Vergemålsutvalgets utredning på høring

Høringsfrist: 22.02.2005

Justisdepartementet sender nå Vergemålsutvalgets utredning på høring. Utvalget har utarbeidet forslag til to ulike lover: en særskilt lov om representasjon for enslige mindreårige asylsøkere, og en ny lov om vergemål. (23.11)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 22.02.2005

  • Høringsfrist: 22.02.2005
 
 
 

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200411692 EP KKF/an

22.11.2004

Høring – NOU 2004: 16 Vergemål

1. Innledning
Justisdepartementet sender med dette Vergemålsutvalgets utredning NOU 2004: 16 Vergemål på alminnelig høring. Utvalget har utarbeidet forslag til to ulike lover.

For det første har utvalget utarbeidet et forslag til en særskilt lov om representasjon for enslige, mindreårige asylsøkere. Dette lovforslaget er inntatt i utredningen kap. 21 (s. 385-86), jf. nærmere omtale i kap. 16 (s. 307-51). Vi ber om at eventuelle uttalelser om dette forslaget blir sendt Justisdepartementet innen 22. februar 2005.

For det andre har utvalget utarbeidet et forslag til en ny lov om vergemål. Denne loven er ment å erstatte dagens lov 28. november 1898 om umyndiggjørelse og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige. Vi ber om at eventuelle uttalelser blir sendt Justisdepartementet innen 15. august 2005 .

Vi ber om at høringsinstansene forelegger saken for underordnede instanser som ikke står på høringslisten, så langt det er hensiktsmessig for å opplyse saken. For ordens skyld nevner vi at høringene er åpne også for andre enn dem som står på høringslisten. Flere eksemplarer av utredningen kan bestilles hos Justisdepartementet på telefon 22 24 53 99 eller 22 24 53 61. Utredningen finnes også elektronisk på Odin.

Når det gjelder kommunene, gjør vi oppmerksom på at det ikke er nødvendig å vedlegge dokumenter som bare gjelder den interne saksbehandlingen av høringssaken i kommunens egne organer og administrasjon.

Vi ber om at de høringsinstansene som har mulighet til det, sender en kopi av sin høringsuttalelse til Justisdepartementet på e-post. Adressen er: katrine.fredwall@jd.dep.no .

2. Forslag til lov om representasjon for enslige, mindreårige asylsøkere
Utvalget foreslår at den enslige, mindreårige asylsøkeren som kommer hit til landet, skal få oppnevnt en representant istedenfor en verge slik vedkommende får i dag. Rask oppnevning av en representant med god kompetanse og med størst mulig grad av kontinuitet i utførelsen av oppdraget, oppfattes av utvalget som viktig. Der den enslige mindreårige asylsøkeren må skifte representant, for eksempel på grunn av flytting, understrekes betydningen av god informasjonsoverføring til den nye representanten. Det foreslås videre at det inngås et samarbeid med egnede organisasjoner for å sikre rekruttering av slike representanter. Utvalget foreslår videre at representanten må kunne legge frem en begrenset politiattest.

Representanten skal etter forslaget ikke ha den daglige omsorgen for eller ansvaret for forsørgelsen av den mindreårige. Representanten har som oppgave å ivareta den enslige, mindreåriges interesser i asylsaken og overfor offentlige myndigheter. For å ivareta disse oppgavene foreslås det at representanten skal kunne benytte tolk, og at ansvaret for å dekke nødvendige utgifter til dette legges til overformynderiet.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på lovforslaget.

3. Utkast til lov om vergemål

3.1 Oversikt over saken
Et sentralt siktemål med forslaget til en ny vergemålslov er å bedre rettssikkerheten for grupper som av en eller annen grunn selv ikke kan sikre sine egne personlige eller økonomiske interesser. Dette kan være barn under 18 år, utviklingshemmede, psykiatriske pasienter, rusavhengige, demente, de eldste eldre eller personer som er innlagt på institusjon. For noen vil bistandsbehovet være konstant, for noen vil det være stadig økende, og noen kan ha behov for bistand kun i enkelte perioder i livet osv.

Nedenfor gis en oversikt over enkelte hovedproblemstillinger i utredningen:

* Et individtilpasset vergemål
Utvalget har ønsket å komme fram til smidige og fleksible løsninger for vergemål som kan tilpasses den enkelte. Istedenfor valget mellom fullstendig umyndiggjøring eller kun oppnevning av hjelpeverge, foreslås det en vergemålsordning der en person enten skal kunne fratas sin rettslige handleevne i sin helhet, fratas den kun på begrensede områder eller fullt ut beholde sin rettslige handleevne. Hva som er egnet i den enkelte situasjonen, må vurderes konkret. Det foreslås videre å åpne for samvergemål og framtidsfullmakter. Samvergemål vil innebære at vergen og den som er satt under vergemål, må handle i fellesskap for at en disposisjon skal være gyldig. Adgangen til å gi framtidsfullmakter innebærer at man kan arrangere representasjonsordninger på forhånd, med tanke på en framtidig situasjon der man ikke selv vil være i stand til å ivareta sine interesser.

