2 Bakgrunn

Den afrikanske utviklingsbank (AfDB) ble opprettet i 1964 og startet sin lånevirksomhet i 1966. Banken var en ren regional bank fram til 1982 da medlemskap ble åpnet for ikke-regionale land, og Norge på linje med flere andre land ble medlem. Spørsmålet om norsk medlemskap er behandlet i St prp nr 103 for 1980-81, jfr Innst S nr 286 samme år. Stortinget ga sin tilslutning 27. mai 1981. Av bankens 77 medlemsland er 53 afrikanske, 14 europeiske, 4 asiatiske, 4 amerikanske og 2 arabiske.

Ifølge bankens statutter skal AfDB gi lån og foreta kapitalinvesteringer for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de regionale medlemslandene. Videre skal banken yte teknisk assistanse til planlegging og gjennomføring av prosjekter, og oppmuntre til at offentlige og private investeringer benyttes til utviklingsfremmende formål, samt bistå i utformingen og koordineringen av de regionale medlemslandenes utviklingspolitikk. AfDB finansierer sine utlån ved låneopptak på det internasjonale kapitalmarkedet på grunnlag av aksjekapital fra medlemslandene. Aksjekapitalen, supplert med bankens reserveavsetning, gjør at banken kan låne penger fra kapitalmarkedet på gunstige betingelser. Pengene lånes ut til regionale land med tilfredsstillende kredittverdighet, samt til utvikling av privat sektor og til kommersielt orienterte offentlige prosjekter. En utvidelse av AfDBs utlånsvirksomhet fordrer at innskutt aksjekapital økes. Dette gjøres ved å øke AfDBs «usable capital» som defineres som all innbetalt kapital, samt garantikapitalen fra OECD-landene. Den første kapitaløkningen skjedde i 1976, den andre i 1979 og den tredje kapitaløkningen skjedde i forbindelse med at de ikke-regionale land ble medlemmer i banken i 1982. Den fjerde kapitaløkningen skjedde i 1988.

I 1972 opprettet AfDB Det afrikanske utviklingsfond (AfDF). Fondet gir lån på svært myke vilkår til de fattigste landene i Afrika som ut fra fattigdomsnivå og manglende kredittverdighet ikke kan få lån i AfDB. Norge har vært medlem av AfDF siden starten, og har deltatt i alle fondspåfyllingene. Spørsmålet om norsk medlemskap er behandlet i St prp nr 104 for 1972-73, jfr Innst S nr 327 samme år. Stortinget ga sin tilslutning 6. juni 1973.

Fondets hovedmålsetting er å finansiere fattigdomsreduserende tiltak i det enkelte lånetakerlandet. Lånene fra fondet er tilnærmet rentefrie og har en avdragsfri periode på 10 år, med opptil 40 års nedbetalingstid. Fondet tilføres ressurser fra giverland som følge av resultatet fra påfyllingsforhandlingene, som vanligvis avholdes hvert tredje år, og gjennom tilbakebetaling av gamle lån. Den siste påfyllingen av fondet (AfDF VII) ble gjort i 1996 for perioden 1996-98. Den samlede påfyllingen var da på omlag 14 milliarder kroner, hvorav det norske tilskuddet utgjorde til sammen 613 millioner kroner. Innbetalingen av tilskuddet skjer over tre år. Norge foretok den siste innbetalingen i mai 1998. Det er innledet forhandlinger om en ny påfylling av fondet. Disse ventes avsluttet rundt årsskiftet 1998/99.

AfDB og AfDF har felles styre og administrasjon. Det øverste beslutningsorganet er guvernørstyret som møtes en gang i året i form av årsmøtet. Mellom årsmøtene ledes banken av et styre på 18 eksekutivdirektører - 12 fra regionale medlemsland og 6 fra ikke-regionale medlemsland. De nordiske landene er relativt store aksjonærer i AfDB og har ca. 11 prosent av de ikke-regionale landenes aksjekapital, eller ca. 3,6 prosent av alle medlemslandenes samlede kapitalinnskudd. Sammen med Sveits og India utgjør de nordiske landene en egen valggruppe som har felles eksekutivdirektør i bankens styre. Stillingen som eksekutivdirektør, rådgiver og assistent, roterer mellom valggruppens medlemsland. De nordiske landene samarbeider tett i saker som berører viktige politikkområder i banken.

Siden reformprogrammet i AfDB blant annet tar sikte på å forbedre balanse mellom de regionale og ikke-regionale medlemslandene når det gjelder kapitalstruktur og beslutningsinnflytelse, må kapitaløkningen sees i sammenheng med reformprosessen. Reformprogrammet inneholder fire hovedelementer: ny organisasjonsstruktur; handlingsplan for å forbedre bankens operasjonelle aktiviteter; tiltak for å bedre bankens finansielle styring; samt tiltak for å bedre styringen av institusjonen generelt, og styrets arbeid spesielt. Videre tar reformprosessen sikte på å øke bankens åpenhet og samarbeid med andre utviklingspartnere i Afrika og andre utviklingsbanker, med et sterkere fokus på resultatene av utviklingsarbeidet; forbedre balansen mellom de regionale og ikke-regionale medlemslandene når det gjelder kapitalstruktur og beslutningsinnflytelse; øke bankens fokus på kvinnespørsmål både i institusjonen og i bankens arbeide; styrke bankens kapasitet og definere bankens rolle i utviklingen av privat sektor i Afrika, samt forbedre den administrative effektiviteten, og øke motivasjonen blant de ansatte. AfDB er i dag reformert til det bedre på alle de ovennevte områdene og befinner seg i en situasjon hvor den har etablert et nytt fundament for operasjonell virksomhet.