Statens sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2014

Sykefraværet i det statlige tariffområdet for 3. kvartal 2014 er 5,5 prosent. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med 3. kvartal 2013.

Det legemeldte sykefravær blant kvinner i denne perioden viser en nedgang. I arbeidslivet sett under ett er sykefraværet 6,6 prosent (sesongjusterte tall).

Utviklingen i sykefraværet det siste år

For statlig tariffområde ser vi en økning på 0,1 prosent siden samme kvartal i fjor. I staten har vi ikke sesongjusterte tall, mens det har SSB og NAV. Sesongjusterte tall ”fjerner” effekten av at sykefraværet varierer mellom kvartalene.

 Figur 1:Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt 3. kvartal 2001 – 3. kvartal 2014. Prosent.

Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt 3. kvartal 2001 - 3. kvartal 2014

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Prosent.

År  Kvartal 
  1 2 3 4
2001 5,7 5,0 5,6  
2002 6,0 5,3 5,7 5,9
2003 6,0 5,8 6,0 6,3
2004 6,4 5,6 5,1 5,0
2005 5,8 4,9 5,2 5,3
2006 6,0 5,3 5,5 5,4
2007 6,0 5,2 5,6 5,6
2008 6,0 5,4 5,6 5,6
2009 6,2 5,4 6,3 6,2
2010 5,6 5,0 5,9 5,7
2011 6,0 5,4 5,9 5,6
2012 6,1 5,1 5,5 5,8
2013 6,3 4,9 5,4 5,3
2014 5,6 5,0 5,5  
Gjennomsnitt i statlig tariffområde 6,0 5,2 5,7 5,6
Burde vært* 4,6 4,0 4,5  
Sykefraværet i arbeidslivet som helhet (2014). 7,2 6,5 6,6  

*”Burde vært” refererer til 20 prosent nedgang i sykefraværet, som er målet for IA-avtalen i forhold til 2001.

I 3. kvartal ser vi at avstanden mellom ”burde vært”, som refererer til 20 prosents reduksjon i sykefraværet i forhold til 2001, og faktisk situasjon, er 1,1 prosentpoeng for statlig sektor.

Nedenfor gis det en mer detaljert fremstilling hovedsakelig knyttet til det legemeldte sykefraværet. Generelt gjelder at sykefraværet blant kvinner ligger høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.

Sykefravær og kjønn

Som det går fram av figur 2, som viser legemeldt fravær, har kvinner klart høyere sykefravær enn menn.

Vi ser at sykefraværet blant menn er stabilt i perioden. Det legemeldte fraværet for kvinner er 0,2 prosentpoeng lavere for 3 kv. 2014, enn det var for 3 kv. 2013.

Figur 2: Legemeldt sykefravær 3. kvartal 2013 og 2014 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

Figur 2: Legemeldt sykefravær 3. kvartal 2013 og 2014 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

Sykefravær og alder

Figuren nedenfor viser hvordan det legemeldte sykefraværet betinges av kjønn og alder. Vi ser at sykefraværet blant menn øker i aldersgruppen 16-34 og 60-69 år, mens det viser en nedgang i aldersgruppen 35-59 år.  Blant kvinner kan vi registrere en reduksjon i sykefraværet i aldersgruppene 16-35 og 60-69 år.

Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i alle departementsområdene og tre aldersgrupper 3. kvartal 2013 og 3. kvartal 2014. Prosent.

Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i alle departementsområdene og tre aldersgrupper 3. kvartal 2013 og 3. kvartal 2014. Prosent.

Sykefravær og heltid/deltid

Det legemeldte sykefraværet blant heltidstilsatte i departementsområdene er på 4,4 prosent, mens de deltidsansatte i departementsområdene har et legemeldt sykefravær på 9,1 prosent. Det er en betydelig høyere andel sykmeldte blant deltidsansatte.  Statlige virksomheter bør derfor se nærmere på om det er særegne belastninger knyttet til det å være deltidsansatt.

Sykefravær og IA-tilhørighet

98 prosent av de statlige virksomhetene har tegnet IA-avtale. Virksomheter med IA-avtale har 3. kvartal 2014 et legemeldt sykefravær som er lavere (4,4 prosent), enn de uten IA-avtale (5,2 prosent).

Sykefravær etter departementsområder

Tabell 2: Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær blant alle ansatte etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter innenfor det statlige tariffområdet. Prosent.