* Interesser på det økonomiske og det personlige området
Vergemålsordningen har tradisjonelt hatt som sitt hovedsiktemål å ivareta og sikre den enkeltes økonomiske interesser. Dette foreslås videreført. Utvalget peker på at også avgjørelser i personlige saker kan ha stor betydning, for eksempel spørsmålet om flytting til et pleiehjem eller en institusjon. Hensynet til selvbestemmelse kommer imidlertid inn med en særlig tyngde i slike saker. Utvalget foreslår en adgang til å frata en person den personlige handleevnen på bestemte områder hvis dette er nødvendig ut fra personens behov for vern og hjelp, men forutsetter at dette i praksis begrenses til de mer alvorlige tilfeller.

* Ny organisering
Utvalget foreslår en omorganisering av overformynderiene med økt profesjonalisering av arbeidet. Overformynderiene er i dag kommunale organer, og det er kommunene som er ansvarlige for å dekke utgiftene til overformynderiene. Utvalget foreslår en regionalisering av overformynderiene, slik at et overformynderi kan dekke én eller flere kommuner.

Det foreslås at vergemålstjenesten fortsatt skal administreres lokalt av overformynderiet, men sentralt av et foreslått Vergemålstilsyn. Utvalget foreslår at vergemålstjenesten skal være statlig, og at staten derved skal bære kostnadene ved virksomheten. Det legges opp til at forvaltningen overføres fra kommunalt til statlig nivå for å oppnå et mer enhetlig tilbud for brukerne og styrke rettssikkerheten.

* Ny forvaltning av finansielle eiendeler
Med finansielle eiendeler menes i lovforslaget penger, bankinnskudd og finansielle instrumenter (for eksempel aksjer). Et flertall i utvalget foreslår at overformynderiet skal inngå en avtale om forvaltningen av finansielle eiendeler med foretak med tillatelse etter lov om verdipapirfond til å drive verdipapirforvaltning. Forslaget innebærer at midlene ikke lenger skal forvaltes lokalt av den enkelte overformynder. En vesentlig begrunnelse for en slik felles forvaltning er å sikre en mer enhetlig avkastning uavhengig av bosted. Utvalgets mindretall mener at Folketrygdfondet eller et nytt offentlig foretak skal forvalte finansielle eiendeler.

* Administrative og økonomiske konsekvenser
Lovforslaget har relativt omfattende administrative og økonomiske konsekvenser, jf. foran om omorganisering av overformynderiene og opprettelse av et statlig Vergemålstilsyn. Det har ikke vært mulig for utvalget å få brakt på det rene hva dagens vergemålsordning koster. Det har derved også vært vanskelig å ta stilling til hvilket merforbruk forslagene vil medføre. Departementet legger imidlertid til grunn at forslagene neppe kan gjennomføres basert på en uendret ressursbruk. Departementet antar videre at særlig forslagene om kompetanseheving og profesjonalisering samt oppbygging av et nytt Vergemålstilsyn vil kreve økte bevilgninger til området.

3.2 Høringsinstansenes syn
NOU 2004: 16 Vergemål sendes ut på en bred høring. Dette innebærer at noen av dem som mottar høringsbrevet, kan oppleve at ikke alle sider ved utredningen berører dem. Høringsinstansene står selvsagt fritt til å begrense sin høringsuttalelse til de sidene av utredningen som angår dem spesielt.

Departementet ber særlig om høringsinstansenes synspunkter på forslaget om ny organiseringen av vergemålstjenesten.

Departementet ber videre særlig om vurderinger av hvordan instansene mener at forslagene om et vergemål, istedenfor umyndiggjøring eller bruk av hjelpeverge, vil fungere i forhold til de ulike brukergruppene som er ment omfattet av forslaget.

Departementet tar også gjerne imot synspunkter om virkningen av mer fleksible vergemålsordninger overfor ulike avtalemotparter, og om praktiseringen av bestemmelsene der mindreårige eller personer satt under vergemål har inngått avtaler som ikke er bindende.

Departementet ber videre om vurderinger av flertallets og mindretallets forslag om felles forvaltning av finansielle eiendeler.

3.3 Enkelte spørsmål knyttet til finansavtaleloven
Utvalget behandler på s. 103-104 i utredningen spørsmålet om hvem som skal ha kontoopplysninger for konto opprettet i en mindreårigs navn, se også s. 222. Dette er regulert i finansavtaleloven § 25 annet ledd, men bestemmelsen sier ikke noe nærmere om når kontoopplysningene skal gis til vergen, og når de skal gis til overformynderiet. Justisdepartementets lovavdeling har i en tolkningsuttalelse 6. september 2001 (snr. 01/2539 EP) lagt til grunn at finansavtaleloven bygger på vergemålslovens regler om forholdet mellom umyndige, verger og overformynderi. Utvalget er enig i denne forståelsen, og mener dette også må gjelde i forhold til lovforslaget.

