3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Libanon vil være et bidrag til å støtte opp om den demokratiske og økonomiske utviklingen i landet og regionen for øvrig. For Norge har det vært en målsetting å oppnå en avtale som ivaretar norske interesser, herunder frihandel på fisk og tilsvarende behandling som EUs næringsliv. Begge disse målsettingene er oppnådd. Videre har det vært en målsetting å formulere avtalen slik at forholdene ligger til rette for et fremtidig felles frihandelsområde rundt Middelhavet der også EFTA-landene er inkludert. Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Libanon er i hovedsak bygd over samme lest som EFTAs avtaler med øvrige land i regionen.

Patentbeskyttelse var et vanskelig tema under forhandlingene. Sveits ønsker at frihandelsavtalene skal innholde regler som går lenger i å forplikte landene til å åpne for patentering av bioteknologiske oppfinnelser enn det som følger av TRIPS-avtalen (Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights) som er en del av WTO-avtalene. På den annen side ønsker Norge at utviklingsland ikke skal påta seg forpliktelser til patentering av bioteknologiske oppfinnelser utover det som følger av TRIPS-avtalen, med mindre landet selv ønsker det. I dette tilfellet løste denne motsetningen seg ved at Libanon klart ga uttrykk for at landet ikke ønsket å påta seg forpliktelser ut over det som følger av TRIPS-avtalen, og Sveits aksepterte dette.

Videre var spørsmålet om teknisk bistand et vanskelig punkt som førte til at forhandlingene fortsatte etter at selve avtaleteksten var ferdig. Dette spørsmålet ble løst ved at Sveits inngikk en bilateral avtale om teknisk og finansiell bistand med Libanon. Norge og de andre EFTA-statene vil bidra gjennom EFTAs ordinære budsjett, der det finnes visse begrensede midler til denne type tiltak. En plan for teknisk bistand fra EFTA til Libanon er deretter blitt utarbeidet.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Libanon er asymmetrisk ved at Libanon har anledning til å trappe ned tollsatser over en periode på 12 år (inntil 1. mars 2015) for visse industrivarer og fisk og andre marine produkter. Libanon står på Norges liste over GSP-land (Generalized System of Preferences). GSP-systemet innebærer at industriland på ensidig basis kan innrømme preferansetollbehandling for produkter fra utviklingsland. Det er opp til det enkelte industriland å fastsette hvilke utviklingsland som skal omfattes av ordningen, hvilke produkter som skal omfattes, og hvilke preferansetollsatser som skal anvendes. GSP-ordningen for Libanon vil bli avviklet for Libanon ved frihandelsavtalens ikrafttredelse (med 3 måneders overgangsperiode). Dette innebærer at utvidet tollfrihet ved import til Norge fra Libanon bare vil omfatte visse industrivarer og landbruksvarer, siden de fleste varer (med unntak av tekstilvarer) allerede kan importeres tollfritt, eller mot redusert toll, til Norge gjennom GSP-ordningen. Imidlertid innebærer avtalen at EFTA-statene ikke ensidig kan heve tollsatsene overfor Libanon, slik det var mulig under GSP-ordningen. EFTA-statene innvilger med få unntak full tollfrihet på industriprodukter og fisk fra avtalens ikrafttredelse. Avtalen innebærer at EFTA-statene vil oppnå like god behandling inn til Libanon for sine eksportprodukter som produkter med opprinnelse i EU.

3.2 Avtalens fortale

Avtalens fortale fastslår hvem som er partene til avtalen og partenes hensikt med den. I fortalen bekrefter blant annet partene prinsippet om bærekraftig utvikling og prinsippene i FN-pakten og i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter.

3.3 Industrivarer

EFTA-statene og Libanon har forpliktet seg til å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse. Som vanlig i avtaler med land som er kommet kortere i den økonomiske utviklingen enn EFTA-statene, er dette en asymmetrisk avtale. Dette innebærer at Libanon trapper ned sine tollsatser over en periode på inntil 12 år for sensitive varer. Samtidig garanteres det at EFTA-statene i ethvert tilfelle vil få minst like fordelaktige tollbetingelser som EU.

3.4 Fisk og andre marine produkter

Frihandelsavtalen med Libanon legger tilrette for norsk fiskeeksport og vil kunne bidra til at Libanon vokser som marked for norsk sjømat. I dag er handelen med fisk og andre marine produkter mellom Norge og Libanon beskjeden. Fersk laks, røkt laks og ferske og frosne laksefileter er de viktigste eksportproduktene. I avtalens vedlegg III har EFTA-statene og Libanon forpliktet seg til å avskaffe toll på fisk og andre marine produkter fra avtalens ikrafttredelse med visse unntak.

