Statens sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2011

Sykefraværet i det statlige tariffområdet 1. kvartal 2011 er 6 prosent. Det har økt fra 5,6 prosent 1. kvartal 2010 til 6 prosent 1. kvartal 2011.

Sykefraværet i det statlige tariffområdet 1. kvartal 2011 er 6 prosent. Det har økt fra 5,6 prosent 1. kvartal 2010 til 6 prosent 1. kvartal 2011. Dette er en oppgang på 0,4 prosentpoeng som tilsvarer 8,6 prosent.

  • Det egenmeldte fraværet har ikke endret seg i forhold til 1. kvartal 2010, det er legemeldt fravær som øker.
  • Det samlede sykefraværet i arbeidslivet er nå 7,3 prosent. Det er en oppgang fra 1. kvartal 2010 på 0,3 prosentpoeng eller 4,9 prosent (ssb.no).

Denne sykefraværsstatistikken gjelder for om lag 143 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten som bl.a. omfatter helseforetakene.

Utviklingen i sykefraværet de siste år

For statlig tariffområde ser vi en økning i legemeldt sykefravær i forhold til samme kvartal i 2010. Det er først og fremst kvinner som øker fraværet. Noe av økningen i sykefraværet kan tilskrives at det var mindre sesonginfluensa i 1. kvartal i fjor enn i tilsvarende kvartal i år.

- Svineinfluensaen rammet oss før jul 2009, slik at influensaepidemien var unnagjort før vinteren 2010. I år har vi derimot hatt en vanlig influensavinter, forklarer Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad, og forteller at omkring 30 prosent av økningen skyldes luftveissykdommer. (nav.no)

Siden 1. kvartal 2001, som var året den første IA-avtalen ble inngått, har sykefraværet gått ned med 3,4 prosent for arbeidslivet som helhet (ssb.no), men det har økt med 5 prosent for statlig tariffområde (fra 5,7 til 6 prosent).

Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt fra 1. kvartal 2001 til 1. kvartal 2011. Prosent.

Graf som viser utviklingen i sykefraværet fra 2001 til 2011.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

 Det er potensial for nedgang selv om vi ser en oppgang nå:

- Når vi går ned på bedriftsnivå, ser vi mange gode resultater. Samtidig ser vi stor variasjon i sykefravær mellom virksomheter innenfor samme bransje, fylke og så videre. Dette sier oss at det er et potensial for å redusere sykefraværet. Hovedansvaret ligger på arbeidsplassen, samtidig som NAV skal være en støttespiller, sier Joakim Lystad til nav.no.

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Sykefraværet i arbeidslivet som helhet. Prosent.

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Sykefraværet i arbeidslivet som helhet. Prosent.  

Vi ser at sykefraværet ligger på det som er gjennomsnittet for 1. kvartal på 2000-tallet.

I resten av flaket gis det en mer detaljert fremstilling hovedsakelig knyttet til det legemeldte sykefraværet. Generelt gjelder at sykefraværet blant kvinner ligger høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.

 

Sykefravær og kjønn

Som det går fram av figur 2, som viser legemeldt fravær, har kvinner høyere sykefravær enn menn i staten. Kvinner øker sitt fravær mest. At kvinner har høyere sykefravær enn menn er et velkjent fenomen i alle sektorer og bransjer. Fravær i forbindelse med graviditet og fødsel er ikke en tilstrekkelig forklaring på dette. Det gjenstår derfor å få vite mer om hvorfor kvinner har høyere sykefravær.

Figur 2: Legemeldt sykefravær 1. kvartal 2010 og 2011 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

Figur 2: Legemeldt sykefravær 1. kvartal 2010 og 2011 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

 

  

Sykefravær og alder

Generelt er det en tendens til at det legemeldte sykefraværet øker med alder. Figur 3 viser at kvinner i aldersgruppen 60-69 år har det høyeste sykefraværet med 7,4 prosent.

Figur 3: Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i departementsområdene og tre aldersgrupper 1. kvartal 2010 og 2011. Prosent.

Legemeldt sykefravær for kvinner og menn i departementsområdene og tre aldersgrupper 1. kvartal 2010 og 2011. Prosent. 
   

Sykefravær og heltid/deltid

Det legemeldte sykefraværet blant heltidstilsatte i departementsområdene er på 4,6 prosent, mens de deltidsansatte i departementsområdene har et legemeldt sykefravær på 6,4 prosent, nesten to prosentpoeng høyere. Virksomhetene oppfordres til å undersøke om deltidsstillinger utgjør en ekstra belastning som fører til sykefravær.

 

Sykefravær og IA-tilhørighet

94,1 prosent av de statlige virksomhetene har tegnet IA-avtale. Virksomheter uten IA-avtale har 1. kvartal 2011 et sykefravær som er lavere enn de som har IA-avtale, mens situasjonen i 2010 var omvendt. Tallene i 2011 er 4,9 for IA-virksomheter og 3,3 for virksomheter uten IA-avtale. 
 

