St.prp. nr. 66 (2003-2004)

St.prp. nr. 66— Om jordbruksoppgjøret 2004 – endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m.

Til innholdsfortegnelse

7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Landbruk Pluss og utforming av virkemiddelprofil

7.1.1 Mål og retningslinjer for arbeidet med Landbruk Pluss

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det vist til at:

”Landbruket står overfor store utfordringar. Internasjonale rammevilkår og auka krav om effektivisering gjer at det er ei stor utfordring å nå måla for både mat- og landbrukspolitikken...... Strukturutviklinga i landbruket medverker til at det tradisjonelle grunnlaget for busetjing og sysselsetting i store delar av distrikta reduserast. For å nå måla i distriktspolitikken krev dette for det første ein strategi som fører vidare strukturendringane innanfor ramma av ein klar distriktsprofil samstundes som endringane gjennomførast på ein sosial og økonomisk forsvarleg måte for jordbruksbefolkningen. Parallelt er det behov for å etablere nye strategiar i landbrukspolitikken med ei brei satsing på næringsutvikling for utvikling av alternative inntekts- og sysselsettingsmoglegheiter. Denne satsinga skal omfatte både økonomiske verkemiddel og ein målretta eigedoms- og ressursforvaltningspolitikk og er samla under den felles nemninga Landbruk Pluss.”

Jordbruksavtalen 2004 er et ledd i en slik helhetlig satsing. Effektiviseringen av norsk landbruk vil fortsette, samtidig som det må legges til rette for alternativ næringsutvikling med utgangspunkt i det enkelte gårdsbruk, og gjøre det attraktivt å bo i bygdene. Landbruk pluss er en langsiktig utviklingsstrategi med vekt på å skape et markedsrettet landbruk med større muligheter for innovasjon innenfor tradisjonell produksjon så vel som mer spesialiserte produkter og tjenester. Bærende elementer i arbeidet er en forsterket satsing på markedsorientert næringsutvikling i hele landet, mer myndighet og større ansvar til lokalt og regionalt nivå, en gjennomgang av ”landbrukets eiendomspolitikk”, økt kommersialisering av forskning og forskningsresultater og en forenkling av regelverket.

Det er viktig at ordningene over jordbruksavtalen reflekterer denne hovedtenkingen. I tillegg til de ordningene som er tema i jordbruksavtalen, har Landbruksdepartementet i arbeidet med en forsterket satsing på næringsutvikling engasjert ECON for en gjennomgang av departementets lover med sikte på å legge til rette for økt næringsutvikling i landbruket og på landbrukseiendommene. I tillegg arbeider Landbruksdepartementet med en lovteknisk gjennomgang med sikte på forenkling og brukerretting av departementets regelverk.

Et mål i Landbruk Pluss er økt kommersialisering av forskningsresultater og i innretningen av selve kunnskapsproduksjonen. Landbruksdepartementet har på dette området engasjert en ekstern utredergruppe for å utrede enkelte spørsmål knyttet til kommersialisering av forskningsresultater. Resultatet av dette arbeidet vil bl.a. bli brukt som ett av flere elementer i forhold til problemstillinger omkring innovasjon og næringsutvikling. Dette gjelder bl.a. spørsmål knyttet til samspillet mellom det landbruksvitenskapelige senteret i Ås-området og regionale forsknings- og utviklingsmiljøer.

Økt innovasjonsevne i næringslivet er tema i regjeringens innovasjonspolitikk Innovasjon 2010. På dette området arbeides det fra Landbruksdepartementet spesielt med muligheter og utfordringer til økt innovasjon i Innlands-Norge i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet.

Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet skal sammen vurdere tiltak for å effektivisere praktiseringen av plan- og bygningsloven som virkemiddel for tilrettelegging og gjennomføring av næringsutviklingstiltak. Arbeidet med en gjennomgang av eksisterende retningslinjer og veiledningsmateriell til plan- og bygningsloven er sentralt i denne sammenhengen. Lovverket må både ta hensyn til arealinteresser knyttet til jordvern og kulturlandskap, og legge til rette for nye utviklingsmuligheter for landbruket framover.

Som en viktig del av Landbruk Pluss legger Landbruksdepartementet opp til en økt satsing på næringsutvikling basert på utmark. I denne sammenhengen er også næringsutvikling i tilknytning til naturvernområder et sentralt tema.

Departementets erfaring er at det nå er størst behov for håndfaste prosjekter hvor ideer får mulighet for å bli prøvd ut i praksis. Det legges derfor opp til å sette i gang pilotprosjekter for å skape næringsutvikling særlig i tilknytning til nasjonalparker og større verneområder. Her vil Landbruksdepartementet samarbeide med Miljøverndepartementet i forbindelse med oppfølging av regjeringens omtale av dette spørsmålet i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Denne typen satsing gir også mulighet for å sikre gode prosesser rundt etableringen av nye nasjonalparker/landskapsvernområder, og dermed sikre at grunneiernes mulighet for næringsutvikling med grunnlag i vernet styrkes.

Erfaringene fra samarbeidet med prosjektet Slipp oss til viser gode resultater, Landbruksdepartementet vil vurdere en videreføring av dette i forbindelse med arbeidet med Landbruk Pluss.

Det er avgjørende at en i utformingen av den framtidige landbrukspolitikken ser disse prosessene i sammenheng, for å få en utvikling mot et mer levedyktig landbruk og økt verdiskaping med bakgrunn i næringens samlede ressurser.

Jordbruksavtalepartene deler mange av det prioriteringer og vurderinger som det er redegjort for foran. Det er derfor et godt grunnlag for samarbeide om disse spørsmålene framover. Fjerning av offentlige flaskehalser og tiltak for å fremme utmarksbasert næringsutvikling vil bli fulgt opp i arbeidet med Landbruk Pluss.

7.1.2 Virkemiddelprofil

Avtalen innebærer en økt harmonisering av virkemidlene i melkeproduksjonen mellom ulike organisasjonsformer, og gir økt handlingsrom for enkeltprodusenter. Videre likestilles melkeprodusentenes muligheter mer med det som gjelder i andre produksjoner. Fordelingsprofilen for tilskuddene følger det opplegg de siste års avtaler har vært basert på, det vil si Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Sem-erklæringen. Distriktsvirkemidlene opprettholdes på samme nivå selv med et redusert bevilgningsnivå.

Den betydelige strukturdifferensiering i satsene til AK-grovfôr ved 200 dekar grovfôr innebærer forvaltningsmessige problemer. Mange søker å oppnå mer i tilskudd gjennom deling av driftsenheter, separate søknader om tilskudd til grovfôrareal i samdrifter og opprettholdelse av foretak som i praksis drives av andre. Mange som inngår samarbeid på husdyrsiden mister arealtilskudd til grovfôrareal uten at det i praksis er noen endring i driftsform når det gjelder disse arealene. Dette må også ses i sammenheng med det som gjøres i forhold til samdrifter i melkeproduksjonen og samarbeid ellers i avtalen.

Avtalen innebærer at satsprofilen i areal- og kulturlandskapstilskuddene for grovfôr jevnes noe ut. Utflatingen kompenseres mindre driftsenheter gjennom tilpasninger på husdyrtilskuddet, jf. vedlegg til sluttprotokollen.

7.2 Helhetlig strategi for næringsutvikling

Partene er enige om at det utarbeides en nasjonal, overordnet strategi for arbeid med verdiskaping og næringsutvikling i landbruket, samt samordning av virkemiddelbruken (figur 7.1). Lønnsom verdiskaping, markedsorientering og effektivisering vil være sentrale elementer. Arbeidet med å se på strategiutforming og samordning av programmer gjennomføres i samarbeid mellom Innovasjon Norge og Landbruksdepartementet. Landbrukets næringsorganisasjoner trekkes med i arbeidet. Styret for Verdiskapingsprogrammet for mat og tre forutsettes også å ha en sentral plass i dette arbeidet.

Figur 7-1 Framstilling av strategi for samordning av arbeidet med verdiskaping og næringsutvikling.

Figur 7-1 Framstilling av strategi for samordning av arbeidet med verdiskaping og næringsutvikling.

7.3 Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde pr. 31.12.2003 en egenkapital på 2 421 mill. kroner.

Av kapitalen var 851 mill. kroner innestående i Norges Bank og 1 571 mill. kroner var i form av utlån. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i Landbrukets utviklingsfond, herunder endring i egenkapital og likviditet ut fra departementets gjennomgang.

Tabell 7.1 Framføring av kapitalsituasjonen i LUF for 2003-2005 med basis i framlagt regnskap for 2003 og prognoserte framtidige utbetalinger. Mill. kroner.

  200320042005
Bevilgning, innenfor avtale 1150619,6345,8305,8
Engangsmidler innenfor avtale 115027,0150,0
Overført fra bevilgningsregnskapet41,2
Renteinntekter, innenfor avtalen19,67,18,1
Andre inntekter0,1
    Sum innenfor avtalen707,4502,9313,9
Bevilgning, utenfor avtalen 1149294,0294,0
Renteinntekter, utenfor avtalen7,17,1
    Sum utenfor avtalen 1)0,0301,1301,1
Sum tilførsel707,4804,1615,0
Utbetalinger, innenfor avtale854,1528,9591,9
Rentestøtte0,43,536,3
Utbetalinger, utenfor avtale-351,9343,5
Sum utbetalinger854,5884,3971,7
Resultat-147,2-80,2-356,7
Egenkapital LUF2420,82340,61983,9
Innestående Norges Bank851,0839,9558,0
Utestående investeringslån1570,51500,71425,9
Kortsiktig gjeld0,70,00,0
Tall i mill. kroner20042005
Utestående investeringslån1570,51500,7
Avdrag på lån-104,8-99,8
Utbetaling nye lån35,025,0
UB investeringslån1500,71425,9
Tall i mill. kroner20042005
Bevilgning inkl. rentestøtte804,1615,0
Netto tilførsel av kapital ifm investeringslån(avdrag - nye lån)69,874,8
Tilført likviditet873,9689,8
Prognotiserte utbetalinger884,3971,7
Endring i likviditet-10,4-281,9

1) Det er i revidert nasjonalbudsjett, St.prp. nr. 63 (2003-2004), foreslått reduksjon i bevilgningen for 2004 på 19,6 mill. kroner.

For 2004 tilføres fondet 150 mill. kroner i engangsmidler innenfor Jordbruksavtalen. Tabellen viser en reduksjon i likviditeten med vel 10 mill. kroner for 2004. Dersom fondet ikke tilføres ytterligere økte midler, vil likviditeten for 2005, ut fra foreslåtte innvilgningsrammer, reduseres med 282 mill. kroner.

Tabell 7.2 viser innvilgningsramme for LUF i årene 2003 - 2005. Partene er enige om å øke innvilgningsrammen til LUF innenfor Jordbruksavtalen med 48,1 mill. kroner i 2005. I tillegg bevilges det i 2004 til sammen 4 mill. kroner til kadaverhåndtering i Nord-Norge, avsetningstiltak for honning og flytting av eliteplanteanlegg fra Ervik til Rå. Økningen for 2005 er knyttet til satsing på et eget investeringsprogram for melk og storfe, økt satsing på øvrig næringsutvikling, utviklingsprogram for geiter, samt kommunale miljømidler.

Tabell 7.2 Oversikt over innvilgningsramme for LUF 2003 og 2004, samt oversikt over forslag til innvilgningsramme for 2005, innenfor og utenfor1) jordbruksavtalen. Mill. kroner.

Ordninger200320042005
Kompetansetiltak (KIL)8,06,06,0
Kvalitetssystemer i landbruket (KSL) 2)22,520,020,0
Fylkesvise bygdeutviklingsmidler 3)286,0286,0241,0
Melke- og storfeprogram 3)85,0
Spesielle miljøtiltak139,0135,2143,3
Organisert beitebruk4)14,614,68,6
Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk 5)38,038,0
Utviklingsprogram for geiteholdet 6)10,0
Anlegg for kadaverhåndtering Nord-Norge7)2,0
Avsetningstiltak honning7)1,5
Eliteplanteanlegg Ervik, Rå7)0,5
Sum innenfor jordbruksavtalen503,8551,9
Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)2,02,02,0
Verdiskapingsprogram for matproduksjon95,095,095,0
Konkurransestrategier for norsk mat27,523,523,5
Sentrale bygdeutviklingsmidler39,036,036,0
Skogbruk (nærings- og miljøtiltak, landsdekkende tiltak)103,0112,0112,0
Bioenergi15,018,018,0
Oppfølging av Landbruk Pluss7,07,0
Sum utenfor jordbruksavtalen293,5293,5
Sum LUF ekskl. rentestøtte751,6797,3845,4

1) Bevilgningen utenfor jordbruksavtalen i 2004 er basert på Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2003-2004) Det er i St.prp.nr. 63 (2003-2004) foreslått reduksjon i bevilgningen for 2004 på 19,6 mill. kroner. 2) Innvilgningsrammen til KSL videreføres på 2004-nivå. 3) Fylkesvise BU-midler deles i et program for melk og storfe og en samlet innvilgning til øvrige fylkesvise BU-midler. Totalt økes bevilgningen til fylkesvise BU-midler med 40 mill. kroner. 4) Investeringsmidlene på organisert beitebruk overføres til de kommunale miljømidlene. 5) Utviklingstiltak innen økologisk landbruk videreføres på tilsvarende nivå som for 2004. 6) Det settes av 8 mill. kroner til program ”Friskere geiter” og 2 mill. kroner til utviklingsprogram for geitehold. 7) Dekkes med engangsmidler.

7.4 Endringer i bygdeutviklingsmidlene og rentestøtteordningen

Partene er enige om at det er behov for en modernisering av de fylkesvise BU-midlene. Moderniseringen er knyttet til arbeidet med å nå målene med Landbruk Pluss. Det er behov for en ny utforming av virkemidlene overfor tradisjonelt landbruk. Videre innebærer etableringen av Innovasjon Norge og nye roller for ulike aktører på regionalt plan behov for endringer. Det er et mål å få til økt målstyring av midlene, framfor en detaljert regelstyrt virkemiddelbruk. Omleggingen trer i kraft fra 01.01.2005.

7.4.1 Hovedtrekk i forslaget:

  • Det settes av 85 mill. kroner til et eget investeringsprogram for omstilling og modernisering innen melke- og storfesektoren. Dette innebærer at innvilgningen i melke- og storfekjøttproduksjon økes fra 65 mill. kroner til 85 mill. kroner.