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen har i brev 10. juni 2002 til Justisdepartementet foreslått en endring av finansavtaleloven § 25 annet ledd. Endringsforslaget går ut på at kontoopplysninger bare skal sendes til overformynderiet dersom overformynderiet har meldt til finansinstitusjonen at de forvalter kontoen etter vergemålsloven. Departementet ber i lys av utredningen og forslaget fra Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen om høringsinstansenes syn på overformynderienes informasjonsbehov i denne sammenheng, og om en endring av finansavtaleloven § 25 annet ledd er ønskelig. Departementet vil peke på at overformynderiet vil kunne ha behov for opplysninger om umyndiges midler for å vurdere hvorvidt de skal overta forvaltningen av enkelte kontoer. Det konkrete forslaget fra Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen lyder som følger:

”Opplysninger som institusjonen etter loven her skal meddele kontohaveren, skal gis vergen med mindre opplysningene gjelder midler den umyndige har rett til å disponere over på egen hånd. Dersom overformynderiet har meldt til institusjonen at de forvalter kontoen etter reglene i vergemålsloven, skal opplysningene også sendes overformynderiet.”

På s. 105-106 vurderer utvalget forholdet mellom finansavtaleloven § 25 tredje ledd, som bestemmer at dersom en umyndig har flere verger, disponerer vergene som hovedregel over kontoen i fellesskap, og nåværende § 89 i vergemålsloven, som innebærer at en giver for eksempel kan fastsette at gaven bare skal forvaltes av den ene av vergene. Utvalget foreslår en endring av finansavtaleloven § 25 tredje ledd, se s. 388-389. Spørsmålet har bakgrunn i den nevnte tokningsuttalelsen 6. september 2001, som følger vedlagt til orientering.

4. Arbeid med sikte på ratifikasjon av Haag-konvensjoner
Vergemålsutvalget ble i mandatet bedt om å vurdere tilpasning til internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner.

Utvalget har i sitt arbeid tatt hensyn til Europarådets rekommandasjon 12 (99) 4 om prinsipper vedrørende den rettslige beskyttelse av inkapable voksne.

Utvalget har videre konkludert med at det bør arbeides videre med sikte på ratifikasjon av Haag-konvensjonen 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrding og samarbeid når det gjelder foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn. Samtidig mener utvalget at man bør avvente hva de andre nordiske landene og EU-landene gjør før Norge eventuelt arbeider videre med Haag-konvensjonen 13. januar 2000 om internasjonal beskyttelse av voksne. Konvensjonene vedlegges høringsbrevet.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette.

5. Trykkfeil
Departementet er gjort oppmerksom på trykkfeil i § 9-3 i forslaget til ny vergemålslov. Dette gjelder i det samlede lovforslaget på side 382 og i gjengivelsen av utvalgets forslag på side 285. Det korrekte lovteksten skal være som følger:

Ӥ 9-3 Forvaltning av midler som faller utenfor denne loven
Overformynderiet kan overta forvaltningen av legatmidler og andre midler som det etter denne lov ikke har plikt til å forvalte. Reglene i kapittel 7 får anvendelse med mindre noe annet følger av særskilte bestemmelser.
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring av denne bestemmelsen.”

Med hilsen

Inge Lorange Backer e.f.
ekspedisjonssjef

Katrine Kjærheim Fredwall
rådgiver

Departementene
Fylkesmennene
Kommunene
Overformynderiene i kommunene
Domstolene

Barneombudet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Folkeregisteret
Forbrukerrådet
Kirkerådet
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
Longyearbyen lokalstyre
Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
Politidirektoratet
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Rådet for psykisk helse
Sametinget
Norsk senter for menneskerettigheter
Senter mot etnisk diskriminering
Statens seniorråd
Statistisk Sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Sysselmannen på Svalbard
Universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Økokrim

Foreningen for overformynderier med fast formann
Nettverk for overformynderiene i Norge

Akademikerne
Den norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Lægeforening
Den norske Revisorforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Handelshøyskolen BI
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening
Norges Bank
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Juristforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Siviløkonomers Forening
Norsk Psykiatrisk forening
Norsk Psykologforening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen (LO)
Rettspolitisk forening
Sparebankforeningen i Norge
Verdipapirfondenes forening
VPS ASA

Autismeforeningen Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Handikappede barns forening
Landsforeningen for pårørende innen psykiatri
Landsforeningen Rettferd for Taperne
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)
Mental helse
Norges Handikapforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
ULOBA, postboks 2474 Strømsø, 3003 Drammen

Antirasistisk Senter
Flyktningerådet
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner, LNU
Norsk Folkehjelp
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Redd Barna
Røde Kors
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
SOS - barnebyer

Juridisk rådgivning for Kvinner
JUSS-BUSS
Jussformidlingen i Bergen
Juss-hjelpa i Midt-Norge
Juss-hjelpa i Nord-Norge