4 Bakgrunn for kostnadsøkningen
De viktigste årsakene til merkostnadene på 590 mill kroner er det redegjort for nedenfor. Som det vil framgå har kostnadene vært undervurdert. Videre har kostnadsstyringen, sett på bakgrunn av kompleksiteten i prosjektet, ikke vært tilstrekkelig. I gjennomføringen av prosjektet har det vært nødvendig med omfattende medvirkning fra brukerne. Håndtering av et brukergrensesnitt med 40-50 brukergrupper, krav om pasientsikkerhet og effektivitet, behov for avanserte tekniske løsninger og en faglig utvikling som pågår underveis i et langvarig prosjekt, har gitt særlige utfordringer når det gjelder styring og kostnadskontroll. Flere utvidelser i prosjektet som har betinget vesentlige endringer i tidligere løsninger, har forsterket dette.
4.1 Omprosjektering, utsatt ferdigstillelse og prisøkning (ca 240 mill kroner)
Tilpasning brukerutstyr
I forbindelse med anskaffelse av medisinsk-teknisk utstyr har nødvendig informasjon om dette utstyrets påvirkning på bygningsmessige konstruksjoner foreligget for sent. Dette har resultert i et stort behov for modifikasjoner av bygget med endring og supplering av bygningsmessige konstruksjoner og tekniske installasjoner i sluttfasen.
Økt samtidighet i programmering, prosjektering og bygging
Det stadig økende presset på framdrift bl a som følge av utvidelser, har ført til at programmering, prosjektering og bygging har foregått samtidig. Dette har gitt for kort tid til brukeravklaringer, prosjektering og kontrahering, noe som har ført til en urasjonell arbeidsform. Samlet har dette medført høyere kostnader enn normalt, redusert konkurranse og høyere grad av utførte arbeider etter regning enn ønskelig. Det har vært nødvendig å gjennomføre et større omfang av korrektive tiltak enn forventet.
Utsatt ferdigstillelse
Utvidelsene har påvirket hovedprosjektet i vesentlig grad i form av en betydelig omprogrammering, omprosjektering, ombygging og modifikasjoner for øvrig. Konsekvensene av dette, sammen med problemer i grensesnittet mellom bygget og det medisinsk-tekniske utstyret, førte til forskjøvet ferdigstillelse fra 01.10.1998 til 31.03.1999. Dette innebærer at prosjektorganisasjon, entreprenørvirksomhet og drift av byggeplass må opprettholdes med større omfang over en lengre periode enn forutsatt, med tilhørende økning av kostnadene.
Presset byggemarked, prisøkning
Kostnadsrammen for Nytt Rikshospital er etter avtale mellom Statsbygg og Finansdepartementet indeksregulert etter en prisindeks som er utarbeidet på grunnlag av innsamlede prisdata fra byggemarkedet. Denne metoden har gitt en noe høyere prisstigningskompensasjon for Nytt Rikshospital enn den normale metoden med byggekostnadsindeksen fra Statistisk Sentralbyrå ville gitt. Imidlertid er det ved de foretatte prisreguleringene benyttet relativt konservative markedsvurderinger. Dette har etter alt å dømme resultert i at kostnadsrammen over tid ikke har fått kompensasjon for den reelle prisstigningen i byggemarkedet.
4.2 Kostnadsramme for utvidelse 1996 (ca 110 mill kroner)
Utvidelser vedtatt av Stortinget i 1994 og 1995 kunne gjennomføres med liten omprosjektering og mindre grad av ombygginger. For utvidelsene vedtatt i 1996 var forholdene annerledes. Ombyggingene/utvidelsene ble en stor tilleggsbelastning for en allerede hardt presset prosjektorganisasjon. Ombyggingene omfattet dessuten tunge og sentralt plasserte funksjoner i det opprinnelige prosjektet som var under bygging eller nesten ferdige. Dette førte til at arealer måtte omprogrammeres og omprosjekteres, og det ble nødvendig å sette foreløpig stopp på enkelte byggearbeider mens dette foregikk. Videre førte ombyggingene til at byggeplassen ble urasjonell, og situasjonen førte til økte kostnader for forsering/forsinkelser. Vi ser i ettertid at de totale konsekvensene av endringene vedtatt i 1996 har vært undervurdert.