  • Øvrige fylkesvise BU-midler økes med 20 mill. kroner.

  • Tilskuddsprosenten på tilskudd til investeringer innen tradisjonelt landbruk og nye næringer heves, det åpnes for å innvilge tilskudd på inntil 30 pst. av kostnadsoverslag.

  • Maksimalt tak for tilskudd fjernes for alle ordninger.

  • Justering av ordningen med rentestøtte bl.a. for å ta høyde for svingninger i markedsrentene, endres med virkning fra 01.07.04. Rammen for rentestøtte økes til 700 mill. kroner.

  • For øvrig opprettholdes dagens ordninger for de fylkesvise midlene, men virkemidlene samles i en pott som fordeles regionalt. Det forutsettes at andelen som går til bedriftsrettede tiltak ikke reduseres. Dette innebærer at skillet mellom tradisjonelt landbruk og utviklingstiltak fjernes, med unntak for melk og storfekjøtt. Det blir opp til fylkene, gjennom sine strategier, å bedømme hvilke ordninger de vil prioritere. Det opprettes i tillegg et eget investeringsprogram for utvikling av melkesektoren.

  • Regionale strategier for næringsutvikling skal ligge til grunn for fordelingen av økonomiske virkemidler i fylkene. Strategiene skal utarbeides i samarbeid mellom Fylkesmannen (FM), Fylkeskommunen (FK), Innovasjon Norge regionalt, næringsorganisasjonene og kommunene. Fylkesmannen har hovedansvaret for utformingen, jf. regionale miljøprogram.

  • Nytt hovedmål for bruk av fylkesvise BU-midler.

  • Innovasjon Norge regionalt gis ansvaret for behandling av bedriftstiltak.

7.4.2 Næringsutvikling utenfor jordbruksavtalen

Tabell 7.3 viser bevilgninger på Landbruksdepartementets budsjett for 2004 til disposisjon for Innovasjon Norge for næringsutvikling i landbruket. Disse ordningene videreføres.

Tabell 7.3 ”Sentrale midler” til næringsutvikling 1)

BetegnelseMill. kroner 2004
Verdiskapingsprogram for matproduksjon95,0
Konkurransestrategier for norsk mat23,5
Sentrale BU-midler36,0
Bioenergiprogram18,0
Verdiskapingsprogram for bruk og foredling av trevirke Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket36,5 3,1

1) Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, post 50, 51 og 71. Bevilgningen utenfor jordbruksavtalen i 2004 er basert på Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Sentrale BU-midler

Ordningen med sentrale BU-midler utgjør 36 mill. kroner for 2004 og fordeler seg på tiltak innen reiseliv, utmark, likestilling, forskning og andre prosjekter. Deler av de sentrale BU-midlene er fordelt av Landbruksdepartementet i samråd med avtalepartene i jordbruksforhandlingene. Ordningen med sentrale BU-midler videreføres.

Formålet med midlene avsatt til Samisk utviklingsfond (SUF) er å bidra til utvikling av jordbruket i samiske områder. Det legges opp til et bedre organisert samarbeid mellom midlene i SUF og de fylkesvise BU-midlene. Dette spørsmålet vil bli drøftet med Sametinget, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Finmark.

7.4.3 Næringsutvikling over jordbruksavtalen, Fylkesvise BU-midler

Innvilgningsrammen for BU-midlene i 2004 fordeler seg på følgende:

  • 143 mill. kroner til tradisjonelt landbruk, forvaltes av Innovasjon Norge regionalt.

  • 88 mill. kroner til utviklingsmidler, forvaltes av Innovasjon Norge regionalt.

  • 55 mill. kroner til utviklingsmidler, forvaltes av Fylkesmannen.

7.4.4 Målformulering

Partene er enige om følgende målformulering for bygdeutviklingsmidlene:

”Hovedmålet for bygdeutviklingsmidlene er å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt”.

Med denne målsettingen klargjøres det at BU-midlene har som mål å dekke verdiskaping innenfor et bredt definert landbruksområde i hele landet. Det legges dessuten til grunn en klar prioritering av bosetting i distriktene. Det legges videre til grunn at økt konkurranseevne og nyskaping skal prioriteres.

7.4.5 Strategiutforming og tildeling

Landbruksdepartementets tildelingsramme til fylkene er i dag delt opp i to potter, en til tradisjonelt landbruk og en til utviklingstiltak. Framover er det behov for utviklingstiltak i tradisjonelt landbruk så vel som utviklingstiltak innen nye næringer. For å øke fleksibiliteten i bruken av midlene i fylkene slås de to pottene sammen. Fylkene vil med en slik ordning stå fritt til å prioritere hvor mye de skal bruke til utviklingstiltak innen tradisjonelt landbruk og innen nye næringer. Bruken av midlene blir mer fleksibel og målrettet i forhold til regionale og lokale behov. Melkeproduksjonen med tilhørende storfekjøttproduksjon utgjør vel 40 pst. av produksjonsinntektene i jordbruket. Den foregår i hele landet, og det er et særlig behov for å ha en felles nasjonal strategi for utvikling av denne produksjonen. Partene er enige i at dette løses ved at det igangsettes et eget program for utvikling av melke- og storfeproduksjonen. Midlene tildeles regionalt nivå i to potter; en til et melke- og storfeprogram og en til øvrig næringsutvikling.

7.4.6 Forvaltningsmodell og ansvarsfordeling

Fylkesmannsembetet er Landbruksdepartementets regionale hovedkontakt. Tilsvarende som for arbeidet med de regionale miljøprogrammene, gis Fylkesmannen ansvaret for å koordinere strategiutformingen for bruken av de fylkesvise BU-midlene innenfor de rammer som er trukket opp av avtalepartene. Strategiene skal være flerårige med mulighet for årlig justering. Strategiene skal utarbeides etter samråd med fylkeskommunen, Innovasjon Norges distriktskontor, næringsorganisasjonene i landbruket og kommunalt nivå (figur 7.2). Fylkenes strategier skal godkjennes av Innovasjon Norge sentralt etter samråd med avtalepartene. Godkjenningen skal i hovedsak gå ut på å se til at overordnede nasjonale strategier er implementert i de fylkesvise næringsstrategiene.

Med bakgrunn i disse fylkesvise strategiene har Fylkesmannen ansvar for å fordele BU-midler internt i fylket, blant annet til Innovasjon Norges distriktskontor som forvalter midlene til bedriftstiltak (som tidligere var delt mellom tradisjonelt landbruk og utviklingstiltak). Fylkesmannen forvalter midler til tilretteleggingstiltak som i dag. Fylkesmannen kan fordele tilretteleggingsmidler til kommunene dersom dette er lagt inn i den regionale strategien. Det blir opp til regionalt nivå å foreta en avveining av hvilke ordninger og tiltak som bør prioriteres.

Fylkesmannen godkjenner årlige rapporter fra Innovasjon Norges distriktskontor før disse sendes Innovasjon Norge sentralt. Eventuelt vil også kommuner som har mottatt midler avgi rapportering til fylkesmannen i forhold til regionale strategier. Landbruksdepartementet og Innovasjon Norge sentralt vil sammen gjennomgå rapporteringen. Landbruksdepartementet mener det er behov for at prognoserte resultater ved innvilgningene inngår i et framtidig rapporteringssystem. Det arbeides interdepartementalt med å utforme et felles mål- og resultatstyringssystem overfor Innovasjon Norge.

Med opprettelsen av Innovasjon Norge har organisasjonen en samlet kompetanse som er vesentlig for bidrag til framtidig verdiskaping i landbruket. Det er derfor naturlig at Innovasjon Norge er sentral i å forvalte departementets midler til næringsutvikling. For å lykkes er det nødvendig med en god og løpende dialog mellom Innovasjon Norge sentralt og Landbruksdepartementet. Det må være nær kontakt i arbeidet med mål-, strategi-, tiltaksutforming og rapportering. Det legges til grunn at styret for verdiskapingsprogrammene har en sentral rolle i utformingen av strategier.

Det er videre nødvendig at Innovasjon Norge har en samordnet og enhetlig oppfølging av regionkontorene.

Figur 7-2 Modell for utformingen av de regionale næringsstrategiene

Figur 7-2 Modell for utformingen av de regionale næringsstrategiene

Kommunenes rolle

Kommunene skal være delaktige i utformingen av de regionale næringsstrategiene. Ut fra regionale næringsstrategier kan enkelte oppgaver i tilknytning til Fylkesmannens utviklingsmidler overføres til kommunene.

Det er, som en forsøksordning, etablert 4-årige prosjekter i Nord-Gudbrandsdalen og Valdres hvor regionrådene har fått myndighet til å forvalte de fylkesvise BU-midlene. Et prosjekt i samarbeid mellom Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes sentralforbund og Innovasjon Norge er under oppstart. Her skal det etableres piloter som skal se på muligheten for tilrettelegging av kommunene som utviklingsaktør innen næringsutvikling.

7.4.7 Forenkling av regelverk for de fylkesvise BU-midlene

Partene er enige om at regelverket skal forenkles betydelig. Dette må kombineres med at kvaliteten i saksbehandlingen blir styrket. Søkere vil ha varierende egenkapitalandel og investeringsbehov. Virkemidlene forutsettes å være utformet og praktisert slik at søkere med svak egenkapital og stort investeringsbehov har mulighet til å kunne gjennomføre utviklingsprosjekter.

Heving av tilskuddsprosent og fjerning av maksimalt tak for tilskudd

Det er et mål at hvert enkelt prosjekt skal vurderes ut fra reelt investeringsbehov, lønnsomhet og markedspotensial. Det forutsettes gode økonomiske kalkyler og vurderinger. For å sikre en mest mulig lik praksis i hele landet er partene enige om å sette maksimal tilskuddsprosent til 30.

7.4.8 Investeringsprogram for melke- og storfekjøttproduksjon

Partene er enige om at det opprettes et eget program for modernisering og omstilling innen melke- og storfesektoren. På programmet avsettes penger til investeringstiltak. Det settes av 85 mill. kroner til denne ordningen i 2005, noe som er en økning på om lag 20 mill. kroner. Midlene øremerkes melke- og storfeprogrammet og tildeles i en egen pott. For 2005 tas det utgangspunkt i historisk tildeling mellom fylkene.

7.4.9 Øvrige tilskuddsordninger innenfor fylkesvise BU-midler

Rentestøtte

Rentestøtten i 2003 og 2004 er satt til 5 pst. Denne er også bundet til 5 pst. for hele tilbakebetalingstiden for lånet, maksimalt 15 år. På lån med markedsrente vil dette pr. dags dato gi netto rentegevinst for låntaker. Partene er enige om at rentestøtteordningen endres slik at støtten følger rentesvingningene i markedet. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i rentestøtteordningen. Rentestøtten settes til 50 pst. av Risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. For låntakeren vil støtten bli ett år ut av fase. På grunn av at markedsrenten ligger høyere enn ST4X vil den effektive rentestøtten bli mindre enn 50 pst. Med binding til ST4X vil låntakerens insentiv til å skaffe seg det rimeligste lånet ikke bli påvirket. Partene er enige om at grensen for størrelsen på lån med rentestøtte fjernes. Rentestøtten kan ikke overstige 5 pst. Omleggingen gjelder fra 01.07.2004.

For å ta høyde for økt behov for rentestøtte bl.a. med bakgrunn i melk- og storfeprogrammet heves rammen for rentestøtte til 700 mill. kroner.

Bedriftsretta utviklingstiltak (forvaltet av Innovasjon Norge regionalt)

Partene er enige om at ordningene med etablererstipend, prosjektutvikling og kompetanseoppbygging m.m. opprettholdes, men at taket på tilskuddet fjernes, jf. likevel EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte.

Tilskudd til generasjonsskifte, og utflytting ved jordskifte

Partene er enige om at ordningene videreføres, men at det blir opp til fylkene gjennom sine strategier om, og i hvilket omfang de vil prioritere dette hensynet. I særlige tilfeller kan de forannevnte tak for støtte fravikes.

Avkortingsregelen

Med dagens regelverk gjøres det fradrag for tilskudd til investeringer og BU-lån/rentestøtte som er innvilget de siste 5 år. Dette medfører at vellykkede etableringer med utviklingspotensial ikke kan bevilges ytterligere BU-midler innenfor de neste 5 årene.

Avkortingsregelen fjernes i tråd med gjeldende praksis for andre ordninger og næringer.

Fellestiltak/selskap med to eller flere interessenter

Partene er enige om at det nå blir opp til fylkene gjennom sine strategier i hvilken grad de vil gi fellestiltak spesiell behandling.

Øvrige virkemidler, forvaltet av Fylkesmannen regionalt

Partene er enige om at Fylkesmannen kan forvalte midler til utrednings- og tilrettelegging. Størrelse og omfang avgjøres regionalt med bakgrunn i de regionale næringsstrategiene. Partene forutsetter at andelen som går til bedriftsrettede tiltak ikke reduseres. Det åpnes for at enkelte av disse oppgavene kan delegeres til kommunene.

Fylkesvis fordeling

Dagens fordelingsnøkkel mellom fylkene skal vurderes, herunder behov ved den økte aktiviteten som er initiert i forbindelse med forsøkordningene. For melkesektoren vil man for 2005 ta utgangspunkt i historisk fordeling mellom fylkene.

7.4.10 Satsinger utenfor jordbruksavtalen

Satsingen i Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, Merkeordninger og Offentlige strategier ble i St.prp. nr. 1 (2002-2003) flyttet ut fra kap. 1150, som oppfølging av jordbruksavtalen i 2003. Midlene ble flyttet til kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, og forvaltes etter egne retningslinjer. Det er imidlertid et viktig samspill mellom satsingen på bygde- og næringsutvikling innenfor og utenfor jordbruksavtalen. For å gi en helhetlig framstilling omtales disse satsingsområdene på kap. 1149 nedenfor.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon

Partene er enige om at det er nødvendig å styrke konkurranseevnen og bedre lønnsomheten for primærprodusenten og resten av den landbruksbaserte verdikjeden. Det er også behov for økt mangfold i matvaremarkedet. Det er derfor nødvendig med en aktiv politikk for å fremme nyskaping og kommersialisering. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er etablert for å møte disse utfordringene.

Verdiskapingsprogram for matproduksjon ble startet opp i 2001, og skal gå over 10 år. Programmet skal legge til rette for en økt markedsbasert matproduksjon som omfatter hele verdikjeden, fra primærproduksjon fram til forbruker. Viktige handlingsområder i programmets fase II er utvikling av markedskanaler, kompetanseutvikling og merkevarebygging. Ved støtte til prosjekter skal det legges vekt på markedsforståelse og evne til langsiktig gjennomføring. Det skal også utvikles en ny rapporteringsform som i større grad synliggjør programmets måloppnåelse.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er en del av en samlet strategi for å legge til rette for produkt- og tjenesteproduksjon basert på landbruket sitt samlede ressursgrunnlag. De økonomiske virkemidlene som ikke inngår i Jordbruksavtalen må derfor sees i sammenheng med virkemidlene innenfor avtalen.

Tilskudd til Matmerk, herunder merkeordningene Godt Norsk og Beskyttede betegnelser og Tilskudd til markedsorientert produktutvikling, som var en del av de tidligere Konkurransestrategier for norsk mat (KOSTRAT), er en del av programmet. Det legges til grunn en økt satsing på landbruksbasert næringsutvikling i 2005.

Merkeordningene

Merkeordningen Beskyttede Betegnelser eies av Landbruksdepartementet og forvaltes av Matmerk. Merkeordningene Godt Norsk og Spesialitet eies av Matmerk og finansieres delvis av Landbruksdepartementet. Merkeordningen beskyttede betegnelser er regulert i Forskrift for beskyttede betegnelser som trådte i kraft 05.07.2002. En viktig faktor for opprettelsen av den norske merkeordningen har vært de positive erfaringene EU-landene har med tilsvarende merkeordninger. Erfaringene derfra viser at opprinnelsesmerking som kombinerer kriterier for geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg, har ført til økt omsetning og økt lønnsomhet både hos primærprodusentene og næringsmiddelprodusentene. I Norge ble det første produktet, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, lansert i februar 2004. Partene legger til grunn at denne merkeordningen må få økt prioritet dersom den skal bli en suksess på lik linje med ordninger i Europa. Det er nødvendig å avsette ressurser til bl.a. å utvikle Matmerk sin pådriverrolle i forhold til videreutvikling av merkeordningen, rekruttering av nye aktører, informasjonsarbeid og veiledning.

Landbruksdepartementet vil foreta en bred, ekstern evaluering av merkeordningenes plass og rolle i en helhetlig sammenheng, for å styrke konkurranseevnen og bedre lønnsomheten i hele matvarekjeden. Denne gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med de utfordringer norsk landbruk vil stå overfor ved ulike alternativer for internasjonalisering.

Offentlige strategier

Partene legger vekt på at det er viktig med god og åpen informasjon om norske matprodukter og produksjonsmetoder for å øke tillit til og etterspørsel etter norsk mat. Som et ledd i dette bidrar satsinger innenfor Offentlige strategier til entreprenørskap og til profilering av, og informasjon om norsk mat nasjonalt og internasjonalt. Aktuelle satsinger er deltagelse på Internationale Grüne Woche, samarbeid med Norges Kokkemesteres Landsforening og stiftelsen Ungt Entreprenørskap om matkurs i skoler og barnehager, samt etablering av ungdomsbedrifter. Videre kan nevnes utvikling av prosjektene Reiselivsbedrifter som markedskanal for lokal mat og Lokal mat og matkultur på Den norske turistforenings hytter.

Bioenergi

Det er behov for en ekstra stimulans for å få i gang satsingen på bioenergi og spesielt i forhold til varmeleveranse. Landbruksdepartementet vil derfor stimulere til pilotprosjekter og pilotanlegg. I pilotanleggene åpnes det for at Innovasjon Norge kan vurdere bruk av virkemidler utover det som var hovedsignalene for satsingen på bioenergi. Videre ønsker Landbruksdepartementet at man får fram pilotanlegg for bioenergi der også kulturlandskapsskjøtsel er en viktig del av konseptet.

Inn på tunet

Inn på tunet - nasjonalt prosjekt for bruk av gården som ressurs for opplærings-, helse- og sosialsektoren ble avsluttet 31.12.2002. Landbruksdepartementet har siden fulgt opp det nasjonale prosjektet. Det er etablert en interdepartemental koordineringsgruppe der Landbruksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet deltar. Landbruksdepartementet har videre bidratt til videreutvikling av en nettbasert nasjonal kompetanse- og nettverkstjeneste på det allerede eksisterende nettstedet til Inn på tunet i regi av Norges Vel. Landbruksdepartementet har fokusert på forskning, og har i den sammenheng kontakt med Norges landbrukshøgskole (NLH), Høgskolen på Lillehammer og Norsk senter for bygdeforskning.

Inn på tunet er først og fremst forankret regionalt. Landbruksdepartementet er kjent med at det i mange fylker er etablert samarbeid og nettverk der avtalepartene deltar. For framtiden vil det være aktuelt å invitere avtalepartene til møter i den interdepartementale koordineringsgruppa når aktuelle temaer som for eksempel kvalitetssikring og FoU drøftes.

7.5 Styrket miljøinnsats gjennom etablering av et Nasjonalt miljøprogram

Et miljørettet landbruk er viktig både av hensyn til miljøet, forbrukerne, og internasjonale forpliktelser.

De seneste årene har det blitt foretatt en betydelig omlegging i virkemiddelbruken og rammebetingelsene med sikte på en sterkere prioritering av miljøinnsatsen. Det kan kort nevnes:

  • Kulturlandskapstilskudd til alt areal fra 2002.

  • Krav om at alle foretak skal ha sin egen miljøplan fra 2003.

  • Nasjonalt miljøprogram fra 2004.

  • Kommunale miljøtilskudd fra 2004.

  • Regionale miljøprogram fra 2005.

  • Gradvis økning av økologisk jordbruk.

Miljøplanforskriften ble fastsatt i 2003 og skal bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon, og til at miljøgoder slik som biologisk mangfold og et levende kulturlandskap, vedlikeholdes og forbedres. Alle foretak som søker og mottar produksjonstilskudd skal ha sin egen miljøplan.

7.5.1 Nasjonalt miljøprogram

Det Nasjonale miljøprogrammet har som hovedmål å:

  1. Sikre at ulike landskapstyper opprettholdes og at verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Ettersom jordbrukslandskapet i Norge, i motsetning til de fleste andre europeiske land, bare omfatter en liten del av totalarealet (i alt 3 pst.), er det viktig at miljøgoder som er avhengige av dette landskapet, kan sikres. Å hindre at dette landskapet gror igjen og tapes til fordel for mindre verdifulle landskapstyper er derfor en sentral del av programmet.

  2. Bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer.

Gjennom etablering av det Nasjonale miljøprogrammet settes Norge og norsk jordbruk bedre i stand til å ivareta internasjonale miljøforpliktelser knyttet til Konvensjonen om biologisk mangfold og regionale europeiske forpliktelser knyttet til kulturlandskap og forurensing.

For å nå miljømålene er det nødvendig at man, i det Nasjonale miljøprogrammet, har virkemidler som kan styrke produksjonen av miljøgoder i norsk jordbruk og som når flest mulig landbruksforetak. Dette tilsier at det, i det Nasjonale miljøprogrammet, både er virkemidler av generell karakter som omfatter alt jordbrukslandskap, virkemidler som målrettes mot særskilte miljøverdier og virkemidler som skal ivareta ulike informasjons- og tilretteleggingsaktiviteter. I henhold til St.prp. nr. 70 (2002-2003) inngår kulturlandskapstilskuddet, tilskudd til dyr på utmarksbeite, sentrale midler til informasjons- og utviklingstiltak og tilskudd til økologisk landbruk som viktige elementer i den økonomiske virkemiddelpakken i Nasjonalt miljøprogram.

Programmet inneholder også føringer for utarbeidelsen av de regionale miljøprogrammene. Utviklingen av det nasjonale og de regionale miljøprogram henger tett sammen. Noen av enkeltelementene i Nasjonalt miljøprogram vil først bli fulgt opp ved utgangen av 2004. Dette gjelder blant annet miljøkrav knyttet til produksjonstilskuddene. En samlet oversikt over miljøkravene som omfattes av miljøprogrammet vil derfor først foreligge mot slutten av året.

Videre arbeides det med å utvikle felles rammer for et resultatoppfølgingssystem basert på bruk av eksisterende overvåkningssystemer og dataregistre. Dette arbeidet skjer i samarbeid med miljødirektoratene og aktuelle fagmiljø innen kart- og geodata. Resultatoppfølgingssystemet vil etter hvert gå inn som en del av det nasjonale miljøprogrammet.

Av de generelle virkemidlene i Nasjonalt miljøprogram representerer Areal og kulturlandskapstilskuddet den klart største ordningen på noe over 3,2 mrd. kroner. Det generelle kulturlandskapstilskuddet på 200 kroner/daa jordbrukslandskap er ett av de viktigste miljøvirkemidlene gjennom sitt bidrag til opprettholdelse av kulturlandskap i hele landet.

Det graderte arealtilskuddet, som består både av regionale tillegg og en differensiering mellom ulike driftsformer, er målrettet mot landskapstyper med særskilte kostnader som ikke dekkes opp av det generelle kulturlandskapstilskuddet.

Miljøplanene som utformes på de enkelte bruk representerer en dokumentasjon på at jordbrukslandskapet som omfattes av programmet forvaltes i tråd med programmets gjeldende miljøkrav. Den økonomiske tiltakspakken som stilles til disposisjon for programmet skal dekke de merkostnader som er knyttet til deltakelse i programmet, gjennom opprettholdelse av jordbrukslandskapet og øvrige miljøkrav, og representerer en betaling for produksjon av miljøverdier. Manglende oppfylling av miljøkravene i programmet vil føre til avkorting i programstøtten til de respektive bruk.

Det Nasjonale miljøprogrammet er utformet i henhold til kravene som stilles i Anneks 2 i Landbruksavtalen i WTO (den grønne boksen). Den økonomiske tiltakspakken som omfattes av programmet vil derfor bli notifisert som grønn støtte.

7.5.2 Regionale miljøprogram

Hedmark og Hordaland er utpekt til å være pilotfylker for utprøvingen av regionale miljøprogram. Det innebærer at miljøprogrammet for disse fylkene innføres ved søknadsomgangen i august 2004. Partene er enig om at Hedmark får 39,3 mill. kroner og Hordaland 16,8 mill. kroner for 2005, jf. St.prp. nr. 70 (2002-2003). Av dette kan henholdsvis 0,5 mill. kroner brukes til informasjonstiltak i Hordaland og 0,76 mill. kroner kan brukes til informasjonstiltak i Hedmark. De øvrige midlene, fratrukket henholdsvis 0,4 mill. kroner og 0,35 mill. kroner til investeringstiltak over ordningen organisert beitebruk som er overført til kommunene, skal brukes til rettighetsbaserte ordninger utformet i henhold til de regionale miljøprammene for de to fylkene.

Totalfinansieringen av alle de regionale miljøprogrammene avklares ved neste års jordbruksoppgjør, slik at de regionale miljøprogrammene kan være klare til søknadsomgangen i august 2005 med utbetaling av midlene vinteren 2006. Dette er i tråd med tidsplanen for de regionale miljøprogrammene.

7.5.3 Kvalitetssystemer i landbruket

Kvalitetssystemer i landbruket (KSL) ble etablert i 1992 som en del av Konkurransestrategiene for norsk mat. KSL har bl.a. til hensikt å framskaffe dokumentasjon overfor industri, dagligvarekjeder og myndigheter om hvordan matproduksjonen i Norge foregår på det enkelte bruk. Landbruksdepartementet og avtalepartene har hatt som mål at alle gårdsbruk skulle innføre KSL innen 2001. Dette målet er ikke nådd og avtalepartene ble i 2003 enige om at KSL skulle evalueres. Statens landbruksforvaltning har, på vegne av Landbruksdepartementet, bedt Vestlandsforskning og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) om å utføre evalueringen. Rapporten foreligger innen utgangen av 2004 og resultatene vil inngå som bakgrunnsmateriale i Jordbruksoppgjøret 2005.

7.5.4 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Landbruksdepartementet vedtok den 16.02.2004 handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008).

Målsettingene i den nye planen er:

  • Gjøre norsk landbruk mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler.

  • Risiko for helse- og miljøskader ved bruk av plantevernmidler skal i planperioden reduseres med 25 pst., slik at den samla reduksjonen i perioden 1998-2008 blir minst 50 pst.

    • Forekomst av plantevernmidler i næringsmiddel og drikkevann skal reduseres så langt som mulig og ikke overskride vedtatte grenseverdier.

    • Plantevernmidler i grunnvann bør ikke forekomme og skal ikke overskride grenseverdiene for drikkevann.

    • Forekomst av plantevernmidler i bekker og overflatevann skal reduseres så langt som mulig og ikke overskride verdier som kan gi skade på miljøet.

Målene tar utgangspunkt i målsettingene i den foregående handlingsplanen, men det er i tillegg synliggjort at innsatsen for å redusere avhengigheten av plantevernmidler skal styrkes.

For å følge opp målsetningene i den nye handlingsplanen vil det iverksettes en rekke tiltak. Tiltakene bygger på tilsvarende hovedelementer som i den forrige planen. Flere av tiltakene er av langsiktig karakter og er avhengig av en videreføring for at effekten skal opprettholdes (jf. Evaluering av handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (1998-2002)).I den nye planen fokuseres det både på tiltak som skal bidra til risikoreduksjon og tiltak som skal medvirke til å gjøre norsk landbruk mindre avhengig av bruk av plantevernmidler. Økt kunnskap og kompetanse hos brukeren og rådgivningstjenesten antas å være nøkkelfaktorer for både en videre reduksjon i risiko og reduksjon i bruk av plantevernmidler.

Fra 01.01.2001 ble det innført obligatorisk krav om funksjonstesting av sprøyteutstyr. Det forutsettes at innen utgangen av 2005 skal alle åkersprøyter som er i aktiv bruk være testet. Det er et stort antall åkersprøyter som ikke er funksjonstestet. Ordningen med tilskudd til funksjonstesting gjelder ut år 2005, og det forventes en stor økning i antall funksjonstester før ordningen faller bort. Det vil derfor være behov for en økning av midler til ordningen.

Det er behov for finansiering med jordbruksavtalemidler til brukerrettet forskning og utviklingsarbeid med fokus på utvikling av alternative metoder og tiltak. Dette er av avgjørende betydning for å nå delmålet om å redusere avhengigheten av plantevernmidler. Det er også behov for å framskaffe kunnskap som kan forklare årsakssammenhenger mellom bruk av plantevernmidler og funn i miljøet.

Det avsettes en ramme på 14 mill. kroner (underpost 77.15) for 2005. I tillegg er partene enige om at midlene som er øremerket forskning vedrørende plantevernmidler (underpost 77.13) videreføres på 3 mill. kroner. Det er avsatt noe mindre midler enn opprinnelig planlagt. Det kan derfor bli nødvendig å redusere tilskuddet til funksjonstesting noe.

7.5.5 Andre sentrale miljøvirkemiddel

Partene er enige om fordeling av miljøvirkemidlene på LUF som vist i tabell 7.4.

Tabell 7.4 Fordeling av miljøvirkemidler på LUF. Mill. kroner

  20042005
Informasjons- og utviklingstiltak18,517,51)
Genressursarbeid6,87,32)
Norsk landbruksmuseum3,23,53)
Bevaringsverdige storferaser1,504)
Spesielle miljøtiltak (kommunale)105,2115,05)
Sum135,2143,3

1) 4 mill. kroner avsettes til 3Q prosjektet og flyttes ut av avtalen fra 2005. 2) Bevilgningen til Genressurser flyttes ut av avtalen fra 2005. 3) Bevilgning til Norsk landbruksmuseum flyttes ut Av jordbrukavtalen fra 2005. 4) Overføres til post 74.14 Tilskudd til husdyr og justeres til 2 mill. kroner. 5) Inkludert investeringsmidler til organisert beitebruk.

Spesielle miljøtiltak

Informasjons- og utviklingstiltaker en samlepost for flere tiltak (tabell 7.4). Av posten på 18,5 mill. kroner i 2004 går 7 mill. kroner til fylkene, 7,3 mill. kroner forvaltes sentralt av Statens landbruksforvaltning og 4,2 mill. kroner går til miljøplanråd. Miljøplanråd vil bli kraftig redusert til 2005, men det vil være et ekstra stort behov for informasjonsmidler i fylkene på grunn av innføringen av Regionale miljøprogram. Partene er enige om at dette tiltaket prioriteres innenfor rammen av informasjons- og utviklingstiltak.

En del av de sentrale informasjons- og utviklingstiltakene er Programmet tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap – 3Q . 3Q ble i jordbruksoppgjøret 2003 vedtatt flyttet ut av avtalen fra 2005.

Bevilgningen til programmet har blitt redusert de siste årene, fra 7 mill. kroner i 2002 til 4 mill. kroner inneværende år. Statens landbruksforvaltning har vurdert behovet for 2005 til å være totalt ca. 4,6 mill. kroner. Partene er enige om å øremerke 4 mill. kroner for 2005 til 3Q fra informasjons- og utviklingstiltak på LUF. Disse vil bli overført til kap. 1146 i Landbruksdepartementets budsjettproposisjon for 2005.

Ordningen spesielle miljøtiltak forvaltes fra 2004 av kommunene. Samtidig med overføringen til kommunene ble det laget en ny forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-forskriften). Det er viktig at kommunene får mulighetene til å bli mer aktive i jordbruks- og miljøpolitikken.

SMIL-forskriften krever at kommunene skal lage sine egne overordnede retningslinjer for bruken av midlene, og at disse skal utarbeides i dialog med næringsorganisasjonene i jordbruket. Den økte lokale oppmerksomheten rundt disse tiltakene antas å gi økt etterspørsel. I tillegg ser man at bevisstgjøringen om miljøverdiene i jordbruket øker på grunn av innføringen av obligatorisk miljøplan på alle bruk som mottar produksjonstilskudd. Ordningen med spesielle miljøtiltak i kommunene er i tillegg rettet inn mot alle som eier landbrukseiendom, slik at flere kan bli stimulert til å ivareta miljøverdiene i landskapet.

Partene ble i 2003 enige om at delordningen for investeringsstøtte til organisert beitebruk vil falle bort fra 2005, og inngå i det regionale miljøprogrammet. Partene har nå kommet til at ordningen i stedet bør bli en del av den kommunale ordningen. Denne endringen gjøres for å rendyrke midlene til regionalt miljøprogram til rettighetsbaserte tilskuddsordninger, og fordi en ønsker at kontraktsvirkemidler av denne typen til beitelagene skal behandles av kommunene. Formålet med investeringstøtte til organisert beitebruk vil også falle inn under formålet i SMIL-forskriften.

Partene er enige om å øke posten til de spesielle (kommunale) miljøtiltakene fra 105,2 mill. kroner i 2004 til 115 mill. kroner i 2005. Av dette er 6 mill. kroner overført fra investeringsstøtte til organisert beitebruk.

Genressursforvaltning

Utnyttelse og forvalting av våre landbruksgenetiske ressurser krever fortsatt styrking av kunnskapsutvikling og kompetanse på området. Dette vil blant annet innebære formidling, markedsføring, etablering av merkeordning og samarbeid med kommersielle aktører og brukergrupper.

For 2005 styrkes genressursarbeidet med 0,5 mill. kroner, dvs. totalt 7,3 mill. kroner til genressursarbeidet i genressursutvalgene og genressursrådet. Partene er enige om at bevilgningen til genressursarbeidet tas ut av jordbruksavtalen fra 2005.

Det foreslås videre en økning i tilskudd på 0,5 mill. kroner, dvs. i alt 2 mill. kroner, til bevaringsverdige storferaser. Tilskudd til bevaringsverdige storferaser flyttes fra LUF til underpost 74.14 Tilskudd husdyr. Driftstilskudd til avlslag/foreninger for bevaringsverdige storferaser over underpost 77.11 Tilskudd til dyreavl m.m., foreslås videreført på samme nivå, dvs. 0,25 mill. kroner. Det er lagt til grunn at avsetningen til Genbanken for fjørfe opprettholdes og tilskuddet tildeles fra Genressursutvalget for husdyr.

Tilskuddet til Norsk landbruksmuseum har vært på 3,2 mill. kroner i flere år. Det forelås derfor en økning med 300 000 kroner til 3,5 mill. kroner for 2005. Samtidig er partene enige om å flytte bevilgningen til Norsk landbruksmuseum ut av jordbruksavtalen og over på annet kapittel på statsbudsjettet.

7.5.6 Rovviltforvaltning

St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur ble behandlet i Stortinget 13.05.2004. Det forutsettes at resultatene av stortingsbehandlingen, jf. Innst.S. nr. 174 (2003 – 2004), på områder som berører innretningen av de landbrukspolitiske virkemidlene, innarbeides med virkning fra 01.01.2005.

7.6 Økologisk jordbruk

Et langsiktig fokus og en stabil satsing legges til grunn for utviklingen av økologisk jordbruk. Det anses videre viktig med en balansert innsats rettet både mot produksjon og marked. Utviklingen av det økologiske jordbruket siste år viser at et hovedproblem er at en lav og synkende andel av produksjonen når ut til forbrukerne som økologisk merket vare. Hovedfokus må derfor rettes inn mot å oppnå en bedre markedsutvikling.

Avsetningen til økologisk jordbruk økes med 5,0 mill. kroner. Samlet avsetning til økologisk jordbruk blir etter dette på 125,7 mill. kroner (tabell 7.5).

7.6.1 Omleggings -, areal- og husdyrtilskudd

Det legges vekt på stabilitet i tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene. Det er imidlertid aktuelt å knytte omlegging til økologisk produksjon sterkere opp til en bevisst markedssatsing. Det bør vurderes å stille krav om kontraktsmessig avsetning av enkelte økologiske produkter før omleggingsstøtte blir innvilget.

7.6.2 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk

I løpet av 2002 og 2003 er det igangsatt en rekke større prosjekter med markedsinnretning. Flere av disse, bla storhusholdningsprosjektene, begynner man nå å se gode resultater av. Det er følgelig viktig at gode flerårige prosjekter kan videreføres som planlagt.

Samtidig er det behov for å gå nye veger i gjennomføring av utviklingstiltak. Disse spørsmål har Landbruksdepartementet drøftet med sentrale aktører i omsetningen av matvarer og sentrale aktører i næringsmiddelindustrien. Ut fra dette har man kommet til at det med støtte fra utviklingsmidlene må iverksettes prosjekter gjennom avtaler og i partnerskap med sentrale markedsaktører. Det tas sikte på å gi støtte til forpliktende avtaler med aktører som sikter mot raskt å øke omsetningen av økologiske plante- og husdyrprodukter, spesielt melk og melkeprodukter, kjøtt, frukt og grønnsaker. Det legges til grunn at aktørene setter inn egeninnsats. Samtidig vil den rent generiske markedsføring av økologiske produkter avvikles allerede fra 2004.

7.6.3 Forskning

Det er behov for å videreføre og effektivisere forskningsinnsatsen innen økologisk jordbruk generelt. Særlig er det viktig å styrke forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til frukt- og grønnsaksproduksjon. Det er også behov for forskning og utviklingsarbeid knyttet til forhold lengre ut i produksjonskjeden, blant annet i samarbeid med de store markedsaktørene. 8 mill. kroner av forskningsmidlene over jordbruksavtalen øremerkes forskning innen økologisk jordbruk.

Tabell 7.5 Forslag til bevilgning innen økologisk jordbruk for 2005. Mill. kroner.

PostOrdningBudsjett 2004Forslag 2005
74.20Omleggingstilskudd40,042,5
Areal-/ husdyrtilskudd34,737,2
77.13Forskning innen økologisk produksjon8,08,0
50.11Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk38,038,0
Sum120,7125,7

7.7 En forbrukerrettet næringspolitikk

En framtidsrettet næringspolitikk må være markedsorientert og legge til grunn forbrukernes krav og preferanser. I denne sammenheng må forbrukerne vektlegges både som etterspørrere av varer og tjenester i et marked, og som premissleverandør i forhold til utviklingen av kollektive goder.

Åpen og god informasjon om produkter og produksjonsmetoder er viktig for forbrukernes tillit og for at forbrukerne skal kunne gi signaler om sine preferanser gjennom sine valg. Informasjon, kontroll og merking av produktene gir også forbrukerne trygghet om at valgene er gjort på et reelt grunnlag. Landbruksdepartementet arbeider systematisk med ulike undersøkelser av målgrupper. Dette utgjør, sammen med en god dialog med forbrukerorganisasjoner, et viktig næringspolitisk beslutningsgrunnlag.

Den interdepartementale handlingsplanen for forbrukerretting av matpolitikken (Landbruksdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridepartementet og Barne- og familiedepartementet) inkluderer tiltak som skal sørge for informasjon om forbrukernes preferanser og kunnskaper. Andre tiltak i denne handlingsplanen inkluderer bl.a. de matpolitiske forbrukerpanelene, Matportalen og ytterligere forbrukerretting av Mattilsynet.

Landbruksdepartementet har etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) valgt å differensiere næringssatsingen mellom produksjonen av standardprodukter og produksjonen av mer spesialiserte og bearbeidede produkter. En forbrukerrettet næringspolitikk kan ses i fire hoveddimensjoner:

  • Sikre forbrukerne helsemessig trygge og ernæringsmessig gunstige matvarer av god kvalitet gjennom en sunn produksjon som frambys på en redelig måte. Forbrukerhensyn må ivaretas gjennom politikkutforming, forvaltning og tilsyn, åpenhet og innflytelse (mattrygghet/ernæring).

  • Sikre en langsiktig matforsyning (matsikkerhet).

  • Sikre et mangfold og en variasjon i produktspekteret som gjennom kvalitet og pris er tilpasset de ulike kundesegmentene (mangfold).

  • Akseptable matvarepriser og råvarepriser i et velfungerende marked (pris).

Tiltakene under strekpunkt 1 og 3 ovenfor ligger bare delvis under jordbruksavtalen. Tiltak utenfor avtalen kan imidlertid stille krav til og ha kostnadskonsekvenser for næringen. Det er viktig at virkemidlene ikke virker hemmende på den generelle konkurranseevnen i matvaremarkedet.

Trygg mat

Ernæringsmessig gunstig og helsemessig trygg mat er grunnleggende i all produksjon og omsetning. Landbruket, næringsmiddelindustrien og myndighetene har en felles overordnet målsetting om produksjon av trygg mat av god kvalitet. For å fylle denne målsettingen er det viktig å opprettholde den gode dyre- og plantehelsa vi har her i landet. Det er et myndighetsansvar å implementere nødvendig regelverk for å ivareta folke-, dyre- og plantehelse, både ved nasjonal produksjon og ved import.

Oppmerksomheten om sykdomsutbruddene på husdyr i Europa har bidratt til å forsterke forbrukertrender. Disse trendene må næringen tilpasse seg og møte offensivt. Framtidas matprodusenter vil møte høye krav til ulike typer kompetanse, ikke minst for å sikre dokumentert trygg produksjon og for å betjene et sammensatt marked.

Helse, ernæring og miljø

Sammen med trygg mat er et ernæringsmessig riktig sammensatt kosthold en hovedutfordring i helsepolitikken. For å nå målet om et riktig sammensatt kosthold, må ulike politikkområder ses i sammenheng. Norsk landbruk, omsetningsledd og helsemyndigheter står overfor en stor utfordring bl.a. i forhold til anbefalingene om en fordobling av frukt- og grønnsakforbruket, jf. St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Med tanke på økt forbruk av norsk frukt, grønnsaker og poteter vil det være viktig å stimulere til satsing på økt mangfold og verdiskaping både hos primærprodusent og i foredlingsleddene. Likedan vil fokus på kvalitet være avgjørende for økt forbruk.

Spesielle satsinger knyttet til ernæringsspørsmål er skolemelkordningen, som i dag finansieres over jordbruksavtalen og av Omsetningsrådet gjennom omsetningsavgiften. Videre finansierer Omsetningsrådet støtte til prisnedskriving av råvarer til bruk i undervisning gjennom omsetningsavgiften. Disse tiltak vil nå bli finansiert fullt ut av Omsetningsrådet basert på omsetningsavgift. Det vil kunne være grunnlag for samarbeid og samspill med tiltak og prosjekter innenfor rammen av Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområder. Omsetningsrådet vil ha ansvar for å vurdere eventuelle prosjekter her.

Den nye loven om rett til miljøinformasjon pålegger næringsutøvere å gi informasjon om sine produkter. Ansvaret ligger her derfor ikke primært på myndighetene, men på den enkelte aktør. Gjennom arbeidet med miljøplan vil jordbruket være godt rustet i forhold til den nye loven, og jordbruket vil være en av de første næringene som får denne typen informasjonssystem på plass.

Matpriser

Regjeringen legger til grunn at større vekt på forbrukerinteresser innebærer å arbeide for lavere matvarepriser, særlig på volumvarene og varene som er utsatt for grensehandel, samtidig som forbrukernes etterspørsel etter større mangfold skal imøtekommes. Denne todelte strategien har vært lagt til grunn i utformingen av politikken etter behandlingen av St.meld. nr. 19 (1999-2000) i Stortinget.

Det er i Sem-erklæringen understreket at forskjellen i matpriser i forhold til våre naboland bør reduseres. Grovt sett er imidlertid bare vel en tredjedel av forbrukerprisen knyttet til råvareprisene, og det er bare råvareprisene som omfattes av jordbruksavtalen. Avtalen innebærer en ubetydelig nominell økning av målprisene, og dermed en reduksjon i realprisene. Målprisene for kjøtt og matmel reduseres mens prisene på melk, frukt og grønt økes svakt.

Resultatet av prisundersøkelsene og marginstudiene som er lagt fram, jf. kap. 4.2, viser at det er behov for å holde fokus på prisdannelsen. Fungerende konkurranse i matvaremarkedet og dokumentasjon på utviklingen gjennom prisovervåkingssystemet er virkemidler offentlige myndigheter fortsatt vil bruke aktivt. Det er behov for kostnadsreduksjon både i primærproduksjon og senere ledd i kjeden fram til forbruker dersom målet om reduserte priser i forhold til nabolandene skal nås. Det vil også bli gjennomført nye undersøkelser på dette området, jf. kap. 4.2.

En betydelig del av norsk matproduksjon møter internasjonal konkurranse som RÅK-varer. Denne industrien skal sikres råvarepriser som sammen med spesifikke virkemidler, bidrar til likeverdige konkurransevilkår.

Opplysningskontorene i landbruket

Alle de fem opplysningskontorene i landbruket har i første rekke som oppgave å stimulere den innenlandske etterspørselen på de respektive matvareområder. Virkemidlene er i stor grad opplysningsarbeid og markedsføringstiltak rettet mot forbruker. Virksomheten er i hovedsak finansiert ved omsetningsavgifter, unntatt Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker som hovedsakelig finansieres over statsbudsjettet.

På oppdrag fra Omsetningsrådet ble det i 2003 gjennomført en evaluering av opplysningskontorenes arbeid. Evalueringen konkluderer med at kontorene drives på en god og profesjonell måte. Samtidig stilles det spørsmålstegn ved effektene av den generiske markedsføringen i regi av kontorene og det blir tilrådd at bruken av midler til reklamekampanjer begrenses.

De totale kostnadene ved driften av opplysningskontorene var i 2003 på om lag 120 mill. kroner. Dette svarte til helt opp til 1,5 pst. (frukt og grønt) og 1,7 pst. (egg og fjørfe) av den respektive totale markedsverdien på primærleddet. Kostnadene ved driften av Opplysningskontoret for kjøtt tilsvarte på sin side 25 øre pr. kg av primærproduksjonen.

Landbruksdepartementet legger til grunn at Omsetningsrådet, som ansvarlig fagorgan, gjennomfører en løpende og kritisk vurdering av ressursbruken på dette området. Herunder har departementet merket seg at Omsetningsrådet nå gjennomfører en nærmere vurdering av organisering, styringsform og sammensetning, lokalisering og finansiering av opplysningskontorene. Landbruksdepartementet vil peke på at midlene til opplysningsvirksomhet alternativt kan utbetales som pris til produsent.

7.8 Korn, kraftfôr og mel

7.8.1 Erfaringer fra kornsesongen 2003/2004

For avtaleåret 2003/2004 ble målprisene på korn redusert med 3 øre. Til og med mars 2004 (kornsesongen 2003/2004) viser rapportene til Statens landbruksforvaltning at produsentene har oppnådd en pris på mathvete og fôrkorn som ligger henholdsvis 2,85 øre pr. kg og 2,01 øre pr. kg lavere enn tilsvarende pris på samme tidspunkt i foregående kornsesong. Grunnen til at prisene ligger mindre enn 3 øre under fjorårets sesongpriser, er sannsynligvis økt konkurranse om kornet blant kornkjøperne. Den økte konkurransen skyldes bl.a. at det i kornsesongen 2002/2003 kom en ny aktør i markedet, Nordisk Korn A/S, i tillegg til aktørene Felleskjøpgruppen, Bygdemøllene og Unikorn AS.

I de fleste årene fram til og med sesongen 2002/2003, har matmelbransjen benyttet all mathveten. For kornsesongen 2003/2004 ble det et betydelig overskudd av matkorn, ca. 90 000 tonn. Overskuddet har blitt nedskrevet til fôrhvete ved bruk av omsetningsavgiftsmidler.

7.8.2 Opplegget for kornsesongen 2004/2005

Avtalen innebærer en reduksjon i målprisene for fôrkorn på 5 øre pr. kg og matkorn og oljefrø på 8 øre pr. kg. Det legges til grunn at denne prisreduksjonen bringes videre i verdikjeden, bl.a. gjennom redusert pris på kraftfôr og matmel. Prisreduksjonen på fôrkorn vil bidra til lavere pris på kraftfôr, som er en av de viktigste kostnadsfaktorene i jordbruket. Partene har forutsatt en reduksjon i kraftfôrprisen på 4 øre pr. kg. Lavere priser på matkorn vil være viktig for å styrke konkurransekraften til den melbaserte næringsmiddelindustrien, jf. kap. 7.8.3.

Det er overskudd av mathvete i inneværende kornsesong og høye prognoser for høsthvetearealet i 2004. Det er nå god økonomi for kornprodusenten å dyrke matkorn i forhold til fôrkorn. Derfor er prisforholdet mellom fôrkorn og matkorn justert noe. Målprisen på fôrkorn i avtaleåret 2004/2005 skal baseres på en andel bygg på 68 pst. og en andel havre på 32 pst.

I inneværende kornsesong har det oppstått uklarhet i forhold til jordbruksavtalens prisbestemmelser når det gjelder ulike pristillegg og ordninger som ytes i tillegg til basis kornpris ved levering til Felleskjøpet sine anlegg med noteringsansvar. I avtalen er derfor noteringsprisgrunnlaget for korn presisert. Noteringspris for vare med basis kvalitet på noteringsstedet skal inkludere alle tillegg og trekk som ikke kan relateres til kornets matkvalitet og fôrverdi.

Det er høye bevilgninger til fraktstøtte for korn. Etter at den nye markedsordningen for korn har virket i to år er det foretatt en begrenset reduksjon i bevilgningene. Det forutsettes at reduksjonen i bevilgningen i størst mulig grad følges opp gjennom mer effektiv frakt av korn og kornvarer. Avtalen innebærer videre at 1. mars opprettholdes som dato for utflating av termintillegget for korn.

7.8.3 Melbasert næringsmiddelindustri

I fjorårets jordbruksoppgjør ble det satt spesielt søkelys på konkurransesituasjonen for den melbaserte næringsmiddelindustrien. Statens landbruksforvaltning utførte i forkant av jordbruksoppgjøret en marginundersøkelse i varekjeden for matkorn og mel. Undersøkelsen viste at prispåslaget fra kornprodusent til melet selges fra mølle er betydelig høyere i Norge enn i Sverige. Dette er med på å forklare at prisforskjellene på mel mellom Norge og EU er vesentlig større enn forskjellen i råvareprisen skulle tilsi. For å bidra til lavere kostnader og prispåslag i kjeden fra korn til mel ble tollsatsen for mel redusert med 32 øre pr. kg.

Statens landbruksforvaltning har vurdert om de iverksatte tiltakene har gitt reduksjoner i melprisen. Prisbildet er sammensatt og krevende å undersøke, og det må derfor arbeides for å få mer informasjon om dette forholdet. Reduksjonen i matkornprisen i årets avtale må bringes videre i verdikjeden.

Statens landbruksforvaltning vil, med utgangspunkt i sin forvaltning av tollvernet, få de nødvendige fullmakter for å forsterke prisovervåkningen i hele verdikjeden for korn/matmel. Hjemmelen for prisovervåkingen finnes i forskrift om prissystemet for korn, mel og kraftfôr under markedsordningen for korn, § 14 om opplysningsplikt (Lov om kornforvaltning mv.). Landbruksdepartementet vil forsterke denne hjemmelen med å utforme en særskilt bestemmelse om opplysningsplikt for priser, og vil gjennomføre en aktiv prisovervåking i kommende kornsesong.

7.9 Virkemiddelbruken i melkesektoren

7.9.1 Harmonisering av vilkår for ulike selskapsformer

Hovedelementene i tilpasningene på melkesektoren er gjengitt i kap. 6. Kvoteordningen har bidratt til en begrenset mulighet for strukturutvikling og ulike muligheter for ulike selskapsformer. I melkeproduksjonen er det behov for fornyelse og oppgradering av driftsapparatet. Samdrift har i stor grad vært den aktuelle muligheten melkeprodusentene har hatt for å utvide driftsomfanget raskt, og oppnå produksjonsvolumer som kan forsvare store nyinvesteringer. Gjennom tilskuddsvirkemidlene har det i løpet av de senere årene blitt stimulert til slikt samarbeid ved at det ytes særtilskudd til denne samarbeidsformen. Vilkåret om at deltakere i samdriften skal være aktive i driften av foretaket har vært sentralt i forbindelse med at det ble lagt til rette for etablering av samdrifter innenfor kvotesystemet for melk. Det er flere eksempler på at det med dagens virkemiddelsystem har oppstått negativ særbehandling av enkeltmannsforetak med melkeproduksjon sammenlignet med samdriftsforetak med tilsvarende driftsomfang. Ved behandling av jordbruksoppgjøret 2003 uttalte Næringskomiteen bl.a.:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, ser positivt på etablering av samdrifter. Samtidig må virkemiddelsystemet legge til rette for at det blir likeartede muligheter til å utvikle produksjonen og øke produksjonsomfanget uavhengig av organisasjonsform og grader av samarbeid.”

Avtalen legger til rette for økt fleksibilitet innenfor melkeproduksjonen. For samdrifter og enkeltpersonsforetak med like stort produksjonsomfang bør tilskuddstildelingen i prinsippet være like stor. Samdrifter kan ikke sies å ha vesentlige strukturulemper i selve melkeproduksjonen som tilsier at de skal ha høyere tilskuddsomfang enn enkeltpersonsforetak. Grunnlaget for å etablere en samdrift bør være ønsket om mer rasjonell drift og bedre mulighet for ordnet ferie og fritid, og ikke i hovedsak være begrunnet i muligheten til å hente ut større samlet tilskudd enn det som gis til enkeltpersonsforetak av samme størrelse.

I dag er det kun gjennom ordningen med omsettbare melkekvoter at enkeltpersonsforetakene innen melkeproduksjon har mulighet til å øke sitt driftsomfang. Gjennom avtalen gis enkeltpersonsforetak mer likeartede muligheter som samdrifter til å etablere et større produksjonsomfang.

Samdrift

Ved inngangen av 2004 var om lag 2 600 landbrukseiendommer del av samdrifter med melk. Disse utgjør i underkant av 1 200 samdrifter, noe som innebærer at de fleste melkesamdriftene består av 2 eller 3 medlemmer. I 2000 var antall samdrifter i overkant av 500, og økningen de siste årene har ligget på omkring 200 nye samdrifter pr. år. Det er store geografiske forskjeller på omfanget, mulighetene og interessen for samdrift.

Avtalen innebærer at kravet til egenaktivitet for medlemmer i samdrift avvikles. En viktig begrunnelse for å fjerne aktivitetskravet er at kravet ikke lar seg kontrollere på en tilfredsstillende måte. Samtidig reduseres det ekstra driftstilskuddet til samdrifter noe, med sikte på harmonisering med tilskuddet til andre typer foretak over tid. Aktivitetskravet er det viktigste grunnlaget for at samdrifter har mottatt ekstra tilskudd. Avstandskravet på maksimalt 12 km mellom foretakene innen én samdrift opprettholdes. Det etableres en grense på maksimalt 5 deltagere ved etablering av nye samdrifter i melkeproduksjonen. De nye bestemmelsene for samdrifter trer i kraft fra 01.07.2004. Samdrifter som er etablert og godkjent av Statens landbruksforvaltning før dette tidspunktet, etableres etter gammelt regelverk og kommer inn under overgangsbestemmelsene. I praksis betyr dette at samdrifter godkjent av Statens landbruksforvaltning innen 01.07.2004 kommer inn under overgangsbestemmelsene med hensyn til driftstilskuddet.

Partene er enige om å sette ned en arbeidsgruppe for å vurdere forutsetningene for å etablere et kontrollerbart aktivitetskrav for medlemmer av samdrifter i melkeproduksjonen innen 01.01.2005. Denne gjennomgangen vil vise om det er mulig å praktisere et kontrollerbart system med aktivitetskrav i samdrifter framover.

Omsetning av kumelkkvoter

I januar 2003 ble det innført et nytt omsetningssystem for kumelkkvoter ved at 30 pst. av kvoten kunne omsettes privat innenfor fylket. 70 pst. av kvoten skal i dag selges til staten for 3,50 kroner pr. liter. Erfaringene fra det første året med et slikt system er tilfredsstillende, men det registreres en del variasjoner mellom fylkene i forholdet mellom tilbud og etterspørsel, og hvilke priser kvoten omsettes for i det private markedet. Variasjonene er imidlertid ikke større enn det som kan forventes i en slik markedsbasert ordning.

Avtalen innebærer at kvoteandelen som kan omsettes privat økes fra 30 pst. til inntil 60 pst. Dette innebærer en økt privat omsetning av kumelkkvoter, men også at hele kvoten kan selges til staten. Pris ved statlig omsetning av kumelkkvote opprettholdes på 3,50 kroner pr. liter. Videre innebærer avtalen at taket for beregnet kvote etter kvotekjøp økes til 375 000 liter for enkeltpersonsforetak som produserer kumelk. Geografisk avgrensning av kvoteomsetning opprettholdes på fylkesnivå med unntak for Akershus, Vestfold, Østfold og Oslo, som blir en omsetningsregion. Disse endringene trer i kraft fra 01.01.2005.

Driftstilskudd melk

I forhold til andre foretak av samme størrelse, har samdrifter et mertilskudd i størrelsesorden 100 000-170 000 kroner pr. år på grunn av egne satser for driftstilskudd til selve melkeproduksjonen. Det som gis ekstra er vist i tabell 7.6.

Tabell 7.6 Ekstra driftstilskudd til samdrifter i forhold til andre foretak med samme antall kyr. Kroner.

  2 medlemmer3 medlemmer
Kumelk, Sør-Norge+104 000+158 000
Kumelk, Sør-Norge1)+109 000+168 000
Kumelk, Nord-Norge+110 000+170 000
Geitmelk+110 000+170 000

1) Gjelder fylkene Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus og kommunene Røyken, Hurum, Lier og Drammen i Buskerud

Eksempelvis vil en samdrift på ca. 22 melkekyr i sone 5 med 2 medlemmer, kunne motta samlet produksjonstilskudd (driftstilskudd, husdyrtilskudd og AK-tilskudd) og avløsertilskudd på ca. 390 000 kroner, mens beløpet for et foretak med like stort omfang som ikke er samdrift, vil være vel 100 000 kroner lavere. Når aktivitetskravet for samdrifter bortfaller, er det ikke lenger grunnlag for tildeling av et særskilt høyere driftstilskudd for samdrifter i melkeproduksjon. Det vil ikke lenger være knyttet noen spesielle restriksjoner til samdrifter, som gjør at disse foretakene bør motta et høyere tilskudd enn andre foretak med samme produksjonsomfang.

Nye foretak med melkeproduksjon, inkl. fellestiltak, som etableres og godkjennes etter 01.07.2004, tildeles driftstilskudd ut fra de generelle utmålingsbestemmelsene som gjelder for alle foretak som driver melkeproduksjon. Endringer i satser for driftstilskudd til melkeproduksjon for 2005 framgår av vedlagte fordelingsskjema.

Tilskudd husdyr

Også for tilskudd husdyr er det differanse mellom utmålingsreglene for samdrifter i melkeproduksjon og andre husdyrforetak. For 2004 er maksimalbeløpet for denne ordningen 150 000 kroner for alle søkere, med unntak for samdrifter som har et maksimalbeløp på 270 000 kroner. Også dette taket gir uheldige tilpasninger. Avtalen innebærer at beløpsavgrensningen for tilskudd til husdyr fastsettes til 200 000 kroner for alle typer foretak, med unntak for samdrifter i melkeproduksjonen godkjent før 01.07.2004, som fastsettes til 250 000 kroner. Tilskuddssatsene for husdyr er for de fleste dyreslag redusert i avtalen.

Areal- og kulturlandskapstilskudd

Medlemmer i samdrifter som driver separat grovfôrproduksjon kan etter nærmere kriterier søke og innvilges separat areal- og kulturlandskapstilskudd til grovfôrarealet. Det må i slike tilfeller vurderes om det foreligger driftsfellesskap mellom deltakerne i samdrifta. Skillet mellom driftsfellesskap og ikke driftsfellesskap er i mange tilfeller vanskelig å trekke, f.eks. for grovfôrproduksjon til samdrifter. Dette kan være problematisk å avklare både for foretakene selv og for forvaltningen.

Avtalens bestemmelser om mer like satser for alt grovfôrareal innen hver sone, vil bidra til at utmålingsreglene i mindre grad avgjør valg av organisering av grovfôrproduksjonen. Dette vil ikke bare være viktig for deltakere i samdrifter, men for alle med foretak som produserer grovfôr.

7.9.2 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

En partssammensatt arbeidsgruppe avga innstilling 04.03.2004. Bakgrunnen for arbeidet var sluttprotokoll fra jordbruksoppgjøret i 2003 hvor det bl.a. var enighet om at det er nødvendig å definere områder hvor det er formålstjenlig å prioritere virkemiddelbruken for å styrke geitmelkproduksjonen basert på industriell bearbeiding av melken. Målet var å iverksette tiltak for å øke tilpasningsmulighetene i disse områdene. Videre var det enighet om at det i andre områder er behov for selektive og målrettede virkemidler som et fullgodt alternativ for geitmelkprodusenter som frivillig går inn på omstilling fra melkeproduksjon for industriell bearbeiding.

I avtalen er det enighet om å videreføre prosjektet ”Friskere geiter” og å dreie de økonomiske virkemidlene noe i retning større andel produksjonsavhengig inntekt. Dette er fulgt opp i avtalen, jf. vedlagte fordelingsskjema. Partene er enige om å iverksette et geografisk satsingsområde for geitmelkproduksjon basert på kvote, hvor det legges til rette for økt fleksibilitet og økte tilpasningsmuligheter. Avtalen innebærer følgende endringer av virkemidlene i satsingsområdene:

  • Bare produsenter i satsingsområdene kan kjøpe kvote. Det kan ikke selges kvote fra Nord-Norge til Sør-Norge eller motsatt.

  • Det åpnes for direkte salg av en del av kvoten mellom produsenter til fri pris, tilsvarende som for kumelk.

  • Prisen på salg av kvote fra staten til produsenter i kjerneområdene reduseres til samme pris som for kumelkkvoter (fra 5,25 kroner pr. liter til 3,50 kroner pr. liter), fra 01.01.2005.

  • Det tas sikte på å vurdere om det er formålstjenlig å åpne for nyetablering på gitte vilkår innenfor satsingsområdet fram mot fastsetting av kvoteregelverk for 2005.

  • Maksimal kvote for geitmelkproduksjon økes til 187 500 liter.

I områder som ligger utenfor de framtidige satsingsområdene legges det vekt på frivillige tiltak, som over tid kan stimulere omlegging fra kvotebasert geitmelkproduksjon til annen produksjon. Mulighetene for småskala foredling ble vesentlig forbedret i 2003. Dette skal utvikles videre for å utnytte potensialet i geitholdet, for eksempel gjennom å bidra til økt produktmangfold og å bidra til pleie av spesielle typer kulturlandskap og opplevelsesverdier. Videre at det legges til rette for samarbeid om foredling lokalt, og at foredlingsforetaket kan kjøpe melk fra andre produsenter. Avtalen innebærer følgende tiltak for andre områder enn satsingsområdene for geitmelk til industriell bearbeiding:

  • Økt satsing på omstilling til småskala foredling, utvidede samarbeidsmuligheter, eventuelt omstilling til annen produksjon

  • Tilpasninger i kvoteordningen for geitmelk:

  • Produsenter i disse områdene gis ikke mulighet for å kjøpe melkekvote.

  • Økt kvotesalgspris fra 5,25 kroner til 7,50 kroner pr. liter i en periode på 2 år.

  • Avvikle muligheten for å legge kvoten sovende etter at nytt regelverk er trådt i kraft (01.01.2005).

  • I tillegg foreslås en omstillingspakke, hvor produsenter som selger landbrukseiendommens geitmelkkvote innen 01.01.2007 blir berettiget til et omstillingsbidrag på 75 000 kroner pr. år i 4 år. Eventuelt kan omstillingsbidraget utbetales som økt investeringstilskudd som engangsutbetaling ved omlegging til annen produksjon. 2,0 mill. kroner er satt av over LUF, kap. 1150, for finansiering av slike omstillingsbidrag.

Endringer i kvotesystemet innenfor disse rammene fastsettes av Landbruksdepartementet i forbindelse med kvotedrøftingene høsten 2004. Dette skjer i samråd med avtalepartene. Endringene gjøres gjeldende fra 01.01.2005.

Departementet vil peke på at det er nødvendig å følge utviklingen nøye på geitmelkområdet. Det er ikke forsvarlig å ha en vanlig geitmelkproduksjon som ikke nyttes industrielt eller i lokal foredling. Muligheten for å kunne justere virkemidlene dersom det blir behov for det må derfor holdes åpen.

Prosjekt Friskere geiter

I jordbruksoppgjøret for 2001 ble det under Tiltaksfondet øremerket 4 mill. kroner til prosjektet Friskere geiter del 1, med formål å sanere 22 besetninger for smittsomme sjukdommer. Til del 1 ble det bevilget til sammen 7,5 mill. kroner. Satsingen viser positive resultater med bl.a. økt ytelse etter at sanering har vært gjennomført. Friskere geiter del 2 viderefører arbeidet og tar sikte på sanering i 75 pst. av alle besetninger i løpet av 6 år, og å foreslå opplegg for videre sanering og smittekontroll på landsbasis. Sykdomssaneringen er viktig for fremtidig geithold i Norge. Dette er også nødvendig ut fra en målsetting om god dyrehelse og god dyrevelferd som grunnlag for produksjon av trygg mat av høy kvalitet. Det er også avdekket klare sammenhenger mellom dyrehelse, lav ytelse og kvalitetsproblem på geitmelk. I avtalen er det satt av inntil 8 mill. kroner i 2005 som ledd i et flerårig prosjekt.

7.9.3 Markedsordningen for melk fra 01. januar 2004

Det ble fra 01.01.2004 iverksatt endringer i markedsordningen for melk. Endringene berørte markedsreguleringen, importvernet og prisutjevningsordningen for melk. Endringene besto i hovedtrekk i at det ble iverksatt et skille av leveranser av melk som råvare fra den videre foredlingen av meierivarer i TINE. Dette har blitt operasjonalisert ved å etablere et administrativt og regnskapsmessig skille mellom råvarehåndtering og videreforedling i TINE. Det ble fastsatt en målpris på melk som er knyttet opp mot dette skillet (noteringspunktet).

For å sikre et system hvor uavhengige aktører kjøper melk til en pris hvor kapitalkostnadene i melkeforedlingen ikke er inkludert, og samtidig unngå at markedsprisene på melkeprodukter ble økt som følge av omleggingen, ble målprisen teknisk nedjustert for å ta hensyn til kapitalkostnader som ikke var inkludert i den tidligere ordningen. Det ble samtidig innført en spesiell kapitalgodtgjørelse til meieriselskaper utenfor TINE for melk som de kjøper fra egne leverandører. Markedsregulators forsyningsplikt ble videre betydelig utvidet, både til produksjon av ikke-flytende og flytende melkeprodukter. Det ble innført faste avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen og etablert et særskilt tilskudd til Q-meierienes etablerte distribusjon.

Systemet med etterregning i prisutjevningsordningen er med visse justeringer videreført for 2004. Konkrete saker vedrørende konkurransehemmende kryssprissubsidiering er videreført som konkurransemyndighetenes ansvarsområde (jf. gjeldende jordbruksavtale) og behandles av Konkurransetilsynet i henhold til konkurranseloven.

I 2004 skal Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Landbruksdepartementet avklare arbeidsdelingen mellom konkurransemyndighetene (Konkurransetilsynet) og landbruksmyndighetene (SLF) med sikte på avvikling av særskilte konkurransemessige reguleringer i regi av landbruksmyndighetene fra 2005. Dette arbeidet er igangsatt og de berørte departementer vil ta kontakt med berørte interesser i meierivaremarkedet.

7.9.4 Prisnotering

I følge rapportering vil markedsregulator komme til å ha en overnotering i forhold til fastsatt(e) målpris(er) i avtaleåret 2003/04 på i størrelsesorden 7 øre pr. liter melk. Overnoteringen relaterer seg til andre halvår 2003. For første halvår 2004 innebærer den prisløypen markedsregulator har fastsatt at en styrer mot den målprisen som gjelder for dette halvåret, og som gjelder fra 1. januar.

I henhold til jordbruksavtalen skal markedsregulator i tilfeller med overnotering foreta en tilsvarende reduksjon i prisuttak for påfølgende avtaleår. Over en periode har det vært gjennomført betydelige endringer i markedsordningen for melk, og der det også for markedsregulator har vært nødvendig å foreta betydelige tilpasninger. Den overnotering som er konstatert, kombinert med systemet for etterkontroll og etterregning, kan ikke sies å ha hatt uheldige konkurransemessige konsekvenser.

Avtalen innebærer at det nå ikke er aktuelt å pålegge markedsregulator å tilpasse prisuttaket i 2004/2005 ut fra overnoteringen i 2003/2004. Samtidig legges det til grunn at eventuelle senere overnoteringer i forhold til målprisen for melk automatisk vil måtte få som konsekvens at noteringsprisen påfølgende år nedjusteres tilsvarende mye.

7.9.5 Prisutjevningsordningen for melk

I gjeldende prisutjevningsordning (PU) er det etablert en overgangsordning for Rørosmeieriet. Rørosmeieriet er berettiget et tilskudd på 1,50 kroner pr. liter anvendt melk for perioden frem t.o.m. 30.06.2004. Tilskuddet er finansiert over PU-ordningen. Støtten trappes ned over en periode fra 01.07.2004 til 31.12.2006.

Gjeldende tilskudd på 1,50 kroner videreføres fram t.o.m. 31.12.2004. Tilskuddet avregnes fortsatt på basis av volum melk anvendt til både flytende og faste melkeprodukter.

Fra og med 2005 foreslås tiltaket finansiert over tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk jordbruk (post 50.11 Tilskudd til LUF). Det bevilges 1 mill. kroner til dette tiltaket i 2005.

7.9.6 Produksjonsnivå for melk

Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert meierileveransen til om lag 1 510 mill. liter kumelk og omlag 20 mill. liter geitmelk i 2004. I 2003 ble kumelkkvotene ved årets begynnelse økt med 1 pst. i forhold til kvoten i 2002. For å avhjelpe situasjonen som følge av svikt i leveransen av kumelk høsten 2003, ble det 05.11.2003 åpnet for at den enkelte kumelkprodusent kunne produsere inntil 2 pst. ut over sin kvote i 2003, uten å bli ilagt overproduksjonsavgift. For 2004 er kumelkkvotene beregnet til samme nivå som ved inngangen til 2003. For geitmelk var kvotene for 2003 uendret i forhold til 2002, mens det for 2004 er lagt inn en kvoteøkning på 2 pst. Markedssituasjonen for melk tilsier at det for 2004 ikke er behov for ytterligere justeringer av melkeproduksjonen.

7.9.7 Avvikling av jordbruksavtalens avsetning til skolemelkordningen

Det er for 2004 avsatt 10 mill. kroner over underpost 70.11 på jordbruksavtalen til finansiering av skolemelkordningen. Avtalen innebærer at denne bevilgningen avvikles fra 01.01.2005. Framtidig finansiering av ordningen ivaretas gjennom Omsetningsrådets virksomhet ved bruk av omsetningsavgift.

7.10 Kjøtt og egg

Stimulering av produksjon av storfekjøtt

Fra 1998 til 2003 har antall melkekyr blitt redusert med nær 40 000 dyr. Fordi hoveddelen av norsk storfekjøtt kommer fra bruk med melkeproduksjon har denne reduksjonen stor virkning på samlet innenlandsk produksjonsomfang av storfekjøtt. I samme periode økte antall ammekyr med vel 17 000 dyr. I en utredning fra Landbrukets Utredningskontor om Storfeproduksjonen fram mot 2008 er det beregnet at samlet forbruk av storfekjøtt vil være på 94 100 tonn i 2008. Av dette er import beregnet å utgjøre 15 500 tonn, hvorav 4 500 tonn innenfor WTO/GSP-kvoter.

Det vises til Innst.S. nr. 228 (2002-2003) fra næringskomiteen, hvor komiteens flertall uttalte følgende:

”Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Senterpartiet, registrerer at det i storfekjøttmarkedet er tendenser til mer varig underdekning med norske råvarer. Storfekjøttproduksjonen var prioritert i fjorårets oppgjør. Dette flertallet er inneforstått med at det tar relativt lang tid før stimuleringstiltak på tilbudssiden slår ut i økt produksjon. Dette flertallet vil likevel peke på at det er et mål å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge, innenfor gjeldende handelspolitiske rammer. Dette flertallet ber derfor avtalepartene vurdere tiltak som kan bidra til markedsdekning.”

Ved jordbruksoppgjøret i 2002 ble det etablert et nytt driftstilskudd for spesialisert kjøttfeproduksjon. Det kan ta opp mot 5 år før planlagt produksjonsøkning av storfekjøtt kommer ut på markedet. Ved siste registrering pr. 31.07.2003 telte ammekubestanden 51 600 dyr, hvilket tilsvarer en økning på 2 600 kyr i løpet av forrige avtaleår. Det er behov for økt stimulering av norsk produksjon.

Materiale fra GENO viser at om lag 10 pst. av norsk storfekjøtt kommer fra spesialisert kjøttfeproduksjon. For å oppnå en stor økning i samlet produksjonsomfang, vil det derfor være viktig at virkemidlene som settes inn, også stimulerer til økt kjøttproduksjon innen besetninger med kombinert produksjon av melk og kjøtt. Med fordeling av produksjonskostnadene på både melk og kjøtt, vil man kunne oppnå en produksjon av storfekjøtt til lavere kostnader. Begge driftsformer er viktige for å opprettholde kulturlandskapet gjennom areal til produksjon av grovfôr. Foretak som slutter med melkeproduksjon kan gjennom spesialisert kjøttfeproduksjon oppnå fortsatt utnytting av driftsbygninger og grasareal.

Det er stor variasjon i lønnsomheten mellom bruk som har storfekjøttproduksjon, både i kombinasjon med melkeproduksjon og i spesialisert produksjon. Det er viktig å utvikle produksjonen basert på et moderat kostnadsnivå.

Storfekjøttproduksjonen er prioritert i fordelingen av avtalens ramme med en økning i driftstilskudd for spesialisert kjøttproduksjon og økning i tilskudd til storfe, jf. vedlegg.

7.10.1 Markedsregulering for egg og fjørfekjøtt

01.07.2003 ble det fastsatt en ny forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksvarer. I forskriften ble det fastsatt rammer for Omsetningsrådets vedtak om forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt, slik at disse utformes på en måte som gjør at de i minst mulig grad påvirker konkurranseforholdene mellom ulike aktører eller grupper av aktører i markedet. Med grunnlag i denne rammeforskriften er det fastsatt endringer i de forskrifter og retningslinjer som regulerer markedsreguleringen på sektorene fjørfe, kjøtt og korn/oljefrø.

Det er viktig at alle markedsregulatorer følger opp kravene i det overnevnte regelverket. Når det gjelder fjørfekjøtt (kylling), foreligger det flere særskilte forhold. Det kan vises til at man mangler mulighet til avsetningstiltak som reguleringseksport, har en relativt kort produksjonssyklus som gjør at utbudet kan styres gjennom produksjonsregulering, og at det i liten grad finner sted tverrsalg fra markedsregulator til andre markedsaktører. For egg er det for 2004 prognosert et stort overskudd på ca. 3 000 tonn ekskl. kvoteimport. Produksjonstakten inn i 2005 er slik at det kan bli et overskudd på opp mot 4 200 tonn. Et viktig grunnlag for markedsreguleringen for egg er markedsregulators doble mottaksplikt for egg.

Departementet vektlegger at alle markedsregulatorer følger opp bestemmelsene nedfelt i overnevnte regelverk. For sektorer med relativt korte produksjonssykluser må markedsregulator legge ekstra vekt på at man oppfyller de krav som ligger til markedsreguleringsansvaret, og at man ikke i for stor grad styrer utbudet gjennom produksjonsregulering. Dersom retningslinjene for mottaks-, forsynings- og informasjonsplikt ikke oppfylles, vil dette kunne innebære at markedsreguleringen for den aktuelle sektor avvikles. En slik endring vil måtte medføre at ansvaret for prisuttak i markedet også avvikles, og at det etableres en intensjonspris som grunnlag for forvaltning av importvernet.

7.10.2 Frakttilskudd kjøtt

I samsvar med fjorårets vedtak om avvikling av de tre delordningene, reduseres avsetningen til frakttilskudd kjøtt fra 64,5 mill. kroner til 59,5 mill. kroner som følge av jordbruksavtalen i 2003.

7.11 Frukt, grønt og potet

I henhold til sluttprotokollen i jordbruksforhandlingene 2003 er det gjennomført en utredning for økt mangfold, verdiskaping og kvalitet i frukt-, grønt- og potetsektoren. NILF har publisert notatet Grøntsektoren i Norge – Markedskanaler, økt mangfold, økt verdiskaping og forbedret kvalitet (Notat nr. 2004-12).

Utredningen gir en god beskrivelse av ulike markedskanaler i sektoren og forhold som har betydning for kvalitet, verdiskaping og mangfold. Maktforholdene mellom de ulike leddene i verdikjeden står sentralt i analysen. Verdikjedestrukturen med produsenter, kjedegrossister og dagligvarehandelen er i stor grad vertikalt integrert, og markedsmakten er konsentrert til relativt få aktører.

Som en følge av dette hevder flere produsenter at de opplever økt prispress og stadig strengere krav til kvalitet, samtidig som de ikke kan levere gjennom andre kanaler som kan oppfattes som konkurrerende virksomhet. De store dagligvareaktørene omsetter i dag omkring 70-75 pst. av all frukt, grønt og potet i Norge. Andre omsetningskanaler er først og fremst storhusholdningsmarkedet og innvandrerbutikker. Det er imidlertid også økt fokus på alternativ distribusjon og direkte omsetning, noe som bidrar til økt verdiskaping, økt mangfold og bedre kvalitet.

Det er foreslått tiltak som skal bidra til økt verdiskaping, økt mangfold og bedre kvalitet på frukt, grønt og potet. Tiltakene er først og fremst rettet mot markedsaktørene og tiltak utenom jordbruksavtalens ansvarsområde. Det legges vekt på:

  • Tiltak for forskning og utvikling, tiltak innen kommunikasjon, opplæring og forbrukerorientering samt tiltak for å redusere svinn.

  • Økt forskning med hensyn til betydningen av grønt i kostholdet samt holdningsskapende arbeid. Det foreslås blant annet å øke prisnedskrivningen på skolefrukt.

  • Behov for å gå igjennom systemet med målpriser, øvre prisgrense og administrativ nedsettelse av tollsatsene for frukt, grønt og poteter. Dagens praksis med basisvarer som utgangspunkt for noteringsprisene er ikke til hinder for å ta ut merverdi for spesialprodukter, men kan virke negativt for produksjon av tidlige sorter. I følge NILF bør også utvalget av grønnsaker som omfattes av målprisene gjennomgås.

  • Å gjøre endringer i ordningene med distrikts- og kvalitetstilskudd for å lette omsetningen utenom de store grossistene. Formålet er å fjerne kravet til omsetning gjennom godkjent grossist, et krav som kan virke hemmende for småskala salg og utnytting av lokale markeder.

I 2001 gjorde en partssammensatt arbeidsgruppe en gjennomgang av målprissystemet på alle sektorer for å foreslå forbedringer av systemet. Det ble i dette arbeidet gjort endringer for å fjerne hindringer for kvalitet og mangfold. Med bakgrunn i dette opprettholdes målprissystemet for frukt, grønt og potet med noen tilpasninger. Departementet legger imidlertid stor vekt på markedsaktørenes ansvar for å bidra til forbedret kvalitet, økt verdiskaping og økt mangfold, og vil drøfte dette spørsmålet nærmere med aktørene.

Målpris potet og grønnsaker

Mattilsynet vil fra 01.07.2004 innføre skjerpede kvalitetskrav for matpoteter, noe som vil føre til økt utsortering og dermed en større andel poteter som produsentene ikke får oppgjør for. Ved å sammenligne gjeldende krav med de som vil tre i kraft f.o.m. 01.07, viser beregninger at sorteringskravene med nye vekter vil føre til en økning på ca. 2 feilenheter. Avtalen innebærer at målprisen for poteter justeres teknisk som følge av dette.

Distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og grønt

Avsetningen til Distrikts- og kvalitetstilskuddet til frukt, bær og grønt vil bli redusert med 2,7 mill. kroner i 2005 (om lag 5,7 pst.).

Kollektiv dekning av omsetningsavgift for frukt, grønt og potet

Avsetningen til kollektiv dekning av omsetningsavgift for frukt, grønt og potet videreføres med 10 mill. kroner i 2005. Departementet legger imidlertid til grunn at det framover gjøres en vurdering av andre mulige finansieringskilder enn jordbruksavtalen for dette arbeidet.

7.12 Produksjonstilskudd

Grunnvilkår for tildeling av produksjonstilskudd

Beløpsgrensen for at næringsdrivende skal registreres i merverdiavgiftsmanntallet ble 01.01.2004 økt til 50 000 kroner. Partene er enige om at det nye kravet til registrering i avgiftsmanntallet ikke skal medføre strengere vilkår for å kunne motta produksjonstilskudd. I forhandlingsmøte 29.03.2004 ble partene enige om at foretak med over 30 000 kroner i omsetning, men som likevel ikke er mva-registrert, kan søke produksjonstilskudd basert på egenerklæring mhp. omsetning. Det foretas kontroll av egenerklæringen etter vanlige rutiner.

Tilskudd husdyr

Ved jordbruksoppgjøret i 2003 ble det foretatt en omlegging av tilskuddene til sauenæringen ved at det ble innført et nytt tilskudd til antall lammeslakt, der satsen ble differensiert ut fra kvalitet. Avtalen innebærer at dette tilskuddet videreutvikles for å stimulere kvalitetsproduksjon.

Ved jordbruksoppgjøret 1999 og 2000 ble det vedtatt at det skulle utredes hvordan det nye Husdyrregisteret (Individregisteret for storfe) i merkeordningen for storfe kunne brukes som grunnlag for utbetaling av tilskudd for storfe. Avtalepartene har senere lagt til grunn at dataene i registeret må ha den nødvendige kvalitet før registeret kan brukes som grunnlag for beregning av produksjonstilskudd. Det er fortsatt store avvik mellom opplysninger fra søknader om tilskudd og opplysninger i Husdyrregisteret, slik at bruk av registeret i tilskuddsforvaltningen må utsettes. Statens landbruksforvaltning skal i samarbeid med Mattilsynet før jordbruksoppgjøret 2005 vurderer om registeret kan brukes i tilskuddsforvaltningen. Dersom dette er mulig, legges det fram en framdriftsplan for når Husdyrregisteret vil kunne oppnå en tilfredsstillende kvalitet til at det kan implementeres i tilskuddsforvaltningen. Før slik implementering gjennomføres vil jordbrukets organisasjoner få informasjon om forslag til beregningsmodell for de aktuelle tilskuddsordningene (tilskudd husdyr, driftstilskudd, husdyrtilskudd til økologisk landbruk og avløsertilskudd).

Det vises til kap. 7.5.5 om miljøvirkemidler på LUF og at finansieringen av tilskuddsordningen for bevaringsverdige storferaser flyttes til tilskudd husdyr.

Areal- og kulturlandskapstilskudd

Det er startet opp et fem-årig prosjekt (2002-2006) for produksjon av nytt kartgrunnlag og nye digitale markslagskart (DMK) for alt jordbruksareal. Avtalen innebærer en finansiering til dette arbeidet på 15 mill. kroner for 2005. Beløpet finansieres ved en avsetning på 5 mill. kroner over underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd, samt bruk av ledige midler. Det vises for øvrig til de forutsetninger som er lagt til grunn for avsetning av midler til formålet i pkt. 10.3 i Sluttprotokollen fra jordbruksoppgjøret 2003. (Vedlegg 1.)

Tilskudd til hest

I protokoll fra jordbruksforhandlingene i 2003 heter det i punkt 10.4:

”Partene er enige om at det innen forhandlingene i 2004 gjøres en vurdering av tilskuddene til hest slik at midlene tilfaller næringsrettet hestehold.”

Med utgangspunkt i protokollen, har SLF gjort en utredning av spørsmålet. I denne utredningen foreslås det at tilskuddet til hest (pr. dyr) avgrenses til å omfatte de hester det enkelte foretak disponerer og som ligningsmyndighetene har godkjent som næring. For å målrette tilskuddet til næringsrettet hestehold er partene enige om at tilskudd til hest over jordbruksavtalen gjøres om til et tilskudd på 1 000 kroner til unghester, dvs hester født siste 3 kalenderår.

