Konsesjonsbehandling

En konsesjon er en statlig tillatelse til utbygging av kraftanlegg eller overføringsanlegg i Norge. Industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven, vannressursloven og energiloven regulerer dette.

For å bygge, eie og drive anlegg for produksjon, overføring, omforming eller fordeling av elektrisk energi i Norge må man ha konsesjon. Lovene som regulerer dette samt konsesjonsprosessen, er beskrevet under. Konsesjonsmyndighetene som er ansvarlig for behandlingen og tildelingen av disse, er Kongen i statsråd (regjeringen), OED og NVE. I store vannkraftsaker har også Stortinget en formell rolle i saksbehandlingen.

Industrikonsesjonsloven: Industrikonsesjonsloven pålegger konsesjonsplikt ved kjøp av vannfall som kan produsere mer enn 4000 naturhestekrefter. Naturhestekrefter brukes som et mål på effekt. 4000 naturhestekrefter tilsvarer et teoretisk kraftgrunnlag på om lag 2,9 MW. Nye konsesjoner etter industrikonsesjonsloven kan kun gis til offentlige eiere (minimum 2/3 offentlig eierskap).

Vassdragsreguleringsloven: Utbyggere må ha tillatelse etter vassdragsreguleringsloven for å foreta inngrep i form av reguleringer eller overføringer i et vassdrag. Dette gjelder i hovedsak større vannkraftutbygginger der man endrer vassdragets vannføring eller innsjøers nivå.

Vannressursloven: Små vannkraftutbygginger under 10 MW som ikke krever regulering av vassdrag må ha konsesjon etter vannressursloven. Denne loven omhandler vannressurser generelt og har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.

Energiloven: Energiloven fastsetter konsesjonsplikt for alle tekniske anlegg over 1000/1500 (AC/DC) kV for produksjon, overføring og fordeling av elektrisitet, helt fra kraftstasjonen til forbrukeren. Dette gjelder altså strømproduksjon, for eksempel ved vindkraft og vannkraft, og nettutbygging. Fjernvarmeanlegg over 10 MW har også konsesjonsplikt. Selskaper som selger kraft til forbrukere må ha omsetningskonsesjon. Organisering av en markedsplass (kraftbørsen) krever også en slik konsesjon. Bygging av produksjonsanlegg og større kraftledninger krever en egen anleggskonsesjon, mens bygging og drift av fordelingsnettet, det vil si nettet på de lavere nivåene som leverer strøm til den enkelte forbruker, stort sett på 22 kV og under, kan skje i medhold av en områdekonsesjon gitt til det lokale nettselskapet.

 

Til toppen