1. Et selskap kan bestå av flere bedrifter. Enheten bedrift er knyttet til én fysisk lokalitet. Konsumindustri omfatter også bedrifter som ikke kjøper fisk fra flåten over egen kai som fiskematfabrikker, røykerier etc. Slakting /foredling av oppdrettsfisk omfatter også oppdrettsbedrifter med eget slakteri.

Kilde: Fiskeriforskning

Tabell 4.3 Geografisk fordeling av bedrifter i fiskeindustrien.

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

Skagerrak

58

59

55

54

52

47

45

44

42

38

38

39

41

Vestlandet

284

289

273

272

261

259

253

239

232

219

212

203

204

Trøndelag

54

57

56

59

57

55

52

42

43

39

40

38

38

Nord-Norge

307

308

305

303

292

285

274

266

263

250

243

239

220

Totalt

703

713

689

688

662

646

624

591

580

546

533

519

503

Kilde: Fiskeriforskning

Flere forhold har bidratt til redusert sysselsetting i norsk fiskeindustri. Alle sektorer av fiskerinæringa har vært preget av omfattende struktureringer, der det blant annet er blitt betydelig færre bedrifter. I hvitfisksektoren er antall bedrifter de siste ti årene redusert fra rundt 350 til 230. Størst er reduksjonen av mindre, konvensjonelle anlegg. De mest synlige endringene er imidlertid i den tradisjonelle filetindustrien. I perioden 1996–2007 ble 23 filetbedrifter lagt ned. Den prosentvise reduksjonen er på ca. 65 pst., mens sysselsettinga i samme periode ble redusert med om lag 48 pst. I dag finnes det bare ti større filetbedrifter igjen og fem-seks mindre bedrifter som i hovedsak produserer fersk filet i deler av året.

I pelagisk konsumindustri er tallet på aktive anlegg i hovedsak det samme som for ti år siden. Automatisering og effektivisering har imidlertid bidratt til at kvantum produsert per ansatt er for­doblet i perioden. Det har bidratt til at sysselsettinga i sektoren er redusert fra nærmere 1 700 i 1995 til omlag 1 100 i 2006, selv om produsert kvantum var 20 pst. større i 2006.

Utviklinga i sysselsettinga i slakting og foredling av laks og ørret er vanskelig å tallfeste nøyak­tig. Det skyldes at mange aktører har integrert all virksomhet i samme selskap, og at det kan være vanskelig å skille mellom sysselsetting i slakting og foredling i disse selskapene. Samme problemstilling gjelder også i en del bedrifter som driver slakting/foredling av laks i kombinasjon med produksjon av hvitfisk eller sild og makrell. Det antas at det i 2006 var om lag 1 900 personer sysselsatt i slakting av laks og ørret, mens tallet i 1995 var over 2 100 personer. Tallet på slakterier er også betydelig redusert i de siste årene. Bare fra 2004 til 2006 ble tallet på slakterier i drift redusert fra 79 til 61.

Mange lakseforedlingsbedrifter har også innstilt produksjon i Norge. I mange tilfeller er produksjonen flyttet til utlandet og da utelukkende innenfor EU-området. Nofima har gjort undersøkelser som viser at i 2003 eide norske interesser i underkant av 50 bedrifter i utlandet og at disse sysselsatte 4-5 000 personer.

Figur 4.5 Ordinært resultat før skatt (pst. av driftsinntekter).
 Veid gjennomsnitt

Figur 4.5 Ordinært resultat før skatt (pst. av driftsinntekter). Veid gjennomsnitt

Kilde: Fiskeriforskning

Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien for 2006 viser at det for fiskeindustrien som helhet var små endringer i lønnsomheten sammenlignet med året før. Det var imidlertid store svingninger innenfor ulike bransjer og sektorer. Best lønnsomhet i 2006 hadde fiskemel og fiskeoljeindustrien, mens konsumindustrien fikk noe svakere inntjening. Det skyldes blant annet betydelig tap i pelagisk konsumindustri. I hvitfiskindustrien var lønnsomheten omtrent på linje med året før. Tørrfisk­pro­dusen­tene hadde best inntjening, mens i klipp­fisk­industrien, som både i kvantum og verdi er den viktigste delen av norsk hvitfiskindustri, falt lønn­somheten i 2006. Saltfiskprodusentene hadde bedre inntjening enn året før. Imidlertid har fortsatt mange av disse bedriftene svak lønnsomhet. To av tre bedrifter hadde overskudd i 2006 og det er den største andelen siden 1998.

Rekeindustrien økte sin inntjening betydelig i 2006 etter fem år med nokså store underskudd. Dette skyldes til dels at Royal Greenland avviklet produksjon ved sine tre fabrikker i Troms etter flere år med underskudd. De gjenværende fabrikkene i Troms og i Sør-Norge gikk alle med overskudd i 2006.

Figur 4.6 Forholdet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi
 for fangst og havbruk 1992–2007. Tallene for 2007 er foreløpige

Figur 4.6 Forholdet mellom eksportverdi og førstehåndsverdi for fangst og havbruk 1992–2007. Tallene for 2007 er foreløpige

Kilde: Fiskeridirektoratet og Eksportutvalget for fisk.

Forholdstallet mellom eksportverdi og første­håndsverdi tar ikke hensyn til innenlandsmarkedet eller import for reeksport. Det vil også være en svakhet at all fisk ikke blir eksportert samme år som førstehåndsomsetninga skjer. Men siden rundt 90 pst. av kvantum eksporteres, kan forholdstallet likevel tas som en grov indikator på utviklinga i verdiskapning og foredling i andrehånd for villfisk og havbruk. En øk­ning i forholdstallet innebærer økt verdiskapning innenlands.

For villfisk varierte forholdstallet mellom 1,6 og 1,9 fram til 2000, deretter har trenden vært nedadgående. Men fra 2006 til 2007 har forholdstallet økt noe. For oppdrettsfisk er bearbeidingsgraden vesentlig lavere. Tidlig i perioden var det en nedgang, mens fra midten av nittitallet har forholdstallet vært tilnærmet stabilt rundt 1,1-1,2. Også for oppdrettsfisk viste forholdstallet en liten økning fra 2006 til 2007.

Havbruk

Figur 4.7 Totalt solgt mengde og førstehåndsverdi av
 fisk i havbruksnæringa 1992–2007. Laks og ørret og
 andre marine fiskearter

Figur 4.7 Totalt solgt mengde og førstehåndsverdi av fisk i havbruksnæringa 1992–2007. Laks og ørret og andre marine fiskearter

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet.

Kvantumsutviklinga i havbruksnæringa har vært jevnt stigende i over 20 år. I 2007 ble det produsert 736 000 tonn laks og 78 000 tonn regnbueørret. Kvantum av laks er økt med 17 pst. sammenlignet med 2006, mens kvantum av regnbueørret er økt med 24 pst. sammenlignet med 2006.

Mangfoldet innen havbruk er økende. I 2007 ble det dyrket 2 500 tonn skjell og 9 600 tonn torsk (herav 709 tonn fra fangstbasert havbruk). I tillegg ble det produsert 4 300 tonn kveite og andre arter, mot 1 200 tonn i 2006.

Figur 4.8 Salg av laks og ørret, totalt salg og salg per sysselsatt
 1980–2007

Figur 4.8 Salg av laks og ørret, totalt salg og salg per sysselsatt 1980–2007

Kilde: Statistikk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet.

