5 Oppfølging av Haaker-utvalgets innstilling
5.1 Bakgrunn for Haaker-utvalget
Et statssekretærutvalg foretok våren 1996 en politisk vurdering av spørsmålet om etablering av samfunnsnyttig tjeneste og konkluderte med at det ikke var aktuelt å videreføre utredninger om dette. I St prp nr 59 (1995-96) ble det henvist til konklusjonen og uttalt at
«Det synes mest fornuftig å ha en vernepliktsordning bygget på dagens system, der de som tilfredsstiller kravkatalogen gjør tjeneste og de øvrige ikke. For å oppveie at ikke alle kan gjøre tjeneste, er det rimelig å vurdere ulike tiltak til fordel for dem som utfører verneplikten.
Regjeringen har sluttet seg til denne vurderingen.»
I Innst S nr 261 (1995-96) gav Forsvarskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet uttrykk for at de hadde merket seg Regjeringens vurdering og at man for å oppveie at ikke alle kan gjøre tjeneste, finner det rimelig å vurdere ulike tiltak til fordel for dem som utfører verneplikten, og at de så fram til å få seg forelagt slike tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viste til at bare 2/3 av de vernepliktige årskullene fullfører militærtjenesten og at dette i høy grad reiser spørsmål om kompensasjon for den merbelastning de som gjennomfører verneplikten får i forhold til dem som fritas fordi de ikke tilfredsstiller kravene.
Forsvarsdepartementet oppnevnte 10 februar 1997 et utvalg (Haaker-utvalget) som fikk i oppdrag å vurdere ulike tiltak til fordel for dem som avtjener verneplikt og sivil tjenesteplikt. Tiltakene skal være et bidrag for å heve de militære vernepliktiges og sivile tjenestepliktiges status ved at de skal komme bedre ut enn de gjør i dag i forhold til dem som ikke avtjener verken militær verneplikt eller sivil tjenesteplikt. Innstillingen ble avgitt som forutsatt 31 juli 1997 for å kunne bli vurdert i tilknytning til langtidsmeldingen for Forsvaret (1999-2002); St meld nr 22 (1997-98). I nevnte melding og St prp nr 1 (1997-98) er det gitt en kort informasjon om Haaker-utvalget og uttalt at departementet vil komme tilbake til konkrete forslag i en egen proposisjon.
5.2 Tiltak av økonomisk karakter
Statusheving skjer ikke alene ved standardøkninger av de økonomiske ytelser. Utvalget har også lagt vekt på at tjenesten skal oppfattes som meningsfull og effektiv. Det er også viktig at den vernepliktige får noe ut av tjenesten for egen del som samfunnet kan nyttiggjøre seg. Når det gjelder praktiske tiltak vedrørende tjenesten og fritiden har Forsvarets overkommando fått i oppdrag å skissere en nærmere deltaljert oppfølgingsplan for de foreslåtte tiltak med tidsfasing for gjennomføring av de enkelte tiltak. Proposisjonen omhandler bare de tiltak som har direkte økonomiske konsekvenser. Utvalget har lagt vesentlig vekt på de vernepliktiges prioritering av flere gratis permisjonsreiser og økt tjenestetillegg.
Utvalget har bl a foreslått å øke tjenestetillegget til kr 100,- pr dag før år 2000 og at det innføres ytterlige 4 frie permisjonsreiser. Tiltakene ble i hovedsak foreslått finansiert ved omfordeling av eksisterende budsjettposter. Erstatningsbeløpet for kost under permisjonsfravær og reduksjon av dimisjonsgodtgjøringen ble foreslått omdisponert slik:
2 frie permisjonsreiser
økning av tjenestetillegget under førstegangstjenesten med kr 7,50
økning av kosterstatning for hjemmeboere fastsettes til kr 50,- pr dag for alle ukedager
dekning av fast telefonabonnement inkluderes i botillegget
Når det gjelder de to siste frie permisjonsreisene som er foreslått innført, har Haaker-utvalget ikke tatt stilling til finansiering. Dette må skje innenfor budsjettrammen eller ved tilleggsbevilgning.
5.3 Høringsuttalelser
Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret har uttrykt glede over Haaker-utvalgets innstilling som på en grundig og helhetlig måte foreslår en rekke tiltak for å bedre de vernepliktiges status. De vernepliktige har sluttet seg til utvalgets anbefaling hva angår omdisponering av erstatningsbeløpet for kost, men har tatt sterk avstand fra å redusere dimisjonsgodtgjøringen og har alternativt foreslått finansiering ved å fjerne midler som brukes til flyhaik. De har også gått imot økt kosterstatning til hjemmeboere for delfinansiering av en fri permisjonsreise.
Forsvarets overkommando betrakter innstillingen som et godt bidrag for den vernepliktiges motivasjon for å gjennomføre tjenesten, og har gitt støtte til utvalgets forslag til omdisponering. Innføring av 2 ekstra frie hjemreiser vil ikke gi noen kapasitetsmessige problem med hensyn til bruk av fly, men FO forutsetter at økt antall frie permisjonsreiser ikke vil medføre krav om økt antall permisjonsdager. FO fant imidlertid ikke å kunne anbefale ytterligere 2 frie hjemreiser og en nivåheving av tjenestetillegget til kr 100,- pr dag uten at det blir bevilget ekstra midler til dette.
5.4 Departementets vurdering og oppfølging av Haaker-utvalgets innstilling
Det er skapt store forventninger til Haaker-utvalgets innstilling og departementets oppfølging av de foreslåtte tiltak for en statusheving for de vernepliktige. Flere frie permisjonsreiser og høyere tjenestetillegg er de vernepliktiges høyest prioriterte krav gjennom mange år.
Vernepliktige mannskaper har ikke hatt noen standardøkning av tjenestetillegget siden 1980 og den siste (femte) generelle frie permisjonsreisen ble innført i 1984. Det er derfor forståelig at Haaker-utvalget nettopp har vektlagt de vernepliktiges prioritering av flere frie permisjonsreiser og økt tjenestetillegg, og departementet gir sin fulle tilslutning til denne prioriteringen.
Departementet har forståelse for at de vernepliktige ønsker å beholde dimisjonsgodtgjøringen på dagens nivå og støtter deres syn om å bruke midler fra flyhaikkvoten, men ikke deres tilråding om kosterstatning til hjemmeboere, fordi dette tiltak er en forutsetning for likebehandling med sivile tjenestepliktige som ikke har anstalthusholdning. Denne andre reisen er imidlertid først aktuell i forbindelse med neste års soldatoppgjør, og departementet vil komme tilbake til den videre oppfølging av Haaker-utvalgets innstilling ved senere anledning.
5.5 Omdisponering av erstatningsbeløpet for kost
Departementet foreslår at erstatningsbeløpet for kost fjernes fra 1 juli 1998. Erstatningsbeløpet ble oppjustert fra 1 januar 1998 og innebærer at omdisponeringsbeløpet blir noe høyere enn det Haaker-utvalget forutsatte. Departementet foreslår at denne differansen påplusses tjenestetillegget, og at erstatningsbeløpet for kost blir omdisponert slik:
økning av tjenestetillegget (førstegangstjenesten) med kr 8,10 til kr 90,40 pr dag
innføring av 1 ekstra fri permisjonsreise
dekning av fast telefonabonnement inkluderes i botillegget
økt kosterstatning til hjemmeboere fra kr 42,- til kr 50,- pr dag for alle ukedager.
5.5.1 Konsekvenser for Justisdepartementet
De endringer som foreslås for vernepliktige får tilsvarende virkning for de sivile tjenestepliktige som forutsettes å ha samme vilkår.
5.6 Oppjustering til lik sats av tjenestetillegg for repetisjons-, HV-soldater og elever
Tjenestetillegg for førstegangstjeneste og repetisjons- og heimevernstjeneste og elever har hatt differensiert sats siden 1 juli 1984, da tjenestetillegget for førstegangstjenesten ikke ble regulert til fordel for en større regulering av dimisjonsgodtgjøringen. Omfordeling av erstastningsbeløpet for kost omfatter bare førstegangstjenesten og medfører at dette tillegget blir høyere enn tjenestetillegget for repetisjon-, HV-soldater og elever. Departementet foreslår at satsene likestilles ved oppjustering til kr 90,40 pr dag slik m v f 1 juli 1998:
Økning av tjenestetillegg repetisjons-, HV- soldater og elever med kr 3,80 fra kr 86,60 til kr 90,40 pr dag.