Libanon kan opprettholde importtoll for bestemte fiskeprodukter med opprinnelse i en EFTA-stat i en overgangsperiode, men innen 1. mars 2008 skal samtlige tollsatser ved import av fisk og fiskeprodukter til Libanon med opprinnelse fra EFTA-statene avskaffes, med unntak for røkelaks. For røkelaks oppnådde vi samme resultat som for øvrige industriprodukter. Dette innebærer at nedtrappingen av tollsatsen for røkelaks vil starte 1. mars 2008, og etter en nedtrappingsperiode på syv år avskaffes innen 2015. Sveits og Liechtenstein kan opprettholde importtoll for enkelte produktslag med opprinnelse i Libanon.

3.5 Bearbeidede landbruksvarer

Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksvarer slik det går frem av avtalens protokoll A. Protokoll A innebærer at EFTA-statene og Libanon gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til de nasjonale varelistene i protokollen. Protokollen åpner for å praktisere ordningen med råvarepriskompensasjon, dvs. kompensasjon for ulike priser i avtalestatene for de råvarer som benyttes i fremstillingen av de aktuelle bearbeidede landbruksvarene. Avtalepartene har under visse forutsetninger forpliktet seg til å ikke gi hverandre en dårligere behandling når det gjelder handel med bearbeidede landbruksvarer enn den behandling som tilstås EU.

For de aller fleste produktene som er omfattet av protokoll A, vil frihandelsavtalen medføre større tollpreferanser enn Libanon har under GSP-systemet.

3.6 Opprinnelsesregler og tolladministrativt samarbeid

Bestemmelsene i frihandelsavtalen om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt kontrollsamarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 5 og i Protokoll B til avtalen. Opprinnelsesreglene avgrenser tollpreferansene som frihandelsavtalen innebærer i forhold til varer som ikke har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Opprinnelsesregler nedfeller de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).

Denne avtalen er den første hvor opprinnelsesprotokollen innbefatter det nye EuroMedkonseptet som EU, EFTA og en rekke andre land rundt Middelhavet er blitt enige om å etablere. Dette konseptet er en del av EUs Barcelona-prosess som startet i 1995 og som utvider det europeiske kumulasjonsområdet til land i Nord-Afrika og Midtøsten. De land som er omfattet av denne ordningen er: EU (25 stater), EFTA (4 stater), Bulgaria, Romania, Tyrkia, Israel, Palestina, Egypt, Marokko, Tunisia, Libanon, Syria, Jordan og Færøyene. Dette innebærer at også innsatsfaktorer fra disse statene på nærmere vilkår skal tas hensyn til når man avgjør om en vare har opprinnelsesstatus. Forøvrig er artikkel 5 utformet i tråd med EFTA-statenes avtaler med land i Europa og Middelhavsområdet.

3.7 Beskyttelsestiltak

I frihandelsavtalen er det tatt inn bestemmelser som åpner for at partene kan iverksette beskyttelsestiltak av ulik art dersom det oppstår alvorlige markedsforstyrrelser eller ved andre unntakstilfeller.

3.8 Strukturtilpasninger

For å støtte opp om den libanesiske økonomien, kan Libanon på bestemte vilkår innføre importtoll overfor varer fra EFTA for å beskytte tilsvarende produksjon i egne industrier som er under oppbygging, eller i sektorer som er under omlegging eller står overfor alvorlige strukturproblemer.

3.9 Tjenester og investeringer

På området tjenester og investeringer slår partene fast at de på sikt ønsker å utvikle og utvide samarbeidet i lys av disse områdenes økende betydning i internasjonal handel. Partene vil samarbeide for å fremme investeringer og for å oppnå gradvis liberalisering og gjensidig markedsadgang for handel med tjenester.

3.10 Tvisteløsning

Avtalen inneholder prosedyrer for tvisteløsning vedrørende tvister om tolkningen av partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til avtalen. Dette er aktuelt først i de tilfeller der spørsmålet ikke er løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité.

3.11 Utviklingsklausul

I likhet med andre EFTA frihandelsavtaler inneholder avtalen en utviklingsklausul. Den åpner for at samarbeidet kan utdypes innenfor eksisterende områder, eller utvides til å gjelde områder som ikke er dekket av avtalen, som for eksempel investeringer og handel med tjenester.

3.12 Basis landbruksvarer

Det er forhandlet frem bilaterale landbruksavtaler mellom Libanon og hvert av EFTA-landene. Frihandelsavtalens artikkel 4 nr. 2 inneholder en henvisning til de bilaterale landbruksavtalene. Den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Libanon utgjør en del av instrumentene som etablerer et frihandelsområde og er behandlet i og vedlagt denne proposisjonen. Frihandelsavtalen og de bilaterale landbruksavtalene vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen mellom landene.

Landbruksavtalen mellom Norge og Libanon inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og libanesisk side, samt opprinnelsesregler for handelen med landbruksvarer. Den inneholder videre en klausul som forplikter partene til å videreføre innsatsen med tanke på å øke liberaliseringen av handelen med landbruksvarer, innenfor rammen av de respektive lands landbrukspolitikk.