7.13 Velferdsordningene

7.13.1 Avløsning ved ferie og fritid

Formålet med tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er å bidra til å finansiere leie av avløsere i jordbruket. Det søkes om avløsertilskudd, både forskudd og sluttutbetaling, en gang pr. år. Søknaden sendes på samme skjema som søknad om produksjonstilskudd, med søknadsfrist 20. januar. Sluttoppgjøret for foregående år blir utbetalt i april, og forskuddet for inneværende år blir utbetalt i juni samtidig med produksjonstilskuddet.

For enkeltpersonsforetak er ordningen en refusjonsordning som går ut på at søkerne kan få refundert utgifter som de har hatt til avløsere. For andre foretak blir avløsertilskuddet betalt ut som et direkte tilskudd.

Etter forskrift om tilskudd til avløsning kan det betales ut inntil 75 pst. i forskudd av det maksimale avløsertilskuddet som foretaket kan gis. Foretak som får utbetalt forskudd, må sende inn søknad om sluttutbetaling fordi det da blir kontrollert om søkeren har hatt utgifter.

Før sluttutbetalingen i april blir det kontrollert om foretakene har hatt de utgiftene som de søker om å få refundert. For søkere som selv er arbeidsgiver for avløseren blir det foretatt kontroll mot lønns- og trekkoppgaveregisteret i Skattedirektoratet. Det blir kontrollert om søkeren har innberettet lønnsutgifter på den aktuelle avløseren. For søkere som kjøper avløsertjenester fra avløserlag, blir søknadene kontrollert mot opplysninger fra avløserlagene. Før utbetaling av forskudd i juni blir det ikke kontrollert om søkeren har hatt utgifter.

Når det kan utbetales forskudd i en refusjonsordning, innebærer det en viss risiko for feilutbetalinger. Feilutbetalingene skyldes:

  • Søkeren hadde ikke utgifter til avløsning året før eller utgiftene var lavere enn det som ble utbetalt i forskudd

  • Søkeren glemmer å sende inn søknad om sluttutbetaling ved brukerskifte

I 2002 var det ca. 1 200 søkere som fikk feilutbetalinger eller glemte å sende inn søknad om sluttutbetaling. Disse ble lagt inn med trekk i produksjonstilskudd i juni 2003, og ca. 600 trekk ble effektuert. De resterende vil bli lagt inn med trekk i utbetalingen av produksjonstilskudd i februar 2004. Der det etter dette fortsatt er gjenstående krav, utstedes faktura med krav om tilbakebetaling. Det medfører et betydelig merarbeid for forvaltningen (kommuner og fylkesmenn) å få krevd inn disse pengene.

Avtalen innebærer at forskuddsutbetalingen fjernes. Det innebærer at søkerne bare søker om sluttutbetaling av avløsertilskudd 20. januar året etter at avløsningen har skjedd. Utbetalingen kan skje samtidig med utbetalingen av produksjonstilskudd i juni. Fordelen med å foreta utbetalingen så sent er at det vil være mulig å rette opp feil i forbindelse med lønnsinnberetninger til skatteoppkrever.

Fordelen med å avvikle muligheten for å betale ut forskudd er at risikoen for feilutbetalinger vil bli tilnærmet eliminert, og dette vil fjerne en god del merarbeid for forvaltningen. Partene legger vekt på å unngå å skape likviditetsproblemer for produsentene i omleggingsåret. I 2003 ble det utbetalt 658 mill. kroner i forskudd på avløsertilskudd. For å kompensere de negative effektene i omleggingsåret skal det etter søknad foretas en engangsutbetaling av avløsertilskudd, som da blir gitt som et direkte tilskudd. Det vil innebære at søkerne i hovedsak unngår likviditetsproblemer i omleggingsåret. I omleggingsåret kan antall personer som får engangsutbetaling bli noe høyere enn ved dagens forskuddsordning. Året etter kan søkerne som en sluttutbetaling få utbetalt hele det maksimale tilskuddet for foregående år, slik at muligheten til å betale lønn til avløserne ivaretas. Høsten 2004 vil forskudd bli utbetalt på vanlig måte. Forskuddsandelen vil bli tilpasset bevilgningen og avtalens forutsetninger for kap. 1150 post 78.

Omleggingen gjennomføres i 2005.

7.13.2 Avløsning ved sykdom m.m.

De siste årene har forbruket av midler til sykdomsavløsning gått ned. I 2003 var det et underforbruk sammenlignet med budsjett på ordningen på omkring 39 mill. kroner.

Satsene for maksimalt refusjonsbeløp pr. dag for sykdomsavløsning ble sist endret i jordbruksoppgjøret 1998. Maksimal dagsats i ordningen har ligget uendret på 750 kroner, samtidig som en har hatt en generell inntekts- og kostnadsutvikling. Partene er enige om å heve dagsatsene for å opprettholde betydningen av denne ordningen som en tilleggsytelse ved sykdom m.m. ut over det jordbrukere og andre selvstendig næringsdrivende har rettigheter til gjennom folketrygden.

De maksimale dagsatsene i ordningen foreslås hevet innenfor en ramme på 20 mill. kroner tilsvarende ca. 14 pst. Maksimalsatsen vil da kunne økes fra 750 kroner til 850 kroner pr. dag.

Svangerskap

I Ot.prp. 57 (2002-2003) Svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende la Barne- og familiedepartementet fram forslag til endringer i folketrygdloven for å gi selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har i Innst.O. nr. 93 (2002-2003) gitt sin tilslutning til forslaget.

Partene er enige om at forskrift om tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. utvides slik at den også omfatter avløsning til kvinner i svangerskapsperioden. Det tas utgangspunkt i Folketrygdens bestemmelser omkring svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende.

Sivilforsvarstjeneste

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etablerte 01.01.2004 en ny ordning med næringsbidrag til tjenestepliktige selvstendig næringsdrivende under øvelse i sivilforsvaret. Ny ordning tar utgangspunkt i forsvarets eksisterende næringsbidragsordning for næringsdrivende ved tjeneste i forsvaret. Jordbrukere ble omfattet av denne ordning fra 2000, og tjeneste i forsvaret ble samtidig fjernet som grunnlag for refusjon av avløserutgifter ved sykdom m.m. i Forskrift om tilskott til avløysing.

Partene er enige om å oppheve sivilforsvarstjeneste som årsak til å få tilskudd etter Forskrift om tilskott til avløysing fra 01.07.2004. Jordbrukere blir fra dette tidspunktet omfattet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps ordning med næringsbidrag til tjenestepliktige selvstendig næringsdrivende under øvelse i sivilforsvaret. Partene legger vekt på at den foreslåtte endringen bidrar til at tjeneste i sivilforsvaret likebehandles med tjeneste i forsvaret.

Vilkår om næringsinntekt – avløsning ved sykdom og tidligpensjonsordningen for jordbrukere (TPO)

For å være berettiget tilskudd til avløsning ved sykdom er det et vilkår at den som trenger avløsning har næringsinntekt fra jordbruk/gartneri tilsvarende minst ½ G. Det er nå gjort tekniske endringer i føring av næringsinntekt i selvangivelsen, som innebærer at næringsinntekt fra jord- og skogbruk ikke lenger oppgis særskilt. Denne endringen vil kunne medføre ulik behandling i forvaltningen med hensyn til hva som er grunnlaget for å vurdere grensen på ½ G i næringsinntekt. Det er dermed behov for å vurdere dagens forvaltningspraksis hvor en benytter selvangivelsesopplysninger som grunnlag for å vurdere om søkere om tilskudd oppfyller dette vilkåret.

I tidligpensjonsordningen for jordbrukere inngår næringsinntekt fra jordbruk, gartneri og skogbruk i beregningen av referanseinntekt. For å være berettiget tidligpensjon må referanseinntekten ha en viss størrelse. Dette betyr at endringene i føring av næringsinntekt i selvangivelsen også vil kunne ha betydning for rettighetene til tidligpensjon.

Det legges til grunn at vilkårene for å være berettiget tilskudd til avløsning ved sykdom m.m. og tidligpensjon til jordbrukere videreføres uavhengig av de nye rapporteringsrutinene i selvangivelsen og næringsoppgave. Statens landbruksforvaltning vil i samarbeid med Skattedirektoratet i løpet av 2004 finne tekniske løsninger for å sikre en videreføring av vurderingsgrunnlaget og lik forvaltning av vilkåret om ½ G i næringsinntekt.

7.13.3 Landbruksvikar og administrasjonstilskudd til avløserlag

Oppslutningen om Landbruksvikarordningen har gjennom flere år hatt en jevn nedgang. Det var i 2002 til sammen 222 kommuner som ansatte til sammen 289 landbruksvikarer. 259 av disse var ansatt på heltid. Nedgangen har vært særlig stor etter 1999, da ordningen ble endret slik at det ble valgfritt om en ville bruke landbruksvikaren ved sykdomsavløsning, og at brukerne fikk refusjon gjennom ordningen med tilskudd til avløysing ved sykdom m.m. Flere kommuner har overført den daglige administrasjonen av den kommunale landbruksvikaren til avløserlag.

Samtidig har administrasjonstilskuddet til avløserlag blitt redusert de siste årene. Partene er enige om at det gjennomføres en drøfting med berørte parter for å finne hensiktsmessige løsninger for samordning av ordningene. Partene er også enige om å redusere avsetningen til Administrasjonstilskudd til avløserlag fra 14 mill. kroner til 11 mill. kroner i 2005.

7.14 Andre politikkområder

7.14.1 Forenkling av sonegrenser for distriktstilskudd melk og kjøtt

I St.prp.nr. 82 (1999-2000) ble det lagt til grunn at:

”nåværende sonegrenser for distriktstilskudd for melk og kjøtt gjøres varige slik et flertall i en arbeidsgruppe med medlemmer fra avtalepartene har gått inn for.”

Landbruksdepartementet har i løpet av 2003 gjort en foreløpig gjennomgang av sonegrensene for distriktstilskudd til melk- og kjøttproduksjon ut fra gjeldende krav til tilskuddsforvaltning. Landbruksdepartementet har med bakgrunn i dette funnet at det er et behov for å gjøre justeringer i sonegrensene for melk og kjøtt. Formålet med justeringer vil være forenkling og å sikre en forsvarlig forvaltning av pristilskuddene. Behovet for forenkling er særlig stort for melk. Det er i dag aktive melkeprodusenter i 403 kommuner, og i 113 av disse eksisterer det mer enn en sone for distriktstilskudd melk. For kjøtt er det 76 kommuner som har mer enn en sone.

Partene er med bakgrunn i dette enige om å utrede en forenkling av sonegrensene for distriktstilskudd til melk og kjøtt fram mot jordbruksoppgjøret i 2006. Partene drøfter mandatet for utredningen nærmere før arbeidet starter. Det legges til grunn at forenkling må skje innenfor de budsjettrammer som er avsatt til ordningene, og at nye sonegrenser i hovedsak fastsettes i henhold til gjeldende administrative grenser, for eksempel kommunegrenser. Denne tilnærmingen betyr at det må skje en omfordeling av tilskudd mellom produsenter innenfor disse nye geografiske områdene. Et samlet opplegg for forenkling av sonegrensene legges fram innen 15.02.2006 som grunnlag for forhandlingene i 2006.

7.14.2 Kompetanse i landbruket

Regjeringens helhetlige innovasjonspolitikk og satsingen på Landbruk pluss vektlegger regionale innovasjonssystemer som en strategi for næringspolitikk og verdiskaping. Dette vil kreve en forsterket innsats for å etablere samarbeid og samhandling mellom FOU-virksomhet, veiledning, myndigheter og næring på regionalt nivå.

Styringsgruppen for Veiledningsprosjektet, med medlemmer fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og fylkesmennene, anbefalte at årets jordbruksforhandlinger la et grunnlag for sterkere støtte til organisering av eksisterende ressurser og kompetanse i regionale kompetansesentre.

Ved årets revisjon av BU-ordningen er det lagt opp til utarbeiding av regionale strategier for bruken av midlene. Fylkesmannen vil være koordinator i dette arbeidet. Det er viktig at det finnes midler på regionalt nivå for å stimulere til ønsket kompetanseutvikling.

Partene er enige om at midler som er bevilget til Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket, forvaltes som tidligere. Fram til jordbruksforhandlingene 2005 skal framtidig desentralisering av denne ordningen vurderes.

7.14.3 Planteforedling og oppformering

Partene er enige om at vurderingene og forslagene fra SLF i rapporten ”Fremavl innen hagebruk, settepoteter og frø. Organisering og finansiering. Vurderinger i tilknytning til jordbruksoppgjøret 2004” drøftes nærmere mellom avtalepartene og berørte parter høsten 2004, med sikte på å gjøre endringer med virkning fra 01.01.2005. Endringene gjøres innenfor uendret budsjettramme. Partene er videre enige om at det overføres 335 000 kroner til vekstkontroll og sykdomstesting på settepotet fra kap. 1150.77.15.2 (tilskudd til sertifisert settepotetavl) til kap. 1115.

7.14.4 Veterinærreiser

Landbruksdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å styrke klinisk veterinærtjeneste i næringssvake strøk. Gruppen skal avgi innstilling innen 01.07.2004. Partene legger til grunn at det kan bli behov for en senere prosess mellom avtalepartene, med sikte på å styrke ordningen med tilskudd til veterinærreiser m.v. i områder med tynt husdyrgrunnlag og vanskelige kommunikasjonsforhold i avtaleperioden.

7.14.5 Samordning av styrer for forskningsmidler

Av hensyn til en helhetlig og effektiv forvaltning av de samlede forskningsmidlene vil Landbruksdepartementet samordne styringen av forskningsmidler over jordbruksavtalen med forskningsmidler fra Fondet for forskningsavgift, som er etablert i henhold til lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på landbruksprodukter.

Dette gjennomføres ved at representantene i styret for avtalemidlene blir en del av styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Vedtak om bruk av avtalemidler gjøres av representantene i styret for avtalemidlene. Vedtektsendringer skal legge til rette for at det utvikles en felles overordnet strategi for bruk av forskningsmidlene. Løsningen har vært drøftet med de berørte parter, og fått bred tilsutning og vil bli gjennomført fra 01.07.2004.

7.14.6 Tilskudd til pelsdyrfôr

Tilskuddet foreslås redusert med 4 mill. kroner for å fordele rammens totale kutt på ulike sektorer.

Til forsiden