Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 1 (2008–2009)

FOR BUDSJETTÅRET 2009 — Utgiftskapitler: 1700–1795 Inntektskapitler: 4700–4799

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Omtale av særlige tema

6 Informasjonssaker

6.1 Endringer i befalsordningsdirektivet

Forsvarsdepartementet vil gjennomføre arbeidet med å justere befalsordningsdirektivet i 2009 i tråd med vedtatt langtidsplan. Det gjelder spesielt endringer i disponeringssystemet for å sikre større grad av fleksibilitet, kontinuitet og nødvendig kompetanseoppbygging på de lavere gradsnivåer. Dette innebærer at disponering av befal på gradsnivå fenrik og lavere får større innslag av beordring. For å sikre personellet og lokal arbeidsgivers forutsigbarhet i disponeringen, medfører tilpasningen normalavansement fra sersjant/kvartermester til fenrik, og en minimumstid som fenrik før opprykk til løytnant etter søknad mot stilling. Gjensidig forpliktende tjenesteplaner skal utarbeides gjennom dialog, slik at tilbeordret befal får en forutsigbar og kompetansebyggende beordringsperiode.

6.2 Evaluering av avdelingsbefalsordningen

Avdelingsbefalsordningen ble implementert 1. januar 2005. Antall avdelingsbefal skal økes ytterligere, ikke minst for å gi personell på korttidsengasjement mer forutsigbarhet mht. ansettelsesforholdet. Iht. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), skal avdelingsbefalsordningen evalueres innen utgangen av 2008. Dette arbeidet har pågått i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben våren 2008, med mandat å vurdere implementering og videreutvikling av ordningen. Evalueringsarbeidet baserer seg på spørreundersøkelser til avdelingsbefal, øvrig personell og Forsvarets ledere. Videre baserer det seg på dialog med kapitteleiere, enkeltavdelinger, avdelingsbefal, tillitsmannsordningen (TMO) og arbeidstakerorganisasjonene. Endelig rapport vil foreligge høsten 2008. I tråd med Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), vil det også være behov for å se nærmere på justeringer og videreutvikling av hele befalsordningen i Forsvaret.

6.3 Styrking av veteranenes rettigheter

Arbeidet med å styrke veteranenes rettigheter fortsetter i 2009. Personell som deltar i operasjoner i utlandet skal være trygge på at de skal få den oppfølgingen de har behov for. Det er en overordnet målsetting at veteraner snarest mulig skal tilbake til en normal situasjon hvor de benytter seg av samfunnets alminnelige ordninger, herunder helsetjenester. Som et ledd i dette utreder Forsvarsdepartementet lovfestet rett til oppfølging fra Forsvaret i inntil ett år etter endt tjeneste. Det er planlagt at lovfesting av denne retten skal fremmes Stortinget sammen med andre endringer i forsvarspersonelloven, herunder forslag om å styrke erstatningsvernet for veteraner. Videre vil den pågående styrkingen av psykologi-/psykiatrikapasiteten ved Forsvarets sanitet bli videreført i 2009.

6.4 Tilsyn med helsetjenester i utlandet

Forsvarets sanitet og Statens helsetilsyn har gjennomført et forberedende arbeid for å vurdere hvordan Helsetilsynet best kan føre tilsyn med Forsvarets helsetjenester relatert til operasjoner i utlandet. Dette arbeidet er basert på at et slikt tilsyn inntil videre må være avtalebasert ettersom det foreløpig ikke finnes hjemmel for denne type tilsyn i lovverket. Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet vil i dialog i løpet av høsten 2008 vurdere innføring av den foreslåtte løsningen. Dette vil bl.a. omfatte formål med et avtalebasert tilsyn, tema for tilsyn og de formelle rammene for tilsynet.

6.5 Implementering av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (2000)

I mars 2006 ble Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet (heretter kalt Resolusjon 1325) lagt frem. Handlingsplanen har som mål å styrke kjønnsperspektivet i Forsvarets virksomhet og Forsvarsdepartementet og Forsvaret jobber med å innarbeide dette i bl.a. operasjonsplanlegging, mandater, trening og utdanning, og i gjennomføring og evaluering av operasjoner. Implementering av militære observasjonslag (Military Observation Team – MOT 1325) med et særskilt ansvar for å følge opp målene i Resolusjon 1325 er et eksempel på tiltak i 2009.

Dette arbeidet skjer innenfor rammen av forsvarssamarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland – Nordic Supportive Defence Structures (NORDSUP). Det henvises også til regjeringens handlingsplan for implementering av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2006). Norge vil i 2009 starte forberedelse til og deployering av Gender Advisor og MOT 1325, som skal operere spesielt med kompetanse og oppdrag innenfor ivaretakelse av et kjønnsperspektiv i operasjoner i utlandet. Det er en ambisjon at MOT-teamet, som skal være det første innenfor et større nordisk pilotprosjekt, har en solid kvinnerepresentasjon. Det er forventet at dette pilotprosjektet vil gi effekt i form av mer målrettet ivaretakelse av lokalbefolkningens sikkerhet, viktig anerkjennelse av kvinners innsats i Forsvaret og bedre styrkebeskyttelse. Videre gir det et verdifullt bidrag til implementering av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 innenfor rammen av militære operasjoner.

6.6 Forskning iht. St.meld. nr. 36 (2006–2007)

I tråd med Innst. S. nr. 31 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 36 (2006–2007), «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret», er to forskningsprosjekter iverksatt. Det ene prosjektet innebærer en fortløpende kartlegging av og forskning på årskullene i Forsvaret, fra innrullering og innkalling, og flere år frem i tid. Hensikten er å bidra til mer målrettede rekrutteringstiltak for å motivere både kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret. Forsvarets forskningsinstitutt er gitt i oppdrag å lede prosjektet. Arbeidet er i gang med å utvikle metode og forskningsdesign. Prosjektet er et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt og andre interne og eksterne kompetansemiljøer.

Det andre forskningsprosjektet innebærer forskning på kultur og holdninger i Forsvaret. Hensikten er å få kunnskap om rådende kultur og holdninger, vurdere behovet for målrettede tiltak for å endre en evt. uønsket kultur, samt styrke den delen av kulturen som ønskes opprettholdt. Det ble forutsatt at prosjektet skulle gjennomføres av eksterne aktører. Et behov for en forstudie ble identifisert. Forsvarsdepartementet gjennomførte ila. våren 2008 en offentlig konkurranse med forhandling, og Northern Research Institute Tromsø (NORUT) er gitt i oppdrag å gjennomføre forstudien. Forstudien skal avdekke områder hvor det er hensiktsmessig å iverksette forskning. Denne forskningen skal resultere i en rapport som beskriver et forskningsprogram med ulike forskningsprosjekter. Forskningsprosjektene vil vare over flere år og aktivitetsnivået vil øke betraktelig i 2009 ift. nivået i 2008.

6.7 Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform

Norsk støtte til forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) har til hensikt å bidra til å fremme stabilitet og demokratisk utvikling i tidligere konfliktområder og nye demokratier. Fokus er rettet mot forsvarssektoren og omfatter bl.a. sivil kontroll, moderne planlegging og forvaltning, sikkerhets- og etterretningstjenester underlagt politisk styring og parlamentarisk kontroll. Arbeidet omfatter således mange nivåer, fra det rent fagmilitære til departements-, regjerings- og parlamentsnivå.

FSSR tar sikte på å bidra til oppbygging av forsvarsevne, evne til å bidra til internasjonal sikkerhet med særlig fokus på deltakelse i operasjoner i utlandet, samt til arbeidet med å reformere og sikre demokratisk kontroll over de væpnede styrker og andre maktstrukturer. Dessuten bidrar tiltakene til å forberede potensielle medlemmer for NATO-medlemskap og/eller -partnerskap.