I figur 4.8 sammenstilles opplysninger om utvikling i solgt mengde laks, regnbueørret og ørret med salg per sysselsatt. Utvikling i solgt mengde per sysselsatt har vært stor. I 1994 var gjennomsnittlig solgt mengde per sysselsatt 64 tonn, mens tilsvarende tall for 2007 viser 318 tonn solgt mengde per sysselsatt. Fra 2005 til 2006 ble solgt mengde per sysselsatt noe redusert, men fra 2006 til 2007 er solgt mengde per sysselsatt økt fra 279 tonn i 2006 til 318 tonn i 2007.

Figur 4.9 Utvikling i antall konsesjoner 1994–2007 (tillatelser
 per 31.12. 2007)

Figur 4.9 Utvikling i antall konsesjoner 1994–2007 (tillatelser per 31.12. 2007)

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Figur 4.9 viser utviklinga i antall tillatelser for perioden 1994 til 2007.

I 2007 var 1 157 av tillatelsene for laks og ørret aktive, dvs. 89 pst. Av tillatelser for andre marine fiskearter var 287 aktive (38 pst.). De aktive tillatelsene for andre marine fiskearter fordeler seg med 225 for torsk og 62 for røye, kveite, piggvar, etc. 399 tillatelser for skalldyr var aktive i 2007. Dette utgjør 59 pst.

Figur 4.10 Utvikling i gjennomsnittlig driftsmargin og gjennomsnittlig
 produksjonskostnad per kg. Laks og ørret. 1990–2006

Figur 4.10 Utvikling i gjennomsnittlig driftsmargin og gjennomsnittlig produksjonskostnad per kg. Laks og ørret. 1990–2006

Kilde: Fiskeridirektoratet. Driftsmargin = (Driftsresultat/Sum driftsinntekter) * 100

Utviklinga i gjennomsnittlig driftsmargin er svært markedsavhengig og viser store variasjoner fra år til år. For 2002 og 2003 var driftsmarginen negativ. I 2004 var driftsmarginen igjen positiv, og i 2005 var gjennomsnittlig driftsmargin 23 pst. 2006 var et økonomisk toppår med en gjennomsnittlig driftsmargin på 30 pst. Dette er den høyeste gjennomsnittlige driftsmargin vi har målt i lønnsom­hetsundersøkelsens historie. Tidligere topp var i 2000, da oppnådd gjennomsnittlig driftsmargin var 28,7 pst. I 2007 har prisene vært lavere enn i 2006 og det forventes en nedgang i gjennomsnittlig driftsmargin som følge av dette. Prisene i 2008 har de første fire månedene ligget under prisnivået i 2007. Etter dette tidspunkt fram til ultimo juni har prisene i 2008 ligget over prisene i 2007. Det er vanskelig å anslå nå hvordan oppnådd gjennomsnittspris for 2008 vil bli sammenlignet med 2007.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kg har gått kraftig ned siden 1990. Siden 2000 har det imidlertid vært en utflating. I motsetning til i perioden 2004 til 2005 hvor gjennomsnittlig produksjonskostnad viste en ganske stor nedgang, viser resultatene for 2006 en økning i gjennomsnittlige produksjonskostnader. Det er spesielt kostnader til fôr som har økt mye. På nåværende tidspunkt finnes ikke ferdige tall for 2007, men kostnadene ser ut til å øke noe i 2007 sammenlignet med 2006. Dette kan knyttes til økte smoltkostnader og fôr­kostnader.

Fiske og fangst

Figur 4.11 Utvikling i driftsmargin og totale driftsinntekter for fartøy
 i størrelsen 8 meter og over 1990–2006

Figur 4.11 Utvikling i driftsmargin og totale driftsinntekter for fartøy i størrelsen 8 meter og over 1990–2006

Kilde: Fiskeridirektoratet. Definisjon: Driftsmargin = (Driftsresultat/Driftsinntekter) * 100

Utviklinga i gjennomsnittlig driftsmargin for fartøy i størrelsen 8 meter og over har i perioden 1990 til 2006 vært positiv, men den har variert mye fra år til år. Oppnådd driftsmargin for 2006 var omtrent på høyde med toppårene 1998, 2001 og 2005.

Lønnsomhetsundersøkelsen for fiskeflåten i 2006 bekrefter trenden vi har sett siden 1990 – fiskerienes bidrag til verdiskapning øker. Mens gjennomsnittlig driftsmargin i den helårsdrevne fiskeflåten lå på -4 pst. i 1990, har den siden steget jevnt og trutt.

De underliggende årsaker til dette er flere. Tre av våre viktigste fiskebestander er i langt bedre forfatning nå enn i 1990 (norsk vårgytende sild, norsk arktisk torsk og norsk arktisk sei). I løpet av perioden har også prisen for viktige fiskeslag økt. Samtidig er tallet på fiskefartøy redusert, noe som har bidratt til reduserte kostnader og økt produktivitet.

I 2007 var landet kvantum i de pelagiske fiskeriene høyere enn i 2006, mens landet kvantum for bunnfiskeriene var lavere. Nedgangen innenfor bunnfiskeriene kan i stor grad forklares med nedgang i landet kvantum av sei. Prisene for viktige fiskeslag som sild og makrell innen pelagiske fiskerier fortsatte den negative utviklinga, mens prisene for viktige bunnfiskeslag som torsk, hyse og sei fortsatte å stige. Samlet førstehåndverdi er noe høyere i 2007 enn 2006 og dette kan indikere en driftsmargin på omtrent samme nivå som i 2006. Samtidig har det vært en økning i drivstoffkostnader som vil redusere driftsresultatet. Utviklinga i driftsmargin for fiskeflåten som helhet i 2007 er derfor vanskelig å anslå.

Figur 4.12 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker 1945–2007

Figur 4.12 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker 1945–2007

Kilde: Fiskeridirektoratet

Mens 20 475 personer hadde fiske som hovedyrke i 1990, var dette antallet redusert til 14 264 personer i 2000 og 10 657 personer i 2007.

I figur 4.12 sammenstilles opplysninger om utvikling i kvantum med utvikling i antall fiskere og fangst per fisker. Variasjoner i ressurstilgang vil påvirke fangst per fisker, men figuren sier likevel noe om effektivitetsutviklinga i norsk fiskerinæring.

I 1990 var gjennomsnittlig fangst per fisker i underkant av 60 tonn. Tilsvarende for 2007 er i underkant av 180 tonn fangst per fisker

Figur 4.13 Utvikling i totalt antall fartøy 1990–2007

Figur 4.13 Utvikling i totalt antall fartøy 1990–2007

Kilde: Fiskeridirektoratet

I perioden 1990 til 2000 er tallet på merkeregistrerte fiskefartøy redusert med 25 pst., fra 17 391 fartøy til 13 017 fartøy. I perioden 2000 til 2007 gikk tallet på merkeregistrerte fartøy ytterligere ned med 46 pst., til 7 041 fartøy.

Tallet på fartøy mellom 10-14,99 meter og 21-27,99 meter har vært tilnærmet uendret i perioden 2000–2007, mens det innenfor de andre størrelses­gruppene har vært en reduksjon. Antall fartøy under 10 meter ble redusert med 5 632 fartøy i denne perioden.

Hovedtrekk i utviklinga i årene 2000–2007 har vært følgende:

  • I 2004 ble det innført et årsgebyr for å stå registrert i Merkeregisteret. Dette forklarer en del av den kraftige reduksjonen i antall registrerte fartøy fra 2003 til 2004.