Sykefravær etter departementsområder

Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter i det statlige tariffområdet, i prosent:

Departementsområder 1. kv. 2010 1. kv. 2011 Endring i %
Alle  4,2  4,7 11,3 %
Arbeidsdep. 5,9 6,7 12,1 %
Barne-, likestillings- og inkl.dep. 7,0 7,7 11,1 %
Finansdep. 4,2 5,3 24,5 %
Fiskeri- og kystdep. 4,4 3,7 -15,1 %
Fornyings-,adm.- og kirkedep. 4,4 4,8 9,1 %
Forsvarsdep. 2,9 3,2 10,4 %
Helse- og omsorgsdep. 4,4 5,3 21,0 %
Justis- og politidep. 4,5 5,0 10,2 %
Kommunal- og regionaldep. 3,4 4,1 23,6 %
Kulturdep. 4,2 4,3

1,8 %

Kunnskapsdep. 3,8 4,3 12,3 %
Landbruks- og matdep. 4,0 4,4 8,5 %
Miljøverndep. 3,8 4,0 3,8 %
Nærings- og handelsdep. 3,8 4,6 21,5 %
Olje- og energidep. 3,2 3,0 -7,0 %
Samferdselsdep. 3,6 3,9 7,2 %
Utenriksdep. 3,2 4,1 28,0 %

 

Sykefravær i departementene

Oversikten viser legemeldt sykefravær i hvert departement. 

Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær i departementene i prosent. Egenmeldt sykefravær er ikke med i tallene. Prosent. 

  1. kv.
2009
2. kv.
2009
3. kv.
2009
4. kv.
2009
1. kv.
2010
2. kv.
2010
3. kv.
2010
4. kv.
2010
1.kv.
2011
Sum departementene 3,6 3,6 4,0 3,4 3,0 2,9 3,1 3,1 3,4
 
Arbeidsdep. 2,5 2,5 2,1 1,7 2,8 2,9 2,6 3,8 3,5
Barne-, likestillings- og inkl.dep 4,0 4,0 7,0 4,5 3,8 2,6 3,3 3,9 3,9
Helse- og omsorgsdep. 4,7 4,7 3,8 2,5 2,9 2,7 3,7 4,1 3,9
Kunnskapsdep. 3,7 3,7 4,4 3,1 3,1 3,5 3,1 2,5 3,8
Kommunal- og regionaldep. 4,0 4,0 4,0 3,0 2,9 2,6 3,8 2,9 2,2
Fornyings-, adm.- og kirkedep. 4,5 4,5 6,2 4,1 3,5 4,0 5,8 5,4 4,9
Kulturdep. 4,3 4,3 7,8 4,4 3,9 3,4 2,7 2,1 2,1
Finansdep. 2,6 2,6 2,5 1,8 2,0 2,7 1,3 1,7 2,9
Nærings- og handelsdep. 2,0 2,0 2,9 3,8 2,9 2,7 3,1 3,9 3,9
Justis- og politidep. 4,9 4,9 3,6 4,8 2,8 2,8 2,3 2,4 2,2
Fiskeri- og kystdep. 3,4 3,7 2,9 3,4 1,9 2,0 1,5 1,8 2,0
Samferdselsdep. 2,9 2,9 2,3 1,1 2,8 3,3 2,6 2,3 3,1
Miljøverndep. 1,7 1,7 3,6 2,8 4,0 2,6 2,2 3,3 3,4
Landbruks- og matdep. 5,8 5,8 6,3 5,5 5,4 3,7 4,2 3,7 4,7
Forsvarsdep. 3,7 3,7 2,9 2,9 1,9 2,2 3,8 3,0 2,9
Utenriksdep. 3,6 3,6 4,6 4,2 3,0 2,9 3,6 3,3 4,1
Olje- og energidep. 3,4 3,4 1,9 2,3 2,7 3,3 3,1 2,2 2,6
 
Totalt sykefravær:
Arbeidslivet 7,7 7,1 7,7 7,6 7,0 6,3 7 7 7,3
Statlige tariffområdet 6,2 5,4 6,3 6,2 5,6 5,0 5,9 5,7 6,0

 

Om datagrunnlaget for statistikken
Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar FAD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet. Omfatter ikke statlig eide foretak osv.). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær, 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder.

Statistikk:
Statistikk som viser utviklingen i sykefraværet i Norge:
Statistisk sentralbyrå

Eksempler:
Gode eksempler på virksomheter som arbeider med å redusere sykefraværet:
Idébanken - Inkluderende arbeidsliv

Kontakt:
Seniorrådgiver Paal Richard Peterson, paal-richard.peterson@fad.dep.no