I en tid hvor Forsvaret har begrensede ressurser til å stille større bidrag til operasjoner i utlandet, fremstår FSSR som et attraktivt supplement for Norge. Regjeringen har derfor besluttet å legge økt vekt på dette området i tiden fremover med prioritet til Vest Balkan, Ukraina og Sør-Kaukasus.

Norske bidrag til FSSR vil i 2009 inkludere bl.a. følgende:

  • nedbemanning og omskolering av overtallige offiserer,

  • forsvarsplanlegging,

  • utdanning og kompetanseheving av militært personell,

  • tiltak for å styrke demokratisk kontroll over væpnede styrker,

  • støtte til etablering av kystvakt etter norsk modell,

  • innføring i relevante NATO-doktriner og prosedyrer,

  • diverse militært samarbeid for å styrke mottakers evne til å bidra i operasjoner i utlandet.

Vest-Balkan

Landene på Vest-Balkan er de største mottagere av norsk støtte til FSSR. Norge vil også i 2009 prioritere støtte til disse landene.

Vest-Balkan står fortsatt overfor betydelige utfordringer mht. etniske motsetninger og store økonomiske, politiske og sosiale reformprosesser. Situasjonen i Kosovo, men også i Bosnia-Hercegovina, bærer med seg et potensial for ny uro. Norge anser Serbia for å være nøkkelen til stabilitet på Vest-Balkan og har derfor aktivt gått inn for å bistå Serbia med reformprosjekter. Norge bidrar i tillegg med vesentlig støtte i Makedonia og Montenegro. Samtidig vil Norge i 2009 utvikle et tettere samarbeid med Bosnia-Hercegovina og Albania, med tanke på å øke støtten til reform av forsvarssektoren i disse landene. Norge tar også sikte på å yte støtte til reform av forsvarssektoren i Kosovo.

Ukraina og Sør-Kaukasus

Både Ukraina og Georgia hadde i forkant av NATO-toppmøtet i Bucuresti søkt om å bli innrømmet søkerlandstatus (Membership Action Plan – MAP) i NATO. I midlertidig har begge land en rekke utestående reformer som forsinker deres NATO-tilnærming, samtidig som uavklarte problem i forholdet til Russland også vanskeliggjør landenes mål om å bli medlem av alliansen. Dette har bl.a. den væpnede konflikten mellom Russland og Georgia sommeren 2008 understreket. Det er derfor viktig å støtte opp under reformvennlige og demokratiske krefter i begge disse land, og Norge tar sikte på å utvide den bilaterale FSSR-støtten til også å omfatte Georgia.

Regjeringen tar i 2009 videre sikte på at Norge skal videreføre og videreutvikle sin støtte til FSSR også i Kaukasus for å støtte opp under deres aspirasjoner om euro-atlantisk integrasjon.

6.8 Forsvarets objektsikring

Som del av Forsvarets oppgaver skal Forsvaret bl.a. sikre et stort antall objekter i krise og krig, samt yte slik bistand til politiet i fred i situasjoner der det iverksettes omfattende objektsikring. Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet har vurdert at det fortsatt vil være behov for forhåndsplanlegging og øving på sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker. Sikkerhetslovens regler for utpeking og klassifisering av skjermingsverdige objekter ble endret i 2008, og vil danne et utgangspunkt for planleggingen av objektsikring ved bruk av sikringstyrker. På denne bakgrunn, samt endringer i trusselbildet og i Forsvarets organisasjon, skal det gjennomføres et tverrsektorielt arbeid med å gå gjennom kriterier og retningslinjer for planlegging av sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker.

6.9 European Defence Agency

European Defence Agency (EDA) er EUs byrå for fremskaffelse av militære kapasiteter gjennom samarbeid om styrkeplanlegging, materiell-, teknologi- og industrisamarbeid. Norge har som eneste ikke-medlemsland inngått en samarbeidsavtale med EDA. Avtalen gir Norge anledning til å delta som fullverdig partner i konkrete prosjekter og programmer, men gir ikke adgang til deltakelse i byråets politiske og strategiske prosesser eller beslutninger.

