Foreldreansvar, bosted og samvær på tvers av land

Det gjelder egne regler om foreldreansvar, fast bosted og samvær i saker på tvers av land. Reglene om dette ble inntatt i barneloven i forbindelse med norsk tilslutning til Haagkonvensjonen 1996, og innebærer at flere slike saker kan løses til barnets beste.

Les mer om Haagkonvensjonen 1996, lov om gjennomføringen og endringer i barneloven.  

Bufdir er norsk sentralmyndighet for konvensjonen, og henvendelser om saker etter konvensjonen rettes dit.

Jurisdiksjon (når kan sak reises i Norge)

Norske domstoler kan behandle saker om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted og samvær når saken har tilknytning til Norge i henhold til barneloven § 82.  Barnets «vanlig bosted» er det generelle jurisdiksjonsgrunnlaget i foreldretvister. Jurisdiksjon kan overføres mellom stater som har sluttet seg til Haagkonvensjonen 1996. 

Ekteskapsloven regulerer når spørsmål etter barneloven om felles barn kan behandles som et sidekrav i en sak om skilsmisse, se ekteskapsloven § 30 d.

Lovvalg

Når norske domstoler har jurisdiksjon i en foreldretvist, reguleres lovvalget av barneloven. Utgangspunktet etter barneloven § 84 er at norsk rett anvendes, med mindre annet følger av konvensjoner som Norge er bundet av. Aktuelle konvensjoner er Nordisk familierettslig konvensjon og Haagkonvensjonen 1996. Lovvalg for foreldreansvar etter loven er fastsatt i barneloven § 84 a. Bestemmelsen innebærer at foreldreansvar, vergemål mv. som følger direkte av en lovbestemmelse eller avtale i barnets tidligere vanlige bostedsstat(er) gjelder også i Norge.

Anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser

Anerkjennelse av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar mv. er regulert i barneloven § 84 b. Bestemmelsen innebærer at avgjørelse om foreldremyndighet, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær gjelder i Norge når dette følger av konvensjoner om anerkjennelse som Norge er bundet av. Les mer om de konvensjoner Norge er bundet av i Prop. 102 LS (2014-2015).

Utgangspunktet i norsk rett er at en utenlandsk avgjørelse ikke fullbyrdes uten at det er særskilt hjemmel for det, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd bokstav f. Denne gjelder også utenlandske avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samvær. Det følger av barneloven § 65 første ledd at reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 gjelder for avgjørelser om foreldreansvar og fast bosted. Det følger videre av barneloven § 65 annet ledd at en avgjørelse om samværsrett kan tvangsfullbyrdes gjennom tvangsbot.

Lenker: