Statens sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2015

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær for 3. kvartal 2015 er 4,5 prosent. Det er en svak økning i forhold til 3. kvartal 2014. I arbeidslivet sett under ett er sykefraværet i 3. kvartal på 5,4 prosent, en nedgang fra 6,6 prosent i 3. kvartal året før.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB), gir nytt datagrunnlag i 2015 så langt ikke mulighet til å publisere det mest brukte måltallet for sykefravær, nemlig sykefraværsprosenten. I stedet gis det tall for et annet måltall "andel arbeidstakere med sykefravær". For nærmere informasjon om nytt datagrunnlag, se her

Datagrunnlaget for statistikken: Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar KMD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet, omfatter ikke statlig eide foretak osv). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder. Kilde til tabeller og figurer er SSB

Utviklingen i sykefraværet det siste året

For det statlige tariffområdet ser vi i 3 kvartal 2015, en økning på 0,4 prosentpoeng siden samme kvartal i 2014. Økningen skyldes i hovedsak nytt datagrunnlag. Vi har ikke tall for arbeidstakere med egenmeldt sykefravær. I staten har vi ikke sesongjusterte tall, mens det har SSB og NAV. Sesongjusterte tall ”fjerner” effekten av at sykefraværet varierer mellom kvartalene. Tapte dagsverk i kvartalet er betydelig større i vinterhalvåret.

Figur 1: Sykefravær i arbeidslivet og staten totalt 3. kvartal 2014 og 3. kvartal 2015. Prosent.

 

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-oppnåelse. Prosent.

År  Kvartal 
  1 2 3 4
2001 5,7 5,0 5,6  
2002 6,0 5,3 5,7 5,9
2003 6,0 5,8 6,0 6,3
2004 6,4 5,6 5,1 5,0
2005 5,8 4,9 5,2 5,3
2006 6,0 5,3 5,5 5,4
2007 6,0 5,2 5,6 5,6
2008 6,0 5,4 5,6 5,6
2009 6,2 5,4 6,3 6,2
2010 5,6 5,0 5,9 5,7
2011 6,0 5,4 5,9 5,6
2012 6,1 5,1 5,5 5,8
2013 6,3 4,9 5,4 5,3
2014 5,6 5,0 6,6  
2015  5,3 4,9 4,5   
Gjennomsnitt i statlig tariffområde 5,9 5,0 5,3 5,6
Burde vært* 4,6 4,0 4,5  

*"Burde vært", refererer til 20 prosent nedgang i sykefraværet sammenlignet med 2001, som er målet for IA-avtalen. 

Generelt er sykefraværet blant kvinner høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten. 

Sykefravær og kjønn

Som det går fram av figuren nedenfor, som viser legemeldt fravær, har kvinner klart høyere sykefravær enn menn. Vi ser at sykefraværet blant menn øker med 0,2 prosentpoeng og for kvinner med 0,5 prosentpoeng. 

Figur 2: Legemeldt sykefravær 3. kvartal 2014 og 2015 blant kvinner og menn i staten. Prosent

Sykefravær og alder

Figuren nedenfor viser hvordan det legemeldte sykefraværet betinges av kjønn og alder. Vi ser at sykefraværet blant menn og kvinner i 3. kvartal øker mest i aldersgruppen 60-69 år. 

Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menni alle departementsområdene og tre aldersgrupper. 3. kvartal 2014 og 3. kvartal 2015. Prosent. 

Sykefravær etter departementsområder

Tabell 2: Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær blant alle ansatte etter departementsområder (dvs. alle departementene med deres underliggende etater/virksomheter innenfor det statlige tariffområdet). Prosent.  

 3. kv. 20143. kv. 2015Endring siste år
I ALT 4,1 4,5 10,0
Statsministerens kontor - 0,6 -
Utenriksdepartementet 2,2 3,9 74,0
Justis- og beredskapsdepartementet 4,4 4,8 10,2
Nærings- og fiskeridepartementet 3,6 5,3 45,8
Landbruks- og matdepartementet 3,8 4,4 16,7
Samferdselsdepartementet 3,8 4,1 5,8
Klima- og miljøverndepartementet 1,7 3,2 84,9
Finansdepartementet 4,4 4,9 12,9
Forsvarsdepartementet 2,8 3,0 7,4
Olje- og energidepartementet 2,5 3,2 24,4
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 6,8 7,6 11,9
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 4,2 4,4 4,6
Kunnskapsdepartementet 3,7 3,7 0,6
Kulturdepartementet 4,1 4,6 12,8
Helse- og omsorgsdepartementet 3,9 5,0 27,7
Arbeids- og sosialdepartementet 5,8 6,8 17,3
Riksrevisjonen 4,3 3,9 -9,1
Høyesterett - - -
Regjeringsadvokatembetet 5,3 3,3 -36,7

Sykefravær i departementene

Tabell 3: Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær blant alle ansatte i departementene. Prosent.  

 3. kv. 20143. kv. 2015Endring siste år
I ALT 2,9 3,4 18,3
Arbeids- og sosialdepartementet 4,1 2,5 -38,8
Barne-, likestillings-, og inkl dep 3,5 4,1 17,1
Finansdepartementet 3,2 1,4 -55,7
Forsvarsdepartementet 3,1 4,5 44,0
Helse- og omsorgsdepartementet 1,5 5,4 271,0
Justis- og beredskapsdepartementet 3,4 2,8 -18,2
Klima- og miljøverndepartementet 1,7 2,0 17,3
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3,3 3,4 3,4
Kulturdepartementet 2,0 6,3 216,6
Kunnskapsdepartementet 2,6 3,5 34,8
Landbruks- og matdepartementet 2,1 4,7 127,0
Nærings- og fiskeridepartementet 3,4 4,0 18,6
Olje- og energidepartementet 1,3 1,9 49,1
Samferdselsdepartementet 5,7 3,4 -39,0
Utenriksdepartementet 2,7 3,1 24,6

Noen departementer opplever forskjeller mellom egne tall og de tallene Kommunal- og moderniseringsdepartementet mottar fra SSB. SSB sier at det alltid vil være noen forskjeller. Vi tar utgangspunkt i SSBs tall for å kunne sammenligne med arbeidslivet for øvrig. 

For de som vil lese mer om statistikken, se http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot

Spørsmål kan rettes til avdelingsdirektør Oddbjørn Tønder (tlf 22 24 48 28) eller seniorrådgiver Jon Inge Grønningsæter (tlf 22 24 48 95).