  • Reduksjonen i antall fartøy kan også tilbakeføres til sletting av små kystfartøy som ikke var aktive i fiske.

  • En kondemneringsordning for mindre kystfiskefartøy med deltakeradgang i lukkede fiskerier ble innført sommeren 2003. Ordninga blir administrert av Innovasjon Norge.

  • Fra 2004 fikk også større kystfiskefartøy (med en kvotelengde større enn 15 meter) tilbud om strukturkvoteordning.

  • Disse strukturkvoteordningene ble i 2005 erstattet av en strukturkvoteordning som gjør det mulig å overføre kvoter fra et fartøy til et annet dersom fartøyet kvoten tas fra blir kondemnert.

Mens antall fartøy har gått ned de siste femten årene, har samlet motorkraft gått opp. Utviklinga i motorkraft kan brukes som en indikator for fiskeflåtens fangstkapasitet. Undersøkelser gjort av SINTEF konkluderer med at til tross for nedgang i tallet på fiskefartøy har flåtens fangskapasitet økt sterkt på 1990-tallet, om lag 70 pst. i havfiskeflåten og 30 pst. i kystfiskeflåten. Dette skyldes i stor grad teknologisk utvikling.

Videre har gjennomsnittlig antall driftsdøgn økt noe, fra 227 døgn i 2003 til 231 døgn i 2006.

Tabell 4.4 Gjennomsnittlig antall driftsdøgn fordelt på størrelsesgrupper 2003–2006

Gjennomsnittlig antall driftsdøgn

Fartøygruppe

2003

2004

2005

2006

8-10 meter

206

185

205

216

10-15 meter

211

192

218

227

15-21 meter

232

225

225

234

21-28 meter

247

237

250

234

28 meter og over

293

288

270

259

Totalt

227

212

228

231

Kilde: Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser

Strukturkvoteordningene er utformet for å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget gjennom å samle flere tillatelser på ett fartøy. Tabell 4.5 viser utvikling i antall tillatelser på tre tidspunkter: 30.12.2006 (under strukturpausen), 30.12.2007 (rett etter strukturpausen) og 30.6. 2008. Antall tillatelser har gått ned i alle gruppene.

Tabell 4.5 Oversikt over utvikling i antall tillatelser (aktive/passive), utvalgte grupper.

Antall tillatelser

Type tillatelse

Tall per 30. 12. 2006

Tall per 30.12. 2007

Tall per 30. 06. 2008

Ringnotgruppa > 90 fot

85

83

80

Pelagisk trålgruppa

40

40

36

Torsketrålgruppa

61

55

51

Seitrålgruppa

10

10

9

Konvensjonelle havfiskefartøy

47

45

40

Konvensjonelle kystfartøy

2 354

2 325

2 071

Kilde: Oversikten er basert på opplysninger hentet fra Fartøy- og deltakerregisteret. Tallene er per 7. august 2008.

Figur 4.14 Samlet landet kvantum og førstehåndsverdi
 norske fartøy 1990–2007 (ekskl. tang og tare).
 Tallene for 2007 er foreløpige

Figur 4.14 Samlet landet kvantum og førstehåndsverdi norske fartøy 1990–2007 (ekskl. tang og tare). Tallene for 2007 er foreløpige

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Fangstuttaket i norske fiskerier (ekskl. tang og tare) har siden 1992 variert mellom 2,3 og 2,9 mill. tonn. Kvantum er økt fra 2006 til 2007. Dette skyldes økt fangst av pelagiske fisk. Verdiutbyttet på­virkes av tilbud og etterspørsel i et internasjonalt marked hvor Norge er en av mange aktører.

På 1990-tallet var det en jevn og solid vekst i verdiutbyttet, mens det var et betydelig fall fra 2002 til 2003. Etter 2003 har det vært en jevn øk­ning i verdiutbyttet. Førstehåndsverdien for 2007 ble 12 mrd. kroner. Dette er litt høyere enn i 2006. Prisene på viktige fiskeslag som makrell og sild fortsatte å synke fra 2006 til 2007, samtidig fortsatte prisene å øke på viktige fiskeslag som torsk, hyse og sei.

Prisene for et viktig fiskeslag som torsk ser ut til å fortsette å øke i 2008, mens prisene for hyse og sei er redusert hittil i 2008. Prisutviklinga for sild og kolmule så langt i 2008 viser nedgang, mens fiske etter makrell ikke er kommet i gang ennå (per ultimo mai 2008).

Trygghet og kvalitet

Norsk sjømat er helsemessig trygg, og holder jevnt over en god kvalitet. Likevel har det vært avdekket tilfeller av dårlig hygiene i fiskemottak og videreforedlingsbedrifter. Det er derfor nødvendig at myndighetene opprettholder oppmerksomheten når det gjelder sjømattilsyn. Mattilsynet gjennomfører vinteren 2008/2009 tilsynskampanjen, ”Fersk fisk”, med vekt på tilsyn med hygiene og kvalitet. Både fiskefartøy, fabrikkskip og fiskemottak skal besøkes.

Eksporten til Russland har utviklet seg positivt, ikke minst som et resultat av Mattilsynets løpende og gode dialog med russiske myndigheter. De russiske veterinærmyndighetene har dreid fra å konsentrere seg om fremmedstoffer, til i økende grad å konsentrere seg om smittestoffer. På oppdrettssiden er det bare virksomheter som er inspisert og godkjent av russiske veterinærmyndigheter som får eksportere til Russland. For pelagiske anlegg er det for tiden ingen slik godkjenningsordning, og eksporten går som normalt. Det kan ventes flere inspeksjoner fra russisk veterinærtje­neste, også av pelagiske anlegg/fartøy.

Det er et hovedelement i regjeringas sjømatpolitikk at norsk sjømat skal være trygg og av riktig kvalitet. God dokumentasjon av norsk sjømat er helt avgjørende for å opprettholde tilliten i markedene. Helt siden 1960-årene har NIFES samlet dokumentasjon av fremmedstoffer og nærings­stoffer i sjømat. Informasjonen er samlet i en sjø­matdatabase. Denne informasjonen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å fylle informasjons kravene i markedene og i 2007 ble den første studien av fremmedstoffer i villfisk satt i gang, på norsk vår­gytende sild (NVG sild). I en slik studie tar en ut et visst antall prøver av arten, på alle fangstfelt gjennom hele fangstsesongen, og undersøker alle relevante fremmedstoffer. Når en slik grunnlagsstudie er opprettet, kan vi si at vi kjenner dagens tilstand for fremmedstoffer og dermed mattryggheten for disse artene. Oppfølgende overvåking kan basere seg på et mye mindre antall prøver. Alle kommer­sielt viktige fiskearter bør ha et tilstrekkelig datagrunnlag for å ivareta mattryggheten. I 2008 kjøres slike undersøkelser for makrell og blåkveite.

Gjennom e-sporingsprosjektet ”På sporet” som ble startet i 2006 og videreføres til 2011, vil myndighetene legge til rette for bedre sporing gjennom hele verdikjeden. For fiskerinæringa er sporing særlig viktig fordi EU trolig vil innføre krav om dokumentasjon på at fisken er lovlig fanget, og da vil sporing være et nød­vendig, om ikke tilstrekkelig verktøy. Forbrukernes ønsker om bedre merking av matvarer gjør det også nødvendig å kunne spore matens opprinnelse.