Norge har i 2008 inngått en avtale med EDA om å delta i et frivillig og ikke-bindende regime for forsvarsvarsanskaffelser, det såkalte Code of Conduct on Defence Procurement. Regimet innebærer at forsvarsanskaffelser med en verdi over 1 mill. euro, som omfattes av unntaksbestemmelsen i EF-traktatens artikkel 296 (jf. EØS-avtalens artikkel 123), skal konkurranseutsettes på gjensidige vilkår. Kodeksen skal fremme lik konkurranse og på sikt skape et mer konkurransedyktig europeisk marked for forsvarsmateriell.

Det norske forsvarsmarkedet er i dag ett av Europas mest konkurranseutsatte. Norsk industri er konkurransedyktig innenfor sine områder og slik sett godt rustet for å tre inn i regimet. Gjennom avtalen som nå er inngått vil norsk forsvarsindustri få tilgang til EU-landenes markeder på lik linje med disse landenes egen industri. Dette er et marked som tidligere i stor grad har vært lukket.

6.10 Forsterket flernasjonalt forsvarssamarbeid

Flernasjonalt forsvarssamarbeid har en klar forsvars- og sikkerhetspolitisk begrunnelse. Grenseoverskridende sikkerhetsforutsetninger, stadig mer avansert og kostnadskrevende forsvarsmateriell og begrensede nasjonale økonomiske og militære ressurser, medfører at flernasjonalt forsvarssamarbeid blir stadig mer nødvendig. Dette gjelder ikke minst for små og mellomstore land. For disse vil flernasjonalt samarbeid være en forutsetning for å opprettholde relevante nasjonale forsvar som også har evnen til å samhandle med andre lands militære styrker i håndteringen av internasjonale sikkerhetsutfordringer innenfor rammen av FN, NATO eller EU.

En rekke land opplever manglende samsvar mellom forsvarsstrukturenes økende kostnader og den faktiske budsjettutviklingen. Dette har medført en jevn kjøpekraftsreduksjon som igjen har ledet til reduksjon i de operative styrker. Kostnadsdeling gjennom flernasjonalt samarbeid, som også gir operative og kvalitetsmessige gevinster, blir derfor et stadig viktigere virkemiddel for å kunne videreføre nasjonale forsvar i balanse.

Dette var bakgrunnen for den norsk-svenske fagmilitære mulighetsstudien, fremlagt av forsvarssjefene i august 2007, som viste at potensialet for gjensidig forsterkende forsvarssamarbeid mellom Norge og Sverige er meget stort, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Norge og Sverige har, sammen med Finland, videreutviklet konklusjonene og anbefalingene i den norsk-svenske mulighetsstudien. En rapport fra de tre landenes forsvarssjefer fremlagt i juni 2008 viser at tettere samarbeid om styrkeproduksjon og logistikk i en trilateral kontekst vil gi mer kostnadseffektive og kvalitetsmessig bedre løsninger. I den trilaterale rapporten er det identifisert nærmere 140 tiltak for bi- og trilateralt samarbeid mellom forsvarsgrenene, logistikkvirksomheten, på kompetanse- og personellområdet, og innenfor forskning og utvikling. Om lag 40 av tiltakene anbefales initiert eller iverksatt allerede i 2009. Størst gevinstpotensial ligger i å oppnå systemlikhet på sikt, ved at flernasjonalt samarbeid gjøres til en integrert del av forsvarsplanleggingen gjennom koordinering av landenes strukturutviklingsplaner og materiellanskaffelser. Forsvarsdepartementet vil følge opp rapporten med sikte på å iverksette de første samarbeidstiltak snarest mulig. For å regulere samarbeidet vil det bli inngått en Memorandum of Understanding (MoU) mellom de deltakende lands forsvarsministre. Det forsterkede forsvarssamarbeidet er åpent for alle nordiske land, og Danmark og Island har indikert interesse for å delta på utvalgte områder.

