Barn som flytter eller reiser utenlands

Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Det er egne regler i barneloven for situasjoner der foreldre og barn har planer om flytte eller reise ut av landet.

Barnelovens regler om flytting og utenlandsreiser for barn står i §§ 40 og 41.

Forelder som har foreldreansvar alene kan bestemme flytting ut av landet. Denne forelder kan også bestemme når det gjelder utenlandsreiser. Ved felles foreldreansvar må begge samtykke, og hver forelder kan i slike tilfeller bare ta barnet med på kortere utenlandsreiser uten samtykke. Barneloven endres 1. juli slik at det nå presiseres at samtykke skal innhentes også der et avtalt opphold forlenges eller endres, inkludert der barnet etterlates. Denne endringen kan forebygge konflikter og foreldretvister på tvers av land, og bidra til å forebygge barnebortføring.

Etter barneloven § 40 annet ledd må barnet ikke flyttes ut av landet når foreldrene er uenige om foreldreansvaret, flytting med barnet ut av landet eller fast bosted.

Fra 1 juli 2016 blir det etter barneloven også et krav om samtykke fra barn over 12 for å kunne flytte ut av landet, ta opphold utenfor landet eller foreta utenlandsreiser – når dette skjer uten forelder med foreldreansvar. Det blir nå klart at barn over 12 år ikke mot sin vilje kan sendes alene til utlandet, eller mot sin vilje sendes til utlandet sammen med noen som ikke har foreldreansvaret.

Foreldre gis fra 1. juli en ny rett til å reise sak for domstolen om flytting med barnet ut av landet. Dette følger av barneloven § 56.

  

Regelverk mv

Prop. 102 LS (2014-2015)