Det norske regelverket for sjømat blir utformet i samsvar med internasjonalt regelverk. EUs nye regelverk om hygiene og kontroll trådte i kraft i EU 1. januar 2006. Regelverket har som mål å sikre at aktørene i matproduksjonskjeden tar ansvar for mat­trygghet, og at det gjennomføres effektiv offentlig kontroll med aktørene. Stortinget har vedtatt dette regelverket også i Norge. Dette vedtaket vil bli gjennomført når EUs regelverk innlemmes av det islandske Allting. Dette vil tidligst kunne skje høsten 2008. Næringa er informert om situasjonen, og foreløpig ser det ikke ut til å medføre handelshindringer for de norske aktørene.

Bærekraftig havbruk

Helse- og miljøtilstanden i norsk havbruksnæring er generelt sett god, særlig sett i lys av veksten i produksjonen. Dette er en følge både av næringas bevisstgjøring innen helse- og miljøområdet og myndighetenes kontroll av konsesjonsvilkårene.

Både på helse- og miljøområdet er det imidlertid noen utfordringer som myndighetene er oppmerksomme på. Dette gjelder særlig rømming, lakselus, pankreassykdom hos laks, infeksjon med francisellabakterien i oppdrettstorsk og situasjonen i Hardangerfjorden.

Rømming er ei av de største miljøutfordringene innen norsk havbruk. Det er knyttet store forvaltningsmessige utfordringer til genetikk, økologi og spredning av sykdommer. Arbeidet med rømt oppdrettfisk er derfor høyt prioritert og det jobbes på bred front for å få ned rømmingstallene. Røm­mingstallene har gått ned i 2007 og 2008 sammenlignet med 2006 og 2005. Målet er at rømming skal holdes på et minimum.

Figur 4.15 Rømming av laks og regnbueørret. 1993–2008
 (i 1000 stk) Tall for 2008 inkluderer innrapportert rømming
 ultimo juni

Figur 4.15 Rømming av laks og regnbueørret. 1993–2008 (i 1000 stk) Tall for 2008 inkluderer innrapportert rømming ultimo juni

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet.

Endelig rømmingstall i 2006 ble 935 000 (920 000 laks og 15 000 ørret). Endelige rømmingstall i 2007 ble 618 000 (303 000 laks og 315 000 ørret). Foreløpige tall for 2008 er 13 000 (12 400 laks og 600 ørret).

Endelige tall for 2007 viser at det rømte 70 000 stk. oppdrettstorsk. Dette er en nedgang fra 290 000 stk. oppdrettstorsk i 2006. Det har også vært en nedgang i rømte marin fisk fra 2006 til 2007. Per ultimo juni 2008 er det registrert en samlet innrapportering av rømt oppdrettstorsk på 83 000 stk i 2008.

Fiskehelse og fiskevelferd

Helsesituasjonen i havbruksnæringa er generelt god og Norge er i all hovedsak fri for de fleste sykdommene som i internasjonal sammenheng betraktes som de alvorligste for fisk, skjell og krepsdyr. Det er likevel en bekymringsfull utvikling innen noen områder. Dette krever økt forsk­ning og innsats fra myndighetenes og oppdrettsnæringas side.

Forekomsten av pankreassykdom (PD) i lakseoppdrett økte i 2007, og sykdommen har blitt spredt til nye områder. Andre sykdommer slik som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos laks og infeksjoner med Francisella philomiraga (francisellose) i torskeoppdrett øker også i omfang og utbredelse. I tillegg kommer enkelte produksjonslidelser der hovedutford­ringa er fiskevelferd.

Det har i 2007 vært utbrudd av viral hemoragisk septikemi (VHS) i oppdrettsanlegg i en fjord på Sunnmøre. Sykdommen var til da ikke registrert i Norge siden 1974. Omfattende bekjempelsestiltak ble satt i verk for å hindre spredning til andre oppdrettsanlegg. Sommeren 2008 ble sykdom påvist på ytterligere ett oppdrettsanlegg i området tilhørende samme bedrift.

Bakteriesykdommer utgjør et mindre problem innen oppdrett av laksefisk. En gjennomvaksinert populasjon bidrar til lav forekomst av bakterielle sykdommer og beskjedne tap. Hos torsk og andre marine arter er enkelte infeksjoner forårsaket av bakterier et økende problem. Dette har dels sammenheng med at det er andre varianter av bakterier som gir sykdom hos marine arter enn hos laks, noe som gjør at det må ut­vikles egne vaksiner for disse artene. Bakterien Francisella philomiraga ser ut til å kunne bli en betydelig utfordring i torskeoppdrett, og det er usikkert hvor effektiv en eventuell vaksine vil være mot infeksjoner med denne bakterien.

Den totale bruken av antibiotika er mer enn halvert fra 2006 til 2007. Torskeoppdrett, som stod for halvparten av antibiotikabruken i 2007, har også hatt en halvering av forbruket siden 2006.

Tapstallene fra Fiskeridirektoratets produksjonsstatistikk viser at i 2007 var tapet i sjø på 8,7 pst. Dette er en liten økning siden 2006. Tallet er ikke urovekkende, men det innebærer likevel et helse- og velferdsproblem, samtidig som det medfører økonomiske tap for havbruksnæringa.

Det rapporters fortsatt om problemer for villfisk som følge av mye lakselus i enkelte områder. Fiskeri- og kystdepartementet følger denne utviklinga nøye og har i 2008 fastsatt en revidert lakselusforskrift som gir forvaltninga flere verktøy i innsatsen mot lakselusproblemene.

Etisk produksjon og god fiskevelferd gjennom hele verdikjeden har høy oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Det arbeides kontinuerlig med å innarbeide velferdskrav i regelverket basert på tilgjengelig kunnskap. Kompetanse i alle ledd i verdikjeden er en viktig forutsetning for å ivareta god fiskevelferd, og det er gjennomført opplæring om fiskevelferd.

4.3 Kystforvaltning

Sjøtransport og havner

Krav til sikkerhet og terrorberedskap i havnene – Havnesikkerhetsdirektivet

Utvikling i internasjonal terrorisme har ført til økt oppmerksomhet om samfunnssikkerhet. FNs sjø­fartsorganisasjon IMO etablerte i 2002 et nytt regelverk i SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs) kapittel XI-2 og ISPS-koden (IMOs internasjonale regelverk for sikring av havneterminaler). EU har innført IMOs regelverk gjennom forordning 725/2004 og 884/2005. Målet med regelverket er primært å forbedre sikker­heten mot terrorisme. EU vedtok i tillegg i 2005 et direktiv om bedre havnesikkerhet. Formålet med direktivet er å bidra til økt sikkerhet og terrorberedskap i de delene av havna som ikke omfattes av forordning 725/2004.

Direktivet om havnesikkerhet ble gjennomført i Norge ved forskrift av 3. juli 2007 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger m.v. Forordning 884/2005 om prosedyrer for gjennomføring av inspeksjoner innen sjøsikkerhet ble gjennomført i norsk rett gjennom denne forskriften.

Per februar 2008 var sikkerhetsplaner for 630 havneanlegg i Norge innrapportert til IMOs database. 532 havneanlegg er ferdig verifisert og har fått godkjenningsbevis (Statement of Compliance), 30 er klare til verifikasjon. Kystverket fører tilsyn med at havnene oppfyller kravene i regelverket.

