Videre vekst og kvalitet - strategi for høyere yrkesfaglig utdanning

Til innholdsfortegnelse

Del 1: Fra fagskole­meldingen til i dag

Illustrasjonsbilde. Studenter i lesesal. Foto: Fagskolen i Viken.

Utvikling i perioden 2016–2020

Høyere yrkesfaglig utdanning i tall viser at mye har endret seg i løpet av bare de siste fem årene. Utviklingen i perioden 2016–2020 viser blant annet at antall fagskoler har gått ned, blant annet fordi mange fagskoler har fusjonert, og at studenttallet har økt kraftig. Det er noe bedre kjønnsbalanse, og det er beskjedne endringer i fordeling på fagområder. Tallene viser også at andelen deltidsstudenter er på 65 % i 2020 og at litt over halvparten av studentene har stedbasert undervisning ved en fagskole.

Fagskoler

2016

2017

2018

2019

2020

Totalt

91

81

83

80

73

Andel offentlige (%)

45 %

46 %

43 %

45 %

38 %

Andel private (%)

55 %

54 %

57 %

55 %

62 %

Antall fagskoler med mindre enn 50 studenter

39

30

29

32

34

Antall fagskoler med mer enn 500 studenter

8

9

11

12

15

Kilde: NSD/DBH-F.

Fagskolestudenter

2016

2017

2018

2019

2020

Antall studenter

15061

15690

16701

18299

23279

Andel kvinner (%)

42 %

43 %

44 %

45 %

47 %

Andel menn (%)

58 %

57 %

56 %

55 %

53 %

Utenlandske statsborgere

363

404

440

494

N/A

Antall uteksaminerte studenter

6154

5740

6320

6720

8338

Kilde: NSD/DBH-F.

Fagskolestudenter fordelt på ­fagområder (FKF)

2016

2017

2018

2019

2020

Helse og velferd

22 %

25 %

26 %

27 %

26 %

Kreativ

15 %

14 %

13 %

12 %

11 %

Samferdsel

8 %

8 %

8 %

8 %

7 %

Teknisk

41 %

39 %

40 %

39 %

37 %

ØkAdm

11 %

11 %

11 %

11 %

15 %

Annet

3 %

3 %

3 %

3 %

2 %

Uoppgitt (små moduler)

2 %

Kilde: NSD/DBH-F.

Fagskolestudenter ulike kategorier

Antall

Prosent

Heltid

7876

35 %

Deltid

14774

65 %

Nettbasert med samling

5955

27 %

Nettbasert

4740

21 %

Stedbasert

11581

52 %

Kilde: NSD/DBH-F.

Evaluering av fagskolemeldingens tiltak

For å gjøre opp status for hvor høyere yrkesfaglig utdanning står i dag, er det satt i gang en evaluering av tiltakene som ble foreslått i fagskolemeldingen. Stortinget sluttet seg i hovedsak til de 48 tiltakene i fagskolemeldingen. 1 Tiltakene skulle bidra til å oppfylle regjeringens ambisjon for fagskolene. Deloitte evaluerer hvordan tiltakene fra fagskolemeldingen er blitt fulgt opp og implementert siden 2017. 2 I sin første rapport i 2021 har de undersøkt hvor langt dette arbeidet har kommet. ­Rapporten viser at svært mange av de 48 tiltakene er implementert. Det er de siste årene blitt gjort betydelige endringer i regelverket som regulerer sektoren. Det har blant annet kommet på plass en ny fagskoleforskrift, og fagskolene har fått adgang til Samordna opptak (SO). Det er også fastsatt et unntak som gjør det mulig å få akkreditert fagskoleutdanning på opptil tre år dersom visse vilkår er oppfylt. Samlet sett viser evalueringen at totalt 33 tiltak er gjennomført, ni er delvis implementert og seks er ikke implementert. Det er variasjon i hvor langt man har kommet med innføringen av tiltakene. Meldingen hadde fire hovedmål.

