Spørsmål om nedleggelsen av Andøya flystasjon

Her samler vi en del korrespondanse vedrørende langtidsplanen for forsvarssektoren og Andøya flystasjon, som Forsvarsdepartementet har fått en del mediehenvendelser på. Blant annet offentliggjør vi svaret på en innsynsforespørsel fremmet av Andøyposten.

Som det går frem av svaret under her er mye av dokumentasjonen omkring regjeringsbehandling og forsvarsmessige vurderinger ikke offentlige. Dette er forankret i offentleglova, i vesentlig grad § 13, § 14, § 20 og § 21, samt sikkerhetsloven. For å kunne utøve meroffentlighet, har Forsvarsdepartementet gjennomført et omfattende arbeide med tanke på å kunne presentere alle relevante hovedpunkter som har og har hatt betydning for saken. Underveis har vi publisert og nedgradert, i sin helhet, de rapportene som vedlagte tekst viser til. Vi har også vedlagt orienteringen som ble holdt for representanter for Andøya kommune 6. juli.

Relevante nedlastbare rapporter vedrørende Andøya flystasjon (noen er nedgraderte i løpet av juli 2016):

Innsynsforespørsel fra Andøyposten 29. juni 2016: 

"Jeg ber om å få tilsendt alt materiale som er ugradert og som vedrører Andøya. Jeg ber også om å få en oversikt over hva som er unntatt offentlighet og hvilken begrunnelse som er gitt for dette." (Redaktør Jørn Aune)

 

Forsvarsdepartementets svar:

Regjeringens anbefalinger om både operativ struktur og base- og støttestrukturen, herunder nedleggelse av Andøya flystasjon, er fundert på en rekke utredninger, vurderinger, beslutningsnotater og regjeringsbeslutninger. Utredningsarbeid relatert til Forsvarssjefens fagmilitære råd er også tatt inn i denne prosessen. Felles for alt dette arbeidet er at det er gradert og/eller unntatt offentlighet. I tillegg kommer rapportene utarbeidet av konsulentselskapet Pricewaterhouse Coopers AS (PwC). Det vises også til rapporter om støyvurderinger som ble nedgradert og offentliggjort i forrige uke.

Anbefalingen om nedleggelse av Andøya har for øvrig blitt viet stor plass i Prop. 151 S (2015-2016). Der redegjøres det også for hvorfor det er nødvendig å ta grep innenfor base- og støttestrukturen. Den mest omfattende redegjørelsen vi i tillegg kan gi på ugradert/offentlig nivå er bakgrunnsmaterialet for presentasjonen som ble gitt til delegasjonen fra Andøya torsdag 7. juli. Etter vårt syn redegjør denne teksten på en god måte for de sentrale momentene for regjeringens anbefaling, både hva gjelder operative hensyn, økonomi og støy. 

 

Forsvarspolitisk målsetting:

  • Etablere en basestruktur som kan anvendes i krise og væpnet konflikt mot en motstander med moderne sensor og våpensystemer.
  • Samle kampfly og maritime patruljefly på en base beskyttet med      langtrekkende luftvern.
  • Beskytte det allierte mottaksområdet i O-foten og fremrykningsaksen      nordover med luftvern.

Fagmilitære vurdering:

  • Stortinget har bestemt at vi skal ha en fremskutt base for våre nye F-35 kampfly, i tillegg til hovedbasen på Ørland. Den fremskutte kampflybasen må beskyttes av luftvern slik at den kan operere i krise og krig. Våre fremtidige MPA kapasitet må også ha slik beskyttelse av samme grunn. Det finnes ikke ressurser til å beskytte to baser. En delt løsning ville derfor medføre at den ene av basene ikke får tilstrekkelig beskyttelse. En delt løsning anses derfor ikke å være fagmilitært forsvarlig.

Økonomiske vurderinger:

  • En delt løsning medfører to base- og støttestrukturer og kostnader      til sikring av to baser. Over 20 år utgjør merkostnaden over 4 mrd.      kroner. En beredskapsbase på Andøya i tillegg til Evenes gir en merkostnad på om lag 2,7 mrd. kroner. Delt løsning anses derfor ikke som økonomisk forsvarlig.
  • Den rimeligste løsningen for samling på Andøya medfører et      investeringsbehov på om lag 8,7 mrd. kroner. Dette er om lag 5,2 mrd. kroner mer enn for en samling på Evenes (3,5 mrd. kr.) Det er kostnadene for støytiltak som gjør at investeringsbehovet på Andøya blir så høyt. En samlet baseløsning på Evenes fremstår derfor som det klart beste alternativet.

