9 Administrative og økonomiske konsekvenser
9.1 Personalmessige konsekvenser
Partene legger til grunn at antall årsverk vil bli redusert med om lag 400 som følge av fusjonen. Bemanningsreduksjonene forutsettes gjennomført ved naturlig avgang og frivillige ordninger. Regjeringen legger opp til at de som er ansatt i Postbanken ved tidspunktet for fusjonen kan fortsette med nåværende vilkår som medlemmer i Statens Pensjonskasse, inntil videre. Det forutsettes at det fusjonerte selskapet tar opp spørsmålet om innretning av ordningen med Statens Pensjonskasse
9.2 Viktige endringer i styringsopplegget som følge av fusjonen
Postbanken vil ved fusjonen opphøre som et selvstendig selskap, og vil bli en integrert del av det fusjonerte konsernets virksomhet. Statens aksjekapital i Postbanken AS vil bli slettet i statsregnskapet fra det tidspunktet fusjonen trer i kraft.
Den fusjonerte bankens bruk av postnettet for distribusjon av grunnleggende banktjenester og tilleggstjenester, vil måtte bero på forretningsmessige vurderinger fra bankens side. En avtale mellom Posten og den fusjonerte banken som forutsatt mellom fusjonspartene, vil etter departementets syn være en god løsning i så måte. Avtalen vil sikre at Posten, i tråd med intensjonene bak reguleringen av Postens plikter ihht. postselskapsloven, kan tilby grunnleggende banktjenester gjennom sitt ekspedisjonsnett og dermed videreføre dagens tilbud. Samferdselsdepartementet vil nøye følge utviklingen når det gjelder omfanget av manuelle bank- og betalingstjenester i postnettet med sikte på å sikre et tilbud av grunnleggende banktjenester i hele landet.
Forvaltningen av statens eierinteresser vil bli samlet i Statens Bankinvesteringsfond.
9.3 Økonomiske konsekvenser
Fusjonen forventes med utgangspunkt i de forutsetninger som er lagt til grunn i fusjonsplanen/ fusjonsprospektet å gi økt verdi for eierne gjennom uttak av synergigevinster i ulike deler av virksomheten. Det er forutsatt at verdiøkningen kommer som resultat av bl.a. kostnadsbesparelser på ca. 460 mill. kroner pr. år i forbindelse med felles produktplattform, drift, produksjon og IT-plattform, felles hovedkontor samt samordningen av filialnettet. I tillegg er det anslått inntektssynergier på mellom 150 og 200 mill. kroner på årsbasis fra og med 2005. Fusjonspartene legger til grunn at den største delen av synergiene lar seg realisere innen utgangen av 2001 og at synergiene fullt ut lar seg realisere innen utløpet av 2004. En videreføring av dagens avtale mellom Postbanken og Posten og fusjonspartenes målsetning om å styrke bruken av postnettet, gir et potensiale for økt trafikk gjennom Postens ekspedisjonsnett. Utviklingen innen bank- og betalingsformidling med overgang fra manuelle tjenester til økt kortbruk og automatiske tjenester antas imidlertid å ville fortsette, uavhengig av fusjon mellom Postbanken og DnB og en videreføring av forretningsavtalene.
Økonomien i ekspedisjonsnettet er i stor grad avhengig av utviklingen mht. bank- og betalingstjenester. Hvilke tjenester som vil bli tilbudt gjennom postnettet, vil bl.a. være avhengig av at Posten er konkurransedyktig mht. kompetanse, pris, service og kvalitet.
Staten kjøper i dag samfunnspålagte tjenester fra Posten for å kompensere merkostnader for opprettholdelse av de deler av postnettet som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Regjeringen vil vurdere å nyttiggjøre seg en del av de midlene som frigjøres ved fusjonen til opprettholdelse av strukturen i deler av postnettet.
9.4 Verdien av statens aksjeinnehav
Staten vil etter fusjonen ha en eierandel på 60,6 pst. i et børsnotert selskap. Det er forutsatt et nedsalg ned mot en tredel. Verdien av statens aksjeinnehav på ethvert tidspunkt vil avhenge av kursutviklingen på aksjene.