Et forsterket forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland er ikke et alternativ til landenes forankring i NATO og EU, men et viktig supplement for å fremskaffe militære kapasiteter som disse organisasjonene etterspør.

Det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet har god dynamikk, og kjennetegnes av utvikling på en rekke områder.

Norge har videre etablert et forsterket forsvarssamarbeid med Latvia. Fra midten av 1990-tallet og frem til landet ble NATO-medlem i 2004, var Latvia mottager av omfattende norsk bistand innenfor forsvarssektoren. Som en følge av dette er det mange likhetstrekk mellom de to lands forsvar, og Norge og Latvia har for tiden et nært operativt samarbeid i Afghanistan. Over 40 pst. av den norsk-ledede Provincial Reconstruction Team (PRT) i International Security Assistance Force (ISAF) består av latvisk personell. Det forsterkede samarbeidet reguleres av en MoU undertegnet av de to lands forsvarsministre høsten 2007. Det praktiske samarbeidet styres av rullerende samarbeidsavtaler på forsvarssjefsnivå og omfatter samarbeidstiltak innenfor forsvarsgrenene, logistikk- og støttevirksomheten samt forsvarsplanlegging.

Regjeringen vil i 2009 fortsatt arbeide aktivt for et styrket flernasjonalt forsvarssamarbeid med nære allierte og partnere, og holde Stortinget orientert om fremdriften.

6.11 Forsvaret og industrien – strategiske partnere

Innst. S. nr. 117 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 38 (2006–2007) «Forsvaret og industrien – strategiske partnere. Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser», ble behandlet av Stortinget 5. februar 2008. Hensikten med stortingsmeldingen var å legge frem en strategi for samarbeidet mellom Forsvaret og industrien i Norge, og konkretisere tiltak som vil bli igangsatt for å styrke dette forholdet til beste for begge parter. Strategien skal bidra til å styrke norsk industris deltagelse i internasjonalt materiellsamarbeid, og norske bedrifters evne til å levere materiell og tjenester til Forsvaret.

De fleste tiltak som omtales i stortingsmeldingen er, eller forventes å bli, iverksatt i 2008, de øvrige i 2009. Bl.a. er møteplasser mellom Forsvaret og industrien etablert, nytt gjenkjøpsregelverk innført og det er lagt ut informasjon på departementets nettside om hvordan industrien lettere skal komme i dialog med Forsvaret. Videre er arbeidet med å identifisere samarbeidsprosjekter som skal inngå i handlingsplanen igangsatt.

6.12 Den strategiske ledelsen av Forsvaret

Den strategiske ledelsen av Forsvaret utgjøres av Forsvarsdepartementet, der forsvarssjefen og de militærstrategiske funksjoner er integrert, samt Forsvarsstaben. Forsvarsstaben skal, på vegne av forsvarssjefen, ivareta ansvaret for å gjennomføre oppdrag, påse at beslutninger følges opp og ivareta det daglige arbeidsgiveransvaret for personell i Forsvaret.

Hovedtrekkene i den eksisterende ledelsesmodellen ble besluttet av Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), og Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), og ble implementert høsten 2003. I St.prp. nr. 1 (2006–2007) varslet regjeringen en ny helhetlig gjennomgang av Forsvarets ledelses- og kommandostruktur. Basert på den ovennevnte gjennomgangen la regjeringen i St.prp. nr. 48 (2007–2008) frem en rekke tiltak for å videreutvikle både den strategiske og operative ledelsen av Forsvaret, herunder bl.a. en ytterligere videreutvikling av Forsvarsstaben som et dedikert stabsapparat til støtte for forsvarssjefen i rollen som etatssjef. I tillegg, for å tydeliggjøre generalinspektørenes gjennomførings- og resultatansvar, ble det besluttet å organisere disse utenfor Forsvarsstaben som et underliggende nivå til denne på lik linje med forsvarssjefens øvrige underlagte sjefer. Siktemålet med disse tiltakene var å legge til rette for en bedre strategisk styring og kontroll av sektoren, klarere styringslinjer og ansvarsforhold og en tydeligere rolle- og funksjonsinndeling mellom nivåene, både i den strategiske og den operative ledelsen.