  1. Studentene skal engasjere seg i faget og lykkes i utdanningen
    • For at studentene skal engasjere seg og lykkes i utdanningen, må også vilkårene og rammebetingelsene legge til rette for det. I fagskolemeldingen ble det pekt på mangler ved dette. Derfor har blant annet tilknytning til studentsamskipnader og tilhørende velferdsordninger for studentene blitt fulgt opp etter meldingen ved å gi fagskolene rett til å knytte seg til en studentsamskipnad. 3 Videre blir fagskolestudenter innlemmet i levekårsundersøkelsen for studenter som gjennomføres nå. Det er også gjennomført en frafallsundersøkelse i høyere yrkesfaglig utdanning i 2018. 4 Og det har jevnlig blitt utført kandidat­undersøkelser blant fagskolekandidater. 5
    • En rekke tiltak i meldingen legger forholdene til rette for studentene. Økt anseelse og bedre rammebetingelser for fagskoleutdanning vil forhåpentligvis ha en positiv påvirkning på studentenes motivasjon og engasjement.
  2. Fagmiljøene skal ha oppdatert og praksisnær fag- og yrkeskompetanse
    • I fagskolemeldingen ble det lagt vekt på at en forutsetning for god utdanningskvalitet er at fagskolemiljøene har tilstrekkelig og god kompetanse. I  ­første omgang ble det gjennomført en kartlegging av fagskolelæreres kompetanse i regi av OsloMet i 2018. 6 Undersøkelsen viste at den formelle kompetansen til lærere i fagskolen generelt er på et høyere nivå enn minstekravene i forskrift 23. april nr. 853 om akkreditering av tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften). Det ble også noen innskjerpinger i ­unntaksbestemmelsene som bidro til å stramme inn kompetansekravene. For å bidra til å øke den pedagogiske kompetansen ble det utviklet en egen praktisk-­pedagogisk utdanning for fagskolelærere ved OsloMet med oppstart for første kull høsten 2019.
    • Ett av de større økonomiske grepene som ble gjort for å stimulere til utvikling av fagmiljøene, var etableringen av søkbare utviklingsmidler for kvalitetsheving i høyere yrkesfaglig utdanning. Til sammen er det siden 2017 bevilget om lag 230 mill. kroner i utviklingsmidler, som er tildelt 206 prosjekter i norske fagskoler. Midlene har blant annet bidratt til utvikling av nye studietilbud, forbedret digital undervisningskapasitet og ulike investeringer i infrastruktur og innkjøp av utstyr til bruk i undervisningen. Dette har ført til vesentlige oppgraderinger og forbedringer av fagskolenes undervisningskapasitet og kvaliteten på utdanningene. Mottakere av midler har vært både private og offentlige fagskoler.
  3. Fagskolene skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og studentene ønsker
    • Høyere yrkesfaglig utdanning særpreges av å være utdanninger som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæring. Dette fordrer at innholdet i studie­tilbudene svarer på virksomhetenes kompetansebehov. I tillegg må ­studiene virke motiverende for studentene. Det ble av den grunn innført et studiebarometer for fagskolestudenter som første gang ble gjennomført i 2017, deretter hvert år. 7 I 2020 deltok ni av ti fagskoler i undersøkelsen, som gir kunnskap om hvordan studentene opplever kvaliteten på studietilbudene. Det er også gjennomført fire kandidatundersøkelser for ferdig utdannede fagskolekandidater, den siste i 2019. 8
    • For å få bedre kjennskap til arbeidslivets vurderinger av fagskoleutdanningene er det også gjennomført en arbeidsgiverundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført som et treårig prosjekt med oppstart i 2016, og med en ­endelig rapport i 2019. 9
    • Det er et mål å styrke kunnskap og informasjon om fagskoleutdanninger i offentlige karriereveiledningstjenester for å gjøre høyere yrkesfaglig utdanning mer kjent. Det er derfor igangsatt arbeid i Kompetanse Norge for bedre og oppdatert innhold på www.utdanning.no , og Kompetanse Norge har utviklet en nasjonal digital karriereveiledningstjeneste samt et nasjonalt kvalitets­rammeverk for karriereveiledning. Inkluderingen av høyere yrkes­faglig utdanning i Samordna opptak har også bidratt til at fagskoleutdanning er mer tilgjengelig, ved å synliggjøre den på samme sted som man søker på universitet- og høyskolestudier. 10
    • De statlige tilskuddene til nye studieplasser har økt kraftig siden 2017, senest i statsbudsjettet for 2021 med midler til 500 nye studieplasser. De siste årene har det også vært en kraftig økning i antall studenter ved fagskolene, fra 15 061 studenter høsten 2016 til 23 279 studenter høsten 2020. 11
    • Søylediagram. Antall studenter ved fagskolene 2016–2020.