Bakgrunn for økonomiske vurderinger:

  • Samling på Andøya: Skvadronsbygg og hangar G gjenbrukes, men må påbygges. Hangar H og redningsutstyrsbygg kan gjenbrukes. Det må bygges tilstedevaktbygg og vedlikeholdshangar for kampfly, fasiliteter for luftvernstridsgruppen, nybygg til FLO, nye befals- og mannskapsforlegninger, nye boliger og ny sykestue. I tillegg kommer flyoperative tiltak (inkl. dobbelt sett med RAG), sikringstiltak og omfattende støytiltak (utbygging tverrbane, innløsning og støydempende tiltak).
  • Samling på Evenes: Gjenbruk av skvadronsbygg, Hangar 2 til kampfly (tilstedevakt og vedlikehold), av hangar 4 til FLO, samt eksisterende bygningsmasse til luftvernstridsgruppen. Det må bygges nye hangarer til de maritime patruljeflyene, ny sykestue, nye befalsforlegninger (noe mannskap) og boliger, samt flyoperative tiltak, sikringstiltak og mindre støytiltak.
  • Delt løsning: Her kan EBA for MPA utnyttes på Andøya og for kampfly og for luftverngruppen på Evenes, men det må gjennomføres sikringstiltak på begge baser, noe som om lag dobler denne kostnaden. På Andøya kan skvadronsbygg og hangar G gjenbrukes men må påbygges. Hangar H og redningsutstyrsbygg kan gjenbrukes. Det må bygges nytt bygg til FLO, nye befalsforlegninger (noe til mannskap), nye boliger samt ny sykestue. På Evenes må det bygges ny sykestue, nye befalsforlegninger (noe mannskap) og boliger, samt flyoperative tiltak og mindre støytiltak.

 

Hovedfunn i støyrapportene:

Sintef gjennomførte beregninger av støy med kombinert rullebanebruk på Andøya i 2012. Oppdaterte støyberegninger ble utarbeidet i 2016 og det er gjort en opptelling av antall boliger, fritidsboliger, skoler og helsebygg i henholdsvis gul og rød støysone i en framtidig situasjon med F-35 på Andøya.

Det er godt samsvar mellom støyberegningene fra 2012 og de siste beregningene som ble gjennomført i januar 2016, dvs. antall bygg med støyfølsomt bruk som beregnes å ligge innenfor henholdsvis rød og gul støysone med QRA på Andøya, er sammenliknbare. 

Økningen i kostnader til innløsning og tiltak som følge av støy, kan hovedsakelig forklares ved de reguleringsbestemmelser som er gitt for Ørland Hovedflystasjon og som medfører vesentlig større omfang av innløsning og fasadetiltak enn det som tidligere var lagt til grunn.

Ved å legge reguleringsbestemmelsene ved Ørland til grunn for Andøya, vil dette medføre innløsning av i størrelsesorden 241 bygninger. Tilsvarende innløsningstall for Evenes er 29. I tillegg angir reguleringsbestemmelsene krav til 30 dBA innendørs, mens det tidligere ble tatt utgangspunkt i 35 dBA som innendørs lydnivå. Behov for fasadetiltak på Andøya er vesentlig større enn for Evenes.

 

Distriktsmessige konsekvenser:

Sammenlikning av distriktsmessige konsekvenser i Samfunnsøkonomisk analyse- og PwC sine rapporter:

  • Hva er felles: Begge rapportene legger om lag samme grunnlaget til grunn for forsvarssektorens ansatte (260-280 ansatte).
  • Samfunnsøkonomisk analyse (SA): Opererer med to scenarioer, ett der ATC må legges ned med tap av ytterligere 34 sysselsatte. SA tar utgangspunkt i at alle direkte berørte årsverk vil flytte med virksomheten, og at de tar med seg sine familier slik at total nedgang i sysselsetning blir på om lag 19 %. SA underbygger ikke sine vurderinger.
  • PwC:Bruker en anerkjent metode utviklet i samarbeid med KMD og ett verktøy (PANDA) utarbeidet av Sintef. Her legges det til grunn erfaringsbaserte vurderinger av hvor mange prosent av familiene som vil flytte basert på tilsetningsforhold, sivil status og alder. Det er utarbeidet ett lavt og ett høyt scenario for flyttetilbøyelighet. Resultatet blir fra 6 % til 9 % reduksjon av sysselsetning (inkludert indirekte effekt) og en forventet nedgang i folketallet på fra 6 % til 10 % i kommunen. Metoden er gjengitt i rapporten og alt er etterprøvbart. I forhold til ATC så mener PwC at en nedleggelse av Andøya flystasjon kan slå både positivt og negativt ut.
  • Konklusjon: SA sine funn ligger på om lag dobbelt så stor nedgang i sysselsetning og folketall i forhold til hva som er «worst case» eller «høy flyttetilbøyelighet» iht. anerkjent metode for distriktsmessige      konsekvensanalyser.

