Foreldreansvar, bosted og samvær på tvers av land

Nye regler om foreldreansvar, fast bosted og samvær i saker på tvers av land får virkning fra 1. juli i forbindelse med norsk tilslutning til Haagkonvensjonen 1996 om foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. Dette betyr at flere saker kan løses til barnets beste.

Les mer om Haagkonvensjonen 1996, lov om gjennomføringen og endringer i barneloven.  

Bufdir er norsk sentralmyndighet for konvensjonen, og henvendelser om saker etter konvensjonen rettes dit.

Jurisdiksjon (når kan sak reises i Norge)

Norske domstoler kan behandle saker om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær når saken har tilknytning til Norge i henhold til barneloven § 82.  Barneloven endres 1. juli slik at barnets «vanlig bosted» blir det generelle jurisdiksjonsgrunnlaget i foreldretvister. Jurisdiksjon kan overføres mellom stater som har sluttet seg til Haagkonvensjonen 1996. 

Ekteskapsloven regulerer videre når spørsmål etter barneloven om felles barn kan behandles som et sidekrav i en sak om skilsmisse, se ekteskapsloven § 30 d.

Lovvalg

Når norske domstoler har jurisdiksjon i en foreldretvist, reguleres lovvalget av barneloven. Utgangspunktet etter barneloven § 84 er at norsk rett anvendes, med mindre annet følger av konvensjoner som Norge er bundet av. Aktuelle konvensjoner er Nordisk familierettslig konvensjon og Haagkonvensjonen 1996. Lovvalg for foreldreansvar etter loven er fastsatt i barneloven § 84 a. Bestemmelsen innebærer at foreldreansvar, vergemål mv. som følger direkte av en lovbestemmelse eller avtale i barnets tidligere vanlige bostedsstat(er) gjelder også i Norge.

Anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser

Anerkjennelse av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar mv. er regulert i barneloven § 84 b. Bestemmelsen innebærer at avgjørelse om foreldremyndighet, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær gjelder i Norge når dette følger av konvensjoner om anerkjennelse som Norge er bundet av. Les mer om de konvensjoner Norge er bundet av i Prop. 102 LS (2014-2015).

Utgangspunktet i norsk rett er at en utenlandsk avgjørelse ikke fullbyrdes uten at det er særskilt hjemmel for det, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd bokstav f. Denne gjelder også utenlandske avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samvær. Det følger av barneloven § 65 første ledd at reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 gjelder for avgjørelser om foreldreansvar og fast bosted. Det følger videre av barneloven § 65 annet ledd at en avgjørelse om samværsrett kan tvangsfullbyrdes gjennom tvangsbot.

 

Nye lenker:

Lov om Haagkonvensjonen 1996

Prop. 102 LS (2014-2015)