St.prp. nr. 43 (1998-99)

Om regulering av grensen mellom Østre Toten og Vestre Toten kommuner i Oppland fylke

Til innholdsfortegnelse

3 Departementet sine merknader

De økonomiske konsekvensene av den foreslåtte grensereguleringen vil være avhengig av utviklingen i kommunene etter reguleringen, og av hvordan kommunene organiserer virksomheten sin. Grensereguleringen vil påvirke de viktigste inntektskildene for begge kommunene. Dette gjelder bl.a. rammeoverføringer gjennom inntektssystemet og skatteinntekter. Også kommunenes utgiftsnivå vil bli påvirket. Det er ikke mulig å lage en nøyaktig oversikt over de økonomiske konsekvensene av en grenseregulering mellom Østre Toten og Vestre Toten. Departementet har likevel satt opp et anslag for endringene i rammetilskuddet til de to kommunene. For en rekke av fordelingskriteriene som blir endret som følge av en grenseregulering foreligger det på det nåværende tidspunkt ikke tall fra offisiell statistikk. Beregningene baserer seg derfor bl.a. på skjønnsmessige endringer i fordelingskriteriene. Beregningene representerer likevel gode tilnærminger til de økonomiske konsekvensene av en grenseregulering knyttet til skatt og rammetilskudd. Eventuelle endringer i øremerkede tilskudd er ikke omfattet av beregningene.

Sammenlignet med rammetilskuddet som kommunene mottar i 1999 ville Vestre Toten fått om lag 3 millioner kroner mindre i rammetilskudd dersom Kolbu og Smågarda var overført til Østre Toten med virkning fra 01.01.99. Østre Toten ville fått en tilsvarende økning i rammetilskuddet med om lag 3,2 millioner kroner.

Det er vanskelig å si noe om utviklingen i skatteinntekter etter en grenseregulering. Hvis man forutsetter at alle innbyggerne i Kolbu og Smågarda betaler like mye i skatt som gjennomsnittsinnbyggeren i Vestre Toten, ville en grenseregulering ført til at Vestre Toten mister i underkant av 6 millioner kroner i skatteinntekter, mens skatteinntektene i Østre Toten ville økt tilsvarende. Det må understrekes at dette er svært usikre anslag.

På samme måte som det vil skje en omfordeling av inntekter mellom kommunene, vil det skje en omfordeling av utgifter. Vestre Toten vil få reduserte utgifter knyttet til kommunale tjenester til innbyggerne i området, mens Østre Toten tilsvarende vil få økte utgifter. Det er vanskelig å anslå nettoeffekten av inntekts- og utgiftsendringene for de to kommunene, men det er grunn til å tro at endring i inntekt vil bli omlag motsvart av endring i utgift for hver av kommunene. Det endelige økonomiske oppgjøret mellom kommunene vil i samsvar med vanlig praksis bli foretatt etter at grensereguleringen er vedtatt.

Det overordnede målet ved grensereguleringer mellom kommuner er å få til en hensiktsmessig og tidsmessig administrativ inndeling. Grensen bør framstå som den mest ønskelige for kommunene og fylkeskommunen som produsenter og leverandører av offentlige tjenester. De samme hensyn må tas til innbyggerne som benytter tjenestene. Til grunn for en avgjørelse om grenseregulering må ligge en totalvurdering av spørsmålet om hvilken kommune det aktuelle området naturlig hører til, blant annet ut fra geografiske og kommunikasjonsmessige hensyn, som veisamband, avstander og reisetid. Hva befolkningen i det aktuelle området mener om spørsmålet er også et viktig argument.

Arealet Aksjonskomiteen ønsker overført til Østre Toten kommune utgjør bare 2.5 % av Vestre Toten kommunes totale areal. Ved overføring av alle Vestre Totens 546 innbyggere i Kolbu, vil folketallet i Vestre Toten kommune bli redusert til 12494, mens innbyggertallet i Østre Toten vil øke til 14586 (tall per 01.01.98).

Situasjonen i området preges nå av at de to kommunene delvis opererer på samme geografiske område. Grensen i området er ugunstig både for innbyggerne og kommunene. Det er meget uheldig at en kommune har en «øy» inne i en annen kommunes landområder. I denne saken øker ulempene ytterligere ved at deler av «øya» ligger midt i Kolbu tettsted.

Departementet er av den oppfatning at det bør foretas en regulering av grensene i området. Departementet legger vekt på at et stort flertall (80 %) av innbyggerne i det aktuelle området har gitt uttrykk for et slikt ønske, samt de praktiske ulempene dagens grense medfører både for kommunenes tjenesteyting og for innbyggerne.

Departementet mener at den klart beste løsningen er at tettstedet Kolbu samles i en kommune. Dette vil skape en mer naturlig arrondering. Ettersom de fleste innbyggerne føler sterkest tilhørighet til Østre Toten blir dette et naturlig valg. Grensen bør i utgangspunktet trekkes langs skolegrensen for Moen skole, som følger eiendomsgrensene gjennom det ubebodde skogsområdet som ligger mellom Kolbu og Vestre Toten. At kommunene selv allerede har blitt enige om denne grensen for skolekretsen, taler for at det er en hensiktsmessig grense. Departementet legger også stor vekt på at en grenseregulering ikke bør skape nye uhensiktsmessige arronderinger, f eks slik at det fortsatt er behov for samarbeid om barneskolen i området med påfølgende splitting av elevene når de skal på ungdomskolen.

Et mindre område vil imidlertid overføres fra Østre Toten til Vestre Toten. Denne delen av grenseforslaget avviker fra skolegrensen, og forslaget her bør tilpasses eiendomsgrensene.

Som referert i kapittel 2, ber Vestre Toten kommune i vedtak av 04.02.99 om at det legges opp til en fortsatt lokal prosess om grensereguleringen. Med tanke på hvor lang tid det har pågått diskusjoner om grensene i dette området, anser departementet det som svært lite sannsynlig at en fortsatt prosess vil kunne gi enighet om en hensiktsmessig og framtidsrettet grenseregulering. Departementet vil her særlig vise til at et viktig premiss fra Vestre Toten sin side er at det ikke må foretas en større regulering enn at det fortsatt vil være behov for en interkommunal drift av Moen skole.

Det synes imidlertid å være enighet mellom berørte parter om at det er usikkerhet om innbyggernes oppslutning om grensereguleringen i Smågarda området. Departementet vil derfor tilrå at det her brukes noe mer tid på den endelige fastlegging av grensen. Departementet mener Fylkesmannen har de beste forutsetninger for å vurdere hvor grensen bør gå i dette området, og at Fylkesmannen dermed bør gis fullmakt til å fastsette den nærmere grensen i øvre del av Smågarda, etter samarbeid med de to kommunene.

Til forsiden