 

Sammenlikning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i Samfunnsøkonomisk analyse- og PwC sine rapporter:

  • Hva er felles: Begge rapportene konkluderer med at det er lønnsomt å samle aktiviteten på Evenes på lengre sikt. Det legges i begge rapportene til grunn at Avinor sine kostnader ikke påvirkes negativt på grunn av fordelingsvirkningen mellom Andøya og Evenes. Ingen av rapportene konkluderer med at ATC må nedlegges som en følge av at lufthavnen på Andøya nedlegges. Begge rapportene har med nedleggelseskostnadene på Andøya.
  • Samfunnsøkonomisk analyse (SA): SA har gjennomført en «bedriftsøkonomisk analyse», ikke en «samfunnsøkonomiske analyse».SA mangler grunnlaget for å gjennomføre den prissatte delen av en samfunnsøkonomisk analyse. Arbeidet er i stor grad basert på det de selv definerer som «vårt beste skjønn». De har derfor kun tatt med nedleggelseskostnader, omstillingskostnader samt investerings og driftskostnader basert på skjønn. De har likevel kommet frem til at en nedleggelse av Andøya og en samling av aktiviteten på Evenes er lønnsom på kort sikt hvis ATC videreføres, og på lengre sikt hvis ATC nedlegges. På grunn av mangel på kostnadsdata poengterer SA at deres kostnadsanslag er usikre.
  • PwC: Har fått tilgang på alle kostnadsberegninger av alternative baseløsninger og nye personellbaner med om lag dobbelt så mye personell som det Andøya og Evenes har til sammen i dag. PwC har derfor kunnet fremstille et komplett  samfunnsøkonomisk konsekvensbilde med både prissatte og ikke prissatte konsekvenser. De konkluderer med at en samling på Evenes er den samfunnsøkonomisk beste baseinnretningen for kampfly og maritime overvåkingsfly i Nord-Norge. PwC opererer med lavere nedleggelseskostander basert på analyse fra Forsvarsbygg skifte eiendom. Disse inkluderer  oppryddingskostnader fratrukket antatte salgsgevinster.
  • Konklusjon: Det er lite diskrepans mellom rapportene i forhold til konklusjoner, men tallene kan ikke sammenliknes da de ikke er utarbeidet på samme grunnlag. SA sin rapport er utarbeidet uten tilgang på nødvendig grunnlagsinformasjon, noe SA selv poengterer i rapporten.

 

Sammenlikning av hvordan ATC håndteres i Samfunnsøkonomisk analyse- og PwC sine rapporter:

  • Felles: Det  legges i begge rapporter til grunn at ATC påvirkes av om Andøya flystasjon nedlegges. Ingen av rapportene konkluder med at ATC vil måtte nedlegge virksomheten.
  • Samfunnsøkonomisk analyse (SA): Gjør beregninger for to scenarioer; at ATC videreføres eller at  ATC nedlegges. Konkluderer med at en nedleggelse av ATC påfører Forsvarets kostnader og ytterligere reduksjon av sysselsetning.
  • PwC: Har både besøkt ATC og hatt dialog med ATC i utarbeidelsen av rapporten. Hevder en nedleggelse av Andøya vil gi økte kostnadene for ATC, knyttet  til bortfall av muligheten til å bruke infrastruktur og tjenester fra  Forsvaret. Dette kan føre til at testsenteret må øke prisene sine så mye  at virksomheten til ATC må nedskaleres som følge av dårligere      konkurranseevne mot andre internasjonale skytefelt. PwC vektlegger også  den potensielt positive effekten for ATC av økt militær aktivitet i Nord-Norge, og spesielt av at det etableres en luftvernbataljon der. Dette  vil kunne gi økt aktivitet ved ATC både som følge av økt skyting med luftvern og økt skyting fra fartøyer.
  • Konklusjon: Det er ikke noe diskrepans i forhold til hvordan rapportene omhandler konsekvenser for ATC av en nedleggelse av Andøya, men PwC har sett potensielt positive konsekvenser i tillegg til potensielt negative konsekvensene.

 

Regjeringens konklusjon:

Regjeringen anbefaler at Andøya flystasjon videreføres frem til nye maritime overvåkingsfly innfases på Evenes i perioden 2020–2023.

Til toppen