Kilde: NSD/DBH- F

  • Regjeringen har i forslag til endringer i fagskoleloven foreslått å åpne for ­akkrediterte fagskoleutdanninger kortere enn 30 studiepoeng. Hensikten er å tilrettelegge for etterspørselen fra studenter og arbeidsliv for kortere fleksible utdanninger.
  • Betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning» ble fastslått i ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) i 2018. I samme lovendring ble det også fastsatt at fagskoler skulle ha et eget styre, med representasjon fra arbeidslivet, studenter og ansatte i tillegg til skoleeier, og med minimum sju medlemmer.
  1. Fagskolesektoren skal være godt organisert, med tydelig eierskap og god styring
    • Evalueringen fra Deloitte peker på at regjeringen i fagskolemeldingen foreslo ti tiltak rettet mot målet om at fagskolene skal være godt organisert, med tydelig eierskap og god styring. 12 I meldingen vises det til utfordringer knyttet til organisering, styring og ledelse i fagskolene, og at disse utfordringene er uavhengige av om fagskolen er privat eller offentlig, om den har en klar regional tilhørighet eller et nasjonalt nedslagsfelt. Flere av tiltakene i meldingen handlet om sammensetning av fagskolenes styrer og tydeliggjøring av styrets myndighet og ansvar. Disse er fulgt opp i ny fagskolelov.
    • I fagskolemeldingen ble det videre foreslått endring av finansieringen av ­sektoren, med mål om å sikre en mer forutsigbar og oversiktlig finansiering. Dette innebar en samling av statlige driftsmidler til fagskoler i en felles tilskuddsordning. Det statlige driftstilskuddet er nå samlet under Kunnskaps­departementet og gis i form av et grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd. Diku forvalter tilskuddsordningen og tildeler midlene til fylkeskommunene, som igjen fordeler midlene til fagskoler i eget fylke.

Samlet vurdering av status for høyere yrkesfaglig utdanning

Evalueringen viser en positiv utvikling i sektoren, og at fagskolemeldingen og tiltakene som følger av denne, har vært viktige bidrag til denne utviklingen. Særlig er tiltakene om å betegne fagskoleutdanning som høyere yrkesfaglig utdanning og å innføre studiepoeng som benevnelse for normert studietid og læringsutbytte, to svært viktige tiltak. 13 Det pekes på at nettopp disse to endringene i regelverket er en forutsetning for å kunne jobbe videre for å øke statusen til den høyere yrkesfaglige utdanningen, og for å øke attraktiviteten slik at flere ønsker å ta denne typen utdanning.

Det vises også til at oppmerksomheten som de siste årene er viet høyere yrkesfaglig utdanning, og som har kommet til uttrykk blant annet gjennom fagskolemeldingen, i seg selv er en viktig drivkraft i utviklingsarbeidet. Det er også gjort en rekke grep for å styrke kunnskapsgrunnlaget på ulike områder. Finansieringssystemet som ble innført som følge av behandlingen av fagskolemeldingen, skal også evalueres. Rapporten vil etter planen publiseres tidlig i 2022. Denne strategien omhandler derfor ikke finansieringssystemet, men departementet vil ta dette opp på egnet måte når evalueringen foreligger.

Fotnoter

1.

Deloitte (2021): Evaluering av fagskolemeldingen. Første delrapport – status for implementering av tiltak i fagskolemeldingen.

2.

Deloitte (2021): Evaluering av fagskolemeldingen. Første delrapport – status for implementering av tiltak i fagskolemeldingen.

3.

Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader § 1 ble endret ved lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning.

4.

NIFU rapport 2018:21 Hvordan er gjennomføringen i fagskoleutdanningene? En undersøkelse av særtrekk ved helsefag, kreative fag og tekniske fag.

5.

Oppdater med henvisninger.

6.

Lyckander, Rønnaug H. og Sidsel Øiestad Grande (2018): Kompetanse og kompetansebehov i fagskolene. OsloMet Rapport 2018 nr. 7.

7.

https://www.studiebarometeret.no/no/fagskole

8.

NIFU-rapport 2020:12 Fagskoleutdannedes karriereveier: Funn fra en undersøkelse av personer uteksaminert med fagskoleutdanning i 2017 og 2018.

9.

NIFU-rapport 2019:3 Utdanning for arbeidslivet. Arbeidsgivers forventninger til og erfaringer med nyutdannede fra universiteter, høgskoler og fagskoler.

10.

Offentlige fagskoler og enkelte private er med i Samordna opptak.

11.

Kilde: DBH Fagskolestatistikk.

12.

Deloitte (2021): Evaluering av fagskolemeldingen. Første delrapport – status for implementering av tiltak i fagskolemeldingen.

13.

Ibid.