Siden den integrerte ledelsesmodellen ble implementert høsten 2003 har stabsapparatet for å ivareta militær operasjonsplanlegging, beredskapsplanlegging og overordnet oppfølging av den operative virksomheten vært organisert i Forsvarsdepartementet. Videre ble ansvaret for situasjonssenteret i Forsvarstaben, der den operative virksomheten nasjonalt og internasjonalt monitoreres, overført til Forsvarsdepartementet fra 1. august 2005. Basert på erfaringene med denne ordningen, og spesielt behovet for en tydeligere rolle- og funksjonsdeling mellom nivåene i ledelsesstrukturen, legges det nå opp til, i tillegg til de endringene som regjeringen la frem i St.prp. nr. 48 (2007–2008), å overføre hovedtyngden av de operasjonsfunksjonene som i dag ligger i departementet, til Forsvarsstaben. Visse funksjoner knyttet til overordnet beredskapsplanlegging vil imidlertid beholdes i departementet. Med denne flyttingen vil de stabsfunksjoner som støtter forsvarssjefen i utøvelsen av hans alminnelige kommando være samlet i Forsvarsstaben. Dette vil gi forsvarssjefen et bedre grunnlag for helhetlig og koordinert styring av den militære virksomheten når det gjelder øvelser og operasjoner, samt daglig drift og styrkeproduksjon.

Det legges opp til at disse tilpasningene implementeres i sammenheng med øvrige endringer i den strategiske ledelsen, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og St.prp. nr. 48 (2007–2008) i 2009.

6.13 Forsvarets informasjonsinfrastruktur

Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) understøtter Forsvarets evne til å løse sine oppgaver både hjemme og ute. Den videre utviklingen av informasjonsinfrastrukturen vil være et vesentlig element i det kontinuerlige arbeidet som foregår i sektoren med å forbedre virksomheten, styrke den operative evnen og utvikle nettverksbaserte operasjonsformer. Det vises i denne sammenheng til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008).

For å forbedre den helhetlige styringen og utviklingen av INI, og sikre bedre kontroll med og mer effektiv utnyttelse av Forsvarets samlede ressurser innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) totalt, samt å styre utviklingen mot et nettverksbasert forsvar, samles nå hovedtyngden av Forsvarets IKT-virksomhet under en ledelse. Det etableres derfor en sjef Forsvarets informasjonsinfrastruktur (sjef INI) for å lede denne delen av virksomheten. Sjef INI vil etableres på samme nivå som generalinspektørene og forsvarssjefens øvrige underlagte sjefer. Etableringen av sjef INI er i hovedsak en samling av den virksomheten innenfor INI-området som i dag utøves av Forsvarsstaben (FST) og i noen grad Forsvarsdepartementet.

Sjef INIs ansvarsområde vil omfatte virksomheten som i dag foregår ved Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS), inkl. KKIS-enheten til støtte for deployering av norske styrker, INI-elementet i FST/Fellesstaben, enheten for Computer Network Operations (CNO-enheten), samt Forsvarets arkivadministrasjon. I tillegg overføres IKT-driftstjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO/IKT), jf. del I, 3.5 Videreutvikling av Forsvarets logistikkorganisasjon.

De ulike delene av virksomheten vil videreføres der de er lokalisert i dag. Dette innbærer at virksomheten på Jørstadmoen skal videreføres der. Det samme gjelder virksomheten som tilføres fra FLO/IKT, både virksomheten på Kolsås i Bærum og de lokale IKT-driftsenhetene rundt i landet. Virksomheten ved FK KKIS vil bli videreført i tråd med Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. hhv. St.prp. nr. 42 (2003–2004) og St.prp. nr. 48 (2007–2008). I tillegg er Forsvarets alarmsentral under oppbygging på Jørstadmoen. Regjeringen vil vurdere om også annen IKT-relatert driftsvirksomhet i fremtiden kan lokaliseres til Jørstadmoen.

7 Sektorovergripende miljøpolitikk

Miljø- og samfunnsansvar skal veie tungt i all virksomhet i forsvarssektoren, og det legges til rette for en mest mulig skånsom bruk av miljøet.

Videreutvikling og forbedring av miljøledelsessystemet i 2009, herunder tredjeparts sertifisering av deler av virksomheten, vil være sentrale elementer for integrering av miljøhensyn i alle plan- og beslutningsprosesser.

Forsvarssektoren vil ha miljøinformasjon tilgjengelig for egen virksomhet og for allmennheten. Systematisk registrering og bruk av miljødata danner grunnlag for kontroll med virksomheten og for å kunne iverksette hensiktsmessige forbedringstiltak. Forsvaret har lang og god erfaring med miljøvernoffiserer som deltar ved planlegging og gjennomføring av øvelser i Norge, og denne erfaringen videreføres ved operasjoner i utlandet.

Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser vil i 2009 følges opp bl.a. gjennom resultatkrav til rammeavtaler.

Bevaring av naturens mangfold og friluftsliv

Som en følge av endrede behov tas mange skyte- og øvingsfelt ut av Forsvarets struktur. Betydelig personellinnsats til eksplosivrydding og kostnader knyttet til miljøopprydding av disse vil fortsatt måtte påregnes over en lengre periode. Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål videreføres og arbeidet med å fjerne infrastruktur trappes opp i 2009 iht. til planen.

Deltagelsen i det interdepartementale nasjonale programmet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold (2007–2010) videreføres i 2009.

Bevaring og bruk av kulturminner

Kulturminnevern reflekteres i organisasjonen ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter i Norge så vel som i utlandet.

Rent hav og vann og et giftfritt samfunn

Arbeidet med å redusere avrenning av tungmetaller fra skyte- og øvingsfelt og redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier i virksomheten for øvrig, vil bli videreført i 2009. Det pågår et omfattende arbeid med opprydding i forurenset grunn og i sjøsedimenter. Forsvarlig håndtering av farlig avfall er også et viktig aspekt i arbeidet med å forbedre avfallshåndteringen, øke graden av kildesortering og redusere andelen avfall til sluttbehandling.

Et stabilt klima og ren luft

Fremtidsrettede løsninger for å sikre miljøeffektive løsninger og høy energieffektivitet vil vektlegges ved anskaffelse og modernisering av eiendom, bygg og anlegg (EBA) og materiell. Arbeidet med energiøkonomiserende tiltak (ENØK-tiltak) og en planmessig overgang fra bruk av olje til fornybar energi videreføres i 2009. Programmet «Energiledelse i Forsvaret (2006–2010)» har en målsetting om å redusere energiforbruket med 90 GWh årlig og å konvertere 75 GWh til fornybar energi. Det stilles skjerpede utslippskrav til sektorens administrative kjøretøyer. Kystvakten har under levering tre nye lavutslippsfartøyer i Barentshav-klassen basert på naturgassdrift, hvilket reduserer utslipp av nitrogenoksider med 90 pst. og CO2 med 25 pst. ift. dieseldrift.

8 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

8.1 Oppfølging av likestillingsloven § 1a i Forsvarsdepartementet

Pr. 31. desember 2007 arbeidet det 217 menn og 94 kvinner i Forsvarsdepartementet. Dette utgjør en kvinneandel på 30,2 pst. mot 28,4 pst. i 2006. Kvinneandelen på sivil side var 42,2 pst. i 2007 mot 40 pst. i 2006. På militær side utgjorde kvinneandelen 6,7 pst.

Departementet består av fem avdelinger som i varierende grad har en balansert fordeling mellom kvinner og menn, både på saksbehandlernivå og ledernivå. En overvekt av mannlige ledere og saksbehandlere i noen avdelinger skyldes bl.a. at enhetene har et betydelig militært rettet fagområde, og det begrenser rekrutteringsgrunnlaget når det gjelder kvinner, pga. lav andel av kvinnelige militære på dette gradsnivå i øvrige deler av forsvarssektoren. Gjennom Forsvarspartementets totalt 17 eksterne sivile stillingsutlysninger i 2007 ble det ansatt ni kvinner, hvorav én kvinnelig avdelingsdirektør.

Til sammen er det seks kvinnelige ledere i Forsvarspartementet, og det er kun én kvinne blant departementets ni toppledere. Totalt på ledernivå var kvinneandelen på noe over 14 pst. i 2007 mot 13 pst. i 2005. De interne lønns- og personalstatistikkene som utarbeides årlig viser at det lønnsmessig ikke er noen store forskjeller mellom kvinner og menn i de forskjellige stillingskategoriene i departementet.

Likestillingsarbeid inngår som en naturlig del av, og integrert i, den daglige virksomheten i Forsvarsdepartementet. Likestillingsutfordringene blir vektlagt i Forsvarsdepartementets personalpolitiske retningslinjer, og departementet arbeider aktivt med å få til en jevnere fordeling mellom mannlige og kvinnelige tilsatte, særlig innenfor de områdene hvor kvinneandelen er lav. I 2009 vil tilstrebes en mer systematisk tilnærming til Likestillingslovens aktivitetsplikter. Dette innebærer kartlegging av relevante personelldata og informasjon fordelt på kjønn, herunder medarbeiderundersøkelser.

8.2 Oppfølging av likestillingsloven § 1a i Forsvaret

Forsvaret har en målsetting om å øke kvinneandelen blant befal og vervede, som ved utgangen av 2007 var på ca. 7,5 pst. En viktig forutsetning for at kvinner skal velge en lang karriere i Forsvaret, er at de opplever at Forsvaret er en god arbeidsplass som legger forholdene til rette. Eksempelvis skal det i 2009 etableres et pilotprogram for karriere- og personlig utvikling for kvinner. Arbeidet med å ruste opp bygningsmasse og å tilpasse utstyr for kvinner fortsetter i 2009.

For å få mer kunnskap om motivasjon for tjeneste, samt hvilke holdninger som er rådende, forskes det på årskull, samt på kultur og holdninger i Forsvaret. Dette er en del av et systematisk arbeid for å avdekke eventuelle stengsler som bidrar til å holde kvinner ute fra Forsvaret. Hensikten er å treffe mer tilpassede tiltak for å rekruttere og beholde flere kvinner.

Sesjon er blant de viktigste tiltakene for å øke kvinneandelen. I St.prp. nr. 48 (2007–2008) legges det opp til en betydelig forbedring av sesjonsordningen. Regjeringen går inn for å innføre pliktig sesjon for både kvinner og menn. Dette er en bevisst satsning fra regjeringens side for å øke mangfoldet, kvinneandelen og bidra til at Forsvaret gjenspeiler samfunnsutviklingen.

I mars 2006 ble Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet (heretter kalt Resolusjon 1325) lagt fram. Handlingsplanen har som mål å styrke kjønnsperspektivet i Forsvarets virksomhet, og Forsvarsdepartementet og Forsvaret jobber med å innarbeide dette i bl.a. operasjonsplanlegging, mandater, trening og utdanning, og i gjennomføring og evaluering av operasjoner. Implementering av militære observasjonslag (MOT 1325) med et særskilt ansvar for å følge opp målene i Resolusjon 1325 er et eksempel på tiltak i 2009.

Til toppen
Til dokumentets forside