Utdanning for fengselsbetjenter på høring

Høringsinstanser

Høring – delinnstilling 2 fra en arbeidsgruppe som har vurdert utdanning for fengselsbetjenter

Justisdepartementet sender med dette Delinnstilling 2 fra en arbeidsgruppe som har vurdert utdanning for fengselsbetjenter på høring. Høringsfristen er 1. februar 2005.

05.10.2003 oppnevnte Justisdepartementet en partssammensatt arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede spørsmål knyttet til innhold og organisering av grunnutdanningen for fengselsbetjenter, rekruttering og etter- og videreutdanning. Arbeidsgruppen har bestått av representanter for Justisdepartementet, regionalt nivå i kriminalomsorgen, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kriminalomsorgens Utdanningssenter, Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund, Kriminalomsorgens Yrkesforbund og Utdanningsforbundet.

Sammendrag

Arbeidsgruppen har tolket mandatet slik at det inneholder ni hovedspørsmål.

Et av de ni hovedspørsmålene ble besvart i Delinnstilling 1, ”Lønn og studiepoeng til fengselsaspiranter under utdanning?”, som ble avgitt 02.02.2004.

I Delinnstilling 2 har arbeidsgruppen besvart de øvrige åtte hovedspørsmålene.

Det følger ikke eksplisitt av mandatet å vurdere den fremtidige organisatorisk tilknytning for Kriminalomsorgens Utdanningssenter(KRUS). Men flere av punktene i mandatet vil måtte besvares ulikt, avhengig av hvilken organisatorisk tilknytning som velges. Arbeidsgruppen har derfor funnet det nødvendig å behandle dette spørsmålet særskilt (kapittel 3.2).

Gruppen er delt i synet på hvilken organisatoriske tilknytning som bør velges.

Et flertall bestående av gruppens leder og to medlemmer anbefaler at KRUS i fremtiden sorterer organisatorisk under Justisdepartementet. Medlemmene som representerer Norsk Fengsel- og Friomsorgforbund (NFF) og Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) støtter flertallet, men krever at KRUS i fremtiden sorterer organisatorisk under Justisdepartementet. Et medlem (Regiondirektørenes representant) anbefaler at KRUS organiseres under Utdannings- og forskningsdepartementet. Et medlem (Utdannings- og forskningsdepartementets representant) ønsket å ikke gi noen anbefaling i dette spørsmålet.

For øvrig er gruppens vurderinger og konklusjoner enstemmige.

Innledningsvis har arbeidsgruppen stilt spørsmål om det eksisterer et eget kriminalomsorgsfag (kapittel 2.3)og om fengselsbetjentyrket er en profesjon i dag (kapittel 2.4).

Dernest har gruppen redegjort for faglige og administrative forsterkninger og endringer som må foretas i forhold til dagens ordning ved KRUS for at grunnutdanningen skal kunne godkjennes på høgskolenivå (kapittel 3.3). Svarene avhenger av hvilken organisatorisk tilknytning som KRUS får. Arbeidsgruppen har redegjort for hva som må gjøres i forhold til tre alternative måter for fremtidig organisatorisk tilknytning.

Videre følger en redegjørelse for hvilke faktorer og hensyn gruppen har valgt å ta utgangspunkt i når de har utarbeidet forslag til fag- og timefordeling (kapittel (kapittel 4.1 – 4.6).

Av mandatet følger at grunnutdanningen skal være to-årig. En enstemmig gruppe anbefaler at grunnutdanningen gjøres tre-årig. Begrunnelse for dette er bl.a. at Norge i 1999 undertegnet en internasjonal erklæring om høyere utdanning, der landene oppfordres til å følge visse anbefalinger, herunder innføring av et felles gradssytem. Dette er bl.a. fulgt opp i Norge gjennom den såkalte kvalitetsreformen som Stortinget vedtok i 2002. Sammenlignbare, yrkesrettede utdanninger som f. eks. barnevern, vernepleie, sosial- og velferdsfag og politi er i dag tre-årige høgskoleutdanninger som fører frem til en Bachelorgrad (kapittel 4.7.2)

NFF og KY aksepterer at lønn under utdanning faller bort dersom grunnutdanningen gjøres tre-årig. Men dersom grunnutdanningen fortsatt gjøres to-årig, krever de at ordningen med lønn under utdanning opprettholdes.

Rapporten inneholder to alternative forslag til fag- og timefordeling. Det ene forslaget inneholder utkast til to-årig grunnutdanning pluss et påbyggingsår. Det andre alternativet inneholder forslag til fag- og timefordeling for en tre-årig grunnutdanning som leder frem til en Bachelorgrad i kriminalomsorg (kapittel 4.7)

Gruppen mener det spesielt er fire områder som det er viktig at fengselsbetjentene har kompetanse i. Dette er sikkerhets-, endrings-, og relasjonskompetanse samt internasjonalisering. Statisk, dynamisk og organisatorisk sikkerhet integreres fullt ut i undervisningen. Fagfordelingen foreslås oppdelt i 11 hovedområder: sikkerhet, etikk/religion, rettslære/kriminologi/sosiologi, samfunnsfag, helse- og sosialfag, fengselsarbeid/institusjonsledelse, pedagogikk, ledelse, norsk, IKT og fysisk fostring (kapittel 4.7).

Dagens ordning med veksling mellom teoriopplæring og praksis foreslås opprettholdt.

Gruppen har vurdert om det er hensiktsmessig å utvikle et studium på Mastergradsnivå innenfor kriminalomsorgen. Dette bør utstå inntil videre. Man bør først få etablert et studium i kriminalomsorgsfaget på Bachelornivå og deretter vurdere omfanget av behovet for ytterligere heving av undervisningstilbudet (kapittel 7) Videre har gruppen, i tråd med mandatet, sett hen til et mulig Universitetsfengsel (kapittel 9).

Når det gjelder spørsmål om faglig samordning med andre undervisningsinstitusjoner redegjøres for åtte ulike måter et slikt samarbeid kan foregå på. Gruppen har hatt møte med representanter for fire høgskoler og universitetet i Bergen. Samtlige er positive til et nærmere samarbeid med kriminalomsorgen (kapittel 8).

Fafo har på oppdrag fra arbeidsgruppen vurdert om en overgang fra lønnet etatsutdanning til vekttallsbasert høgskoleutdanning vil påvirke søkergrunnlaget til fengselsbetjentutdanningen. Fafo konkluderer med at en slik overgang trolig vil virke negativt inn på rekrutteringen. Gruppen foreslår tiltak for å motvirke dette (kapittel 10).

En eventuell omlegging av dagens utdanningssystem for fengselsbetjenter forutsetter etter gruppens vurdering at man tar hensyn til dem som er tilsatt i etaten i dag. Det foreslås at partene i felleskap utarbeider en ”omstillingspakke”. Denne bør regulere forhold som lønn, avansementsmuligheter, opplæringstilbud m.v. for tjenestemenn som har etatsutdanning (kapittel 11).

Arbeidsgruppen mener en eventuell etablering av ”sikkerhetsmodul” vil underminere den fremtidige fengselsbetjentutdanningen. En så kortvarig utdanning vil ikke kunne gi tilstrekkelig kompetanse. Arbeidsgruppen anbefaler derfor enstemmig at ordningen ikke etableres (kapittel 12).

Høringsuttalelsene bes sendt pr. e – post til suzanne.five@jd.dep.no innen 01.februar 2005.

Med hilsen

Se høringsnotatet (pdf-fil)

Fagforeninger/forbund:

Utdanningsforbundet

KY

NFF

FO - fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger og sosionomer

Juristforbundet

Samfunnsviterne

Akademikerne

Forskerforbundet

NTL

Den norske advokatforening

LO

NHO

Norsk psykologforening

Norsk sykepleierforening

Regioner:

Kriminalomsorgen, regionskontorene

Fengsler:

Alle fengslene

Friomsorgskontor:

Alle friomsorgskontorene med underkontorer

Universiteter:

Alle universiteter: Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger

Institutt for kriminologi og rettssosiologi

Høgskoler

Høgskolen i: Oslo, Bodø, Finmark, Sogn og fjordane, Telemark, Volda, Østfold, Rogaland, Akershus og Buskerud

Departementer:

Arbeids- og sosialdepartementet

Sosial og helsedirektoratet

Datatilsynet

Barne- og familiedepartementet

Justisdepartementet: Politiavdelingen, Lovadelingen, sivilavdelingen

Utdannings- og forskningsdepartementet

Utenlandske samarbeidspartnere:

Kriminalvårdstyrelsen i Sverige
Kriminalforsorgens Uddannelsescenter i Sverige

Direktoratet for kriminalforsorgen København

Fångvården i Finland

Forsknings- og kompetansesentre:

Forskningsstiftelsene: FAFO, NOVA, NIBR

SIRUS (Statens institutt fore rusmiddelforskning)

Senter for samfunnsforskning (SEFOS)

Stiftelsen Nordlandskliniken

Stiftelsen Bergensklinikken

Østfoldklinikken

ATV- Stiftelsen Alternativ til Vold

Tyrilistiftelsen

Østnorsk kompetansesenter for rusmiddelrelaterte spørsmål

Andre:

Det kriminalitetsforebyggende råd

Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag

Rådet for psykisk helse

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Foreningen for Fangers Pårørende (FFP),

Livet Etter Soning (LES)

Straffedes organisasjon i Norge- SON

Foreningen mot stoffmisbruk

Statens lånekasse for Utdanning

Opplæring innanfor kriminalomsorga - Fylkesmannen i Hordaland