Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner: Side 3

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner

[ linkdoc010011-120003#docForside][ linkdoc010005-990054#docside 2][ linkintinnledning001side 3][ linkdoc010005-990056#docside 4][ linkdoc010005-990057#docside 5][ linkdoc010005-990058#docside 6][ linkdoc010005-990059#docside 7][ linkdoc010005-990060#docside 8]
[ linkdoc010005-990061#docRen tekstversjon][ linkdoc010005-990062#docVersjon til utskrift]

Tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner

Bakgrunnen for og formålet med meldingen

BåtDet er regjeringens syn at deltagelse i internasjonale militære operasjoner styrker Norges egen sikkerhetspolitiske stilling. Begrunnelsen er mangfoldig. Vi bidrar til internasjonal fred og stabilitet, økt respekt for menneskerettighetene og håndhevelse av formålet med og prinsippene i FN-pakten. I tillegg bidrar vi i fellesinnsats og til fordeling av byrdene i NATO-sammenheng, hvor krisehåndtering også utenfor de alliertes kjerneområder i dag er definert som en hovedoppgave. På denne måten styrker vi muligheten vesentlig for selv å få alliert støtte dersom det skulle bli nødvendig. Endelig virker norsk deltagelse i internasjonale operasjoner til bedret samvirke i NATO og til å styrke vårt eget nasjonale forsvar. Deltagelse i slike operasjoner er således et nødvendig og effektivt utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitisk virkemiddel. Internasjonal innsats representerer en svært effektiv kombinasjon av egeninteresse og hjelp til andre.

Målsettingen med Stortingsmeldingen om "Tilpasning av Forsvaret til deltagelse i internasjonale operasjoner" er i korthet å foreslå tiltak for bedre å løse våre oppgaver internasjonalt. Dette gjelder både for fredsoperasjoner i FN- og NATO-regi, og operasjoner til forsvar for NATOs kjerneområde i henhold til Washington-traktaten, såkalte artikkel 5-operasjoner. For å få til dette er det viktig å utvikle evne til å reagere raskere og mer fleksibelt enn i dag i ulike typer operasjoner kombinert med evnen til å opprettholde et kvantitativt og kvalitativt betydelig uteengasjement over tid. I meldingen søkes dette oppnådd innenfor rammen av vår nåværende forsvarsstruktur og uten å legge avgjørende føringer på Forsvarets framtidige organisatoriske utvikling.

Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner

På bakgrunn av det ovenstående anbefaler regjeringen at det etableres en bredt sammensatt "Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner". Styrken skal kunne utføre alle typer oppgaver internasjonalt og således gi økte valgmuligheter når en krisesituasjon oppstår. En slik styrke vil skape større forutsigbarhet i planleggingen av våre utenlandsengasjementer. Styrken skal kunne dekke all norsk deltagelse i internasjonale militære operasjoner, uavhengig av deltagelsens art og operasjonenes organisatoriske ramme. Den anbefalte innsatsstyrken skal i sin helhet inngå i den ordinære forsvarsstrukturen, og dermed utgjøre et sentralt bidrag også til det nasjonale forsvar. Innsatsstyrken skal kunne meldes inn i alle relevante internasjonale styrkeregistre, blant annet som del av NATOs reaksjons- styrker og i FNs beredskaps- styrkeregister. Vårt framtidige styrkebidrag til internasjonale operasjoner foreslås å bestå av den nye innsatsstyrken, og - i mindre grad - oppfølgingsstyrker i løpende operasjoner.

Innsatsstyrker

Innsatsstyrker er styrker som er forhåndsoppsatt med materiell og personell, uten at avdelingen behøver å være stående til enhver tid. De er øvet til et tilstrekkelig operativt nivå, slik at de kan reagere raskt i en krisesituasjon. Innsatsstyrker er sammensatt av reaksjonsstyrker og forsterkningsstyrker.

Reaksjonsstyrker er avdelinger av høy kvalitet som kan settes inn i et konfliktområde for hurtig å etablere internasjonal tilstedeværelse. Reaksjonsstyrkene skal være klare i løpet av maksimalt 30 dager, og være satt sammen av stående og/eller samtrente avdelinger.

Forsterkningsstyrker skal kunne utvide et etablert engasjement i omfang eller kvalitet. Forsterkningsstyrkene vil disponere meget robuste avdelinger som er nødvendige for å løse de mest krevende oppdrag. Styrkene vil ha en reaksjonstid på maksimalt 90 dager.

Oppfølgingsstyrker

Mann og hund undersøker bilOppfølgingsstyrker er ment å skulle erstatte et allerede etablert engasjement. Oppfølgingsstyrkene har i utgangspunktet en reaksjonstid på seks måneder eller mer, hvilket betyr at de kan settes opp ad hoc etter behov, forutsatt at det er mulig å skaffe nødvendig personell og materiell. Som hovedregel skal imidlertid oppfølgingsstyrkene gjenspeile innsatsstyrkene, med andre ord bestå av samme typer enheter.

[ linkdoc010011-120003#docForside][ linkdoc010005-990054#docside 2][ linkintinnledning001side 3][ linkdoc010005-990056#docside 4][ linkdoc010005-990057#docside 5][ linkdoc010005-990058#docside 6][ linkdoc010005-990059#docside 7][ linkdoc010005-990060#docside 8]

Lagt inn 4. juni 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen