4 Forholdet til andre stønadsordninger for barneomsorg

Kontantstøtten vil være en fortsettelse og forlengelse av støtteordningene ved fødsel og adopsjon. I tillegg vil kontantstøtten virke parallelt med og være et supplement til de fleste andre støtteordninger til barnefamilier. I dette kapittelet gjennomgås dagens innretning av støtteordninger i lys av innføring av en ordning med kontantstøtte for ett- og to-åringer.

Høringsnotatet om innføring av kontantstøtte presenterte forslagene på dette området. Svært få høringsinstanser kommenterte denne delen av høringsnotatet. Der ikke noe annet er anført, har ikke høringsinstansene hatt synspunkter på de respektive områdene.

4.1 Kontantstøtte i forlengelsen av stønadsordningene ved fødsel og adopsjon

I barnets første leveår er fødsels- og adopsjonspengeordningen den viktigste stønadsordningen.

Fødselspenger

Siden 1993 har den lønnede fødselspermisjonen vært ett år. Yrkesaktive foreldre kan velge mellom en stønadsperiode på 42 uker med 100 prosent lønnskompensasjon eller 52 uker med 80 prosent lønnskompensasjon.

Uavhengig av valg av lønnskompensasjon må moren ta ut tre uker før fødselen og de første seks ukene umiddelbart etter fødselen. Videre er fire uker av stønadsperioden forbeholdt faren, den såkalte fedrekvoten. Utover disse begrensningene står foreldrene fritt til å dele stønadsperioden mellom seg.

Kvinner som ikke har vært yrkesaktive forut for fødselen har rett til en engangsstønad som pr. 1.1.1998 utgjør 32 138 kroner pr. barn.

Foreldrene kan også velge å ta ut deler av fødselspengeperioden som tidskonto. Tidskonto innebærer at foreldrene kan gjenoppta arbeidet på deltid og motta reduserte fødselspenger. På denne måten kan stønadsperioden strekkes ut i tid.

I utgangspunktet dekker stønadsordningene ved fødsel barnets første leveår. Grunnstammen i ordningen er fødselspenger i 42 uker. Både alternativet med 80 prosent og tidskontoordningen innebærer at det er samme sum fødselspenger som fordeles, men over et lengre tidsrom.

Foreldre som velger en utbetalingsmåte for fødselspenger som innebærer at de mottar fødselspenger etter barnet har passert ett år, får dermed ikke mer enn andre. Fødselspengeordningen er dermed godt avstemt i forhold til en ordning med kontantstøtte som trer i kraft når barnet fyller ett år. Dette gjelder uansett om familien har mottatt engangsstønad eller fødselspenger, og uavhengig av om de i en periode etter barnets ett-årsdag fremdeles mottar reduserte fødselspenger.

Foreldre med et barn mellom ett og tre år og som har lønnet fødselspermisjon for et nytt barn, vil fylle vilkårene til å motta kontantstøtte for det eldste barnet dersom dette barnet ikke går i barnehage.

Adopsjonspenger

Stønadsordningen ved adopsjon følger i hovedtrekk ordningen for fødselspenger. Stønadsperioden er imidlertid tre uker kortere på grunn av at foreldre som adopterer ikke har rett til tre ukers stønad før omsorgsovertakelsen. Den lønnede permisjonen ved adopsjon er dermed 39 uker ved 100 prosent alternativet og 49 uker ved 80 prosent og gjelder ved adopsjon av barn under 15 år. Adopsjonspenger kan tas ut som tidskonto.

Foreldre som adopterer barn vil dermed ha en like lang stønadsperiode etter omsorgsovertakelsen som foreldre har etter en fødsel. Foreldre som ikke fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger får, som ved fødsel, en engangsstønad på 32 138 kroner.

Ved adopsjon er barnet som regel minst noen måneder gammelt, og det er heller ikke uvanlig at barnet har passert ett år. Dette reiser spørsmålet om når kontantstøtten skal begynne å virke for disse familiene.

I høringsnotatet om innføring av kontantstøtte ble det foreslått at foreldre som adopterer, tidligst skal få rett til kontantstøtte ett år etter omsorgsovertakelsen. Dette forslaget møtte motstand fra berørte instanser i høringsrunden. De tre adopsjonsforeningene Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt, uttalte i sin felles høringsuttalelse at adoptivforeldres rett til kontantstøtte bør knyttes til barnets ankomsttidspunkt og ikke til fødselsdato. De tre foreningene ber om at adoptivforeldre gis rett til kontantstøtte i tre år fra barnets ankomst til Norge.

Det er uaktuelt å åpne for at adoptivforeldre skal ha rett til kontantstøtte i en periode på tre år; dette vil ingen andre foreldre ha rett til med det forslaget som foreligger nå. Regjeringen er imidlertid innstilt på å justere tidspunktet for når kontantstøtten skal kunne inntre for adoptivforeldre.

Regjeringen mener likevel at foreldre som adopterer ikke skal ha rett til adopsjonspenger og kontantstøtte samtidig. For å unngå dobbeltdekning foreslås det at foreldre som adopterer får rett til kontantstøtte fra og med måneden etter at stønadsperioden for adopsjonspenger utløper, tidligst 39 uker etter omsorgsovertakelsen forutsatt at barnet da har fylt ett år. Foreldre som har adoptert vil med en slik regel få mulighet til å være hjemme sammenhengende med barnet, først med adopsjonspenger og deretter med kontantstøtte.

Når det gjelder adoptivforeldre som ikke har rett til adopsjonspenger, vil disse få utbetalt en engangsstønad. Også i disse tilfellene mener departementet at kontantstøtten tidligst skal tre inn måneden etter at det er gått 39 uker etter omsorgsovertakelsen.

For øvrig vil kontantstøtte til familier som har adoptert barn følge de samme vilkår og aldersgrenser som gjelder for øvrige barn.

Opptjening til ny fødsels/adopsjonspengeperiode

Foreldre som velger å være hjemme, vil begrense sine muligheter til å tjene opp rett til fødselspenger for en ny periode. Rett til fødselspenger forutsetter at man har vært i arbeid og hatt inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Personer som har ulønnet permisjon vil dermed ikke fylle vilkårene for opptjening til fødsels- og adopsjonspenger. Personer som mottar kontantstøtte og som ikke har hatt inntektsgivende arbeid i seks av de siste ti månedene før en fødsel, vil dermed ikke få rett til fødselspenger. Kontantstøtte vil ikke bli regnet som opptjeningsgrunnlag for fødsels- og adopsjonspenger.

4.2 Permisjonsordninger og pensjonspoeng

Arbeidsmiljølovens bestemmelser

Ordningene med stønad og permisjon i tilknytning til fødsel og adopsjon er to separate ordninger. Arbeidsmiljøloven regulerer retten til permisjon i barnets første leveår når foreldrene har rett til stønad etter folketrygdlovens regler. I tillegg har hver av foreldrene etter arbeidsmiljøloven rett til ett års ulønnet permisjon ut over året med lønnet permisjon. Til sammen har foreldrene dermed rett til permisjon fram til barnet er tre år. Arbeidsmiljølovens permisjonsbestemmelser gjelder for alle arbeidsforhold. Enkelte tariffavtaler inneholder utvidete permisjonsrettigheter for småbarnsforeldre.

Arbeidsmiljølovens regler harmonerer godt med en ordning med kontantstøtte fram til barnet er tre år og vil bidra til at foreldre som velger å være hjemme i en periode, kan beholde arbeidet mens de gjør bruk av kontantstøtten. Hver av foreldrene har bare rett til ett år i tillegg til perioden med betalt fødselspermisjon. For å ha en av foreldrene hjemme sammenhengende til barnet er tre år, må derfor de to årene med ulønnet permisjon deles mellom foreldrene slik at de tar ett år hver. Hensikten med denne bestemmelsen er blant annet å stimulere til at foreldrene skal dele på barneomsorgen.

Bestemmelsen kan bidra til at familier som ønsker å benytte kontantstøtten til å være hjemme en periode med barna, velger å dele på denne perioden. Dette kombinert med en fleksibel kontantstøttemodell, kan bidra til at flere menn tar en omsorgsperiode hjemme på hel- eller deltid.

Arbeidsmiljøloven inneholder også bestemmelser om rett til redusert arbeidstid. Begge foreldrene har rett til redusert arbeidstid dersom vektige velferdsgrunner tilsier dette. Som vektig velferdsgrunn regnes blant annet ønske om og behov for mer tid sammen med barna. Forutsetningen for å få redusert arbeidstid er at en slik ordning kan gjennomføres uten særlige ulemper for virksomheten.

Forsøksordning med omsorgsvikariat

I mai 1997 ble det innført en forsøksordning med omsorgsvikariater i enkelte fylker. Formålet med ordningen er å gi arbeidsledige relevant arbeidspraksis ved å la dem få muligheter til å gå inn i vikariater for ansatte som gis permisjon for å ivareta omsorg for barn under skolepliktig alder. Ordningen er basert på frivillige avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Personene som er i permisjon mottar kompensasjon fra arbeidsgiveren i permisjonsperioden. Størrelsen på kompensasjonen må avtales i hvert enkelt tilfelle. Ordningen er innført som et prøveprosjekt, som skal evalueres etter endt forsøk.