Sjøsikkerhet og oljevernberedskap

Merking av farleier

Navigasjonsinnretningene omfatter fyr, lykter, lanterner, indirekte belysning (flomlys), lysbøyer, faste merker, staker og radarsvarere. Det er om lag 20 000 innretninger. Av disse sender om lag 5 000 aktivt ut lyssignal eller signal som vises på radar, mens de øvrige er passive i sin virkemåte.

Tabell 4.6 Type og antall innretninger for navigasjonsveiledning

Innretning

Antall

Fyr

115

Fyrlykter

1 967

Lanterner

2 972

Flomlys/indirekte belysning

512

Faste merker

12 567

Lysbøyer

130

Staker

1 893

Radarsvarere

71

DGPS sendestasjoner

12

Lostjenesten

Den lospliktige trafikken i 2007 har samlet økt med 4,5 pst. i forhold til 2006.

Tabell 4.7 Oversikt over utviklinga innenfor lostjenesten

Trafikkstatistikk

Pr. 31.12.2006

Pr. 31.12.2007

Endring i antall.

Endring i pst.l

Årsavgift fartøy1

270

279

+9

+3,3 pst.

Skipperbevis (seilaser) totalt2

58 324

60 920

+2 596

+4,5 pst.

Antall losoppdrag

45 786

49 040

+3 254

+7,1 pst.

Dispensasjoner

1 931

1 952

+21

+1,1 pst.

Seilas på farleibevis3

10 962

9 928

-1 034

-9,4 pst.

1 Årsavgifta dekker et ubegrenset antall gebyrpliktige seilaser i løpet av et kalenderår, og ordninga kan brukes av alle losgebyrpliktige fartøyer.

2  Skipperbevis er et dokument som viser utført betalingspliktig seilas uavhengig av om los benyttes eller ikke.

3  Med farleibevis kan en ellers lospliktig seilas foregå uten los om bord. Farleibevis er knyttet opp til person, fartøy og farlei og utstedes som tegn på at navigatøren oppfyller visse kvalifikasjonskrav.

Trafikksentraler, navigasjonshjelpemidler og meldings- og informasjonssystemer

Tabell 4.8 Status for trafikksentraler, navigasjonshjelpemidler og meldings- og informasjonssystemer

Beskrivelse

Status

Trafikksentraler (VTS)

VTS-tjenesten bygger på informasjon fra bl.a. radar for overvåking av farvann, AIS-nettet, fartøyrappor­tering (herunder SafeSeaNet), kommunikasjon med skip, kamera og meteorologiske stasjoner).

Det er etablert fem trafikksentraler: Horten, Brevik, Kvitsøy, Fedje og Vardø

Navigasjonshjelpemidler

DGPS (Differential Global Positioning System) distribuerer korreksjoner til GPS-signaler. Brukerne oppnår høyere posisjonsnøyaktighet og mottar integritetsvarsel (varsel ved feil i GPS-systemet).

Det er 12 DGPS-stasjoner langs norskekysten.

Automatisk identifikasjonssystem (AIS) er basert på utveksling av informasjon (identitet, posisjon, hastighet, kurs, last, m.m.) mellom skipene samt til landbaserte stasjoner.

Det er etablert et nettverk av landbaserte AIS-basestasjoner bestående av 36 stasjoner. I tillegg er det etablert prøvedrift på Bjørnøya.

Langtrekkende informasjon og sporing (LRIT) er et nytt langtrekkende system for identifikasjon og sporing av fartøy.

LRIT-systemet skal ha global dekning og er planlagt operativt innen 31. desember 2008. FNs maritime organisasjon IMO har etablert regler for hvilken rettighet flaggstat, kyststat og havnestat skal ha til å motta LRIT-informasjon.

LORAN-C (LOng RAnge Navigation) er et bakkebasert navigasjonssystem. Brukerne kan bruke Loran-C til posisjonering, navigasjon og overføring av nøyaktig tid/frekvens.

Norge driver fire Loran-C-stasjoner. Disse stasjonene dekker Nordvest-Europa sammen med stasjoner i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og på Færøyene. Internasjonalt vurderes en videreutvikling til e-Loran og bruk av Loran som backup til satellittbaserte navigasjonssystemer.

Meldings- og informasjonssystemer

Bølge-, vind- og strømvarsel.

Det er etablert varsling for områdene Stad, Trondheimsleia, Sletta/Boknafjorden, Nyhavna/Hustadvika og Vestfjorden.

Ismeldingstjenesten.

Gir informasjon om isforhold i norske farvann på strekningen svenskegrensen til Kristiansand, inkludert Oslofjorden.

Navigasjonsvarsel (NAVCO).

Kystverket er nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler (NAVCO) og utarbeider navigasjonsvarsler for Norge.

SafeSeaNet – et europeisk rapporterings- og meldingssystem om bl.a. farlig og forurensende last.

Det norske rapporteringssystemet drives av Kystverket. Kystverket bidrar aktivt til å utvikle system og løsninger for det europeiske systemet.

Oljevernberedskap

Den samlede nasjonale oljevernberedskapen består av private virksomheters beredskap (særlig petroleumsvirksomhetenes beredskap), kommunenes beredskap og den statlige beredskapen. Kystverket har det operative ansvaret for den statlige oljevernberedskapen, og har oljevernutstyr i beredskap på 25 depot langs kysten (16 hoveddepot og ni mellomdepot) og på fire oljevernfartøy. Kystverket har også oljevernutstyr i beredskap på ni kystvaktfartøy. I tillegg er Norge part i flere internasjonale avtaler, både med naboland og med landene rundt Nordsjøen, om bistand under oljevernaksjoner.

Seilingsleier

Fiskeri- og kystdepartementet fremmet et forsalg for IMO i 2006 om etablering av seilingsleier utenfor territorialfarvannet fra Vardø til Røst. Forslaget ble akseptert av IMO i desember 2006 og iverksatt 1. juli 2007. Seilingsleisystemet ligger om lag 30 nautiske mil fra kysten og består av åtte systemer for trafikkseparasjon knyttet sammen av sju anbefalte ruter.

5 Fornying, organisasjons- og strukturendringer under Fiskeri- og kystdepartementet

5.1 Fornying, brukerretting og effektivisering av forvaltninga

Fiskeri- og kystforvaltninga skal være brukerorientert og effektiv. Viktige områder har derfor vært effektiv organisering, regelverksutvikling og regelforenkling, delegasjon av myndighet og utvikling av gode IKT-løs­ninger.

I det kontinuerlige arbeidet med revisjon av eksisterende regelverk og utforming av nytt, legger departementet vekt på at dette skal være så oversiktlig og lett tilgjengelig som mulig.

Den nye havressursloven er nå vedtatt av Stortinget, og vil tre i kraft fra 2009. Loven innebærer en modernisering og forenkling av regelverket for forvaltninga av viltlevende marine ressurser.

Havnenes driftsbetingelser og utviklingsmuligheter betyr mye for sjøtransportens konkurranseevne og for næringsutviklinga. Regjeringa har 27. juni 2008 lagt fram forslag til ny havne- og far­vanns­lov for Stortinget. Lovforslaget legger til rette for styrket sjøsikkerhet og god framkommelighet for sjøtrafikken langs kysten. Forslaget skal også gi havnene mulighet til å drive effektivt, samtidig som det skal stimulere kommunene til å satse på havnedrift.