Da kostnadsrammen for utvidelsene vedtatt i 1996 skulle fastsettes var det nødvendig å behandle saken raskt, fordi det var et sterkt ønske om å få planlagt og realisert utvidelsene så raskt som mulig. Videre var det klart at utvidelsene ville påvirke hovedbygget som langt på vei var sluttført. Kostnadsrammen ble fastsatt på et usikkert grunnlag fordi planleggingen ikke hadde kommet særlig langt, og da mye ennå var uavklart med hensyn til utformingen av nybyggene og omfanget av ombyggingen. I ettertid kan vi se at påvirkningen på hovedprosjektet og de totale kostnadskonsekvensene har blitt undervurdert. En utsettelse av prosjektet med utfyllende utredning av konsekvenser og kostnader ville imidlertid ført til ytterligere kostnadsøkninger, bl a som følge av at ombygging og tilpasninger i hovedprosjektet ville blitt mer omfattende.
Hovedtyngden av utvidelser vedtatt i St prp nr 1 (1996-97) er nå prosjektert. Arbeidene med råbygg er bestilt og gangsatt i februar 1999 for å unngå ytterligere forsinkelser og merkostnader. Ytterligere inngåelse av kontrakter om innredningsarbeider m v er planlagt i april/mai 1999.
4.3 Arealøkning samt økt standard (ca 240 mill kroner)
Det understrekes at de merkostnadene som det er redegjort for under dette punkt fører til at sykehuset vil få en tilsvarende økning i verdi utover det som var forutsatt ved fastsettelse av den opprinnelige kostnadsrammen.
Arealer hovedprosjekt
Hovedprosjektets faktiske bruttoareal har gjennom prosjektperioden økt med ca. 2 900 m2 utover de vedtatte arealrammer. Dette utgjør ca. 2,5 % av hovedprosjektets totale arealramme. Beslutninger om arealøkning ble tatt på grunnlag av at de var ansett som nødvendige og rasjonelle løsninger, samt at vurderinger på det tidspunkt tilsa at tilleggskostnadene for disse arealene ville kunne dekkes innenfor kostnadsrammen.
Hovedtyngden (2 200 m2) av arealøkningene er mørke arealer i underetasjer som skal benyttes til nærarkiv og lager for journaler og røntgenbilder, og som har økt i mengde i forhold til opprinnelige forutsetninger. Øvrige arealer er mindre arealøkning av funksjonsarealer innenfor forskjellige avdelinger, delvis plassert på tekniske mellometasjer.
Arealoptimalisering og mindre utvidelser av enkle arealer i underetasjer utover program gir prosjektet en nødvendig økt funksjonalitet som vanskelig kunne etableres etter ferdigstillelse, og som må vurderes mot kostnadene ved etablering i ettertid.
Arealer utvidelser/nybygg
Utvidelsene vedtatt i 1996 er nå ferdig prosjektert, med en økning av bruttoarealet på 700 m2 utover arealrammen på 11 200 m2. Det er nødvendig med en slik arealøkning for å oppnå en rasjonell tilknytning til hovedprosjektets infrastruktur, og for å gi tilfredsstillende løsninger for de forutsatte funksjonene. En sterk oppdeling av nybyggene, for å tilfredsstille krav til samvirke med ferdig hovedprosjekt, gir utvidelser av arealer for infrastruktur og tverrgående trafikkarealer som ikke kan dekkes inn ved reduksjon av funksjonsareal. Denne arealøkningen inngår i det samlede forslag til kostnadsøkning.
Standard
I de årene som har gått siden kostnadsrammen ble fastsatt (1992) og prosjektet startet opp, har det vært nødvendig å ta hensyn til utviklingen innen medisinsk forskning, metodeutvikling, diagnostikk og behandling. Prosjektet har også måttet forholde seg til en rekke nye forskrifter og standardkrav, samt nye krav til laboratorier og andre arbeidslokaler.
I forhold til opprinnelige programforutsetninger har både antall pasienter som skal behandles og antall ansatte i Nytt Rikshospital økt forholdsvis mye mer enn økningen i arealrammen. Samtidig er det lagt til rette for nye undersøkelses- og behandlingsmetoder. En større grad av skreddersøm/fortetting i planløsningene, samt økning av funksjonsareal på bekostning av trafikkareal/kommunikasjonsareal uten bruttoarealøkning, bidrar til å øke kostnaden pr m2 og dermed samlet prosjektkostnad.
Disse endringene er søkt ivaretatt innenfor prosjektets rammer. Det viser seg imidlertid at merkostnadene har blitt større enn tidligere antatt.
Parkeringsanlegg
For parkeringsløsningene har det vært nødvendig å gjøre forbedringer og utvidelser utover det som var forutsatt i kostnadsrammen. Som følge av et sterkt behov for å ha en del parkeringsplasser nær hovedinngangen, under hovedplassen, ble 96 plasser for funksjonshemmede og andre prioriterte brukere etablert, og med en vesentlig høyere kostnad pr plass enn forutsatt.
Hovedanlegget måtte økes fra 5 til 6 parkeringsplan, på grunn av at kollektivdekningen til området ikke ble avklart i tide slik som forutsatt.