Arbeidstakere som benytter permisjonsordningen som omsorgsvikariatet åpner for, vil dersom de ikke har sine barn i barnehage, også ha rett til kontantstøtte. Det vises i den forbindelse til at kompensasjonen må avtales mellom partene. Det antas at det ved inngåelse av slik avtale vil bli tatt hensyn til hvorvidt arbeidstakeren har barn som det vil bli gitt kontantstøtte for.

Omsorgspoeng

Personer som ikke har inntekt fordi de er hjemme og har omsorg for barn under sju år, får automatisk godskrevet inntil tre pensjonspoeng hvert år. Dette tilsvarer opptjening i arbeid med en årlig arbeidsinntekt på 170 000 kroner (fire ganger folketrygdens grunnbeløp). Ordningen åpner for at foreldre som blir hjemme med kontantstøtte skal opprettholde sin pensjonsopptjening slik at de ikke skal tape pensjonsrettigheter i framtiden.

4.3 Barnetrygd

Barnetrygden er den viktigste og mest omfattende kontantoverføringen til familier med barn. Det gis barnetrygd fra måneden etter barnet er født og til og med den måneden barnet fyller 16 år. Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger. Ordningen med barnetrygd vil fortsette uendret også etter innføring av kontantstøtte.

Småbarnstillegget i barnetrygden

Småbarnstillegget gis til alle familier med barn mellom ett og tre år og utgjør 7 884 kroner pr. barn pr. år. Kontantstøtten og småbarnstillegget vil være ytelser med flere fellestrekk. Begge ytelsene gis til tilnærmet samme målgruppe. Formålet med barnetrygden er å kompensere for merutgifter forbundet med å ha barn. Småbarnstillegget gis som et tillegg i barnetrygden til familier med barn som er ett og to år gamle fordi utgiftene og omsorgsbehovet er spesielt stort når barna er i denne aldersgruppen. Økt barnetrygd til familier med de yngste barna bidrar dermed til økt valgfrihet for disse familiene.

Prinsipielt kan det reises innvendinger mot å ha to støtteordninger med så like formål. Men det er likevel viktige forskjeller mellom småbarnstillegget og kontantstøtte. Småbarnstillegget gis som en ytelse til samtlige familier med barn mellom ett og tre år, også de som har barn i barnehage. Kontantstøtten derimot vil bli gitt til de familiene som ikke velger å benytte statlig støttet barnehageplass.

Ordningen med småbarnstillegg i barnetrygden vil derfor bli videreført.

4.4 Skatteordninger for barnefamilier

Forsørgerfradraget og foreldrefradraget

Det er to skatteordninger som er særskilt innrettet mot familier med barn. Den ene er forsørgerfradraget i skatt som gis med 1 820 kroner pr. barn under 16 år. Foreldre som ikke har hatt skattepliktig inntekt får dette utbetalt i kontanter. I realiteten fungerer dette skattefradraget på samme måte som barnetrygden; alle forsørgere med barn mottar det, men utbetalingsmåten er forskjellig fra barnetrygden. Dette fradraget er uproblematisk i forhold til innføring av kontantstøtte.

Den andre skatteordningen er foreldrefradraget som gis for utgifter til pass og stell av barn. Denne ordningen har hittil vært todelt, med mulighet for fradrag for enten dokumenterte eller udokumenterte utgifter. Fra og med 1.1.1998 er ordningen med fradrag for udokumenterte utgifter avviklet. Ordningen med fradrag for dokumenterte utgifter er vedtatt forbedret ved at også eninntektsfamilier skal kunne benytte fradraget. Satsene for fradraget for 1998 er 20 700 kroner for ett barn og 24 700 for to eller flere barn.

Skatteklasse 2

Familier med én inntekt blir liknet i skatteklasse 2. Dette betyr at disse familiene kan kreve dobbelt klassefradrag. Fradraget for klasse 1 er 25 000 kroner og for klasse 2 er det 50 000 kroner i 1998. I tillegg slår toppskatten inn på et høyere inntektsnivå for de som liknes i skatteklasse 2. Dette vil komme familier som velger å ha en av foreldrene hjemme på heltid til gode i form av skattelette på den andres inntekt.

4.5 Trygdeytelser til enslige forsørgere

Hovedytelsene til enslige forsørgere med barn under tre år er overgangsstønad, bidragsforskudd, utvidet barnetrygd og ett ekstra småbarnstillegg. Velferdsmeldingen foretok en grundig gjennomgang av enslige forsørgeres situasjon, og overgangsstønaden er hevet med nesten 10 000 slik at den pr. 1.1.98 utgjør 78 625 kroner på årsbasis. I tillegg gis det ett ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere med barn under tre år som har rett til utvidet barnetrygd og uredusert overgangsstønad.

Enslige forsørgere som har arbeidsinntekt som overstiger halve grunnbeløpet mister retten til det ekstra småbarnstillegget. Ved inntekter over dette beløpet blir overgangsstønaden redusert med 40 prosent.