I samarbeid med etatene har departementet gjennomgått regelverk og informasjonskrav som stilles til næringslivet. Det var Nærings- og handelsdepartementet som gjorde opptaket til gjennomgangen av regelverket. Målet med gjennomgangen er å redusere den økonomiske byrden for næringslivet. Foreslåtte tiltak fra departementets side kan leses i ”Tid til nyskaping og produksjon” som ble offentliggjort i august 2008.

På IKT-området arbeides det videre med å legge til rette for elektronisk innrapportering, opprydding i registre og å få på plass løsninger som innebærer forenkling for brukere og publikum.

Det er et mål at alle henvendelser fra private og næringsdrivende skal behandles innen tre måne­der. For å nå dette målet har Fiskeridirektoratet, Kystverket og avdelingene i departementet siden høsten 2004 rapportert jevnlig om restanser og saksbehandlingstid. Denne oppfølginga har ført til at saker som er eldre enn tre måneder er betydelig redusert. Departementet vil fortsette denne kontrollen.

5.2 Nofima AS

Det nye forskningskonsernet Nofima AS er en sammenslåing av Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS. Nofima AS var endelig etablert og operativt fra 1. januar 2008. Det nye instituttet hadde ved etableringa om lag 450 ansatte. Instituttets hovedkontor er i Tromsø og selskapet har tre forskningsutførende datterselskaper på Ås, i Bergen og i Tromsø.

Datterselskapet i Bergen er opprettet ved at dagens avdeling av Fiskeriforskning i Bergen (tidligere Sildemel- og sildoljeindustriens forskningsinstitutt) utfisjoneres til eget selskap. Fiskeriforsk­nings avdeling i Tromsø og dagens Akvaforsk er fusjonert og utgjør datterselskapet med hovedkontor i Tromsø. Dette datterselskapet inkluderer også forskningsstasjonene på Sunndalsøra og Averøy som i dag ligger i Akvaforsk. Matforsk AS sin virksomhet utgjør datterselskapet på Ås. Norconserv AS er et 100 pst. eid datterselskap av datterselskapet i Tromsø. Aktiviteten ved dagens lokaliteter vil bli videreført.

Ved den endelige etableringa er eiersammensetninga i Nofima AS følgende: Staten v/Fiskeri- og kystdepartementet 56,8 pst., Stiftelsen for landbrukets næ­ringsmiddelforskning 33,2 pst. og Akvainvest Møre og Romsdal AS 10 pst. Det er inngått en intensjonsavtale mellom staten og Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning om at staten skal redusere sin eierandel gjennom et statlig nedsalg, men likevel slik at staten etter nedsalget skal eie mer enn 50 pst. av Nofima AS. Nofima AS eier sine datterselskaper i Bergen, Tromsø og Ås 100 pst. Det er lagt til grunn at Nofima AS skal eie mer enn 2/3 av datterselskapene.

6 Nordområdetiltak under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde

De marine levende ressursene i nord er grunnlaget for næringsrettet tilstedeværelse og aktiv forvaltnings- og forskningsinnsats i store deler av våre nordområder. Viktige fiskeslag som den norsk arktiske torsken har deler av eller hele sin livssyklus i Norskehavet og Barentshavet. Verdien av fiskeriene i nord, størrelsen på de norske havområdene og godt forvaltede fiskebestander gjør Norge til en fiskeristormakt og fiskeriene til en betydelig sektor innenfor norsk økonomi.

Et effektivt internasjonalt samarbeid om delte fiskebestander er en grunnpilar i norsk fiskeriforvaltning. Samarbeidet med statene rundt Nordøst-Atlanteren er godt forankret regionalt i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) og bilateralt med en rekke land. Fiskerisamarbeidet med Russland om fellesbestander i Barentshavet står helt sentralt.

Økende sjøtransport i nordområdene og perspektivene knyttet til nordområdene som energiprovins gir nye utfordringer når det gjelder sjø­sikkerhet og oljevernberedskap. Forebyggende sjøsikkerhetstiltak er etablert. I tillegg videreut­vikles kunnskap og ferdigheter når det gjelder oljevernberedskap blant annet i kulde og mørke for å kunne begrense skadene ved en eventuell ulykke. Fiskeri- og kystdepartementet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid, både i internasjonale organisasjoner og bilateralt med blant annet Russland og EU, for å utvikle rammebetingelsene og styrke sjøsikkerheten og oljevernberedskapen.

Både mulighetene og utfordringene i nord henger i betydelig grad sammen med tilgangen til og forvaltninga av rike naturressurser.

6.1 Oversikt over nordområdeinnsatsen under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde

Norge har en over hundreårig tradisjon for forskning og overvåking av de levende ressursene og det marine miljøet i nord, der Havforskningsinstituttet er den største aktøren med et samlet budsjett for nordområde­innsats i 2008 på om lag 290 mill. kroner, finansiert både fra Fiskeri- og kystdepartementet og Norges forsk­ningsråd. Havforskningsinstituttet har en egen avdeling i Tromsø.

I Tromsø er det også flere viktige institusjoner med tilknytning til Fiskeri- og kystdepartementet. Nofima AS, holdingselskapet for den næringsret­tede forskninga innenfor den blå-grønne sektoren, MABIT-programmet (Marin Bioteknologi i Nord-Norge) og Marbank (Marin biobank). Det satses også på utvikling av bioprospekteringsbasert kompetanse med tilhørende næringsutvikling. Selv om institusjonene og arbeidet som utføres er knyttet til nasjonale oppgaver og ansvar, vil dette være et kompetansegenererende virkemiddel regionalt og kunne ha stor betydning for næringsutvikling i nord.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) overvåker fremmedstoffer i fisk fra de nordlige havområdene og fra oppdrettsnæringa. Den delen av virksomheten som er knyttet til nordområdene er i 2008 anslått til i underkant av 10 mill. kroner.

Myndighetene har en betydelig kontroll- og forvaltningsaktivitet knyttet til havbruk, fiske og fangst. Fiskeridirektoratet har delegert dette ansvaret til sine regionkontorer, og det er ett regionkontor i hvert av de tre nordligste fylkene. En vesentlig del av kontroll- og oppfølgingsvirksom­heten foregår imidlertid i direktoratet sentralt. Spesielt knytter det seg stor aktivitet til det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (UUU-fisket). Forsvarlig forvaltning og bærekraftig utnyttelse av de rike fiskeressursene i norske jurisdiksjonsområder gjør aktiv og kontinuerlig innsats mot UUU-fisket helt nødvendig. I global målestokk er fiskeriene i Barentshavet godt forvaltet og framstår som ett av verdens sentrale og verdifulle marine øko­systemer.

Fiskeridirektoratet samarbeider med russiske myndigheter på flere områder, ikke minst med tanke på felles innsats mot UUU-fisket. Under Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon møtes representanter for norske og russiske fiskerimyndigheter jevnlig i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren (DPU). Utvalget drøfter konkrete spørsmål innen ressurskontroll, utveksling av landingsinformasjon, spørsmål om omregningsfaktorer, omlasting og inspeksjoner med mer. Under DPU er det opprettet et underutvalg som skal utveksle informasjon knyttet til beviskrav innen fiskerikriminalitet. Det er også opprettet arbeidsgrupper med deltakere fra Fiskeridirektoratet, Kystvakta, de russiske grensevaktstyrkene og det russiske fiskeribyrået som blant annet vurderer omfanget av overfiske og utveksler informasjon om enkeltfartøy. Fiskeridirektoratet har økt samarbeid med andre etater som Toll- og avgiftsdirektoratet og skattetaten i den hensikt å avdekke urapportert fiske og omsetning av produkt fra slik virksomhet.

