3 Bakgrunn for kostnadsøkning
Omfanget av feil og mangler avdekket under testing og midlertidig drift er mer omfattende, og medfører langt større tilleggskostnader, enn resultatet av tidligere risikoanalyser viser. Dette skyldes i høy grad at prosjektets kompleksitet, størrelse og høye press på fremdrift, bl.a. som en følge av utvidelser, har ført til kvalitetssvikt i prosjektering og utførelse/kontroll.
Det forhold at prosjektering og bygging i høy grad har foregått samtidig, samt en entreprisemodell med oppdeling av ansvar mellom mange entreprenører, har medført et stort behov for overordnet kontroll, testing og korrektive tiltak i sluttfasen. Det faktum at betydelige feil og mangler først er blitt avdekket under testing og utvidet kontroll av bl.a. tekniske anlegg, har også resultert i at rapporteringen fra rådgivere/byggeledelse til Statsbygg om status ferdigstillelse og omfanget av gjenstående arbeider har vært mangelfull. Det meste av arbeidene i sluttfasen er av en slik art at de er vanskelige å prissette, og det har derfor vært nødvendig å utføre mye arbeid på regning, noe som igjen har medført redusert effektivitet.
Denne situasjonen har gitt begrensede muligheter til reell kostnadsstyring og prioritering, fordi krav til fremdrift og medisinsk-faglige hensyn til pasientsikkerhet ofte har vært avgjørende for beslutninger om rask gjennomføring av utbedringer.
Deler av merkostnadene skyldes kvalitetssvikt i prosjektering og utførelse/kontroll hos entreprenører og rådgivere/byggeledelse. Det vurderes å reise erstatningskrav, men saker av denne art er kompliserte, og det tar erfaringsmessig lang tid før avgjørelse foreligger. Erstatningskrav er derfor ikke trukket inn ved beregningen av sluttkostnaden. Det er heller ikke lagt inn reserver for å dekke eventuelle større krav mot staten som kan oppstå i kontraktsforholdene med entreprenører/leverandører.
Det er nedenfor i punkt 3.1 - 3.4 gitt en mer spesifisert redegjørelse for årsakene til merkostnadene på 235 mill. kroner utover tidligere vedtatt kostnadsramme. Det er beregningsmessig lagt til grunn at hovedflytting skjer innen 1. juli 2000. I punkt 4 er det gjort rede for Sosial- og helsedepartementets forslag om ytterligere utvidelse av kostnadsrammen på til sammen 36,7 mill. kroner.
3.1 Forskjøvet ferdigstillelse/hovedinnflytting med ca. 7 mnd. (65 mill. kroner)
Tidsavhengige kostnader øker ved at bygget blir ferdigstilt og tatt i bruk på et senere tidspunkt enn tidligere forutsatt. Disse kostnadene omfatter bl.a. vakthold, vedlikeholdsrenhold, energikostnader, drift av tekniske anlegg, samt kompensasjon til kjøper av kirurgiblokken i Pilestredet for utsatt overlevering. Kostnadene inkluderer også merkostnader som er påført utstyrsprosjektet pga. utsettelse.
3.2 Ytterligere modifikasjoner/mangelutbedringer (150 mill. kroner)
Omfanget av feil og mangler avdekket under testing og midlertidig drift er mer omfattende enn tidligere antatt. Utvidede kontroller er gjennomført som en konsekvens av dette. Kontrollene har ført til at ytterligere forhold er bestemt utbedret og modifisert for å etablere stabile anlegg og forutsetninger for sikker og effektiv drift.
Omfanget av utbedringsarbeider er størst i tilknytning til VVS-tekniske anlegg, men ytterligere modifikasjoner er også nødvendige på andre tekniske anlegg. Arbeider på VVS-anlegg innebærer dessuten merarbeider for bygg- og elektroentreprenørene. Disse forholdene har i tillegg vist at det er nødvendig å øke avsetningene til utbedring av feil og mangler som først vil kunne avdekkes under Rikshospitalets prøvedrifts- og innflyttingsfase.
I tillegg til merkostnader for entreprenørarbeid vil det påløpe betydelige kostnader knyttet til prosjektering, byggeledelse og kontroll samt prosjektadministrasjon. Arbeidenes art og omfang gjør planlegging og oppfølging ressurskrevende, og disse merkostnadene blir derfor betydelige.
Utsettelsene påvirker også den økonomiske avslutningen av enkelte entreprenørkontrakter. Avsetninger knyttet til disse forhold er derfor økt noe i forhold til tidligere beregning.
3.3 Merkostnader Intervensjonssenteret/Ex-vivo (10 mill. kroner)
Ny kunnskap om hva som kreves for å sikre funksjonaliteten i disse enhetene har ført til økte kostnader utover det som er forutsatt. Dette er Statsbyggs andel av merkostnadene og omfatter bl.a. effektøkning av kjøleanlegg og tilhørende oppdimensjonering av elektriske anlegg.
Når det gjelder andre merkostnader knyttet til Intervensjonssenteret i forbindelse med programendringer vedtatt i 1998 og 1999, vises det til punkt 4.1 nedenfor.
3.4 Merkostnader for utvidelsene vedtatt i 1996 (10 mill. kroner)
I forbindelse med gjennomføringen av utvidelsene som skal ferdigstilles i slutten av år 2000, er det besluttet å overføre et større ansvar med tilhørende funksjonsrisiko til entreprenørsiden. Kostnaden for å overføre dette ansvaret og redusere byggherrens risiko er større enn tidligere forventet.
Erfaringer fra hovedprosjektet viser imidlertid at det likevel er nødvendig med sterkt fokus fra byggherrens side på kvalitetskontroll av prosjektering og gjennomføring for å unngå problemer, spesielt i sluttfasen. Det er derfor tatt med kostnader for dette, utover tidligere kalkyle.
En del av merkostnadene er knyttet til ombygging av arealer som vil frigjøres i hovedprosjektet når utvidelsene er ferdige. Ny gjennomgang viser at omfanget av denne ombyggingen tidligere har vært undervurdert.