Stønad til barnetilsyn gis til enslige forsørgere som på grunn av utdanning eller arbeid har behov for barnepass. Denne ordningen er også utvidet og forbedret fra 1.1.1998. Stønaden utgjør 70 prosent av dokumenterte utgifter begrenset oppad til 27 600 kroner for ett barn, 36 000 kroner for to barn og 40 800 kroner for tre eller flere barn. Enslige forsørgere med barn under tre år har dermed fått en betydelig forbedret økonomisk situasjon i 1998.

Enslige forsørgere som mottar trygdeytelser vil i likhet med andre foreldre ha rett til kontantstøtte såfremt de har barn i de aktuelle aldersgrupper og disse barna ikke har heldags barnehageplass.

4.6 Kontantstøtte og forholdet til økonomisk sosialhjelp

I kapittel 2.4 er det gjort rede for at kontantstøtten ikke skal skattlegges. Kontantstøtten skal være en fortsettelse av støtteordningene ved fødsel og adopsjon og skal virke parallelt med øvrige støtteordninger. Dette prinsippet er i all hovedsak lagt til grunn i Regjeringens vurderinger og forslag til samordning av kontantstøtte og øvrige stønadsordninger. Regjeringens utgangspunkt er at ordningen med kontantstøtte skal bidra til bedre omsorgsøkonomi for alle grupper av mottakere.

I høringsrunden ble det av flere påpekt at spørsmålet om hvorvidt kontantstøtten skal holdes utenfor sosialhjelpsberegningen eller ikke, må gjøres klart. Særlig fylkesmennene har vært opptatt av dette spørsmålet. Det ble blant annet framholdt at dersom sosialhjelpen blir avkortet for familier som får kontantstøtte, vil dette bryte med grunnprinsippet om at kontantstøtte skal løpe parallelt med andre støtteordninger. Videre ble det anført at dersom kommuner kan ta hensyn til kontantstøtte, vil det bli press på foreldre til å gå over på kontantstøtte for å skjerme kommuneøkonomien.

Den økonomiske sosialhjelpen gis til personer som ikke selv er i stand til å sørge for sitt livsopphold, og som trenger hjelp for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

Regjeringen er opptatt av spørsmålet om utmåling av sosialhjelp og vil vise til arbeidet med utforming av en stortingsmelding om utjevning av levekår hvor dette spørsmålet vil bli tatt opp.

4.7 Ytelser til enkelte andre grupper

Asylsøkere

For å få rett til kontantstøtte stilles det vilkår om å være bosatt i riket. Familier som har søkt om asyl i Norge anses tidligst som bosatt i Norge fra og med den kalendermåneden det er truffet vedtak om å gi asyl eller oppholdstillatelse. Personer som har søkt om asyl i Norge har etter dagens regler ikke krav på stønader etter folketrygdloven eller sosialtjenesteloven. Regjeringen foreslår at kontantstøtte tidligst skal kunne gis til disse familiene fra og med måneden etter at asyl eller oppholdstillatelse er innvilget, og forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt.

Barn i fosterhjem

Departementet har vurdert hvorvidt kontantstøtte skal kunne utbetales til familier som har tatt i mot fosterbarn. Fosterforeldre mottar utgiftsdekning og godtgjøring fra kommunen. Når det gjelder de helt minste barna vil ofte en av fosterforeldrene motta forhøyet godtgjøring tilsvarende lønnsinntekt for å kunne være hjemme med barnet. Fosterforeldre utfører sine oppgaver på vegne av barneverntjenesten. Det kan derfor ikke legges til grunn at fosterforeldre skal ha den samme valgfrihet som biologiske foreldre når det gjelder tiltak for barnet. Det er barneverntjenesten som i slike situasjoner bestemmer hvorvidt barnet skal være i barnehage. I så fall dekkes utgifter til barnehageplass av barneverntjenesten.

På denne bakgrunn er Regjeringen kommet til at familier som er definert som fosterhjem i henhold til lov om barnevern, ikke skal kunne motta kontantstøtte. For denne gruppen fosterforeldre er ikke problemstillingene om mer tid til omsorg, valgfrihet og likhet i statlige overføringer uavhengig av valg av omsorgsløsning, aktuelle. Fosterforeldre får godtgjøring for den jobben de utfører og må gjøre valg på grunnlag av de vedtak kommunen fatter angående barnet.

Barn i institusjon

Det vil ikke bli gitt kontantstøtte til barn som oppholder seg på institusjon. Disse institusjonene vil få dekket sine utgifter til omsorg via tilskudd fra det offentlige, og det vil dermed ikke være hensiktsmessig eller nødvendig at institusjonene i tillegg til midler til drift skal motta kontantstøtte.