Kystverket har ansvar for den maritime infrastrukturen som inkluderer fiskerihavner, farleier og navigasjonstjenester og andre maritime tjenester som lostjenester og trafikksentraltjenester (VTS). I tillegg har Kystverket ansvar for statens beredskap mot akutt forurensing, medregnet slepebåtberedskap i nord. Kystverkets samlede innsats knyttet til dette området er i 2008 beregnet til i overkant av 360 mill. kroner.

Marint verdiskapingsprogram skal styrke kunnskapsgrunnlaget og bistå bedrifter i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering. Programmet skal fremme verdiskapinga i sjømatnæringa og stimulerer næringa til å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer. Programmet ble i 2007 utvidet for å styrke arbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder, og det er et viktig bidrag til næringsutvikling i nord.

Ei rekke av bevilgningsøkningene som regjeringa foreslår under Fiskeri- og kystdepartementets område går til tiltak i nordområdene. På forsk­ningssiden foreslås det å styrke MAREANO med til sammen 18,9 mill. kroner hvorav 6,3 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, det foreslås at marin bioprospektering får en økning på 10 mill. kroner og det settes av ytterligere 3 mill. kroner til videre prosjektering og kvalitetssikring av et eventuelt nytt isgående forskningsfartøy. Videre foreslås det å øke innsatsen mot UUU-fiske gjennom ei økt bevilgning på 10 mill. kroner. I tillegg er bevilgninga til oljevern foreslått økt med 88 mill. kroner og deler av dette vil gå til nordområ­dene. Det er også foreslått å øke Fiskeri- og kystdepartementets bevilgning til slepefartøy i Nord-Norge med 74 mill. kroner for 2009 for å kunne leie inn ett nytt slepefartøy som erstatning for ett av Kystvaktas nåværende fartøy.

6.2 Oppfølging av nordområdestrategien

Regjeringas nordområdestrategi ble lagt fram 1. desember 2006. Fiskeri- og kystdepartementet har fulgt opp strategien på en rekke tiltaksområder:

  1. Utredning av behovet for nytt, isgående forskningsfartøy for å øke den helårige norske tilstedeværelsen i nordlige farvann

    • Ei arbeidsgruppe har utredet det faglige behovet for isgående forskningsfartøy kapasitet og ulike alternativer. Arbeidsgruppas rapport ble overlevert i juni 2007.

    • Det ble bevilget 5 mill. kroner til prosjektering av isgående forskningsfartøy i budsjettet for 2008. Kostnadene for et eventuelt nytt fartøy anslås å overstige 500 mill. kroner, og prosjekteringa må derfor gjennom det etablerte systemet med ekstern kvalitetssikring som består av to kvalitetssikringsrunder, KS1 og KS2. Det foreslås ei bevilgning på 3 mill. kroner i budsjettet for 2009 for å dekke videre arbeid med prosjektering og kvalitetssikring.

    • Det er satt ned et prosjektsekretariat som har fått i oppdrag å utarbeide nødvendig materiale for å kunne foreta en ekstern kvalitetssikring i konseptfasen (KS1). Det er ventet at kvalitetssikringa er ferdig i løpet av høsten 2008 eller tidlig i 2009. Dette materialet vil være et viktig beslutningsgrunnlag for å velge om en skal gå videre med å prosjektere et nytt isgående forskningsfartøy.

  2. Styrket sjøsikkerhet i farvannene rundt Svalbard blant annet ved å gjøre havne- og farvannsloven gjeldende og innføre en pliktig kjentmannstjeneste

    • Fiskeri- og kystdepartementet har gjort havne- og farvannsloven gjeldende på Svalbard fra 1. mai 2008. Fra samme tidspunkt gjelder forskriften om ankomst og avgangsmeldinger for Svalbard. I tillegg er det fastsatt særskilt forskrift for Svalbard om rapporteringsplikt for fartøyer og det er fastsatt seilingsregler for innseilinga til Svea. Kystverket vil utføre en risikobasert gjennomgang av fyr- og merketjenesten på øygruppa, og gjennomgå cruisetrafikken med tanke på å iverksette ytterligere tiltak for å styrke sjøsikkerheten.

    • Kystverket har på oppdrag fra departementet utredet muligheten for å opprette en formalisert kjentmannstjeneste med hjemmel i losloven. Det gjenstår noen risikovurderinger før et forskriftsforslag kan sendes på høring.

  3. Styrket samarbeid med russiske og andre lands myndigheter i kampen mot det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (UUU-fiske), med særlig relevans for Barentshavet

    • I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringa å styrke arbeidet mot UUU-fiske med ytterligere 10 mill. kroner.

    • Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonens havnestatsregime og nasjonale lovendringer for skjerpet kontroll med landinger av all frossen fisk er innført. Dette følges opp med konkrete kontrolltiltak.

    • Ei norsk-russisk arbeidsgruppe er etablert for å vurdere omfanget av UUU-fiske i Barentshavet.

    • Nye omorganiseringer i fiskeriforvaltninga på russisk side skaper utfordringer i etablering og vedlikehold av rutiner for sam­arbeid.

    • Det er inngått avtaler om kontroll av fiskeressursene bilateralt med EU-kommisjonen og med 16 stater.

    • Bruken av elektroniske virkemidler i ressurskontrollen skal styrkes.

    • Tiltak for å utvikle et system for å dokumentere lovlig fangst skal prioriteres høyt i 2009. EU innfører nye regler fra 1. januar 2010 som innebærer at all villfanget fisk og produkter fra villfanget fisk som skal eksporteres fra Norge til EU må ha fangstsertifikat. Det gjelder fisk som er fanget av både nors­ke og utenlandske fartøy.

  4. Styrket innsats for å følge opp helhetlig forvaltningsplan gjennom kartlegging og overvåking av havmiljøet og forskning på økosystemene og hvordan disse påvirkes av menneskelig virksomhet

    • St.meld. nr. 8 (2005–2006) om helhetlig forvaltningsplan følges opp kontinuerlig av styringsgruppa for helhetlig forvaltning av det marine miljø i norske havområder (ledet av Miljøverndepartementet). Høsten 2006 ble det dessuten etablert a) ei rådgivende gruppe for koordinering av overvåkinga av havområdene, b) et forum for miljørisiko og c) et faglig forum. Disse gruppene leverte sine første statusrapporter til styringsgruppa våren 2007. Rapporteringa er fulgt opp i 2008. Flere av de øvrige tiltakene i forvaltningsplanen er igangsatt.

    • Systematisk kartlegging av havbunnen i nordområdene gjennom MAREANO-prosjektet ble igangsatt i 2005. I budsjettet for 2009 blir bevilgninga til prosjektet styrket med 6,3 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og tilsvarende beløp over Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet. Dette innebærer at samlet budsjettramme for programmet i 2009 er 51,5 mill. kroner. Med dagens bevilgningsnivå vil MAREANO ha kartlagt og opparbeidet data for de prioriterte områdene i FLB (Nordland VII, Troms II og Eggakanten) i løpet av 2010.

    • Det er tatt initiativ til styrket havmiljøsam­arbeid med Russland for å fremme helhetlig forvaltning av hele Barentshavet, parallelt med oppfølging av helhetlig forvaltningsplan på norsk side.

  5. Styrket kartlegging, overvåking og forskning på klimaendringer og miljøgifter i nordområdene

    • Havforskningsinstituttets økosystemtokt har fått økt kvalitet, det registreres flere parameter enn før og relevans i forhold til registrene er blitt bedre. Samarbeidet med Russland dekker Barentshavet på en god måte.