  3. kv. 2013 3. kv. 2014 Endring
siste år
ALLE 4,5 4,5 0,0
Arbeids- og sosialdepartementet 6,2 6,3 0,1
Barne-, likestillings-, og inkl dep 7,9 8,0 0,1
Finansdepartementet 4,2 4,5 0,3
Forsvarsdepartementet 3,2 3,2 0,0
Helse- og omsorgsdepartementet 4,7 4,0 -0,7
Justis- og beredskapsdepartementet 5,2 5,0 -0,2
Klima- og miljøverndepartementet 3,2 2,8 -0,4
Kommunal og moderniseringsdepartementet   4,3 0,0
Kulturdepartementet   4,2 0,0
Kunnskapsdepartementet 3,9 4,1 0,2
Landbruks- og matdepartementet 4,3 3,8 -0,5
Nærings- og fiskeridepartementet   4,2 0,0
Olje- og energidepartementet 2,9 2,9 0,0
Samferdselsdepartementet   4,0 0,0
Utenriksdepartementet 3,5 3,4 -0,1
Regjeringsadvokatembetet 5,8 3,1 -2,7
Statsministerens kontor uten politikere og uoppgitt 1,7 1,1 -0,6

Sykefravær i departementene

Tabell 3: Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær blant alle ansatte i departementene. Prosent. 

 3. kv. 20124. kv. 20121. kv. 20132. kv. 20133. kv. 20134. kv. 20131. kv. 20142. kv. 20143. kv. 2014
Alle 3,7 3,7 3,9 2,9 3,4 3,4 3,6 3,3 3,3
ASD 3,6 3,5 2,6 2,2 3,4 3,0 3,5 2,6 3,5
BLD 4,0 5,2 6,5 5,1 6,0 3,3 4,2 3,7 4,0
FIN 2,8 2,0 1,9 1,7 2,0 1,9 2,1 2,2 2,4
FKD 4,2 3,0 1,8 2,2 2,3 2,5      
FAD 3,5 4,9 5,6 3,6 4,3 5,6      
FD 2,0 3,0 3,1 2,2 3,5 4,3 4,7 3,7 3,5
HOD 3,4 3,7 4,9 4,4 3,8 4,1 2,5 2,0 1,3
JD 4,7 2,5 2,6 2,3 3,1 2,8 3,8 3,1 2,8
KRD 4,1 5,6 4,6 3,6 5,0 3,4      
KMD             3,7 3,9 4,5
KUD 6,8 6,1 4,9 2,1 2,3 3,7 2,2 3,0 2,3
KD 3,7 4,1 4,1 3,6 3,4 3,7 3,7 3,3 3,1
LDM 4,6 5,1 4,9 3,5 4,3 6,1 4,2 3,7 4,3
KLD 2,1 2,5 3,1 2,0 2,9 2,6 3,2 2,5 2,3
NHD 3,4 4,2 3,5 2,4 2,7 2,1      
NFD             3,4 3,9 3,7
OED 2,3 2,9 4,2 3,1 2,1 3,2 6,6 4,3 3,0
SD 4,0 5,2 5,8 4,4 3,1 2,9 3,8 4,7 4,3
UD 4,2 3,4 4,2 3,1 3,5 3,5 3,2 2,9 3,6

For departementene som har fått ny struktur pr. 01.01.14 (merket med uthevet skrift), vil tallene for sykefravær ikke være sammenlignbare med tidligere år.  

 Om datagrunnlaget for statistikken Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar KMD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet, omfatter ikke statlig eide foretak osv.). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær, 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder. Kilde til tabeller og figurer er Statistisk Sentralbyrå (SSB).  

Vi tar utgangspunkt i SSBs tall for å kunne sammenligne med arbeidslivet for øvrig.  Sykefraværet regnes ut som sykefraværsdagsverk delt på avtalte dagsverk. Formel: Sykefraværsprosent = (sykefraværsdagsverk*100)/avtalte dagsverk. Sykefraværsdagsverkene (telleren i brøken) er korrigert for stillingsandel og sykemeldingsgrad. Dersom en person har forlengelser av en sykmelding, f.eks. med ulike sykemeldingsgrader, blir denne regnet ut som et slags gjennomsnitt av NAV. Avtalte dagsverk (nevneren) er justert for stillingsandel og ferie. Ferien regnes ut på bakgrunn av Arbeidskraftsundersøkelsen.

For de som vil lese mer, se "Om statistikken" hos www.ssb.no under avsnittet "Definisjoner"

Statistikk

Statistikk som viser utviklingen i sykefraværet i Norge:  Statistisk sentralbyrå

Eksempler

Gode eksempler på virksomheter som arbeider med å redusere sykefraværet: Idébanken - Inkluderende arbeidsliv

Kontakt  Avdelingsdirektør Oddbjørn Tønder. tlf. 22 24 48 28 Seniorrådgiver Jon Inge Grønningsæter, telefon 22 24 48 95