    • Virksomheten til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatsforskning (NIFES) er blitt styrket i 2008, og regjeringa foreslår å styrke NIFES med ytterligere 2 mill. kroner i 2009. NIFES overvåker fremmedstoffer i fisk fra de nordlige havområdene og fra oppdrettsnæringa. Videre har Fiskeri- og kystdepartementet, sammen med fiskerinæ­ringa og Mattilsynet bevilget midler til overvåking av fremmedstoffer i blant annet sild, makrell og blåkveite i 2007 og 2008, noe som gjør at NIFES overvåkingsprogram er styrket.

    • Forskningskonsernet Nofima AS er formelt etablert fra 1.1.2008 og har sitt hovedkontor og ett av tre datterselskaper i Tromsø. Nofima AS vil legge stor vekt på marin forskning med utgangspunkt i nordområdene (fiskeri, havbruk, marin bioprospektering, fôr, mat).

  6. Kunnskaps- og utviklingsprosjekter under Barents 2020

    • I nordområdestrategien varslet regjeringa at den vil arbeide for et helhetlig sivilt overvå­kings- og varslingssystem for nordområ­dene. Fiskeri- og kystdepartementet har sammen med Utenriksdepartementet ledet arbeidet med å utrede behov for og muligheter med et slikt system. Utredninga har vist at Norge har utviklet mange delsystemer innen overvåking av blant annet skipsfarten, fiskeflåten, havmiljøet og innen meteorologi. Det som mangler, er imidlertid en overordnet koordinering, og å sette de ulike systemene sammen til et helhetlig bilde.

    • Etablering av et slikt system vil være viktig i en nasjonal sammenheng og ha en utenrikspolitisk dimensjon. Både EU og andre land arbeider med lignende systemer. Det er viktig å ha kvalitetssikret informasjon, framstilt på en tilgjengelig måte. Slik informasjon kan ha betydning på viktige områder for nasjonen, som for eksempel når det gjelder regulering av sjøtransporten, i fiskeriforvaltninga og i energi, miljø- og klimapolitikken.

    • SINTEF er gitt i oppdrag å utarbeide et grunnlag for en beslutning om helhetlig overvåknings- og varslingssystem.

  7. Økt innsats innen bioprospektering og utvikling av nye produkter basert på marine organismer

    • Det er i 2008 gitt tilskudd på til sammen 6,5 mill. kroner til kartlegging og utvikling av nye produkter basert på marine organismer gjennom MABIT-programmet og Marbank.

    • Satsinga på marin bioprospektering ble styrket med 5 mill. kroner i 2008 over budsjettet til Fiskeri- og kystdepartementet. I forslag til budsjett for 2009 foreslås det å øke bevilgninga til marin bioprospektering med 10 mill. kroner under Fiskeri- og Kystdepartementet.

    • Det er lagt fram ny havressurslov som også inkluderer regler for marin bioprospektering.

  8. Tilrettelegging for økt forskning på oppdrett av torsk og andre interessante marine arter

    • Torsk i oppdrett er et prioritert område i marint verdiskapingsprogram. Denne prioriteringa opprettholdes i 2009.

    • Sykdom er ei utfordring for videre vekst. Det er derfor i regi av torskenettverket satt i gang et eget prosjekt for å se på mulige tiltak for å bekjempe sykdom. Fiskeri- og kystdepartementet har i 2008 bevilget 0,5 mill. kroner i tilskudd til prosjektet.

    • For å stimulere til økt oppdrettsvirksomhet i Finnmark ble det i 2006 tildelt ti havbrukstillatelser for laks og ørret i fylket. I forbindelse med den planlagte tildelingsrunden for havbrukstillatelser i 2009, tas det sikte på å videreføre denne satsinga ved å tildele halvparten av tillatelsene til de tre nordligste fylkene.

  9. Jan Mayen

    • Fiskeri- og kystdepartementet ledet ei tverrdepartemental gruppe som så på hvilken type aktivitet det kan være aktuelt og relevant å ha på Jan Mayen, med og uten videre drift av Loran-C. Gruppa leverte en rapport høsten 2007. Gruppa legger til grunn at det vil være nok grunnlag for aktivitet på Jan Mayen i årene framover. Aktiviteten vil være knyttet til drift av Loran C, metrologiske observasjoner, ulike automatiserte tjenester som drift av en kystradiostasjon og vitenskapelige målinger. I tillegg vil det på sikt være aktuelt med aktiviteter knyttet til økende sjøtrafikk og forsknings- og mulige petroleumsaktiviteter.

    • Regjeringa foreslår å styrke bevilgninga med 5 mill. kroner i 2009 knyttet til merkostnader ved etablering av nytt strømaggregat.

  10. Sjøtransport – sikkerhet og beredskap

    • Etablering av seilingsleier utenfor territorialfarvannet på strekninga Vardø-Røst ble godkjent av IMO i desember 2006. Forskrift om trafikkseparasjonssystem i norsk økonomisk sone på strekninga mellom Vardø og Røst trådte i kraft 1. juli 2007.

    • Ny trafikksentral i Vardø har vært i drift siden 1. januar 2007.

    • Regjeringa foreslår å styrke bevilgninga til oljevernberedskap i nord med 88 mill. kroner i budsjettet for 2009. I tillegg foreslår regjeringa å bevilge 74 mill. kroner til innleide av slepefartøy som skal gå inn i den statlige slepebåtbered­skapen i Nord-Norge. Dette fartøyet skal erstattes av Kystvaktas fartøy som vil tas ut og frigjøres til andre oppdrag i perioden. Fra 2010 legges det opp til en styrking av slepeberedskapen i Nord-Norge til tre helårs slepefartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Kystverket vil imidlertid bli bedt om å utrede alternative løsninger med tilsvarende beredskapsnivå.

  11. Styrking av kunnskap om oljevernberedskap i arktiske strøk

    • Fiskeri- og kystdepartementet har satt i gang et arbeid med å lage en oversikt over pågående og planlagte prosjekter og annet arbeid knyttet til oljevernberedskap under forhold med is, mørke og høye bølger.

    • Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med å sette i gang et forprosjekt knyttet til teknologiutvikling av lenser for bruk under vans­kelige værforhold.

  12. Urfolk

    • Regjeringa oppnevnte 30. juni 2006 et utvalg som fikk i oppdrag å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark («Kystfiskeutvalget for Finnmark»). Kystfiskeutvalget leverte sin innstilling, NOU 2008: 5, 18. februar 2008, og denne er nå på høring med høringsfrist 1. desember 2008.

  13. Distriktspolitikk i nord

    • Ordninga med leveringsplikt for torsketrål­fartøy er innskjerpet, blant annet ved å innføre en bearbeidingsplikt for tilgodesette bedrifter på 70 pst. av torskeråstoff som kjøpes gjennom ordninga.

    • Det ble i 2006 og 2007 gjennomført ei prøve­ordning med distriktskvoter i Nordland, Troms og Finnmark. For 2008 ble det lagt opp til ei bifangstordning for kystflåten til erstatning for distriktskvoteordninga.

    • Marint verdiskapingsprogram ble i 2007 utvidet for blant annet å styrke arbeidet i fiskeriavhengige omstillingsområder, og programmet er dermed et viktig bidrag til næringsutvik­ling i nord.

Til forsiden